De polyglotte elskerne av Lina Wolff

de polyglotte elskerne

I De polyglotte elskerne møter vi tre fortellerstemmer og kan heller minne om en slags novellesamling heller enn en roman, men med en rød tråd gjennom fortellingene hvor det nettopp er manuset De polyglotte elskerne som er bindeleddet. I første del treffer vi  Ellinor som i en alder av 36 år går på nettet for å finne kjærligheten. De kjærestene hun har hatt før har alltid vært noen fra hjemstedet og har vært helt vanlige gutter uten noe spesielt ved seg. Eller kanskje ikke helt, ta»Johnny» for eksempel som spurte henne om det var noe spesielt hun hadde drømt om at en mann skulle gjøre med henne og hun svarte at hun alltid hadde villet at noen skulle lære henne å sloss og dermed bar det ned i en kjeller og til en klubb som ble kalt «Fighterklubben» hvor medlemmene alle hadde sett og ikke minst blitt inspirert av filmen «The fight». Vel, dette forholdet varte heldigvis ikke og mange år senere sitter hun og skal søke kontakt med menn via nettet.

Kontaktannonsen lød som følger, Jeg er trettiseks år gammel og ønsker meg en øm, men ikke altfor øm, mann, og hun treffer Calisto Romdas som er litteraturkritiker og gift skulle det vise seg. Uansett, hun blir med ham hjem og de innleder et forhold, og det skal vise seg at han har en voldelig tendens og allerede første natten skader han henne. Hun på sin side hevner seg ved å brenne et verdifullt manuskript som det kun finnes et eksemplar av.

Av grunner jeg ikke helt forstår blir hun likevel værende der, og mens han er på jobb om dagene finkjemmer hun bokhyllene hans og legger sin elsk på bøkene av Michel Houellebecq.

«Jeg elsker deg.»
Da jeg så ansiktsuttrykket hans, angret jeg øyeblikkelig det jeg hadde sagt. Han holdt munnen lukket, som et barn som kniper leppene igjen for at ingen skal kunne stappe inn mat. Så tok han årene og begynte å ro ut mot midten av innsjøen. Jeg så bare himmelen og ryggen hans der ute i eika. Så satt han med snøret ned i suppa i flere timer, og sa ingenting før det var blitt mørkt og han kom glidende inn igjen og trengte hjelp med å dra båten opp på land.

S.111

 

I bokens andre del møter vi forfatteren Max Lamas, han er gift  men det hindrer ham ikke i å ha elskerinner på si. En dag  ser han tre vakre jenter på gaten og bestemmer seg for å følge etter dem der de etterhvert forsvinner inn en bygning som er oppkalt etter en viss bygning i New York som kollapset 11.september. Anyways her treffer han en resepsjonist som er på randen til å ta selvmord, men likevel bestemmer han seg for å tilbringe en natt med henne.

Han treffer etterhvert Mildred Rondas som er gift med kritikeren Calisto, og han drømmer om at hun skal bli elskerinnen hans.

Jeg tenkte: kanskje er det du som skal hende meg,Mildred Rondas. Kanskje er det du som skal hende meg, og du som skal få meg til å skrive.
«Mannen min er kritiker», sa hun da.
«Åh»,sa jeg.
En sval vind strøk gjennom det åpne vinduet.
«Når kommer han hjem?» spurte jeg.
«Han ligger ovenpå og sover», sa hun.
Jeg så opp i taket.
«Jeg skriver også», sa jeg.
«Ja»,sa hun da. «Om sex, ikke sant?»
«Nei», sa jeg. «Jeg skriver ikke om sex. Jeg skriver om kjærlighet.»

S.176

 

I den tredje og siste delen møter vi den unge Lucrezia  fra Italia. Hun forteller at mormoren hennes døde av hjertesorg og det kommer frem at det er en viss forfatter som er skyld i dette. Denne delen var kanskje den jeg likte best utenom første del, jeg likte Ellinor selv om jeg ikke helt kunne forstå valgene hennes.

Før denne delen startet satt jeg med en følelse av at jeg ville vite mer om Ellinor, da hennes historie ikke var helt ferdigfortalt ennå, men etter å ha fullført hele romanen så fikk jeg vel svarene på det jeg lurte på underveis, eller i hvert fall de svarene forfatteren valgte å gi oss lesere.

Og i denne romanen tar forfatteren opp blant annet spørsmålet om hvordan man kan fortsette å leve i forhold hvor man mildt sagt ikke er spesielt ømme mot hverandre, men heller nettopp det motsatte. Hva som gjør at man ikke klarer, eller ikke vil ut av det? Hvordan er forholdet fremdeles liv laga når den ene utøver vold mot den andre parten?

Det som i grunnen er litt fint her at vi får disse spørsmålene fra begge sider siden vi får det både fra en kvinnes og en manns perspektiv, men også fra en tredjepart som ikke er direkte involvert. Jeg har lest flere  bøker med disse temaene og det er sjelden jeg klarer å lese uten å irritere meg over karakteren som velger å bli værende. Det var like før jeg ble det flere ganger på Ellinor underveis, og tildels på denne bestemoren, men henne kunne jeg på en måte forstå. Men forfatteren klarte å ro det litt i land igjen før det bikket over her. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne romanen og det kan jeg forstå.
Anbefales!

Forfatteren er på litteraturhuset her i Bergen i kveld for å snakke om denne boken og jeg har tenkt med nedover, det blir interessant.

 

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: De polyglotte älskarna
Norsk tittel: De polyglotte elskerne
Forfatter:Line Wolff
Oversetter: Bodil Engen
Format:Pdf
Sideantall:304
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Wolff-Lina
Foto: Oktober.no

Lina Wolff er født i 1973 og er en svensk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du. Deretter gav hun ut romanen Bret Easton Ellis och de andra hundarna i 2012. De polyglotte elskerne  fra 2016 er hennes tredje bok og andre roman,  og er en roman hun fikk den prestisjetunge Augustprisen for.

 

HILSEN BEATHE

Med blodig forsett av Graeme Macrae Burnet – lanseres på norsk i disse dager.

Denne boken leste jeg på engelsk i forbindelse med at den kom på manbookerlisten i 2016 men jeg fikk ikke skrevet om den da, denne gangen har jeg lest den på norsk .

MED BLODIG FORSETT.jpeg

I august 1869 skjer det et groteskt trippeldrap i en til vanlig søving liten landsby i det skotske høylandet og like etter tilstår 17 år gamle Roderick Macrae udåden. Den observante leser vil nå kanskje ha lagt merke til at forfatteren og denne unge Roderick har samme etternavn. Det har seg nemlig slik at forfatteren for noen år siden var på leting etter informasjon om bestefaren,Donald Macrae født i 1890, da han kom over noen dokumenter som skal være noen  autentiske memoarer som tilhørte den unge Roderick tilbake mot slutten av 1800-tallet. Roderick Macrae skal være en eldre slektning av forfatteren som ble fengslet i 1869 for drap på tre mennesker.
Det sies at man ikke kan være helt sikker på at disse memoarene er autentiske siden de skal være så velformulerte, og det syntes rart at en ung gutt som knapt nok har gått på skole kan formulere seg så bra som det han gjorde. Uansett om de er ekte eller ikke, de vekket i hvert fall til live igjen skandalen rundt  Ossian-diktene fra slutten av 1700-tallet.
Og slik begynner boken.

Jeg er anmodet om å skrive dette av min sakfører, Mr. Andrew Sinclair, som siden jeg ble plassert i fengselet her i Inverness, har behandlet meg mer forekommende enn jeg på noen måte fortjener. Mitt liv har vært kort og ubetydelig, og jeg har intet ønske om å fraskrive meg ansvar for de ugjerninger jeg har begått. Derfor er det ene og alene for å gjengjelde den vennlighet min sakfører har vist meg, at jeg setter disse ordene på papiret.

S.7

Roderick er sønn av en fattig leilending, han har en eldre søster og to som er yngre, tvillinger. Når moren skal føde sitt nye barn oppstår det komplikasjoner som gjør at moren dør. Etter det tragiske dødsfallet går det fort nedover for resten av familien, faren har alltid vært en rolig mann men han har alltid tydd til vold for å oppdra/straffe barna sine og etter konens død blir han enda verre. Det hjelper heller ikke på at en nabo, en faren har hatt et  mildt sagt anstrengt forhold til fra før går hen og blir konstabel i området.

Boken er bygget opp slik at vi først får en kort innledning, deretter utsagn fra ulike vitner og sakskyndige, deriblant fengselslegen J.Bruce Thompson, en rekke rettsdokumenter og ikke minst Rodericks memoarer som nautrligvis spenner seg over mesteparten av boken.
Vi følger Roderick helt fra han var liten gutt og gikk på skolen, hvor det kommer frem at han var en meget begavet gutt men at han også hadde en del sosiale utfordringer hvor han blant annet ikke hadde venner, helt frem til rettsaken er ferdig, hvor han altså står tiltalt for å ha drept naboen, hans datter på 15 og sønn på 3 på bestialsk vis.
Forfatteren skapte hovedpersonen på en slik måte at vi som lesere skulle ha sympati med ham, og det hadde jeg så absolutt. Jeg forstod til å begynne med raseriet hans uten at jeg på noen måte kan forsvare at han faktisk tok  tre menneskeliv på den mest grusomme måte. Når det er sagt så kunne jeg godt ha kneblet den konstabelen selv for det som han gjorde.

Vi får et godt innblikk i hvordan forholdene i det skotske høylandet var på denne tiden og ikke minst hvordan det måtte være å være leilending, tildels prisgitt andres velvilje og ting var så absolutt ikke rettferdig til enhver tid.
Selv om jeg likte den delen som tok for seg fortiden om jeg kan kalle det det så likte jeg kanskje aller best de delene som omhandler rettsaken. Forsvareren til denne unge gutten skal prøve å holde sin klient unna galgen og den eneste måten å få det til på er å si at han var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Vel det skjer mye her og man må nesten lese selv tenker jeg for dette er ikke en bok man kan fortelle for mye fra i forkant. Men jeg ble lurt, kanskje.

Forfatteren gjør noen geniale knep underveis og jeg forstår godt at denne boken kom på manbookerlisten.  Noen av personene vi møter har levd mens andre er fiktive og jeg må si at jeg liker veldig godt bøker som handler om mennesker som har levd før og det var kjekt å gå  gang med googlingen  i etterkant og jeg fant ut at J.Bruce Thompson har levd og han var fengselslege i gitte distrikt men jeg fant ikke de dokumentene han skal ha skrevet som heter Reiser i galskapens grenseland.

Opplever dette som en  historisk roman med elementer av krim og er en bok jeg bare kan anbefale, og til dere som kanskje er litt småskeptisk til at man vet hvem morderen er, ikke vær det for det er ikke viktig i denne sammenhengen, ok?Det som derimot er viktig er hvorfor, blant annet….
Dette er forfatterens første bok oversatt til norsk og den andre han har skrevet, den såkalte «vanskelige» andreboken med andre ord, for meg virker det ikke som han har hatt særlig problemer og når andreboken er så bra blir jeg selvfølgelig veldig nysgjerrig på de andre bøkene hans. Denne boken vil du ikke gå glipp av!
Anbefales!

 

Marianne og Silje har begge lest den engelske versjonen og i motsetning til meg fikk de faktisk skrevet om den. Anita, hadde du også lest denne?

 

manbooker

 


Forlag: Press
Original tittel: His bloody project
Norsk tittel: Med blodig forsett
Forfatter: Graeme Macrae Burnet
Oversetter: Hege Mehren, MNO
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:302
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

graeme-macrae-burnet
Foto: Forlaget Press

Graeme Macrae Burnet er født og oppvokst i Skottland. Han debuterte som forfatter i 2014 med romanen The Dissappearance of Adèle Bedeau og i fjor gav han ut The accident on the 35. som da var hans tredje utgivelse.

 

HILSEN BEATHE

Tre i èn omtale-Sonetter av Karin Haugane

Det var Anita sitt innlegg som satte meg på sporet av denne forfatteren for hun hadde lest tredje bok i en serie sonetter, Nye sonetter fra innsjøen, og jeg falt for det hun skrev og veien til ebokbib ble rimelig kort, der fant jeg heldigvis alle tre bøkene og det var bare til å ta fatt på lesingen.

Sonetten er opprinnelig fra Italia i middelalderen og var i utgangspunktet kjærlighetsdikt. Til å begynne med hadde sonetteformen en meget streng metrikk, men har senere utviklet seg og i moderne lyrikk har gjerne sonetten frigjort seg både fra den strenge metrikken men også fra temaet kjærlighet.

I  diktene fra Karin Haugane står imidlertid kjærligheten svært så sentral.

Oder til FennOder til Fenn er først bok ut og tittelen avslører at det er mannen eller kjæresten hennes Fenn hun skriver dikt til og den begynner slik

Slik rosen klamrer seg til tornekvisten
Når snøen daler og fyller bladene
Roper jeg blindt: Å gå ikke fra meg
Gyng til kvisten står naken og avblåst

og avslutter slik

Jeg kroer meg i vinden tett inntil deg
Sitter breiføtt og lavere i sangen nå
Jeg elsker deg i avblomstringens time

Skal ikke skryte  på meg at jeg er flink å analysere dikt og lyrikk, men det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære.

Denne samlingen tolker jeg som at hun har mistet sin kjære  Fenn og at hun tenker tilbake på den første tiden de hadde, på reiser de gjorde og et liv de har levd sammen eller kunne ha gjort.

Han blir utsatt for en ulykke og er sengeliggende i lang tid.
Hun er også såvidt innom 22.juli og det som skjedde der, så da er det noen år tilbak i tid.

Hun ser ham i diktene, det tolker jeg som at han er død og at hun ser tilbake.

Hun er i et mørke og det er en sorg i bunn her.

Allerede her hinter hun til at hennes blodige familie, en tragedie som skal ramme familien hennes.

Gyldendal 2013,90 sider, Lånt på eBokBib

 

anna wunch

Anna Wunderlichs sang er andre bok ut og her får vi vite litt mer om det som skjedde med familien hennes.  Faren var veldig voldelig og slo moren, og en gang gikk det så langt at han tok livet av henne for deretter å gjøre det slutt på seg selv.

Dette er noe hun tenker mye tilbake på med en stor sorg. Hun minnes også når hun skulle føde datteren sin Victoria, så det er ikke bare sorgen her selv om det for det meste er tragisk, sårt og vondt.

Vi får også tilbakeblikk på reiser  til Berlin,Varanasi og Siena. Om en sterk og altoppslukende kjærlighet. Men like mye en redsel som er der hele tiden, i henne.

 

Kjente den gamle redselen, han kommer
Mens du satt trygg, hørte på fuglesang
Er det slik den avdøde får grep om meg

S.50

Gyldendal 2015, 80 sider. Lånt på eBokbib

Når jeg hadde lest denne så søkte jeg litt på nettet for tittelen på boken henspeiler til navnet på denne kvinnen og da fant jeg ut at forfatteren hadde skrevet enda en diktsamling tilbake i 2011 som heter Annas Familieelegier, og elegier betyr klagesang hvor hun da mest sannsynlig har skrevet om den grusomme tragedien som rammet denne familien. Den skal jeg naturligvis lese senere en gang.

 

nye sonetter fra innsjøen

Nye sonetter fra innsjøen er tredje bok i denne sonetteserien og her tenker hun tilbake på reiser de har hatt både til Afrika og India.
Også her minnes hun det som skjedde med moren og faren, det er tydelig at hun sørger ennå. Hun sørger også over tapet av sin elskede og hun snakker til ham om naturen og om dyrene hun ser. Hun minnes også en gang hun var med faren på jakt. Diktene er nydelig skrevet og det er også her mye sorg i bunn.

 

Fenn, du med det mørke glatte håret
Jeg ga meg min kjærligste ømhet
Fenn, du med det mørke glatte håret
En ømhet jeg ikke ga noen andre
Regndagene er slik dager kan være
Sorgen, hun sier de er de fineste
Når hun kommer opp og går med meg en stund
I regnet ser hun noe som skinner sant
Hun tror ikke jeg har blikk for disse mer
Grålig driv som legger med ned en oktav
Jo, jeg lindres av glansens konstante fall
Men her ved innsjøen vil jeg ta imot
Lyden som kommer opp og minner og vårtegn
Sola som rører oss flyktig i hver vår stol

 

S.5

Gyldendal 2017,72 sider, Lånt på eBokBib

 

Haugane er en forfatter jeg defintivt skal lese mer av i fremtiden også. Hun skriver så poetisk og nydelig, av og til er det så hjerteskjærende det hun skriver at jeg sitter med gåsehud. Hun har et veldig billedlig språk som jeg likte veldig godt. I tillegg til denne sorgen  som alltid ligger i bunn så får vi vite veldig mye fra omgivelsene rundt, landskap, natur og dyreliv. Vi får også mye hverdagsliv og om hvordan livet fortoner seg på hytten.

Det var litt uvant å lese denne type dikt men jeg falt overraskende nok fort inn i det og det var sjelden jeg hoppet av rytmen når jeg først hadde kommet inn i det. Det går en rød tråd gjennom alle tre bøkene, men det fint skal gå an å lese hver og en for seg. Jeg vil derimot anbefale alle tre når en først er i gang!

 


Forfatter

Haugane-Karin_Foto-Catharina-Caprino (1)

Karin Haugane er født i 1950 og er en norsk lyriker. Hun debuterte i 1989 med diktsamlingen Rester av glemsel og har etter den tid gitt ut 11 bøker, deriblant èn prosa.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Majken Minerydder av Karin Brunk Holmqvist

I fjor kom det ingen bok ut her til lands skrevet i pennen til Brunk Holmqvist etter det jeg har fått med meg  og da var det fint at den i år kom allerede i januar. Denne gangen skal vi besøke fiskerbyen Skillinge og Bornholm.

MAJKEN MINERYDDERI Holmqvist tiende bok på norsk skal vi som sagt til Skillinge og her treffer vi blant annet ekteparet Majken og Sixten Alm samt barnebarnet deres Sara. Hun bor hos dem for å fullføre ungdomsskolen, og det er herlig å se hvordan de eldre reagerer på ungdommen og allslags nymotens greier.

Men den aller første vi treffer på er den eldre herremannen Ossian som tydeligvis er på vei til Bornholm når vi treffer han første gang.

Han er ute etter informasjon om en brann i en fiskebåt som faren hans en gang skulle ha blitt beskyldt for å ha satt på selv, og derfor var han på leting etter noen som hadde jobbet for faren hans den gangen og som forhåpentligvis hadde annen informasjon.

Han var nemlig redd for at faren skulle gjort seg skyldig i noe slikt som forsikringssvindel for å kunne skaffe penger til hans egen utdannelse, en utdannelse han ikke fullførte en gang…

Det den godeste Ossian ikke vet er at det skjedde et bankran på hjemstedet på samme tiden som han «forsvant» og dermed begynner ryktene å svirre om at han enten har vært med på ranet og deretter rømt sammen med de andre ranerne eller at de på et eller annet vis hadde forvoldt Ossian skade.

«Urolighetene» som hadde skjedd i den lille fiskerbyen den siste tiden gjorde Majken engstelig og dermed bestemmer hun seg for å ha med seg en hammer i vesken når hun skal besøke venninnen Elin om kvelden.

Majken og Sixten og ikke minst Sara som hadde et godt forhold til den eldre herren som nå virket å være forsvunnet, blir engstelig for at det har skjedd Ossian og ringer politiet, det blir satt i gang en leteaksjon ledet av Missing people.

De finner ingen Ossian men derimot får Majken rett i sine mistanker om at mannen til hennes bestevenninne Elin er utro med kurslederen for malekurset han går på, for de kommer over dem  i en av sjøbuene under leteaksjonen.

Tilbake i Bornholm har Ossian funnet seg noen nye kamerater og storkoser seg, han har også funnet datteren til en av de som jobbet for faren, Ingelise, som han ikke har møtt på mange år. Hjemme i Skillinge hadde han holdt seg mest for seg selv og dermed var det ikke mange der han hadde god kontakt med, med unntak av Sara.

Ja, du lurer kanskje på hvorfor boken har fått navnet Majken minerydder, men det har seg altså slik at Majken en dag finner en gjenstand på stranden som hun tar med seg hjem i hagen for å pynte med den. Når Sixten får se det ringer han sporenstreks til politiet som ikke tar noen sjanser og evakuerer mange av innbyggerne til de har funnet ut om den minen som Majken har dradd med seg faktisk kan gå i luften.

-Er det politiet? Dette er Sixten Alm. Dere har vært her tidligere da jeg meldte Ossian Jakobsson savnet. Nå gjelder det noe merkelig som min kone har funnet på stranden. Det ligner en mine. Hun har flyttet den inn i hagen. Forlate Skillinge! Majken så at en svettedråpe rullet ned langs kinnet til Sixten.
-Jaså. Au,da. Den ligger på baksiden av huset vårt, i hjørnet ned mot stranden. Ja, det skal vi.
-Hva sa de? spurte Majken forsiktig med det samme samtalen var over. Hun hadde ikke oppfattet så mye siden Sixten det meste av tiden bare hade stått taus og sett redd ut.
-Politiet kommer hit og skal sperre av og tilkalle eksperter,bombegruppe og hele balletten. Du er pokker ta meg det første mennesket i verdenshistorien som drar en mine inn i hagen for å plante petuniaer rundt den.

S.75

Dette var en lettlest og fin leseopplevelse. Det er herlig å overvære dagligdagse hendelser hjemme hos ekteparet Majken og Sixten hvor de tradisjonelle kjønnsrollene råder så til de grader ennå. Men, jeg reagerte litt på at Sixten snakket så nedlatende til Majken, det er godt mulig at det har vært slik i bøkene til Holmqvist for jeg syntes jeg har lest det før. Til barnebarnet Sara kommer han for det meste med kritikk, samtidig kan det virke som han er litt snurt fordi sara har et så godt forhold til Ossian. De har et likestilt vennskap med gjensidig respekt og man får vel ikke så mye respekt for en som bare kritiserer deg.

Jeg må le litt av Majken for hun «engster» seg for den minste ting, som når politiet skal komme på besøk til dem i forbindelse med Ossians forsvinning og hun er engstelig for hva naboene kommer til å si når de ser politibilen utenfor og ikke minst om politiet kommer kjørende med blålys.

Liker godt det vennskapet som er mellom Ossian og Sara, det er fint at det oppstår vennskap på tvers av generasjoner.

Det er duket for flere morsomme hendelser og ikke minst kommentarer som jeg lo godt av.
Dette er ikke «stor» litteratur i så måte men av og til er det fint å tre inn i et univers som kan minne om et helgebesøk hos en bestemor langt ute på landet.

Når det er sagt så føler jeg at disse bøkene begynner å tape seg litt og fremdeles så syntes jeg at den første boken,Potensgiverne, er den aller beste hun har skrevet. Misforstå meg rett, jeg koste meg med boken, samtidig tenker jeg at dette har jeg lest mange ganger før så det hadde kanskje ikke skadet med litt fornyelse etter hvert.
Selv om jeg syntes at Majken var en herlig person så må jeg si at jeg likte aller best de sekvensene med Ossian.

Boken passer fint om man vil ha noe lett å lese en dag for her er det ikke noe motstand å finne og innimellom er det akkurat det som trengs.

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel: Majken Miniröjare
Norsk tittel: Majken Minerydder
Forfatter:Karin Brunk Holmqvist
Oversetter: Annlaug Lia
Format:Innbundet
Sideantall: 240
Utgitt:2017
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

www.utsnitt.no
Foto:Silke forlag

Karin Brunk Holmqvist  er født i 1944 og er en svensk forfatter. Ved siden av å være forfatter har hun jobbet som magiker,sosialarbeider og politiker. Hun debuterte som forfatter i 1996 med diktsamlingen Nær Virkeligheten og siden har hun skrevet 11 romaner, et par krøniker og en novellesamling.

 

 

HILSEN BEATHE

Penelope er syk av Ole Robert Sunde

Forfatter Ole Robert Sunde har mange utgivelser bak seg men dette er mitt aller første møte med ham, og det blir definitivt ikke det siste for dette var veldig bra.

penelope er sykHandlingen i romanen foregår en formiddag og spenner seg over en time eller to. En eldre mann, en forfatter vi aldri får vite navnet på er på vei til Adamstuen for å kjøpe sushi til seg og konen som ligger syk hjemme.

På veien møter han blant annet en FRP politiker som han tydeligvis ikke har så mye til overs for. Jeg kan ikke for at mine tanker går i retning en viss Listhaug uten at jeg kan være helt sikker.

Folkene og tingene som skjer rundt ham mens han går der får han med seg nærmest ned til minste detalj og gir ham assosiasjoner til ulike forfattere og deres fortellinger, og dermed vandrer tankene hans, noe de gjør i veldig stor grad. Så her gjelder det å ha tungen i rett munn når man leser. For eksempel så kunne han ved synet av en viss politiker som han overhodet ikke hadde lyst til å møte komme til å tenke på en bok av den ungarske forfatteren Imre Kertèsz, Fiasko. Eller lukten av fisk kunne få ham til å tenke på at havet kunne plutselig begynne å stige og sive langt innover land.

Nå har jeg ikke lest Odysseen av Homer men det var referansen til Penelope,konen til  Odyssevs som gjorde at jeg ville lese boken for jeg syntes gresk mytologi er spennende.  I Odysseen følger vi  Odyssevs på hans hjemreise  etter han har blitt holdt fanget under beleiringen av Troja og det var en reise som skulle ta mange år for det var mange farer på ferden og han måtte blant  annet sloss med enøyde kykloper og trollkvinner. Penelope på sin side hadde sitt å stri med der hun måtte holde unna alle frierne som kom i Odyssevs fravær.

Romanens Penelope har dessverre langt verre ting å stri med der hun sitter og venter på at mannen skal komme hjem. Om det ikke er stor fare der romanens fortellerstemme går så skjer det i hvert fall mange ting som får tankene hans på vandring og det er vel nettopp der den meste av hans reise foregår. Så var det litt morsomt at han begynte å kalle FRP-politikeren for Oslokyklopen.

De ble stående i døråpningen, og en ropte noe grovt om statsminister Erna Solberg og så noe om finansministeren Siv Jensen, det var svært grovt og de minnet mer om fulle russ enn om studenter, så kom det flere rop om andre statsråder, som jeg ikke helt fikk med meg,det var noe om fiskeriministeren og hans sleipe stil, noe slikt, så noe om skijentene og deretter om den notoriske skikjekkasen Northug,så mer om Erna Solberg, ikke et ord om Shakespeare, så jeg så på kvekeren, som i det minste hadde lest Stein Mehren,han hadde gått inn i butikken, og jeg ventet på at han skulle si noe.

S.151

 

Skal ærlig innrømme at det tok meg en liten stund  å komme inn i boken, både på grunn av språket som flyter fritt og de lange setningene som kunne virke noe tungrodd til å begynne med men dette kom jeg fort inn i.  Det samme gjelder alle disse tankene hans som også fløt fritt, av og til var det morsomt og enkelte ganger var det veldig sårt. I den første halvdel av boken blir konen,Penelope, nevnt et par ganger men jo lenger ut i boken man kom så dukket hun mer og mer opp i tankene hans. Etter hvert blir det tydelig at konen er alvorlig syk og denne forfatteren er redd. Redd for hva han skal gjøre den dagen han mister henne. Som om det plutselig går opp for ham hvor syk hun egentlig er og hvor dette bærer hen.

Det er nærliggende å tro at dette er en meget personlig roman når man vet at Sunde selv mistet sin kone i 2016 og at han i et intervju har uttalt hun klaget aldri uansett hvor syk og dårlig hun var mens han klagde alltid- i likhet med karakterene i romanen hvor han er så fascinert over hvor sterk hun var mens han ikke var det.

Selv om romanen til tider er trist og vond så er det flere sekvenser som er litt morsomme som da han er innom Bunnpris for å kjøpe snus og han overhører noen ungdommer snakke om ulike forfatter og han har samtaler med seg selv inni hodet hvor han nærmest «prater» med ungdommene og ikke minst hvordan han kom inn på Hedda Gabler,Jørgen Tesman og hans tante Julle.  Det er så kjekt med slike referanser til bøker og det gir meg alltid lyst til å finne ut mer om disse i etterkant.

I situasjoner hvor en i nære relasjoner er alvorlig syk så er det kanskje lett for at man kommer inn i en slik boble hvor det kun er snakk om dette grusomme, og jeg tenker at det i slike situasjoner selv om det ikke er enkelt er det kanskje viktig å tenke på noe annet innimellom. Det er nettopp det jeg tenker at denne forfatteren i boken gjør med disse stadige tankene på alt mellom himmel og jord, han prøver å skape en slags avstand til sykdommen men så klarer han likevel ikke å lukke det helt ute, hvordan kan han det når hans elskede er så syk?

Det ligger en sorg i bunn gjennom hele romanen som av og til kommer til overflaten, samtidig har ikke sorgen tatt skikkelig tak ennå siden det verste fremdeles ligger foran ham.

Boken var nominert  til årets Bragepris i klassen for skjønnslitteratur sammen med Tung tids tale, The Hills, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, som Tung tids tale til slutt vant.

Dette er en nydelig og fin roman, nesten som en slags kjærlighetserklæring til den som ikke lenger er her. Anbefales!

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Penelope er syk
Forfatter:Ole Robert Sunde
Format:Ebok
Sideantall:210
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Sunde-Ole-Robert_Foto-Julie-Pike
Foto: Julie Pike

Ole Robert Sunde er født i 1952 og er en norsk forfatter og lyriker. Han debuterte som forfatter i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl,og har etter dette gitt ut en rekke bøker, essays,romaner og dikt. I 2007 fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

Bokbloggerprisen 2017- Dette er langlisten

FEM ÅRS JUBILEUM FOR BOKBLOGGERPRISEN!

Til høsten er det femte gang at bokbloggerprisen blir delt ut, det er litt stas altså.

 

Langlisten 2017 BBP roman

Årets roman:

 

I år som i fjor så har jeg lest tre av romanene på langlisten, men kun èn av de romanene jeg nominerte kom med, det var Tante Ulrikkes vei, så jeg er glad for at den er med på listen i hvert fall.

En moderne familie av Helga Flatland var en bok jeg likte godt og det har vært kjekt å overvære flere arrangementer hvor hun har snakket om boken. Likevel så var det flere romaner jeg leste i fjor jeg likte bedre enn den.

Som nevnt over så er jeg glad for at Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei kom med, det er en god bok som jeg holder som favoritt av de jeg har lest på listen så langt.

Når det gjelder Olaug Nilsens Tung tids tale så var det en god bok som gjorde inntrykk på meg, den var til tider hjerteskjærende å lese. For meg så minner dette mer om en sakprosa bok enn en roman og derfor  ble ikke den nominert av meg, men det betyr ikke at jeg ikke syntes den fortjener plassen på listen.

Sånn umiddelbart ble jeg litt skuffet over langlisten, men samtidig er den ikke veldig overraskende når jeg får tenkt meg litt om, de tre jeg ikke har lest ennå har fått gode tilbakemeldinger – den mest overraskende boken på listen for min del er Skada gods.

Det gjenstår å se om jeg leser de tre som står igjen, det tviler jeg heller på siden den ene, Skada Gods, er siste boken i en trilogi og tiden strekker ikke til å lese de to foregående bøkene.

 

LANGLISTEN 2017 bbp ÅPEN KLASSE.jpg

Åpen klasse:

 

I åpen klasse har jeg også lest tre og skrevet om to av dem, også her er kun èn av de jeg nominerte kommet med. Den tredje jeg har lest er Anorektisk men den har jeg ikke rukket å skrive om ennå men da passer det godt å få lest den og skrevet om den nå.

Jeg har levd i dette landet i tusen år av Kristin Brandtsegg Johansen var en bok jeg likte godt, men jeg nominerte den ikke fordi jeg hadde lest så mange andre bøker i denne klassen som jeg om mulig likte hakket bedre.

Derimot så var det VELDIG GLEDELIG å se at favoritten min Så faller jeg av Rebecca Wexelsen kom med og MÅTTE den bare komme seg videre til kortlisten, og da SKAL jeg og Eli ha ansvaret for samlesingen, hører dere?VI SKAL. Da håper jeg at dere andre er klar for en ny måned med SKAM -MEMES og det som verre er, det er bare å spenne seg fast. Jeg nominerte hele tre diktsamlinger i år.

En sånn jente og Grensen har jeg liggende på vent og siden sistnevnte er på over 600 sider så er det vel bare å sette i gang.

Jeg er så glad for så faller jeg at jeg glemmer å være skuffet fordi jeg ikke fikk flere av «mine» med, men likevel så er langlisten i åpen klasse veldig overraskende. For det første så er det veldig mange sakprosabøker med, vel og bra det altså men ta Grensen for eksempel, jeg har lest èn omtale av den og det var nå i helgen! Det samme med Anorektisk,lest èn omtale av den og det er samme bloggeren som har skrevet om Grensen.

Det er vel og bra at listen ikke er så forutsigbar, det ville vært kjedelig men igjen blir jeg litt overrasket over at flere av bøkene  knapt nok vært skrevet om av bokbloggere, det er litt rart men tanke på at man ja, blogger om bøker.
Dette ble jo diskutert i fjor også og jeg ser den at man ikke kan tvinge folk til å blogge om bøker de tenker å nominere, og det er slett ikke alle som blogger om alt de leser, jeg gjør heller ikke det selv om det alltid er planen.
Dette er vel noe man bare er nødt til å bli vant med og la seg overraske av også i årene som kommer.

Ellers så var det litt synd at ingen barne-og ungdomsbøker kom med, der var det jo flere som var veldig gode, men kanskje det ikke er nok folk som leser det? ikke at jeg leser så mange men jeg nominerte likevel to i år.

Det gjelder tydeligvis å bli flinkere til å framsnakke bøker man har lest og likt, så kanskje det blir litt mer variert igjen til neste år?
Nå høres jeg kanskje litt «surmaget» ut og det er ikke meningen og jeg tror nok at alle bøkene på listen fortjener å være der. Er ikke skuffet bare veldig overrasket.

Uansett,det blir spennende å se hvilke bøker som har gått videre når Kortlisten blir presentert den 22 januar.

Hva tenker du om årets langliste, og fikk du noen av «dine» med?

 

 

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering#12: desember,leseåret 2017 og noen planer for 2018.

bok og seng

Bedre sent enn aldri, dette innlegget begynte jeg  på for flere uker siden men klarte altså ikke å få det ferdig før nå – det går ikke alltid like fort her i gården. Desember er over for lengst og leseåret 2018 er godt i gang allerede. Det er på høy tid med en aldri så liten oppsummering.

 

BØKER LEST

  1. Keeperen og havet av Maria Parr-Barnebok-norsk2017-eBokBib
  2. Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik-fortellinger -norsk2017-Leseeks
  3. En ulastelig mann av Jane Gardam-oversatt roman- Leseeks
  4. Og når det blir lyst blir det helt fantastisk av Kristin Berget-dikt-norsk2017-eBokBib
  5. Jordsjukantologien av Stein Torleif Bjella- dikt-norsk2017-eBokBib
  6. Janikkeevangeliet av Marjam Idriss-roman-norsk2017-eBokBib
  7. Komme hjem/ Homegoing av Yaa Gyasi-engelsk/ oversatt roman-Kjøpt/Leseeks
  8. Halloween av Tania Kjeldset-noveller-norsk2017-eBokBib
  9. Krapyl av Arild Rein-Kortprosa-norsk2017-eBokBib
  10. Penelope er syk av Ole Robert Sunde- roman- norsk2017-eBokBib

 

10 bøker lest er helt greit for å være desember med mye annet på tapetet enn å sitte og lese. 7 av dem er blogget om mens 3 ligger i skrivebunken. Jeg har visst for alvor «oppdaget» eBokBib i desember for hele 7 av 10 leste bøker er lånt der. 8 av 10 bøker er norsk anno 2017 og 2 er oversatte romaner.

 

Ellers: Det ble ikke kjøpt en eneste bok i desember og jeg skal prøve å begrense bokinnkjøpene noe uten at jeg gir meg selv totalforbud.

Min guilty pleasure her i livet er å se romantiske filmer og dem var det mange av i desember og jeg tror jeg så en film hver eneste bidige dag. Litt rart at jeg liker slike filmer egentlig for jeg er ikke LITT romantisk av meg i RL, kan nesten ikke fordra det.

 

LESEÅRET 2017

Noen av planene for 2017 var å være med i  Lines lesesirkel, Heddas bokhyllelesing  og jeg sviktet så det sang etter på begge, nå kom vel ikke lesesirkelen i gang men likevel.
Jeg skulle også ha litt fokus på manbooker og 1001-bøker, booker har jeg hatt noe fokus på men ikke nok slik jeg selv ser det, og lesingen av 1001-bøker er ikke mye å skrive hjem om.
Jeg skulle også melde meg på biosirkelen til Moshonista men heller ikke der kom jeg i gang.

Skulle også bli flinkere med bloggingen, jeg blogger mye mindre nå og jeg er ikke like flink til å besøke andre blogger som det jeg har vært. Dette er en working progress, so hang in there.

Det jeg har lært av dette er at jeg slett ikke er god på å fullføre og da tenker jeg at det ikke er så ille om Petter kommer 5 minutter etter i mål i skandinavisk cup, andre kjem ikkje i mål i det heile.

MEN det jeg derimot har vært flink til å ha fokus på er norske bøker anno 2017, der har jeg lest 67(25 romaner & 45 i åpen klasse) norske bøker og  liste over hvilke bøker jeg har lest finner du her.

Det jeg husker aller best fra fjoråret er når meg og Eli hadde ansvar for samlesingen av Um sakne springe blome, og det var deeeeritgøy!  I morgen blir langlisten til årets bokbloggerpris lagt frem og jeg krysser fingrene for at noen av mine favoritter er å finne, og jeg tar gjerne en reprise fra fjoråret Eli!

Jeg leste 119 bøker i fjor, og har skrevet omtale på 101 av dem, jeg kommer til å skrive om flere av dem som mangler men ikke alle. Når jeg ser at over halvparten av de leste bøkene er norske anno 2017 så tenker jeg at det kanskje blir noen færre lest i 2018. Jeg tar det helt som det faller seg.

 

NOEN PLANER FOR 2018

Klok av skade så skal jeg ikke lagt noen planer for 2018, men det har ikke stoppet meg fra å melde meg på Labbens lesesirkel på Goodreads, jeg har fått en dårlig start for jeg har verken  lest desemberboken eller boken for denne måneden så mulig jeg venter til februar 😛

Litt usikker på hvor mange bokbloggertreff det har vært til nå men jeg har ennå ikke vært på et eneste så det er på høy tid at jeg kommer meg avgårde på ett. Dette året skal det være i Stavanger, og det blir jo spennende.

Ellers kan det godt være at jeg slenger meg på en eller annen utfordring i løpet av året men forløpig skal jeg bare ta det som det kommer.

Tusen takk til alle dere som har fulgt meg i 2017, og jeg håper at vi sees videre  nå i 2018 også.

 

 

Håper dere får et fint leseår i 2018

 

 

 

HILSEN BEATHE