Denne boka er homo av James Dawson

Etter at serien Skam tok opp homofili som tema i høst så har jeg blitt opphengt eller engasjert i det som har med temaet å gjøre og denne boken føyer seg inn i rekken av bøker som tar opp blant annet homofili, men dette er IKKE en bok homofili men mer som en håndbok i det som har med kjønns- og seksualitetsmangfold å gjøre. Fortalt på en særdeles morsom måte.

denne-boka-er-homo
Denne boka er homo er en sakprosabok som inneholder en god del fakta og ideer samt at forfatteren har intervjuet 300 LHBT(Samlebetgnelse for lesbiske,homofile,bifile og transpersoner) mennesker som har valgt å dele sine historier. Noen har enda ikke kommet ut av skapet og noen må av karrierehensyn være anonyme og derfor har forfatteren valgt å endre noen av navnene underveis.

Forordet er skrevet av Ingvild Endestad som er leder for FRI- Foreningen  for kjønns- og seksualitetsmangfold og allerede her forstår jeg at jeg har mye å lære, og at alt er slett ikke alltid svart/hvitt.

LEKSJON NUMMER ÈN

  • Noen ganger liker menn menn.
  • Noen ganger liker kvinner kvinner.
  • Noen ganger liker kvinner menn og kvinner.
  • Noen ganger liker menn kvinner og menn.
  • Noen ganger liker ikke folk noen som helst.
  • Noen ganger ønsker en mann å være en dame.
  • Noen ganger ønsker en dame å være en mann.

 

S.10

Så enkelt -men likevel så vanskelig.

For dessverre er det slik at det er mange fordommer der ute, og mange blir mobbet hver eneste dag bare på grunn av noen de liker. Ca 3-5 % av befolkningen er LHBT personer og likevel så lærer man ikke om skeiv kjærlighet på skolen.Vi har med andre ord en lang vei igjen å gå selv om man kanskje har kommet et stykke på vei.

Men hva er det som gjør at noen blir for eksempel homofil? På 90-tallet ble det publisert en rekke studier om genet Xq28- det såkalte homofile genet. For homofile menn arves dette genet fra morssiden av familien og kan dermed forklare hvorfor homofile menn kan ha homofile brødre og onkler. Dette studie ble mer eller mindre avfeid og man begynte heller å forske på såkalte epi-markører som kan sees på som post-it lapper til et gitt gen som da inneholdt tilleggsopplysninger til det enkelte genet, og på det mannlige kromosomet kunne det stå» DU SKAL LIKE JENTER». Og i lengre tid ble det antatt at disse post-it lappene ikke alltid fulgte med på lasset når foreldrene hadde sex, men nå tror forskerne at de følger med og at noen ganger blir det gitt beskjed til gutter om at de skal like menn. Det er med andre ord foreldrenes skyld. Neida, joda..

Det er mange stereotyper som hefter ved de som er homofil, for eksempel  Alle homofile menn kler seg som guder og danser som Fred Astaire eller Lesbiske kvinner hater menn, eller Alle transpersoner er homofile. Disse tre eksemplene er bare en av mange og ingen av dem stemmer med hvordan det virkelig er. På samme måte som når Even sier til Emma at alle homofile ikke er morsomme når hun påstår at homser er sykt lættis, eller når dansechicksa sier til Isak at det er søtt med to gutter sammen, vel her må jeg bare si at det IKKE er søtt FORDI det er to gutter men de er søte fordi de er den de er, Even og Isak. De er søte sammen og tilfeldigvis to gutter.

Slike stereotyper er noe drit fordi de er med på å sette folk i båser, båser som de overhodet ikke har lyst til å være i, de vil bare være seg selv akkurat som de er, og ha friheten til å like den de vil.

Det finnes en mer alvorlig side ved ideen om at lesbiske kvinner bare venter på den riktige mannen. I enkelte deler av sør-Afrika er «korrigerende voldtekt»en forferdelig og hjerteskjærende praksis, hvor lesbiske kvinner (så mange som ti kvinner i uken) blir voldtatt eller gjengvoldtatt «til deres eget beste», slik at de skal bli heterofile. Alle mennesker, streite, homofile og andre, MÅ akseptere at kvinner av alle seksuelle orienteringer har den samme seksuelle friheten som menn.

S.72

Et annet spørsmål forfatteren stiller seg er hvorfor det ikke finnes homofile rollemodeller noen steder? I blader,bøker og på tv-skjermen finner man ikke en ordentlig representasjon av verken homofile, eller transpersoner, og vi alle blir fostret opp med heteronormative verdier allerede fra fødselen av. Dette er vel også på en måte homofobi eller?

 

Homofobi dreper. Statistikken som følger, er VIRKELIG , og den er grunnen til at vi må stå sammen mot hatet.

  • Politiet har siden de begynte å registrere anmeldelser med hatkriminelt motiv i 2006, mottatt mellom 21-47 anmeldelser årlig som er registrert som harkriminalitet på grunn av seksuell orientering. Det antas at det er store mørketall.

  • Bifile og homofile elever er betydelig mer plaget av psyksiske sykdommer som depresjon og angst, sammenlignet med heterofile.

  • På tross av positiv utvikling har så mange som 19% av bifile kvinner, 12% av lesbiske,11%av bifile menn og 10% av homofile menn rapportert om selvmordsforsøk.

S.94-95

Her har jeg ikke tatt med hele statistikken men det er dyster lesing og det viktig å skape  et større aksept for at andre mennesker velger å leve et annet liv enn det du selv kanskje gjør, det som er riktig for deg er nødvendigvis ikke riktig for andre. Økt kunnskap kan være med å bidra til å øke forståelsen og ikke minst toleransen ovenfor andre mennesker, og med det kan kanskje homofobien forhåpentligvis minke og kanskje med tid og stunder dø helt ut. Dette må jo være et mål rundt om i hele verden, men dessverre er det slik at det er over 80 land verden over som forbyr sex mellom to menn og 12 av dem praktiserer dødsstraff for homofili. Så det er en lang vei igjen å gå.

Denne boken har opp mange flere temaer enn de jeg har tatt med her, blant annet hvordan de ulike religionene ser på homofili,samt at den tar opp dette med transpersoner, folk som blir født i feil kropp. Og om jeg skal innrømme det så er dette noe jeg ikke helt har forstått før jeg leste denne boken, og kanskje jeg også har hatt noen fordommer mot de som er bifilie og har sett på dem som personer som ikke kan bestemme seg – så snakk om å få seg en på tryne underveis her – defintivt fortjent når jeg ikke hadde bedre vett! Jeg trodde også at når homofile hadde sex så tok de hverandre bakfra og det var det liksom, men det har både Skam, denne boken og et par tvserier lært meg ikke er tilfelle! Kan ikke tro at jeg skrev det der altså!

Dette er en bok jeg gjerne vil anbefale videre fordi man lærer veldig mye og man kan lese den uavhengig om man er streit, homofil, bifil eller transperson. 

Boken er rikt illustrert av Spike Gerrell og  bak i boken finner man  en ordliste og en liste over ulike organisasjoner.

Jeg nevnte innledningsvis at dette er tema som har engasjert meg de siste månedene og jeg har lest flere bøker som handler om homofile, blant annet Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm og James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug. Og jeg har et par bøker liggende på vent, blant annet en på dansk som heter Bandit.

Det er slett ikke bare bøker jeg har lest om temaet, jeg har sett et par tv-serier, Please like me og Eastsiders som jeg likte godt i tillegg til en del filmer. Alle finnes på Netflix.

Jeg vil gjerne anbefale en dokumentar jeg så like før jul, Bridegroom,som også finnes på Netflix og under ligger det link til en trailer.

 

På tv2 har sesong 2 av Født i feil kropp nettopp begynt og den kan også anbefales! Den handler om barn og ungdom som tidlig har oppdaget at de er født i en kropp de ikke føler seg hjemme i, og ønsker å skifte kjønn.

Jeg kan ikke identifisere meg med noen av de personene jeg har lest om eller sett på tv/film de siste månendene, likevel føler jeg at jeg må engasjere meg på en eller annen måte, om så det er bare å skaffe meg mer kunnskap om hvordan de har det og på den måten prøve å forstå hvilken kamp de må ta – hver eneste dag- bare for å kunne være seg selv mest mulig. De må sloss for retten til å være seg selv, det burde være unødvendig og som jeg alltid sier når jeg har skrevet om dette tema så håper jeg at vi kommer dithen en gang at det ikke er noe skap å komme ut av, at folk slutter å sette folk i båser, at de bare er mennesker som alle andre. Og som du vet mennesker trenger mennesker.

Om man bare har litt mer toleranse for at andre mennesker velger annerledes, eller det blir feil å si for man velger aldri hvem man blir glad i og hvorfor skal egentlig andre folk bry seg? Tror vi hadde kommet et godt stykke på vei med bare litt mer toleranse.


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel:This book is gay
Norsk tittel:Denne boka er homo
Forfatter:James Dawson
Oversetter:Linn Kristin Nordseth
Format:Heftet
Sideantall: 275
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

Forfatter

James Dawson eller Juno Dawson som hun heter nå er en engelsk forfatter og har skrevet en rekke bøker for ungdom, i 2014 ble hun kåret til Queen of Teen.

support-gay-rights

HILSEN BEATHE

Nøtteskall av Ian McEwan

Forfatteren har en rekke bøker bak seg og er etter det jeg har fått med meg en populær forfatter blant flere bloggere. Jeg hadde ikke lest noe av ham før jeg leste denne og jeg må si at jeg var en smule skeptisk med tanke på at det var et barn i mors liv som  var hovedpersonen. Vel, jeg kan si såpass at jeg ikke hadde trengt å «bekymre» meg – for det går faktisk an!  Og forfatteren har fått seg en ny fan for jeg skal definitivt få med meg flere av bøkene hans, og heldigvis har jeg to liggende på vent.

notteskall

I Nøtteskall overværer vi fosterets betraktninger omkring det som skjer rundt ham på utsiden, hvor moren Trudy er utro mot barnets far John, og det er ikke med hvem som helst heller. For mens faren iherdig prøver å vinne sin kone tilbake ved blant annet å lese dikt for henne, så tilbringer hun dagene til køys med sin svoger Claude.

Sammen legger Trudy og Claude en plan for hvordan de kan bli kvitt John en gang for alle.
Trudy har allerede kastet John ut fra sitt eget barndomshjem med det påskuddet av hun ville være alene den siste tiden før fødselen.Sannheten er at Trudy ikke orket mer av sin manns overvektige kropp og de ekle hendene som er rammet av psoriasis.  Dessuten er han ikke noe flink til å tjene penger heller.

En hang til selvskading driver meg til å lytte nøye til analyse og meningsbrytning. Det gjentas hver hele time, og jevnlige oppsummeringer hver halv time kjeder meg ikke. Jeg tolerer til og med BBC World service med de barnslige syntetiske trompetstøtene og Xylofonene mellom hver nyhetssak. Midt i en lang,rolig natt kan jeg gi moren mitt et solid spark. Hun pleier å våkne da, ligge søvnløs, strekke seg etter radioen. Det er en slem sport, jeg vet det, men når morgenen kommer , er vi begge bedre informert.

S.12

Selv om hun er gravid nyter Trudy gjerne et glass vin eller flere hver eneste dag og noen ganger mer, vel vitende om at dette er skadelig for barnet hun bærer. Han på sin side er godt fornøyd med mors inntak av alkohol og har allerede funnet seg  noen favoritter blant vinmerkene. Selv er jeg stygt redd for at han blir  alkoholiker før han blir født.

Når han ikke er rusa på rødvin så har han ganske mange andre betraktninger han gjør seg der han ligger å skvulper i mors mage for han har fått med seg en god del om både politikk og andre ting som han har meninger om, og han er klok som få må vite.

Han må også hele tiden konkurrere med Claude om morens oppmerksomhet og syntes det er plagsomt med Claudes hyppige besøk hos for ikke å si i moren. Ved et tilfelle prøver han faktisk å ta selvmord midt i akten deres. For med alt som skjer rundt ham angående moren og onkelens planer om å kvitte seg med faren og annet han hører om verden så er han høyst usikker på om han i det hele tatt ønsker å bli født.

Vi rykker frem mot den slumrende Claude, en pukkel, en gausskurve av lyd som hemmes av sengetøy. Ved utpust et langt, forstoppet stønn, endepunktet nærmer seg og er frynsete av elektriske hvislelyder. Så kommer en langvarig pause som, hvis man elsker ham, kunne være skremmende. Har han trukket sitt siste pust? Hvis man ikke elsker ham, er det et håp om at han har det.

S.119

 Helt foran i boken står følgende sitat Herregud, jeg kunne vært låst inn i et nøtteskall og sett meg selv som konge over uendelige tider, hvis jeg bare ikke hadde vonde drømmer. – Shakespeare, Hamlet.
Romanen er altså en slags hyllest til den godeste Shakespeare. Selv har jeg ikke lest så mye om Hamlet og hadde glemt hva det handlet om så jeg tok ikke disse referansene som kanskje andre gjorde, men jeg tror ikke det hadde noe å si for mitt inntrykk av boken.

Dette var virkelig en fornøyelse fra start til slutt og med fordel kunne romanen vært noe lenger, ikke fordi jeg føler det mangler noe men fordi det var så bra.
Mine «bekymringer» før start ble fort gjort til skamme når jeg begynte å lese. At en roman med dette perspektive,sett fra fosteret i mors liv, skulle fremstå som så troverdig  som det gjorde er meget beundringsverdig og ikke minst fabelaktig gjort av forfatteren. Jeg måtte le av det ufødte barnet når han lekser av seg enkelte ganger, så full av sarkasme.

Jeg følte vi ble relativt godt kjent med både moren og Claude selv om fosteret var den av karakterene som gjorde mest inntrykk på meg.Og selv om man selvfølgelig vet at dette ikke hadde gått  i virkeligheten så fremstod det utrolig nok som troverdig.

Jeg lot meg fascinere av forfatterens skrivestil og ikke minst det plottet han har pønsket ut her, og ikke minst vinklingen han valgte. Mesterlig gjennomført, og jeg ser frem til neste bok jeg skal lese av ham. Jeg har «Barneloven» og «Serena»liggende så en av de blir sikkert min neste McEwan bok, men hvilken av hans bøker er DIN favoritt?

Disse bloggerne har skrevet om boken:Tine, Randi og Rose-Marie


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Nutshell
Norsk tittel:Nøtteskall
Forfatter:Ian McEwan
Oversetter:Einar Blomgren
Format:Innbundet
Sideantall: 205
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

ian-mcewan

Ian McEwan er født i 1948 og er en engelsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen First Love,Last Rites og har siden skrevet en rekke romaner,noveller,barnebøker og skuespill. Han har vært nominert til Bookerprisen for flere av sine romaner.

 

HILSEN BEATHE

James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

Det var Elins innlegg om 11 norsk bøker man burde se opp for i år som gjorde meg oppmerksom på denne boken. Forfatter Erik Eikehaug er en av årets debutanter og har allerede høstet lovord i både VG og Klassekampen for sin debutroman.

james-franco
James Franco spytter når han snakker handler om Kenneth som 13 år gammel finner ut at han er homofil,men har ikke kommet ut av skapet ennå. Han forelsker seg i en gutt i klassen.

Selv er ikke Kenneth så opptatt av at han er homofil men etter hvert får han kvaler på grunn av omgivelsenes reaksjon på ham, og når noen sprayer «Kenneth er homo» på muren utenfor Skien kino,og dette blir stående i 2 uker før det blir malt over, føler Kenneth for første gang trang til å komme seg ut i verden, langt bort i fra hjembyen.

Vi følger Kenneth fra han er 13 til han er 32 år.

Kenneth tilhører en nokså dysfunksjonell familie som er preget av mange hemmeligheter. Faren er en meget kontrollerende type og moren er snill men har sine problemer å stri med, blant annet  sliter hun med å vise fysisk nærhet.

Kenneth ser det som sin oppgave å ta seg av sin etter hvert utagerende søster og hver kveld når hun ikke får sove dikter han opp historier. Han har også et meget nært forhold til mormoren sin.

Han vet at jeg er den dårligste på laget. Det er derfor han aldri kommer på noen av kampene. Han skammer seg.
Jeg dytter tallerken bort.
«Takk for maten.»
Han kikker fra meg til den urørte brødskiva.
«Spis opp!»
«Jeg er mett.»
Jeg skynder meg å bla opp i Magic Eye-boka, holder den oppe fremfor ansiktet slik at jeg ikke kan se pappa. Jeg fokuserer blikket inn i mønsteret, myser og skjeler helt til Ariel og Fomle kommer svømmende mot meg.

S.30

Kenneth reiser til New York for å gå på et skrivekurs på Columbia University og det er her han treffer James Franco. Selv her blir ikke Kenneth kvitt sine indre demoner som han til stadighet må kjempe mot. Han ser blant annet for seg den kinesiske gutten som hoppet ut av vinduet midt under eksamen, en scene som kommer tilbake til ham ved flere anledninger. Her får vi også et innblikk i hvordan det er å gå på et kurs i USA kontra Norge og hvor det er tydelig at det er et mye røffere miljø der borte også med hensyn til pedagogikk.
Vi får ta del i hans liv der borte og her treffer han også sin nye kjæreste.

Jeg snur meg mot henne, ser rett ned i kløfta. En uendelighet av pupper. Jeg ser opp og møter blikket hennes i håndspeilet. Idioten tar på seg mer leppestift.
Ursula. Ellie er Ursula.
Og hun er forelsket i prins Erik. I James altså. Det er derfor hun kler seg som Samantha i Sex og singelliv hver mandag. Hun skulle bare visst at James ble med meg hjem fra puben på fredag. «Girl dressed like a prostitute jumps out of wimdow in the middle of Writer`s Workshop» ville blitt en viral-hit.

S. 158

Romanen består av fire deler og  handlingen er lagt til høsten 1995, før den tar oss med til sommeren 2001, vinteren 2008 og avsluttes våren 2014 når Kenneth tar med seg kjæresten hjem til Skien i forbindelse med farens 60 års dag, hvor kjæresten skal lese fra sin nye diktsamling på Kunstnernes hus hvor det blant annet ryktes om at Karl Ove Knausgård også skal. Med seg i bagasjen har Kenneth dessuten flere hemmeligheter….

Dette var en meget god debut! Forfatteren har et meget godt språk og ikke minst et stort fortellertalent. Jeg ble umiddelbart grepet av Kenneth og hans historie. Det er på ingen måte en roman man bare rusjer gjennom, til det er den for teksttung for å stjele forfatterens egne ord.

Første del av boken var meget mørk og enkelte sekvenser var til å få bakoversveis av, for jeg tok rett og slett ikke Buffy referansene med det samme da jeg ikke har sett den tv-serien, men som forfatteren forteller så er han veldig inspirert av nettopp denne serien som handler om vampyrenes skrekk. Serien ligger på netflix så jeg er dermed i gang med den.

Det var mange fine sekvenser i boken og jeg likte særs godt når Kenneth var på besøk hos Siri Hustvedt og Paul Auster!

I fjor kom det ut flere bøker som tok for seg dette med homofil kjærlighet og denne boken føyer seg inn i rekken.  Jeg syntes Eikehaug får fint frem at kjærlighet mellom to menn ikke skiller seg fra den kjærligheten som finnes mellom mann og kvinne. Det er jo ingen forskjell. Kjærlighet er kjærlighet, like vakker uansett. Og jeg skulle ønske at vi en gang i fremtiden kommer dit at det ikke er noe skap for noen å komme ut av i det hele tatt.

Det er vondt å lese om Kenneths indre kamp, ikke for å akseptere seg selv som homofil ( for det har han allerede gjort) men for å takle hvordan omgivelsene rundt ham reagerer. Han kjemper også med sin egen utvikling både som menneske og som kunstner.

Dette var både gripende og tildels sår lesing,men det er ikke en trist bok i den forstand for den er til tider meget underholdende. Den tar jo opp viktige tema og ikke minst høyst aktuelle, og noe var gjenkjennelig for de fleste av oss vil jeg tro.

Jeg anbefaler boken varmt og inderlig, og ikke minst bør bokbloggere få denne boken med seg i løpet av året med tanke på BBP 2017- just saying!

Anbefalt lesing: Elin( Bokelskerinnen) har intervjuet forfatteren om hvordan romanen ble til og her forteller han blant annet at romanen han er personlig men ikke biografisk.

EN LITEN «GI-BORT»

Jeg fikk tilsendt to eksemplarer av denne boken og har derfor lyst til å gi det ene eksemplaret til en av mine lesere. Gi en lyd i kommentarfeltet om du kunne tenke deg å lese boken så trekker jeg en vinner om et par dager.


Forlag: Gyldendal
Tittel: James Franco spytter når han snakker
Forfatter: Erik Eikehaug
Format:Innbundet
Sideantall:421
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

eikehaug-erik_productimage

Erik Eikehaug er født i 1982 og er en norsk forfatter. Han har en bachelor i nordisk litteratur fra Universitet i Oslo, en master i Creative Writing and Publishing fra Kingston University, London. James Franco spytter når han snakker er hans debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering#1: Januar 2017

goodbye-jan

Januar er snart over for denne gang, og februar står for tur.Dette er en måned som pleier å være lang og tung men i år har den bare flydd avgårde, noe som er vel og bra for det betyr at vi går mot lysere lysere tider! Her er en liten oppsummering over hva jeg har gjort denne måneden.

 

BØKER LEST

Er ikke superfornøyd med å havne på 10 bøker denne måneden når jeg hadde sett for meg at jeg skulle rekke noen flere. Men noe av grunnen har jeg beskrevet lenger nede i innlegget. Jeg har heller ikke fått skrevet om alle ennå,noe jeg skulle bli SÅÅÅ flink til det nå i år! «Love warrior» boken kommer ikke ut før på kvinnedagen og det er ikke lov å skrive om den før, så jeg er litt unnskyldt da. Her er bøkene jeg har lest.

  1. Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø – roman – Norsk 2016 – leseeks
  2. En bror for mye av Linde Hagerup – barnebok – Norsk 2016- eBokBib
  3. Et lite skritt for mennesket- Fotografier (1985-2018) av Rune F. Hjemås – Kortprosa – Norsk 2016 – eBokBib
  4. Alt som ikke er tjoret fast av Eirin Gundersen – Dikt – Norsk 2017 – Leseeks
  5. Min fars fem bad av Per Schreiner – Noveller – Norsk 2015 – Leseeks
  6. Love Warrior av Glennon Doyle Melton – Roman – Oversatt – Leseeks
  7. Dager med blå himmel av Jennifer Niven – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  8. Stillstand – Sivilisasjonskritikk på lågt nivå  av Agnes Ravatn – Essay – Norsk – Kjøpt
  9. Vi var aldri brødre av pia Edvardsen -roman – Norsk 2017 – leseeks (ebok)
  10. De grunnleggende bestanddeler av Michel Houellebecq -Roman – Oversatt – Fått i gave av Elida.

Tørre fakta:

6 bøker er leseeks,2 er lånt på eBokBib, 1 er kjøpt og 1 er gave.2 av disse bøkene er norske bøker anno 2017 og kan dermed nomineres til BBP neste år. 2 av bøkene har jeg lest i forbindelese med bokhyllelesingen til Hedda, hvor av den ene var en 1001-bok.

I tillegg til disse begynte jeg på romanen «Leiligheten» av Nora Szentivànyi som var en av jokerbøkene til Bokbloggerprisen 2016, men jeg gav opp etter ca 50 sider. Den hoppet  så mye frem og tilbake i tid at det var vanskelig å orientere seg, altså, jeg må ikke ha inn med teskjeer og kan finne ut av ting på egen hånd…men når handlingen flyttet seg i tid fra de stod foren en port til de gikk gjennom den porten da meldte jeg pass.

BØKER LEST I 2016 OMTALT 2017

  1. Noe skal skje av Therese Aasvik

BØKER PÅBEGYNT

  1. James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug – Roman -Norsk 2017

Foreløpig liker jeg denne boken veldig godt, og det har seg slik at jeg har fått to eksemplarer av boken så har du lyst til å lese den så bare skrik ut i kommentarfeltet.

BØKER KJØPT

Begynte året med å kjøpe meg to bøker,  og det stoppet med det – ikke verst.

    1. Plattform av Michel Houellebecq
    2. Besettelse av A.S. Byatt

 

 ELLERS HAR MITT JANUAR VÆRT OMTRENT SOM DETTE……

Mine planer om å få lest mye denne måneden falt i grus når noen i den ene skamgruppa på facebook fant ut at vi skulle smøre tante Julie(Julie Andem) med noen cupcakes for å få litt fortgang i utgivelsen av traileren for sesong 4.

skamcakes-ok

Men JAndem er tydeligvis en dame  som ikke blir  så lett rørt for det skjedde ingen verdens ting bortsett fra at jeg har vært i limbo hele denne måneden da .Men noe må man finne på for å få tiden til å gå når man tross alt er medlem av

skam meme 7.jpg

I den ene facebook gruppa er det en del skriveglade og ikke minst flinke «manusforfattere» og jeg ble ganske snart hekta på fanfic- og i begynnelsen var jeg litt  som Isak her.

skam-meme-5

Men det er slett ikke alltid like lett for av og til er det mer som dette…

skam-meme-10

Og tante  Julie? Jeg tror hun var litt her asså…

skam-meme-2

før hun bare…

skam-meme-1

Jeg innrømmer at jeg har et litt sånn elsk/hat forhold til henne om dagene, og mens jeg venter på Andem som plutselig fant ut at hun skulle en tur over dammen og glemte å ta med seg pcen slik at hun kunne trykke på den røde knappen der borte i LA, du vet den som hadde satt i gang traileren for sesong 4……. så sitter jeg her på samme tid et annet sted i universet…

skam-meme-8

Ja, dette tok jo  helt av og «alle» skulle plutselig skrive fanfic – og det er slett ikke lett å henge med til enhver tid og jeg er en person som skal ha med meg det meste …men det går litt i surr asså og ventetiden på traileren føles  ikke som dager, timer eller gud forby minutter lengre…

skam-meme-11

 Skal den godeste Andem bruke 84 år på å mække den jævla traileren DA er ikke JEG her foråsirresånn og Noora bare hver gang hun hører noen spørre om den traileren

skam-meme-9

NOORA!Jeg vet det!Men helt særr? Hvor lang tid tar det å trykke på den knappen lissom?

Har et stort håp om at mine teorier om hvem som blir hovedperson stemmer, og at det kanskje ikke kommer noen trailer i det hele tatt..

skam-meme-3

I WISH

Jeg holdt nesten på å glemme det viktigste som har skjedd denne måneden, jeg har fått Tine til å se på Skam, og jeg bare håper at hun blir (nesten)like hekta som meg. Og Tine? Når sesong 4 begynner…vi joiner ikke the friday peeps foråsidetsånn!

lovenes-konge-meme-tine

Så da vet du DET!

 

SER FREMOVER MOT FEBRUAR

For den kommende måneden har jeg håp om at jeg skal få lese litt mer enn det jeg har gjort denne måneden, og det sier jeg selv om det etter all sannsynlighet begynner en ny sesong av Skam i den perioden.

Har sett meg ut et par litterære arrangementer jeg kunne tenke meg å gå på, blant annet denne.

Line må snart få fingeren ut og velge kategorier i lesesirkelen slik at vi kommer i gang.

Samlesingen av kortlisten begynner i morgen, og jeg skal lese de jeg ikke har lest, i tillegg så skal jeg lese om igjen «Um sakne springe blome»for den er så fin! Så må jeg vel ut og få tak i de 60-damene boken.

ØNSKER ALLE EN FIN LESEMÅNED I FEBRUAR!

HILSEN BEATHE

Vi var aldri brødre av Pia Edvardsen

I disse dager er kortlistene til bokbloggerprisen 2016 klar og vi venter bare på at den siste, den såkalte jokeren, skal komme på plass på listen like over helgen. Jeg har så smått begynt å  rette blikket mot neste års bokbloggerpris og er i gang med norske bøker fra i år. Pia Edvardsen er også en av årets debutanter, og det er alltid like spennende.

vi-var-aldri-brodre
Vi var aldri brødre er fortellingen om en voksen storesøster som reiser opp til Nord-Norge for å besøke farens barndomshjem når farmoren ligger for døden. Faren er allerede på plass i det avsidesliggende og gamle huset ved fjorden. Når farmoren dør kommer også moren og lillesøsteren hennes oppover. Foreldrene deres er skilt og det virker som ingen av dem har hatt særlig kontakt med hverandre de siste årene, og de er nærmest som fremmede for hverandre.

Jeg-fortelleren sliter med søvnen og det kommer frem at hun ikke har helt fått det til hva karrière angår og er for tiden uten arbeid.

Søstra mi er ikke liten lenger, og vi har slutta å leke sammen for lenge sia. Hun har bare kommet til nord for å være med å begrave farmor. Jeg veit ikke lenger hva jeg skal si til henne. Det er lenge sia vi blei borte for hverandre. Kanskje alle søsken har det sånn, at man kommer til et punkt der man føler at man mister den andre. Kanskje har det med alder å gjøre. Eller familier som blir borte.

Farmoren bodde den siste tiden på sykehjem men hadde i tillegg en leilighet i sentrum som de må tømme før de legger den ut for salg. Mens de rydder og vasker ut går tankene til romanens jeg-person ofte tilbake til barndommen og hvordan ting var da, både når de var hjemme men også til de somrene de tilbrakte her nord sammen med farmoren.
Da de var små hang søstrene alltid sammen, men på meg virker det som om foreldrene og da særlig faren forventet veldig mye mer av storesøsteren enn han gjorde av lillesøsteren, og min umiddelbare tanke var at forholdet mellom søstrene slett ikke var så nært og godt som det kanskje kan virke ved første øyekast.Blant annet fordi hun til stadighet holdt lillesøsteren noe hardere i hånden enn strengt tatt nødvendig. Hun virker også litt misunnelig på søsteren som ligner og er like pen som moren deres.Når de var små var hun av og til direkte vond mot lillesøsteren sin.

Moren og lillesøsteren reiser hjem igjen få dager etter begravelsen mens faren og jeg-personen velger å bli igjen noen uker. Romanens hovedperson bestemmer seg for å være der utover høsten og vinteren, og før faren reiser isolerer de loftsetasjen.

Natta finnes ikke her, bare et forsiktig lys som aldri vil bli mørke. Først om høsten vil det bli mørkt, og om vinteren enda mørkere. Skarven kommer til å fly sørover, bare svartbaken blir. Om vinteren vil også lydene her være andre. Kanskje vil man høre lyden av en fiskebåt, for sjøen fryser aldri, selv ikke her, helt innerst i fjorden. Man vil høre lyden av vind. Og lyden av snø. Ellers vil det være helt stille. bare lyden av mørket.

Dette er en stillferdig og rolig roman, så rolig at det er på nippen til å stoppe  opp enkelte ganger.
Forfatteren har et godt språk som jeg likte veldig godt og hun er veldig flink til å skildre både miljøet rundt der de befinner seg og ikke minst stemningene underveis i denne korte romanen.  Kunne fint se for meg hvordan naturen var der med høye fjell i bakgrunnen og fjæra de ofte gikk ned til. Jeg som leser aner at det er noe som plager romanens hovedperson og  vi får vite noe fra barndommen som kanskje kan sette lys på hvorfor søstrene ikke har kontakt nå som de er voksne men samtidig lurer jeg på om de hendelsene virkelig er nok til at de skal kutte all kontakt, eller kanskje det har skjedd et eller annet som vi  lesere ikke får vite? Og vet naboen Einar noe han velger å tie om? Han er eneste nabo på den siden av fjorden og har bodd der i mange år.

Jeg går og venter på at noe forløsende skal skje uten at jeg føler jeg får dette, og er noe usikker på om jeg liker det, men som det står skrevet mot slutten Man forandrer seg aldri, kan aldri bli en annen, men alltid akkurat den samme. Det er bare tida som forandrer seg. Dette kan kanskje forklare hvorfor forfatteren velger å ikke opppklare ting som leseren lurer på underveis, men for meg fremstod det som noe uferdig. Hvorfor er familien så taus?

Romanen skildrer familieliv på en måte som jeg tror mange i hvert fall tildels kan kjenne seg igjen i. Og hovedpersonen har en tendens til å henge litt igjen i fortiden som om hun ikke helt klarer å slippe taket og kanskje det kunne hjulpet henne å få snakket ut med familien om dette? Kanskje det hadde vært lettere for henne å ta mer tak i livet sitt da? Men så er det kanskje slik at vi mennesker ikke alltid er så flink til å snakke om ting som er vanskelig og kanskje minnene våre ikke alltid stemmer med slik det egentlig var.

Liker stillferdig og rolige bøker, men her skulle jeg så gjerne fått litt avklaring på slutten.


Forlag: Aschehoug
Tittel:Vi var aldri brødre
Forfatter:Pia Edvardsen
Format:Ebok / Kindle
Sideantall:155 (Papirutgaven)
Utgitt:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

edvardsen-pia

Pia Edvardsen er født i 1987 i Oslo. Hun har en master i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og jobber som ekstern konsulent for ulike forlag. Vi var aldri brødre er hennes skjønnslitterære debut. Hun er datter til forfatter Tove Nilsen.

 

HILSEN BEATHE

Stillstand-Sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

Forfatter Agnes Ravatn ble en av mine norske favoritter allerede etter den første romanen jeg leste av henne, nemlig Fugletribunalet som hun vant bokbloggerprisen for i 2013. Etter det har jeg lest alle bøkene hun har gitt ut, med unntak av Ikkje til hjemlån som hun gav ut i 2008 og det må jeg jo se å få gjort noe med.

stillstand
Stillstand- Sivilisasjonskrittikk på lågt nivå er en tynn liten flis av en bok bestående av 14 essays som tidligere har vært publisert i Dag og Tid.

Forfatteren fikk i utgangspunktet spørsmål om hun ville lage en liten serie med reisereportasjer for avisen (Dag og Tid) noe forfatteren hadde liten lyst til å gjøre siden tanken på å oppsøke folk og snakke med de ikke var særlig fristende.

Hun lovde å komme med noen ideer men etter flere uker hadde hun fremdeles ikke kommet på noe særlig og da fikk redaktøren som ideen om at hun bare kunne reise rundt og observere folk, og gjerne steder hvor det egenlig ikke skjedde noe spesielt. Og slik ble den første teksten i serien til som forøvrig fikk navnet «Stillstand. Agnes Ravatn oppsøkjer stader der ingenting skjer.»

Jeg kommer ikke til å skrive om hver enkelt essay denne gangen da hvert av essayene inneholder historier eller observasjoner fra flere mennesker. Jeg har lyst til å trekke frem På kafè, hvor forfatteren satt i hele 50 timer på en kafè i Ålesund og observerte folk som kom og gikk. Her møtte hun en gjeng med eldre herrer som i hele førti år hadde møttes på kafeen hver eneste dag, og alltid mellom 1200 – 1230. Hun tenkte at de umulig kunne ha noe å snakke om etter alle disse årene, men det hadde de så absolutt. Og forfatteren lyttet oppmerksomt og interessert på det de fortalte, da var det verre med en samtale mellom tre damer  i femtiårene som  det var dørgende kjedelig å høre på og hvor den ene hele tiden måtte kommentere det hun gjorde til enhver tid. Nå tar jeg på med hanskene.

I stand-up i Auditoriet overværer forfatteren flere dagers forelesninger og hun iakttar «medelvene» og hun blir forbauset over hvor lettvint dagens ungdom skal ha det, en fotograferte lerretet med mobilen i stedet for å notere for hånd.Tankene gikk tilbake til når hun var yngre.

Då eg var lita, innbilte eg meg at eg var svært oppteken av filosofi, men då eg tok konsekvensen av denne innbilte interessa, og begynte å lese filosofi, oppdaga eg at eg ikkje var interessert likevel. Eg ville berre lære å leve rett, ikkje rote meg inn i noko helvetes dualismeproblematikk. Dette har alltid vore ei sorg for meg. Filosofien brukte alltid så lang tid på å komme til poenget, og på vegen hadde eg falle av lasset. Seinare har eg sjølvsagt forstått at det å ikkje komme til poenget er sjølve filosofiens vesen, men dét er det jo ikkje noka trøyst i.

S.56

I Kjøtkverna går blant annet tankene hennes tilbake til hennes aller første møte med et kjøpesenter. I dag vegrer hun seg for å gå på et, men i researchen til denne boken måtte hun til pers. Hun observerer som vanlig folk og finner ut at folk flest som raser rundt på senteret verken ser ulykkelig ut eller særlig lykkelig. Hun tenker tilbake på sin egen ungdomstid hvor hun kjente på gruppepresset og det å ha de «rette» klærne og merkene.
Dette er vel noe de fleste av oss kjenner oss igjen i vil jeg tro.
Hun mener at den eldre garde okkuperer senterkafeene om formiddagen og ved en anledning satt hun like i nærheten av noen eldre damer.

Det er svært sjarmerande korleis eldre mennesker elskar søtsaker. Eg høyrer ei av dei kviskre håst og oppspilt: «Sjokolade med krem!», og resten av bordet nikkar drøymande. Dei snakkar om tekstmeldingar, og om Cappuccino, som dei likar, og Caffè latte, som dei slett ikkje likar. Kan dei ikkje i staden snakke om den nært føreståande døden? Gå på bingo!Må dei absolutt prøve å henge med i verda? Kan dei ikkje berre gå tilbake til å vere gamle og avskorne frå det moderne samfunnet? Då var dei søte og hjelpelause.

S. 91

 

Vel, vet ikke om jeg var helt enig med forfatteren der altså, jeg syntes det er fint at de eldre vil prøve tekniske duppedingser og henge litt med i tiden, de er ikke borte før de er borte, liksom.

Forfatteren bruker mye sarkasme og ikke minst humor i bøkene sine, og i denne byr hun i tillegg mye på seg selv for her er det mye selvironi ute og går. Hun setter ord på mye av det vi selv tenker i gitte situasjoner men kanskje ikke alltid tør å sette ord på.

Jeg måtte le når forfatteren skriver hun satt på toget fra Oslo til Bergen, og hun satt på bord sammen med tre milliadærer, og for å vise at man kan ha et rikt liv selv om man ikke var rik på penger, og hun satt lenge med nesen nede i en bok og prøvde å gråte av den- men klarte det ikke. Da de rike herrene forsvant av toget kom det inn på jenter som ikke ante hva «m.o.h» betydde og hun satt og verket etter å plumpe ut med det, lettere sjokkert over at jenter på den alderen faktisk ikke kunne noe så enkelt.Ja, forfatteren kan være litt småfrekk om du ikke har fått det med deg.

Denne lille boken er fylt med mange ulike fortellinger, noen til ettertanke, og veldig mye gjenkjennelig og mye var veldig morsomt. Dette er en bok jeg har brukt litt tid på til tross for at den er kort, men jeg fant ut at det kunne være best å spre essayene litt utover og ikke haste gjennom alle på èn gang.
Anbefales, Ravatn er en kul dame ass! 🙂

Andre bloggere om Stillstand: Rose-Marie, Tone og  Pervoluto

Forfatterens andre bøker og link til mine omtaler:
Veke 53
Folkelesnad
Operasjon sjølvdisiplin
Ikkje


Forlag: Samlaget
Tittel: Stillstand- Sivilisasjonskritikk på lågt nivå
Forfatter: Agnes Ravatn
Format:Heftet
Sideantall: 128
Utgitt:2009
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

agnes-ravatn

 

Agnes Ravatn er født i 1983 og er en norsk forfatter og skribent. Hun debuterte som forfatter i 2007 med romanen Veke 53 som hun vant Bergensprisen for. Forfatteren har tilsammen gitt ut 6 bøker og hun har vunnet flere priser for sitt arbeidet. Blant annet fikk hun hele 3 priser for romanen Fugletribunalet , Bokbloggerprisen,P2-lytternes romanpris og ungdommens kritikerpris.

 

HILSEN BEATHE

Bokbloggerprisen 2016 – Dette er kortlisten.

For 2 uker siden ble årets langliste lagt frem og nå var det endelig klart for kortlisten.

 

kortlisten-arets-roman

  • Vigdis Hjorth: Arv og miljø (Cappelen Damm)
  • Nicolai Houm: Jane Ashlands gradvise forsvinning (Tiden)
  • Tore Renberg: Du er så lys (Oktober)

Det er kjekt å se at to av «mine» romaner kom med videre, og Vigdis Hjorths «Arv og miljø» skal jeg få lest i februar under samlesingen.

 

kortlisten-apen-klasse

  • Åsne Seierstad: To søstre (Kagge)
  • Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome (Samlaget)
  • Torgrim Sørnes: Bøddel (Vigmostad & Bjørke)

 

Jeg er veldig glad for at «Um saknespringe blome» kom med videre,det er min klare favoritt. Jeg har ikke lest «To søstre» men den ligger på vent og skal leses under samlesingen utover våren og sommeren. Noe usikker på om jeg skal lese «Bøddelen» faktisk.

 

JOKEREN

 Kortlisten er ikke helt komplett før vi har fått jokeren på plass, og en av disse kan bli årets joker og dermed komme med videre på lik linje med de andre bøkene på kortlisten.

  • Leiligheten Nora Szentiványi (Oktober)
  • Hviskeren Karin Fossum (Cappelen Damm)
  • Hennes løgnaktige ytre Selma Lønning Aarø (Cappelen Damm)
  • 60 damer du skulle ha møtt Jenny Jordahl og Marta Breen (tegneserie – Forlaget Manifest)
  • Blodskraft Lise Grimnes (ungdomsroman – Aschehoug)
  • Lars er LOL Iben Akerlie – (ungdomsroman – Aschehoug)

Jeg har lest tre av dem som  er blant årets Joker og kommer til å stemme frem i hvert fall to av dem, jeg skal også få lest èn av de andre på listen, så det ser mørkt ut for både Fossum og de 60 damene for min del i denne omgang, det er ikke fordi jeg ikke tror de er gode, men siden bøkene ikke er i hus så rekker jeg ikke å få lest den på en uke. Jokeren blir offentliggjort om èn uke.

 

 

HILSEN BEATHE

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Livetsrose

Marthe Charlotte Drageland

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.

Draumeverda

Frøken Vims bloggar om bøker ho les