Bok & kulturhjørnet #4

bok og kulturhjørnet ok

  • Legeserien Greys anatomy har nettopp avsluttet sesong 14 og jeg har sett hver eneste episode minst to ganger siden min datter begynte å se serien når hun ble stor nok . I serien dukker det av og til opp kjente personer som pasienter eller kolleger  av personalet på Grey Sloan Memorial som det heter nå. Blant annet er det en av stjernene i serien 13 reasons why, og ikke minst Elisabeth Moss fra Handmaid`s tale.
    elisabeth moss

Oversikt over de 50 kjente skuespillerne som har gjestet serien finner du her.

  • This is soo amazing!  Den 96 år gamle Stefanie Dreyfuss har alltid vært en bokelsker og hun har i alle år notert sirlig ned i sin egen kode hva hun syntes om hver eneste bok hun leste. Når hun for et par uker siden døde fant familien hennes disse kartotekene hun hadde samlet på. For å bruke hennes egen kode, NBAA- Not bad at all. Les og ikke minst se kartoteket hennes her.
  • Minken Fossheim døde tidligere denne uken i en alder av 62,RIP kjære du! Jeg husker henne best fra serien «Huset med det rare i» som hun ledet sammen med Øyvin Berven og Marianne Furevold ( Ja, hun som var med og laget Skam)
  • Arv og miljø av Vigdis Hjorth  skal snart bli teater med premiere på DNS i novemer og jeg har store planer om å få det med meg. Jeg har ennå tilgode å lese boken men det skal selvfølgelig bli gjort innen den tid.
  • Elida stiller i dag følgende spørsmål på bloggen sin: Er bokblogging på gyngande grunn? Jeg anbefaler dere å lese og ikke minst komme med deres egen innspill til dette innlegget. Jeg leste senest i dag på en annen blogg om en som skulle ha sommerferie men som var høyst usikker på om hun kom til å komme tilbake og opplevde vel noe av det samme som jeg selv tok opp i et innlegg for en tid tilbake.
    Blogging skal være lystbetont og det må selvfølgelig være opp til hver enkelt blogger å gjøre som man selv vil og besøke hvilke blogger en syntes er verd tiden, samtidig er det synd om det norske bokbloggmiljøet skrumper enda mer inn enn det allerede har de siste årene! For hvor i all verden er de 126 bokbloggerne som pr dags dato er medlem av «Norske bokbloggere» på facebook? Er det noe vi kan gjøre for at man fremdeles skal ha et bokbloggermiljø her i Norge? Ta gjerne debatten inne hos Elida siden det var hun som brakte dette på banen i dag.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Sommerlesing #2: Dorthe Nors & Mari Kjos Hellum.

I juni og Juli kommer jeg til å skrive noe kortere omtaler enn det jeg pleier og jeg kommer for det aller meste til å skrive om to eller flere bøker i disse sommer-innleggene mine.
I dette samleinnlegget skal jeg ta for meg bøkene Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors og  En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv av Mari Kjos Hellum. Jeg starter med Nors siden jeg leste den først.

minna manglerBeathe leser om Minna
Minna mangler et øvingslokale
Beathe liker å lese om Minna
Minna blir dumpet av kjæresten Lars
Beathe tror Minna klarer seg fint uten Lars
Minna har lyst til å få barn
Minna har en venninne som heter Jette
Jette liker å pule gifte menn
Minna ser at Lars får kontakt med Linda
Minna sletter Linda på facebook
Minna vil ikke være tvangsvitne
Minna savner Lars
Minna er ikke flink til å sette foten ned
Minna må slutte å føye seg etter hva andre vil
Minna lager seg et rasshølfilter
Beathe digger ordet rasshølfilter
Minna tar et oppgjør med Karin
Minna er som et vertsdyr Karin kan hekte seg på
Minna er veldig ensom
Beathe syntes det var sårt å lese om Minna
Beathe likte godt måten boken var skrevet på
Beathe syntes boken er meget poetisk og nydelig skrevet
Beathe tror at ikke alle vil like at boken er skrevet på denne måten
Minna mangler et øvingslokale er nemlig skrevet(for det meste) i hovedsetninger

Minna mangler et øvingslokale er en tragikomisk roman om Minna som prøver å reise seg igjen etter et samlivsbrudd. Hun er en person som ikke er flink til å stå opp for seg selv og setter ikke foten ned slik hun burde, tl å begynne med i hvert fall. Hun er tidvis deprimert og drømmer ofte, eller tenker tilbake på den gangen faren levde og hvilken kontakt de hadde. Hun er i ferd med å miste seg selv i dette indre kaoset men kanskje finnes det håp i hengende snøret også for den godeste Minna? Følte på et vis at denne romanen hadde et slags feministisk preg over seg.
Romanen starter ikke  absolutt hele tiden med navnet hennes eller noen andres, det er små avbrekk som gjør at det egentlig ikke føltes så monotont som det kanskje kan se ut.

Likte den veldig godt og gleder meg allerede til neste bok ført i pennen av Nors.

Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors, 95 s
Cappelen Damm, 2018
Leseeks

 EN BEGIVENHETSRIK LESESTUND I BOKBLOGGEREN BEATHES LIV

Tragikomisk er også den neste boken jeg skal snakke om og den er skrevet av Mari Kjos Hellum som er en av vårens debutanter.

en begivenhetsrik uke i Glenn Johansens livEn begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv skulle jeg bare såvidt bla litt i før jeg la den opp i hyllen for uleste bøker siden det var et par bøker som skulle leses før denne, men sånn gikk det altså ikke. Jeg ble  hektet allerede på første side og jeg må si at jeg elsker den humoren som er å finne i den første delen av boken. Det er humor akkurat som jeg liker det.

Romanen handler  som tittelen så fint henspeiler om Glenn Johansen, en mann i femtiårene som nettopp har blitt forlatt av Anita, konen gjennom tredve år. Og allerede på første linje forstår vi at ikke alt er som det skal med den godeste Glenn, han prøver nemlig å ta livet sitt. Takk og lov så var det ikke særlig kvalitet over de rørene i taket som ironisk nok var produsert av firmaet han selv jobber i, så i stedet for å bli hengende der i et tau av typen polypropylen multifilament så han falt rett ned på gulvet i garasjen og ble sittende ved siden av den gamle og bulkete bilen sin.

Han visste at flere av naboen var utenfor husene sine, den ene vasket bilen og den andre gjødslet plenen så han begynte å gjøre seg noen refleksjoner for å få tiden til å gå fordi han ville ikke vise seg for dem like etter at han hadde prøvd å ta livet sitt. Når han hadde reflektert både lenge og vel og tenkte han at nå måtte da natten være like om hjørnet  så han åpnet garasjeporten for å finne ut at det fremdeles var høylys dag og det skulle vise seg at det kun hadde gått en halv time! 😀

Særlig Nilsen, Glenns nærmeste nabo ser på «bekymring» på hvordan det skal gå med ham nå som ikke Anita er der lenger, men virker kanskje mest opptatt av at Glenn har en gammel bil!

Glenn er veldig ensom, både hjemme og på jobb. Når han hører de andre kollegene snakker om at de har gjort «ditt og datt» i helgen har han ingenting å bidra med. Han forstod heller ikke hvorfor de skulle glede seg så voldsomt til sommeren som skulle komme.
Han filosoferer veldig mye og betrakter de rundt ham og funderer over hvilket liv de lever i forhold til ham.

For en fin debut dette var! Boken er velskrevet og Hellum har gjort en fabelaktig jobb når hun har skapt denne middelaldrende mannen i krise for han fremstår så absolutt troverdig. Han er jo tydelig deprimert og har ikke evnen til å stå opp for seg selv. På jobben blir han forbigått av en ung spirrevipp som fratar ham flere av prosjektene hans uten at han gjør det minste motstand. Når han tenker på ekskonen Anita  som forlot ham til fordel for en annen bare konstaterer han, bærer aldri nag til henne selv om hun kanskje ikke er den mest sympatiske personen i to sko.

I romanen retter forfatteren et skarpt blikk på de som hele tiden jager etter perfeksjon og er opptatt av å ha en feilfri fasade og en scene i boken hvor Glenn møter Anita og den nye type hennes på butikken er et godt eksempel på dette.

Må si jeg fikk skikkelig sansen for den noe smårare Glenn Johansen som ikke har andre gleder her i livet enn bøker fra 2.verdenskrig eller filmer som Kanonene på Navarone, 12 fortapte menn og Ørneredet for å nevne noen. Han er definitivt en karakter å bli glad i.

Vi følger ham i ca en uke og selv om man ikke kan forvente mirakler på så kort tid så skjer det noen endringer med den godeste Glenn Johansen i løpet av denne tiden.

Leste i et intervju at forfatteren var inspirert av myten om Sisyfos, han var konge og et skrekkeksempel i gresk mytologi. Ifølge mytene dømte gudene ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid eller en håpløs oppgave uten slutt.

På wikipedia hvor jeg fant denne informasjonen stod det også,  I essayet Le Mythe de Sisyphe sammenlikner Albert Camus Sisyfos med menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever. En bok jeg fikk lyst til å lese og et lite «note to self» må være at jeg må bli flinkere til å lese gresk mytologi for de siste årene har jeg lest en del bøker som på en eller annen måte har vært inspirert at det.

Må bare nevne humoren som det er litt av i første del av boken for den digget jeg. Etter noen tanker om at flere kanskje fikk livet sitt forbedret om han var borte  hadde han funnet ut at søndag ble den dagen dette måtte gjøres på og han hadde drukket alle de ølene han hadde i kjøleskapet, det var to. Han ville drikke seg til mot, men han måtte innrømme at motet ikke akkurat flommet over etter to øl.

Glenn Johansen kan på èn måte minne om Ove i En mann ved navn Ove men jeg vil ikke si at bøkene og karakterene er veldig like.

Når dette er debutboken til forfatteren så er det bare å håpe at hun har mye mer på lager for dette var skikkelig bra! Mari Kjos Hellum,keep ’em coming!
Jeg vil gjerne se Glenn Johansen på lerretet en gang, vær så snill!
Til bokbloggere og andre lesere der ute som måtte finne på å lese dette innlegget, les, les og les!

Jeg vet at det er altfor tidlig å tenke på bokbloggerprisen når vi ikke har kommet mer enn halvveis i året men denne havner rett inn på favorittlisten min sammen med blant annet Bjørnejegerskens bekjennelser.

 

ANBEFALES!

 

mkh8 Mari Kjos Hellum er født i 1975 og er utdannet litteraturviter og jobber nå som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. I Morgenbladets kåring «Fantastisk formidlere» i 2016 ble Mari Kjos Hellum kåret til en av Norges ti beste forelesere.

 

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv, 205 s
Tiden, 2018
Leseeks

 

 

HILSEN BEATHE

 

To sommerkvelder på litteraturhuset!

Det ble tre arrangement nærmest på rappen dette men det er jo ingenting i forhold til de traverne som er vant til å gå på litteraturfestivaler. Okke som så har jeg tenkt å skrive noen ord om de to arrangementene jeg har vært på de siste dagene.

Onsdag var det debutanttripp i Boksalongen hvor Elise Winterthun var i samtale med debutantene Zeshan Shakar(Tante Ulrikkesvei) Marjam Idriss(Jannikeevangeliet)og Sarah Zahid(La oss aldri glemme hvor det kan være å leve).

Debutanttripp

Mye litteratur handler om å befinne seg på utsiden av fellesskapet. Finnes det en særlig form for utenforskap for de som har en annen etnisitet enn majoriteten? Hva består det i såfall i? Dette var noen av spørsmålene som skulle besvares denne kvelden, men aller først presenterte forfatterne seg selv og sitt prosjekt.

Først ut var Marjam Idriss om romanen Jannikkeevangeliet som blant annet handler om Layla som måtte flykte fra hjemlandet sitt på grunn av legningen sin. Hun bor en periode på et asylmottak. Karakteren Layla sliter blant annet  med internalisert homofobi, det vil si de følelsene man selv sitter med på grunn av en innprentet holdning fra resten av samfunnet.  Hat som kommer utenfra kan forplante seg inn i personen selv. Hun snakket en god del om dette og det var interessant å høre på henne. Jeg fikk ikke med meg hvert eneste ord og derfor litt vanskelig å gjengi det her nå. Jeg må huske å be om slynge neste gang tor jeg, så blir det lettere å skrive referat senere.

marjam leser

Deretter var det Sarah Zahid sin tur og hun debuterte nå i vår med diktsamlingen  La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve   handler om en ung jente som vokser opp på Holmlia i Oslo. Det er først og fremst oppvekst og miljø som skildres. I diktsamlingen merker vi ganske fort at jeg-personen  Sara er litt ensom og på utsiden av samfunnet, men kanskje det er litt selvvalgt? Et sted skriver hun og dette la jeg merke til i samlingen og Winterthun tok det også opp, dette med at de bodde åtte eller ni mennesker i en liten leilighet og hva det vitner om. At det er trange kår og kanskje økonomien er så som så. Zahid forteller at dette var ikke noe hun tenkte over når hun vokste opp.  Zahid forteller åpenhjertig at diktsamlingen er preget av hennes eget liv. Hun hadde ingen spesiell grunn for å ha valgt diktform til sin debut men hun likte veldig godt «Flammestilen» aka utformingen på deres diktbøker.  Tittelen henspeiler på at det finnes håp, ikke fordi hun har innvandrer bakgrunn men fordi hun er ung og kanskje noe forvirret? Ja, hvem er ikke det når man er ung?

zahid leser

Sist men slett ikke minst så var det Zeshan Shakar sin tur å prate om romanen Tante Ulrikkes vei som fikk Tarjei Vesaas debutantpris i fjor. Den er også som dere vet årets joker for Bokbloggerprisen og jeg ser virkelig frem til at meg og Eli skal framsnakke den i august.  Boken handler som flere av dere vet om de to Stovnerguttene Mo og Jamal som bor i samme blokk i Tante Ulrikkes vei og de skal gjennom en periode på 2 år ha kontakt med en seniorforsker fra NOVA som skal kartlegge ungdoms levevilkår i dette området.

Disse guttene representerer to ytterpunkter. Shakar sier at boken er først og fremst en oppvekstroman, samtidig som den selvfølgelig handler om to unge gutter med minioritetsbakgrunn. Han ville at de skulle snakke med noen og derfor valgte han denne formen med at de skulle holde kontakt med denne seniorforskeren i NOVA gjennom epost. Shakar forteller også at når han gikk på barneskolen og de fikk ny lærer kunne han fortelle at vennene hans hadde frarådet ham å ta jobb på Stovner på grunn av alt det negative som ble sagt om dette området. Shakar ble helt overrasket over dette fordi han selv ikke hadde opplevd strøket som dårlig.

shakar

Alle disse tre debutantene forteller at det er stor forskjell mellom hvordan området de kommer fra  blir presentert i media og hvordan de selv opplever området. Ofte kjenner de seg ikke igjen. Også når det gjelder økonomi så kan det virke som utenforstående overdramatiserer den økonomiske situasjonen til de som bor i området og at de selv ikke opplever det som så ille.
Både Shakar og Zahid forteller at det ligger mye forventninger til utlendinger som kanskje ikke blir nevnt, men at det definitivt er der.

De snakket også om et slags konkurranseforhold mellom det å være etnisk norsk og være en del av en minioritet, men at man som minioritet fint kan være en del av det norske. Begge to er annen generasjons innvandrere og blir kanskje møtt på en litt annen måte enn det foreldrene deres gjorde igjen.

De snakket en hel masse og jeg glemte en stund å notere så jeg tror hovedpoenget ble borte i en gullfiskehjerne. De var innom den berømte lampa på Stovner og det er ingenting å kimse av, og jeg gleder meg til å ta den i nærmere øyesyn en eller annen gang.

Shakar var en ivrig lytter og nikket gjenkjennende når de to andre snakket både om bøkene sine, tema og om det å tilhøre en minioritet. Av disse tre er det kun Idriss som har manus til ny bok klart, og der sprakk boblen gitt som hun sa. Jeg håper at de to andre også har planer om nye prosjekter i fremtiden.

Tre fine folk jeg er glad for at jeg var og hørte på!

Dere er herved advart…mooohahaha…

blank memes 2018

I går kveld var det Kirsten Thorup sin tur og hun hadde en fin samtale med Kari Birkeland på Alver- rommet. Thorup mottok Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Erindring om kjærligheten, og siden jeg ikke har skrevet om den selv ennå har jeg linket til Rose-Marie sin fine omtale av denne, hun leste boken på dansk på nyåret. Selv holder jeg på med boken.

kari og kirsten

Jeg skal ikke si at armer og bein gikk men det var en tydelig engasjert forfatter vi møtte, og ikke minst så virket hun veldig flink. Jeg har som sagt begynt på boken men det er ingen bok man rusjer gjennom fordi teksten krever at man stopper opp litt og tenker før man leser videre.

Romanen handler om Tara,  og tar opp tema som blant annet foreldrerollen og ikke minst forholdet mellom mor og datter.  Og spørsmål som  hvor tabu  det er om man ikke helt fikser denne rollen?  Tara er en person som hjelper andre nærmest til hun selv går til grunne, men å gi sitt eget barn det nærværet det så sårt trenger fikser hun ikke.

Vi følger Tara gjennom 50 år, det gjør at man får et tidsbilde av Danmark gjennom denne tiden også.
Forfatteren har brukt hele 10 år på å utvikle karakteren Tara som har slitt med fødselsdepresjon og er ikke en mentalt sterk person.

Thorup forteller også om familier hvor noen velger å bryte kontakten med andre familiemedlemmer, dette gjør de fordi det er nødvendig -men i romanen blir ting satt veldig dramatisk opp for å gjøre ting tydelig.

Hun forteller også at barn står i sentrum av foreldrenes liv, men foreldrene står ikke i sentrum i barnas liv- det brøt ut latter i salen som jeg tyder dithen at det var mange som kjente seg igjen meg selv inkludert.

Det er mange som har en tøff barndom og mange har behov for å bearbeide dette og trenger kyndig hjelp av psykolog lenge etter at de selv har blitt voksen. Det er ikke disse Thorup sikter til når hun videre sier at på et eller annet tidspunkt må man slutte å bebreide foreldrene sine for en dårlig barndom, fremstå som et offer. En gang må man bli såpass voksen at man tar ansvar for sitt eget liv og ikke henger alt på denne «dårlig barndom-knaggen.» Det er viktig at man begynner å se fremover og ikke tilbake.

Hun fikk også spørsmål om hvorfor det er slik at de aller fleste mødre har så dårlig samvittighet og til det svarte hun at det er på grunn av det ansvaret som ligger i det å være mor.

Erindringer om barndommen endrer seg også hele tiden mener hun. for man husker nødvendigvis ikke det samme fra barndommen som 20 åring enn du vil gjøre som 60 åring.

kirsten leser

Kirsten Thorup tok seg tid til å lese flere sekvenser fra boken og hun var like engasjert da også. Hun fikk også spørsmål angående dette å få Nordisk Råds Litteraturpris og det var veldig stort for henne. Hun hadde knapt nok turt å håpe på det.

Hun forteller også at hver gang hun har skrevet en bok så tenker hun at den er annerledes enn noe annet som hun har skrevet før, men like før hun skal gi fra seg manuset må hun konstatere at det nok er noe av det samme hun har skrevet før 🙂 eller som hun sa det: Nei, så har jeg lige skrevet det samme igjen.(på norsk/dansk)

Hun kan røpe at hun er i gang med en ny bok, og at det tar ca 1 år fra hun har gitt ut en bok til hun føler det er tid for å begynne på en ny.

Jeg gleder meg til å lese videre i boken, og jeg kommer helt sikkert til å lese flere bøker  av Thorup som har mange bøker på samvittigheten og har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

To vellykkete kvelder unnagjort, i forrige uke var jeg å hørte på Berit Hedemann om  aldring: begjær som også var meget hyggelig.

Håper at noe av dette var forståelig og at jeg ikke bare har surret, merker at jeg er i sommerdvale om dagene.

 

HILSEN BEATHE

 

Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos

min ulydige mor Min ulydige mor er  Therese Lund Stathatos debutroman og handler om Helen som vokser opp på Nordberg i Oslo. Når hun er syv år gammel får hun et Steinway-flygel i gave av farmoren og når hun er tolv år spiller hun a-mollkonserten. Hun liker også å skrive både dikt og noveller. Hun er skoleflink og alt ligger til rette for at hun skal få seg en skikkelig utdannelse når hun vokser til.

En dag hun kommer hjem fra skolen overhører hun en samtale mellom moren og faren, og noe av det hun hører skal forfølge henne i mange år fremover.

Hun hører moren si at hun har angret på livet sitt og at hun ikke har fått noe til som virkelig betyr noe.
Moren slenger en masse drit om farens familie og særlig moren og søsteren hans, tante Elise.
For ikke å snakke om «familiens sorte får», onkel Henrik.
Onkel Henrik er en som Helen virkelig ser opp til blant annet fordi han er kunstner.

Farens familie er velstående mens moren kommer fra en hardtarbeidene gårdsfamilie hvor det ikke var all verden med penger og velstand. Mormoren hadde ni barn.

En gang forteller moren at hun mistet et barn før Helen ble født og at det barnet var det vakreste hun hadde sett i hele sitt liv. ( Altså, sånt sier man bare ikke til barnet sitt)

At moren angrer på livet sitt er ord Helen husker veldig godt og hun streber etter å bli enda flinkere til absolutt alt og det forventes at hun skal satse for fullt med musikken. Helen er så oppsatt på å bli sett av moren og hun blir etter hvert avhengig av å få ros for det meste hun gjør. Men det går ikke helt etter planen for Helen får veldig prestasjonsangst når det gjelder musikken og går  etter hvert sine egne veier.

I 1979 reiser Helen til Paris hvor hun bor hos ekteparet  Alan og Brigitte som begge er meget glad i litteratur. Dette er venner av tanten hennes.  I Paris møter hun Michael som hun ble umiddelbart forelsket i, det var bare et problem for selv om han lå med damer innimellom så var han homofil. Hun innser ikke dette med det samme og kaller det for nykker fra hans side og når han forteller at han skal reise til Athen sammen med  venninnen Greta for å studere Odyssen og flere andre greske verk bestemmer Helen seg for å være med. Greta betegner seg på skikkelig Ibsensk vis for verdensborger, hun er opprinnelig fra Tyskland.

For å skaffe penger å leve av tar alle tre seg jobb som guide og de bor sammen i en liten leilighet. I denne perioden lever Helen et heller utagerende bohemliv og etter hvert treffer hun Georg, en greker som hun ganske snart gifter seg med og får sønnen Petter, og hun bestemmer seg for å ta ham med seg hjem til Norge når hun skal studere mens ektemannen blir igjen i Athen. Og noe mer vil jeg ikke si.

Det regner ute da jeg låste meg inn. Jeg hørte gråt fra stua. Mamma? Jeg ble stående musestille i gangen. Det drypper fra regnjakken, og en liten dam formet seg rundt de gule gummistøvlene mine. Pusten gikk raskere. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville løpe opp trappen og gjemme meg, legge meg under dyna, og jeg ville løpe inn i stua og trøste mamma. Legge armene rundt halsen hennes. Jeg kjempet mot meg selv da jeg hørte mamma rope: «Jeg har ikke fått til noe. Jeg angrer på livet mitt.»

Pappa og jeg var ingenting. Vi var ikke nok for henne.

S.9

Med sine over femhundre sider og handling spredt over flere tiår så er det klart at  det skjer en hel del her, vi følger nemlig Helen frem til hun er i førtiårene. Og i løpet av denne tiden så beholder hun kontakten med venninnene fra skoledagene hjemme på Nordberg, og hun mister kontakten med en av dem. Vi får se en Helen i medgang men også i motgang for når hun var førti år hadde hun ikke en gang råd til å kjøpe seg nye sko. Livet smiler ikke alltid til Helen.

Kjærlighet, svik, utroskap,misforståelser og dødsfall er noen av ingrediensene man finner i denne romanen.

Det er en velskrevet roman og når en tanker på at dette er forfatterens debut så er det intet mindre enn imponerende. Det er ganske spenstig å skrive en såpass lang roman hvor vi følger protagonisten i så lang tid som vi gjør her og eventuelle løse tråder som oppstår underveis blir etter det jeg kan se nøstet opp i før romanen er ferdig.

Vi blir rimelig godt kjent med Helen og jeg følte at jeg hadde kjent henne hele livet. Jeg var ikke enig med henne i alt hun foretok seg og enkelte valg hun tok som for eksempel å reise til USA i flere år og la sønnen være igjen med faren er ting jeg ikke kunne klart selv. Men så er det heller ikke slik at man må like alt hovedpersonen gjør for å like henne eller forstå valget hennes. Helen ble en periode veldig oppsatt på å ta igjen fortapt tid men det er ikke alltid lett å la seg gjøre når man har startet familie. I perioder er det tydelig at Helen sliter og jeg får vondt av henne. Denne boken viser vel også veldig godt at livet slett ikke alltid blir som man hadde sett for seg på forhånd.
Det var litt vondt å lese om hennes kjærlighet til Michael som aldri kunne ble gjengitt helt slik som hun ville, men likevel fint å lese om vennskapet deres.
Det var også sårt å lese om onkel Henrik og hans skjebne, han fikk jeg en stor medfølelse for.
På en måte kan jeg ikke forstå at man blir i et ekteskap som ikke er bra for en, men leser ofte romaner om kvinner som velger å bli likevel selv om man kanskje ikke har den kjærligheten til partneren man burde hatt. Alt er heller ikke svart / hvitt men heller veldig mange nyanser av grått.

I romanen er det beskrevet et tjern som  Helen og venninnene ofte reiste til i barne- og ungdomstiden, dette er et tjern som forfatteren har skapt. I likhet med Helen har forfatteren vokst opp på Nordberg og hun spilte a-mollkonserten som tolvåring. Hun bodde i en periode i Paris og i flere år i Athen samt at hun har en gresk ektemann, i likhet med Helen. Det er denne reisen hennes til det store utland som har gitt henne inspirasjon til å skrive denne fortellingen.
Det er et skikkelig familiedrama som rulles opp over disse sidene og til sider ganske så medrivende.

Det er flere uker siden jeg leste ferdig boken og føler at litt av «feelingen» jeg satt med da jeg leste romanen har gått vekk,men håper at jeg likevel har klart å ytt boken den rettferdighet den fortjener for det er en veldig bra debutroman som jeg bare kan anbefale. Jeg kan ikke snakke om boken uten å nevne det nydelige coveret den har og som passer så godt til innholdet i boken, for hvem vil vel ikke litt ut på egenhånd og flakse litt med vingene? Vekk fra buret man vanligvis er i aka det satte familielivet med de forplikelser det medfører.

 

PERFEKT SOMMERLESING!

 


Forlag:Panta
Tittel:Min ulydige mor
Forfatter: Therese Lund Stathatos
Format:Ebok
Sideantall: 543
Utgitt: 2018
Kilde: Pfd-fil/Kindle

 

Forfatter

therese lund stathatos

Therese Lund Stathatos er født i Oslo og spilte Griegs a-mollkonsert i en alder av tolv. Therese gikk på musikklinjen på Hartvig Nissens Skole. Hun er statsviter, skribent,
foredragsholder og strateg. Hun har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i internasjonale relasjoner og politisk økonomi. Hun har også studert sosiologi, sosial- økonomi og metode og har fått stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd til å samle materiale til hovedoppgaven ved Yale University i USA.

 

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing# 1: Fuglekikkeren av William Shaw

fuglekikkerenDet er ikke lenge siden jeg avsluttet Peter May sin trilogi om politimannen Fin Macleod, en krimserie jeg likte veldig godt blant annet på grunn av miljøskildringene men også fordi det var flettet inn en god del oppvekst gjennom tilbakeblikk i alle tre bøkene.
I Fuglekikkeren får vi noe av det samme.
Politimannen Wiliam South pleier ikke å delta i mordetterforskninger men siden den nye kriminalbetjenten Alexandra Cupidi ikke er fra området rundt kent-kysten må han være med å bidra. Det er to grunner for at han egentlig ikke vil være med, den ene er at vi skriver begynnelsen av oktober og det betyr at trekkfuglene er på vei og South er en ivrig fuglekikker. Det andre er at han muligens er en morder selv. Oppdraget blir tøffere enn beregnet når det viser seg at den som er myrdet er ingen andre enn en kamerat og nabo av South,Robert Raynor som i likhet med South var en ivrig fuglekikker. Han ble funnet ille tilredt og lå i en bevaringskiste midt i stuen i sitt eget hjem.

Alexandra Cupidi og tenåringsdatteren hennes, Zöe, er nyinnflyttet fra London og Zöe får litt problemer med å tilpasse seg det nye stedet. South og Zöe får etter hvert et fint vennskap jeg likte å lese om for blant annet dro de ved flere anledninger ut for å titte på fugler.

Mens etterforskningen av drapet på Raynor pågår skjer det nye lovbrudd og som alltid blir det et spørsmål om ting har en sammenheng. Blant annet så forsvinner den lokale drugdealeren Judy.

Ved slutten av hvert «hovedkapittel» får vi et kapittel som er merket med en fugl, disse sekvensene er parallellhistorien hvor vi forflytter oss en del år tilbake i tid og til Irland. Den 13 år gamle Billy McGowan er allerede en habil fuglekikker og for hver eneste sjanse han har stikker han avgårde for i titte på fuglene, blant annet for å slippe unna drukkenboltet av en far som er temmelig voldelig av seg.

Dette var en velskrevet britisk krim jeg likte veldig godt. Den var litt i samme gate som Peter May sine Lewis-bøker, men hadde kanskje hakket mer krim i seg.
Det er en bok som tar seg god tid og passer kanskje derfor ikke for den som må rusje avgårde når en leser. Det var særlig de sekvensene som var tilbakeblikk hvor det bygget seg sakte men sikkert opp og som leser må en bare ta seg tiden,være tålmodig på samme måte som fuglekikkerne må være det når de er ute på «tokt».

Vi blir rimelig godt kjent med South, jeg likte at han var så stille og rolig som type  og jeg fikk sansen for rebellen Zöe og ikke minst vennskapet som etter hvert oppstod mellom de to. Cupidi(som jeg hadde mest lyst til å kalle Cupido hele tiden) fikk ikke så mye kjøtt på beina men henne blir vi vel bedre kjent med etter hvert.

Nettet snørte seg sammen til slutt uten at jeg skal utdype noe mer her, noe så jeg for meg mens andre ting kom helt overraskende akkurat slik det skal være. Dette er krim slik jeg har begynt å få sansen for, litt oppvekstvilkår blandet med krimgåtene og jeg fikk litt klassisk krim-vibber underveis.

Dette er første bok i en serie eller en såkalt forløper for inne på Goodreads blir den betegnet som DS Alxeandra Cupidi standalone/ prequel, så det kan virke som bøkene egentlig skal handle om henne. Litt spennende og interessant at forfatteren har gjort det på denne måten. Jeg fikk veldig sansen for William South og håper at han blir å finne i neste bok som kommer på norsk allerede til høsten selv om jeg selvfølgelig ser frem til å ble enda bedre kjent med Alexandra Cupidi.

 

Anbefales!


Forlag: Goliat
Original tittel: The Birdwatcher
Norsk tittel:Fuglekikkeren
Forfatter: William Shaw
Oversetter: Anlaug Lia
Format:Innbundet
Sideantall:303
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

william shaw
Foto: Ellen Shaw

William Shaw er en tidligere musikkjournalist og har skrevet flere sakprosabøker. Han debuterte som krimforfatter i 2013 med boken A song from dead lips og det har siden den gang kommet fire bøker i den serien.

 

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering #5: Mai 2018

solnedgang 30

Sommeren kom som kastet over oss nå i mai og det var bare å sette seg ut og nyte det i fulle drag. Jeg har ikke fått vært på plantasjen og kjøpt utemøbler eller flere uteplanter for jeg orker ikke å prioritere annet enn å nyte finværet, men det er nesten som jeg ønsker at det skal bli litt overskyet en dag slik at jeg får gjort litt nødvendige ærend.

Det har blitt en del lesing ute i solen men likevel ikke like mye som jeg hadde trodd på forhånd. Seksten bøker ble fasiten i mai.

 

BØKER LEST

  1. Nørd av Mina Lystad -Barne-og ungdomsbok – norsk 2018- Leseeks/Kindle
  2. Tretten måter å se på av Colum McCann- noveller – oversatt- Leseeks
  3. Dødevaskeren av Sara Omar – oversatt roman – Kjøpt
  4. Omelette Norvègienne av Suzanne Brøgger – Essay- Lånt på eBokBib
  5. Levepistolen av Hege Susanne Bergan- dikt- norsk 2018- Leseeks
  6. Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos – Roman- Norsk 2018 – Leseeks
  7. Fjellfolk av Ellen Emmerentze Jervell – Roman – Norsk 2018 – Leseeks
  8. En muslimsk mors kamp av Azra Gilani -Sakprosa – Norsk 2018- Leseeks
  9. La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid- dikt- norsk 2018- Leseeks
  10. Madonna i pels av Sabahattin Ali-oversatt roman – Leseeks
  11. Dikt i Samling av Halldis Moren Vesaas – dikt- Leseks
  12. Løven og Hvalen av Kamilla Davis – dikt – norsk 2018 – Leseeks
  13. Parfymeorgelet av Margit Walsø – roman- norsk 2018 – Leseeks
  14. Russlands hemmelige krig mot vesten av Øystein Bogen – Sakprosa- Norsk 2018 – Gave fra forfatteren
  15. Armauer av Liv Mossige-roman-norsk 2018 -Leseeks
  16. Bånd av Domenico Starnone – oversatt roman – Gave

 

7 romaner, 1 ungdomsbok, 1 novellesamling,4 diktsamlinger,1 Essay,2 sakprosa
12 leseeks, 2 gaver,1 kjøpt, 1 lånt på eBokBib,
10 norsk anno 2018.

Av bøkene jeg har lest så er det vel boken Armauer om lepra og St. Jørgen som skuffet mest ellers har det vært flere sterke bøker, blant annet Dødevaskeren og En muslimsk mors kamp,to bøker som fint kan  rett etter hverandre  siden de handler om noe av den samme kulturen. Bogens bok om Russlands hemmelige krig mot vesten er uhyre skremmende lesing.
Kom forresten til å tenke på fargekoding av blogginnlegget når jeg skal skrive om den boken siden jeg har fått den i gave fra forfatteren selv og her tror jeg Ingalill må på banen. Jeg har ikke sett forfatteren «live» og har dermed ikke sittet på bar og drukket med ham eller noe som helst men derimot er døtrene våre venninner! 😀

Bokomtaler av de tre bøkene jeg ikke har skrevet om kommer sånn etter hvert, dette er bøker som tar noe tid å skrive om og jeg orker ikke prioritere det nå som det er så varmt.

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

To arrangement har jeg fått med meg denne måneden og begge har vært arrangert på litteraturhuset.

  1. Samtale med Sara Omar, forfatteren bak boken Dødevaskeren på litteraturhuset
  2. Samtale med Berit Hedeman, forfatteren bak Bjørnejegerskens bekjennelser på litteraturhuset

 

SER FREMOVER MOT JUNI

 

Håper at været holder seg fremover også og jeg satser på nye dager med lesing ute i solen. Jeg har to litterære arrangement i neste uke som jeg ser virkelig frem til.  I juni er det også regnbuedagene med parade den 9 juni.

Ellers blir det forhåpentligvis flere gode leseopplevelser også nesten måned, jeg starter med en krimbok og en oversatt roman (som foreberedelse til et arrangement i neste uke) ellers kommer jeg til å ta lesingen som det faller seg.
Jeg kommer ikke til å ta pause fra bloggen men jeg merker at det er laber aktivitet rundt omkring og jeg merker at lysten til å sitte og skrive lange omtaler ikke helt er der om dagene og jeg skal(prøve å) skrive korte omtaler eller ty til samleomtaler de to neste månedene.

 

HA EN RIKTIG FIN LESEMÅNED I JUNI OG RIKTIG GOD SOMMER!

 

HILSEN BEATHE

Referat fra arrangementet «Aldring:Begjær».

berit hedemann samtale

I går kveld var forfatter Berit Hedemann i samtale med psykolog Frode Thuen og Anne Synnevåg på litteraturhuset her i Bergen for å snakke om aldring og begjær. Og spørsmål om kvinners begjær er mer annerkjent nå enn det var før ble blant annet tatt opp og i sin siste roman Bjørnejegerskens bekjennelser tematiserer Hedemann nettopp dette med begjær, kjønn og aldring.

Hedemann fortalte at hun ikke visste hva orgasme var før hun leste om det i Dagbladet i 1970, da var hun 20 år. På 70- tallet ble kvinner mer frigjorte på alle mulige måter også i forhold til sex og antall partnere.

Når det gjelder seksualmoral så var menn mer utro både på 70,80 og 90-tallet, de siste tiårene har kvinnene tatt etter mennene, men de har langt færre partnere likevel for mens menn kan være utro med fem til ti ulike kvinner er kvinner som oftest utro med èn, forteller Thuen.

Hedemann nevner noe om bilder som da særlig unge kvinner legger ut på sosiale medier, hvor de poser  gjerne veldig lettkledd og det er tydelig at de vil bli begjært like mye som de skal begjære. Når kvinner gjør dette er det lett å bli stemplet som horer. Deretter nevner hun Skam (Yes, hun har også sett serien!) og dette med at Vilde stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke gutter blir » sett ned på» når de har sex med masse randome damer mens om en jente gjør det er hun hore med èn gang. William som var en skikkelig føkkboy blir sett opp til og nærmest forgudet. Og alle som har sett serien vet at Noora til dette svarer at gutter ikke kaller hverandre «sluts» om de ligger rundt, derfor får ikke de det stempelet. Mens selv jenter har en tendens til å kalle andre jenter for «sluts» om de ligger rundt, så kanskje man burde startet der?

Thuen mente at menn er mer seksualiserte av seg og vil ha mer variasjon, og til dette får han spørsmål fra de to kvinnene i panelet om dette har med biologi eller kultur å gjøre hvorpå han svarte mest biologi, men jeg tenker at det er litt begge deler?

Hedemann leste ved flere anledninger opp fra boken sin, ikke om selve handlingen men de mange refleksjonene hovedkarakteren Birgit gjorde seg. Blant annet leste hun opp en sekvens om yppersteprestinnen Enheduanna som er verdens aller første kjente poet og mange av diktene hennes var erotiske, dette kan vise at for 4300 år siden var kvinner og menn mer likestilt seksuelt men et sted på veien ble kvinner mennenes eiendom i mange kulturer.
Hedemann presiserer at hun syntes det er rart at det ikke snakkes om Enheduanna på litteraturstudie i Norge.

Thuen fortalte blant annet at 1 av 5 menn forblir singel og barnløs,og nevner noe med dette at disse burde fått en sjanse og til det svarer Hedemann at de nok mangler sexappeal og dermed blir de ikke attraktive for kvinnen.

Han fortalte også at det er flest kvinner som tar initiativ til skilsmisse og at det ofte ikke er negative grunner som vold og utroskap som gjør at de vil bryte ut men rett og slett mangelen på noe positivt.
Han fortalte også om en studie som ble gjort i USA på 70-tallet hvor både kvinner og menn ble stilt de samme spørsmålene blant annet  hva de hadde svart om en fremmed spurte dem om å ha sex med dem med det samme. Til dette svarte 75% av mennene JA, mens 0% av kvinnene. Den samme studien ble gjort i Danmark for få år siden med det samme resultatet.

Det snakkes veldig lite om sex blant eldre og Thuen sier at det nødvendigvis ikke er slik at lysten blir mindre selv om man blir eldre. Kvaliteten på sexen er ofte like god som før men at eldre ikke har like hyppig sex. Det oppleves også som litt tabu at man skal snakke om at eldre mennesker har et sexliv.

Hedemann skrev et essay i Klassekampen i ly av #metoo kampanjen hvor hun mener at menn som tar for seg av det de har lyst på ikke blir skikkelig fordømt, og det kan jeg i grunnen være enig med henne i. Og panelet kom da inn på hvordan sekualmoralen er løsrevet fra moralen ellers og bør disse være adskilt på denne måten? Nja, selv om man kan være et rasshøl når det gjelder noe betyr vel ikke det at han er et rasshøl på alle måter.

Men også kvinner kan ta for seg av det de vil ha, men kanskje på en litt annen måte, de snakket om såkat partner napping aka en kvinne vil ha en mann som er gift og kan gå inn for å ødelegge dette ekteskapet ved å fortelle henne om mannens utroskap.

De pratet om flere andre ting i denne timen men noe glemte jeg å notere underveis men dette er uansett et innblikk i en vel anvendt time i sommervarmen i går kveld.

berit leser 3 ok

Jeg lurer egentlig på hvorfor det plutselig ble så interessant å  høre om alderdom og seksuallivet! 😀

 

 

HILSEN BEATHE