24 in 48 Readathon #1

24 in 48Fredag 20.Juli: I April var jeg med på lesemaraton for aller første gang og det gav veldig mersmak. Denne og neste helg er det tid for nye maraton og da var det bare å melde seg på.
Denne helgen er det en litt annen variant enn den jeg var med på sist for denne gangen skal man (prøve å) lese i 24 av 48 timer med start kl 06 i morgen tidlig.

Hvilke bøker jeg skal lese vet jeg ikke helt, men jeg har begynt på følgende bøker som jeg satser på å få lest ferdig i løpet av helgen.

Winter av Ali Smith– Liker den så langt selv om det er en noe spesiell «karakter» med her.

Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf – Undrer meg på hvorfor jeg har ventet så lenge med å lese den!

De udødelige av Chloe Benjamin – Fin bok som jeg liker så langt.

Ikke gråte av Lydie Salvayre – Tja, vet ikke helt hva jeg syntes….jeg både liker og ikke liker den…

Dette er planen foreløpig så får jeg se hva jeg ønsker å lese i morgen når jeg starter.

Kommer til å oppdatere her underveis, samt legge ut noen bilder på insta-story(om jeg husker det)

Wish me luck!

Lørdag 21.juli: 

Kl. 06 00 – God morgen! 🙂 Da er det like før startsskuddet går her. Jeg har laget meg en liten frokost og er klar til dyst.

Jeg begynner med Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf.

Kl. 12 15 – Begynte bra og leste 1 time i Keiseren av Portugalia og fortsatte med De udødelige men etter 15 min satt jeg bare å duppet og bestemte meg for å bevilge meg et par timers søvn. Det ble litt mer enn det og da jeg stod opp igjen var det tid for å gå en liten tur på butikken.

Tante Ulrikkes vei på lydbok.

Nå har jeg laget meg litt mat og gjort klart litt snacks( lavkarbo) og er klar til å fortsette med De udødelige.

Kl. 17 00 – Fra forrige oppdatering har  jeg lest ferdig Keiseren av Portugalia og i etterordet nevnes flere av Lagerlöf romaner, blant annet En herregårdssaga som er en slags gjenfortelling eller er basert på  Skjønnheten og udyret – den ble jeg veldig nysgjerrig på og jeg har den i hyllen så mulig jeg begynner på den litt senere. Jeg er nesten ferdig med De udødelige også.
Nå skal jeg lage pizza til meg og familien og skal ha Tante Ulrikkes vei på øret mens dette gjøres. Deretter er jeg klar for mer lesing utover kvelden.

Kl. 23 10 – Da har jeg lest ferdig De udødelige, hørt litt på Tante Ulrikkes vei og er i gang med en sommerbok som heter Sammen samt begynt på diktboken Skitne lille hjerte av Emily Dickinson.

Kommer til å lese litt på sengen før jeg tar kvelden, og satser på å starte relativt tidlig i morgen.

 

Søndag 22.juli:

Kl. 07 20 – God morgen! 🙂  Da har jeg rigget meg til med frokost og er klar for ny leseøkt!

Leste ca 1 time på sengen i går kveld og fikk lest litt videre både i Sammen og i Skitne lille hjerte.

Jeg fortsetter på Ikke gråte som er en av de påbegynte bøkene mine denne måneden og så var endelig Simon Stranger sin nyeste bok  Leksikon om lys og mørke tilgjengelig som jeg tenker å begynne på etter at Kindle har fått ladet seg opp litt.

God lesing til dere andre! 🙂

Kl. 12 40 – Har fått lest litt i Ikke gråte men dette er en bok jeg ikke får helt taket på så det spørs om jeg orker å prioritere den i dag. Jeg merker at jeg ikke klarer å engasjere meg med verken personer eller det som skjer og jeg undrer meg på hvorfor den har fått så strålende kritikker. Mulig det er min feil som bare har lest den i små porsjoner av gangen, men kanskje det er en grunn til nettopp det…

Min datter og kjæresten kom innom en tur så da gikk det vekk et par timer, men jeg har fått lest gjennom Skitne lille hjerte èn gang og lest videre i sommerboken Sammen.

Når denne korte pausen er over så begynner jeg på Leksikon om lys og mørke.

Mandag 23.juli:

 Kl. 04 00 – Jeg ble opptatt med andre ting i noen timer i går og fant ut at jeg ikke kom til å nå målet på 24 timer innen midnatt. Men så slo det meg at det hele ikke var over før kl 06 00 mandag morgen så da var det bare å hive seg ned på sofaen og lytte til Tante Ulrikkes vei i noen timer mens jeg har surfet på nettet og fikk begynt på et par bokomtaler. Så klokken 04 00 kunne jeg konstantere at jeg hadde nådd målet på 24 timer, to timer før fristen! Trodde aldri jeg skulle klare det, men heldigvis leste jeg en fascinerende historie tidligere i går kveld som gjorde det enkelt å bli sittende oppe til tross for at jeg var stuptrøtt. Jeg snakker selvfølgelig om den siste boken til Simon Stranger.

Jeg har lest i følgende bøker: De udødelige av Chloe Benjamin, Ikke gråte av Lydia Salvayre, Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf, Skitne lille hjerte av Emily Dickinson, Winter av Ali Smith,Sammen av Julie Cohen, Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, og i tillegg har jeg hørt på Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar

 

 

HILSEN BEATHE

My favorite Booktubers

booktubers

De som har fulgt meg en stund har helt sikkert fått med seg at jeg ble litt småhekta på Youtube her i fjor en gang. Til å begynne med var det reactions-videos av ulike serier(les SKAM) som gjorde meg trollbundet men nå er det helt andre videoer som har fanget min oppmerksomhet -nemlig bokrelaterte videoer.

Har lenge tenkt på å lage et slikt innlegg men det har bare blitt med tanken, men siden flere har spurt om link til noen av disse booktuberne  de siste dagene fant jeg ut at jeg like godt kunne lage et eget innlegg om det.

Aner ikke hvor mange booktubere det finnes men jeg tror det er en hel drøss. Jeg følger nesten 30 booktubere,inkl vår egen Silje og i dette innlegget tenkte jeg å dele noen av mine favoritter med dere. Selv om jeg følger nesten tredve stykker så er det langt i fra alle jeg hører like mye på, det er det rett og slett ikke tid til og ikke for å være stygg men noen har en litt «masete» måte å snakke på og det kan fort bli litt stressende å høre på i lengden. Noen av de jeg følger har enormt mange følgere, vi snakker flere hundre tusen men av en eller annen grunn så er alle mine favoritter en booktuber som ikke har så mange følgere men kanskje de får et par nye etter dette innlegget?- Det hadde de i hvert fall fortjent.

Den aller første booktuberen jeg begynte å følge er Sophie Carlon fra Australia. Hun har videoer som blant annet «hvordan lese Virginia Woolf» og mye annet på sin kanal. Hun oppdaterer ikke veldig ofte og leser ca 40 bøker pr år. Hun holder faktisk på å skrive bok selv også og i tillegg lager hun filmer.

Jeg kan ikke lage en oversikt over favoritter uten å ta med Silje, og selv om jeg liker å se på videoene hennes så skulle jeg ønske at hun kom litt oftere innom bokbloggverden også.

Den neste jeg har lyst til å ta med er Eric Karl Anderson og han har jeg fulgt en god stund. Han tar ofte for seg ulike bokprisers lang og kortliste, samt kommer med predictions og reaksjoner på vinnere i tillegg til bokomtaler og andre bokrelaterte ting.

En annen som jeg liker godt er Simon som jeg også følger på Insta. Han har som oftest ganske lange videoer og har oppdateringer både på hvilke bøker han har fått i hus den måneden og wrap-ups to ganger pr måned i tillegg til bokomtaler og annet.

Den neste jeg vil presentere er Kendra Winchester som jeg ikke har fulgt så veldig lenge men som allerede nå seiler opp som en av mine favoritter.

Den neste har jeg heller ikke fulgt så lenge men følger henne på Goodreads i tillegg til YT. Britta Böhler har jobbet som advokat for en menneskerettighetsorganisasjon om jeg ikke har misforstått henne. Det er forresten henne jeg fikk idèen om å fremme de kvinneligere vinnerne av Nobels litteraturpris. Hun er i tillegg forfatter og har skrevet flere bøker. Nå holder hun på med tre ulike skriveprosjekter hvorav det ene er «ghostwriting».

Forfatter er også den neste jeg skal presentere og hvem glemmer vel bøkene om de rare tingene folk sier i en bokhandel? YES, Jen Campbell er en relativt aktiv booktuber.

 

Sist men slett ikke minst så kommer Jennifer som jeg også følger på Goodreads, er kanskje den jeg liker aller best av alle booktuberne. Hun omtaler bøkene veldig nøye og har en tendens til å få øye på ting i bøkene andre kanskje ikke reflekterer over. Hun har utdanning innen litteratur og jobber i et forlag om jeg ikke har misforstått henne. Hun tar også for seg lang- og kortlistene til ulike bokpriser, kommer med reaksjoner og omtaler bøker. Hun har en så rolig måte å være på og har en sånn behagelig stemme at det er en fryd å høre på henne. Om du bare skal følge en eller to så holder jeg en knapp på henne og Britta.

Med tanke på at jeg vil at bokblogging skal bestå, forhåpentligvis i den form som den er pr i dag så er det kanskje ikke noen sjakktrekk av meg å eventuelt få noen av dere på andre tanker og vi «mister» dere til YT i stedet. Det ser unektelig veldig kjekt ut men samtidig virker det som mye arbeid med å lage en slik video også. Jeg liker det jeg holder på med her og kunne ikke tenke meg å bytte plattform eller måte å gjøre ting på. MEN det er ikke til å stikke under en stol at jeg ser mye på disse booktuberne og har fått tips til mange bøker på denne måten- og det er en fin måte å finne inspirasjon på.

Blir spennende å høre hva dere syntes og jeg håper at dere som meg finner inspirasjon hos noen av disse, og kanskje en av mine favoritter blir dine favoritter også?  Og har du noen favoritter blant booktuberne så fortell meg gjerne om den og kanskje jeg kan oppdage noen nye?

HILSEN BEATHE

 

Bok & kulturhjørnet #5: Med «min» langliste til årets booker.

bok og kulturhjørnet ok

 

  • I går kunne man lese på bok365.no at Margaret Atwood sin debutbok, Den spiselige kvinnen blir i høst utgitt på norsk for aller første gang nesten 50 år etter utgivelsen. Den handler om en kvinne som lever et helt vanlig liv med jobb og kjæreste men som etter hvert får et ganske så spesielt forhold til mat. Jeg har satt meg som mål at jeg skal lese alt av Atwood og jeg må si at jeg er rimelig spent på den boken som satte standarden for hennes forfatterskap. Vi må imidlertid vente til oktober før denne foreligger.
  • I samme innlegget som jeg linket til over her kunne man finne noen av høstens skjønnslitterære oversettelser og flere bookbøker er å finne blant disse. David Grossmann – En hest gikk inn på en bar, Han kang-Vegetarianeren og Colm Toibin – Navnenes hus. Man finner også De udødelige av Chloe Benjamin som jeg holder på med nå og som en av de jeg følger på YT har spådd kommer på Manbooker langlisten i neste uke. Det gjenstår å se.
  • Speaking of the Man booker longlist next week, i fjor lagde jeg min egen langliste dagen før langlisten ble lagt ut og jeg fikk med fire av «mine». Jeg kan jo ikke være dårligere i år og derfor finner du «min» langliste nedenfor. Jeg har plukket noen bøker fra Goodreads eligible liste samt tatt med noen bøker som noen av favoritt youtuberne mine har lest og likt veldig godt.

 

Beathes langliste 2018

 

Skottland

Winter- Ali Smith

Usa

Circe – Madeline Miller
The female persuasion- Meg Wolitzer
Educated- Tara Westover
A place for us – Fatima Farheen Mirza

Uganda

Kintu- Jennifer Nansubuga Makumbi

England

The silence of the girls- Pat Barker
Crudo – Olivia Laing
Fire sermon – Jamie Quatro
Hold- Michael Donkor

India

All the lives we never lived- Anuradha Roy

Canada

Warlight – Michael Ondaatje

Australia

First person – Richard Flanagan

 

Så gjenstår det å se om jeg får noen av «mine» med. Jeg har ikke lest noen av disse men det er alle bøker jeg har blitt nysgjerrig på og de aller fleste bøkene står på eligible listen inne på Goodreads.

Sjekk gjerne ut Ann Helens Langliste og ikke minst hennes omtale av Circe av madeline Miller.

 

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing#6: Vi skulle vært løver-Ha det,ser deg i morgen.

Skal ta for meg to bøker i dette innlegget som blir det siste samleinnlegget på en god stund. Jeg trives aller best med å skrive om en bok pr innlegg men tenkte at jeg skulle skrive noen kortere innlegg nå i sommer i stedet for å «ta sommerferie», vel skrivekløen meldte seg som dere så av innlegget mitt om Ian McEwans her om dagen så da er det bare å gå tilbake til vanlig stil. Men nå over til dagens bøker

Den første er en barnebok om noe så spesielt som transpersoner, nå er ikke transpersoner i seg selv lenger så uvant, de fleste har hørt om det, eller kanskje kjenner noen som er det – men det er spesielt at en barnebok beregnet på aldersgruppen 9-12 år tar opp dette «temaet».

Den andre er en roman av William Maxwell, en forfatter som jeg nylig har blitt kjent med gjennom romanen Som svaler kom de og deretter Ha det, ser deg i morgen. 

vi skulle vært løverI fjor så jeg en dokumentar på tv2 som het «Født i feil kropp», en utrolig fin og ikke minst viktig serie for alle foreldre eller foresatte kan komme i en situasjon hvor barnet deres ikke føler seg komfortabel som det kjønnet det er født som.

I serien var de ikke gamle før de var fast bestemt på at de når tiden var inne ville skifte kjønn for å føle seg som det mennesket de var innerst inne, og slikt må selvfølgelig bli tatt på alvor.

Tidligere i vår leste jeg Anna Ahlund sin fine ungdomsroman Det ingen ser hvor en av hovedpersonenene ble beskrevet som hen.

I Line Baugstøs bok Vi skulle vært løver møter vi 12 år gamle Malin. Når hun og de andre i klassen skal begynne på 7. trinn begynner det er ny jente i klassen, Leona og er fra Finnmark.  Malin har veldig lyst til å bli kjent med den nye jenten som er veldig sjenert av seg og ikke deler så mye av seg selv, men ganske snart blir det oppdaget at mye av det lille hun har sagt har vært løgn. De andre i klassen mister ganske snart interessen for den nye jenten mens Malin etter hvert blir god venn med henne. Helt til det fatale skjer og det blir oppdaget at Leona er en transperson.
Som alle andre steder er det også her et slags hiarki hvor de ikke fullt så populære gjør alt for å komme med i gjengen hvor den peneste og mest populære jenten befinner seg og som vi vet er det ikke alltid disse jentene er like pen på innsiden som de måtte være på utsiden.

Malin kommer i en konflikt hvor hun må velge å være med i gjengen eller være utstøtt sammen med Leona. Og i den alderen der er slike ting alt annet enn enkelt for hun har i tillegg sine egne fordommer å jobbe med.

I tillegg til å ta opp dette med kjønnsidentitet tar den opp andre aspekter med overgangen fra barn til ungdom, og den er tilnærmet fri for forelskelser, her er det vennskap og aksept som står i høysetet.

Romanen har flere scener som er aktuelle og som barn og unge i den alderen kan kjenne seg igjen i og kanskje kan lære noe av.  En velskrevet og fin bok som fint kan leses av voksne også, eller den burde kanskje det.  Det har nettopp vært pride og en av grunnene til at dette blir markert hvert år er at det finnes mennesker der ute som må kjempe for å ha de samme rettigheter som alle andre, til å være den de faktisk er og til å få elske den de vil. Det burde vært en selvfølge.  Enn om noen skulle bestemme at du ikke skulle få like en som var høy og mørk eller liten og lys – det er akkurat det samme. Avslutningsvis må jeg si at jeg likte så godt vennskapet til Malin og Leona, og jeg syntes forfatteren fikk så godt frem usikkerheten som kom frem hos begge jentene til tider, og det fremstod veldig troverdig i mine øyne.

 

Anbefales!

 

Favorittsangen til Leona er «Born this way» av Lady Gaga

 

Vi skulle vært løver av line Baugstø, 140 sider
Aschehoug, 2018
Leseeks-Kindle

 

Forfatter

Baugstoe-Line
Foto: Aschehoug.no

Line Baugstø er født i 1961 og debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys og har gjennom mer enn tredve år skrevet en rekke romaner,novellesamlinger, barnebøker og sakprosa.

 

 

Den andre boken er som nevnt skrevet av en forfatter jeg nettopp har stiftet bekjentskap med, William Maxwell.

HA DET, SER DEG I MORGENI Som svaler kom de mistet hovedpersonen moren sin i den dødelige influensaepidemien, spanskesyken som herjet i 1918. Det gjorde også den lille gutten vi først får høre om i Ha det, ser deg i morgen. Jeg trodde først at det var en slags fortsettelse av den forrige boken, noe det også kan være uten at jeg vet det med sikkerhet, den ene boken ble skrevet i 1937, mens denne som jeg nå skal skrive om ble skrevet så sent som i 1980.  Hovedpersonen er blitt en gammel mann og ser tilbake  på hendelser som skjedde når han var mindre, og for det meste så handler boken om andre familer enn hans egen for to fattige familier som fikk livene sine totalt ødelagt, og i den ene befant kameraten til hovedpersonen seg.

Boken starter med at Lloyd Wilson ble funnet drept og den lille byen Lincoln i Illinois blir dypt rystet. Ikke lenge etter blir en annen mann funnet  etter å ha gjort ende på sitt eget liv.

Resten av romanen som er nydelig skrevet tar for seg opptakten til det som skjedde hvor to familier endte med å miste fedrene sine og den ene alt han eide og hadde. I disse tilbakeblikkene han gjør seg er vi også innom hans egen barndom og hvordan de hadde det etter morens tragiske bortgang og litt om hans forhold til farens nye kone. Men den skildrer også vennskapet med bestevennen Cletus og hvordan de fikk sitt vennskap satt på prøve på grunn av andre. Vi får historien fra alle de involverte, til og med hunden helt på slutten og det var litt morsomt og ikke så rart som det kanskje kan høres ut.
Dette er som dere kanskje har gjettet et trekant-drama uten like og hvor den uskyldige part kanskje ble den mest lidende part, sånn er det kanskje som oftest. Jeg fikk i hvert fall veldig medlidenhet med han ene og kan tildels forstå hva som fikk han til å gå til det skritt han gjorde.

Igjen av Maxwell skrevet en stillferdig og nydelig roman som jeg storkoste meg med. Til tross for at dette er en kort roman brukte jeg god tid med den, rett og slett fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt.  Forfatteren har fått gode tilbakemeldinger på sitt arbeide og det forstår jeg veldig godt. Jeg håper resten av arbeidet hans blir oversatt til norsk etter hvert. Og til dere som ikke har lest noe av William Maxwell før, gjør det!

 

Anbefales på det varmeste!

 

Ha det, ser deg i morgen av William Maxwell, 141 sider
Pax forlag, 2018
Leseeks

 

Forfatter

Maxwell_William.FotoNancyCrampton
Foto: Nancy Crampton

William Maxwell(1908-2000)- er en forfatter og redaktør som gjennom mange tiår skrev tilsammen seks romaner, flere novellesamlinger og memorarer.

 

 

HILSEN BEATHE

Diktlesesirkel#4: Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

Jeg hadde store forhåpninger om å få blogget om Halldis Moren Vesaas sin diktsamling før det var tid for diktlesesirkelen nå i juli, men det er tungt å ta fatt på skriving av bøker man har lest for to måneder siden. Diktsamlingen i seg selv er ikke noe vanskelig så jeg skal nok få gjort det, om litt.

Jeg mitt surrehue fikk tilsendt et leseeks av en diktsamling av Emily Dickinson for å ha noe å lese til denne utgaven av diktlesesirkelen vel vitende om at jeg hadde planer om å lese Margaret Atwood til samme formål som allerede lå klar i hyllen. Vel, Dickinson skal bli lest om ikke så lenge den også.

Selv om Atwood kanskje er mest kjent for sine romaner, så har hun ti diktsamlinger i bagasjen og kan  vel derfor kalles en lyriker også.
Susanna Moodies dagbøker er en samling dikt som kom til Atwood nærmest i drømmer etter at hun hadde lest Susanna Moodies to bøker om Canada, Roughing in the Bush (1852) og Life in the Clearings(1853). Bøker hun faktisk ble litt skufet over når hun endelig hadde lest dem for hun hadde hørt så mye om dem. Vel, ikke mer skuffet enn at hun har blitt inspirert til å skrive flere bøker i etterkant, men det skal sies at hun ble fascinert av personligheten til Moodie som kom frem gjennom de fragmenterte og springende tekstene hennes.
Romanen Alias Grace fikk hun inspirasjon til av å lese Moodies Life in the clearings hvor hun fikk høre om Grace Marks for aller første gang. I den boken forteller jo Moodie at hun var å besøkte henne på et sinnsykehus og fikk se en heller utagerende versjon av Grace og var overbevist om hun var skyldig. Carol Shields, en annen canadisk forfatter er totalt uenig med henne. Om Grace var skyldig eller ei får vi nok sikkert aldri vite.

susanna moodies dagbøkerSusanna Moodie( 1803-1885) var en engelsk forfatter som sammen med mann og barn flyttet til Canada i 1832. Hun skrev en rekke romaner, flere poesibøker og barnebøker men det er særlig memorarene hun gjorde suksess med og da særlig Roughing in the bush som hun ble bedt av sin forlagsredaktør om å skrive som en slags immigrasjons-guide for nykommere til Canada.

Susanna Moodies dagbøker beskrives som en slags mental dokumentarposi ettersom Moodie virkelig har levd. Og boken er delt inn i tre hvor Atwood tar for seg perioden 1832- 1840 i den første dagboken, perioden 1840-1871 i den andre mens den tredje og siste dagboken spenner seg fra 1871-1969. Ja, til lenge etter Moodie var død og begravet.

Den første tar for seg hvordan de hadde det som immigranter den første tiden i Canada med Moodies hat til både landet og menneskene der, det var et hardt og arbeidsomt liv langt ute i bushen med de farer som måtte true der. De ble heller ikke  alltid så godt mottatt av befolkningen.

Etterhvert flyttet de til Belleville hvor mannen fikk seg jobb som sheriff og Moodie følte mer tilhørighet til det landet hun var kommet til for mange år siden. Det kan virke som hun både elsket og hatet det på samme tid.
I den siste dagboken er Moodie en gammel dame og det er tydelig at hun har endret seg i løpet av alle disse årene. Og også her nevnes det at hun besøker et sinnsykehus i Toronto, og aller sist kommer det noen tanker fra under torven hvor Atwood tar for seg hvordan hun tror Moodie hadde taklet alle de endringene som ble gjort lenge etter hennes død og opp mot vår tid(1969, boken er fra 1970) og som på sett og vis ødelegger hennes egen fortid.

Etter at jeg leste Alias Grace ble jeg nysgjerrig på boken til Susanna Moodie hvor hun skriver om henne, og jeg hadde planer om å skaffe meg Carol Shields sin bok også siden de to tydeligvis var uenige om den godeste Grace Marks. Dette ble selvfølgelig ikke gjort, og det som ikke blir gjort sånn umiddelbart etter at man har lest en bok og liksom er «i det», vel, det blir ofte ikke gjort. Og jeg undrer meg på om jeg kanskje hadde fått et enda bedre utbytte av denne diktsamlingen om jeg hadde lest ord fra Moodies egen munn på forhånd. Jeg vet ikke. Samlingen var bra men samtidig følte jeg at jeg hadde hatt lyst å kjenne Moodie litt mer på forhånd for jeg kom vel ikke helt innpå henne her og følte med henne på samme måte som jeg kanskje skulle ønske.
Kanskje ikke et «must» men en fordel? Her kommer det jo tydelig frem hvordan livet som nybygger utartet seg og hvilket forhold Moodie hadde til landet som hun på en måte følte seg som en del av men som hun samtidig tok avstand fra. Og på en annen måte kan man kanskje bruke denne boken som en inngang til å bli bedre kjent med denne engelske middelklasse kvinnen som bosatte seg ute på prærien i Canada.
Jeg har avslutningsvis tatt med deler av det aller siste diktet  samlingen.

 

PÅ EIN BUSS LANGSMED ST.CLAIR: DESEMBER

Det skal meir til for å bli kvitt
meg: dette er enno mitt kongerike.

Snu deg, sjå opp
gjennom det sandete vindauget: eit uutforska
villniss av vaierar

Sjølv om dei gravla meg i monument
av betongheller og kablar
sjølv om dei dyngde i hop ei pyramide
med kaldt lys over hovudet mitt
sjølv om dei sa, Vi skal byggje
sølvfarga paradis med bulldosar

viser det kor lite dei veit
om å bli borte: eg har
mine måtar å komme igjennom på

 

 

S.68

 

Jeg elsker å lese bøker basert på mennesker som har levd og jeg får alltid lyst til å finne ut alt det er å finne ut om disse, så også Susanna Moodie. Så selv om bøkene hennes kanskje ikke blir noen «høydare» så vil jeg ha de med meg, for jeg har hørt nyss om at hun ikke alltid var nådig i sine uttalelser om landet hun liksom skulle «reklamere» for i sine guidebøker.
Anbefales!

 

Susanna Moodie & Margaret Atwood

AtwoodMoodie
Bilde har jeg stjelt av Ebokhyllami.

Les gjerne Mariannes bokomtale av den engelske utgaven!

 


Forlag:Cappelen Damm
Original tittel:The Journals of Susanna Moodie
Norsk tittel: Susanna Moodies dagbøker
Forfatter: Margaret Atwood
Oversetter:Anne Karin Torheim
Format:Heftet
Sideantall:77
Utgitt:1970
Min utgave:2013
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

margaret atwood
Foto: J.Allen

Margaret Atwood er født i 1939 og er en kanadisk forfatter. Hun har skrevet mer en 30 romaner, essays, barnebøker og har vunnet hele 60 priser for sitt arbeide, blant annet bookerprisen. Hun regnes som en av vår tids betydligste forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE

Første kjærlighet, siste olje av Ian McEwan

I fjor leste jeg min aller første McEwan bok, Nøtteskall som jeg falt pladask for og kalte meg fan etter å ha lest denne. Hovedpersonen i Nøtteskall er et barn som lå i mors mage og det var en ganske så «morsom» bok til McEwan å være. Er det èn ting debutboken hans ikke er så er det morsom for dette var ganske så mørk novellesamling. Boken kom ut i 1975 og er først nå oversatt til norsk.

første kjærlighet, siste oljeNovellesamlingen Første kjærlighet, siste olje er som sagt forfatterens debutbok og inneholder åtte noveller som alle mer eller mindre er ganske motbydelige for å si det helt mildt.

Første novelle ut er Romgeometri og handler om et gammelt ektepar. Han virker hyggelig mens konen er noe av det mest irriterende jeg har lest om på en god stund. Han har arvet noe etter oldefaren, blant annet hele 45 dagbøker han skal redigere og prøve å få gitt ut. Ja, og så må jeg ikke glemme glasset med en penis inni som oldefaren kjøpte på auksjon en gang i tiden.

Dette var egentlig en litt morsom novelle i all sin absurdhet men det ubehagelige er tilstede allerede her. Dette var en av novellene jeg likte aller best i samlingen.

Hjemmegjort handler om to ungdommer hvor den ene som heter Raymond nærmest er besatt av den andres, jeg-personens,  jomfrudom og prøver å få en villig jente til å flashe for penger. Om dette lyktes eller ikke spiller ingen rolle men senere i novellen får han plutselig en sterk trang til å voldta sin 10 år gamle søster for å få knullet for første gang.

Til tross for en motbydelig protagonist som burde vært undersøkt i alle ender og bauer så må jeg si at det er fantastisk hvordan forfatteren har klart å fange sinnstilstanden til denne ungdommen for den kom snikende og man satt hele tiden med en ubehagelig følelse av at noe kom til å skje.

Siste sommerdag var neste novelle ut og en av mine favoritter dette også. Her er det også en ung gutt som er hovedperson og vi ser ting gjennom hans øyne. Han og den ti år eldre broren har omgjort gården deres til et kollektiv etter at begge foreldrene deres omkom i en ulykke. Til kollektivet kommer Jenny, en feit lærerinne som virker å ikke like å ha folk rundt seg. En i kollektivet har en liten datter men moren ser ut til å være for opptatt av alt annet enn datteren. Jenny som virker å være veldig utilpass til å begynne med virker å gå inn en omsorgsrolle for dem alle sammen. Jeg-personen og Jenny får ganske snart et fint vennskap jeg likte å lese om, men heller ikke her kommer vi utenom det mørke som preger disse novellene.

Cocker på teateret kunne kanskje forfatteren spart seg for. En meget kort novelle som jeg ikke helt vet om jeg likte så godt, selv om jeg kan se at den kunne være morsom-ish. Altså, en teatergruppe skal spille inn sexscener og alle parene blir lagt rundt i en ring, hvor da et par faktisk knuller på ordentlig og ikke bare spiller. Regissøren vil at de skal stoppes men noen finner ut at de like gjerne kan gjøre seg ferdig. Tja, ikke vet jeg men jeg velger å se bort fra denne for den er ikke representativt for resten av samlingen etter min mening.

Heldigvis var dette en kort seanse og vi kan gå videre til Sommerfugler, hvor vi igjen blir presentert for en mørk og absurd fortelling. En ung gutt har for første gang sett et lik, en jente som havnet i kanalen og druknet. Siden han er eneste vitne så må han forklare seg for politiet. Etter hvert som novellen skrider frem får jeg en mer og mer uhyggelig følelse av hele opplegget og det går etterhvert kaldt nedover ryggen på meg.

Samtale med en skapmann, nei, dette er ikke en «komme ut» novelle men kanskje den mest grusomme fortellingen i hele samlingen. Til å begynne med trodde jeg det var en slags fortsettelse på den forrige novellen men deretter kom jeg til at det ikke kunne være likevel. Fortellingen handler om en ung mann som liker å leve livet sitt inne i et skap som tar mesteparten av det lille loftsrommet han leier. Når han vokste opp var faren fraværende og moren hans var mildt sagt forskrudd hele kjerringen. Og etter hvert som han fortalte om barndommen og oppveksten sin ble jeg helt satt ut for det var bare helt absurd.

Jeg er klar over at dette er satt voldsomt på spissen men  som vi alle vet  så blir slett ikke alle barn like godt tatt vare på av foreldrene sine eller andre omsorgspersoner, men dette tilfelle var helt groteskt. Og slett ikke rart at han ble som han ble. Og dette er det skumleste med måten forfatteren fremstiller protagonisten på for man får sympati og blir nesten glad i en barneovergriper.

Hvorfor jeg ikke stakk når jeg ble eldre? Du tror kanskje at det ikke var noe som hindret meg. Men hør, det falt meg ikke inn. Jeg kjente ikke til noe annet, jeg trodde ikke jeg var annerledes.Og hvordan kunne jeg stikke av så lenge  jeg dreit i buksa av redsel før jeg kom femti meter bort i gaten? Og hvor skulle jeg dra?

S.110/111

 

Tittelnovellen Første kjærlighet, siste olje handler om et ungt par og vi fulgte dem gjennom noen sommermåneder. I veggen deres bodde det en stor rotte som hele tiden krafset i veggene mens de lå på rommet og knullet. De virker å ha det bra i sin egen lille boble, men så snart de får inntrykk utenfra denne boblen sin oppstår det tvil.

Denne er ikke like creepy som de andre tenkte jeg før jeg hadde lest den ferdig med også her kom det en dose med ubehageligheter, men den har noe stillferdig over seg til den ikke hadde det likevel.

Sist ut er Forkledninger som er den aller lengste i samlingen med sine førti sider, og den handler om en ung gutt, Henry, som må bo hos sin tante, Mina, når moren hans dør. Mina er en slags teaterdiva som elsker å kle seg ut og fortelle historier. Hver eneste dag etter skolen drikker de te sammen og kler på seg kostymer før de skal spise middag, dette går Henry med på og syntes det er helt greit, helt til den dagen det ligger en kjole klar til ham. Tanten skjenker han og prøver seg på ham… Det begynner en ny jente i klassen og for første gang blir han interessert i en jente og det kan skimtes et håp i det fjerne for den godeste Henry…eller..

 

Etter leste andre bok av denne forfatteren så er jeg definitivt blitt en fan. Og det skal ikke bli lenge til neste gang jeg plukker opp noe fra denne kanten. Må si jeg fikk sansen for dette ubehagelige som kommer snikende nærmest umiddelbart, det groteske som aldri er langt unna og det er nesten som å lese en spenningsbok.  Selv om ikke alle novellene falt like godt i smak så var dette en aldeles brilliant debut og når han startet så bra som dette hvordan er ikke da resten av forfatterskapet. At jeg ikke likte et par av novellene betyr ikke at de ikke var godt skrevet.

Han har et fantasktisk språk og fanger i hvert fall denne leseren med sine absurde og til tider kvalmende fortellinger. Alle protagonistene er unge menn og det seksuelle er på en måte tilstedeværende selv om dette på ingen måte er en novellesamling om unge menn og deres sexliv. Det handler om hva det vil si å være menneske på godt og vondt, og forhold til andre mennesker. Forfatteren tar opp samtidsproblemer som overgrep, barnemishandling, incest,omsorgssvikt for å nevne noe.

 

ANBEFALES STERKT!

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: First Love,Last Rites
Norsk tittel:Første kjærlighet, siste olje
Forfatter:Ian McEwan
Oversettere: Einar Blomgren & John Erik Lindgren, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:187
Utgitt:1975
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

McEwan-Ian_Rettigheter-Eamon-McCabe

Rettigheter: Eamon McCabe

Ian McEwan er født i 1948 og er en engelsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen First Love,Last Rites og har siden utgitt 13 romaner,3  novellesamlinger og et par barnebøker, noen skuespill, manus. Han har vært nominert til Bookerprisen for flere av sine romaner.

 

 

HILSEN BEATHE

The Nobel Women

the nobel women collage OK.jpg

Nobelprisen i litteratur ble utdelt for første gang i 1901 og på de 117 årene som har gått siden den gang har bare 14 kvinner fått den jeve prisen. Nå skal det sies at prisen ikke har vært utgitt hvert eneste år, men jeg tviler på at det hadde vært så mange flere kvinner på den listen likevel og det er veldig synd. Forfattere som for eksempel Margaret Atwood burde kanskje vært på listen der. Nå er det visst ikke hundre prosent sikkert at prisen blir delt ut neste år heller, jeg håper den blir det selvfølgelig og om vi må vente helt til 2020 så håper jeg at de kårer tre vinnere siden det da har gått tre år siden forrige prisutdeling.

Jeg følger en del booktubere og det er fra en av dem jeg har blitt kraftig inspirert til å lage meg et lite leseprosjekt. JEPP,et nytt leseprosjekt! Hun spurte her om dagen om noen kunne tenke seg å være med på en read-along hvor man hver måned fremover skal lese en bok fra hver av de 14 kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur. Men i stedet for å bli med der tenkte jeg å kjøre mitt eget løp og lese noe av den forfatteren jeg vil hver måned. Prisen deles ut i oktober 2019, det er 15 måneder til og det skulle være akkurat tid for å få gjennomført dette.

Dette er de fjorten kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur:

 

Selma Lagerlöf (1858-1940)- svensk fikk prisen i 1909 og var den første kvinne noen gang til å vinne prisen. Her har jeg planer  lese Keisaren av Portugalia

Grazia Deledda(1871-1936)-Italiensk fikk prisen i 1926,det kan se ut til at ikke noen av bøkene hennes er oversatt til norsk så her må jeg ty til engelsk men det skal gå fint.

Sigrid Undset(1882-1949)-Norsk  fikk prisen i 1928. Her har jeg flere bøker av henne men ikke Kristin lavransdatter men kanskje den skal få vente og så begynner jeg heller på en annen bok av henne og derfor begynner jeg med Jenny.

Pearl Buck(1892-1973)-Amerikansk fikk prisen i 1938, noen av bøkene hennes er oversatt til norsk så her er det bare å lete til man finner noe av interesse. Handlingene i bøkene hennes er visst ofte lagt til Kina og levevilkår, motsetninger.

Gabriela Mistral(1889-1957)-Chilensk fikk prisen i 1945 og av henne har jeg sett meg ut en diktsamling som jeg har lyst til å lese.

Nelly Sachs(1891-1970)-Tysk fikk prisen i 1966 og hun skrev dikt og veldig ofte fra Holocaust. Her har jeg en diktsamling som jeg har planer om å lese.

Nadine Gordimer(1923-2014)- fra Sør-afrika fikk prisen i 1991, her har jeg en novellesamling (Beethoven var en sekstendedel svart) som jeg faktisk har lest flere ganger men ennå ikke skrevet om så det er godt mulig at det blir den.

Toni Morrison født i 1931, en amerikansk forfatter som fikk prisen i 1993. Her har jeg flere bøker liggende på vent.

Wislawa Szymborska( 1923-2012)- polsk fikk prisen i 1996. Hun har skrevet en rekke diktsamlinger og flere av dem er oversatt til norsk.

Elfride Jelinek født i 1946, en østerrisk forfatter som fikk prisen i 2004. Her har jeg tenkt til å lese en av hennes mest kjente romaner, Pianolærerinnen som også er å finne på 1001-listen, og den skal være filmatisert.

Doris Lessing(1919-2013)-Iransk fikk prisen i 2007. Her har jeg flere bøker av henne liggende på vent så det er bare å velge. Foreløpig har jeg kun lest en bok av henne, Det synger i gresset, en bok jeg likte veldig godt.

Herta Müller født i 1953, fra Romania og hun fikk prisen i 2009. Her har jeg en roman av forfatteren liggende,Reven var alt dengang jeger, og tenker at jeg leser den.

Alice Munro født i 1931, en Canadisk forfatter som fikk prisen i 2013. Hun skriver noveller og jeg har lest en del av dem, men ser så absolutt frem til å lese mer av henne.

Svetlana Aleksijevitsj født i 1948,er en Ukrainsk forfatter og journalist som fikk prisen i 2015. Hun skriver dokumentariske bøker, og jeg kommer til å lese en av de to jeg har liggende av henne.

Jeg har bøker fra åtte av disse forfatterne, det betyr at jeg må skaffe meg bøker fra seks av dem. Men heldigvis er sikkert de fleste å finne på biblioteket.

Edit: Både Lagerlöf,Undset, Gordimer, Morrison, Jelinek, Lessing og Munro har alle bøker på 1001-listen så her kan man slå flere fluer i èn smekk.

Om noen av dere har lest bøker fra noen av disse forfatterne som dere likte veldig godt så gi gjerne tips til meg i kommentarfeltet.
Har laget en egen fane øverst hvor jeg kommer til å linke til de ulike omtalene så fort de foreligger om noen har lyst til å følge med på prosjektet, eller så er det bare til å joine om du skulle føle for det.

 

HILSEN BEATHE