Skilpadder hele veien ned av John Green

Forfatter John Green har skrevet tilsammen syv ungdomsromaner, eller såkalte  young adult og flere av bøkene hans er filmatisert. Jeg likte veldig godt The fault in our stars eller Faen ta skjebnen mens Will Grayson,Will Grayson hadde jeg et litt mer ambivalent  forhold til( tror jeg må lese den igjen for den tar jo opp temaer som jeg interesserer meg for: homofili og psyksisk sykdom) Det som er felles for alle bøkene hans er at han skriver om ungdommer som av ulike grunner sliter. Han tar opp ting som alvorlig sykdom blant ungdom, homofili og psykiske lidelser. Og denne gangen blir det en meget personlig roman da han har gitt bokens protagonist den samme psyiske lidelsen som han selv sliter med,OCD eller tvangstanker.

 

skilpadder hele veien ned.png 16 år gamle Aza Holmes bor i Indianapolis sammen med moren sin som er lærer på den samme  videregående skolen hun selv går på. Faren hennes døde når hun var 8 år gammel.

Aza er en helt vanlig tenåring med mange av de samme interessene som ungdommer flest, eller kanskje ikke helt for Aza er nemlig syk. Hun sliter med både konsentrasjonen og å få i seg mat. Hun er nemlig livredd for bakterier og da særlig èn type,Clostridium difficile,en tarmbakterie som kan være dødelig. Derfor drikker hun og av til antibac for å være sikker på at hun får bukt med disse bakteriene, eller parasittene som hun kaller dem for.

Hun har også et sår på den ene fingertuppen som hun har påført seg selv og som hun er livredd for at det har gått betennelse i. Derfor lar hun aldri såret gro for det må tømmes for «puss» og plastres på nytt for at det ikke skal bli betent.

Disse tingene hun må gjøre og denne angsten hennes for bakterier hemmer henne i hverdagen samtidig som hun prøver å fortelle seg selv at det og det er slett ikke så farlig.

Hun er venninne med den noe eksentriske Daisy som er Star Wars fan på sin hals og som skriver fan-fiction om serien, eller filmene.

En dag blir det sendt ut en etterlysning av milliardæren  Russell Pckett hvor det ble lovet en dusør på hele 100 000 dollar til den eller de som kan komme med informasjon om hvor denne rikingen befinner seg. Han forsvant kvelden før politiet skulle foreta razzia på eiendommen hans i forbindelse med en etterforskning av bedrageri og bestikkelser

Nå er det slik at Aza har vært på en slags sorg-leir sammen med sønnen til denne milliardæren, Davis Pickett, og  når Aza og Daisy oppsøker eiendommen deres i et forsøk på å finne ut hva som har skjedd med ham treffer de på Davis. Det er ikke til  stikke under en stol at de, og da særlig Daisy var ute etter belønningen på 100 000 dollar.

Davis kjenner Aza igjen umiddelbart  og de tar etter hvert opp  kontakten  igjen og blir snart gode venner.

 

Nok en gang har Green skrevet en fantastisk roman om ungdommer som sliter, og for meg var denne boken helt på høyde med The fault in our stars, selv om den kanskje ikke var like hjerteskjærende. Romanen er både velskrevet og den har et godt driv. Litteratur som dette og tv-serier som for eksempel SKAM er uhyre viktig for ungdom over hele verden.Ja, ikke bare for ungdom forresten.  Bøker og tv-serier som tar opp tabubelagte ting kan være med på å knuse eventuelle fordommer og ikke minst normalisere disse tabuene, og på den måten være med å hjelpe folk som for eksempel sliter med tvangstanker.

Når man tenker på at i Norge sliter ungdom mer psykisk enn noen gang så gjør de nok sikkert det verden over også, for aldri har vel presset vært så stort på ungdom som det er nå med sosiale medier, selvpålagt press og press utenfra. Alt skal være så perfekt til enhver tid.

Jeg føler umiddelbart en slags nærhet til Aza og jeg syntes veldig synd på henne som er så redd for alt hele tiden. Det må være slitsomt for henne  å ha det slik samtidig som jeg forstår at det kan være slitsomt for dem rundt også. Ta venninnen for eksempel som følte at hun slett ikke ble sett av Aza for hun fremstår jo til tider veldig selvsentrert og selvopptatt, og kanskje hun er det også pga tvangstankene sine. Det er ingen tvil om at forfatteren vet hva han snakker om når han har skapt Aza, og kanskje er det mye av ham selv i nettopp henne.

Det var interessant å overvære besøkene hennes hos psykologen og siden jeg selv ikke har gått i terapi kan jeg ikke bedømme om de besøkene fremstod som troverdige eller ikke. Jeg vil tro at de gjorde det.

Nå er dette også en  ungdomsroman om kjærlighet og det er både kyssing og klemming her, samtidig forsvinner vel litt av romantikken når Aza henger seg opp i at et kyss inneholder så og så mange millioner bakterier som aldri forsvinner vel så blir denne leseren i hvert fall  nesten litt opptatt av dette selv også.

Du lurer kanskje på om jeg helt har glemt disse skilpaddene men det har jeg altså ikke. Det er nemlig slik at tittelen kommer fra en fortelling om William James,lege,psykolog, filosof og en eldre bror av forfatteren Henry James, som holdt et foredrag om jordens historie da en gammel dame i salen påstår at jorda er en flat skive som ligger på ryggen til en enorm skilpadde.

Jorden hviler på toppen av en skilpadde. Det er derfor vi ikke faller ned,” sier den gamle damen og smiler.
Men kjære deg frue,” sier James så høflig han kan, ”Hva holder skilpadden oppe?
Det er lett å svare på,” sier den eldre damen, ”skilpadden står på toppen av en annen skilpadde.
Ja ha..,” sier James, fremdeles høflig. ”Men tør jeg så spørre hva som holder den andre skilpadden oppe?
Nei, nå må du da forstå kjære professor,” svarer damen, som innser at James forsøker å lure henne inn i en logisk felle. ”Det er skilpadder-skilpadder-skilpadder, hele veien ned!

Aza lurer på om det finnes et henne der inne i kroppen eller om hun bare er et skall, at det er en tomrom der inne og at det ikke finnes noe annet enn disse tvangtankene.

Jeg tenker at ingen er bare sykdommen de måtte ha, ingen er bare sykdommen sin, det er bare en del av menneske. Man ER ikke sykdommen sin selv om man sikkert kan føle seg fanget av den eller i den.

Av de andre karakterene så likte jeg veldig godt Davis, og fikk veldig raskt sympati med ham også, han har kanskje det meste av materielle ting men han kan aldri få tilbake det han har mest lyst på i hele verden og ikke minst det som betyr aller mest.

Boken har flere fine og til tider hjerteskjærende scener som jeg håper jeg får se på et lerret en eller annen gang. Ikke minst det fine vennskapet mellom Davis og Aza, men også mellom Aza og Daisy.

Også i denne romanen er det henvisninger til andre kjente personer og forfattere. Blant annet Davis som skriver en blogg hvor han legger ut dikt han har skrevet selv men hvor han også siterer  andre forfattere, blant annet så refererer han til William Shakespears «Stormen» før han skriver noe om Aza. Men også forfattere som Charlotte Brontë,Toni Morrison, James Joyce, Virginia Woolf er sitert for å nevne noen.

Denne romanen gjorde som dere sikkert har skjønt skikkelig inntrykk på meg og jeg tror den kommer til å sitte lenge i.  Det må være grusomt å ha slike tvangstanker eller lidelser,som tar så mye tid av livet ditt. Du vet at det er dumt men likevel klarer du ikke å la være. Jeg sier jo selv at jeg har OCD men det har jeg ikke, men jeg har noen ting jeg bare MÅ gjøre, som når jeg for eksempel er på butikken, da klarer jeg aldri å ta den fremste pakken i hyllen, jeg MÅ ta en pakke som står litt lenger bak. Men det kan jo på ingen måte sammenlignes med hvordan Aza og andre i hennes situasjon har det.

Boken anbefales varmt og inderlig!

 

 

Anbefaler å høre på denne podcasten om boken:https://podtail.com/podcast/nrk-studio-2/skilpadder-hele-veien-ned-anmeldelse/


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Turtles all the way down
Norsk tittel: Skilpadder hele veien ned
Forfatter: John Green
Oversetter: Stian Omland,MNO
Format:Innbundet
Sideantall: 297
Utgitt: 2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Green-John_Marina-Waters
Foto: Marina Waters

John Green er født i 1977 og er en amerikansk og videoblogger. Han debuterte som forfatter i 2005 med ungdomsromanen Hvem er du, Alaska? og har siden den gang skrevet syv romanen inkludert denne, hvor to av dem sammen med en annen forfatter. Alle bøkene hans er oversatt til norsk.

 

 

HILSEN BEATHE

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Camilla Helene Sandmo er en av høstens debutanter og som jeg har sagt sikkert tusen ganger før så er det alltid like spennende å stifte bekjentskap med nye stemmer.  Jeg kan si det med det samme, Sandmo har skrevet en skjønn bok for ungdom i alle aldre, og dette var den perfekte boken for meg etter et heavy første møte med Eirik Husby Sæther og hans «Pornomania».

kan vi bare late somI kan vi bare late som møter vi 15 år gamle Emma. For henne består mesteparten av livet kunstløp, den andre halvparten er å slappe av med Sims spill eller å lese blogger. Allerede på de første sidene merker man at hun sliter litt med å tilpasse seg, både sosialt men også på grunn av store forventninger fra foreldrene og da særlig moren. Hun har en eldre søster,Oda som er superflink på skolen og lar aldri Emma glemme dette og vifter med sekserne oppe i fjeset hennes hver eneste gang hun har fått igjen en ny prøve.
Emma er tydelig irritert for hun får ingenting til helt slik hun egentlig vil, verken skolen eller kunstløp.

Verre blir det når  kunstløperne og Hockeylaget må dele bane for noen uker fremover. Emma lar seg lett irritere,noe Hockeylaget finner morsomt. Men denne irritasjonen fører til at de inngår et veddemål. Èn fra Hockeylaget må lære seg kunstløp og omvendt. Det faller selvfølgelig på Emma å lære seg Hockey og den mest irriterende gutten på Hockeylaget, Jossi, må lære seg kunstløp. Jossi viser seg dessuten å være jente.

 

Mamma begynner å mase med en gang jeg setter meg inn i bilen. «Hvis du bare har litt bedre fart før du hopper, sånn at du kommer helt rundt, så blir det bedre. Og husk å holde begge armene tett inntil kroppen, da får du bedre rotasjon.»
«Jada», sier jeg.
«Og det er viktig å konsentere seg. Det med hockeyguttene er virkelig ikke akseptabelt, og det kommer jeg til å si til styret.» Etter en hel time på isen har jeg ikke lyst til å snakke om hvordan jeg skal gjøre det bedre. Mamma har uansett ikke noe hun skulle ha sagt, hun som så vidt klarer å gå et par meter på isen uten å falle.

S.15

De trener sammen, noe motvillig til å begynne med. Men fra dag èn har Emma vært nysgjerrig på denne Jossi som hun først trodde var en gutt og ganske snart oppstår det et vennskap mellom dem. Den tøffe  og litt småfrekke Jossi som alltid har noe å si viser seg fra en annen side ovenfor Emma og dette vennskapet blir en lifechanger for Emma på alle mulige måter. Det er bare en liten hake ved det, hva er oddsen for at den første kjærligheten noensinne varer…

 

«Hei,Emma! Sett deg her!» Jeg snur meg for å se hvem som roper på meg. Andreas. Han sitter nesten bakerst i bussen som skal frakte oss til treningsleiren. Vi skal til en gammel fjellhytte med en ishall som nærmeste nabo. Før jeg rekker å svare, dytter Jossi meg inn på setet jeg står ved siden av,og setter seg  ved siden av meg. Jeg stirrer på henne.

S.163

For en skjønn bok dette var. Nå er det noen år siden jeg selv var 14 år men for noen få timer var det nesten som å komme tilbake igjen! Forfatteren har et lettlest og godt språk, og jeg tenker at hun har gjort karakterene sine troverdig både i måten å være på og hvordan de snakker. Det Emma går gjennom er veldig forenlig med slik det er for de fleste ungdommer, det er et veldig forventningspress både fra foreldre, skole, venner og kanskje også seg selv. Og mange sliter med å finne sin plass.
Jeg fikk fort veldig sympati med Emma og det var en karakter jeg likte godt, men favoritten må jeg si var Jossi og hun minner meg om en jeg ikke kommer på hvor jeg har fra og det irriterer meg litt. Men jeg digger henne altså!
Mot slutten ble det litt vel klisjèaktig for disse scenene har jeg sett mange ganger i filmer, men likevel trillet tårene når vi kom til siste side.
Dette er en ungdomsbok som minner veldig om både Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm og Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Og like fritt for «en komme ut»-historie som  Bare du av Anna Ahlund og det var veldig befriende.
Dette var en veldig bra debut som forfatteren skal være stolt over og jeg gleder meg til å se hva hun kommer til å skrive i fremtiden.  Leste denne som ebok men jeg ser ike bort i fra at jeg kommer til å kjøpe boken for å ha den i hyllen slik at jeg kan bla litt i den og oppleve øyeblikkene mellom disse to på nytt. Jeg har lyst til å se denne boken som film!
Anbefales!

 

Andre som har lest og skrevet om boken:
Karis bokprat
Ellikken

 

 

 


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Kan vi bare late som
Forfatter: Camilla Sandmo
Format:Ebok
Sideantall:189
Utgitt:2017
Kidle:Lånt på eBokbib

 

Forfatter

Camilla+Helene+Sandmo_selfieportrett
Foto: Camilla Sandmo

Camilla Helene Sandmo er født i 1991 og er en norsk forfatter. Hun har selv gått på kunstløp når hun var yngre. Hun har tatt en pause fra økonomistudier for å ta en toårig forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt. Kan vi late som er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Så lenge ingen ser oss av Anders Totland

Anders Totland hadde jeg hørt om men ikke lest noe av før jeg helt tilfeldig kom over denne ungdomsromanen inne på eBokBib i morges og tenkte at tiden var inne for en lettlest og kort bok. Få timer senere var boken lest ferdig og jeg var helt satt ut.

 

Så lenge ingen ser oss  Så lenge ingen ser oss handler om Jon som bor i en liten bygd sammen med sin alkoholiserte mor. Stefedrene kommer og går, av og til er det mennesker i huset som Jon aldri har møtt før, men stort sett er det den samme gjengen som er der. Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred, er det første Jon sier til oss lesere og de ordene sammen  med resten av den første siden fikk meg til å sitte med en stor klump i magen resten av boken for det skulle bli verre.

Etter en stund kommer Ole inn i bildet, en kar Jon hilser på for første gang på sitt eget kjøkken etter å ha blitt vekket av uvante lyder en søndagsmorgen og hvor han ble møtt med en bunke nystekte pannekaker.

 

 

Eg drog på meg buksa og genseren som låg slengde på golvet, og stakk hovudet ut døra. Vågde meg ikkje ned trappa. Ville sjå an situasjonen først.
-Mornings!

Eg fraus til då eg høyrde den varme, ukjende mannestemma. Han måtte ha høyrt meg.
-No er frukosten klar, sa han.

S.6

Jon går bare og venter på at Ole skal forsvinne slik stefedrene hans pleier å gjøre, men det skjer ikke, Ole blir værende.

I denne bygden fantes det ikke et fotballag for de som er i det klassetrinnet som Jon og kameraten Kevin går i men Ole har sett seg fore å danne et fotballag som han skal være trener for og selvfølgelig blir de to guttene med sammen med tretten andre i klassen.

Det går ikke lang tid før moren og Ole forteller at de skal ha barn, Jon skal bli storebror.

Deretter har det gått noen år, lillebroren Lukas er fire år og går i barnehagen. Jon er nå 15 år. Han stortrives slik situasjonen er, moren er nesten aldri sur og lei seg lenger, og huset deres er alltid på stell, ingen tomflasker som flyter rundt alle veier, og den ekle lukten som alltid var hos dem før er borte for lengst. Han kan ha kamerater med hjem uten å være redd for noe.

Ole inviterer Jon med på campingtur, en guttetur med bare de to, og Jon som aldri har vært på campingtur før blir helt fra seg av glede. Den gleden skulle vise seg å bli nokså kortvarig..

Eg prøvde å vri meg unna, men Ole festa berre grepet. Han knadde og gnei hendene på nakken og skuldrene mine.
-Er du alltid så stiv?
-Eg trur ikkje….

Eg ville be han slutta, seia at me heller kunne grilla. Ole kunne fortelja dårlege vitsar, og så kunne me le saman. Men det var noko rart der som fekk orda til å skjelva før dei forsvann i halsen. Noko med Ole. Det var som ein vond draum som gjentok seg.

S.33

 

Dette var en lettlest roman men slett ingen lettvekter av den grunn. Forfatteren utbroderer ikke noe særlig om overgrepene som skjer, men leserne skjønner jo hva som skjer, og det gjør vondt langt inne i sjelen. At voksne man skal og bør føle seg trygge på kan gjøre noe slikt, bryte den tilliten man har bygget opp på den verst tenkelige måten. Det er horribelt. Jeg pleier som dere vet å notere en del mens jeg leser og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg skrev fy faen underveis, men jeg kan love dere at det ikke var få, for FY FAEN hvor grusom det går an å være. Men hvem vil tro at den «fantastiske» stefaren som omtrent reddet Jon og den forfyllede moren hans fra rennesteinen kunne gjøre slike grusomme ting? Men nå er det ikke slik at alle som stiller opp for barn eller stebarn som Ole gjør er potensielle overgripere men for all del hør på det barnet eller den ungdommen som sier at de har blitt utsatt for dette, og undersøk nærmere.

Jeg fikk helt vondt når Jon endelig skal lette hjertet sitt til en voksen han tror han kan stole på, men så blir han ikke trodd. Moren vender også det døve øret til og vil ikke høre, hvilken mor gjør slikt? Men det er dessverre ikke et unikt tilfelle, har lest mange bøker med den samme reaksjonen som hennes.

Ofte er det slik at de som har blitt utsatt for slike overgrep som barn/ungdom tror at de har skyld eller i hvert fall delvis skyld i det som skjedde for de kunne mer aktivt stoppet det, og Jon er intet unntak. Men det er alltid den voksne som har all skyld i slike situasjoner.

Jeg forstår ikke helt hva som foregår i hodene på folk som tror det er greit å forgripe seg på barn / ungdom og det kunne vært interessant å visst  hva som rørte seg oppi der. Er det slik at de tenker at så lenge ingen ser oss så er det greit liksom, da har det ikke skjedd?Litt sånn som det man ikke deler av livet sitt på facebook  har ikke skjedd, bare at dette er skikkelig alvorlige ting.

Det er ikke slik at jeg alltid må innunder huden på protagonisten når jeg leser en bok men det gjør det av og til lettere å forstå ting de sier og gjør om de faktisk gjør det, og Jon kom innunder huden på meg allerede fra første side og det er ikke bare fordi jeg har vært der han var og gått gjennom akkurat de samme tingene men det har noe med hvordan forfatteren har skapt hovedpersonen. Totland har skapt både en høyst trovedig karakter og  fortelling – dette skjer jo, hver eneste dag her i Norge.
Derfor er det viktig at forfattere skriver bøker om dette tema, både for barn og voksne. Og de voksne som jobber med barn på en eller annen måte burde lese bøker som dette for kanskje bedre å kunne se etter tegn på at barn /ungdom ikke har det bra.
Dette er en kort roman på realtivt få sider men man sitter på tå hev hele tiden for den er drevet fremover med en stor spenning og klumpen i magen er der hele tiden, og tårene er aldri langt unna de heller. Det er en meget sterk  og vond, man fikk lyst til å gi Jon en god klem og si at alt kommer til å bli bra.
Det eneste jeg har å sette fingeren på er slutten, som er god altså, men jeg syntes den ble litt for hastig etter min mening og kunne med fordel vært dradd noe mer ut, men ellers så er dette en helt toppers bok som jeg er overbevist kommer til å sitte lenge i. Jeg skal definitivt lese  forfatterens første ungdomsroman «Engel i snøen».
Anbefales!

Jeg fant ingen bokomtaler av denne- betyr det at ingen andre bloggere har fått med seg denne boken eller…?

 

 


Forlag:Gyldendal
Tittel:Så lenge ingen ser oss
Forfatter:Anders Totland
Format:Ebok
Sideantall: 105
Utgitt:2017
Kilde:eBokBib

 

Forfatter

Forfattar Anders Totland. Foto: MARIUS KNUTSEN

Anders Totland er født i 1986 og er en norsk kokk,journalist og forfatter. Han er også utdannet samfunnsviter. Han debuterte som forfatter i 2015 med barneboken Vampyrar i eplehagen, deretter kom ungdomsromanen Engel i snøen i 2016 som han også vant Nynorsk Barnelitteraturpris for. Han har også vunnet flere priser for god journaliatikk i lokalavisen Sunhordland. I tillegg til ungdomsromanen Så lenge ingen ser oss har han denne høsten også kommet ut med sin første kokebok, Digg- Gjer kvardagen til en fest.

 

 

HILSEN BEATHE

Under snøen av Monika Steinholm

Under snøen var kanskje den av høstens  bøker jeg gledet meg aller mest til og var aller mest spent på fordi jeg likte de to første bøkene så godt. Det begynte med Fuck Verden hvor vi ble kjent med Gunn som kjørte traktor og hadde DDE på full guffe og ikke minst  hadde hun utfordringer i forhold til moren sin som hun kaller Chris. Deretter kom Nærmere kommer vi ikke fra i fjor hvor vi ble enda bedre kjent med Jens og hans kjærlighet til Edor som var sammen med Beate til å begynne med. Sistnevnte bok var kanskje min aller største favoritt av de to bøkene. Det  er så bra at det skrives bøker om homofil kjærlighet, det tror jeg kan hjelpe mange til å komme ut av skapet selv om det strengt tatt ikke burde være noe skap å komme ut av.

 

under snøenUnder snøen er en frittstående oppfølger til de to første og her møter vi alle sammen igjen. Til og med onkel Torstein og onkel Philip har tatt turen fra Finnsnes.
I første halvdel er det Gunn og Niklas som er fortellerstemmene.

Faren til Gunn oppsøker henne men hun er noe reservert i forhold til å ha kontakt med faren, farget som hun er av morens syn på ham.

Hun er kjæreste med Niklas men i kulissene lurer også karianne som var kjæreste med Niklas før, eller i hvert fall har de hatt noe på gang.
Mor- og datter forholdet mellom Chris og Gunn er delvis sentralt i denne første delen av boken, og ikke minst morens forhold til Anders  som virker å være en sjarmerende type – NOT.
Vi får også farens side av historien som kanskje var litt annerledes enn den historien som Gunn hele livet har fått prentet inn i hodet sitt av moren, og kanskje vår egen sannhet ikke alltid er den hele og fulle sannhet.

Niklas er kjempeforelsket i Gunn og blir helt knust når hun sier at det er slutt, han vet ikke hva godt han skal gjøre for henne. I hans sekvenser får vi ta del i skolesituasjoner og hilst på Jens igjen.

Gravstøtta til mormor har snødd ned. Jeg begynner å grave den fram med hendene. Mormor hadde visst hva jeg skulle gjøre med pappa. Det beste hadde vært å glemme ham, men det er ikke så lett med sju ubesvarte anrop på telefonen. Fingrene er stivfrosne, og snørret renner. Jeg skyver lua vekk fra øynene, men den sklir tilbake med det samme. Jeg graver og graver. Litt etter litt kommer steinen til syne. Stikker opp som en ensom klippe i alt det hvite. Hvorfor kan han ikke la meg være i fred?

S.27

 

I andre del er det Jens og Edor som kommer til ordet.
Jens er litt smådeppa etter at Edor kuttet ut all kontakt med ham etter den fine sommeren de hadde. Men faren til Edor hadde ikke blitt særlig blid når han så at de to guttene kysset.
Jens prøver å glemme Edor og satser heller på at han skal forelske seg i Vegard som etter all sannsynlighet har et godt øye til Jens.

Edor på sin side lever livet i Brighton og flørter med weed og andre gutter. Samtidig er det en gutt som er i tankene hans, som han ikke klarer å glemme.. Det er vondt å lese om den vanskelige situasjonen han har med faren, samtidig er det deler av det som foregår der borte som ikke virker like troverdig i mine øyne. Ikke at det virker usannsynlig at disse tingene kan skje, men jeg tror ikke at de kunne skje med Edor. Vet ikke, men det passet liksom ikke helt med det inntrykket jeg hadde fått av ham i forrige bok.  Her kan det godt være at jeg ikke liker å lese om han i armene på andre gutter enn Jens også.

Han er pen, ikke sånn ruskete pen som Edor, men ordentlig pen, som om noen har jobba lenge med å få ansiktet hans mest mulig symmetrisk. Moren hans svinser ut og inn av kjøkkenet mens hun stadig kikker inn i ovnen for å se hvordan det går med kakene. Adventsstjerna lyser i vinduet, og selv om hele kjøkkenet lukter av pepperkarer, klarer jeg ikke å grave fram et snev av glade jul.

S. 125

 

Det var veldig kjekt å treffe disse folkene igjen og på en måte er det leit at man ikke skal treffe dem igjen. Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker Jens og Edor, eller Jedor som jeg har døpt dem, aller best av disse. Vet ikke helt men jeg er inne i en periode hvor jeg syntes det er mye finere å lese om kjærlighet mellom to av samme kjønn enn  kjærlighet mellom mann og kvinne.

Det gjorde godt å få litt julestemning akkurat fire måneden før julaften, i hvert fall når høstværet har satt inn, skjønt i skrivende stund er det mer sommerlig  her enn det har vært på lenge.

Steinholm skriver som vanlig bra og det er lettlest som alltid. Sidene fyker avgårde nærmest av seg selv. Likevel så nådde ikke denne boken helt opp til de to første bøkene etter min mening. Til tross for at det er noen «vonde» og noen skjønne scener underveis så følte jeg at det var noe som manglet uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det skulle være, men det blir liksom litt for platt. Jeg fikk jo viljen min på slutten og det er jeg godt fornøyd med og hun har klart å flette sammen alles historie på en fin måte og sånn sett var det en fin avslutning, litt sånn Skam-ish. Og når jeg først nevner Skam, i en av scenene fikk jeg sånn Evak-følelse uten at jeg skal røpe noe mer og uten noe mer sammenligning forøvrig og det var den fineste scenen i hele boken, da så jeg for meg disse to.

evak min for min

Ikke det, det var noen fine scener med Niklas og Gunn også, bare så det er sagt.
Det var også veldig kjekt å treffe onklene til Jens igjen, digger  de to altså!

Boken er slett ikke dårlig altså, jeg skulle bare ønske at jeg likte den enda bedre enn jeg gjorde. Merket at jeg ikke klarte å engasjere meg like mye hele tiden eller slik jeg gjorde med de to første bøkene, og det var litt dumt. Kanskje jeg rett og slett hadde altfor høye forventninger? Kanskje det burde vært litt mer drama her?  Mulig boken skulle vært litt lenger siden vi her hadde med fire ulike fortellerstemmer å gjøre, samtidig føler jeg ikke at det er noe med karakterene jeg trenger å vite noe mer om. Den eneste må være Vegard som vi ble introdusert for i denne boken, men kanskje det er han hun skal skrive om i den neste boken sin?  Fikk litt vondt av ham og kunne tenke meg å bli bedre kjent med ham.

Føler meg ikke helt ferdig med Jedor og Co helt ennå altså, så jeg håper at forfatteren har flere planer for denne gjengen i fremtiden.

 

 


Forlag: Vigmostad&Bjørke
Tittel: Under snøen
Forfatter: Monika Steinholm
Format: Ebok
Sideantall: 221
Utgitt: 2017
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

monika-steinholm-ho
Monika Steinholm er født i 1983  og er bosatt i Trømsø. Hun har tatt et toårig forfatterstudium ved universitetet i Tromsø og jobber i en bokhandel. Det vil si at hun for tiden har permisjon fordi hun skal skrive. Hun debuterte som forfatter i 2015 med ungdomsboken Fuck Verden og fulgte opp med Nærmere kommer vi ikke i 2016. Under snøen er forfatterens tredje bok og  er en frittstående oppfølger til de to første.

 

 

HILSEN BEATHE

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn er en forfatter jeg har hørt om men ikke lest noe av før jeg fant denne boken inne på Storytel. Så vakker du er er forfatterens fjerde bok og den første ungdomsromanen hans, en bok han vant brageprisen for i 2013.

SÅ VAKKER DU ER.jpg

Henrik er snart ferdig med 10.klasse, han er med andre ord i en alder hvor han er midt mellom barn og voksen. Dette er en tid som er utfordrende nok for de aller fleste, og for Henrik skal det bli ekstra krevende denne sommeren. Han bor til vanlig sammen med moren sin, men denne sommeren flytter onkelen hans Simon inn og alt blir annerledes. Simon er 31 år og dødssyk. Han har uhelbredelig kreft og har ikke lenge igjen å leve. Simon har vært både som en far og storebror for Henrik.

Eg hugsar aller best dei gule tennene hans. Kleda som hang som store gardiner på kroppen. Med disse ordene starter Henriks tilbakeblikk til den tiden onkelen hans visnet rett foran øynene på ham.
Men dette er ikke bare en trist fortelling om en ung gutt som mister en som står han veldig nær, Henrik er også opptatt av en jente i klassen som han er veldig interessert i. Kjersti som for tiden er i Italia og han klarer nesten ikke å vente på at hun skal komme hjem igjen. Når onkelen spør sier Henrik at han har kysset enda det ikke var sant, fordi han turde ikke når han hadde sjansen.

Så stod hun der.
Kjersti.
Med det vakraste håret av dei alle.
Med den vakraste, lysegule kjolen av dei alle.
Med den brunaste brunfargen av dei alle.
Ho stod der i døråpninga.
Og jeg hadde på meg den styggaste badekåpa av dei alle.

S.81

Etter hvert som teksten skrider frem får vi mer og mer forståelsen av at det nærmer seg slutten for Simon samtidig som vi får flere tilbakeblikk som viser hvor nært disse to sto hverandre. Julefeiring på hytten som de pleide, og ikke minst en teltur han og Simon hadde vært på. Men vi får også ta del i hvordan onkelen gradvis forsvinner for dem.
Samtidig får vi hilse på kameraten hans Sverre og  ikke minst Kjersti når hun kommer tilbake fra ferie.

 

Han heldt hendene sine framfor ansiktet.
Kva er det? spurte eg.
Eg er en idiot, sa Simon.
Kva meiner du? spurte eg.
Eg drikk meg full og kjeftar på deg.
Kva er det med meg? Vart du redd meg?
Simon såg på meg, det rann tårer ut av auga hans.
Litt, kanskje, sa eg.
Simon rista på hodet.
Eg er lei meg for det.
Eg meinte det ikkje.
Eg er bare så langt nede akkurat nå.
Skjønar du?
Det er jo sanninga.
At eg kjem til å dø.
Og det er vanskeleg å leve når ein veit ein skal dø.

S.102

 

Denne boken hørte jeg aller først på lydbok, men heldigvis hadde de den også som e-bok slik at jeg fikk lest og ikke bare hørt det nydelige  nynorske språket boken er skrevet i.
Forfatteren skriver i en kort og antydende form, og ved første øyekast ser teksten nesten ut som dikt.

Jeg kom innunder huden på Henrik umiddelbart og følte med ham i det han gikk gjennom denne tiden. Selv om boken for det meste har et trist tema så forteller den også fint om forelskelse og ikke minst klarer forfatteren å balansere triste og fine ting, men så er det vel også slik livet er for de fleste av oss,fullt av kontraster, det finnes både glede og sorg.

En klisjè å si men dette var en utrolig vakker bok og jeg er imponert over at forfatteren klarer å få så mye innhold inn på så få sider uten at man sitter igjen med følelsen av at det er noe mangler.

Boken er til tider meget sår og jeg satt flere ganger med tårer i øynene, og midt oppe i dette triste så finnes det er fin kjærlighetshistorie. Dette var en liten med akk så stor bok som jeg anbefaler deg å lese. Jeg forstår godt hvorfor forfatteren vant brageprisen for denne boken og jeg skal definitivt lese mer fra ham.

 

Silje, Isabella og Julie har også blogget om boken!


 Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Så vakker du er
Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Format:Lydfil
Sideantall/Tid: 114 sider / 1 t 5  min
Utgitt: 2013
Kilde: Storytel

 

 

Forfatter

jung_1

Brynjulf Jung Tjønn er født i 1980 i Seoul i Sør-Korea og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske. Så vakker du er er hans fjerde bok og den fikk han brageprisen for i 2013.

 

 

HILSEN BEATHE

Bare du av Anna Ahlund

Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

bare du

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 


Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

anna ahlund

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE

Blomstring av Elizabeth Craft og Shea Olsen

Har de siste månedene mottatt flere ungdomsbøker fra Aschehoug og «unge bokelskere» og når Bergen badet i sol her om dagen var det tid for å finne frem en lettlest underholdningsbok, noe denne så absolutt var. En ungdomsbok som kanskje passer best for yngre jenter men som også fint kan leses av jenter i sin andre ungdom.

 

blomstring

Familiehistorien til 18 år gamle Charlotte er egentlig litt trist. Både mormoren, moren og storesøsteren var alle veldig opptatt av gutter og fikk alle sammen barn lenge før de fylte 20 år, og ingen av dem har tatt utdannelse.

Når moren dør er Charlotte bare 12 år, men hun bestemmer seg for at hennes fremtid ikke skal bli som de andres i denne familien. Hun lager en meget stram plan for hvordan livet hennes skal fortone seg frem til hun er ferdig utdannet. Ingenting skal få komme i veien for planene hennes.

Hun skal kun ha A-er, komme inn på Stanford og studere medisin, bli lege. Og når hun er 18 år er hun godt i gang med disse planene og i tillegg har hun en praksisplass ved et laboratoriet og en deltidsjobb i en blomsterbutikk. Hun bor sammen med mormoren, søsteren og nevøen hennes.

En ettermiddag hun er på jobb i blomsterbutikken kommer Tate inn, Tate Collins er en  verdenskjent pop-stjerne, men Charlotte kjenner ham ikke igjen….

«Navnet?» gjentar jeg. «Jeg trenger navnet ditt til bestillingen.» Jeg er fortsatt ikke sikker på om han har hørt meg, for han smiler bare skjevt, som om han har en hemmelighet han ikke vil dele.
«Tate», svarer han omsider.

S.17

Etter deres første møte kommer han stadig innom butikken for å spørre om hun vil bli me dham ut….noe hun nekter til å begynne med….men for å bli kvitt ham slik at hun kan fortsette på livet hun har staket ut for seg sier hun ja til å bli med ham ut på èn date….og hun vet fremdeles ikke hvem han er…og er han i stand til å «ødelegge» planene hun har for seg selv?

 

Øyelokkene mine bevrer, og han trekker seg tilbake et øyeblikk, ser på meg, og så kysser han meg igjen, forsiktig denne gangen.  Hjertet gjør et hopp idet fingrene hans glir over kinnet, over huden, ned i halsgropen.
Han trekker fingrene til seg før de havner lenger ned, og jeg er redd for at det som skjedde siste skal gjenta seg: at han vrir seg unna og lar meg være alene igjen. Men denne gangen blir han. Han stryker fingrene gjennom håret mitt, stikker det bak øret, deretter planter han et enkelt kyss på munnen min. «Unnskyld», sier han, og flytter hånden sin forsiktig, som om han har brutt en regel, invadert mitt personlige rom – mistet kontrollen en stakket stund – og nå må han unnskylde seg. «Jeg burde ikke ha gjort det. men jeg måtte.»

S.89

 

Dette var en skjønn bok som jeg likte godt selv om den kanskje var like forutsigbar som denne type bøker pleier å være.  Likte første halvdel aller best og slutten var heller ikke så aller verst. Boken er lettlest og har et godt språk. Den minnet meg flere ganger om filmen «Pretty woman» som  for eksempel når Tate tar henne med for å shoppe klær og fikse håret. Hun føler seg som Alice i Wonderland, men jeg tenker mer i retning av «Cinder fuckin rella» for å sitere PW.
Men når han gjør disse tingene fremstår han som mye eldre enn sine 19 år, og da virker det ikke særlig troverdig i mine øyne, men definitivt romantisk! Likte ikke så godt de sekvensene som viser at hun er på vei til å fremstå som «needy» og uten selvinnsikt, men de sekvensene er det heldigvis få av.

Det er vel og bra og ha planer for fremtiden og på en måte forstår jeg Charlotte veldig gost, samtidig er hun unødvendig streng med seg selv.

Så har man sekvenser som handler om Tate og noe han sliter med, selvfølgelig har også rike og berømte mennesker sine issues,om enn noe annerledes enn de vi har, som «bare» er vanlige dødelige.

Dette er en bok med mye kjærlighet og blomster, en god porsjon draaama som seg hør og bør, og en homo-bestevenn.
For meg som er en håpløs romantiker( eller det vil si jeg elsker romantiske filmer & bøker, er ikke veldig romantisk i rl.) så var denne boken nærmest perrfekt og passet utrolig godt å lese en solfylt sommerdag. Anbefales!

 

 


Forlag: Aschehoug
Original tittel: Flower
Norsk tittel: Blomstring
Forfattere: Elizabeth Craft & Shea Olsen
Oversetter: Hilde Lyng , MNO
Format: Innbundet forhåndseksemplar
Sideantall:253
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

Forfattere

elizabeth craft

Elizabeth Craft er tekstforfatter, TV-produsent og medprogramleder i podcasten Happier with Gretchen Rubin.

shea olsen

Shea Olsen er filmprodusent.

HILSEN BEATHE