Sitt hos meg av Kristian Bergquist

Dette er forfatterens sjette diktsamling etter debuten i 2007, og er en av flere diktsamlinger som kommer ut på Oktober forlag nå i vår. Det er mitt første møte med forfatteren og sikkert ikke det siste for jeg ble nysgjerrig på forfatterskapet.

DIKT.jpegDiktsamlingen Sitt hos meg handler om en jeg-person som velger å flytte alene langt inne i en skog, langt borte fra folk. Noen av diktene beskriver naturen som er rundt ham og dyrelivet. Men snart går diktene inn på familien og da særlig foreldrene som begge er syke. Han har ikke barn selv men snakker om en han er onkel til. Det er tydelig at familien betyr mye for ham.

Jeg- personen føler veldig på ensomheten og ofte går han med tanker om å gjøre slutt på livet.

Diktsamlingen er delt inn i åtte deler og alle diktene har sin egen overskrift, vi får her servert fragmenter av et liv men samtidig er det en rød tråd gjennom samlingen. Det er en mørk samling fullt av lengsel og savn, og ofte satt jeg med gåsehud når jeg leste. Det er til tider sterke saker, det er tøft å lese om folk som ikke ønsker å leve lenger og som ikke ser lyset i tunnelen der og da. Det er vondt, sårt og samtidig så vakkert skrevet. Jeg har lagt merke til at flere og flere bruker engelske ord i diktene sine, og jeg liker det.

enkelt og greit/vanskelig og ugreit

jeg er urolig for mye, men ikke for å dø,
det kan være den befriende slutten
på sykdom, trøkk fra livet eller det
svarte som gnager hill i meg selv

å se på død er trist, å sitte i kirka,
stå ved grava eller kjempe i
fravær, men den døde er smertefri;
tanktetom, ubevisst eller oppi blå skyer

jeg kan lengre etter en sånn presis stillhet

S.27

 

Disse diktene er tilgjengelige og jeg vil kanskje tro at de kan være til en hjelp for de som måtte slite med noe selv,at de kan se at det finnes et håp i alt det triste og at ting kan gå bra, tross alt. Så er det vel også viktig at de forstår at de ikke er alene, at andre kan ha det akkurat som dem. Jeg tror at denne samlingen, i hvertfall tidvis er en personlig beretning og vi får i etterordet svar på hvordan det står til med begge foreldrene hans. Noe jeg satte pris på for jeg ble litt engasjert og lurte på hvordan det gikk med dem.

snart natt

det er en dag
i morgen òg
kan folk si
men jeg er
ikke alltid så
sikker på det

S.65

 

Jeg syntes det er så fint at det skrives bøker eller lages tv-serier (aka SKAM) som setter søkelys på vanskelige ting som ofte kanskje er litt tabu å snakke om. Ensomhet,mobbing,sorg og selvmordstanker er dessverre noe mange opplever og da kan det kanskje hjelpe noe om man vet at man ikke er alene – det gjør kanskje ikke smerten så mye bedre men kanskje det kan lindre litt likevel?

Noen må gi deg mer enn det du trenger

Denne diktsamlingen gjorde veldig inntrykk på meg og jeg brukte noe tid på den begge gangene jeg leste den. Det er noe maskulint over den samtidig som den er følelsesladet, mørk og trist. Det gjorde vondt langt inne i sjelen å lese om dette savnet og lengselen som jeg-personen bar på. Han hadde sitt å stri med samtidig som han skulle bekymre seg for foreldrenes helse. Det er tøft.
Anbefales!

 

 

Everyone you meet is
fighting a battle
you know nothing about
be kind. Always

Noora Amalie Sætre, 17 år (Skam)

 

Anita har også skrevet om denne diktsamlingen i dette innlegget – og Anita, ha meg unnskyldt for jeg ser nå at jeg har lagt ut et av de samme diktene du hadde med i ditt innlegg!Sorry!

 


Forlag:Oktober
Tittel:Sitt hos meg
Forfatter:Kristian Bergquist
Format:Heftet
Sideantall:92
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

kristian bergquist
Foto: Pernille Marie Walvik

Kristian Bergquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut seks diktsamlinger og en ungdomsbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Har døden tatt noe fra deg så ta det tilbake. Carls bok av Naja Marie Aidt

Danske Naja Marie Aidt er en anerkjent forfatter og poet som har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.  Jeg har ikke lest noe av henne før så jeg vet ikke hvordan hun egentlig skriver men jeg vil tro at denne boken er hennes mest personlige da den handler om at hun som mor skal forstå at hennes nest yngste sønn er borte for alltid. Død, bare 25 år gammel.

har døden tatt noe fra deg.jpgTittelen Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake høres  kanskje litt rar ut sånn med det samme men etter å ha lest boken så gir det faktisk mening med dette skal jeg komme tilbake til.

Boken begynner ganske så idyllisk ved at Naja, moren hennes, den eldste sønnen hennes og hans familie er samlet til middag. Så ringer telefonen og livet blir aldri det samme igjen…

Dette er det verste vi som foreldre kan komme ut for, at en av barna våre dør.

Boken er en blanding av morens minner om sønnen, drømmer hun har hatt og episoder hun husker spesielt godt fra han var mindre, men vi kommer stadig tilbake til det som skjedde i det øyeblikket telefonen kom, en del av teksten kommer flere ganger. Dette virket litt forstyrrende til å begynne med men jeg fant fort ut at det måtte være slik. For etter en slik sjokkmelding vil jo alt stoppe opp og man går gjennom det som skjedde flere ganger for at hjernen skal oppfatte hva som faktisk har skjedd- det er logisk at det er slik.

Vi blir kjent med Carl gjennom notater og dikt som han har skrevet, men også gjennom morens minner naturlig nok og når vi har kommet over halvveis i boken får vi også vite hva som skjedde den kvelden han bestemte seg for å hoppe ut av vinduet fra femte etasje.
Han hadde som så mange andre ungdommer lekt litt med narkotika. I tiden før han døde hadde han eksperimentert med å dyrke sin egen  økologiske sopp, det var dette han hadde fått i seg den kvelden han hoppet.

Etter hvert som vi kommer ut i teksten kommer vi stadig tilbake til de to dagene som går frem til Carl blir erklært død, og hva som skjer med moren og resten av familien i denne perioden.

I tillegg til morens tekster og noen av Carls finnes det en hel haug med sitater fra ulike forfattere hvor alle har omtalt den samme type sorg i sine tekster. Noen så gamle som Gilgamesjs epos som er 4000 år gammelt. Men også fra forfattere som Joan Didion og Emily Dickinson for å nevne noen.
Moren skriker( i form av store bokstaver) og krangler med disse forfatterne fordi hun ikke alltid er enige med dem i det de har sagt.

Det var skikkelig creepy men Naja har ved flere anledninger  både drømt og skrevet dikt som har med sønnens død å gjøre, som et slags forvarsel. Som dette ene som hun skrev når han var seksten år.

Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dèt tilbake
som du fikk av den døde
da den døde var levende
da den døde var ditt hjerte
gi det tilbake til en rose,
et kontinent, en vinterdag,
en gutt som ser deg an
fra hettens mørke
Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dèt tilbake
som di fikk av den døde
da dere sto i regnet i snøen
i sola og den døde var levende
og snudde ansiktet mot deg
som om han ville spørre om noe
du ikke lenger husker og han
en evighet
en evighet siden nå

 

S.130

Dette og et annet dikt hun skrev når sønnen var et år gammel forteller blant annet at de dødes vesen så å si fremdeles skal ha en plass i livet, at den kjærligheten de ga oss, skal gis videre. jeg syntes det er trist men også veldig vakkert skrevet. Disse diktene leste hun høyt i sønnens begravelse.

At forfatteren er poet merkes veldig godt for innimellom er det veldig poetisk det hun skriver, enkelte ganger skriver hun med store bokstaver, mange ting gjentas, noe som er nødvendig og det er med på å forsterke det grusomme  hun og familien går gjennom. Like forstyrrende opplevdes de stadig nye sitatene og små historiene fra andre forfattere som hun har flettet inn.
Til slutt ble jeg takknemlig for dem, både fordi de som oftest var interessante å lese om men også fordi de ga en liten pust i bakken for det er ikke til å stikke under en stol at dette er ganske mørkt, det er sterk og vond lesing. Jeg tror ikke jeg hadde orket litt over 150 sider med en mors klagesang.

Jeg får så vondt og tårene renner, for henne  som mistet sin nest eldste sønn, men også for Carl som ikke fikk leve et lenger liv. En ung og flott gutt som hadde livet foran seg.

Det er en kort bok men jeg brukte flere dager på lesingen fordi jeg ikke klarte å lese mer enn få sider av gangen. Det er så rått, så vondt, så grusomt og jeg får vondt langt inne i sjelen. Jeg kan ikke fullt ut sette meg inn i hennes situasjon for dette er noe man må ha kjent på egen kropp for helt å forstå hvor grusomt det må være. Jeg tror nok å skrive denne boken har vært en slags terapi for moren og jeg er glad for at jeg orket å lese den for den er vakker inne i alt dette grusomme. Jeg gråt meg gjennom leseøktene så om du har planer om å lese denne så husk kleenexen.

Dette er en personlig beretning og kan sikkert ikke sammenlignes med annet hun har gjort men jeg ble nysgjerrig på forfatterskapet så jeg ser ikke bort fra at jeg leser noe fra henne om ikke så lenge.

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel:Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bok
Norsk tittel: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. Carls bok
Forfatter: Naja Marie Aidt
Oversetter: Trude Marstein
Format:Ebok
Sideantall: 154
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Aidt-Naja-Marie_Foto-Marion-Ettlinger
Foto: Marion Ettlinger

Naja Marie Aidt er født i 1963 på Grønland og er en dansk forfatter og poet. Hun debuterte som forfatter i 1991 med diktsamlingen Så lenge jeg er ung. Hun har siden gitt ut flere diktsamlinger, noveller og romaner. Hun har vunnet en del priser for sitt arbeide, blant annet Nordisk Råds litteraturpris og Kritikerprisen.

 

 

HILSEN BEATHE

Penelope er syk av Ole Robert Sunde

Forfatter Ole Robert Sunde har mange utgivelser bak seg men dette er mitt aller første møte med ham, og det blir definitivt ikke det siste for dette var veldig bra.

penelope er sykHandlingen i romanen foregår en formiddag og spenner seg over en time eller to. En eldre mann, en forfatter vi aldri får vite navnet på er på vei til Adamstuen for å kjøpe sushi til seg og konen som ligger syk hjemme.

På veien møter han blant annet en FRP politiker som han tydeligvis ikke har så mye til overs for. Jeg kan ikke for at mine tanker går i retning en viss Listhaug uten at jeg kan være helt sikker.

Folkene og tingene som skjer rundt ham mens han går der får han med seg nærmest ned til minste detalj og gir ham assosiasjoner til ulike forfattere og deres fortellinger, og dermed vandrer tankene hans, noe de gjør i veldig stor grad. Så her gjelder det å ha tungen i rett munn når man leser. For eksempel så kunne han ved synet av en viss politiker som han overhodet ikke hadde lyst til å møte komme til å tenke på en bok av den ungarske forfatteren Imre Kertèsz, Fiasko. Eller lukten av fisk kunne få ham til å tenke på at havet kunne plutselig begynne å stige og sive langt innover land.

Nå har jeg ikke lest Odysseen av Homer men det var referansen til Penelope,konen til  Odyssevs som gjorde at jeg ville lese boken for jeg syntes gresk mytologi er spennende.  I Odysseen følger vi  Odyssevs på hans hjemreise  etter han har blitt holdt fanget under beleiringen av Troja og det var en reise som skulle ta mange år for det var mange farer på ferden og han måtte blant  annet sloss med enøyde kykloper og trollkvinner. Penelope på sin side hadde sitt å stri med der hun måtte holde unna alle frierne som kom i Odyssevs fravær.

Romanens Penelope har dessverre langt verre ting å stri med der hun sitter og venter på at mannen skal komme hjem. Om det ikke er stor fare der romanens fortellerstemme går så skjer det i hvert fall mange ting som får tankene hans på vandring og det er vel nettopp der den meste av hans reise foregår. Så var det litt morsomt at han begynte å kalle FRP-politikeren for Oslokyklopen.

De ble stående i døråpningen, og en ropte noe grovt om statsminister Erna Solberg og så noe om finansministeren Siv Jensen, det var svært grovt og de minnet mer om fulle russ enn om studenter, så kom det flere rop om andre statsråder, som jeg ikke helt fikk med meg,det var noe om fiskeriministeren og hans sleipe stil, noe slikt, så noe om skijentene og deretter om den notoriske skikjekkasen Northug,så mer om Erna Solberg, ikke et ord om Shakespeare, så jeg så på kvekeren, som i det minste hadde lest Stein Mehren,han hadde gått inn i butikken, og jeg ventet på at han skulle si noe.

S.151

 

Skal ærlig innrømme at det tok meg en liten stund  å komme inn i boken, både på grunn av språket som flyter fritt og de lange setningene som kunne virke noe tungrodd til å begynne med men dette kom jeg fort inn i.  Det samme gjelder alle disse tankene hans som også fløt fritt, av og til var det morsomt og enkelte ganger var det veldig sårt. I den første halvdel av boken blir konen,Penelope, nevnt et par ganger men jo lenger ut i boken man kom så dukket hun mer og mer opp i tankene hans. Etter hvert blir det tydelig at konen er alvorlig syk og denne forfatteren er redd. Redd for hva han skal gjøre den dagen han mister henne. Som om det plutselig går opp for ham hvor syk hun egentlig er og hvor dette bærer hen.

Det er nærliggende å tro at dette er en meget personlig roman når man vet at Sunde selv mistet sin kone i 2016 og at han i et intervju har uttalt hun klaget aldri uansett hvor syk og dårlig hun var mens han klagde alltid- i likhet med karakterene i romanen hvor han er så fascinert over hvor sterk hun var mens han ikke var det.

Selv om romanen til tider er trist og vond så er det flere sekvenser som er litt morsomme som da han er innom Bunnpris for å kjøpe snus og han overhører noen ungdommer snakke om ulike forfatter og han har samtaler med seg selv inni hodet hvor han nærmest «prater» med ungdommene og ikke minst hvordan han kom inn på Hedda Gabler,Jørgen Tesman og hans tante Julle.  Det er så kjekt med slike referanser til bøker og det gir meg alltid lyst til å finne ut mer om disse i etterkant.

I situasjoner hvor en i nære relasjoner er alvorlig syk så er det kanskje lett for at man kommer inn i en slik boble hvor det kun er snakk om dette grusomme, og jeg tenker at det i slike situasjoner selv om det ikke er enkelt er det kanskje viktig å tenke på noe annet innimellom. Det er nettopp det jeg tenker at denne forfatteren i boken gjør med disse stadige tankene på alt mellom himmel og jord, han prøver å skape en slags avstand til sykdommen men så klarer han likevel ikke å lukke det helt ute, hvordan kan han det når hans elskede er så syk?

Det ligger en sorg i bunn gjennom hele romanen som av og til kommer til overflaten, samtidig har ikke sorgen tatt skikkelig tak ennå siden det verste fremdeles ligger foran ham.

Boken var nominert  til årets Bragepris i klassen for skjønnslitteratur sammen med Tung tids tale, The Hills, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, som Tung tids tale til slutt vant.

Dette er en nydelig og fin roman, nesten som en slags kjærlighetserklæring til den som ikke lenger er her. Anbefales!

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Penelope er syk
Forfatter:Ole Robert Sunde
Format:Ebok
Sideantall:210
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Sunde-Ole-Robert_Foto-Julie-Pike
Foto: Julie Pike

Ole Robert Sunde er født i 1952 og er en norsk forfatter og lyriker. Han debuterte som forfatter i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl,og har etter dette gitt ut en rekke bøker, essays,romaner og dikt. I 2007 fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Rune Christiansen er en forfatter jeg ikke hadde noe særlig kjennskap til før jeg tok fatt på denne boken som slett ikke er for en lettvekter å regne, ikke sånn ved første øyekast i hvert fall.  Han er blant de nominerte til årets Bragepris sammen med blant andre Olaug Nilssen for Tung tids tale og Matias Faldbakken for The Hills som begge ligger her på vent.

fanny.jpegSom tittelen Fanny og mysteriet i den sørgende skogen tilsier så er det Fanny som er hovedperson og fortellerstemmen her.

Fanny er 17 år og når romanen starter har hun nettopp mistet foreldrene sine i en tragisk bilulykke. Det ble bestemt at hun kunne få bli boende i barndomshjemmet sitt ute på bygden til tross for at hun ikke var myndig helt ennå.

Fanny er en ensom jente som er full av sorg over tapet av sine foreldre,samtidig virker hun noe redd for å slippe taket av sorgen også for da står ingenting igjen som bare er hennes.  Og hjemme, før hun låste seg inn i det mørklagte huset, tenkte hun, ja det ble tydelig for henne, at hun ikke hadde bygd opp noe av det hun hadde omkring seg, ingenting hadde hun skaffet til veie. Når man da fjerner sorgen, da sto det ingenting tilbake som hun kunne si at hun hadde skapt. S.61 Hun nevner også litt lenger oppe at sorg er noe man burde holde for seg selv. Jeg tenker at det kanskje er derfor hun ikke vil snakke om foreldrene sine til noen, eller om det som skjedde. Da blir det ikke bare hennes lenger om hun må dele det med noen.

Hun har få mennesker rundt seg, den lokale presten Tobias Alm gir henne en jobb hvor hun skal rydde og gjøre annet forefallende arbeid i kirken. Mellom dem oppstår det etter hvert et nært forhold og han gir henne bøker som han mener hun bør lese og nevner noen filmer i samme slengen. Hun leser ikke bøkene med det samme, men etter at hun har tatt fatt på dem, skjer det noe tragisk som får følger for vennskapet deres.

Hun har lange dager for hun pendler frem og tilbake til skolen hver eneste dag, og i tillegg er det ting som skal gjøres i hus og hage.  På skolen har hun også et godt øye til en gutt i klassen, Janos.

 Morgenvinden kom,lyset traff henne. Hun gned øynene og fikk  i det samme for seg at hun hadde drømt noe som ikke angikk henne, slik følte hun det- det hun hadde fantasert,vedrørte henne virkelig ikke, like fullt var hun utilpass da hun reiste seg fra sengen. Hun hadde gått omkring i en skog, og ved en lysning kom hun over et livløst menneske, en jente ikke stort eldre enn henne selv, og etter å ha stirret vantro, lenge, for lenge, snudde hun seg vekk og bega seg vaklende hjemover for å fortelle foreldrene om denne jenta. Men halvveis nede i åsen oppdaget hun at hun ble forfulgt av noe avsindig, en tyktflytende og altoppslukende masse, og den strømmet, den este, den innhentet henne, støtet mot ryggen hennes, slo mot bakhodet, dyttet nakken i et kast fremover slik at hun stupte om i røysa.

S.54/55

En dag treffer hun helt tilfeldigvis Karen, en ung kvinne som hun tenker er noen få år eldre enn henne selv. Fanny hjelper henne etter at hun har falt på sykkelen og får en umiddelbar følelse av at hun ikke vil at Karen skal gå igjen med det samme og blir glad når Karen takker ja til å komme inn en tur. De går en del på turer sammen,og snart oppstår det en fint vennskap mellom dem.

Da Fanny våknet, var hun rolig. Hun lå på magen i sengen. Det var en fremmed, men bekvem stilling. Hun stakk armen frem fra dynen og fikk øye på de tynne ripene i huden. De var så jevne. Det var nesten komisk. Fanny tenkte at de lignet en kode. En kode som viste til noe verdiløst. Hun snudde seg over på rygg og trakk dynen opp under haken. Hun hadde ikke grått, og det var en underlig lettelse i dette fornuftsstridige- ikke ta til tårene. Like fullt var hun åpen for at noe, hva nå enn det skulle være, kunne gi savnet et uttrykk. Men savnet var en mangel, en mangel hun ikke var i stand til å komme klar av. Skulle hun slippe hukommelsen til ? Men å åpne opp for minnene og la bilder og hendelser strømme frem. Nei, hva skulle det tjene til?

S.150/151

 

Wow, for en roman! Dette må være noe av det aller beste jeg har lest i år og jeg forstår veldig godt at forfatteren har blitt nominert til Bragerprisen for denne romanen. Dette er en sorgroman på samme måte som diktsamlingen Um sakne springe blome var en sørgesang. Ikke at disse to bøkene skal sammenlignes på noen måte, bortsett fra at de også har elementer av eventyr i seg begge to men der stopper også «likheten».

Jeg begynte på boken i september men la den fra meg igjen for jeg var inne i en periode hvor jeg ikke helt visste hva jeg ville lese, og mange bøker ble begynt på og lagt bort.
I går plukket jeg boken opp igjen og det er jeg glad for at jeg gjorde, for fy faderen altså.

Jeg skrev lenger oppe at det var Fanny som var fortellerstemmen, men innimellom føltes det som det var en annen «person» der, en som fortalte oss eventyret eller fortellingen om Fanny. Jeg vet ikke helt om det faktisk var slik men det føltes sånn. Hele romanen er også en blanding av ting som faktisk skjer, drømmer og eventyr, det glir omtrent sømløst mellom disse hele tiden. Med unntak av det faktiske eventyret omtrent midtveis i boken, om den jenten ute i skogen som ble sendt bort av moren sin. Det skulle nok representere Fanny og hennes historie på en måte det også. Mot slutten av romanen går både sanntid(om jeg kan kalle det det) og drømmene,eller eventyret i hverandre og Fanny eksisterer i dem alle sammen samtidig som i  parallelle univers. Utrolig fascinerende.

Det var slett ikke alltid det var like lett å tolke hva som kunne være drøm, virkelighet eller eventyr mens andre episoder var lett å kjenne igjen, som episoden med hjorten som var inne i huset hennes og som falt ut av vinduet og ble skadet, og som hun måtte ta livet av for at det ikke skulle lide noe mer.

Jeg tenkte underveis at disse drømmene, eller de sekvensene jeg tolket som det, var en slags flukt fra Fanny sin side. Hun er jo en ensom jente uten noe særlig nettverk rundt seg og det skjer triste ting underveis som påvirker henne. Hun fremstår som en meget følsom person som ikke vil snakke om sorgen til noen. Og dette var kanskje hennes måte  å takle hverdagen på etter det som skjedde med foreldrene. Men det skjer etter hvert noe positivt her også for Fanny sin del uten at jeg skal røpe noe mer.

Romanen er egentlig ganske langsom hvor mye av sidene fylles opp med daglige gjøremål og hennes tanker om det ene og det andre. Det er korte kapitler noe som gjør at man får god tid til å reflektere over det en har lest før en tar fatt på neste sekvens. Forfatteren har et godt språk som av og til er veldig pompøst men også til tider meget poetisk slik jeg kunne se det.

Selv om dette er en roman om sorg så fremstår den ikke som særlig trist,men så handler den kanskje vel så mye om det å bli uavhengig, både i forhold til at hun nå begynner å bli voksen men ikke minst det å kunne bli kvitt sorgen. Hun sa som jeg har sitert over her at hun ikke orket å slippe minnene frem,men jeg vil tro at dette er noe hun må gjøre for å kunne begynne og bearbeide sorgen.

Etter det jeg har fått med meg så er det få bloggere som har lest denne boken, i hvert fall skrevet om den. Altså, denne romanen MÅ leses! MÅ MÅ MÅ LESES!
Selv forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke har lest noe av forfatteren før men med over 20 utgitte bøker  på samvittigheten så skal det være nok å ta av.
Anbefales på det aller varmeste!

 

Andre bloggere har lest og skrevet om boken:
Rose-Marie
Tine
kleppanrova

 

 

 


Forlag: Oktober
Tittel:  Fanny og mysteriet i den sørgende skogen
Forfatter:Rune Christiansen
Format:Innbundet
Sideantall: 214
Utgitt: 2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

rune christiansen

Rune Christiansen er født i 1963 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet. Forfatteren har i alt gitt ut ti diktsamlinger samt ni romaner. Forfatteren har fått en rekke priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE

Så faller jeg av Rebecca Wexelsen

Jeg hadde akkurat lånt denne på eBokbib og var såvidt i gang med lesingen når boken dumpet ned i postkassen min uten at jeg visste den var på vei. Jeg liker slike overraskelser og særlig når boken faller i smak. Noe denne så absolutt gjorde. Forfatteren bak diktboken er en av høstens debutanter og et av diktene var med i en sommerdagbok i regi av Flamme forlag i fjor sommer.

Layout 1Så faller jeg handler om en jeg-person, en eldre kvinne som går å venter og venter på barnet sitt og allerede på en av de første sidene fikk jeg frysninger av å lese om denne kvinnens store sorg.

Det er mulig jeg må spoile litt for å kunne gi best mulig uttrykk for hva jeg tenker og føler om boken, og ikke  minst om hva jeg tror har skjedd her. Derfor leser du videre på eget ansvar.

I første halvdel av boken ser vi denne kvinnen som bærer på en stor sorg, hun er så nedtynget  av sorg at jeg fikk umiddelbart en stor medfølelse med henne. Hun har en så stor lengsel etter sin datter at hun egentlig bare går der på vent. På vent etter livstegn fra sin eneste datter. Hun kamuflerer ventingen med å ta flere turer til butikken, glemmer viktige ting med vilje slik at hun må gå tilbake, og hele tiden venter hun på livstegn.

Ofte oppsøker hun inngangen til et tilfluktsrom hvor datteren ofte gjemte seg i når hun følte at det bråkte for mye rundt henne, eller hun var redd for ting,som atombomber eller naturkatastrofer.
Hun trakker gatelangs, opp og ned i de samme gatene, år ut og år inn.

og hvor blei det av deg
da du fortsatte å forsvinne sånn
som om det var en lek
bare at det var på ordentlig
og hver gang jeg ikke fant deg
kom du ikke fram av deg selv

Snudde du deg for å sjekke
om jeg fortsatte å lete etter deg
da du gikk hjemover
eller det du kalte hjem
som bare var nye steder hver kveld
en sofa en skitten madrass
en tynn vegg mellom deg
og noen du bare så vidt kjente
…….(…..)…….

S.20

Vi får ikke vite eksakt hva som har skjedd med datteren, men vi får sekvenser som indikerer at hun har kommet skjevt ut. Min første tanke var at datteren har rusproblemer og at det er derfor hun ikke har kontakt med moren. For eksempel så bodde hun på skitne madrasser på et gulv hvor andre hadde ligget før henne.
Noe får meg til å tenke at datteren er død, av en overdose eller noe. At moren rett og slett er i en så stor og dyp sorg at hun ikke kan ta inn over seg at datteren faktisk er borte for alltid.

Etter hvert som denne kvinnen  blir eldre virker hun litt forvirret, hun klarer ikke å finne veien tilbake fra butikken, eller kanskje like mye veien tilbake til livet slik det var før datteren forsvant, eller ble født.

I andre halvdel blir vi tatt med tilbake til da datteren blir født, og vi får ta del i barndomsårene hennes og frem til hun er ungdom. Denne eldre kvinnen er alene om omsorgen. Vi får ta del i turer de hadde og øyeblikk de delte. På meg virker det som datteren veldig tidlig  søkte seg vekk, og det kunne virke som hun hadde problemer med å tilpasse seg.
Moren prøver fortvilet å finne ut hva som gikk galt og når. Om det var noe hun gjorde feil eller kunne gjort annerledes.

…..(……)…..
jeg husker en gang vi skulle møtes ute
jeg sto nesten en og en halv time og venta på deg
da jeg gikk hjemover hørte jeg sirener
og jeg var sikker på at noe hadde skjedd
jeg ville løpe
men det satt fast i meg
en redsel
så jeg gikk bare helt vanlig nedover rekken av hus
der vi hadde bodd sammen men hvor jeg må bodde
aleine

S.44

 

Først må jeg si at jeg er imponert over hva forfatteren har fått til med denne boken,  ikke minst med tanke på at dette er hennes første bok. Det er velskrevet, sterkt og veldig medrivende. Jeg var solgt allerede på første side. Egentlig «bør» jo dikt leses sakte men det klarte jeg ikke her, boken ble slukt i et eneste stort jafs. Det endte med at jeg leste boken èn gang til for å være sikker på at jeg fikk med meg alt.
Boken er som en roman skrevet i diktform.

Her får man ikke noen eksakte svar på om datteren er død eller ikke, jeg tolket det som hun er det. Men det kan også være at hun ikke er det, men bare har kuttet ut all kontakt med moren.
Det virket som om moren også hadde sine problemer og utfordringer når datteren vokste opp, hun bekymret seg veldig for datteren sin og men kanskje dette ikke kom frem på den måten hun ønsket.
Èn tanke som slo meg var at enn om datteren ikke har eksistert i det hele tatt og alt bare har vært oppe i hodet til denne kvinnen, at minnene hennes er falske? Kanskje har hun hatt en drøm om å få et barn en gang?
Det er i grunnen veldig fascinerende dette med minner,hvor mye sannhet ligger det egentlig i dem? Og hvem sin sannhet er mest «riktig»? Nei, nå løper fantasien min helt løpsk her.

Men altså, denne sorgen til denne kvinnen er til å ta og føle på. Det er så rått og hjerteskjærende at jeg fikk helt vondt inni meg. Det må være helt grusomt å bære på dette gjennom mange år som jeg tror hun gjorde.

Jeg ser frem til flere omtaler av denne,foreløpig kunne jeg ikke finne noen.  Er så spent på hvordan andre tolker denne diktsamlingen, om andre trekker samme konklusjon som det jeg har gjort.

Vel, denne krøp rett under huden på meg og jeg har ikke følt det sånn som det her for en diktsamling  siden jeg leste Um sakne springe Blome i fjor.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale den videre til alle som leser dette innlegget. Ikke minst, dere kjære medbokbloggere, her snakker vi mulig nominasjon til bokbloggerprisen 2017 så les,les og les.
Til Rebecca Wexelsen (jada, som om hun leser dette innlegget liksom) vil jeg bare si gratulerer med sterk og nydelig bok, og jeg håper at det kommer flere bøker i fremtiden.

 

Oppdatert: 25 aug: Ellikken har skrevet en rørende omtale av boken som jeg anbefaler deg å lese!


Forlag: Tiden
Tittel: Så faller jeg
Forfatter: Rebecca Wexelsen
Format: Innbundet
Sideantall: 64
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter 

Rebecca+Viola+Wexelsen+FOTO+PAAL+AUDESTAD

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter. Så faller du er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Papirfly av Liv Gulbrandsen

Har visst kommet inn i en norsk 2017- boble om dagene, sånn er det når det kommer en  inn en del nye bøker på eBokbib, og jeg har nå lest 12 bøker utgitt i år så jeg er godt i gang. Denne forfatteren hadde jeg ikke hørt om før jeg leste boken, og det var det fargerike coveret som gjorde at jeg ble oppmerksom på den. Noe jeg er glad for fordi det ble en artig leseopplevelse til tross for at den handler om en jente som nettopp har mistet faren sin og romanen omhandler hennes sorgprosess. Og som flere dere sikkert har gjettet allerede, det er en ungdomsbok men som dere vet så kan ungdomsbøker fint leses av voksne også.
papirfly
I Papirfly er det June på 15 år som er hovedperson og når faren hennes dør brått begynner hun å skrive brev til forskjellige mennesker. Både politiet, psykologen,sjefen på et kjøpesenter og farens elskerinne som kupper hele begravelsen, er blant dem hun senere sender brev til og det er sistnevnte hun velger å starte med.

Jeg skulle ønske Olav fulgte bedre med da han stoppa og så utover alle oss som hadde kommet for å ta farvel med pappa. Men greia var at ingen visste at du hadde tenkt å holde tale. Det sto liksom ikke på programmet.

Så da du plutselig sto der, altså ved siden av kista, tok det litt tid før han, altså Olav, skjønte hva som skjedde. Han var ikke aleine om det. jeg skjønner at du blei utålmodig, men det er ikke greit å dytte, sjøl om han sto der du ville stå. Samma det, det kunne gått verre. Litt synd med brillene hans bare.

S.8

Når hun i brev nummer to skriver brev til sin kjære mamma så forstår vi fort at hun har gjort noe hun ikke skulle- hun er nemlig forvist til skjulet i hagen og der er det både begrenset med plass og ikke minst skrivesaker. Måtte le av historien hun fortalte om to marsvin hun hadde kjøpt, som fort ble til syv, til 11 og tilslutt 16, og hvordan hun strevde med å holde dette skjult for moren og det var pga disse marsvinene at hun ble kjent med naboen Harald Nilsen som moren av en eller annen grunn tror er pedofil. Hun blir også kjent med rusmisbrukeren Laffi og neste sitat er fra møte med ham og er skrevet i et brev hun sender til politiet.

 

Da de skrella bort de svidde bukserestene, åpenbarte det seg noe som så ut som om det nettopp hadde blitt født. I et bål. Synet var så groteks at det var umulig å ta øya fra det. Det var da jeg tenkte ( og nå kan du som leser dette høyt for dem som hører på, som sikkert nå ha lagt fra seg politimatpakkene sine, lese tydelig og sakte): DETTE VAR RUSENS SANNE BALLE!

Den som har sett en sånn balle har bare to valg: Enten stikke ut øya sine, eller bruke resten av livet på å prøve å glemme synet!

Legen var skikkelig snill mot meg. Etter at jeg svimte av, fikk jeg ligge på en bank og drikke små slurker rød saft tilnjeg hadde kommi meg. Da legen sa. «Nå får dere komme dere videre og passe godt på hverandre!», orka jeg ikke protestere. Jeg var altfor sliten.

S.57

June har mye hun vil forklare for disse hun skriver brev til, ikke for å unnskylde seg selv på noe vis, men for at mottakeren skal forstå. Vi som lesere forstår ut i fra disse brevene at dette er en jente litt ut av balanse,selvfølgelig er hun det siden hun nettopp har mistet faren sin og gjennomgår en sorgprosess. Hun går til skolepsykologen for å få hjelp til å sortere tankene omkring farens død. Og selv om det ligger mye alvor i bunn så er det skrevet på en morsom og ikke minst sarkastisk måte. Gjennom disse brevene blir vi godt kjent med June og får ta del i hennes noe til tider utagerende sorgprosess. For det er ikke til å stikke under en stol at hun roter seg opp i eller havner i  uheldige situasjoner og det er slett ikke alltid like troverdig alt som skjer heller.

Romanen er skrevet på et lettfattelig språk og det er et godt driv, og vi som lesere får ikke særlig motstand underveis. Noen ganger reagerte jeg på det hun skrev i brevene, enkelte ting kunne virke som hun skrev for leseren sin del og ikke nødvendigvis for mottakeren av brevet. Men jeg valgte å overse dette når jeg leste for denne boken koste jeg meg skikkelig med og jeg liker brevromaner veldig godt. Avslutningsvis vil jeg si at det er bra gjort av forfatteren å skrive en morsom og sarkastisk bok om en sorgprosess, måten det er gjort på tar bort mye av det triste selv om vi som lesere ser at June slett ikke har det godt, det skal hun ikke heller når hun sørger over tapet av faren. Anbefales!

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Papirfly
Forfatter: Liv Gulbrandsen
Format:Ebok
Sideantall: 133
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på eBokBib

Forfatter

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen er født i 1974 og er en norsk forfatter samt programleder i radio og tv. Hun debuterte som forfatter i 2006 med barneboken Rebekka-den natta jeg ble født og i 2007 kom hennes andre barnebok Jubalong,rød,gul,god morgen!  Fra 2011 har hun vært leder av Leser søker bok.

HILSEN BEATHE

Fjällräven gul av Tiril Broch Aakre

fjellreven-gul
I forfatterens debutroman Redd barna som kom ut i fjor møtte vi en mor som bar på en stor sorg etter tapet på sin eldste datter,og et privat traume blir det denne gangen også.

I Fjällräven gul er det 17 år gamle Sjur Tangen som er fortellerstemmen og det er tydelig helt fra start at det er noe han går og bærer på.Noe han gruer seg for å snakke om og som han ikke er klar for å fortelle om helt ennå.

Ved en anledning står han utenfor Henkes soveromsvindu og ser på mens kameraten ser om igjen det klippet hvor Petter Northug ber hele Norge om unnskyldning for fyllekjøringen han gjorde. Sjur kunne ikke begripe at Henke som selv hadde sluttet med langrenn skulle være så opphengt i Petter,selv likte han ikke Petter noe særlig, men hadde tenkt mer og mer på ham i den senere tid. Blant annet kunne han tenke seg å reise med Petter til India å redde barna der fra barnearbeid.

Sjur som før har gjort det godt på skolen sliter med å henge med og forstår kanskje ikke helt vitsen med skolearbeid. Han har trukket seg unna kameratene sine, eller kanskje det er de som har trukket seg vekk. Frede som fremdeles ligger på sykehus mener at det er Sjur sin feil det som skjedde den kvelden da venninnen deres Pjotr ble drept.

En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den.

S.56

Dessverre for Sjur så er ikke denne traumen han bærer på tilsyndelatende alene det eneste han har å tenke på, for midt oppi dette så bærer han preg av å komme fra en familie som har gått i oppløsning. Faren har de ikke kontakt med lenger,moren er sid på flasken, og den nye samboeren hennes virker ikke å være av den aller hyggeligste sorten heller. Han kan fare opp og skrike for den minste lille ting, og Sjur blir den som lillebroren Jesper ofte henvender seg til for å få trøst og omsorg.

Etterpå tar jeg med meg Jespers tannbørste ut i hagen og spiller «Baby» en gang til, og det er stjerneklart, himmelen er stille og ute er det kaldt, og jeg tenker at Pjotr er her ute i det kalde, at ingen tok henne med inn igjen, og jeg syntes det er vanskelig å gå inn og la henne være igjen ute, men jeg må, jeg må gå inn.

S.59

Dette er jo den såkalte «vanskelige andreboken», men etter min mening er den helt på høyde med den første boken. Forfatteren har et godt språk og til tider er det veldig poetisk.

Syntes hun får fint frem Sjur sin innvendige kamp med det som har skjedd, læreren Roger tar seg bra av ham, og samtidig vil han at Sjur skal ta fatt på skolearbeidet sitt,begynne å skrive på oppgaven om Peer Gynt. Moren prøver på sitt vis å trøste ham, dette gjør hun ved å lese opp diktet Det er den draumen  av Olav H. Hauge – dog noe usikker på om det er til hjelp. Vi treffer såvidt et par som har tre barn hvor Sjur har passet det eldste når han var litt yngre, og han følte seg hjemme der hos dem, det er både rørende og varmt samtidig som jeg blir trist av at han måtte ut til andre for å få den trygghetsfølelsen han så gjerne skulle hatt hjemme.

Men Sjur bærer på noe fra den natten, noe han ikke har fortalt til noen. Og han prøver å bli venner igjen med kameraten  Frede ved å gjøre noen ærend for ham, noe han skal levere rundt omkring i byen i den gule Fjällräven sekken hans,blander seg med en gjeng han helst burde holde seg langt unna.

Kudos til  Aakre for at hun har gitt skihelten min en såpass stor plass i romanen som hun har gjort, sånt kan jeg like! Og om noen lurer på hvorfor jeg har et PN-klipp nederst i innlegget så har det en betydning for en vending romanen tar mot slutten. Og litt morsomt med disse Northug sekvensene underveis i boken, ikke det med fyllekjøringen med de andre.

Romanen er bygget opp på en slik måte at vi får mange tilbakeblikk og i disse tilbakeblikkene får vi vite hva som har skjedd, mens det tar lang til før Sjur selv er klar til å fortelle om det som skjedde med sine ord.Vi får tilbakeblikk fra den tiden Sjur var liten og faren fremdels bodde hos dem, fra tiden rett før ulykken og rett etter. Dette kan kanskje høres rotere ut men jeg kom i hvert fall fort inn i det selv om det føltes litt uvant til å begynne med denne hoppingen- og kanskje det må være slik for det er sånn tankene hans er akkurat nå, litt svevende frem og tilbake.

Syntes at Sjur fremstår meget troverdig og jeg følte jeg kom innunder huden hans med det samme og godt å se den varmen og omsorgen han viste både ovenfor barn han hadde passet før og ikke minst sin egen lillebror, veldig rørende å lese.
Han har mye å stri med tenker jeg, og det er det dessverre mange som har, en skulle tro at det var tøft nok «bare» det å vokse opp, og ikke minst overgangen fra barn til voksen kan være en prøvelse for de aller fleste vil jeg tro, om man ikke skal ha mange andre ting å stri med i tillegg.

Siden protagonisten er ungdom  så satt jeg med en følelse av at dette var en ungdomsroman, men samtidig ikke. Ser at forlaget betegner den som en «Coming-of- age»-roman, og ved nærmere googlesøk så fant jeg ut hva det betydde, har ikke hørt om den betegnelsen før,men det er alltid kjekt å lære noe nytt. Boken er på litt over 200 sider men den er skrevet med liten skrift, likevel så brukte jeg ikke så veldig lang tid på den fordi det var veldig vanskelig å legge boken ned.
Håper at Broch Aakre allerede er i gang med en ny roman for dette er en stemme jeg gjerne vil høre mer av.


Forlag: Flamme
Tittel:Fjällräven gul
Forfatter: Tirirl Broch Aakre
Format:Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

tiril-broch-aakre

Tiril Broch Aakre er født i 1976  og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Kniplinger i 2013, i 2015 kom hennes første roman, Redd Barna, ut. Dette er en roman som hun fikk ungdommens kritikerpris for i 2016. Fjällräven gul er hennes tredje bok. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som redaktør hos Tiden forlag.

 

HILSEN BEATHE