Penelope er syk av Ole Robert Sunde

Forfatter Ole Robert Sunde har mange utgivelser bak seg men dette er mitt aller første møte med ham, og det blir definitivt ikke det siste for dette var veldig bra.

penelope er sykHandlingen i romanen foregår en formiddag og spenner seg over en time eller to. En eldre mann, en forfatter vi aldri får vite navnet på er på vei til Adamstuen for å kjøpe sushi til seg og konen som ligger syk hjemme.

På veien møter han blant annet en FRP politiker som han tydeligvis ikke har så mye til overs for. Jeg kan ikke for at mine tanker går i retning en viss Listhaug uten at jeg kan være helt sikker.

Folkene og tingene som skjer rundt ham mens han går der får han med seg nærmest ned til minste detalj og gir ham assosiasjoner til ulike forfattere og deres fortellinger, og dermed vandrer tankene hans, noe de gjør i veldig stor grad. Så her gjelder det å ha tungen i rett munn når man leser. For eksempel så kunne han ved synet av en viss politiker som han overhodet ikke hadde lyst til å møte komme til å tenke på en bok av den ungarske forfatteren Imre Kertèsz, Fiasko. Eller lukten av fisk kunne få ham til å tenke på at havet kunne plutselig begynne å stige og sive langt innover land.

Nå har jeg ikke lest Odysseen av Homer men det var referansen til Penelope,konen til  Odyssevs som gjorde at jeg ville lese boken for jeg syntes gresk mytologi er spennende.  I Odysseen følger vi  Odyssevs på hans hjemreise  etter han har blitt holdt fanget under beleiringen av Troja og det var en reise som skulle ta mange år for det var mange farer på ferden og han måtte blant  annet sloss med enøyde kykloper og trollkvinner. Penelope på sin side hadde sitt å stri med der hun måtte holde unna alle frierne som kom i Odyssevs fravær.

Romanens Penelope har dessverre langt verre ting å stri med der hun sitter og venter på at mannen skal komme hjem. Om det ikke er stor fare der romanens fortellerstemme går så skjer det i hvert fall mange ting som får tankene hans på vandring og det er vel nettopp der den meste av hans reise foregår. Så var det litt morsomt at han begynte å kalle FRP-politikeren for Oslokyklopen.

De ble stående i døråpningen, og en ropte noe grovt om statsminister Erna Solberg og så noe om finansministeren Siv Jensen, det var svært grovt og de minnet mer om fulle russ enn om studenter, så kom det flere rop om andre statsråder, som jeg ikke helt fikk med meg,det var noe om fiskeriministeren og hans sleipe stil, noe slikt, så noe om skijentene og deretter om den notoriske skikjekkasen Northug,så mer om Erna Solberg, ikke et ord om Shakespeare, så jeg så på kvekeren, som i det minste hadde lest Stein Mehren,han hadde gått inn i butikken, og jeg ventet på at han skulle si noe.

S.151

 

Skal ærlig innrømme at det tok meg en liten stund  å komme inn i boken, både på grunn av språket som flyter fritt og de lange setningene som kunne virke noe tungrodd til å begynne med men dette kom jeg fort inn i.  Det samme gjelder alle disse tankene hans som også fløt fritt, av og til var det morsomt og enkelte ganger var det veldig sårt. I den første halvdel av boken blir konen,Penelope, nevnt et par ganger men jo lenger ut i boken man kom så dukket hun mer og mer opp i tankene hans. Etter hvert blir det tydelig at konen er alvorlig syk og denne forfatteren er redd. Redd for hva han skal gjøre den dagen han mister henne. Som om det plutselig går opp for ham hvor syk hun egentlig er og hvor dette bærer hen.

Det er nærliggende å tro at dette er en meget personlig roman når man vet at Sunde selv mistet sin kone i 2016 og at han i et intervju har uttalt hun klaget aldri uansett hvor syk og dårlig hun var mens han klagde alltid- i likhet med karakterene i romanen hvor han er så fascinert over hvor sterk hun var mens han ikke var det.

Selv om romanen til tider er trist og vond så er det flere sekvenser som er litt morsomme som da han er innom Bunnpris for å kjøpe snus og han overhører noen ungdommer snakke om ulike forfatter og han har samtaler med seg selv inni hodet hvor han nærmest «prater» med ungdommene og ikke minst hvordan han kom inn på Hedda Gabler,Jørgen Tesman og hans tante Julle.  Det er så kjekt med slike referanser til bøker og det gir meg alltid lyst til å finne ut mer om disse i etterkant.

I situasjoner hvor en i nære relasjoner er alvorlig syk så er det kanskje lett for at man kommer inn i en slik boble hvor det kun er snakk om dette grusomme, og jeg tenker at det i slike situasjoner selv om det ikke er enkelt er det kanskje viktig å tenke på noe annet innimellom. Det er nettopp det jeg tenker at denne forfatteren i boken gjør med disse stadige tankene på alt mellom himmel og jord, han prøver å skape en slags avstand til sykdommen men så klarer han likevel ikke å lukke det helt ute, hvordan kan han det når hans elskede er så syk?

Det ligger en sorg i bunn gjennom hele romanen som av og til kommer til overflaten, samtidig har ikke sorgen tatt skikkelig tak ennå siden det verste fremdeles ligger foran ham.

Boken var nominert  til årets Bragepris i klassen for skjønnslitteratur sammen med Tung tids tale, The Hills, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, som Tung tids tale til slutt vant.

Dette er en nydelig og fin roman, nesten som en slags kjærlighetserklæring til den som ikke lenger er her. Anbefales!

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Penelope er syk
Forfatter:Ole Robert Sunde
Format:Ebok
Sideantall:210
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Sunde-Ole-Robert_Foto-Julie-Pike
Foto: Julie Pike

Ole Robert Sunde er født i 1952 og er en norsk forfatter og lyriker. Han debuterte som forfatter i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl,og har etter dette gitt ut en rekke bøker, essays,romaner og dikt. I 2007 fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Rune Christiansen er en forfatter jeg ikke hadde noe særlig kjennskap til før jeg tok fatt på denne boken som slett ikke er for en lettvekter å regne, ikke sånn ved første øyekast i hvert fall.  Han er blant de nominerte til årets Bragepris sammen med blant andre Olaug Nilssen for Tung tids tale og Matias Faldbakken for The Hills som begge ligger her på vent.

fanny.jpegSom tittelen Fanny og mysteriet i den sørgende skogen tilsier så er det Fanny som er hovedperson og fortellerstemmen her.

Fanny er 17 år og når romanen starter har hun nettopp mistet foreldrene sine i en tragisk bilulykke. Det ble bestemt at hun kunne få bli boende i barndomshjemmet sitt ute på bygden til tross for at hun ikke var myndig helt ennå.

Fanny er en ensom jente som er full av sorg over tapet av sine foreldre,samtidig virker hun noe redd for å slippe taket av sorgen også for da står ingenting igjen som bare er hennes.  Og hjemme, før hun låste seg inn i det mørklagte huset, tenkte hun, ja det ble tydelig for henne, at hun ikke hadde bygd opp noe av det hun hadde omkring seg, ingenting hadde hun skaffet til veie. Når man da fjerner sorgen, da sto det ingenting tilbake som hun kunne si at hun hadde skapt. S.61 Hun nevner også litt lenger oppe at sorg er noe man burde holde for seg selv. Jeg tenker at det kanskje er derfor hun ikke vil snakke om foreldrene sine til noen, eller om det som skjedde. Da blir det ikke bare hennes lenger om hun må dele det med noen.

Hun har få mennesker rundt seg, den lokale presten Tobias Alm gir henne en jobb hvor hun skal rydde og gjøre annet forefallende arbeid i kirken. Mellom dem oppstår det etter hvert et nært forhold og han gir henne bøker som han mener hun bør lese og nevner noen filmer i samme slengen. Hun leser ikke bøkene med det samme, men etter at hun har tatt fatt på dem, skjer det noe tragisk som får følger for vennskapet deres.

Hun har lange dager for hun pendler frem og tilbake til skolen hver eneste dag, og i tillegg er det ting som skal gjøres i hus og hage.  På skolen har hun også et godt øye til en gutt i klassen, Janos.

 Morgenvinden kom,lyset traff henne. Hun gned øynene og fikk  i det samme for seg at hun hadde drømt noe som ikke angikk henne, slik følte hun det- det hun hadde fantasert,vedrørte henne virkelig ikke, like fullt var hun utilpass da hun reiste seg fra sengen. Hun hadde gått omkring i en skog, og ved en lysning kom hun over et livløst menneske, en jente ikke stort eldre enn henne selv, og etter å ha stirret vantro, lenge, for lenge, snudde hun seg vekk og bega seg vaklende hjemover for å fortelle foreldrene om denne jenta. Men halvveis nede i åsen oppdaget hun at hun ble forfulgt av noe avsindig, en tyktflytende og altoppslukende masse, og den strømmet, den este, den innhentet henne, støtet mot ryggen hennes, slo mot bakhodet, dyttet nakken i et kast fremover slik at hun stupte om i røysa.

S.54/55

En dag treffer hun helt tilfeldigvis Karen, en ung kvinne som hun tenker er noen få år eldre enn henne selv. Fanny hjelper henne etter at hun har falt på sykkelen og får en umiddelbar følelse av at hun ikke vil at Karen skal gå igjen med det samme og blir glad når Karen takker ja til å komme inn en tur. De går en del på turer sammen,og snart oppstår det en fint vennskap mellom dem.

Da Fanny våknet, var hun rolig. Hun lå på magen i sengen. Det var en fremmed, men bekvem stilling. Hun stakk armen frem fra dynen og fikk øye på de tynne ripene i huden. De var så jevne. Det var nesten komisk. Fanny tenkte at de lignet en kode. En kode som viste til noe verdiløst. Hun snudde seg over på rygg og trakk dynen opp under haken. Hun hadde ikke grått, og det var en underlig lettelse i dette fornuftsstridige- ikke ta til tårene. Like fullt var hun åpen for at noe, hva nå enn det skulle være, kunne gi savnet et uttrykk. Men savnet var en mangel, en mangel hun ikke var i stand til å komme klar av. Skulle hun slippe hukommelsen til ? Men å åpne opp for minnene og la bilder og hendelser strømme frem. Nei, hva skulle det tjene til?

S.150/151

 

Wow, for en roman! Dette må være noe av det aller beste jeg har lest i år og jeg forstår veldig godt at forfatteren har blitt nominert til Bragerprisen for denne romanen. Dette er en sorgroman på samme måte som diktsamlingen Um sakne springe blome var en sørgesang. Ikke at disse to bøkene skal sammenlignes på noen måte, bortsett fra at de også har elementer av eventyr i seg begge to men der stopper også «likheten».

Jeg begynte på boken i september men la den fra meg igjen for jeg var inne i en periode hvor jeg ikke helt visste hva jeg ville lese, og mange bøker ble begynt på og lagt bort.
I går plukket jeg boken opp igjen og det er jeg glad for at jeg gjorde, for fy faderen altså.

Jeg skrev lenger oppe at det var Fanny som var fortellerstemmen, men innimellom føltes det som det var en annen «person» der, en som fortalte oss eventyret eller fortellingen om Fanny. Jeg vet ikke helt om det faktisk var slik men det føltes sånn. Hele romanen er også en blanding av ting som faktisk skjer, drømmer og eventyr, det glir omtrent sømløst mellom disse hele tiden. Med unntak av det faktiske eventyret omtrent midtveis i boken, om den jenten ute i skogen som ble sendt bort av moren sin. Det skulle nok representere Fanny og hennes historie på en måte det også. Mot slutten av romanen går både sanntid(om jeg kan kalle det det) og drømmene,eller eventyret i hverandre og Fanny eksisterer i dem alle sammen samtidig som i  parallelle univers. Utrolig fascinerende.

Det var slett ikke alltid det var like lett å tolke hva som kunne være drøm, virkelighet eller eventyr mens andre episoder var lett å kjenne igjen, som episoden med hjorten som var inne i huset hennes og som falt ut av vinduet og ble skadet, og som hun måtte ta livet av for at det ikke skulle lide noe mer.

Jeg tenkte underveis at disse drømmene, eller de sekvensene jeg tolket som det, var en slags flukt fra Fanny sin side. Hun er jo en ensom jente uten noe særlig nettverk rundt seg og det skjer triste ting underveis som påvirker henne. Hun fremstår som en meget følsom person som ikke vil snakke om sorgen til noen. Og dette var kanskje hennes måte  å takle hverdagen på etter det som skjedde med foreldrene. Men det skjer etter hvert noe positivt her også for Fanny sin del uten at jeg skal røpe noe mer.

Romanen er egentlig ganske langsom hvor mye av sidene fylles opp med daglige gjøremål og hennes tanker om det ene og det andre. Det er korte kapitler noe som gjør at man får god tid til å reflektere over det en har lest før en tar fatt på neste sekvens. Forfatteren har et godt språk som av og til er veldig pompøst men også til tider meget poetisk slik jeg kunne se det.

Selv om dette er en roman om sorg så fremstår den ikke som særlig trist,men så handler den kanskje vel så mye om det å bli uavhengig, både i forhold til at hun nå begynner å bli voksen men ikke minst det å kunne bli kvitt sorgen. Hun sa som jeg har sitert over her at hun ikke orket å slippe minnene frem,men jeg vil tro at dette er noe hun må gjøre for å kunne begynne og bearbeide sorgen.

Etter det jeg har fått med meg så er det få bloggere som har lest denne boken, i hvert fall skrevet om den. Altså, denne romanen MÅ leses! MÅ MÅ MÅ LESES!
Selv forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke har lest noe av forfatteren før men med over 20 utgitte bøker  på samvittigheten så skal det være nok å ta av.
Anbefales på det aller varmeste!

 

Andre bloggere har lest og skrevet om boken:
Rose-Marie
Tine
kleppanrova

 

 

 


Forlag: Oktober
Tittel:  Fanny og mysteriet i den sørgende skogen
Forfatter:Rune Christiansen
Format:Innbundet
Sideantall: 214
Utgitt: 2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

rune christiansen

Rune Christiansen er født i 1963 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet. Forfatteren har i alt gitt ut ti diktsamlinger samt ni romaner. Forfatteren har fått en rekke priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE

Så faller jeg av Rebecca Wexelsen

Jeg hadde akkurat lånt denne på eBokbib og var såvidt i gang med lesingen når boken dumpet ned i postkassen min uten at jeg visste den var på vei. Jeg liker slike overraskelser og særlig når boken faller i smak. Noe denne så absolutt gjorde. Forfatteren bak diktboken er en av høstens debutanter og et av diktene var med i en sommerdagbok i regi av Flamme forlag i fjor sommer.

Layout 1Så faller jeg handler om en jeg-person, en eldre kvinne som går å venter og venter på barnet sitt og allerede på en av de første sidene fikk jeg frysninger av å lese om denne kvinnens store sorg.

Det er mulig jeg må spoile litt for å kunne gi best mulig uttrykk for hva jeg tenker og føler om boken, og ikke  minst om hva jeg tror har skjedd her. Derfor leser du videre på eget ansvar.

I første halvdel av boken ser vi denne kvinnen som bærer på en stor sorg, hun er så nedtynget  av sorg at jeg fikk umiddelbart en stor medfølelse med henne. Hun har en så stor lengsel etter sin datter at hun egentlig bare går der på vent. På vent etter livstegn fra sin eneste datter. Hun kamuflerer ventingen med å ta flere turer til butikken, glemmer viktige ting med vilje slik at hun må gå tilbake, og hele tiden venter hun på livstegn.

Ofte oppsøker hun inngangen til et tilfluktsrom hvor datteren ofte gjemte seg i når hun følte at det bråkte for mye rundt henne, eller hun var redd for ting,som atombomber eller naturkatastrofer.
Hun trakker gatelangs, opp og ned i de samme gatene, år ut og år inn.

og hvor blei det av deg
da du fortsatte å forsvinne sånn
som om det var en lek
bare at det var på ordentlig
og hver gang jeg ikke fant deg
kom du ikke fram av deg selv

Snudde du deg for å sjekke
om jeg fortsatte å lete etter deg
da du gikk hjemover
eller det du kalte hjem
som bare var nye steder hver kveld
en sofa en skitten madrass
en tynn vegg mellom deg
og noen du bare så vidt kjente
…….(…..)…….

S.20

Vi får ikke vite eksakt hva som har skjedd med datteren, men vi får sekvenser som indikerer at hun har kommet skjevt ut. Min første tanke var at datteren har rusproblemer og at det er derfor hun ikke har kontakt med moren. For eksempel så bodde hun på skitne madrasser på et gulv hvor andre hadde ligget før henne.
Noe får meg til å tenke at datteren er død, av en overdose eller noe. At moren rett og slett er i en så stor og dyp sorg at hun ikke kan ta inn over seg at datteren faktisk er borte for alltid.

Etter hvert som denne kvinnen  blir eldre virker hun litt forvirret, hun klarer ikke å finne veien tilbake fra butikken, eller kanskje like mye veien tilbake til livet slik det var før datteren forsvant, eller ble født.

I andre halvdel blir vi tatt med tilbake til da datteren blir født, og vi får ta del i barndomsårene hennes og frem til hun er ungdom. Denne eldre kvinnen er alene om omsorgen. Vi får ta del i turer de hadde og øyeblikk de delte. På meg virker det som datteren veldig tidlig  søkte seg vekk, og det kunne virke som hun hadde problemer med å tilpasse seg.
Moren prøver fortvilet å finne ut hva som gikk galt og når. Om det var noe hun gjorde feil eller kunne gjort annerledes.

…..(……)…..
jeg husker en gang vi skulle møtes ute
jeg sto nesten en og en halv time og venta på deg
da jeg gikk hjemover hørte jeg sirener
og jeg var sikker på at noe hadde skjedd
jeg ville løpe
men det satt fast i meg
en redsel
så jeg gikk bare helt vanlig nedover rekken av hus
der vi hadde bodd sammen men hvor jeg må bodde
aleine

S.44

 

Først må jeg si at jeg er imponert over hva forfatteren har fått til med denne boken,  ikke minst med tanke på at dette er hennes første bok. Det er velskrevet, sterkt og veldig medrivende. Jeg var solgt allerede på første side. Egentlig «bør» jo dikt leses sakte men det klarte jeg ikke her, boken ble slukt i et eneste stort jafs. Det endte med at jeg leste boken èn gang til for å være sikker på at jeg fikk med meg alt.
Boken er som en roman skrevet i diktform.

Her får man ikke noen eksakte svar på om datteren er død eller ikke, jeg tolket det som hun er det. Men det kan også være at hun ikke er det, men bare har kuttet ut all kontakt med moren.
Det virket som om moren også hadde sine problemer og utfordringer når datteren vokste opp, hun bekymret seg veldig for datteren sin og men kanskje dette ikke kom frem på den måten hun ønsket.
Èn tanke som slo meg var at enn om datteren ikke har eksistert i det hele tatt og alt bare har vært oppe i hodet til denne kvinnen, at minnene hennes er falske? Kanskje har hun hatt en drøm om å få et barn en gang?
Det er i grunnen veldig fascinerende dette med minner,hvor mye sannhet ligger det egentlig i dem? Og hvem sin sannhet er mest «riktig»? Nei, nå løper fantasien min helt løpsk her.

Men altså, denne sorgen til denne kvinnen er til å ta og føle på. Det er så rått og hjerteskjærende at jeg fikk helt vondt inni meg. Det må være helt grusomt å bære på dette gjennom mange år som jeg tror hun gjorde.

Jeg ser frem til flere omtaler av denne,foreløpig kunne jeg ikke finne noen.  Er så spent på hvordan andre tolker denne diktsamlingen, om andre trekker samme konklusjon som det jeg har gjort.

Vel, denne krøp rett under huden på meg og jeg har ikke følt det sånn som det her for en diktsamling  siden jeg leste Um sakne springe Blome i fjor.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale den videre til alle som leser dette innlegget. Ikke minst, dere kjære medbokbloggere, her snakker vi mulig nominasjon til bokbloggerprisen 2017 så les,les og les.
Til Rebecca Wexelsen (jada, som om hun leser dette innlegget liksom) vil jeg bare si gratulerer med sterk og nydelig bok, og jeg håper at det kommer flere bøker i fremtiden.

 

Oppdatert: 25 aug: Ellikken har skrevet en rørende omtale av boken som jeg anbefaler deg å lese!


Forlag: Tiden
Tittel: Så faller jeg
Forfatter: Rebecca Wexelsen
Format: Innbundet
Sideantall: 64
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter 

Rebecca+Viola+Wexelsen+FOTO+PAAL+AUDESTAD

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter. Så faller du er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Papirfly av Liv Gulbrandsen

Har visst kommet inn i en norsk 2017- boble om dagene, sånn er det når det kommer en  inn en del nye bøker på eBokbib, og jeg har nå lest 12 bøker utgitt i år så jeg er godt i gang. Denne forfatteren hadde jeg ikke hørt om før jeg leste boken, og det var det fargerike coveret som gjorde at jeg ble oppmerksom på den. Noe jeg er glad for fordi det ble en artig leseopplevelse til tross for at den handler om en jente som nettopp har mistet faren sin og romanen omhandler hennes sorgprosess. Og som flere dere sikkert har gjettet allerede, det er en ungdomsbok men som dere vet så kan ungdomsbøker fint leses av voksne også.
papirfly
I Papirfly er det June på 15 år som er hovedperson og når faren hennes dør brått begynner hun å skrive brev til forskjellige mennesker. Både politiet, psykologen,sjefen på et kjøpesenter og farens elskerinne som kupper hele begravelsen, er blant dem hun senere sender brev til og det er sistnevnte hun velger å starte med.

Jeg skulle ønske Olav fulgte bedre med da han stoppa og så utover alle oss som hadde kommet for å ta farvel med pappa. Men greia var at ingen visste at du hadde tenkt å holde tale. Det sto liksom ikke på programmet.

Så da du plutselig sto der, altså ved siden av kista, tok det litt tid før han, altså Olav, skjønte hva som skjedde. Han var ikke aleine om det. jeg skjønner at du blei utålmodig, men det er ikke greit å dytte, sjøl om han sto der du ville stå. Samma det, det kunne gått verre. Litt synd med brillene hans bare.

S.8

Når hun i brev nummer to skriver brev til sin kjære mamma så forstår vi fort at hun har gjort noe hun ikke skulle- hun er nemlig forvist til skjulet i hagen og der er det både begrenset med plass og ikke minst skrivesaker. Måtte le av historien hun fortalte om to marsvin hun hadde kjøpt, som fort ble til syv, til 11 og tilslutt 16, og hvordan hun strevde med å holde dette skjult for moren og det var pga disse marsvinene at hun ble kjent med naboen Harald Nilsen som moren av en eller annen grunn tror er pedofil. Hun blir også kjent med rusmisbrukeren Laffi og neste sitat er fra møte med ham og er skrevet i et brev hun sender til politiet.

 

Da de skrella bort de svidde bukserestene, åpenbarte det seg noe som så ut som om det nettopp hadde blitt født. I et bål. Synet var så groteks at det var umulig å ta øya fra det. Det var da jeg tenkte ( og nå kan du som leser dette høyt for dem som hører på, som sikkert nå ha lagt fra seg politimatpakkene sine, lese tydelig og sakte): DETTE VAR RUSENS SANNE BALLE!

Den som har sett en sånn balle har bare to valg: Enten stikke ut øya sine, eller bruke resten av livet på å prøve å glemme synet!

Legen var skikkelig snill mot meg. Etter at jeg svimte av, fikk jeg ligge på en bank og drikke små slurker rød saft tilnjeg hadde kommi meg. Da legen sa. «Nå får dere komme dere videre og passe godt på hverandre!», orka jeg ikke protestere. Jeg var altfor sliten.

S.57

June har mye hun vil forklare for disse hun skriver brev til, ikke for å unnskylde seg selv på noe vis, men for at mottakeren skal forstå. Vi som lesere forstår ut i fra disse brevene at dette er en jente litt ut av balanse,selvfølgelig er hun det siden hun nettopp har mistet faren sin og gjennomgår en sorgprosess. Hun går til skolepsykologen for å få hjelp til å sortere tankene omkring farens død. Og selv om det ligger mye alvor i bunn så er det skrevet på en morsom og ikke minst sarkastisk måte. Gjennom disse brevene blir vi godt kjent med June og får ta del i hennes noe til tider utagerende sorgprosess. For det er ikke til å stikke under en stol at hun roter seg opp i eller havner i  uheldige situasjoner og det er slett ikke alltid like troverdig alt som skjer heller.

Romanen er skrevet på et lettfattelig språk og det er et godt driv, og vi som lesere får ikke særlig motstand underveis. Noen ganger reagerte jeg på det hun skrev i brevene, enkelte ting kunne virke som hun skrev for leseren sin del og ikke nødvendigvis for mottakeren av brevet. Men jeg valgte å overse dette når jeg leste for denne boken koste jeg meg skikkelig med og jeg liker brevromaner veldig godt. Avslutningsvis vil jeg si at det er bra gjort av forfatteren å skrive en morsom og sarkastisk bok om en sorgprosess, måten det er gjort på tar bort mye av det triste selv om vi som lesere ser at June slett ikke har det godt, det skal hun ikke heller når hun sørger over tapet av faren. Anbefales!

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Papirfly
Forfatter: Liv Gulbrandsen
Format:Ebok
Sideantall: 133
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på eBokBib

Forfatter

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen er født i 1974 og er en norsk forfatter samt programleder i radio og tv. Hun debuterte som forfatter i 2006 med barneboken Rebekka-den natta jeg ble født og i 2007 kom hennes andre barnebok Jubalong,rød,gul,god morgen!  Fra 2011 har hun vært leder av Leser søker bok.

HILSEN BEATHE

Fjällräven gul av Tiril Broch Aakre

fjellreven-gul
I forfatterens debutroman Redd barna som kom ut i fjor møtte vi en mor som bar på en stor sorg etter tapet på sin eldste datter,og et privat traume blir det denne gangen også.

I Fjällräven gul er det 17 år gamle Sjur Tangen som er fortellerstemmen og det er tydelig helt fra start at det er noe han går og bærer på.Noe han gruer seg for å snakke om og som han ikke er klar for å fortelle om helt ennå.

Ved en anledning står han utenfor Henkes soveromsvindu og ser på mens kameraten ser om igjen det klippet hvor Petter Northug ber hele Norge om unnskyldning for fyllekjøringen han gjorde. Sjur kunne ikke begripe at Henke som selv hadde sluttet med langrenn skulle være så opphengt i Petter,selv likte han ikke Petter noe særlig, men hadde tenkt mer og mer på ham i den senere tid. Blant annet kunne han tenke seg å reise med Petter til India å redde barna der fra barnearbeid.

Sjur som før har gjort det godt på skolen sliter med å henge med og forstår kanskje ikke helt vitsen med skolearbeid. Han har trukket seg unna kameratene sine, eller kanskje det er de som har trukket seg vekk. Frede som fremdeles ligger på sykehus mener at det er Sjur sin feil det som skjedde den kvelden da venninnen deres Pjotr ble drept.

En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den.

S.56

Dessverre for Sjur så er ikke denne traumen han bærer på tilsyndelatende alene det eneste han har å tenke på, for midt oppi dette så bærer han preg av å komme fra en familie som har gått i oppløsning. Faren har de ikke kontakt med lenger,moren er sid på flasken, og den nye samboeren hennes virker ikke å være av den aller hyggeligste sorten heller. Han kan fare opp og skrike for den minste lille ting, og Sjur blir den som lillebroren Jesper ofte henvender seg til for å få trøst og omsorg.

Etterpå tar jeg med meg Jespers tannbørste ut i hagen og spiller «Baby» en gang til, og det er stjerneklart, himmelen er stille og ute er det kaldt, og jeg tenker at Pjotr er her ute i det kalde, at ingen tok henne med inn igjen, og jeg syntes det er vanskelig å gå inn og la henne være igjen ute, men jeg må, jeg må gå inn.

S.59

Dette er jo den såkalte «vanskelige andreboken», men etter min mening er den helt på høyde med den første boken. Forfatteren har et godt språk og til tider er det veldig poetisk.

Syntes hun får fint frem Sjur sin innvendige kamp med det som har skjedd, læreren Roger tar seg bra av ham, og samtidig vil han at Sjur skal ta fatt på skolearbeidet sitt,begynne å skrive på oppgaven om Peer Gynt. Moren prøver på sitt vis å trøste ham, dette gjør hun ved å lese opp diktet Det er den draumen  av Olav H. Hauge – dog noe usikker på om det er til hjelp. Vi treffer såvidt et par som har tre barn hvor Sjur har passet det eldste når han var litt yngre, og han følte seg hjemme der hos dem, det er både rørende og varmt samtidig som jeg blir trist av at han måtte ut til andre for å få den trygghetsfølelsen han så gjerne skulle hatt hjemme.

Men Sjur bærer på noe fra den natten, noe han ikke har fortalt til noen. Og han prøver å bli venner igjen med kameraten  Frede ved å gjøre noen ærend for ham, noe han skal levere rundt omkring i byen i den gule Fjällräven sekken hans,blander seg med en gjeng han helst burde holde seg langt unna.

Kudos til  Aakre for at hun har gitt skihelten min en såpass stor plass i romanen som hun har gjort, sånt kan jeg like! Og om noen lurer på hvorfor jeg har et PN-klipp nederst i innlegget så har det en betydning for en vending romanen tar mot slutten. Og litt morsomt med disse Northug sekvensene underveis i boken, ikke det med fyllekjøringen med de andre.

Romanen er bygget opp på en slik måte at vi får mange tilbakeblikk og i disse tilbakeblikkene får vi vite hva som har skjedd, mens det tar lang til før Sjur selv er klar til å fortelle om det som skjedde med sine ord.Vi får tilbakeblikk fra den tiden Sjur var liten og faren fremdels bodde hos dem, fra tiden rett før ulykken og rett etter. Dette kan kanskje høres rotere ut men jeg kom i hvert fall fort inn i det selv om det føltes litt uvant til å begynne med denne hoppingen- og kanskje det må være slik for det er sånn tankene hans er akkurat nå, litt svevende frem og tilbake.

Syntes at Sjur fremstår meget troverdig og jeg følte jeg kom innunder huden hans med det samme og godt å se den varmen og omsorgen han viste både ovenfor barn han hadde passet før og ikke minst sin egen lillebror, veldig rørende å lese.
Han har mye å stri med tenker jeg, og det er det dessverre mange som har, en skulle tro at det var tøft nok «bare» det å vokse opp, og ikke minst overgangen fra barn til voksen kan være en prøvelse for de aller fleste vil jeg tro, om man ikke skal ha mange andre ting å stri med i tillegg.

Siden protagonisten er ungdom  så satt jeg med en følelse av at dette var en ungdomsroman, men samtidig ikke. Ser at forlaget betegner den som en «Coming-of- age»-roman, og ved nærmere googlesøk så fant jeg ut hva det betydde, har ikke hørt om den betegnelsen før,men det er alltid kjekt å lære noe nytt. Boken er på litt over 200 sider men den er skrevet med liten skrift, likevel så brukte jeg ikke så veldig lang tid på den fordi det var veldig vanskelig å legge boken ned.
Håper at Broch Aakre allerede er i gang med en ny roman for dette er en stemme jeg gjerne vil høre mer av.


Forlag: Flamme
Tittel:Fjällräven gul
Forfatter: Tirirl Broch Aakre
Format:Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

tiril-broch-aakre

Tiril Broch Aakre er født i 1976  og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Kniplinger i 2013, i 2015 kom hennes første roman, Redd Barna, ut. Dette er en roman som hun fikk ungdommens kritikerpris for i 2016. Fjällräven gul er hennes tredje bok. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som redaktør hos Tiden forlag.

 

HILSEN BEATHE

Kloster av Trine Vollan

kloster
Det var litt artig at jeg skulle velge meg ut nettopp denne boken rett etter  Å lytte til hakkespetter – naturen som terapeut for denne boken tar nettopp for seg noe av det den andre boken pratet om – ønske om  å komme seg vekk fra alt jag og mas, ha det stille rundt seg. Bry seg om de viktige tingene i livet og slippe taket i de tingene som ikke betyr noe, sånn egentlig.

I Kloster møter vi hovedpersonen Eline, hun er arkitekt og holder for tiden på å planlegge kulturhus i flere kommuner,  hun er kjæreste med gode og snille Arne. De bodde sammen tidligere men bor nå hver for seg.
I tillegg har hun noen venninner hun er med av og til.

Det kan virke som hun har det meste, ikke sant? Likevel føler hun en voldsom tomhet inne i seg, og stiller seg spørsmål om hun har tatt de rette valgene her i livet. Det fjerde budet : Du skal hedre din far og mor, er et bud Eline gjerne vil diskutere med de rundt seg – men det er ingen som vil og dette forstår ikke Eline. Selv mener hun at det er foreldrene som skal hedre barna sine og ikke omvendt. Dessuten er det mange foreldre som ikke tar vare på barna sine slik de skal.

Nå er det ikke slik at det er mangelen på diskusjon om det fjerde budet og da særlig fra Arnes side som får Eline til å komme på tanken om å gå i kloster, det er mer den berømte dråpen som får begeret til å flyte over. Og flyter over det gjør det  for den godeste Eline, for hun har fått nok  –   det blir rett og slett for mye for henne å takle at de rundt henne ikke er interessert i å diskutere de store spørsmålene her i livet.

Selvfølgelig forstår ikke Arne,tenkte jeg, hvordan skulle han? Den blodfattige familien hans. Alt på det jevne. Selvfølgelig var Hamsun opptatt at det fjerde bud, han som ble satt bort til en slavedriver av en onkel da han bare var guttungen. Han hadde ikke noen å hedre.

S.10

Etter hvert som historien skrider frem kommer det for en dag at Eline mistet foreldrene sine når hun var ungdom og hun har bodd hos en gammel tante på Hamar. Hos tante Gerd har alltid historien om  Kristin Lavransdatter skrevet av Sigrid Undset stått høyt i kurs, og  hun har alltid sagt til Eline at hun burde lese disse bøkene men Eline har aldri orket å følge tantens råd. Men en helg tar hun tanten på ordet, murer seg inne i leiligheten og leser. Hun lever seg sånn inn i historien at etter dette blir Kristin og Maria en viktig del av livet hennes. Og hennes tanker om å gå i kloster blir stadig nærmere en realitet….hun vil gjøre det som Kristin gjorde,så får det heller stå sin prøve at hun ikke er spesielt religiøs av seg.

Jeg hadde gledet meg til å se det igjen, løpe hele runden, jeg hadde ikke gjort det på årevis. Det var som jeg skulle treffe en gammel venn. Og så var det helt forandret. Glenna var et krater, trær var veltet, opprevne stubber overalt.Som om en tornado hadde feiet forbi, dradd med seg det som var. Det var som hele barndommen lå i ei revne foran meg. Først om kvelden, på hotellrommet, slo det meg. Det var riktig. Det var sånn det var, det var ikke idyll. Kanskje det var derfor jeg alltid hadde stoppet der. Et sted jeg kunne komme til med sorgen.

S.157

Denne boken likte jeg veldig godt, en bok til ettertanke og forfatteren skriver med et lett og flytende språk. Hun har valgt å gi Eline en jeg-stemme og det fungerer helt fint. Jeg fikk god kontakt og digget Eline allerede fra første side. Boken har også en god porsjon humor særlig i første del – andre del følte jeg var mer alvorspreget, og av måten forfatteren skriver på så merkes det at hun er en dramatiker og filmskaper fordi jeg så lett kunne se de ulike scenene for meg.

Boken tar opp høyst aktuelle tema for i dagens samfunn  settes det utrolig høye krav til oss,  både fra samfunnet og oss selv,  det er et evig jag. Alle har vi vel godt av å stoppe opp litt og tenke over hva vi vil ha ut av dette livet, kjenne på hva som egentlig betyr noe -hvilke verdier vi syntes er viktige. Men det å ville gå i kloster er vel kanskje i det drøyeste laget for de fleste av oss vil jeg tro.

Hun tenker ofte på foreldrene og vi får noen tilbakeblikk og hentydninger i teksten som tyder på at det har skjedd dramatiske ting i oppveksten hennes som følger henne i voksen alder.En sorg hun bærer på.

Eline ser ved en anledning faren ute i bakgården og hun springer ut etter ham enda hun vet at han har vært død i mange år, jeg tar meg i å undre på om Eline kanskje sliter litt psykisk på en eller annen måte. Noen av valgene hun tar etter hvert som disse tankene dukker opp i hodet hennes, er ganske så irrasjonell i mine øyne. Og hun setter jo spørsmåltegn ved disse nye valgene hele tiden selv også, så til tider virker hun litt usikker på hva hun vil. Det eneste hun vet at det må en endring til i livet hennes, noe som gjør at hun kan finne mer glede med tilværelsen igjen,om hun så må gå i kloster for å få det til.
Men må det være slik at man ikke kan finne glede i de små tingene lenger, må alt måles i hva du får til?

En tanke dukket opp hos meg mens jeg leste, nei, jeg har ingen planer om å gå i kloster med det aller første – men Kristin Lavransdatter altså, den har jeg ikke lest!

Med bok og palett har også skrevet om boken og hennes omtale finner du her.


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Kloster
Forfatter: Trine Vollan
Format: Innbundet
Sideantall: 198
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

trine-vollan
Foto:@vbforlaget

Trine Vollan er en norsk dramtiker, filmskaper og forfatter. Hun underviser i drama og dramatikk ved Nansenskolen på Lillehammer. Hun har tidligere vært leder for Norsk Litteraturfestival. Hun debuterte som forfatter i 2013 med den kritikerroste romanen Stockholm.

HILSEN BEATHE

En søster i mitt hus av Linda Olsson

en søster i mitt hus
Linda Olsson er en forfatter jeg setter stor pris på for både La meg synge deg stille sanger og Din godhet er bøker jeg likte veldig godt. Mens det var noe hennes forrige bok I skumringen synger svarttrosten som skurret noe mot slutten og derfor var det med en smule spenning jeg satte i gang med denne.

En søster i mitt hus er fortellingen om søstrene Maria og Emma som ikke har sett hverandre  siden begravelsen til moren to år tidligere. Hvor Maria som er romanens jeg-person nærmest ut av det blå inviterer søsteren til å komme på besøk til Spania hvor hun bor, noe hun angrer på med det samme ordene er sagt. Men når hun reiser tilbake til den spanske kysten rett utenfor Barcelona skal det gå to år før søsteren gir lyd fra seg, og ved romanens begynnelse er dagen for søsterens ankomst kommet og Maria gruer seg. Vil ikke at søsteren skal komme inn på hennes territorium, gå de samme stedene hun selv går. Ønsker ikke å dele noe av dette med søsteren.Hvordan skal hun holde ut i disse seks dagene?

Vi gikk inn på en tapasrestaurant der jeg ofte spiste middag alene. Og brått kjente jeg på nytt den samme motviljen mot å dele.Som om min opplevelse av stedet ville bli ødelagt om jeg delte den med Emma. Jeg hadde spist der mer eller mindre regelmessig, og på dette tidspunkt kjente personalet meg, og jeg kjente dem. Jeg pleide å sitte alene ved et hjørnebord ved vinduet og ofte ha med meg lesestoff, og fikk sitte i fred så lenge jeg ville. Jeg ba med vilje om et annet bord da Adriana kom mot oss med et smil.

S.26

Søstrene har i voksen alder kun møtt hverandre sporadisk ved bursdager og enkelte andre feiringer, og begge satt med den formening at de ikke egentlig kjente den andre. I begynnelsen var det litt anstrengt forhold mellom disse to.Men Emmas besøk hos Maria nærmest»tvinger» søstrene til å snakke med hverandre, bli kjent med hverandre på nytt og vi som lesere blir på denne måten kjent med dem begge gjennom deres betroelser til hverandre.

Det kommer blant frem at moren deres ikke var som mødre kanskje burde være, opptatt av sine egne barn. Maria har alltid følt at hun ikke ble sett eller elsket av moren.  Noe som kan ha gjort at Maria fikk problemer i relasjoner til andre mennesker i voksen alder, hun har etter hvert som hun ble eldre trukket seg mer og mer unna andre.

Emma på sin side forteller hvordan livet hennes egentlig er, at det nødvendigvis ikke er så perfekt som Maria kanskje har trodd. Og etter hvert som de begynner å prate så kan de ikke unngå å prate om det som skjedde da Maria var 16 år og som var grunnen til at hun flyttet hjemmefra så ung, tapet av søsteren Amanda.
Emma ble kanskje heller ikke sett av moren slik hun burde for i flere år var det Amanda som tok seg av henne.

Etter hvert som søstrene prater så oppdager de at tingene kanskje ikke er og var helt som de hadde trodd  eller forestilt seg. Det er noe med at man ikke kan ilegge andre mennesker tanker de kanskje ikke har i utgangspunktet.

«Jeg tror hun likte ansvaret. Hun fikk en rolle i familien – hvis man kan kalle oss en familie – som var helt hennes egen. Og den var viktig. Hun var egentlig mammaen din, enda så liten hun var. Og dermed ble hun synlig for mamma, tror jeg. Avlastet henne(…..) «

S.129

 

Linda Olsson har et godt språk og det er fin flyt i handlingen som for det meste skjer kronologisk. Det er en stillferdig og vakker historie samtidig som den er både vemodig og litt trist. Så er det noe med stemningen og atmosfæren Olsson har skapt i denne romanen som jeg egentlig ikke klarer å sette ord på, men som får meg til å like denne romanen enda mer.
Karakterene fremstår som meget troverdige og jeg tenker at noe slikt som dette kan skje i virkeligheten også. Romanen viser hvor utrolig viktig det er å snakke om ting og ikke minst snakke ut om ting, for kanskje det ikke er helt slik man forestiller seg det. På den måten får romanen leseren, i hvert fall denne leseren til å reflektere litt selv også.
Maria er vel den av karakterene som kom mest tydelig frem, og kanskje det er hun som har hatt mest å tape opp gjennom årene også.Men jeg satt også igjen med en følelse av at hun var den av søstrene som var mest lik moren, ikke av utseende, men personlighet. En litt egoistisk type, men jeg fikk sansen for henne altså.
Vi ble litt kjent med Pau som er en nabo og venn av Maria, og om jeg hadde fått viljen min så kunne vi godt blitt litt bedre kjent med ham underveis. Ikke at det var et savn men bare et lite ønske fra min side.

Dette var en veldig fin roman, et familiedrama om både svik og sorg, men også tilgivelse og ikke minst håp, for å stjele ordene som stod bakpå boken men som jeg også opplevde den som. Selv om jeg skrev lenger oppe at den var vemodig og litt trist så er det ikke slik at det nødvendigvis er behov for lommetørkle for det var en skjønn bok. Ikke minst så var det  litt befriende for denne leseren at denne innfridde til de grader for nå har Olsson kommet tilbake dit hun hører hjemme i mine øyne,som en av mine svenske favoritter. Boken ble slukt på få timer nå i helgen.

Oppdatert: Tine  og Åslaug har også lest boken!


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel:En syster i mitt hus
Norsk tittel:En søster i mitt hus
Forfatter: Linda Olsson
Oversetter: Heidi Grinde
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 217
Utgitt: 2016
Min utgave:2016
Kilde: Leseeks / Gave i goodiebagen fra bokmøte

Forfatter

linda-olsson
Fot: Caroline Andersson

Linda Olsson er født i 1948 og er en svensk jurist og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2005 med La meg synge deg stille sanger. Hun har også skrevet bøkene Taushetens konsekvenser, Din godhet og I skumringen synger svarttrosten.

 

 

HILSEN BEATHE