Leo av Bror Hagemann

I fjor leste jeg Syng med meg vekk av samme forfatter, en roman jeg likte så godt at jeg nominerte den til bokbloggerprisen. Det ble med andre ord et godt første møte med forfatteren og etter å ha lest hans nyeste roman så blir det gode inntrykket jeg fikk bare forsterket for dette er noe av det beste jeg har lest i år om ikke den beste!

Leo brorhagemann Handlingen i romanen Leo  er lagt til Gjøvik sommeren 1981 og handler om 17 år gamle Leo som ikke er helt som alle andre.

Leo ser ting som ikke andre gjør, det være seg vannet som stiger fra innsjøen eller fuglegutten som løper omkring i gatene. Leo er hva en kan kalle en mindre begavet ungdom.
Etter at faren døde har det bare vært han og moren, og alle de ulike typene hennes opp gjennom.
Ofte truer hun med å sende han på institusjon, eller kaster han ut om han ikke går godt sammen med den hun er kjæreste med akkurat da.

Rodny,dirigenten for guttekoret  gir Leo jobb som altmuligmann, og skaffer ham hybel når han står uten noen plass å gjøre av seg. Dessverre til en pris ingen i verden burde betale.

Fra vinduet på hybelen har Leo utsikt ned til leiligheten hvor Yvonne bor sammen med datteren Janis. Leo har et godt øye til Yvonne og får besøke dem innimellom. Men ofte jager hun ham bare på dør men Leo har lært seg å ikke gå med det samme uansett hva hun sier for ofte får han være der litt lenger likevel. Hun viser en viss omsorg for ham men hun har sitt å stri med som alenemor med rusproblemer.

 

Liten spjælete fuglegutt, ikke mer enn sju – åtte år gammal. Snart er han oppi bakken sida tennisbanene og Hovedtun. Der jeg også har løpt mange ganger. Gjemt meg bort. Oppi parken. Janis hyler. Mer! Mer! Det vakke innbilning. Han er virkelig, sier jeg til meg sjæl. Noe jeg så som er sant. En gutt som løper som en fugl, at som noen er etter ham. Men ingen kommer. Ingen å se. jeg kjenner et lite støkk, at som en kulde gjennom kroppen, men også noe som er bra, som å tenke at det kunne vært meg sjæl.

S.15

Dette var en roman som krøp innunder huden på meg allerede fra første side. Jeg følte umiddelbart en voldsom omsorg for Leo. Det er alltid vondt å lese om barn og ungdom som ikke har det greit hjemme og som blir utsatt for ting  de absolutt ikke skal utsettes for. Det blir ekstra vondt å lese om dem som i utgangspunktet trenger ekstra omsorg og kjærlighet men som ikke får det, ei heller der man burde fått det – hjemme.

Jeg ble helt satt ut enkelte ganger, og fikk vondt lang inni sjelen av å lese om hvordan man kan behandle andre mennesker, men dessverre så skjer slike ting som dette hver eneste dag. Ikke alle blir like godt behandlet og slett ikke alle blir sett slik de skal og fortjener.

Hagemann har skrevet en aldeles nydelig, men også brutal og vond roman om hvordan det kan være å føle seg utenfor, ikke bli tatt på alvor eller trodd på av samfunnet rundt. Slik jeg ser det så sviktet alle Leo på alle tenkelige måter. Det er vondt å se denne unge gutten som ikke er som alle andre og hvordan han higer etter oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg fra andre. Og som i sin fortvilelse skader seg selv. Det er nesten som å få et slag midt i magen.
Samtidig var det fint å lese om det lille vennskapet han hadde med Yvonne og ikke minst venninnen hennes Magrete.

Jeg reagerte nesten umiddelbart på språket,ordene som var «feilskrevet», eller ordene som manglet i en setning og ikke minst den stadige bruken av «at», jeg satt og irriterte meg over dette helt til å begynne med. Men så gikk det opp for meg at dette er jo Leo sitt personlige språk, det er slik han oppfatter  det og  jeg må si at det var et smart trekk av forfatteren for på denne måten følte jeg at vi kom enda tettere på Leo.

Boken er kort, men du verden hvor mye den inneholder likevel, og ikke minst kommer den til å sitte lenge i. Det er ikke mindre enn en helt fantastisk roman med høyst aktuelle tema, og en klar kandidat til å nominere til bokbloggerprisen.

 

Sannheten er musikken. Som alle elsker i kjerka med tårer i øya. Som ingen kan si noe imot. Alle fall ikke jeg. Alle fall ikke en som ikke kan synge men lager stygge lyder hver gang han åpner kjeften.

S.92

 

En av de aller beste bøkene jeg har lest i år og jeg anbefaler den varmt og inderlig!

 

 


Forlag: Tiden
Tittel: Leo
Forfatter: Bror Hagemann
Format: Innbundet
Sideantall: 140
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

bror+hagemann

Bror Hagemann  er født i 1959 og er en norsk forfatter og trompetist. Han har også skrevet manus til flere tv-serier.Han debuterte som forfatter i 1985 med romanen Freelancer i 1985 og sitt litterære gjennombrudd fikk han i 2002 med romanen De Blyges hus. Han har gitt ut 12 romaner deriblant Syng meg vekk som kom ut i fjor.

 

 

HILSEN BEATHE

En bror for mye av Linde Hagerup

Til tross for at Linde Hagerup har skrevet en rekke bøker så hadde jeg ikke hørt om henne før Solgunn skrev om  akkurat denne boken for noen dager siden.

en-bror-for-mye
En bror for mye handler om 9 år gamle Sara som bor sammen med moren, faren og den 14 år gamle søsteren Emilie. De er en helt vanlig familie hvor de bryr seg om hverandre og hvor det er hektiske hverdager som det er i de fleste familier.
En dag får hun en lillebror på fem år.

For det har seg nemlig slik at når morens venninne Karin dør så blir det bestemt at hennes sønn Steinar skal bo hos dem og bli en del av deres familie. Sara og familien har vært vant med å feire jul sammen med Steinar og moren hans men Sara liker ham ikke noe særlig, hun syntes at han er bortskjemt og sutrete. Og nesten verst av alt er at når han flytter inn til dem må han ligge på rommet sammen med henne.

Sara forstår egentlig veldig godt at Steinar ikke har noen annen familie lengre, med unntak av den gamle og krøllete bestemoren hans, likevel blir det veldig vanskelig for henne å være snill mot ham.
Hun reagerer på en måte som er veldig vanlig for barn men hun får ikke den responsen hos familien sin som hun ønsker, de blir heller sinte på henne. Noe som fører til at hun føler seg utenfor, forståelig nok.

 

Mammas klemmer skal ha dårlig tid.
De skal lukte parafyme og hårspray.
De skal være fort og fint og få meg til å smile.

Men denne klemmen var ikke sånn.
Den var hard og lang.
Den lugga.
Den var masete.
Det var en klem som gjorde vondt.

-Mamma, da, sa jeg.
Da slapp hun meg.

S.17

Sara får en briliant idè for å endre sitt eget tankesett ovenfor Steinar og hun er en meget observant niåring. Jeg forstår henne veldig godt og fikk til tider veldig vondt av henne. Å plutselig skulle få et nytt familiemedlem er slett ikke alltid like enkelt, det samme er å føle at man ikke blir hørt.( Det er bare Sara som kan føle det hun føler. Sitat Julie Andem- sorry MÅTTE bare)
Det var nok heller ikke en enkel situasjon for lille Steinar som tross alt nettopp hadde mistet moren sin og midt i sorgen og savnet etter henne skal han tilpasse seg og forholde seg til en helt ny familie.

Dette er en bok som er beregnet på barn fra 6-9 år, men jeg vil tro at også større barn kan ha utbytte av denne boken. Forfatteren skriver både nært,sårt og ikke minst troverdig i denne lille boken. Hun tar også i bruk humor til tross for de alvorlige temaene boken tar opp, det var noe jeg likte veldig godt. Jeg måtte le av Sara og det hun kunne lire av seg til tider,  men samtidig var det hele tiden noe sårt over hele situasjonen. Hun prøver jo virkelig å være snill selv om det ikke alltid er like lett. Jeg følte med henne.

Boken har noen fine illustrasjoner av typen som visstnok ikke er så vanlig lenger, men dette står det mer om i omtalen til Solgunn om du vil vite mer om akkurat det.
Anbefaler boken og jeg skal plukke opp flere bøker av Linde Hagerup i fremtiden.

 

Kjærligheten er bein du ikke ser. De kan gå mye lenger enn de ordentlige beina dine. Det er de beina som får deg gjennom livet. – Sitat pappaen til Sara 9 år.

 


Forlag: Cappelen Damm
Tittel: En bror for mye
Forfatter: Linde Hagerup
Format:Ebok
Sideantall: 172
Utgitt: 2016
Kilde:Lånt på eBokBib

Forfatter

sek-person-scid-25436
Foto: Observatoriet

Linde Hagerup er født i 1968 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 1999 med korttekstsamlingen Og det skal vare så lenge. Romanen Ikke sant fra 2007 fikk i likhet med debutboken strålende kritikker. Hun har også skrevet diktbok for barn og en ungdomstrilogi.

 

 

HILSEN BEATHE