Halloween av Tania Kjeldset

Forfatteren bak denne novellesamlingen har  skrevet  og illustrert en rekke barne-og ungdomsbøker men denne gangen har hun skrevet en bok for voksne. Jeg håper at dette er første av flere for dette var en bok helt i min gate.

HALLOWEENNovellesamlingen Halloween består av åtte korte fortellingen hvor vi treffer mennesker som på ulike måter sliter  med det sosiale. De er ensomme på hver sin måte. Gitt tittelen på samlingen, handlingen går for seg på den samme datoen i alle fortellingene- 31.oktober- altså Halloween.

Novellen Avstand mellom tog og plattform åpner ballet og den handler om en eldre kvinne, Esther Aronsen  som våkner opp en dag og innser at hun ikke har noe særlig å leve for lenger. Hun gjør som hun pleier å gjøre hver eneste dag, rydder og bærer ut bosset. Hun er en meget pertentlig dame. Det ringer på, hun tror det er naboen, Bjørg, men i stedet er det noen gutter hun ikke har sett før som selger boller fordi de skal på klassetur. Hun vil ikke ha boller men gir de likevel 50 kroner. I etterkant tenker hun at 50 kr er for lite når de skal helt til Polen. Før hun går til togperrongen, hvor hun har sett seg ut nøyaktig hvor hun skal stå, setter hun fra seg noen skøyter utenfor døren hos naboen som hun mener har en datter som kan få bruk for dem.

I novellen Hjerterystelse treffer vi ungdomsskoleeleven Ansgar som er forelsket i lærerinnen sin, Jorunn.
Bare Teater er neste novelle ut og her treffer vi ungjenten Gloria. Hun  har alltid vært på fornavn med foreldrene sine, men etter at de skilte seg har faren bestemt at hun skal kalle ham pappa. Hun bor litt begge to. Gloria har noen nupper på huden som hun har fått beskjed av moren, eller Kate som hun kaller henne og gjøre noe med. Dermed skrubber hun seg til blods og det blir så ille at hun må oppsøke lege.
Denne novellen var ganske sår, og en av de jeg likte aller best i samlingen – virker som moren aldri er helt fornøyd med datteren sin.

Hun går mot heisen og ser at den er på vei ned. Bak glasset skimter hun det hvite hodet til fru Aronsen.
Gloria holder opp døra   for henne. Så mager hun har blitt.  Fru Aronsen, som alltid skotter så forsiktig opp på henne, de innsunkne øynene hennes. fulle av vann og engstelse. Hun har vel hørt henne gjennom veggen. Men selv hører hun ikke mye fra leiligheten hennes, bare et svakt sus i rørene når hun bruker toalettet, eller dusjen. Aldri musikk, aldri noen som ringer på døra der. Hvor ofte har hun ikke selv passert henne, bare med et kort nikk, et grynt, så vidt hun kan høre det selv. Hun bestemmer seg for å hilse litt ekstra hyggelig. Men Fru Aronsen hilser ikke tilbake i dag. Snarere virker hun skremt, når hun ser henne.

S.39

Tittelnovellen Halloween går for seg på T-banen og en eldre kar sitter bak to venninner som sitter og prater, den ene har datteren sin med seg. Moren er enten opptatt med å prate med venninnen eller å svare på tekstmeldinger, bare hysjer på den lille jenten hele tiden som hele tiden spør om ting hun aldri får svar på.
Den eldre karen mimrer tilbake til sin egen barndom og til sin egen mor.
Den  lille jenten sitter og sparker i en pose hun har på fanget, fra den stikker det opp et dødninhode- den lille jenten skal være døden når hun skal gå «trick or treat» senere samme dag. Den eldre mannen begynner å snakke med henne, noe som ikke blir godt mottatt av moren.

I Paddene er det advokaten Veronica som er fortellerstemme. En dag ringer telefonen og broren til en hun kjente i barndommen ringer for å si at broren er død og at hans ønske var at hun tok hånd om dødsboet hans. Veronica mimrer tilbake til den tiden de kjente hverandre, og hun hadde ved en anledning stjålet en perm med Donald blader som Sveinung samlet på, hun hadde gjemt den ute i skogen og den var blitt ødelagt.
I etterkant sliter hun med dårlig samvittighet for det som skjedde den gangen og brorens telefon bringer det hele på banen igjen.

I novellen Bill.mrk. haster møter vi naboen til Esther Aronsen, Bjørg. Hun skal på date i godt voksen alder med en hun har blitt kjent gjennom en kontaktannonse. Elmer er hennes første date til tross for at hun har pratet med flere de siste ukene, han er forøvrig den samme som vi traff på t-banen for et par noveller siden.

I novellen Ikke mitt barn overværer vi en middelaldrenes kvinne store anger fordi hun aldri har fått barn. Hun og mannen sitter hjemme og venter med «angst» på at barna i nabolaget skal komme og ringe på for å be om godteri. Året før hadde det skjedd noe som gjør at denne kvinnen er ekstra nervøs denne kvelden.

Den siste novellen ut er Overraskelsen og handler om et ektepar som venter på den voksne sønnen sin, Karsten. De skal feire at han har fått seg ny jobb. Det ringer på døren og der stod Vegard, en som bodde hos dem noen år når han var ungdom. Vegards mor er narkoman og derfor har han ikke alltid bodd hos henne.

Han er ikke så forandret som hun trodde. Men sårheten finnes der et sted, selv om han ikke bærer den utenpå huden lenger. Hun leter fram gjemte trekk, de litt for store ørene er godt skjult under det halvlange håret nå, men den keitete, litt kantete, det kan hun godt få øye på..Og så har han funnet det han eter etter, han har ikke glemt det likevel. Vegard stryker over glasset med hånden.
-Har dere denne tegningen ennå, Randi!
Som om de skulle kaste den, eller pakke den vekk, tegningen han ladge til dem på hytta, inspirert av alle Donaldbladene på do. Den late fetteren. Guffen var det visst.

-Se her står det: Til Randi og Halvor. Kan jeg  få komme tilbake? Faen, dere har ramma`n inn også.

-Den har alltid vært rammet inn, Vegard.
Han ser vekk, gnir seg i ansiktet med hånda.
-Åh, sier han med et sukk. – Dere ass.

S.126

Den siste novellen kunne vært dobbelt så lang for den var så sår og fin. Jeg ville gjerne hørt mer om Vegard. Dette var en av mine favoritter i samlingen.

Jeg håper virkelig at forfatteren har mer på lager til de voksne også for dette var veldig bra. Hun har et fint og lettfattelig språk og de fleste novellene hadde en sårhet i seg som jeg likte så godt. Her er mye hverdagslige ting som skjer  som de fleste av oss kjenner igjen men samtidig ligger det et lite mørke i bunn. Karakterene vi møter i fortellingene sliter alle med å relatere seg til andre mennesker sosialt sett, men samtidig kanskje ikke nok til å si at de er utenfor samfunnet på noen måte heller. De er alle sammen ensomme på hver sin måte. Jeg fikk vondt av Gloria i novellen Bare teater, fordi moren er så opptatt av fasaden at hun ikke ser hva som egentlig er bra for datteren men samtidig forstår vi at heller ikke hun har det noe bra, sånn egentlig.

Fikk også vondt av den lille jenten som ikke fikk kontakt med moren sin på t-banen i tittelnovellen men med det samme den eldre karen begynte å svare på spørsmålene hennes «våknet» moren.

Jeg fikk en veldig medfølelse for den middelaldrene kvinnen i Ikke mitt barn, hun går der å tripper og venter på at det skal ringe på døren, hun gruer seg til at de skal ringe på og nærmest sitter der i mørke slik at de skal tro de ikke er hjemme. Hun hadde hatt en veldig skremmende opplevelse året før og er redd for at de skal komme tilbake, samtidig ser hun nabogutten Knut og vil gi ham et kakestykke uten at noen skal oppdage at de er hjemme. Samtidig med denne omsorgen ligger det i bunn en slags sorg og anger for at hun aldri fikk egne barn.

Det går en slags rød tråd gjennom hele samlingen og ved et par anledningen treffer vi de samme personene flere ganger men gjennom andres perspektiv. De er alle sammen naboer og vet hvem hverandre er. I noen av novellene finner vi et lite snev av humor men ellers er det et slags mørke som henger over fortellingene, ikke et stummende mørke hvor alt er helt jævlig og man er helt på bunn som menneske riktignok men mørkt nok til at vi ser at disse menneskene føler seg alene. Og den følelsen er aldri noe kjekt å sitte med.
Altså, jeg liker så godt sånne fortellinger hvor det kanskje ikke skjer så mye på det ytre plan, og mange av skildringene går med til hverdagslige gjøremål for det er jo sånn at det skjer noe likevel. Forfatteren har skildret denne ensomheten på en slik varm og øm måte, og det er det som gjør denne samlingen så fin.
Anbefales!

Fant ingen bloggomtaler av denne og det betyr kanskje at ingen andre bloggere har lest?

 

 


Forlag: Cappelen Damm
Tittel:Halloween
Forfatter: Tania Kjeldset
Format:Ebok
Sideantall: 143
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

sek_person_scid_1110
Foto:Anna-Julia granberg

Tania Kjeldset er født i 1960 og er en norsk forfatter og illustratør.  Hun debuterte som forfatter i 1995 med bildeboken Eplemadammen  og har etter det gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Ungdomsromanen Juli ble blant annet nominert til Uprisen i 2010. Novellesamlingen Halloween er hennes første bok for voksne.

 

HILSEN BEATHE

 

Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky

Det var på forlagets høstmøte tidligere i uken at jeg kom over denne novellesamlingen av Koritzinsky og syntes den virket interessant så jeg lastet den ned på Kindle min når jeg kom hjem. Samlingen består av seks noveller.

jeg har ennå sett verdenIngenting om kjærlighet er første novelle ut og handler om en ung kvinne som stadig møter nye menn, knuller dem og forteller om fortiden sin. Hun har generelt sett en likegyldig innstilling til mennesker og lar seg ikke frastøte av snus under leppen eller manglende hygiene-satt med en følelse av at hun søker etter kjærlighet, tilhørighet og nærhet til andre mennesker men at hun ikke helt vet hvordan hun skal få det til. Dette var en av de novellene jeg likte best i samlingen og etter det jeg har skjønt så er dette den eneste av novellene som har en tilknytning  til en av de andre i samlingen- den siste novellen. Og etter å ha lest den leste jeg denne på nytt.

En enkel rynke i pannen – Handler tilsynelatende om syv valper som har forsvunnet og hundemoren er helt fra seg over tapet. Den eldre kvinnen som eier hundene får sin voksne datter på besøk – og sammen skal de lete etter valpene. Det er tydelig at det er et anstrengt forhold mellom mor og datter. Moren klarer ikke helt å godta datterens valg av yrke uten at hun egentlig forstår hvorfor. Moren på sin side kan virke som hun har begynt å rote litt og ting er ikke helt som hun tror de er. Det er tydelig at moren savner datteren sin. Dette var en av de bedre novellene i samlingen etter min mening. En sår fortelling.

På veien tilbake forsøkte moren å sette i gang en samtale, men jenta var knapp i svarene, ikke direkte uvennlig, mest som at hun hadde dratt gardinene for og sunket ned i lenestolen, trukket beina innunder seg og latt haken falle til brystet. Hun var alene med seg selv, det var et valg, tenkte moren. Det var et valg hun tar og tar.

Tittelnovellen Jeg har ennå ikke sett verden  handler om en kvinnelig behandler som forelsker seg i klienten sin, og redder ham fra et rushelvete. Denne novellen var kanskje den som traff meg minst, jeg klarte liksom ikke å ta noe av dette innover meg eller engasjere meg på noen måte.

Det samme blir det med neste novelle ut, Fra den andre siden, som handler om en ung jente som begynner på ballettskole i Stocholm og et møte med en eldre ballettdanser får henne til å endre fremtidsplanene sine.

Bønn og anklager  handler om en kvinne som løper gjennom byen, hun har nettopp reddet en pen mann, en rusmisbruker, fra den sikre død. Hun skjelver som bare det og hun får mange skrekkelige bilder i hodet. Hun begynner å tenke på alle forholdene hun har hatt oppgjennom  og lurer på hvorfor ingen av dem varte. Hun kommer til at hun ikke orker å dele hverdagen sin med noen. Denne var til tider litt creepy, men samtidig sår.

Hun visste at hun ikke kunne reddes av et annet menneske, men likevel hadde hun gått inn i alle forholdene sine med en trang til å bli reddet, og når det etter en stund viste seg å være umulig, foreslo hun bestandig å flytte ut igjen(«så kan vi møtes når vi har overskudd til det, gi hverandre det beste av oss selv»), men da var denne deprimerte, langkjakede figuren som var henne allerede blitt støpt inn i den andre, hun kunne knuse figuren- vri på seg, være strålende og glad og nydelig – men støpeformen lå fremdeles intakt inni den andres bryst og bare ventet på å bli fylt på nytt.

Historien om hendene er siste novelle ut og den lengste i samlingen. Den handler om en ung kvinne som forteller om faren sin på godt og vondt.Om hvordan en feil som ble gjort når han var liten var med på å skape ham til det menneske han ble. Dette var den desidert beste novellen i samlingen.

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og selv om jeg ikke fikk det helt til med et par av novellene så har jeg lyst til å lese mer av denne forfatteren, og hun har skrevet en novellesamling og en roman før denne så heldigvis trenger det ikke bli så lenge til neste møte.

Forfatteren har et veldig godt språk og det er til tider poetisk, og novellene tar for seg  mellommenneskelige relasjoner og hvordan man blir påvirket av dem. Det er søken etter kjærligheten de aller fleste drømmer om. Tar opp spørsmål som hvorfor mennesker handler som de gjør. Kort sagt om hvordan det er å være menneske.  Og vi alle vet at det er ikke alt som er like godt å forstå seg på. De aller fleste novellene har en tristhet ved seg men ikke slik at jeg tok til tårene, men berørt ble jeg av flere.
Til tross for at flere noveller ikke gjorde inntrykk på meg så vil jeg gjerne anbefale samlingen likevel fordi flere av de andre og da særlig den siste er nesten et «must» å få med seg, den er veldig bra!

 

Kleppanrova har også lest novellesamlingen og hennes innlegg finner du her.

 

 


Forlag: Aschehoug
Tittel:Jeg har ennå ikke sett verden
Forfatter: Roskva Koritzinsky
Format:Ebok
Sideantall:94
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks på Kindle

 

Forfatter

Foto: Håkon Borg
Foto:Aschehoug.no

Roskva Koritzinsky er født i 1989 og er en norsk forfatter.Hun debuterte som forfatter i 2013 med novellesamlingen Her inne et sted en bok hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for. Hun ble hedret med Aschehougs debutantpris. I 2015 gav hun ut romanen Flammet og mørket.

 

 

HILSEN BEATHE

Om og menn av Tor Martin Leines Nordaas

Jeg hadde mitt første møte med forfatteren for to år siden når jeg leste romanen Fire dager hos farmor, en kjempeskjønn bok jeg ble veldig begeistret for. I etterkant har jeg fulgt forfatteren på facebook og ikke minst lest hans herlige tekster om «samtalene» han har med sin lille sønn, Sigve. Jeg håper det går fint at jeg deler en av tekstene her og denne er fra i fjor sommer:

Lørdagskveld på stellebordet. Sigve smører seg med tålmodighet.
‒ Ærlig talt, pappa… For. Et. Klin.
‒ Enig. Men du har eksem, og kremen er påbudt.
‒ Påklint…
‒ Det også. Jeg er forresten ikke overrasket.
‒ Ikke?
‒ Nei. Du er en Nordaas. Eksemen hører med.
‒ Har DU eksem, pappa?
‒ Ja, men jeg slapp billig. Onkel så ut som ei kjøttkake i ungdomstida.
‒ Kjøttkaker ser gode ut. Når får jeg smake det, forresten?
‒ Om ei stund. Masse grøt først.
‒ Greeeeit. Ganske god, den grøten.
‒ Så bra.
‒ Jah! Så du får IKKE smake, pappa.
‒ Nei, nei…
‒ Tror forresten grøten er et tryllemiddel. Jeg blir jo STAPPMETT selv om nesten ALT havner på kluten under haka mi.
‒ Poeng.
‒ Er du ferdig å smøre snart? Jeg gleder meg til tannpussen. Tanna mi KLØR, nemlig.
‒ Og det kommer en til?
‒ Jah! Beklager at det gjør meg litt sur.
‒ Litt?
‒ Jaja, SUR da…
‒ Du skal ikke beklage. Det er bare å bite fra seg.
‒ Og det har jeg da også tenkt å gjøre, pappa. Men stort sett er jeg BLID.
‒ Det skal du ha, gutt. Du sprer humør.
‒ Jah! Synes du jeg synger fint klokka 04.30 hver eneste morgen?
‒ Eh… Nå gutten min, skal du høre…
Sigve gliser.
‒ Vi tar det i morgen, pappa.
‒ Greit. Du vet hva som også skjer i morgen?
‒ Jah! Oma og Opa kommer! Juhuuu.
‒ De gleder seg stort.
‒ Jeg også. Må skynde meg å sove så de kommer raskere.
‒ Lurt. Og du vet, Sigve… Hvis du drøyer morgensangen til sju, kommer de ENDA fortere.
‒ Bah, pappa. Godt forsøk.
‒ Jaja…
‒ Jeg øvde i solteltet mitt i dag.
‒ Så det blir urframføring av noe nytt?
‒ Jepp. Full pupp. I fiss!
‒ Jeg skal være lutter øre. Natta, Sigve min.
‒ Natta, pappa. Generalprøven er cirka halv ett, forresten…

Om og mwnnNovellesamlingen Om og menn inneholder 13 noveller, noen så korte som en halv side mens andre går over mange sider. Felles for dem alle er at de handler om menn og vennskap – noen er ganske så distanserte mens andre igjen er nære og avkledd.

Det hele starter med novellen Ikke mer, som går for seg på en elgjakt og det passer jo fint siden startsskuddet for elgjakten gikk tidligere denne uken. Den handler om Edvard som er på elgjakt sammen med den syke hunden sin Tini. Tankene går tilbake til den gang når faren levde. Med på elgjakten er også Arnljot, en eldre kar som betydde mye for Edvard. En sår og litt trist novelle som jeg likte veldig godt.
I novellen Ei rose fra kristin treffer vi Fredrik og han har noe på gang med Kristin. Etter hvert som novellen skrider frem blir det klart at Fredrik har en stor sorg han bærer på, han mistet nemlig konen sin Anniken som døde av brystkreft. Det han lurer på nå er om Anniken aksepterer at han går videre i livet og innleder et forhold til Kristin. – Dette var en veldig sår novelle og jeg tenker at de tankene som Fredrik satt med er vanlig. Jeg vil tro at de  fleste som går bort vil at den som blir igjen skal fortsette å leve livet sitt og finne kjærligheten igjen om så er. Man skylder vel nesten den som går bort å leve livet til det fulle med alt det innebærer, ikke minst gjelder dette om det er forholdsvis unge mennesker som går bort. Men at den som blir igjen har noen kvaler med dette til å begynne med forstår jeg godt.

Vi løp forbi Trefoldighetskirken, og mens ørene frøs røde, fortalte jeg om julekvelden i forfjor, da Anniken pakket opp boka jeg fant på nettet. Annonsen fristet med en hilsen på tittelsida, men skuffelsen over autografen som ikke var der, varte bare noen få sekunder. Anniken gråt da hun leste «Fredsjulen 1945. Til mor. Ei riktig god jul ønskes fra Sara & John»,hastig skrevet på skrå. Dørstokken heme luktet loft, og de gulbrune sidene knakte ved sykesenga. Anniken lukket øynene og lyttet. Kristin stryker meg over ryggen.
– Jeg må få se boka, sier hun.
-Det blir vanskelig.
-Ja vel?
-Anniken har den under puta, sier jeg, og Kristin drar pusten hastig.
-Så herlig. Det ville Prøysen likt å vite.
-Anniken også.

S.32/33

I novellen Hverandre treffer vi Harald og Frits, to eldre karer som hver eneste dag møtes for å drikke kaffe på Kafè. De prater om alle begravelsene de går i og hvordan omtrent alle rundt dem forsvinner. De kommer inn på at de èn dag skal forsvinne de også. – Dette var en lun og fin novelle som slett ikke er så sår som den kanskje kan høres ut. Eller kanskje den er litt sår også da.
Gjev gutt er en novelle om et barnebarn som tar morfaren sin med på tur, de er tilbake på gamle tomter og her får man tilbakeblikk på et (gårds)liv som kanskje ikke alltid var like bra. Morfaren er på sykehjem og har det bra der, men det betyr ikke at det er der han nødvendigvis vil være. Livet er både vondt og godt, sånn er det vel for de aller fleste av oss. – Igjen en veldig fin og sår novelle som gikk rett i hjertet mitt. Okei, jeg skal innrømme det først som sist, tårene rant.

 Adventskalender er en av de herligste novellene i samlingen og her skriver forfatteren en kalender til sin ufødte sønn. Teksten her er så fin,var og nær, og jeg smiler gjennom tårene som renner når jeg leser. Første luke lyder som følger:

Om ett år skal vi åpne lukene i lag, og vi skal sammen kjenne duften av havremakroner. Mamma har bakt i kveld, etter oldemors oppskrift i kladdeboka som lukter krydder. Du kan glede deg. Det gjør i hvert fall jeg. At du er ferdigbakt og ligger til etterheving, som jordmora sa, er fint å vite. Jeg har prøvesmakt fem,seks makroner og tenkt på at du får en varm og god heim. Mamma er som oldemor var, hun bryr seg om folk på skikkelig vis. Hun hadde ikke behøvd å roe ned mine nervøse hverdager, det er ingen plikt, men hun gjør det, stort sett med et smil. I går lo hun, til og med, da jeg gråt en skvett og lurte på om du blir glad i meg.

S.101

Denne novellen er så full av kjærlighet, både til det livet som skal begynne eller som ligger til etterheving som hun sa, jordmora, men også til kvinnen og det nye livet de skal ha sammen  alle tre. Det er så ekte, lunt og fint og med den humoritiske undertonen som omtrent alltid ligger på lur i tekstene.

Sist ut er Mannen jeg måtte møte og handler om forfatterens møte med Jon Skaar har jeg kommet frem til at det må være. Han som var med i et Ylvisprogram og ikke minst programmet Der som ingen kunne tru at nokon kunne bu. Gården Skåro ligger 300 meter over fjordbunnen og det tar over èn times gange i ganske så bratt terreng for å komme frem dit. Ved et googlesøk fant jeg en artikkel om akkurat dette møte som fant sted i 2012, men det var bak en betalingsmur og jeg fikk ikke lest. Men jeg kom over et bilde av de to som er tatt av forfatteren selv, et såkalt selfi.

Ikke alle novellene gjorde like godt inntrykk på meg men de aller fleste gjorde det på et eller annet vis. Som nevnt er dette noveller om menn og deres vennskap, noen består mens andre sliter litt mer og da tenker jeg først og fremst på vennskapet mellom de to kompisene fra novellen Heimlengsel hvor fortellerstemmen i all hovedsak er hetero men ting kan altså skje…mer sier jeg ikke om den saken.

De aller fleste novellene har en sårhet ved seg som jeg likte godt. Forfatteren har så fine tekster og ofte er det stillferdig,noe som ikke er meg i mot.

Jeg vil at enda flere lesere der ute skal oppdage denne forfatteren og de fine tekstene hans, og etter en aldri så liten stalking runde på facebookveggen hans(Sorry altså) kom jeg over en link til et bokbad som fant sted i begynnelsen av september og linken ligger rett under her om du vil se.

 

 

Dette er jo forfatterens femte utgivelse, hvilket betyr two down three to go mens jeg venter på neste utgivelse fra denne kanten.

Anbefales varmt og inderlig!

Bloggen My criminal mind har også skrevet om boken,innlegget hennes finner du her.

 


Forlag: Fair
Tittel: Om og menn
Forfatter: Tor Martin Leines Nordaas
Format: Innbundet
Sideantall:124
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

TorMartin210

Tor Martin Leines Nordaas er født i 1978 og er fra Mosjøen. Han har tidligere jobbet som  journalist men jobber nå som forfatter på heltid. Han har noen skrive-og undervisningsoppdrag innimellom. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Opp med fuglene i 2009 og i 2013 gav han ut  oppvekstromanen Hjerneteppe. I 2015 kom han ut med romanen Fire dager hos farmor. I tillegg har han skrevet en kortprosa bok, 100 innskytelser som kom ut i fjor. Den laget han sammen med billedmaker Stig-Ove Sivertsen.

 

HILSEN BEATHE

 

 

Kantslag av Dorthe Nors

Tidligere i mai leste jeg Dorthe Nors nyeste roman «Speil speil blink» som er på kortlisten til årets internasjonale manbookerpris. Den boken likte jeg så godt at jeg ikke var sen om å få tak i en ny bok av henne, og den eneste som var utgitt på norsk var denne novellesamlingen som jeg skal skrive om nå. Jeg håper forlaget kommer til å oversette de andre bøkene hun har skrevet også etter hvert. Romanen hadde noe «Helle Helle-isk» over seg som jeg likte og denne har også litt av det, bare at denne er mye mer satirisk til tider enn det jeg opplever Helle Helle som.

kantslagDette er en kort novellesamling på drøye 90 sider fordelt på 15 noveller. Det er tildels korte noveller med andre ord, men denne damen får fortalt mye med få ord og som leser satt jeg helt målløs tilbake etter endt lesing. De to første novellene ble jeg derimot ikke så veldig begeistret over så det ble en noe slow start men så var vi i gang.

Den tredje novellen Buddhisten handler om en mann som bestemmer seg for å bli buddhist etter at konen forlot ham. Han er embetsmann men  velger å skifte jobb etter at han bestemte seg for å følge buddistiske verdier, vel den nye religionen sammen med heller lite selvinnsikt får denne mannen til å ta noen valg her i livet som får katastrofale konsekvenser. Alt i et forsøk på å skaffe seg mer makt. Jepp, dobbeltmoralen lenge leve.

Novellen Andungen er fortalt gjennom en kvinnes øyne og her skildrer hun faren sin. Han var en mann som var meget opptatt av at ting skulle gå ryddig for seg. Og uansett i hvilken relasjon så sa han alltid ting som Det trodde jeg vi hadde fått puttet i de riktige skuffene. Faren var ofte utro mot moren og en dag når en av hans elskerinner kommer på døren får den ene datteren dette med seg. Faren forteller da at det er helt greit for en gift mann å ligge med andre kvinner så lenge det ikke er følelser med i bildet men for å «rettferdiggjøre»  dette på noe vis  innebærer det at han må overse enhver av de involverte kvinnenes følelser, også døtrenes.

Så har man novellen Den sommeren gikk hun på kirkegårder, som handler om  en kvinne som forteller en av venninnene sine om et underlig kjærlighetsforhold hun har denne sommeren.

Novellen Den store tomaten er kanskje den mest positive i samlingen hvor det egentlig ikke skjer noe alvorlig, snarere tvert i mot. Den handler om en ung jente som jobber for en familie og får uventet besøk som kanskje viser seg å bli en begynnelse på et fint vennskap eller romanse. En stillferdig og fin novelle.

Vinterhagen var en sår fortelling om et par som skiller lag og hvor vi får ta del i historien gjennom sønnen deres sine øyne.

Det var den kvelden Dich Passer døde. Han falt om på scenen. Det var noe i veien med hjertet og han ble straks kjørt med ambulanse til sykehuset, der han ble erklært død ved ankomst. Det var den 3.september 1980, og jeg husker det så tydelig fordi det var den kvelden faren og moren min bestemte seg for å fortelle meg at de ville skilles. Det hadde blitt sagt under kveldsmaten og et sted inni meg var jeg vel lettet.

S. 27

 

Tittelnovellen Kantslag er den mest blodige i hele samlingen og her vi møter Annelise som sitter ved sengekanten sin og lurer på hvorfor hun alltid faller for menn som er voldelige. Hun driver en skikkelig selvransakelse og jeg som leser forestiller meg at hun er alene på sengen, men det skal vise seg at hun slett ikke er der alene og slutten nærmest slo meg midt i magen.

 

Det hun nå lurte på var hvem hun skulle gi skylden for de sårene som forholdet til Carl Erik Juhl hadde gitt henne. Hun snudde på seg foran speilet i soverommet og løftet høyre arm, der det satt et blåmerke. Det var helt uakseptebelt av ham, men det var også mistenkelig at hun ikke hørte etter på det som ble sagt til henne. Ingen av de karaktertrekkene han den dagen på kontoret hadde satt på seg selv, hadde han unnlatt å omsette i praksis.

S. 69

 

Om man ser bort fra de to første novellene som jeg ikke fikk helt sansen for så var dette en helt fantastisk samling. Det er som sagt korte noveller og de fleste slo meg i bakken omtrent. Det handler mye om ensomme mennesker, folk med hemmeligheter eller som sitter med mye mer sorg enn det de ønsker eller klarer å gi uttrykk for. Det handler om forhold mellom mann og kvinne, og mellom voksne og barn.

Mens Nors Speil speil blink blir delvis sammenlignet med Nina Lykkes Nei og atter nei, som begge handler om kvinner midt i livet. Så kan denne novellesamlingen tidvis minne om Nina Lykkes Orgien og andre fortellinger. Nors var i Norge for få uker siden og det finnes et intervju med nettopp de to forfatterne som du kan lese her, og der finnes det også en podcast som du kan høre i sin helhet. Anbefales!

De aller fleste novellene hadde noe ubehagelig ved seg, ikke at jeg satt med en følelse av at noe ekkelt kom til å skje eller hadde skjedd, men mer som en følelse av at noe uventet kunne skje hvert øyeblikk. Det er mulig jeg har tilbrakt for mye tid inne i ulike «Skam-grupper» på facebook den siste tiden og drevet mye (over)analysering men jeg fikk en fornemmelse av at det er mye dobbeltbetydninger i mange av disse novellene. At jeg vil oppdage nye ting om jeg hadde lest dem på nytt. Novellene med sin skarpet og ikke minst knapphet har uten tvil mange lag ved seg likevel. Det er ingen tvil om at denne damen kan skrive, hun gjør det meget bra. Nors har definitivt fått seg en ny fan og jeg skal på leting etter flere bøker av henne enten de er på norsk eller dansk. Anbefales!

 

 


 Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Kantslag
Norsk tittel: Kantslag
Forfatter: Dorthe Nors
Oversetter: Pernille Rygg
Format:Innbundet
Sideantall: 92
Utgitt:2008
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

dorthe nors

Dorthe Nors er født i 1970 og er en dansk forfatter. Hun er utdannet Cand.mag.i nordisk litteratur og kunsthistorie fra Århus universitet. Hun debuterte som forfatter i 2001 med romanen Soul. Hun har etter det skrevet en rekke romaner og novellesamlinger, tilsammen ni bøker.Hun har også mottatt priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE

Familien din av Nora Eide

Jeg fortsetter å lese norske bøker anno 2017 og dette er min 18 så langt. Novellesamlingen  Familien din er skrevet av en av vårens mange debutanter.

familien dinNovellesamlingen består av 23 korte og noen lengre noveller hvor alle har med familie eller familiære relasjoner å gjøre. Siden det er såpass mange noveller så har jeg ingen intensjoner om å skrive om alle denne gangen.

Samlingen starter med novellen Foreldrene dine som faktisk ble en av favorittene mine i samlingen. Den handler om en kvinne i begynnelsen av tredve årene som har søkt etter foreldre på internett via en type dating -app men bare man søker etter foreldre i stedet for å finne seg en partner. Hun skriver med flere men har bestemt seg for et par i begynnelsen av sekstiårene og novellen handler om hennes besøk hos dem. Hun  hadde jo mailet en stund med dem og de «visste det meste» om hverandre, men hun hadde vel ikke fortalt det helt som det var og første del av besøket ble kanskje ikke helt som forventet…

Hun lurer på hvor lenge Anne og mannen prøvde. Hvor mange år som gikk før de forstod at det ikke ville gå. Hun lurer på hvor lenge hun selv prøvde. Forsøkte å holde familien samlet, prøvde å få det til. Hun går aldri lei av å tenke på det. Hva hun skulle gjort, hvordan hun skulle brukt ressursene sine, funnet frem en porsjon godt humør og pågangsmot, slik som folk sa at hun burde gjør, holdt familien sammen, gjort en innsats, ordnet det.

S.21

 

En av de mest såre novellene i samlingen var kanskje den som heter Broren din og den handler om jeg jente som tydeligvis ikke har kontakt med broren sin lenger, og dette er noe hun ikke vil fortelle til venner og kolleger så hun leier inn en skuespiller, Steffen, som skal spille broren når hun har bursdagsselskap.

 

Steffen blunker til meg bak panneluggen, presser seg ned i sofaen mellom venninnene mine. De lener seg mot ham, skyter ut hakene, jeg ser at de liker ham, jeg ser at de liker meg bedre fordi han er broren min. Jeg vinker til dem fra den andre siden av rommet, husker ikke hva det var jeg skulle gjøre her. Kanskje gå bort til dem, fortelle en morsom historie fra oppveksten vår. Gjøre narr av Steffen, la Steffen gjøre narr av meg, kjenne på følelsen under, de faste, fine slagene bak ordene som forteller at vi er glade i hverandre.

S. 92

 

Den siste av novellene jeg har lyst til å trekke frem  er den som fikk meg til å lese samlingen i første omgang og det er Nærbutikken din, den hadde forlaget lagt ut en smakebit av på insta og som gammel Coop Obs hypermarked informasjonsmedarbeider måtte jeg jo bare lese denne. Denne novellen er veldig lik en av novellene til Ali Smith, og handler om en mann som er å handler på COOP og plutselig hører han navnet sitt bli oppropt, når han kommer til informasjonsdisken får han beskjed om at de har funnet datteren hans….

 

Han går bort til skranken, prikker Turid på ryggen, sier beklager, det er ikke min unge. Turid ser på ham et øyeblikk, kvesser munnen i en tynn, rød pil.

-Er det ikke din unge?
-Det er ikke min unge, sier han.
-Men….Du heter Jonas Hellerud?
-Ja, sier han.

Turid skyver seg forbi ham, går bort til jenta som tripper ved en kontorstol.

-Er det ikke pappaen din?
-Jo, sier jenta.
-Er det pappaen din?
-Ja, nikker hun.
-Er du sikker?
-Jaaa.Pappa, kom da.
-Jeg er ikke faren hennes.

S.123

Denne novellen var egentlig litt småcreepy… noe flere av de andre i samlingen var også.

 

Novellesamlingen var godt skrevet og det mangler ikke på fantasi fra forfatterens side. Jeg opplevde samlingen som noe ujevn, noen av novellene ble jeg veldig grepet av mens andre var jeg litt mer ambivalent til, og noen vet jeg ikke helt om jeg  forstod skal jeg være helt ærlig. De minste tekstene var de som var tyngst å forstå etter min mening. Ikke alle novellene var like troverdige, eller det kunne jo teoretisk ha skjedd i virkeligheten men likevel har jeg vondt for å tro på det, slik som for eksempel novellen Barnet ditt, hvor det er en kvinne som har kidnappet det lille barnet til søsteren sin. WTF? Hvem gjør det liksom?Jeg likte noen selv om de kanskje ikke var helt troverdige slik som den som heter Tvillingen din II, hvor hun får besøk av sitt eldre jeg, den var ganske så artig. Jeg nevnte  Ali Smith lenger oppe for jeg  opplevde at et par av novellene i denne samlingen minnet om noen av hennes noveller, blant annet deler av novellen Nærbutikken din og Tvillingen din II.  Ikke at de er helt like altså men minnet veldig om hverandre, så det kunne vært artig og visst om hun er fan av forfatteren.

Selv om ikke jeg falt pladask for hele samlingen så er mange nok av novellene av et slikt kaliber at jeg må si at det var en fin debut og forfatteren var inne på veldig mange ulike relasjonskonstellasjoner, og det var interessant. Jeg ser frem til at flere leser denne samlingen fordi jeg er spent på om andre får mer ut av de novellene jeg ikke helt forstod.

Ingen bloggere som har skrevet om boken ennå, men Littkritikk.no har skrevet om den, og jeg ser at vi var kanskje enige om enkelte av novellene.

 


Forlag: Flamme
Tittel: Familien din
Forfatter: Nora Eide
Format:Innbundet
Sideantall: 184
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

nora eide

Nora Eide er født i 1987 i Trondheim men bor i Oslo. Hun har tidligere studert på tekstforfatter-linjen ved Westerdals ACT. Hun jobber til daglig på et reklamebyrå.  Novellesamlingen Familien din er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

Første person og andre historier av Ali Smith

I fjor leste jeg romanen Begge deler av samme forfatter  og den ble jeg så begeistret for at  jeg fant ut at jeg ville stifte nærmere bekjentskap med denne forfatteren. Nå har jeg lest en novellesamling av henne og selv om denne ikke nådde helt opp til den forrige romanen hennes så skal jeg definitivt lese mer av henne.

forste-person
Første person og andre historier er forfatterens fjerde novellesamling og inneholder tolv noveller.

Med unntak av den første novellen får vi aldri vite hvem hovedpersonen eller fortellerstemmen er men jeg tenker at det kan være forfatteren selv i noen av de andre novellene også.

I Når er en novelle? overhører Ali det hun tror er en far og hans sønn når de diskuterer hvorvidt en roman er som en kvapsete hore  eller ikke i forhold til novellen. Hun ringer en venninne om dette og det blir en del argumenter frem og tilbake om dette, hvor vi som lesere får ta del i hvordan ulike forfattere syntes om noveller som sådan, og her får vi også litt av historien om Ekho og Narkissos fra gresk mytologi.

 

Grace Paley sier at hun valgte bare å skrive noveller i sitt liv fordi kunsten er for lang og livet for kort, og at noveller ifølge sin natur handler om livet, og at livet selv alltid er å finne i dialog og diskusjon.
Alice Munro sier at enhver novelle er minst to noveller.

S.25

john-william-waterhouse-echo-and-narcissus-c-1903

Barnet er neste novelle ut og her finner den kvinnelige fortellerstemmen et barn i handlevognen sin når hun er på et supermarked. Det er et nydelig barn men det er ikke hennes og hun aner ikke hvordan barnet havnet der. Hun meldte fra til butikkansatte men ingen savnet barnet, noe som gjorde at hun tok barnet med seg. I bilen begynner barnet å snakke om politikk og andre voksne ting. Det uskyldige lille barnet viste seg å være skikkelig kvinnefiendtlig.

I Gode gaver har hovedpersonen, som jeg slett ikke har funnet ut av er den samme i hver historie, funnet veien til en pub og mens hun sitter der og venter på maten hun har bestilt overhører samtalen mellom den kvinnelige bartenderen og den mannlige gjesten.

Tredje person er neste novelle ut og her får vi servert små sekvenser fra ulike liv, blant annet et par som har gått til sengs for første gang, eller om kvinnen som nettopp har slått ned en mann på gaten.

Fidelio og Bess er neste novelle ut og her møtes Beethovens Fidelio og George Gershwins Porgy and Bess og den handler om et kjærlighetsforhold mellom to kvinner.

Ikke lenge etter at vi hadde truffet hverandre, da jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe særlig av og ikke visste jeg noe særlig om Beethoven, spilte du Beethoven for meg på ipoden din. Da jeg sa at jeg syntes det lød som Jane Austen kysset med Daniel Liebeskind, så du perpleks ut, som om jeg var et veslevoksent barn. Da jeg sa at det jeg mente, var at det var som ulike typer arkitektur, som om klassisk syttenhundretallsrom plutselig endret form til et postmorderne tilbygg, ristet du på hodet og kysset meg for å få meg til å tie stille. Jeg lukket øynene og nøt kysset. Jeg elsker kyssene dine.

S.85

I Historien om historien møter vi en jente som fortvilet prøver å få gjort leksene sine mens moren hennes nekter å gjøre noe som helst i huset og er på vei til å få et nervøst sammenbrudd.

Neste novelle ut er Ingen utgang og her møter vi en kvinne som er på kino men som velger å gå ut nødutgangen hvor hun blir fanget og ikke funnet på flere dager.

Annen person er novellen om et par som ligger og diskuterer hverandres personligheter og dette gjør de ved hjelp av både noveller, kjøp av instrument og ikke minst tolkningen Ella Fitzgeralds gjorde av barnerimet «A- tisket – A tasket», det er forøvrig også en tittel på en av episodene av Gilmore Girls.

Jeg vet noe som ikke du vet er en novelle om en gutt som lider av en mystisk sykdom og i fortvilelsen kontakter moren flere healere i håp om at noen av dem kan finne ut hva som feiler gutten og gjøre ham frisk.

Neste novelle ut er Writ og den handler om en kvinne som møter sitt 14 år gamle jeg og som mer enn gjerne advare henne om ting som kan skje, men opplever at hun sliter med å kommunisere skikkelig med henne.

Skarpsindig lidenskapelig luksuriøs er nest siste novelle ut og den handler om en hjemmeværende kvinne som venter på at mannen skal komme hjem fra jobb. En dag mottar de en mystisk pakke i posten og de diskuterer frem og tilbake seg imellom til hva de kan gjøre med pakken.

I første person treffer vi et par som beskriver for hverandres virkelighet. De forteller hverandre at den andre ikke er den første personen de gjør ditt og datt sammen med, men akkurat nå så er det dem – det er det de vet.

 

Dette var absolutt ingen enkel novellesamling å ta for seg, verken å lese eller å skrive om. Opplever samlingen som noe ujevn, noen er helt absurde mens andre skildrer ting som kunne skjedd med de fleste av oss. Det er en god blanding av virkelighet, fiksjon og det helt absurde. Noen av novellene forstod jeg ikke helt mens andre gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte. Som Writ for eksempel, hvor absurd er det ikke å møte på sitt 14 år gamle jeg? Men den var en av novellene jeg endte opp med å like best i samlingen. Annen person er en annen novelle jeg likte godt selv om det var absurde ting som skjedde der også, men der fikk jeg vondt av ham for det kunne virke som kjæresten hans ville stille han i et dårlig lys, han kjenner seg overhodet ikke igjen i hennes beskrivelse av ham selv.

I flere av novellene var det livet på godt og vondt som ble skildret, og her var det mye å kjenne seg igjen i.
Forfatteren har et godt språk og selv om man i de fleste novellene ikke får vite hva fortellerstemmen heter så får jeg en slags forbindelse til dem likevel.
Selv om det var et par av novellene jeg ikke fikk helt taket på så var dette alt i i alt en fin og tankevekkende novellesamling.

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: The first person and other stories
Norsk tittel: Første person og andre historier
Forfatter: Ali Smith
Oversetter:Meree Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt:2008
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

Forfatter

ali smith

 Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

HILSEN BEATHE

Oppsummering av desember,leseåret 2016 og noen planer for 2017.

fyrverkeri-oki

Aller først vil jeg ønske alle mine lesere et riktig godt nyttår! 

Hadde i grunnen ikke tenkt å ha noen oppdatering av desember for jeg har lest så lite den siste tiden at det ikke var noe særlig å skrive hjem om, men når jeg telte over i går så hadde jeg lest et par bøker likevel og i årets siste måned leste jeg syv bøker.

  1. God,gammeldags jul av Anne B.Bull-Gundersen (red) – Norsk 2016, leseeks
  2. Julens dikt og sanger av Anne B.Bull- Gundersen (red) – Norsk 2016, leseeks
  3. Juleroser 2016 av Herborg Kråkevik (red) – Norsk 2016, leseeks
  4. Noe skal skje av Therese Aasvik, roman – Norsk 2017, leseeks
  5. Simon og homosapiensagendaen av Becky Albertalli – Oversatt roman – leseeks
  6. Søster av Gro Dahle- dikt- Norsk 2016, eBokBib
  7. Menn som ingen treng av Frode Grytten – Noveller – Norsk 2016 – leseeks

Fem av bøkene er fra 2016, èn kommer ut senere denne måneden så jeg har smuglest litt fra 2017 listen allerede, èn er oversatt. Alle bøkene jeg har lest har vært leseeks med unntak av èn som jeg lånte på ebokbib – jeg har med andre ord ikke vært flink til å lese bøker jeg har kjøpt selv den siste tiden.

Når jeg snakker om kjøpte bøker så kjøpte jeg 4 bøker i desember, og et par av dem er å finne på 1001-listen.

  1. Kvinner som elsker av D.H. Lawrence
  2. Julehelg av Amalie Skram
  3. En herregårdssaga av Selma Lagerlöf
  4. Timene av Michael Cunningham

 

LESEÅRET 2016

En av planene for 2016 var å lese en del fra Manbooker og 1001-listen, og sistnevnte har jeg lest en del av i året som gikk selv om jeg ikke har vært så flink til å skrive om de bøkene. Når det gjelder Manbooker så skulle ca hver 3 bøker jeg leste i 2016 være fra den listen – nå har jeg ikke talt hvor mange manbooker bøker jeg leste i 2016 men jeg kan si at det målet nådde jeg så absolutt ikke!

Når det gjelder norske bøker anno 2016 så hadde jeg i utgangen av året lest 58 bøker, jeg skal prøve å få lest 2 bøker i løpet av den kommende uken slik at jeg kommer opp i 60 bøker.

I 2016 har jeg lest tilsammen 129 bøker og har skrevet om 102 av dem, jeg kommer til å skrive om et par av dem nå i år, blant annet den som kommer ut senere denne måneden.

NOEN PLANER FOR LESEÅRET 2017

Har vært inne på tanken om å vie et leseår til bøkene som står på vent i bokhyllen for å redusere antall bøker som ligger på vent, da selvfølgelig med unntak av norske bøker med hensyn til BBP, men 2017 kom litt for brått på for min del og planene skrinlegges inntil videre.

LESESIRKEL / UTFORDRINGER

At jeg ikke skal gå amok i egne bokhyller det kommende året betyr ikke at jeg ikke skal få lest en del av de bøkene som står der likevel for jeg er optimistisk av natur og har tenkt å melde meg på en ny omgang av Heddas bokhyllelesing selv om 2016 ikke gikk fullt så bra foråsidesånn.

Ellers så skal jeg være med i Lines lesesirkel for å gjøre et aldri så lite innhugg i 1001-listen, og her må et av delmålene for året være å bli flinkere å skrive om bøkene i etterkant.

Skal fremdeles ha litt fokus på både 1001-listen og Manbooker som tidligere men jeg setter meg ikke noe mål om et bestemt antall bøker.

Jeg har også lyst til å melde meg på biosirkelen til Moshonista for det er noe jeg virkelig leser for lite( les:Ingenting) av, men dette får jeg se litt an. Går ut fra at man ikke nødvendigvis trenger å være med hver eneste gang.

Norske bøker anno 2017 kommer man vel ikke utenom og jeg ser frem til  forhåpentligvis mange gode lesestunder gjennom året.

BLOGGING

Jeg har ikke vært like entusiastisk når det gjelder blogging det siste halve året, ei heller vært så flink til å besøke andre bloggere eller å kommentere på disse. Dette er noe jeg skal jobbe litt mer med dette året for det har vært noe jeg har savnet.

Jeg skriver stort sett omtaler på alle bøkene jeg leser men jeg er ikke alltid like flink og et av årets mål er å få skrevet om alle bøkene jeg leser, om enn ikke alltid like utfyllende.

FORFATTERPROSJEKTER eller snarere mangelen på sådan…

Ser at flere av dere har spennende prosjekter gående med å lese bøker av bestemte forfattere og jeg er veldig imponert over dedikasjonen deres – selv har jeg ikke noen konkrete planer om et tilsvarende prosjekt på det nåværende tidspunkt, men jeg har flere forfattere som jeg har lyst til å stifte enda mer bekjentskap med i løpet av dette året, som for eksempel Margaret Atwood,Doris Lessing for å nevne noen.

ELLERS

Så skal jeg bli flinkere til å delta på «Tvangslesekafè» og andre litterære arrangement dette året. Og det var vel det jeg hadde av planer for det kommende leseåret og det gjenstår å ønske dere et riktig godt nytt leseår i

2017

HILSEN BEATHE