Leo av Bror Hagemann

I fjor leste jeg Syng med meg vekk av samme forfatter, en roman jeg likte så godt at jeg nominerte den til bokbloggerprisen. Det ble med andre ord et godt første møte med forfatteren og etter å ha lest hans nyeste roman så blir det gode inntrykket jeg fikk bare forsterket for dette er noe av det beste jeg har lest i år om ikke den beste!

Leo brorhagemann Handlingen i romanen Leo  er lagt til Gjøvik sommeren 1981 og handler om 17 år gamle Leo som ikke er helt som alle andre.

Leo ser ting som ikke andre gjør, det være seg vannet som stiger fra innsjøen eller fuglegutten som løper omkring i gatene. Leo er hva en kan kalle en mindre begavet ungdom.
Etter at faren døde har det bare vært han og moren, og alle de ulike typene hennes opp gjennom.
Ofte truer hun med å sende han på institusjon, eller kaster han ut om han ikke går godt sammen med den hun er kjæreste med akkurat da.

Rodny,dirigenten for guttekoret  gir Leo jobb som altmuligmann, og skaffer ham hybel når han står uten noen plass å gjøre av seg. Dessverre til en pris ingen i verden burde betale.

Fra vinduet på hybelen har Leo utsikt ned til leiligheten hvor Yvonne bor sammen med datteren Janis. Leo har et godt øye til Yvonne og får besøke dem innimellom. Men ofte jager hun ham bare på dør men Leo har lært seg å ikke gå med det samme uansett hva hun sier for ofte får han være der litt lenger likevel. Hun viser en viss omsorg for ham men hun har sitt å stri med som alenemor med rusproblemer.

 

Liten spjælete fuglegutt, ikke mer enn sju – åtte år gammal. Snart er han oppi bakken sida tennisbanene og Hovedtun. Der jeg også har løpt mange ganger. Gjemt meg bort. Oppi parken. Janis hyler. Mer! Mer! Det vakke innbilning. Han er virkelig, sier jeg til meg sjæl. Noe jeg så som er sant. En gutt som løper som en fugl, at som noen er etter ham. Men ingen kommer. Ingen å se. jeg kjenner et lite støkk, at som en kulde gjennom kroppen, men også noe som er bra, som å tenke at det kunne vært meg sjæl.

S.15

Dette var en roman som krøp innunder huden på meg allerede fra første side. Jeg følte umiddelbart en voldsom omsorg for Leo. Det er alltid vondt å lese om barn og ungdom som ikke har det greit hjemme og som blir utsatt for ting  de absolutt ikke skal utsettes for. Det blir ekstra vondt å lese om dem som i utgangspunktet trenger ekstra omsorg og kjærlighet men som ikke får det, ei heller der man burde fått det – hjemme.

Jeg ble helt satt ut enkelte ganger, og fikk vondt lang inni sjelen av å lese om hvordan man kan behandle andre mennesker, men dessverre så skjer slike ting som dette hver eneste dag. Ikke alle blir like godt behandlet og slett ikke alle blir sett slik de skal og fortjener.

Hagemann har skrevet en aldeles nydelig, men også brutal og vond roman om hvordan det kan være å føle seg utenfor, ikke bli tatt på alvor eller trodd på av samfunnet rundt. Slik jeg ser det så sviktet alle Leo på alle tenkelige måter. Det er vondt å se denne unge gutten som ikke er som alle andre og hvordan han higer etter oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg fra andre. Og som i sin fortvilelse skader seg selv. Det er nesten som å få et slag midt i magen.
Samtidig var det fint å lese om det lille vennskapet han hadde med Yvonne og ikke minst venninnen hennes Magrete.

Jeg reagerte nesten umiddelbart på språket,ordene som var «feilskrevet», eller ordene som manglet i en setning og ikke minst den stadige bruken av «at», jeg satt og irriterte meg over dette helt til å begynne med. Men så gikk det opp for meg at dette er jo Leo sitt personlige språk, det er slik han oppfatter  det og  jeg må si at det var et smart trekk av forfatteren for på denne måten følte jeg at vi kom enda tettere på Leo.

Boken er kort, men du verden hvor mye den inneholder likevel, og ikke minst kommer den til å sitte lenge i. Det er ikke mindre enn en helt fantastisk roman med høyst aktuelle tema, og en klar kandidat til å nominere til bokbloggerprisen.

 

Sannheten er musikken. Som alle elsker i kjerka med tårer i øya. Som ingen kan si noe imot. Alle fall ikke jeg. Alle fall ikke en som ikke kan synge men lager stygge lyder hver gang han åpner kjeften.

S.92

 

En av de aller beste bøkene jeg har lest i år og jeg anbefaler den varmt og inderlig!

 

 


Forlag: Tiden
Tittel: Leo
Forfatter: Bror Hagemann
Format: Innbundet
Sideantall: 140
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

bror+hagemann

Bror Hagemann  er født i 1959 og er en norsk forfatter og trompetist. Han har også skrevet manus til flere tv-serier.Han debuterte som forfatter i 1985 med romanen Freelancer i 1985 og sitt litterære gjennombrudd fikk han i 2002 med romanen De Blyges hus. Han har gitt ut 12 romaner deriblant Syng meg vekk som kom ut i fjor.

 

 

HILSEN BEATHE

Fordi du ser meg av Jennifer Niven

Tidligere i år leste jeg ungdomsromanen Dager med blå himmel av samme forfatter og den likte jeg veldig godt, en utrolig bra ungdomsroman om blant annet psykisk sykdom. Når jeg fikk nyss om at forfatteren hadde skrevet enda en bok så var det bare å glede seg til den kom ut. Jeg kan si såpass at jeg ikke ble skuffet.

FORDI DU SER MEG

Fordi du ser meg handler om Jack og Libby. To ungdommer på ca 16 år som begge sliter på hver sin måte.
Jack–  sliter med Prosopanosi – ansiktsblindhet og har dermed problemer med å kjenne igjen ansikter, også sitt eget. Han må pugge særtrekk ved hver eneste person han møter for dermed å kunne gjenkjenne dem, også sin egen familie. Han har gjort noen tabber på grunn av dette, blant annet klint med feil jente eller prøvd å dra med seg feil gutt når han skulle hente lillebroren i et selskap. Eller han sliter å skille lagkamerater fra hverandre når de spiller ballspill.
Ofte er denne lidelsen medfødt men i Jacks tilfelle stammer det mest sannsynlig fra et fall han hadde fra et tak som seksåring.  Jack sliter også for tiden med noe på hjemmefronten.

Libby – opplever som tiåring at moren dør brått og i sjokk og ikke minst sorg over tapet begynner hun å trøstespise. Den tidligere aktive jenten som blant annet drev med dans murer seg inne og bare spiser. Det var en lang periode hvor hun ikke var utenfor en dør og tilslutt blir hun så svær at hun må skjæres ut og fraktes til sykehus og da er hun 296 kilo. Nå har hun slanket seg en hel del men er fortsatt en stor jente. Hun er imidlertid klar til å ta fatt på livet sitt igjen og det betyr skolegang.

 

Jeg går over til den andre siden, og han stenger veien for meg igjen.
Så nå går jeg mot klatrestativet, der jeg kan få sitte i fred. «Nei, det får du ikke lov til. Du kan ødelegge det,»sier han.
«Jeg ødeleger det ikke. Jeg har klatret i det før.»
«Men kanskje du ødelegger det. Flesket ditt har sikkert laget sprekker i fundamentet. Neste gang du klatrer opp, vedder jeg på at hele greia ramler sammen. Kanskje hele lekeplassen også. Du lager sikkert sprekker i bakken nå, bare fordi du står her. Du tpk vel livet av mora di ved å sette seg på henne.» Guttene ler til krampa tar dem. En av dem ruller rundt på bakken mens han hyler av latter.

S.70

Libby har nesten hele livet blitt mobbet, men dette er ikke noe hun har snakket om hjemme og nå når hun har begynt på ny skole etter flere år med hjemmeundrvisning er hun fast bestemt på å ta igjen om noen skulle prøve seg.  Den ene av Jacks kamerater snakker om en lek han kaller «Purke-rodeo» som går ut på at man skal gå bort til en feit jente og klynge seg til henne som om du rir en okse, og den som holder seg lengst fast vinner leken. For å være tøff så er det akkurat dette Jack gjør med Libby og hun reagerer med å slå ham ned. De må på rektors kontor hvor de blir dømt til å delta i en samtalegruppe samt å male tribunen på skolen. Dette gjør at de må tilbringe en del tid sammen… . Well, you know the drill…no need to say more….annet enn at det blir litt dumper på veien.

 

Vi sitter og ser på regnet som høljer ned. Musikken står på lavt i bakgrunnen, og vinduene er dekket av damp. Hvis det var Caroline som satt her, ville vi ha kysset nå.
Og så tenker jeg på å kysse Libby.
Hva i helvete?
Dette er jenta du så BLI HEIST UT AV HUSET MED KRAN,sier jeg til meg selv.
Og så tenker jeg på å kysse henne litt til.
Ikke tenk på å kysse Libby.

S.210

Jeg syntes det er fint og ikke minst viktig at bøker som er beregnet på ungdom tar opp tema som for eksempel mobbing. Jeg har ikke lest boken men nettopp sett tv-serien 13 gode grunner hvor en jente tar sitt eget liv og etterlater seg 13 kassetter med 13 ulike navn hvor hver og en av dem på en eller annen måte hadde noe med selvmordet hennes å gjøre. En veldig bra serie som forteller hvordan det er å være den som står utenfor fellesskapet og om hvordan det å bli mobbet virker inn på den personen som blir utsatt for dette. Nå var det ingen i denne boken som tar livet sitt men det var mange episoder som beskrev mobbing på en stygg måte og man vet aldri hvordan folk har det i utgangspunktet, hva de sliter med og derfor bør – nei, SKAL man alltid være snill med sine medmennsker. Og hvorfor skal folk bry seg om hvordan andre ser ut? Og det var vondt og  etter  hvert godt å se hvordan Libby taklet mobbingen.

Dette var en underholdene bok skrevet i et fint og flytende språk, sidene føk avgårde nærmest av seg selv. Jeg kom fort innunder huden på begge hovedpersonene og følte at jeg hadde kjent dem i årevis. Det er korte kapitler og de får ordet annen hver gang. I tillegg får vi se noen punktlister Jack noterer seg og de har titler som «Mine fem pinligste øyeblikk», «De åtte tingene jeg hater mest ved kreft»..osv… Vi får også en tekst som heter «Du er ønsket» og som Libby har skrevet til den som til stadighet skriver henne brev hvor det blant annet står at hun ikke er ønsket. Jeg må bare nevne det men det er sjelden en tittel treffer så godt som den norske tittelen gjør,Fordi du ser meg, det er nettopp det denne boken handler om, de ser hverandre forbi både vekt og «tøff i trynet»-holdning.
Forfatteren forteller i etterordet at hun selv har slitt med vektproblemer i ungdommen, selv om hun kanskje ikke var så stor at hun måtte bli heist ut med kran slik Libby måtte. Hun har også et familimedlem på 13 som har ansiktsblindhet akkurat som Jack, og jeg må tilføre at det var fascinerende å lese hvor mye arbeid han la ned i dette med å kjenne igjen ansiktene til de rundt seg, det må kreve mye tid og energi – men samtidig må det vel til for å fungere på en bedre måte i hverdagen.

Temaene til tross, dette var en ren fryd å lese og jeg anbefaler boken videre! Den forrige ungdomsromanen skal filmatiseres, jeg krysser fingrene for at denne også blir det.

 

 

 

Andre som har lest og blogget om boken:

Ungdomsboka

Pervoluto

Medbokogpalett

 

Jeg liker når bøker gir meg tips til andre  bøker jeg kan lese og i denne står romanen Vårt hjem er vårt slott av Shirley Jackson ganske sentral siden det er Libbys favorittbok. Jeg måtte selvfølgelig se om jeg fant boken på nettet og det gjorde jeg.

 

 

 


Forlag: Vigmostad&Bjørke
Original tittel: Holding up the universe
Norsk tittel: Fordi du ser meg
Forfatter: Jennifer Niven
Oversetter: Eli-Ann Tandberg
Format: Innbundet
Sideantall: 413
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

jennifer niven

Jennifer Niven er født i 1968 og er en amerikanske forfatter. Hun har tidligere skrevet romanene American Blonde, Becoming Clementine, Velva jean Lerans to Fly, Velva Jean Learns to Drive. Hun har også skrevet sakprosabøkene The Ice Master, Ada Blackjack og The Aqua Net Diaries. I 2015 skrev hun ungdomsromanen som fikk navnet Dager med blå himmel på norsk.

HILSEN BEATHE

Lars er LOL av Iben Akerlie

lars-er-lol
Iben Akerlie er skuespiller og har blant annet spilt tittelrollen i filmatiseringen av Knut Hamsuns Victoria, og debuterer denne høsten med barneboken Lars er LOL, beregnet på de mellom 9 – 13 år.

Bokens hovedperson heter Amanda og er 15 år, og når boken starter har akkurat skolen begynt igjen etter sommerferien. Hun gleder seg først og fremst til å se Adam igjen, en gutt i klassen hun «alltid» har vært forelsket i. For det andre så skal de dette skoleåret bli fadder for hver sin førsteklassing og dette er noe Amanda virkelig ser frem til.

Hun og bestevennene Kay og Sari henger sammen som erteris, og er alltid der for hverandre slik bestevenner skal. Når de får tildelt den de skal være fadder for så viser det seg at Amanda får ansvaret for en gutt på deres egen alder, en ny gutt i klassen som heter Lars og som har Downs syndrom.
Amanda om ikke var så begeistret for dette til å begynne med tar seg i å storkose seg i Lars og farens hans sitt selskap, og er ofte hjemme hos dem. Hun er på hans nivå når de leker og lager hemmelige trylleord akkurat som Harry Potter.
Men hva skjer den dagen når de «kule» jentene i klassen som hun ser sånn opp til, Anna og Christina, åpenlyst mobber Lars, både ved bruk av mobil og Internett. Kan hun forsvare Lars uten at det går ut over hennes «popularitet» blant de «kule» jentene?

Kroppen min begynner sakte å lee på seg. Den starter med en nølende høyrefot ut på gulvet. Sakte, sakte, følger venstrefoten, og ved hjelp av begge hendene mine klarer jeg å dytte meg opp fra stolen og opp i stående stilling.

Sakte beveger beina mine seg over gulvet, i utakt med hjertet som nærmest slår seg ut av brystet mitt. Hendene er klamme og svette.

Men uten at noen egentlig merker hvor utrolig merkelig jeg er, kommer jeg meg hele veien bort til Adam og Lars der de sitter sammen ved den øverste pulten.

«Hei», sier jeg med en tilnærmet normal stemme.
«Hei», sier Lars, og smiler.

S.36

Til å begynne med synes jeg dette var en fin bok for jeg tenker at den beskriver ungdom på den alderen på en troverdig og fin måte. Både hvordan hun oppfører seg ovenfor Adam som hun er dødelig forelsket i(de fleste har vel oppført seg litt teit og klønete ovenfor den man var hemmelig forelsket i)men også i forhold til skole og andre venner.
Samtidig er det flere partier hvor det er mye som ikke stemmer, og det hele virker lite troverdig i mine øyne. Nå er jo ikke denne boken beregnet på voksne og det kan godt være at dette virker troverdig på de som er i aldersgruppen boken er  skrevet for. Jeg har lyst til å peke litt på hva jeg mener og derfor kan du som ikke vil vite hva som skjer hoppe galant over det neste avsnittet.

SPOILER  – SPOILER – SPOILER – SPOILER- SPOILER

Det er flere ting jeg bet meg merke i underveis mens jeg leste og som jeg ikke fikk til å stemme. For det første så syntes jeg ikke at Amandas ønske om å komme med i gjengen med Anna og Christina kommer sterkt nok frem i boken,ikke når jeg tenker på hva hun plutselig gjør for å komme dit.
For det andre så syntes jeg ikke karakterene til Anna og Christina virker særlig troverdige, enkelte ganger ja, men samtidig burde de vært enda mer fremtredende og tydelige i boken med tanke på at Amanda svikter Lars på den måten hun gjør for å bli en av dem.Slik de fremstår nå så tror jeg ikke helt på dem og derfor tror jeg ikke helt på den situasjonen som utspiller seg heller.
For det tredje virker det veldig lite sannsynlig at Amanda plutselig snur sånn på flisen at hun fra det ene øyeblikket til det andre svikter Lars slik hun gjør. Fra å få mobberne til å slette bilder av Lars til faktisk å sende dem enda verre bilder på få minutter – høres litt rart ut i mine ører.
For det fjerde så har hun blitt valgt ut til å få det ansvaret for Lars nettopp fordi hun har vist seg mer moden og voksen i forhold til de andre i klassen, og med den kontakten som hun fikk med Lars, den fortroligheten de fikk, så virker det usannsynlig på meg at hun ville gjort noe slikt.
For det femte så tok hun og Sari så på vei når de fikk vite at Kay var en av de som hadde  tilgang til den hemmelige nettsiden hvor det ble lagt ut bilder av Lars, og så går hun like etter å gjør noe som er enda verre selv? Jeg får meg ikke helt til å tro på det – da måtte ønske hennes om å være som Anna og Christina kommet enda tydeligere frem før, og da hadde vel hun heller ikke fremstått som mer voksen og moden for alderen og ei heller fått det ansvaret?

 

DA ER DET GRØNT LYS OG DU KAN TRYGT LESE VIDERE!

Boken tar som sagt opp et viktig og ikke minst aktuelt tema, mobbing via mobil og Internett. Og en kan spørre seg om hvorfor  ikke voksne i form av lærere eller foreldre ble varslet om dette. Mobbing er jo veldig alvorlig for dem som blir utsatt for det. Er lojaliteten ovenfor andre medelever og venner så stor at det skal veldig mye til før en varsler voksne om mobbing?
Amanda blir virkelig satt på prøve i denne boken,og hun må stille seg spørsmålet om hva som er viktigst, å bli likt av andre eller å like seg selv?
Som sagt så var deler av boken veldig bra, mens andre deler ikke fungerte så bra etter min mening, og det var veldig synd for den hadde så absolutt potensiale.

Tine har også skrevet om boken, ingen andre som har lest?

 

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Lars er LOL
Forfatter: Iben Akerlig
Format:Ebok
Sideantall: 126
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib

Forfatter

akerlie-iben

Iben Akerlie er født i 1988 og er utdannet spesialpedagog og jobber nå som skuespiller.Hun er kjent fra flere filmer og tv-serier, blant annet filmen Victoria og tvserien Mammon. Lars er LOL er hennes første bok.

 

HILSEN BEATHE