De polyglotte elskerne av Lina Wolff

de polyglotte elskerne

I De polyglotte elskerne møter vi tre fortellerstemmer og kan heller minne om en slags novellesamling heller enn en roman, men med en rød tråd gjennom fortellingene hvor det nettopp er manuset De polyglotte elskerne som er bindeleddet. I første del treffer vi  Ellinor som i en alder av 36 år går på nettet for å finne kjærligheten. De kjærestene hun har hatt før har alltid vært noen fra hjemstedet og har vært helt vanlige gutter uten noe spesielt ved seg. Eller kanskje ikke helt, ta»Johnny» for eksempel som spurte henne om det var noe spesielt hun hadde drømt om at en mann skulle gjøre med henne og hun svarte at hun alltid hadde villet at noen skulle lære henne å sloss og dermed bar det ned i en kjeller og til en klubb som ble kalt «Fighterklubben» hvor medlemmene alle hadde sett og ikke minst blitt inspirert av filmen «The fight». Vel, dette forholdet varte heldigvis ikke og mange år senere sitter hun og skal søke kontakt med menn via nettet.

Kontaktannonsen lød som følger, Jeg er trettiseks år gammel og ønsker meg en øm, men ikke altfor øm, mann, og hun treffer Calisto Romdas som er litteraturkritiker og gift skulle det vise seg. Uansett, hun blir med ham hjem og de innleder et forhold, og det skal vise seg at han har en voldelig tendens og allerede første natten skader han henne. Hun på sin side hevner seg ved å brenne et verdifullt manuskript som det kun finnes et eksemplar av.

Av grunner jeg ikke helt forstår blir hun likevel værende der, og mens han er på jobb om dagene finkjemmer hun bokhyllene hans og legger sin elsk på bøkene av Michel Houellebecq.

«Jeg elsker deg.»
Da jeg så ansiktsuttrykket hans, angret jeg øyeblikkelig det jeg hadde sagt. Han holdt munnen lukket, som et barn som kniper leppene igjen for at ingen skal kunne stappe inn mat. Så tok han årene og begynte å ro ut mot midten av innsjøen. Jeg så bare himmelen og ryggen hans der ute i eika. Så satt han med snøret ned i suppa i flere timer, og sa ingenting før det var blitt mørkt og han kom glidende inn igjen og trengte hjelp med å dra båten opp på land.

S.111

 

I bokens andre del møter vi forfatteren Max Lamas, han er gift  men det hindrer ham ikke i å ha elskerinner på si. En dag  ser han tre vakre jenter på gaten og bestemmer seg for å følge etter dem der de etterhvert forsvinner inn en bygning som er oppkalt etter en viss bygning i New York som kollapset 11.september. Anyways her treffer han en resepsjonist som er på randen til å ta selvmord, men likevel bestemmer han seg for å tilbringe en natt med henne.

Han treffer etterhvert Mildred Rondas som er gift med kritikeren Calisto, og han drømmer om at hun skal bli elskerinnen hans.

Jeg tenkte: kanskje er det du som skal hende meg,Mildred Rondas. Kanskje er det du som skal hende meg, og du som skal få meg til å skrive.
«Mannen min er kritiker», sa hun da.
«Åh»,sa jeg.
En sval vind strøk gjennom det åpne vinduet.
«Når kommer han hjem?» spurte jeg.
«Han ligger ovenpå og sover», sa hun.
Jeg så opp i taket.
«Jeg skriver også», sa jeg.
«Ja»,sa hun da. «Om sex, ikke sant?»
«Nei», sa jeg. «Jeg skriver ikke om sex. Jeg skriver om kjærlighet.»

S.176

 

I den tredje og siste delen møter vi den unge Lucrezia  fra Italia. Hun forteller at mormoren hennes døde av hjertesorg og det kommer frem at det er en viss forfatter som er skyld i dette. Denne delen var kanskje den jeg likte best utenom første del, jeg likte Ellinor selv om jeg ikke helt kunne forstå valgene hennes.

Før denne delen startet satt jeg med en følelse av at jeg ville vite mer om Ellinor, da hennes historie ikke var helt ferdigfortalt ennå, men etter å ha fullført hele romanen så fikk jeg vel svarene på det jeg lurte på underveis, eller i hvert fall de svarene forfatteren valgte å gi oss lesere.

Og i denne romanen tar forfatteren opp blant annet spørsmålet om hvordan man kan fortsette å leve i forhold hvor man mildt sagt ikke er spesielt ømme mot hverandre, men heller nettopp det motsatte. Hva som gjør at man ikke klarer, eller ikke vil ut av det? Hvordan er forholdet fremdeles liv laga når den ene utøver vold mot den andre parten?

Det som i grunnen er litt fint her at vi får disse spørsmålene fra begge sider siden vi får det både fra en kvinnes og en manns perspektiv, men også fra en tredjepart som ikke er direkte involvert. Jeg har lest flere  bøker med disse temaene og det er sjelden jeg klarer å lese uten å irritere meg over karakteren som velger å bli værende. Det var like før jeg ble det flere ganger på Ellinor underveis, og tildels på denne bestemoren, men henne kunne jeg på en måte forstå. Men forfatteren klarte å ro det litt i land igjen før det bikket over her. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne romanen og det kan jeg forstå.
Anbefales!

Forfatteren er på litteraturhuset her i Bergen i kveld for å snakke om denne boken og jeg har tenkt med nedover, det blir interessant.

 

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: De polyglotte älskarna
Norsk tittel: De polyglotte elskerne
Forfatter:Line Wolff
Oversetter: Bodil Engen
Format:Pdf
Sideantall:304
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Wolff-Lina
Foto: Oktober.no

Lina Wolff er født i 1973 og er en svensk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du. Deretter gav hun ut romanen Bret Easton Ellis och de andra hundarna i 2012. De polyglotte elskerne  fra 2016 er hennes tredje bok og andre roman,  og er en roman hun fikk den prestisjetunge Augustprisen for.

 

HILSEN BEATHE

Penelope er syk av Ole Robert Sunde

Forfatter Ole Robert Sunde har mange utgivelser bak seg men dette er mitt aller første møte med ham, og det blir definitivt ikke det siste for dette var veldig bra.

penelope er sykHandlingen i romanen foregår en formiddag og spenner seg over en time eller to. En eldre mann, en forfatter vi aldri får vite navnet på er på vei til Adamstuen for å kjøpe sushi til seg og konen som ligger syk hjemme.

På veien møter han blant annet en FRP politiker som han tydeligvis ikke har så mye til overs for. Jeg kan ikke for at mine tanker går i retning en viss Listhaug uten at jeg kan være helt sikker.

Folkene og tingene som skjer rundt ham mens han går der får han med seg nærmest ned til minste detalj og gir ham assosiasjoner til ulike forfattere og deres fortellinger, og dermed vandrer tankene hans, noe de gjør i veldig stor grad. Så her gjelder det å ha tungen i rett munn når man leser. For eksempel så kunne han ved synet av en viss politiker som han overhodet ikke hadde lyst til å møte komme til å tenke på en bok av den ungarske forfatteren Imre Kertèsz, Fiasko. Eller lukten av fisk kunne få ham til å tenke på at havet kunne plutselig begynne å stige og sive langt innover land.

Nå har jeg ikke lest Odysseen av Homer men det var referansen til Penelope,konen til  Odyssevs som gjorde at jeg ville lese boken for jeg syntes gresk mytologi er spennende.  I Odysseen følger vi  Odyssevs på hans hjemreise  etter han har blitt holdt fanget under beleiringen av Troja og det var en reise som skulle ta mange år for det var mange farer på ferden og han måtte blant  annet sloss med enøyde kykloper og trollkvinner. Penelope på sin side hadde sitt å stri med der hun måtte holde unna alle frierne som kom i Odyssevs fravær.

Romanens Penelope har dessverre langt verre ting å stri med der hun sitter og venter på at mannen skal komme hjem. Om det ikke er stor fare der romanens fortellerstemme går så skjer det i hvert fall mange ting som får tankene hans på vandring og det er vel nettopp der den meste av hans reise foregår. Så var det litt morsomt at han begynte å kalle FRP-politikeren for Oslokyklopen.

De ble stående i døråpningen, og en ropte noe grovt om statsminister Erna Solberg og så noe om finansministeren Siv Jensen, det var svært grovt og de minnet mer om fulle russ enn om studenter, så kom det flere rop om andre statsråder, som jeg ikke helt fikk med meg,det var noe om fiskeriministeren og hans sleipe stil, noe slikt, så noe om skijentene og deretter om den notoriske skikjekkasen Northug,så mer om Erna Solberg, ikke et ord om Shakespeare, så jeg så på kvekeren, som i det minste hadde lest Stein Mehren,han hadde gått inn i butikken, og jeg ventet på at han skulle si noe.

S.151

 

Skal ærlig innrømme at det tok meg en liten stund  å komme inn i boken, både på grunn av språket som flyter fritt og de lange setningene som kunne virke noe tungrodd til å begynne med men dette kom jeg fort inn i.  Det samme gjelder alle disse tankene hans som også fløt fritt, av og til var det morsomt og enkelte ganger var det veldig sårt. I den første halvdel av boken blir konen,Penelope, nevnt et par ganger men jo lenger ut i boken man kom så dukket hun mer og mer opp i tankene hans. Etter hvert blir det tydelig at konen er alvorlig syk og denne forfatteren er redd. Redd for hva han skal gjøre den dagen han mister henne. Som om det plutselig går opp for ham hvor syk hun egentlig er og hvor dette bærer hen.

Det er nærliggende å tro at dette er en meget personlig roman når man vet at Sunde selv mistet sin kone i 2016 og at han i et intervju har uttalt hun klaget aldri uansett hvor syk og dårlig hun var mens han klagde alltid- i likhet med karakterene i romanen hvor han er så fascinert over hvor sterk hun var mens han ikke var det.

Selv om romanen til tider er trist og vond så er det flere sekvenser som er litt morsomme som da han er innom Bunnpris for å kjøpe snus og han overhører noen ungdommer snakke om ulike forfatter og han har samtaler med seg selv inni hodet hvor han nærmest «prater» med ungdommene og ikke minst hvordan han kom inn på Hedda Gabler,Jørgen Tesman og hans tante Julle.  Det er så kjekt med slike referanser til bøker og det gir meg alltid lyst til å finne ut mer om disse i etterkant.

I situasjoner hvor en i nære relasjoner er alvorlig syk så er det kanskje lett for at man kommer inn i en slik boble hvor det kun er snakk om dette grusomme, og jeg tenker at det i slike situasjoner selv om det ikke er enkelt er det kanskje viktig å tenke på noe annet innimellom. Det er nettopp det jeg tenker at denne forfatteren i boken gjør med disse stadige tankene på alt mellom himmel og jord, han prøver å skape en slags avstand til sykdommen men så klarer han likevel ikke å lukke det helt ute, hvordan kan han det når hans elskede er så syk?

Det ligger en sorg i bunn gjennom hele romanen som av og til kommer til overflaten, samtidig har ikke sorgen tatt skikkelig tak ennå siden det verste fremdeles ligger foran ham.

Boken var nominert  til årets Bragepris i klassen for skjønnslitteratur sammen med Tung tids tale, The Hills, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, som Tung tids tale til slutt vant.

Dette er en nydelig og fin roman, nesten som en slags kjærlighetserklæring til den som ikke lenger er her. Anbefales!

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Penelope er syk
Forfatter:Ole Robert Sunde
Format:Ebok
Sideantall:210
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Sunde-Ole-Robert_Foto-Julie-Pike
Foto: Julie Pike

Ole Robert Sunde er født i 1952 og er en norsk forfatter og lyriker. Han debuterte som forfatter i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl,og har etter dette gitt ut en rekke bøker, essays,romaner og dikt. I 2007 fikk han Gyldendalprisen for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

Det ender med oss av Colleen Hoover – lanseres på norsk i midten av januar.

For et og et halvt år siden leste jeg «En vakker dag» av samme forfatter, en feelgoodbok som var med meg lenge etter at jeg leste den ferdig.  Denne, som kommer ut på norsk om et par uker har en mye mørkere undertone og ikke minst er den personlig for forfatteren.
DET ENDER MED OSS

Lily Bloom har nettopp fløyet tilbake til Boston etter å ha holdt en minnetale for faren sin i Maine  og befinner seg på en takterrasse sittende på kanten med den ene foten utenfor når vi møter henne for første gang i romanen Det ender med oss.

Siden dette er en feelgood om enn av det noe mørke slaget så dukker det opp en kjekkas på dette taket i form av hjernekirurgen Ryle Kincaid.

De begynner å prate sammen og ganske så snart har de «innført» noe de kaller «naken sannhet» som går ut på at de må være dønn ærlige i det de sier. Det kom frem at hun ikke var interessert i noe one night stands og han var overhodet ikke interessert i et fast forhold.

Han smilte. Det var den første gang han smilte til meg, og jeg fikk en fryktelig overfladisk tanke i hodet. Jeg lurte på hvordan en som hadde et så fint smil kunne ha så dritdårlige foreldre. Jeg hatet øyeblikkelig meg selv for at jeg tenkte det, siden foreldre burde elske barna sine uansett hvor søte eller stygge eller feite eller smarte eller dumme de er. Men av og til kan man ikke kontrollere hva hjernen finner på. Man må bare lære den til ikke å gjøre det mer.
Han holdt fram hånden sin og sa: «Jeg heter Atlas.»

S.43

Det skulle gå et halvt år før Lily og Ryle møttes igjen. Lily hadde akkurat kjøpt et lokale hvor hun skulle drive en blomsterbutikk, noe hun alltid hadde drømt om. Før hun åpner ansetter hun Allysa  som omtrent kom ramlende inn dørene uten at hun hadde søkt etter folk, en rik ung kvinne som bare ville ha noe å gjøre på fordi hun kjedet seg hjemme om dagene. Allysa   var selvfølgelig den godeste Ryle sin søster og ikke lenge etter krysses deres veier atter en gang. Til tross for at de var av ulik oppfatning  når det gjaldt forhold så innleder de et og Lily blir hodestups forelsket.

Ikke lenger etter treffer hun ved en tilfeldighet Atlas Corrigan , en hjemløs gutt hun kjente i tidlig ungdomsalder og som var hennes aller første kjærlighet. Begge to hadde det trøblete hjemme, han  fordi han ble kastet ut hjemmefra av stefaren den dagen han fylte 18 år og var hjemløs i mange måneder mens hun i alle år har vært vitne til at faren var voldelig mot moren, men også mot henne hvor hun ved en anledning måtte på sykehuset for å sy flere sting i pannen etter møte med farens aggresjon.

For å komme  seg gjennom dette skrev Lily dagbok, eller det vil si at hun alltid stilte  innleggene til hennes store heltinne Ellen Degeners. Her skrev hun også mye om Atlas som var hennes  soultmate på denne tiden. Atlas reiste til slutt fra Maine fordi han ikke lenger kunne bo i det forfalne og trekkfulle huset han hadde innlosjert seg i, men de hadde gjort en slags avtale om at de en gang skulle treffes igjen i Boston.

 

Tenk deg alle menneskene man møter i løpet av livet. Det er så mange. De kommer inn som bølger, renner inn og ut med tidevannet. Noen bølger er mye større og gjør større inntrykk enn andre. Noen ganger fører bølgene med seg ting dypt nede fra havbunnen, og de etterlater seg de samme tingene på stranden.Avtrykk mot sandkornene som beviser at bølgene en gang har vært der, lenge etter at tidevannet har trukket seg tilbake.

S.229

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at det blir trekantdrama her men romanen handler først og fremst om å være i et forhold med en partner som er voldelig. Lily som har sett moren bli slått av faren i en årrekke og som aldri  har forstått hvorfor moren ble værende i det ekteskapet havner selv i et forhold hvor hun blir slått. Og det er nettopp for disse kvinnene som ikke forstår kvinner som blir værende i slike destruktive forhold denne romanen er skrevet for. Forfatterens mor har vært gift med en som slo henne men hun klarte å skille seg fra ham når Colleen var tre år gammel. Forfatteren er en av de kvinnene som ikke forstår hvorfor disse kvinnene blir værende.

Akkurat det skal jeg ikke komme noe inn på her for det kan være mange grunner til det, og akkurat det tror jeg at forfatteren ville vise oss ut i fra hva hun valgte at Lily skulle gå gjennom i denne romanen.

Det var en periode i romanen hvor jeg heiet på alle tre og nesten ønsket at alle tre skulle ende opp sammen, men det endret seg like fort som tanken var kommet. Heldigvis får jeg nesten si, men forfatteren klarte faktisk å få han som var voldelig til å fremstå som en likenes kar og det var nok veldig bevisst fra forfatterens side for kanskje er det slik at vi mennesker ikke nødvendigvis bare er det ene eller det andre, vi kan være både gode og dårlige mennesker. Eller som det stod et sted i boken, det finnes ikke dårlige mennesker bare dårlige handlinger….nja….kanskje det er noe i det, men jeg tror at noen mennesker faktisk bare er vonde også om ikke det var helt tilfelle her.
En annen ting er jo også at vi ser ham fra Lily sitt point of view.

Forfatteren har et godt og lettlest språk, og hun er veldig god til å skape karakterne,enten det er hovedpersonen eller bi-karakterer. Det eneste er at jeg ville hatt en smule mer av Atlas, for jeg sitter med en liten følelse av at vi ikke fikk hele hans historie. Jeg likte veldig godt disse innleggene om ham.
Jeg kan ikke snakke om denne boken uten å nevne coveret som er så fint og som passer så godt til innholdet i boken, broken Lilies. For det blir hun jo og det er hjerteskjærende å lese om. Både kjærlighetsfortellingen(e), dagboknotatene hun skriver til Ellen som vi selvfølgelig får ta del i siden hun leser i disse gamle dagbøkene i nåtid. Det var vondt  og rørende å lese om hvor grusomt Atlas hadde det som hjemløs og ikke minst hva moren til Lily gikk gjennom med en voldelig ektemann. Ikke minst så var det vondt å lese om dette fine paret som hadde vært helt perfekte sammen hadde det ikke vært for at han hadde problemer med sinne sitt , som jeg forstår godt når vi vet bakgrunnen for dem men det hjelper jo ikke når han ikke klarer å holde det under kontroll.

En annen ting er at forfatteren drog strikken akkurat nok til at den ikke røk for jeg har en tendens til å irritere meg grønn på kvinner som blir værende i slike forhold som dette og kan ikke fatte og begripe valget de gjør, og selv om det var nære på flere ganger så unnlot jeg å irritere meg.

Dette var en skikkelig slukebok som jeg leste på en dag til tross for at den er på nærmere 400 sider. Hoover skriver så følelsesladet og godt, det blir nesten som å sitte og se på en film, og når man snakker om det så håper jeg at bøkene hennes en dag blir filmatisert.
Jeg har flirt godt underveis for den er litt småmorsom av og til men jeg har også felt en tåre eller to, så det er uten tvil en roman som bringer frem ulike følelser. Dette er en bok som kommer til å bli lenge hos meg for både Lily, Allysa og de andre er bare så fine og ikke minst så lett å bli glad i. Ikke minst så er det en viktig fortelling som jeg håper når ut til mange der ute.

Forfatteren er veldig populær på Goodreads og har vunnet Goodreads Choice Awards tre år på rad for sine bøker. Jeg håper at flere av bøkene hennes blir oversatt til norsk.
Anbefales på det varmeste!

 

 

 


Forlag:Gursliberg
Original tittel: It ends with us
Norsk tittel: Det ender med oss
Forfatter: Colleen Hoover
Oversetter: Kurt Hanssen
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:393
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

 

Forfatter

colleen-hoover

Colleen Hoover er født i 1979 og er en amerikansk forfatter. Hun har alltid skrevet små historier til husbruk men i 2011 bestemte hun seg for å skrive en lengre historie inspirert av låten » Head Full of Doubt/Road Full of Promises» av The Avett Brothers – hun kalte den Slammed og la den ut på internett i 2012, den ble da plukket opp av en kjent bokblogger og et halvt år senere lå den på bestselgerlisten til New York Times. Hun henter mye inspirasjon fra musikkens verden og regnes som en viktig indie-forfatter innen kategoriene Young Adult og New Adult. Siden debuten i 2012 har hun skrevet 11 romaner, og samtlige har havnet på NYTs bestselgerliste. Flere av hennes titler har blitt nominert til Goodreads Choice Awards i kategorien Romance, og hun har vunnet prisen hele 3 år på rad (Info: forlagets nettside)

 

HILSEN BEATHE

The sun and her flowers av Rupi Kaur

Jeg leste Rupi Kaurs debutbok Melk og honning for litt over en måned siden og den anbefaler jeg deg å lese om du ikke allerede har lest den. En fin, sår og vond diktsamling som traff meg som et slag i magen. Jeg leste også boken Mensen i fjor hvor en del av bildene hennes var med. Hun hadde en kampanje på Instagram i 2015 hvor hun brukte noen av de samme bildene men de ble fjernet fordi de viste mensblod! Vel, hun har nettopp kommet ut med en ny diktsamling og jeg kastet meg over med det samme jeg fikk den inn dørene.

sun-and-flowers  The sun and her flowers er en fin samling dikt og visdomsord ispedd forfatterens herlige illustrasjoner akkurat som i debutboken.
this is the recipe of life

said my mother
as she held me in her arms as i wept
think of those flowers you plant
in the garden each year
they will teach you
that people too
must wilt
fall
root
rise
in order to bloom

Og det er nettopp denne oppskriften boken følger når den er inndelt i disse fem kapitlene: wilting, falling,rooting,rising and blooming. Syklusen som plantene følger kan også overføres til oss mennesker. Akkurat det er ikke noe nytt, for vi alle har hørt frasen «Gresset er ikke grønnere på den andre siden, gresset er grønnest der man vanner».

I Wilting handler diktene som oftest om forhold eller relasjoner som har tatt slutt, visnet vekk av ulike grunner og det er som regel mannen som har gått og hun sitter igjen å lurer på hva som kunne blitt om de begge hadde gjort den innsatsen som skulle til for å få det til å fungere. Noen av diktene er korte mens andre er som en liten fortelling, ta for eksempel det som het What love looks like, hvor hun er hos en terapeut og hun fikk spørsmålet om hvordan kjærlighet ser ut og hun svarte med å beskrive eksen sin….til å begynne med i hvert fall.

I  kapittelet som heter falling var det mange sterke dikt og jeg satt for det meste og nikket for jeg var så enig med henne i mye av det hun skriver.  Mange kvinner ( og sikkert menn også) blir opphengt i den som har gått og klarer ikke å komme seg videre i livet.

you are waiting for someone
who is not coming back
meaning
you are living your life
hoping that someone will realise
they can`t live theirs without you

S.63

Det var også fokus på hvordan vi ser på kroppen vår, og hvordan mange av oss ikke er fornøyd med oss selv, og hvordan vi tror at kroppen definerer oss som mennesker.
Ett av dem fikk meg til å tenke på en artikkel jeg leste tidligere i uken om hvordan det er så moderne for unge mennesker å se ut som de er pre teen selv om de kanskje er 18- 20 år eller eldre.

…..(….)….
When the auntie calls me in
i walk into the room
and make small talk
she leaves for a moment
while i undress my lower half
i slide my pants and underwear off
lie down om the spa bed and wait
when she returns she positions my legs
like an open butterfly
soles of feet together

…..(….)….

why do i do this
why do i punish my body
for being exactly as it`s meant to be
i stop myself halfway through the regret
when i think of him and how
I`m too embarrassed to show him
unless it`s clean

I bite down on my lip
and ask if we`re almost finished.

S.80/81

 

I rooting var det mange sterke og hjerteskjærende dikt som gjorde dypt inntrykk på meg og  særlig de diktene som hadde med flyktninger å gjøre. Dette er dagsaktuelle dikt som mange skulle ha lest og kanskje fått noe  annet å tenke på i stedet for å være så redd for at Norge skal miste sine verdier og tradisjoner fordi man skal åpne dørene for folk i en dyp krise.

they have no idea what it is like
to lose home at the risk of
never finding home again
to have your entire life
split between two lands and
become the bridge between two countries.

S.119

Her kunne jeg sikkert sitert veldig mye for det er et hav å ta av og det er bare å velge og vrake, men dette gjorde spesielt inntrykk på meg.

sitat the sun

 

 

I kapittelet som heter rising begynner vi å øyne et håp, man ser etter hvert lysere på tilværelsen. I dette kapittelet finner vi titteldiktet som jeg liker å kalle det.

sitat-2-the-sun.jpg

 

Det siste kapittelet heter blooming og ting begynner virkelig å ta seg opp, her er selvtilitten mye bedre enn den var til å begynne med. I notatboken min går ord som «Så sant» og «Fint» på repeat hele tiden.  Nå er det ikke nødvendigvis slik at det er kjærligheten til en partner som blomstrer mest men at personen har det bedre med seg selv uavhengig av om man er i et forhold eller ikke. Man har større tro på seg selv som menneske og there is nothing left to worry about the sun and her flowers are here.

 

Jeg håper flere får øynene opp for denne forfatteren, hun skriver så ekte om alle de tingene de fleste av oss kjenner oss så godt igjen i. Det er rått og til tider helt hjerteskjærende å lese, og det er nesten ikke til å unngå å bli berørt på et eller annet vis.

Det er ikke slik at absolutt alle diktene berører men veldig mange, og andre må man bare nikke gjenkjennende til. I denne samlingen ble jeg mest berørt av diktene som omhandlet båtflyktningene, men også de som beskrev andre som av ulike grunner har bosatt seg i et annet land. Det må være tøft å ha en fot i hver leir, ta vare på sine egne tradisjoner samtidig som man skal ta til seg nye der man bosetter seg, og alt dette skal harmonere på et eller annet vis. Om man ikke blir like rystet av som man blir av de andre diktene så var det interessant å lese om hvordan vi kvinner og da kanskje unge kvinner ser på seg selv og i hvor stor grad man definerer seg som menneske ut i fra hvordan kroppen ser ut. Og det kan være ille nok det for jeg vil tro at det er et enormt press på dagens unge jenter om at man skal te seg sånn og sånn, og se ut på en bestemt måte. Forfatter Raghild Yndestad har skrevet en artikkel om den nye trenden blant unge jenter her i Norge, sende nakenbilder til venner og kjente som sprer dette videre på nett. Dette gjøres kanskje i andre land også.

Dette er ikke en fortellende diktsamling men en samling  bestående av korte og noen lengre dikt og visdomsord. Noen av diktene går over flere sider og minner mer om en liten fortelling.  Det går en slags rød tråd gjennom samlingen likevel for det er de samme temaene som går igjen, som blant annet kjærlighet,kjærlighetssorg, selvhat, kroppsbilde, usikkerhet, feminisme og seksuelle overgrep for å nevne noen. Men det handler også om familie og forfedre, om det å akseptere hvor man kommer fra og om å sette seg selv først av alt. Love yourself first.

Syntes forfatteren har en særegen stemme og måten hun formidler på får meg til å tenke at hun har hentet en del fra sitt eget liv og sin egen familie på samme måte som hun gjorde det i debutboken. Og i et intervju jeg kom over på YT  bekrefter hun at store deler av denne boken er hentet fra virkeligheten og er blant annet hentet fra hennes egen familie. Likevel sitter jeg ikke med følelsen av at hun utleverer seg selv  så mye av den grunn.
Hørte i samme intervjuet at hun lekte med tanken om å skrive en roman en gang også, det håper jeg hun prøver seg på, om ikke så leser jeg gjerne en diktsamling til – jeg er ikke vond å be.
Anbefales!

 


Forlag: Simon and Schuster
Tittel: The sun and her flowers
Forfatter: Rupi Kaur
Format:Heftet
Sideantall: 253
Utgitt: 2017
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Rupi-Kaur-aboutFoto: Forfatterens hjemmeside

Rupi Kaur  er født i 1992 i India og er en kanadisk poet, illustratør og forfatter. Hun deburterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen Melk og Honning.

 

HILSEN BEATHE

En liten bok om kjærlighet av Kaia Huuse

I forrige uke hadde jeg mitt første møte med forfatteren Kaia Huuse når jeg leste hennes nyeste bok, Noen må være i’en under prikken  også, en visdomsbok som jeg likte veldig godt og som var nydelig illustrert av Katie Alfheim. Jeg ble oppmerksom på at Kaia Huuse hadde debutert som forfatter i fjor og siden jeg likte den nye så godt så måtte jeg få med meg debutboken hennes også.

en liten bok om kjærlighetEn liten bok om kjærlighet er som tittelen tilsier en liten bok, men inneholder veldig mye likevel. Her finner man fem lengre dikt som alle er skilt fra hverandre med en liten tegning av en blomst. Deretter så får man et par rim og til slutt finner man tekstene til de ni sangene som er å finne på platen hennes «Uvær» og som om ikke det var nok så fant jeg Cden med alle sangene på helt bakerst i boken. Den hørte jeg naturligvis på mens jeg skrev omtalen. Koselig!

Jeg hadde naturligvis hørt om musikeren og låtskriveren Kaia Huuse og jeg husker at hun var samboer med Jan Eggum. Bortsett fra det hadde jeg ikke noe forhold til musikken hennes, men det skal endres på fremover for dette var veldig fint.

De fem diktene i samlingen handler alle sammen om kjærlighet,om det å elske noen, men kanskje like mye om den kjærligheten som ikke er der mer? Jeg tenker at dette først og fremst er noe man ser tilbake på, noe som har vært,  og kanskje det er kjærlighetssorg som beskrives også.
Alle diktene har en sårhet ved seg som jeg likte godt.

 

 

…..(……)…..

frøene var vakre
men ble aldri til roser i glassene
skuldre jeg kunne
lene meg på

………(…..)……

ikke forsvinner han
og
aldri
fullbyrder
han helt

…..(…..)….

Når jeg ser meg tilbake
teller jeg ikke årene
vi gikk side om side
men hvor myke
minuttene ble
i regn og sol

….(….)…

Dette er ikke en diktsamling i en fortellende stil hvor det er en slags kronologisk rekkefølge men diktene er i stedet som små hverdagssukk for å stjele forlagets egen beskrivelse. Diktene er poetiske og jeg ser at forfatteren ikke er fremmed med å skrive tekster selv om det kanskje ikke er helt det samme å skrive dikt som å skrive låter.

Jeg tok meg i å undre underveis om dette kunne være en mer personlig bok enn den nye og da jeg googlet kom jeg over en anmeldelse av platen «Uvær» Dagbladet skrev i fjor og der fikk jeg det bekreftet. Det er vel helt vanlig at forfattere og låtskrivere henter ting fra sitt eget liv når de skriver uten at det nødvendigvis er direkte «biografisk» av den grunn.
Diktene er «tilgjengelige» og passer dermed godt de til som ikke er helt komfortabel med å lese dikt/ lyrikk. Noen av diktene ble lest opp på platen og hadde fått musikk til og det likte jeg godt. Det er alltid kjekt å høre forfattere lese fra bøkene sine.

Jeg håper at det har gitt mersmak for Huuse å gi ut bøker, og jeg vet at det er nettopp henne som skal sette sammen boken «Ren jul» som kommer i november, som er en samling tekster, dikt og annet fra ulike norske forfattere. Jeg håper hun har bidratt litt selv også.

Både denne og «Noen må være i’en under prikken også» er perfekte bøker å gi bort i gave!

Anbefales!

 

 

 


Forlag:Prego Mobile
Tittel: En liten bok om kjærlighet
Forfatter: Kaia Huuse
Format: Heftet
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

kaiahuuse

Kaia Huuse er født i 1974 og er en norsk musiker,sanger, komponist og låtskriver.  I 2018 har hun vært artist i 20 år og i den forbindelse kommer hun ut med ny skive. Hun debuterte som sagt som forfatter i fjor med denne diktsamlingen. Nå i høst kom hun ut med visdomsboken «Noen må være i’en under prikken også» som hun har laget sammen med Katie Alfheim som har laget illustrasjonene.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrefjord

9788203259906 Mens jeg ventet på oppdatering om ♥ Isak og Even♥ i morges (Ja, jeg er helt hektet på #skam) så surfet jeg innom ebokbib og der lå denne ungdomsboken som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde lånt.

Kathrine Nedrefjord har fra før skrevet to romaner og dette er hennes første bok for ungdom og handlingen finner sted hvor forfatteren selv kommer fra – Kjøllefjord.

I hvem er jeg når du blir borte? møter vi hovedpersonen Jenny som går i niende klasse ved Kjøllefjord ungdomsskole. Hun er bestevenn med Henning som går i tiende og forelsket i Julian som også går i tiende og nettopp har flyttet til bygden.

Når vi møter henne for første gang,springer hun i gangene på skolen og klarer å løpe rett i Julian med det til følge at de begge får en stor kul i hodet. Det er tydelig at dette føltes kleint fra begge parter, og igjen klarte Jenny å komme for seint til timen.

Når hun kommer i klasserommet er det stille og lærerinnen viser ingen tegn til å ville gi Jenny anmerkning. Jenny merker med det samme at det er noe som ikke stemmer og deretter forteller lærerinnen at Michael, en gutt i klassen er død. Det skal senere vise seg at han har tatt sitt eget liv, og ingen kan forstå hvorfor.

Jeg har glemt å tenke på døden noen ganger de siste dagene, men det er akkurat som om den kommer etter meg og tar tak i kragen min og river meg opp. «Hei!» brøler den. «Husk at jeg finnes og jeg tar og jeg stjeler, så pass deg !» Og det blir litt vanskeligere å puste når den gjør det. Den store tyven. Døden bodde nok i Michael ei stund før den tok han.

S.39

Jenny og Henning er bestevenner og har vært det siden de gikk i barnehagen, og ofte har det vært slik at Henning har støttet Jenny når hun har hatt behov for det. Nå som han er helt knust etter dødsfallet til Michael klarer ikke Jenny og være der for ham slik hun kanskje burde. Det er tøft for Jenny å veksle mellom denne gryende forelskelsen hun har til Julian nå som de er i ferd med å bli kjærester og samtidig skulle være der for Henning i den sorgen han er i – hele bygden er i sorg, hun også, men samtidig vil hun prøve å fokusere på Julian i stedet. Samtidig angrer hun på at hun ikke tok seg tid til å bli bedre kjent med Michael, det er med andre ord et virvar av følelser hun sitter med.
En dag er Henning sporløst forsvunnet og Jenny blir helt knust og frykter det aller verste..

Noen dør, mens andre er mer levende enn noensinne.

S.62

Dette var en lettlest og fin ungdomsroman,forfatteren har et godt språk og det er et passe godt driv i fortellingen.I tillegg  så passet tittelen veldig godt til innholdet i boken. Jeg likte den men samtidig skulle jeg ønske at forfatteren hadde gått enda litt mer i dybden på de problemene både Michael og Henning stod ovenfor da de var hakket med alvorlig enn det som Jenny slet med. Ikke at jeg skal undervurdere hennes problemer, det er ikke lett å være den som står utenfor resten av fellesskapet, noe både hun og Henning, samt Michael gjorde. Men samtidig tror jeg at jeg hadde blitt enda mer grepet av historien om vi hadde fått litt mer innsyn i de utfordringene de hadde også.
Ikke at jeg ville hatt en helt annen historie men jeg savnet å høre litt mer fra deres vinkel.

Jeg likte veldig godt de miljøbeskrivelsene fra nord Norge, og alt i alt var dette en fin ungdomsbok og jeg tror mange på den alderen boken er beregnet på kommer til å like den.Tema som vennskap, sorg og forelskelse samt det å stå utenfor fellesskapet,er noe de fleste ungdommer vil kjenne seg igjen i. Det er troverdige karakterer forfatteren har skapt og jeg tror på det hun forteller.

 

Gro og Solgunn har også skrevet om boken.


Forlag: Aschehoug
Tittel: Hvem er jeg når du blir borte?
Forfatter: kathrine Nedrefjord
Format: Ebok
Sideantall: 138
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib

 

Forfatter

katrine-nedrefjord

 Kathrine Nedrefjord er født i 1987 og er en norsk forfatter. Hun bor og studerer i Paris. Hun debuterte som forfatter i 2010 med romanen Transitt, og i 2014 gav hun ut romanen Trengsel. Dette er hennes tredje bok og aller første ungdomsbok.

HILSEN BEATHE

En vakker dag av Colleen Hoover

en vakker dag
Forfatteren bak denne boken har på få år skrevet hele 11 bøker i sjangerne young adult og new adult, og to av disse har stått en stund i bokhyllene her hos meg uten at jeg ofret så mange tanker på dem. Men akkurat nå passet det bra med en feelgood og da falt valget på denne og det er jeg glad for.
En av mine guilty pleasures er at jeg elsker å se romantiske filmer selv om de er aldri så forutsigbar og «småteit» av og til er det fint å lese en bok med de samme ingrediensene som man finner i en slik film. Det fikk jeg tildels her men jeg syntes denne boken rommer så mye mer enn «bare» en håpløs kjærlighetshistorie.

 

En vakker dag er fortellingen om den 22 år gamle Sydney som på bursdagen sin oppdager at kjæresten hennes gjennom 2 år er utro med hennes beste venninne, en venninne hun også deler leilighet med.

Hun flytter ut på dagen og får bo i et ledig rom i leiligheten til Ridge, en gitarist som bor i blokken rett ved siden av og som hun har snakket en del med på sms etter at hun har hørt ham spille gitar ute på balkongen. Nevnte jeg at han var en skikkelig kjekkas?

Sydney og Ridge begynner å samarbeide med musikken, han komponerer mens hun skriver tekst til låtene. Det utvikler seg snart et nært vennskap mellom dem men de må etter hvert innse at de er svært tiltrukket av hverandre. Siden han har kjæreste og hun ikke er interessert i å ødelegge forholdet dem imellom bestemmer de seg for å ikke leve ut disse sterke følelsene de har for hverandre, og de kjemper imot begge to men kan to personer som føler så sterkt for hverandre klare å holde seg unna den andre….?

 

Lyst er lett å bekjempe, siden lyst bare har ett våpen: tiltrekning. Det er langt vanskeligere å vinne en krig mot hjertet.

S.196

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det her er duket for et aldri så lite trekantdrama, og normalt sett ville jeg aldri  heiet på «den andre kvinnen» men det gjorde jeg her.
Følelsene mellom Sydney og Ridge var til å ta og føle på, og ikke minst var det en sterk opplevelse å overvære utviklingen av det unike vennskapet deres.Til tider var det nesten vondt å lese for forfatteren har skapt et så levende bilde av de to karakterene at det var nesten som å sitte og se en film. Hovedpersonene er morsomme og finner på mange ting, og de utvikler sin egen interne humor som var helt herlig å lese om.

Forfatteren har valgt å gi begge karakterene fortellerstemme og på denne måten får vi servert historien fra begge sider og det likte jeg godt fordi da får man et mye bredere innblikk i det som skjer.

Hoover skriver på en lettfattelig måte og ikke minst så var det veldig følelsesladet slik at jeg ofte satt med klump i halsen. Det er en god del drama her, og det må det vel nesten være om det skal være troverdig, kjærlighet er aldri enkelt. Den er tildels forutsigbar uten at jeg syntes at det gjorde noe som helst, jeg likte boken veldig godt og syntes det var en veldig fin og ikke minst lidenskapelig kjærlighetshistorie.Og selv om den har noen av de samme ingrediensene som andre feelgoodbøker så føler jeg at dette ikke var en typisk kjærlighetshistorie jeg har lest mange ganger før heller. Denne gikk rett hjem her hos meg og er en av de bedre feelgoodbøkene jeg har lest på lenge.

Hoover har sammen med musikeren Griffin Peterson laget soundtrack til denne romanen og det ble anbefalt å høre sangene etter hvert som tekstene dukket opp i romanen og det gjorde jeg. Veldig bra musikk og lenger ned i innlegget har jeg lagt ut en link til den sangen jeg ble mest hektet på.

Det blir ikke lenge til jeg leser den andre boken jeg har liggende av samme forfatter, og håper at den gir meg en like god leseopplevelse som jeg hadde med denne. Det er heller ikke umulig at jeg må sjekke ut noen av de andre bøkene hun har skrevet  etter hvert også.
Anbefales og vær så snill å si at det planlegges en film av denne boken!

 

Andre som har blogget om boken: Pervoluto som kanskje ikke ble fullt så begeistret som det jeg ble.

 

Jeg er overbevist om at mennesker møter andre mennesker med sjeler som hører sammen med deres egen. Noen kaller det sjelefrende. Noen kaller det ekte kjærlighet.

S.263

 

 


Forlag: Gursli Berg
Original tittel: Maybe someday
Norsk tittel: En vakker dag
Forfatter: Colleen Hoover
Oversettere: Dorthe Erichsen, Hilde Lyng og Lisa Vesterås, MNO
Format:Heftet
Sideantall: 407
Utgitt: 2014
Min utgave:2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

colleen hoover

Colleen Hoover er født i 1979 og er en amerikansk forfatter. Hun har alltid skrevet små historier til husbruk men i 2011 bestemte hun seg for å skrive en lengre historie inspirert av låten » Head Full of Doubt/Road Full of Promises» av The Avett Brothers – hun kalte den Slammed og la den ut på internett i 2012, den ble da plukket opp av en kjent bokblogger og et halvt år senere lå den på bestselgerlisten til New York Times. Hun henter mye inspirasjon fra musikkens verden og regnes som en viktig indie-forfatter innen kategoriene Young Adult og New Adult. Siden debuten i 2012 har hun skrevet 11 romaner, og samtlige har havnet på NYTs bestselgerliste. Flere av hennes titler har blitt nominert til Goodreads Choice Awards i kategorien Romance, og i 2015 vant hun med Confess.(Info: forlagets nettside)

 

HILSEN BEATHE