I hans armar av Marit Tusvik

Til tross for at forfatteren har et hav av bokutgivelser bak seg har jeg kun lest èn roman av henne tidligere og det er Fleur som kom ut for tre år siden. En roman jeg ble veldig begeistret for.

i hans armar

I årets roman I hans armar treffer vi den unge Sofia, 23 år, deltidsansatt på biblioteket og kunstner. Hun har nettopp slått opp med typen sin og ser for seg en lengre tilværelse som singel, hvor hun skulle reise, lage kunst og bare kose seg alene i leiligheten sin. Men disse planene skulle ikke vare så veldig lenge for på et arrangement i forbindelse med et jobbprosjekt traff hun den 15 år eldre Frank, en vakker amerikaner.  Han er kunstner og meget intellektuell. De fikk umiddelbart god kontakt og tenkte at han kunne hun ha det litt moro med, og det hadde hun også – til å begynne med.

Det gikk som det måtte gå og hun falt pladask og borte var planene om et fritt singelliv.
Han tok henne mildt sagt med storm, var meget støttende når det gjaldt kunsten hennes, og lærte villig bort av sin store kunnskap. Han lærte henne blant annet nye malingsteknikker og fikk henne til å reise alene på en tur til Hellas hvor hun kunne bruke teknikkene hun hadde lært seg, hente inspirasjon. Han skrøt villig vekk av henne til venner og bekjente, og alle likte denne sjarmerende amerikaneren.
Han flyttet raskt inn til henne uten at dette var noe de hadde diskutert på forhånd, men hun likte alle de vakre tingene han hadde med seg og overså varsellampene som såvidt begynte å blinke…

Eg tenkte ikkje på han eg hadde møtt. Men eg hadde møtt han, og seinare,når jeg tenkte på skiljelina mellom det første og det andre møtet, var det første som å få eit ønske oppfylt og det andre som å vakne på innsida av ein annans draum og oppdage at eg var hovudpersonen. Han var Odyssevs. Snart skulle han strande på øya mi.

S.19

Sakte men sikkert begynte ting å endre seg, det lyse han omgav seg med ble etter hvert mørkere og mørkere og til slutt var  alt bekmørkt.

Disse endringene skjer over tid og det var nesten som hun ikke så dem med det samme, og de gangene hun gjorde det fant hun fort unnskyldninger for ham. Deretter blir han syk og må opereres, men hvem gjør det vel slutt med en som er syk? Og han kan jo bli grei igjen?

Han skryter ikke lenger av henne, faktisk så slenger han heller drit. Blir mer og mer kritisk til henne og det hun gjør. Han gjør narr av henne og vil bestemme over henne og hvem hun skal ha som venner, dette gjør han egentlig veldig tidlig men hun ser det ikke, eller velger å ikke se. Ingenting hun gjør er godt nok lenger. Til og med det å så noen stakkars blomsterfrø er noe hun må gjøre etter han har lagt seg fordi han ikke må vite om det. Sykdommen hans ser ut til å gjøre ting enda verre, og hun tenker at ting vil bli bedre etter hvert, bli som før igjen bare han får litt mer avstand til sykdommen og blir litt friskere. Yeah, keep telling yourself that girl!

 

Orda til mor mi fylte hjartet mitt. Dei var ei dør på gløtt…….Orda hennar var som sommarvind mot kinnet. Som pengar i banken. Eit stort fond eg kunne løyse ut, viss eg måtte.

S.166

 

Jeg har lest flere romaner om kvinner som blir værende i forhold som ikke er bra for dem. Forhold som bryter dem  så kraftig ned at det omtrent ikke er mer igjen. Det er ikke alle som har falt i like god jord her hos meg men denne romanen var en av de beste jeg har lest på lenge, og det tror jeg er på grunn av den hovedpersonen Tusvik har klart å skape. Hun kryper under huden på meg nærmest umiddelbart og jeg har stor sympati med henne selv om jeg ikke liker valgene hun tar.

Joda, jeg ble sint og frustrert og hadde til tider mest lyst til å rive meg i håret,av Sofia fordi hun orket å holde ut så lenge som hun gjorde. Fordi hun lot det gå så langt at hun nærmest  gikk til grunne selv, og for hvem? En mye eldre fyr med tydelige narsisstiske trekk( uten at jeg er i en posisjon til å gi noen denne diagnosen) men altså, det er så hjerteskjærende å lese om en ung kvinne som går på tåhev og som ikke tør å puste omtrent i tilfelle det skal forstyrre kjæresten på noe vis.

De gangene jeg ikke hadde lyst til å rive meg i håret hadde jeg lyst til å gi Sofia en klem,ja,jeg fikk veldig medlidenhet med henne. Noe jeg slett ikke alltid får fordi jeg blir som oftest sint på disse kvinnene som orker å utsette seg selv for dette. Hvorfor i all verden vil de seg selv så vondt? Hvorfor prøver de å strekke strikken så langt at det er en stor fare for at den ryker? Nå er det sikkert lett for meg å sitte på utsiden å si at man ikke skal holde ut ting som dette,og det fortoner seg nok annerledes for de som står midt i det. Men jeg undrer meg også på hvorfor man velger å være i et forhold man «må holde ut i»? I dette tilfelle og i sikkert mange andre også, så handler det vel også om hvilken enorm makt disse menneskene får ovenfor partneren sin, de blir lurt til å tro at de ikke klarer seg uten dem, og derfor bryter de ikke ut nærmest uansett hva de blir utsatt for. Eller de blir rett og slett livredde.

Den godeste Frank er en mester i å manipulere og mange av kvinnene i slike situasjoner blir jo nettopp manipulert. Først er det masse ros, gir god hjelp osv… til man føler at man er i en slags takknemlighetsgjeld til vedkommende som prøver(og tildels klarer) å bryte en ned. Sofia var i likhet med mange andre i samme situasjon, et oppegående  og selvstendig menneske som en skulle tro det skulle ti ville hester til for å rokke ved.
Forfatteren har skapt noen meget troverdige karakterer og situasjoner, jeg fikk helt vondt inne i meg enkelte ganger når jeg merket hvordan sinnstemningene til Sofia endret seg i takt med humørsvingningene til Frank. Og ikke minst hvordan hun taklet det at han var så ustabil og hva det gjorde med henne. Disse scenene kunne jeg godt ha tenkt meg å se på film av en dyktig skuespiller som hadde fått frem de etter hvert så frynsete nervene til Sofia.
Handlingen er forøvrig lagt til midten av 80- tallet, en tid hvor det ennå ikke fantes verken internett eller mobiltelefoner.

Tusvik skriver veldig godt på et nydelig nynorsk  språk som tidvis også er meget poetisk. Noe som veier opp for alt det mørke som blir beskrevet her. Dette var en meget sterk og medrivende roman om kjærlighet men kanskje aller mest om avhengighet og ikke minst besettelse. Uansett så kommer den til å sitte lenge i.
Jeg kom til å tenke på at det finnes menn som er i slike forhold, det er ikke bare kvinner, og jeg undrer meg på hvorfor det ikke blir skrevet bøker om disse mennene? Holder de ut på samme måte som disse kvinnene gjør eller bryter de fortere ut?

 

Denne romanen håper jeg blir lest av mange og jeg skal definitivt lese mer av forfatteren. Anbefales!

 

Han tar over livet mitt og alt eg har.

 


Forlag: Oktober
Tittel: I hans armar
Forfatter: Marit Tusvik
Format: Innbundet
Sideantall: 262
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

marit tusvik

 Marit Tusvik er født i 1951 og er en norsk forfatter, dikter og dramtiker. Hun debuterte som forfatter i 1979 med dikt- og prosasamlingen Reisen til Mandarinlandet. Hun har etter det gitt ut en rekke romaner, barnebøker og skuespill i tillegg til flere diktsamlinger. De to første skuespillene hennes er også filmet for fjernsynet. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeide og jeg kan nevne blant annet Ibsenprisen, Amalie Skram-prisen, og nynorsk litteraturpris og  i 2004 mottok hun Doblougprisen for hele sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Melk og honning av Rupi Kaur

Rupi Kaur var et navn jeg hadde hørt om før, blant annet fordi bildene hennes av kvinner med mensen prydet nettopp boken Mensen som jeg leste i fjor. Bildene var fra en kampanje hun hadde på instagram i 2015.

melk og honning Diktsamlingen Melk og honning er forfatterens første bok og i oktober kommer hennes andre bok,The sun and her flowers.
Jeg hadde ikke hørt om boken før den lå i postkassen min og derfor hadde jeg ingen anelse om hva jeg kunne forvente meg – jeg fikk meg en gledelig overraskelse fordi dette var en sår, til tider vond og ikke minst mørk diktsamling.

Melk og honning er delt inn i fire deler eller kapitler om du vil: Smerten,kjærligheten, bruddet og til slutt helbredelsen.

I smerten får vi mange sterke dikt hvor forfatteren blant annet snakker om en jente som har blitt utsatt for overgrep og hva dette gjorde med henne, menn som tar seg til rette når det måtte passe dem som om kvinnen er en nytelsesstasjon hvor det bare er å gå og forsyne seg. Måtene diktene er skrevet på får meg til å lure på om dette er noe forfatteren  kan ha vært utsatt for selv. Bakpå boken står det  blant annet at dette er en beretning om å overleve gjennom poesi, dette er tjueen år med blod,svette og tårer.
Mange av disse diktene var så kraftfulle at det nesten var som å få et slag midt i magen.

 

du naglet
beina mine
til bakken
med føttene dine
og krevde at
jeg reiste meg opp

S.25

 

I Kjærligheten finner vi mange vakre og fine dikt. Og her er forfatteren over på andre typer relasjoner enn det vi først ble presentert for. Og selv om diktene her føltes noe lysere enn den mørke starten så var det også en sårhet i mange av disse diktene. Noen av diktene er også fine og kanskje  viktige påminnelser til par der ute om hvorfor de  fremdeles er kjærester.

ingenting er tryggere
enn lyden av at du
leser høyt for meg

den perfekte date

S.53

 

I bruddet får vi igjen mange sterke og tankevekkende dikt, og de som har hatt kjærlighetsforhold bak seg vil kjenne seg igjen i mange av disse. Sjokket man får når den andre parten ikke vil mer, ikke er glad i en lenger. Eller man er den som velger å bryte ut, det er ingen «walk in the park» det heller.

 

når moren min sier at jeg fortjener bedre
tar jeg deg i forsvar av gammel vane
han elsker meg fortsatt roper jeg
hun ser på meg med utmattende øyne
på den måten en forelder ser på barnet sitt
når de vet at dette er en sånn smerte
som ikke engang de kan fikse
og sier
for meg betyr det ingenting om han elsker deg
hvis han ikke kan gjøre en eneste forbasket ting med det.

S.82

 

Til slutt kommer helbredelsen og her får vi servert det ene kloke ordet etter det andre, og jeg noterte så blekket sprutet. Denne delen er om å få kvinner til å se sin egen verdi, som menneske og som kvinne. Om å være trygg på seg selv og ikke minst akseptere seg selv, og her kommer vel den feministiske siden til forfatteren frem. I denne delen satt jeg og nikket og nikket, for jeg var jo selvfølgelig enig med henne.

 

du har for vane
å være avhengig
av at folk skal
veie opp for det
du tror du mangler

hvem lurte deg
til å tro
at en annen person
skulle utfylle deg
når de i beste fall kan supplere

S.154

 

Dette ble en berg- og dalbane av følelser. Det begynte veldig mørkt og til tider hjerteskjærende for deretter å bli noe lysere og man kunne øyne et håp lenger fremme. Deretter ble ting mørkere igjen for å avslutte med dikt som gir veldig gode råd til den som måtte trenge det, og for de som ikke skulle trenge ordene der og da er de viktige påminnelser om at vi er bra nok.

De fleste diktene var korte men av og til dukket det opp et dikt som gikk over flere sider. Likevel opplevde jeg at det var gjerne de korte diktene som traff meg på et vis.

Mange av disse diktene berørte meg veldig, og jeg fikk vondt av denne jenten som gikk gjennom alle disse vonde tingene. Kanskje hun ikke ble glad nok i seg selv etter det hun opplevde som liten, at hun rett og slett godtok at menn behandlet henne dårlig. Nå er det jo ikke slik at alle som blir værende i forhold som ikke er bra for dem har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Men uansett er det et interessant tema å snakke om, hvorfor blir de værende i et dårlig forhold? Hvorfor tror de at de ikke fortjener bedre?Dette er noen av spørmålene jeg satt igjen med etter å ha lest denne diktsamlingen.
Jeg fikk skikkelig sansen for måten Kaur skriver på og skal definitivt lese mer av henne i fremtiden og jeg anbefaler deg som ikke har lest om å gjøre det.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: Milk and Honey
Norsk tittel: Melk og Honning
Forfatter: Rupi Kaur
Oversetter: Ina Vassbotn Steinmann
Format: Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2015
Min Utgave: 2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Rupi-Kaur-about
Foto: Forfatterens hjemmeside

Rupi Kaur er født i 1992 i India og er en kanadisk poet, illustratør og forfatter. Melk og Honning er hennes debutbok.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Tobakkshandleren av Robert Seethaler

I fjor leste jeg romanen A whole life, både på engelsk  og på norsk.  Den var på kortlisten til The Man Booker international prize og ble først og fremst lest i den forbindelse. Boken blir regnet som forfatterens gjennombrudd, fra før hadde han skrevet fire romaner. Boken blir sammenlignet med både Stoner av John Williams, Den gamle mannen og havet av Ernst Hemingway  samt Togdrømmer av Denis Johnson.  Jeg ble så fascinert av måten han klarte å beskrive et helt menneskeliv på, og ikke minst hvor få sider han trengte for å gjøre det, en roman på knappe 130 sider og man følte ikke at noe vesentlig var utelatt.  Jeg ble rett og slett imponert og ikke minst nysgjerrig på de andre bøkene han hadde skrevet. Gleden ble dermed stor når den norske utgaven av hans forrige bok lå i postkassen min i forgårs. Den måtte bare få snike seg i lesekøen, enkelte bøker har det med å gjøre det.

tobakkshandleren

Handlingen i Tobakkshandleren er lagt til Wien i tidsrommet 1937 til 1938 og handler om 17 år gamle Franz Huchel som bor i en fiskerhytte sammen med moren sin på et lite tettsted som heter Nussdorf am Attersee i Østerrike.
Moren jobber litt men har ikke all verdens med penger, og nettopp det er noe kjæresten hennes Alois Preininger hjelper henne med hver eneste måned.
Når romanen starter har det vært uvær på sjøen og stormen tok den stakkars mannen, noe som betød at det ble mindre penger for den lille familien. Stormen  kan også ha vært et forvarsel på hva som var i vente for denne lille idylliske plassen med nazistenes inntog like om hjørnet.

Moren har ikke noe annet valg enn å sende Franz avgårde til en tobakkshandler i Wien for at han skal kunne ta seg jobb hos ham. Den unge og uskyldige Franz vet ikke helt hva som venter ham og det er med tungt hjerte han setter seg på toget som skal ta ham til Wien.

Tobakkshandleren Otto Trsnjek er en gammel krigsveteran og en gammel bekjent av moren.  Franz ble innviet i tobakkshandlerlivets hemmeligheter og ikke minst fikk han beskjed om at avislesing er noe av det viktigste en tobakkshandler bør kunne og han fikk fast plass på en liten krakk like innenfor døren hvor han for det meste av arbeidstiden pløyde gjennom dagens aviser. Det var en god del stamkunder i den lille butikken og en av dem var ingen ringere enn Sigmund Freud.

Endelig fikk han satt ord på noe som i lang tid, i grunnen helst siden de første spede kjønnshårene var begynt å spire, hadde kvernet i både hjernen og hjertet hans.
«De fleste har greid det før deg,» sa Freud og skubbet treffsikkert en liten stein ned på fortauet med spaserstokken.
«Men det betyr jo ikke at jeg gjør det òg!»
«Og hvorfor skulle du ikke det, av alle mennsker?»
«Der jeg kommer fra, har folk muligens forstand på tømmerdrift, eller hvordan man kan loppe sommergjestene for penger. Men kjærligheten forstår de seg ikke på!»
«Det er slett ikke uvanlig. Det er ingen som forstår seg på kjærligheten.»
«Men hva med dem?»
«Jeg minst av alle!»
«Men hvordan kan det da ha seg at folk forelsker seg overalt og hele tiden?»
«Unge mann», sa Freud og stoppet opp. «Man behøver ikke forstå vannet for å kaste seg hodestups uti bølgene.»

S.37

På denne tiden bodde det ganske mange jøder i Wien men etter hvert som nazistene gjorde sitt inntog i byen kunne det å involvere seg med jødene få uheldige konsekvenser. Ved flere anledninger ble den lille tobakksbutikken utsatt for hærverk. Men det stoppet ikke Franz fra å oppsøke den godeste Freud  som han nærmest så på som en slags farsfigur og etter hvert fikk de et sterkt vennskap. Franz spurte ham blant annet om råd når det gjaldt hans ulykkelige kjærlighet til Anezka. Franz fortalte at han sov dårlig og de gangene han fikk sove drømte han noen voldsomme drømmer og Freud anbefalte ham å skrive ned drømmene sine med det samme han våknet, noe som etter hvert ble en rutine for den unge mannen. Han begynte etter hvert å henge opp utdrag av disse drømmene på vinduet utenfor butikken til stor glede for mange forbipasserende.

 

«De pågående verdensbegivenhetene er bare en tumor, en svulst, en verkende, stinkende pestbyll som snart vil sprekke og tømme sitt vemmelige innhold over hele den vestlige sivilisasjonen. Jeg skal innrømme at dette er litt drastisk og billedlig formulert, men ikke desto mindre er det sannheten, min unge venn.»

S.114

 

Seethaler har atter en gang skrevet en nydelig roman hvor han skriver mye om  hverdagslivets trivialiteter men også om store endringer i samfunnet som følge av at Hitler begynte å ta over flere og flere landområder og konsekvensene dette førte med seg. Også denne gangen klarer han å flette inn mye på relativt få sider men det føles aldri som det blir for mye. Vi blir godt kjent med den noe hormonelle Franz som ble voksen på ganske kort tid.  Det var fint å lese om hans vennskap med den godeste Sigmund Freud, og jeg måtte selvsagt google litt i etterkant for å finne ut om det som stod stemte med virkeligheten og det gjorde det. Som adressen hvor han bodde sammen med datteren Anna. Freud og familien hans hadde mye penger slik at de kunne betale for å komme seg i sikkerthet fra nazistene og reiste til London i 1938 hvor han døde ikke så lenge etterpå.

 

berggasse 19 wien
Berggasse 19 i Wien hvor Freud bodde er i dag et museum. Foto: Wikipedia

Selv om vennskapet mellom  Franz og Freud står sentralt i romanen så er dette også en kjærlighetshistorie, om enn av det noe bittersøte slaget.Den tar også for seg forholdet mellom mor og sønn som vi får et godt innblikk i gjennom kortene og brevene de skrev til hverandre. Det er ikke bare Freud som får spørsmål om kjærlighet,på grunn av avstanden mellom dem tenker Franz at det ikke er så flaut å spørre moren om kjærlighet noe hun svarer følgende Det er ingen som vet noe om kjærligheten, og likevel har de fleste opplevd den. Kjærligheten kommer og går, du vet ingenting på forhånd, du vet ingenting etterpå, og aller minst vet du det når den er der.

Den idylliske plassen  han kom fra slapp heller ikke unna Hitler som moren forteller i samme brev Kan du tenke deg, selv på kroa og i skolestua henger det nå  et bilde av Hitler. Side om side med jesus. Enda ingen vet hva de to syntes om hverandre.

Seethaler seiler opp som en favorittforfatter og jeg håper de andre tre romanene han har skrevet til nå også blir oversatt til norsk etter hvert. I tillegg håper jeg at forfatteren har flere historier på lager.
Anbefales!

Hvor mange avskjeder tåler egentlig et menneske, tenkte han. Kanskje flere enn man skulle tro. Eller ikke en eneste èn. Avskjeder hvor enn man snur seg, enten man drar sin vei eller blir igjen.

S.192


Forlag:Press
Original tittel: Der  Trafikant
Norsk tittel:Tobakkshandleren
Forfatter: Robert Seethaler
Oversetter: Ute Neumann, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 204
Utgitt: 2012
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

robert-seethaler

Robert Seethaler er født i 1966 i Wien og er en østerrisk manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han debuterte som romanforfatter i 2006 med romanen Die Biene und der Kurt  og har siden blant annet skrevet fire romaner. Tobakkshandleren er hans fjerde roman og den han skrev før Et helt liv som var på kortlisten til The Man Booker  International prize i 2016. Forfatteren har vært nominert til og  har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og virke.

 

 

HILSEN BEATHE

Bare du av Anna Ahlund

Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

bare du

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 


Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

anna ahlund

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

historier-om-trost
Etter fire romaner på like mange år har Hegazi Høyer skrevet sin aller første novellesamling.

Det ligger vel i tittelen på samlingen, Historier om trøst, at dette handler om mennesker som av ulike grunner søker trøst hos andre.

Samlingen består av tre lange noveller og de har ingen navn men foran hver av novellene finner vi et sitat fra ulike forfattere,W.B. Yeats,Sylvia Plath og Keith Waldrop.

I den aller første novellen som jeg fikk bakoversveis av så treffer vi en navnløs kvinne som er på en kjedelig date i Lisboa. Hun flørter nærmest hemningsløst med en annen mann og  jeg bare digget den måten hun sjekker ham opp på. Det er ingenting i veien med selvtilliten til denne damen.
Hun har nettopp kommet til byen og skal bare være der mens hun studerer språk mens han er derifra. På deres første date viser han henne hvor han lekte som barn, hvor han fikk sitt første kyss. Han er noe eldre enn henne og hun føler at det merkes godt, på måten han snakker og er på i forhold til henne. Hun mener at han er altfor fin for henne men hun lar aldri slike ting stoppe seg. Forholdet deres utvikler seg veldig raskt og snart får hun se noen sider ved ham som hun reagerer på. Dere forstår ikke noe av dette nå men Bloody Mary slurp,slurp sier jeg bare! Fytt i katta,dette er rått og ekkelt.

 

En mann uten humor,hva slags mann er det? Bare en pikk? Bare et blikk?

S.28

I den neste novellen har hovedpersonen forflyttet seg til Berlin og i jobben som journalist skal hun skrive en artikkel om flyktninger og derfor er hun på denne sentralen hvor frivillige  gir ut mat,klær, leker osv til mennesker i nød. Og mens hun står der møter hun Kimmy, en afrikansk jente som jobber der og som selv var flyktning for bare et par år siden. Kimmy tror først at hun som i hovedpersonen er en av de som trenger hjelp, men så snart det ble oppklart at så ikke er tilfelle tilbyr hun seg å være frivillig sammen med henne til tross for at hun egentlig skal skrive en artikkel om disse flyktningene.
Disse to innleder snart et forhold og snart flytter hun, som Kimmy kaller for Tiger, inn til henne. De får ganske så snart et meget nært forhold.
Kimmy forteller historier fra hjemlandet som er utrolig sterke og som jeg ble veldig grepet av. Dette var den lengste og den av novellene som gjorde mest inntrykk på meg.

 

Ser du hvor tilsynelatende glad du gjør meg? Legger du merke til vår utilsiktede effekt?Ord er bare ord, er bare ekko. Er du klar over hvordan du treffer meg – nå, i et knapt påbegynt bekjentskap- hvor hardt, hvor ubetenksomt intensjonsløst?

S.100

I den siste novellen befinner vi oss i Brussel og den kvinnelige hovedpersonen har blitt innlosjert i en stor leilighet for den perioden hun skal være der. Hun holder på å skrive et eventyr og skal kun være i Brussel i noen få uker. På en bar treffer hun en yngre og meget pen og velstelt mann som hun raskt innleder et forhold til.
Også han ser ut til å ha hemmeligheter for henne som ikke kommer frem i lyset, men siden hun egentlig ikke er ute etter en kjæreste så prøver hun og ikke bry seg så mye om det, eller hvordan var dette igjen?
Dette var den korteste og den av novellene jeg ble minst grepet av.

 

Han stryker henne over kinnet, over øyebrynet,nesebeinet, leppene. Som om han memorerer med fingrene, fargelegger med nysgjerrigheten. Han er ikke redd, er ikke flau, enda alt ved ham er kantete og guttete. Enda alt ved ham er yngre enn det kanskje burde vært.Hvordan han studerer brystene hennes.Måten han tar for seg på. Det er noe egenrådig over ham, en trassig hastig ydmykhet.

S.171

Dette var tre meget gode og sterke noveller om mennesker som mer eller mindre møtes ved tilfeldigheter og som søker og får trøst hos hverandre for en stakket stund. Jeg ble derimot ikke like grepet av den siste novellen som i de andre uten at jeg kan forklare hvorfor det ble slik. Den første novellen var grotesk og litt ekkel på en erotisk måte, mens den andre var sterk på grunn av menneskeskjebnene som ble beskrevet, men også fin med den vakre lesbiske kjærligheten som ble beskrevet.
Jeg sitter med en følelse av at det er den samme kvinnen som er hovedperson i alle tre novellene, i hvert fall i de to første fordi det er hentydninger i den andre novellen som tyder på at det er slik. Da blir det litt merkelig at den siste novellen skulle få ny hovedkarakter, og dessuten minner de sånn om hverandre at det godt kan være samme person. I første novelle er hun yngst, i den andre kommer det ikke frem hvor ulik de er i alder, mens i den siste er hun en god del eldre enn fyren hun treffer. Kanskje dette er skildringen av en ensom(?) kvinnes liv? Bare en tanke jeg har naturligvis.

I alle novellene ligger det en lengsel etter nærhet hos alle karakterene, som til tider var til å ta og føle på. Men det ligger også et slags ubehag i bunn i alle novellene  som jeg ikke helt klarer å definere,og mulig det kommer av at vi ikke får vite så mye om verken hovedpersonen eller de andre karakterene, selv om det er noe som kommer opp til overflaten etter hvert som novellene drives fremover og vi får et noe mer innblikk i hvordan de ulike karakterene er som person og kan ane noe av det de går gjennom.
De er på søk etter noe,men det kommer ikke tydelig frem hva det er de søker etter, bortsett fra nærheten og trøsten de finner i hverandres kropper den stunden forholdet varer.
Hovedpersonen er ikke ute etter en kjæreste men likefullt har hun behov for nærhet og kjærlighet fra andre mennesker, og hun vet hvordan hun skal få de på kroken. Og det er ikke bare de andre karkaterne som har sine særpreg, det har hun også, blant annet kan hun ikke fordra å leie kjæresten i hånden ute på gaten.
Av og til føler jeg at hun «sliter» med ett eller annet, at hun ikke har helt troen på seg selv, mens andre ganger fremstår hun som en meget selvsikker kvinne som vet hva hun vil.

Hegazi Høyer har et meget godt språk, og til tider skriver hun helt rått i denne samlingen, det grenser til grotesk, og jeg bare digger det.Syntes det er godt gjort å skape dette ubehagelige som ligger til grunn i alle fortellingene, er det noe med henne(om det er samme hovedperson) eller er det noe med de ulike karakterene  hun treffer på sin vei? Er det ubehagelig fordi personene ikke kjenner hverandre, og at de dermed kan være hvem som helst? Troende til hva som helst?
Samtidig er det vakre og fine fortellinger om mennesker som finner hverandre, det er kjærlighet men ingen romanse som blir beskrevet her. Ingen forhåpning om at det skal bli disse i fremtiden, det er her og nå som teller. At disse får den nærheten og trøsten de har behov for og hva fremtiden bringer  er det ingen som vet og det er heller ikke viktig. Og kanskje er det slik i virkeligheten også.

Jeg håper at Hegazi Høyer holder samme tempo i fremtiden som hun har gjort hittil i sin karriere som forfatter, da ser jeg frem til neste bok til neste år på denne tiden.
Anbefales!

Anita har også skrevet om samlingen.


Forlag: Tiden
Tittel: Historier om trøst
Forfatter:Ida Hagazi Høyer
Format:Ebok / Innbundet
Sideantall:203
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib/Leseeks

 

Forfatter

ida-hegazi-hoyer

Ida Hegazi Høyer er født i 1981 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2012 med romanen Under verden, deretter kom Ut i 2013, Unnskyld i 2014 som hun ble nominert til bokbloggerprisen for og den endte opp på kortlisten. Hun har mottatt Bjørnsonstipendet for sitt arbeide og mottok EUs Litteraturpris i 2015.

HILSEN BEATHE