Tag Archives: Julie Andem

Ibsens dramaturgi i tv-serien «Skam»

Alle som fulgte s(k)amlesingen av «Um sakne springe blome» i april har fått med seg at jeg er ihuga SKAM-fan( okei, da ….så har jeg kanskje snakket litt om Skam før april også da! Djises!) Men helt serr? Det går jo ikke an å ikke se på Skam, eller det er jo teoretisk mulig da men….jeg forstår det ikke…..det er  Julie Andem og Skam liksom.

SKAMJENTENE

Skal ikke skryte på meg at jeg har lest for mye( usikker på om jeg har lest noe i det hele tatt) av Ibsen men jeg har sett «Et dukkehjem» for mange år siden, dog husker jeg ikke så mye at det gjør noe. Jeg skal definitivt lese Ibsen fremover, det er helt sikkert.  At det var en del av Ibsen i Skam har vært diskutert før i en av SKAM- gruppene jeg er med i så jeg ble ikke veldig overrasket over akkurat den biten.

Når  førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein skulle holde foredrag om akkurat dette på «dramatiker-hjørnet»på Cornerteateret  var jeg ikke sen å be. Skarstein stilte seg undrende til hvorfor Skam, som er et norsk ungdomsdrama uten tekst og helt uten markedsføring plutselig ble så populær også langt utover norges grenser og han mener det er først og fremst det klassiske melodramaets dramaturgi – ikke de tidstypiske ungdomsfenomenene – som kan forklare Skam-suksessen. Det er også denne dramaturgien som kan forklare seriens internasjonale appell.  

Funfact 1: Skam ble populær i de andre nordiske landene i fjor vår,(omtrent samtidig som #Williammåsvare gikk som en farsott over landet og jeg hadde enda ikke «oppdaget Skam») samtidig skulle Skam selge rettigheter til andre europeiske land men få land var interessert og  mente at serien ikke var representativ for ungdommene i deres land ( Yeah right lissom)

Funfact 2: Skam tok helt av i resten av verden når sesong 3 var i gang og det var Isak som var hovedperson. Fans fra Kina og andre asiatiske land reiser helt til Norge for ikke å snakke om alle danskene som kommer med danskebåten for å besøke både Henrik Holm( Even) og Tarjei Sandvik Moe (Isak) and Henriks mom are the mother of  fandom all over the world, i følge henne selv. Hun er snill da…Siv.

skam evak

Funfact 3: Det arrangeres  Skam-safari turer hvor folk besøker stedene de ulike  episodene fra Skam er spilt inn, blant annet den legendariske benken Isak og Even satt på i første episode av sesong 3. Benken står i skolegården på Hartvig Nissens vgs hvor serien spilles inn og hvor også Tarjei  er elev.

evak benk

Dag Skarstein som kaller seg en klasseromsforsker sier videre at i Skam-seriens andre sesong gis det flere intertekstuelle referanser til Et dukkehjem, men Skarstein mener dette er ett av de mange blindsporene serien gjør bruk av for å skjerpe seerens oppmerksomhet. Kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas i den første sesongen, og Isaks utvikling i tredje sesong ligger tettere opp til den ibsenske dramaturgien.

ibsens nora

men disse to….

isakeva nora

Dramaturgien er i dag kjent fra amerikanske Hollywood-filmer som unge mennesker ser mye av, og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen – Vi kan kalle den melodramatisk.

I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på, er at melodramaet ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av det i sine realistiske stykker, han trengte trolig melodramaet i sin realisme for å kunne skille mellom det ideelle og det reelle. Realismen strakk rett og slett ikke til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

I et Europa i der grunnleggende verdier var oppe til debatt, der bestående verdier ble utfordret av darwinisme, sekularisering, forholdet mellom vitenskap og religion, trengte Ibsen rett og slett melodramaets muligheter å inkludere et underliggende verdiunivers i stykkene sine.

På samme måte er vår samtid preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering. Skams verdiunivers aktualiseres i dag når krav om individuelle rettigheter og individuell autonomi møter verdier basert på fellesskap og tradisjon, sier Skarstein. – I dag brytes disse verdinormene over hele verden. Det globalt gjenkjennelige ved Skam-serien har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og verdikodingen av plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares.

 

skam ses 1

Dag Skarstein er tidligere norsklærer og liker slett ikke at ungdommen leser så lite, og han la merke til at ungdommene i Skam heller ikke leser så mye. Vi som var på foredraget fikk utdelt et ark med en berettermodell ( Harm Larsen) som viser de ulike dramaturgiske elementene som finnes i en tvserie eller en film med et vendepunktsplott.

Han snakker også om de ulike konfliktsnivåene som må til for at en fortelling skal være spennende og det er tre ulike hovedtyper: Ytre ( som aldri er personlig aka James Bond som aldri tar opp private konflikter), midtre ( som er privat og har ofte med venner og familiære relasjoner å gjøre) og indre ( det som går på hvilke konflikter en person opplever inni seg ).

 

tre konfliktnivåer

Norsktimen er i gang for alvor og vi følger dette skjema hvor vi først får en kort innføring i  selve modellen og deretter ser vi klipp fra sesong 1 som viser denne kurven.

spenningskurve

Det er ingen tvil om at Skarstein brenner både for faget og for Skam for det er en engasjert foredragsholder vi har med å gjøre her må vite. Etter hvert klipp så forklarer han de ulike punktene i berettermodellen og han forteller at ingen ting er tilfeldig. Akkurat DET vet jeg godt, ingenting i Andems univers er tilfeldig og  hun er en ekspert på metaforer. Her er alt og da mener jeg alt helt ned til hver minste detalj nøye planlagt. Det være seg klær de har på seg, gjerne en spesiell tekst på et plagg som har noe med det som skjer i klippet å gjøre. For ikke å snakke om når karakterene blir pakket inn i mange lag med klær i de situasjonene hvor de trenger ekstra beskyttelse eller er ekstra sårbare. Som når Eva kommer tilbake til skolen etter at det har skjært seg mellom henne og Jonas, eller når Even oppsøker Isak i gymtimen og skal egentlig finne ut om det kan bli de to, for ikke å snakke om  når Isak kommer tilbake til skolen 10 dager etter det fatale «Bros-klippet» og fraværsgrensen er føkka opp for lengst.

KLEKODE

Jeg må ikke glemme å nevne skapet Isak hadde problemer med i sesong 3,og da snakker jeg ikke om det skapet han skal ut av som homofil, men skapet han oppbevarer bøker i på skolen. Til å begynne med var skapet altfor fullt slik at han hadde problemer med å lukke skapet hver eneste gang han åpnet det ( aka problemene hans med å godta at han faktisk er homofil, og ikke minst fordommene hans mot dette, og at han bærer på alt alene)  men etter hvert som han ble fortrolig med sin egen situasjon og legning, og ikke minst tør å snakke om dette åpenlyst  så ordnet mirakuløst nok skapproblemet seg også. Og kult at Even so to speak hjalp han med å åpne skapet, altså der hvor bøkene ligger. Men Skam er som vi alle vet alltid fullt av dobbeltbetydninger.

Musikken er også en viktig metafor og som Andem bruker veldig mye, helt bevisst. Ta for eksempel episode 5 av den siste sesongen hvor Even synger Imagine av John Lennon og the balloonsquad kommer inn og Even stopper å synge, Isak er raskt på pletten og kommer Even til unnsetning og de første ordene han synger er «….. nothing to kill or die for…..And no religion too.» Tilfeldig? Neppe. Vi som ser på Skam vet at Even har prøvd å ta livet sitt etter at han skal ha prøvd å kysse Mikael og Mikael fikk helt noia og trakk seg unna religiøs som han er… men dette dramaet vet vi ikke alt om ennå. Jeg tenker også at dette kan være et frempek på at Even snart må / bør / skal fortelle Isak om det som skjedde på Bakka og det som ledet ham til å prøve og ta sitt eget liv.

 

imagine

Ord er også  mye brukt som metafor, for hvem kan vel glemme Even i «Bånder-klippet» hvor han sier at han ikke kan dumpe Sonja fordi da tror hun at han gjør det fordi hun har aluminumsben 😀 ( aka, hun er krykken hans, den han har støttet seg til og han forteller vel her at han egentlig vil bli kvitt den…)

Men tilbake til berettermodellen og spenningskurven som alle serier og filmer følger. Vi lærte blant annet om vendepunkter, spenninstopper, retrospektive teknikker og konfliktstrukturer. Og ikke minst om «Point of no return» som er ca midt i filmen om det er en spillefilm det er snakk om. Og nå er det ikke lenger håp om at filmens eller tvseriens hovedperson kan slippe fra konflikten på en enkel måte. Og for oss som ser på Skam så vet vi at hver eneste gang vi har fått et fint klipp, eller et klipp hvor det har skjedd noe positivt  for hovedpersonen så begynner nedoverbakken i klippet etter…. og Andem er kjent for å filleriste både karakterene og seerne. Det er ikke lenge vi skal kunne puste på vanlig måte og vi blir straffet for hvert eneste positive øyeblikk vi blir vitne til. Det er en berg-og dalbane uten like. Julie Andem are «The puppetmaster» and we are her puppets.

Tine skriver følgende i sitt referat fra arrangementet han (Skarstein) belyste hvordan Ibsens tekster var unik i forhold til at han skrev hvordan mennesket tenker og hvordan individet skapes på tross av omgivelsene, ikke i omgivelsenes bilde. Vi lærte om konstruksjonen av det moderne mennesket, at det er individet som styrer, og at i Skam er det relasjonen mellom de ulike karakterene og deres etiske valg som stiller spørsmålet Hvem er du?

Det som også er unikt med Skam er at man for hver sesong følger en POV( point of view), altså en hovedperson og de andre karakterene endrer seg litt for hver sesong fordi de skal gjenspeile hvordan hovedpersonen ser dem og det syntes jeg er veldig fascinerende. Andem bruker også veldig mye speiling av scener på tvers av sesongene, noe jeg liker godt.

Vel, jeg merker at det er vanskelig å avslutte men det jeg vil si er at det var et veldig interessant foredrag  og Skarstein var veldig flink og vi satt som lydige elever hele gjengen.  Jeg skal som nevnt lese Ibsen ganske snart, og jeg ser frem til de resterende fem episodene av Skam. Til de av dere som IKKE har sett Skam, vær så snill å gjør det, ikke bli skremt av hypen rundt serien og ikke glem at det er mange likheter mellom Ibsens «Et dukkehjem» og Skam. Skarstein er imponert over Andem og mener Skam er mye bedre enn det gjengse fordi Andem i sin serie klarer å blande inn alle konfliktnivåene.

Personlig tror jeg at litt av grunnen til at Skam har blitt så populært har med  skuespillerne å gjøre, særlig Henrik og Tarjei har fått en stor fanskare over hele verden. Det har også med konseptet å gjøre, at det spilles i «realtime»- man må følge serien på nett, og karakterene er på sosiale medier – ledet av dyktige Mari Magnus fra Bergen. Skjer det noe kl 02 om natten så kommer klippet eller sms/ chat eller hva det måtte være kl 02 om natten. Men selvfølgelig så hadde det ikke nyttet med dette konseptet uten Andems dyktige skrivetalent og øye for detaljer, hun er rett og slett et geni.

 

Det ligger et intervju ute med Skarstein hvor han prater om Ibsens dramaturgi i Skam og det intervjuet kan du lese her.

Foredraget  ble filmet i sin helhet av Christer Hjelmeland og det kan du se her.

Tine har skrevet et fint innlegg om arrangementet og det kan du lese her.

 

fordomsfulle vilde

I sesong 1 er Vilde ganske full av fordommer og er en ekskluderende person. Skarstein mener at det kanskje er Vilde som blir den Sana nå kan støtte seg til fremover, jeg har mine tvil om akkurat det og tror at det er  Jente-Chris som får et «Magnus-moment» når Skam dukker opp på skjermen igjen på mandag. Skal bli spennende å se hvem av oss som får rett.

Tusen takk til deg, Tine for en koselig kveld i går,det er alltid en fornøyelse og du er alltid like smilende og blid!

HILSEN BEATHE

Bokhyllelesing #1:Dager med blå himmel av Jennifer Niven

Jennifer Niven har fra før skrevet fire romaner for voksne før hun skrev Dager med blå himmel som er hennes første ungdomsroman. Boken har jeg hatt liggende på vent i flere år  av årsaker jeg ikke kan begripe etter å ha lest den men det skulle altså en liten diskusjon i en Skamgruppe på facebook til for å få meg på sporet av den igjen. Og det er jeg veldig glad for fordi dette var en helt fantastisk roman. Det ble nevnt på facebook at en av karakterene i denne romanen  hadde likhetstrekk med Even fra Skam og at «svaret» på hvorfor han bør få sesong 4 lå her. Etter å ha lest boken så må jeg si meg enig i det, men som alle Skamfans/maniacs vet så er det bare geniet, altså Julie Andem, som vet hva hun tenker og føler om den saken.

Denne boken har jeg også lest i forbindelse med første runde av Heddas bokhyllelesing 2017 hvor vi skulle lese en bok med blått cover.

dager med blå himmel.jpg
Dager med blå himmel er en hjerteskjærende men samtidig nydelig og vakker kjærlighetshistorie mellom Theodore Finch og Violet Markey.
Theodore, eller Finch som han går for er en kjekk og utadvendt fyr som ofte finner på mange rare og morsomme ting.Han er en kreativ person og han er besatt av døden. Hver eneste dag flørter han med tanken på å finne måter han kan dø på, men samtidig finner han alltid noe som gjør livet verd å leve likevel, noe som gjør at han blir værende. Når romanen starter er det allerede klart at han sliter veldig med søvnen.

Violet var tidligere en aktiv jente som drev med cheerleading og var sammen med skolens kjekkeste og mest populære gutt. Men etter at søsteren hennes døde i en bilulykke har hun slitt med både sorg og ikke minst skyldfølelse fordi hun overlevde. Hun har lukket seg helt og har verken kjørt eller så mye som sittet i en bil etter det fatale skjedde. Ei heller er hun noe særlig med venner lenger.

Theodore og Violet treffes for første gang når de begge står ute på avsatsen oppe på skolens klokketårn hvor begge tenker på å hoppe.  Folk er vant med at Finch finner på slike ting, og de fleste reagerer med å rope at han bare må hoppe. Han blir kalt skolens freak, noe han selv ikke er særlig begeistret for.
Men de fleste får sjokk når de ser at også Violet står der oppe, og de blir straks mer uroligere der nede på skoleplassen. Violet og Finch begynner å prate og det ender med at Finch redder henne og når de kommer ned går alle utifra at det er Violet som har reddet Finch, noe de lar dem tro. Dette blir starten på deres vennskap.

 Jeg forestiller meg Violet hjemme hos seg selv akkurat nå, på den andre siden av pcèn, den perfekte munnen hennes med de perfekte munnvikene som peker oppover når hun smiler mot skjermen, tross alt, uansett hva. Violet smiler. Med ett øye på pc-en tar jeg opp gitaren og begynner å diktere en tekst,melodien følger like etter.
Jeg er her forsatt, og jeg er takknemlig, for ellers ville jeg ha gått glipp av dette. Noen ganger er det fint å være våken. «Så ikke i dag.» synger jeg. «Fordi hun smilte til meg.»

S.49

Når de får et prosjekt på skolen som går ut på at to og to skal reise til ulike steder for å bli bedre kjent i delstaten de bor i er Finch raskt ute med å si at han og Violet skal gjøre dette sammen, og slik blir det selv om Violet var noe motvillig til å begynne med. På disse turene  åpner de seg mer og mer for hverandre, de snakker om familie og om problemene de sliter med, og det oppstår et helt spesielt vennskap mellom dem og de får god støtte i hverandre. Det går ikke lang tid før de blir et par, og ting ser lysere ut for begge to, de får flere dager med blå himmel som Lena så fint sa i sin omtale av boken.
Finch klarer etterhvert å få Violet ut av skallet sitt, og Violet på sin side gjør det beste hun kan for Finch ut i fra det hun vet om hans situasjon. Hun har foreldre som er der for henne og støtter henne, mens hans familie er mer distansert for ikke å si at de for meg fremstår som noe uegnet til å ta seg av barn.

Etter perioden hvor ting ser forholdsvis lyst ut  kommer mørket, og selv om man innerst inne vet hva som kommer til å skje så sitter man med et håp om at det skal gå bra likevel til slutt.Men Finch forteller ikke til Violet hvor mørkt han egentlig ser på alt, og jeg tror han innerst inne prøver å få seg selv på rett kjøl igjen for hennes del, men er det virkelig nok? Violet på sin side føler at hun ikke alltid får like god kontakt med ham, hun føler at det er et slags forheng foran ham. Han reddet henne men kan hun klare å redde ham tilbake? Kan hun redde ham fra det tungsinnet han er inne i, og det han vet  må komme?

Det blir tydelig ganske tidlig i romanen at Finch slett ikke har hatt det noe kjekt i barndommen med en far som også sliter med dårlige perioder, og lar dette gå ut over både han og moren. Foreldrene ble skilt og moren er veldig distansert og sliter med oppdragelsen av sine tre barn. Det kommer frem at Finch har bipolar lidelse og jeg tror at han var inne i en manisk periode allerede i begynnelsen av boken. Etter hvert lager han seg et lite sort hull inne i et kott inne på rommet hvor han blant annet har gitaren sin. Han skriver en del ord og tanker ned på lapper som han fester oppi taket inne på dette kottet, eller festningen som han selv kaller det, enkelte av lappene går i søpla mens noen blir sangtekster. Her er han i lengre perioder når alt føles mørkt og tungt.

«Robert Jordan vet at han sa dø»(Boken: Klokkene ringer for deg,min anm) «Det finnes bare nå,»sier han, «og hvis nå bare er to dager, da er det to dager ditt liv og alt blir i forhold til det. «ingen av oss vet hvor lang tid vi har, kaskje en måned, kanskje femti år – jeg liker å leve som om jeg bare har to dager.» Jeg holder øye med mine foreldre mens Finch prater. Han snakker saklig og stille, og jeg forstår at dette er av respekt for de døde, for Eleanor, som ikke fikk så lang tid.

S.194

 Romanen er delt inn slik at hver av disse hovedkarakterene får hver sitt kapittel og på denne måten blir vi veldig godt kjent med begge karakterene og deres tanker.

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne når jeg nå skal prøve å formidle hvor god denne romanen er og ikke minst hvor VIKTIG den er! For det første så er den velskrevet og for det andre må forfatteren har gjort en god research når hun har skapt karakterene, ikke minst  Theodore som ble min favoritt. Ikke det, jeg ble glad i begge karakterene og de fremstod som meget troverdige. Men for meg fremstod Finch meget troverdig med tanke på det han sliter med. For det tredje setter romanen søkelys på viktige men dessverre også meget tabubelagte tema selv i dag. Psykiske lidelser er noe man ikke skal snakke om og på en måte er det forståelig sett fra ungdommens perspektiv, de vil ikke bli satt i en bås men samtidig er det så utrolig viktig at dette blir snakket om. Alt blir vanskeligere alene for å sitere dr. Skrulle fra Skam.

Dere som ikke kan fordra Skam får bare ha meg unnskyldt et øyeblikk men det er slik at Andem med sin serie skal knuse folks fordommer  mot ulike tema og ufarliggjøre dem. Tema som er viktige for oss alle, men ikke minst for dagens ungdom. I sesong 3 var det Isak som var hovedperson, han har en mor som er psykisk syk og han valgte å flytte hjemmefra når ting ble vanskelig. Han har fordommer når det gjelder psykisk sykdom. Han har siden sesong 1 hatt mistanke om at han var homofil men samtidig benektet dette ovenfor seg selv- han har fordommer mot homofili, men så dukker Even opp og han blir hodestups forelsket og må takle sine fordommer både mot homofili og psyksisk sykdom når det viser seg at Even er bipolar og dermed har perioder hvor han er manisk.
Det sesongen ikke viste siden vi så alt gjennom Isaks øyne er hvordan det er å leve med psykisk sykdom, og akkurat den vinkelen tenker jeg er viktig å få belyst. Even trakk seg unna når Isak ikke ville ha psykisk syke i livet sitt, og det kom ikke frem før sent i sesongen hva han slet med, selv fortalte han det ikke før det nesten var for sent.

Finch fortalte det heller ikke til noen, jeg er usikker på om foreldrene hans i det hele tatt visste om det, kanskje de gjorde det men ikke brydde seg om å gjøre noe med det. Moren var veldig tafatt. På en måte er det som jeg nevnte lenger oppe forståelig for jeg kan tenke meg at det ikke er enkelt for en ungdom å snakke om slike ting, nettopp fordi de frykter å bli satt merkelapper på, bli satt i en bås, bli definert som diagnosen de eventuelt måtte ha. Men mennesker som har en diagnose ER ikke den diagnosen de har og de vil bli sett på som det menneske de er, ikke som et problem eller noe som må reddes.
Finch i romanen og Even i Skam har veldig mange likhetstrekk, og kanskje skjedde noe av det samme med Even som det gjorde med Finch.

Finch vil ofte være en annen enn den han er, skifter klesstil i et forsøk på å opptre som en annen person, en person som ikke har de  samme problemene.Men så er det jo også slik at problemene forsvinner ikke av den grunn som de heller ikke forsvinner om det ikke snakkes om. Det gjelder vel også å ta kontroll over sin egen helse og leve så godt som overhodet mulig til tross for utfordringer de måtte sitte med.
Det er nettopp dette Finch skulle ha sett og som jeg har så inderlig lyst til at Even skal vise oss i neste sesong. Å knuse alle disse fordommene og ufarligjøre dem en gang for alle, for alle Evener og Fincher det måtte finnes der ute som sliter med nettopp disse tingene. De kan både elske og bli elsket som oss alle andre selv om de har en bipolar lidelse eller sliter med andre ting, de Er jo som deg og meg. Og klarer man å bryte ned disse tabuene så er jeg helt sikker på at det blir lettere for andre å forstå og ikke  minst så har jeg et håp om at det kan føles letttere for dem det gjelder å tørre og snakke om det.

Ser at mange sammenligner denne boken med både Eleanor & Park av Rainbow Rowell og Fault in our stars av John Greene og det er jeg forsåvidt enig i, og jeg har lagt inn link til omtalene mine av disse om noen vil lese.

 

DU ER IKKE ALENE 

Sitat Jennifer Niven & Julie Andem

 

Avslutningsvis så har jeg lyst til å vise dere et bilde som er hentet fra Munster i Indiana, av The Ultraviolet Apocalypse. For dere som har lest boken fikk med dere at Finch kalte Violet for Ultraviolet. Dette stedet hadde de med på oversikten over plassene de ville dra på i forbindelse med skoleprosjektet. Mer info kan dere finne her.

ultraviolet-apocalypsemunster-indiana

Bloggerne Ellikken,Karisbokprat og Lesmye har også skrevet om boken og de er minst like begeistret som meg og det er med stor glede at jeg ser at boken holder på å filmatiseres og skal etter planen utgis i løpet av året.

Forfatteren kommer også ut med en ny  ungdomsbok på norsk til våren, Fordi du ser meg.

BOKEN ANBEFALES VARMT OG INDERLIG!


Forlag: Vigmostad&Bjørke
Original tittel: Alle the Bright places
Norsk tittel:Dager med blå himmel
Forfatter: Jennifer Niven
Oversetter: Eli-Ann Tandberg
Format:Innbundet
Sideantall: 383
Utgitt:2015
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeks

Forfatter

jennifer-niven

Foto har jeg lånt her

Jennifer Niven er født i 1968 og er en amerikanske forfatter. Hun har tidligere skrevet romanene American Blonde, Becoming Clementine, Velva jean Lerans to Fly, Velva Jean Learns to Drive. Hun har også skrevet sakprosabøkene The Ice Master, Ada Blackjack og The Aqua Net Diaries.

HILSEN BEATHE

LUKE 5: Juleføllet av Jeppe Aakjær

luke-5

NOEN FÅ DAGER FØR JUL SATT de i den lille hedegården lengst sør i landsbyen og våket over en hoppe som lenge hadde truet med å nedkomme. Det var over åtte dager siden gårdsgutten hadde sporet melk i spenene, men den lille svarte trakk tiden ut. Dette var tredje natten de satt oppe og ventet. Det vil si – de satt jo ikke akkurat ute i stallen, hva skulle de også sitte der og kope for. Nei, de fordrev tiden med å spille kort – skjervinsel og fettsmule – inne i stuen. Det var tre,fire fremmende foruten husets folk. De var nå også godt tjent med å holde seg inne. for trakteringen var den beste, det sørget husfruen, den unge, vakre Kirsten Mari for. Hun var enke nå, etter knapt to års ekteskap. De fremmede hadde slått seg ned ved den nederste enden av bordet, der de var nærmest varmen fra den ruvende, 200 år gamle bileggerovnen hvor Kirsten Mari nettopp nå ristet peppernøtter. Den søte kakeduften kilte kortspillerne deilig i nesen og gav dem stadig minnelser i ganen. Foran seg hadde hver mann i laget en kaffedokter, og bak deres brede rygger gikk Kirsten stille smilende og skjenket kaffe i koppene straks de var tomme, eller flyttet sukkerskålen og brennevinsflasken etter enhvers behov – og alt gjorde hun på en egen inderlig, lydløs måte, som skapte både trygghet og velvære.

Fra Juleføllet av Jeppe Aakjær ( 1957)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

HVA I ALL VERDEN GJØR MAN? Når man er så hektet på en tvserie for ungdom at man blir helt handlingslammet og slått ut når seriens hovedperson blir det?  Mamma ♥ mitt blør for både Isak og Even i disse dager, og jeg har lyst til at de skal ha det bra begge to. Fredagens episode var et stort slag midt i magen og jeg var overbevist om at jeg ikke orket å se mer, fordi jeg blir helt ødelagt av dette. Så til tross for den store klumpen i magen så fortsatte jeg å se på lørdagen, jeg må jo se hvordan det går med disse to unge guttene som har krøpet inn under huden både på meg og flere tusen andre voksne de siste månedene.

Prøver å si til meg selv hver eneste dag at dette er en tvserie med fiktive karakterer som ikke finnes i virkeligheten, jeg VET jo det, sånn innerst inne, men det hjelper lite når jeg blir så påvirket som jeg blir. Når hovedpersonen lider så lider jeg( og flere tusen med ham) så godt er det laget. Det som gjør det så sterkt er nok måten de har laget denne serien på, og vi som følger nettsiden hvor det oppdateres med både klipp (som blir vist på tv en gang pr uke) chat/sms + instagram, slik at man hele tiden går og venter på at noe skal skje, og har hovedpersonen behov for å trekke seg unna, så gjør vi det også siden det da ikke kommer noen oppdatering og dermed føler vi på kroppen det han måtte gå gjennom. Helt fantasktisk laget.
Både Jule Andem som er manusforfatter og regissør, samt de fantastiske skuespillerne Henrik Holm og Tarjei Sandvik Moe – fortjener alle priser som er mulige å opprive.

Vel, sånn går disse førjulsdagene og jeg som hadde store planer om å skrive mange omtaler i desember har foreløpig ikke kommet i gang med noe som helst, men jeg skal prøve å ta meg noenlunde sammen slik at denne julekalenderen består i litt annet enn kun noen smakebiter hver dag.

Når det gjelder lesing så har jeg ikke lest et eneste ord i desember med unntak av disse julefortellingene og det spørs om jeg klarer å lese noe særlig før etter 16 desember .Sånn kan det går når jeg ikke klarer å konse og all min ledige tid blir tilbragt med andre SKAM-tilhengere inne på ulike facebook-grupper, men det skal sies at vi har det veldig morsomt  og jeg har blitt kjent med mange fine folk der inne og det skal man ikke kimse av!

 

 

 

Ingen julesang i dag – men en av mine favorittsanger om dagen!

JULEKLEM FRA BEATHE

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live