Det ingen ser av Anna Ahlund- Lanseres i dag.

I fjor sommer leste jeg forfatterens debutbok Bare du, en nydelig ungdomsroman som nå er på vei til å bli film og det ryktes at innspilling vil skje neste sommer. Jeg gleder meg allerede. Og siden jeg visste at forfatteren allerede hadde skrevet en annen bok har jeg nesten ikke klart å vente på at den skulle bli oversatt til norsk – og nå er den endelig her!

Det-ingen-ser_productimage.png

I Det ingen ser møter vi en gjeng ungdommer som alle går på samme skole, Sybilla videregående i Uppsala, og vi følger dem gjennom et kalenderår.

Sebastian, Johannes, Yodit og Fride er vel det en kan kalle kjernen i denne romanen og er en sammensveiset gjeng som er der for hverandre og støtter hverandre når det trengs. Så har man Miriam og flere andre som vi får høre litt om underveis.

Når romanen begynner er det nyttårsaften og Sebastian står og kysser en jente, en han har lyst til å treffe igjen men som forsvinner før han rekker å få nummeret hennes.

Han har sett seg ut et prosjekt han skal drive på med dette året som et nyttårsforsett – han skal kysse en ny person hver måned gjennom hele året. Vennene hans bare rister på hodet av hele opplegget men han er fast bestemt på at dette er noe han skal gjennomføre. Eller bestemt og bestemt, etter noen måneder lurer han på om det ikke også kan gjelde å hooke opp med en man kjenner litt fra før.

Selv om det er ulike fortellerstemmer så er det Sebastian vi får høre mest om og som vi kanskje blir mest kjent med. Men vi får også gleden av å møte Fride som er lykkelig forelsket i Miriam og hen vil helst kysse og klemme henne hele tiden og syntes at det er plagsomt med så mye folk rundt seg i korridorene. Fride er ikke-binær uten at det ble gjort en stor sak ut av i boken.

Vi blir kjent med Johannes, han digger musikk og elsker å male,men det er noe som plager ham. Storesøsteren hans Krystyna var en dyktig maler som i sin tid gikk på den samme skolen og han er redd for å bli sammenlignet med henne. Krystyna var meget fan av Karin Boye og i stuen deres henger et stort portrett av henne som hun har malt. En dag finner han noen sitater som søsteren har etterlatt seg, dette er dikt av Karin Boye og han prøver å bli kjent med søsteren gjennom disse. Johannes er den av karakterene jeg fikk en slags forkjærlighet for og hans historie er veldig sår og de sekvensene  hvor han besøker søsteren på graven er skjøre.

Så har man Yodit som jeg fikk litt sansen for men det ble ikke dykket så veldig mye ned i hennes historie annet enn forelskelsen hennes.  Hun er også den som har kommet sist til i gjengen med unntak av Miriam, som er der fordi hun er kjæreste med Fride. Gjengen er ofte samlet hjemme hos Yodit når de har filmkvelder.

Vi blir etter hvert kjent med tvillingene Linn og Aron som også går på den samme skolen selv om Aron ikke går på samme linje som de andre.
Han og Sebastian har en greie på gang og jeg må si at sms- meldingene mellom disse to  bare var helt herlige å lese. Eksempelet jeg har tatt med under her kunne like godt ha vært meldinger mellom Even og Isak ♥♥♥ LOVE IT!

smsarse

Jeg likte veldig godt kjemien mellom disse to og som den sjarmøren Sebastian er så har han god kjemi med flere… som Mikai for eksempel. Selv om jeg er på #teamaron.

Både Yodit og Johannes har malingen som felles interesse og jeg må si at jeg har sansen for vennskapet de utvikler.

Atelieret er et vakkert rom. Det igger høyere enn bildesalen og har mer dagslys. Vinduene er møkkete etter vinteren, gulgrønne av skitt og rester av snø som gjør lyset varmt og mykt. Det renner som vann over de gamle, slitte atelierbordene, lokker fram varmen i treverket og får det malingsflekkete gulvet til å se ut som det er akkurat sånn det skal være.
På plassen foran ham står Yodit og fykker lerret sitt med farge. Maleriene hennes vokser fram så fort, som om hånda hennes har en direkte kanal fra hjernen. Store bevegelser. Klare farger. Rosa,oransje,gult, brunt. Hele lerretet er dekket, som om hun konkurrerer med den hvite overflaten, uten å møte noen hinder på veien.
Kanalen mellom Johannes` hjerne og hånd er fylt med støy.
Oppgaven var å male noe fra en bok. Siden Johannes likevel leser Kallocain, valgte han den. Det er bare det at det ikke blir til noe. Paletten ved siden av ham lyser hvitt og er like ren som penselsen. Han har ikke engang fått ut noe maling.

S.57

 

Igjen har Anna Ahlund skrevet en nydelig ungdomsbok jeg likte veldig godt. Skal jeg være veldig streng så er den ikke helt på høyde med Bare du og det er helt greit- ikke at det er så mye om å gjøre for jeg har gitt dem samme karakter. Forskjellen er at jeg ikke satt med den samme «feelingen» absolutt hele tiden slik som jeg gjorde ved debutromanen når det bare var èn hovedperson å konsentrere seg om. Samtidig har Ahlund skapt noen levende karakterer og det føles som man kjenner dem likevel, det er nesten som å lese om noen venner og det er vel slik at man ikke alltid kommer like godt inn på alle vennene sine. Og jeg må si at jeg digget måten hun har bygget opp fortellingen på for det blir som å se små klipp av disse ungdommenes liv, nesten som et klipp i en Skam-episode om du vil og som du kan se av sitatet lenger oppe så er tid og sted angitt, akkurat som i serien. Boken er veldig «skamsk» uten noe mer sammenligning for øvrig selv om noen av temaene er de samme. Vi får et innblikk i ungdommenes liv der og da. Samtidig er det en slags kronologi her likevel for vi ser oss ikke tilbake og vi følger for eksempel Sebastian mot hans stadig nye erobringer hver eneste måned frem til de skaper problemer, ikke bare for han selv men folk som står ham nær. Men det er ikke bare Sebastian som møter utfordringer.
Kan ikke snakke om boken uten å ta opp de heftige sexscenene som er beskrevet her, det var nesten som en kunne blitt svett av mindre, men samtidig ikke verre enn at jeg tåler det. Og sex mellom to gutter er like fint å lese om som sex mellom en gutt og en jente, just saying. Dette er mye mer velskrevet enn flere såkalte «erotiske» bøker jeg har lest den siste tiden, ikke at jeg har lest såååå mange!

Ahlund beskriver et ikke- hetrogent samfunn hvor ingen stiller spørsmål ved det når Sebastian begynner å ligge med gutter, eller om Fride definerer seg som hen i stedet for henne. Boken er totalt blottet for «komme ut» historier fordi det er ingen som trenger det. Folk aksepterer hverandre akkurat som de er uten å falle for fristelsen til å putte dem i en bås eller føle behov for å spørre om noe som har med legning å gjøre. Det er befriende og burde vært «normen» når vi skriver 2018, og det er nettopp dette jeg liker med bøkene til Ahlund for hun gjør ikke noe big deal ut av dette om hvem som liker hvem og om de har samme kjønn eller ikke. Eller om man definerer seg som det kjønnet man er født som eller ikke, det spiller ingen rolle. ♥AltErLove♥ Kjærlighet er det vakreste og mest naturlige som finnes og det er ingenting som kan være skittent når det er snakk om ekte kjærlighet, og ingenting er vel så fint som ungdomskjærlighet uansett hvilken form den måtte ha. Ved å fjerne det heteronormative fra språket slik forfatteren gjør her er det med på å skape større åpenhet og forståelse for all type kjærlighet, noe som er veldig viktig.

Her får man en skikkelig dose vennskap med de utfordringer det er naturlig  for ungdommer å ha, og forfatteren tar opp dette med psykisk sykdom eller depresjon på en fin måte. Jeg liker så godt måten hun har skildret dynamikken i vennegjengen og det fremstår troverdig, og jeg syntes forfatteren er flink til å skape troverdige karakterer med sine særtrekk, feil og mangler, med deres usikkerhet om hvilken plass de har i gjengen og ellers i samfunnet. Dette er typiske utfordringer unge mennesker støter på. Det er ingen av karakterene jeg misliker men jeg har noen  favoritter i Sebastian og Johannes.
Når første boken blir film så håper jeg at forfatteren leker med tanken om å lage en tv-serie av denne, og da er det ikke bare fordi jeg har lyst til å se de heftige sexscenene «live» altså ( eller kanskje litt derfor da….).
Når man attpåtil får både poesi og kunst med på kjøpet så må det bare bli bra eller hur?  Referanser til forfattere og bøker er aldri feil og jeg ble veldig nysgjerrig på Karin Boye sitt forfatterskap som jeg definitivt skal sjekke ut litt nærmere. Om Helle Helle er min danske favoritt så seiler Anna Ahlund opp til å bli min svenske favoritt for beskrivelse av ungdomsliv på godt og vondt – det kan hun!
Jeg følger forfatteren på insta og der kan jeg se at hun er i gang med en ny bok……jeg gleder meg allerede!

 

Anbefales!

P.S. Dette er for øvrig mitt innlegg nummer 1600 her på bloggen og da var det ekstra stas at det var en så fin bok som ble omtalt! 🙂


Forlag: Gyldendal
Original tittel:Saker ingen ser
Norsk tittel:Det ingen ser
Forfatter:Anna Ahlund
Oversetter:Kjelle Jørgen Holbye, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:375
Utgitt: 2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ahlund_anna_2 ok
Foto: Göran Segeholm

 Anna Ahlund er født i 1987 i Stockholm. Hun er utdannet lærer i svensk og musikk, og jobber som skolebibliotekar. Hun debuterte som forfatter i 2016 med ungdomsromanen Bare du. Hennes andre bok Det ingen ser ble utgitt i 2017.

 

 

HILSEN BEATHE

Genberg, Erstad & Hagen-eller 3 på rad!

Nope, disse tre har ikke slått pennene sine sammen og skrevet en bok etter hva jeg vet. Det eneste jeg kan se at de har felles er at de har alle kommet ut med en ny bok nå i år, og at de har skrevet poetiske tekster alle tre. Jeg har lest alle på eBokBib den siste uken, og her var det opprinnelig et langt hjertesukk fra meg om hvor mye jeg ikke likte de siste oppdateringene til eBokBib og at jeg var på nippen til å slå opp med hele tjenesten. Men så viste det seg at de hadde rettet opp i dette like etter jeg hadde skrevet avhandlingen. Det hjelper tydeligvis å skrive ned sin frustrasjon.Vel, dere slapp et sutreinnlegg fra meg og jeg kan heller konsentrere meg om det jeg skulle, nemlig skrive om disse bøkene jeg har lest.

 

FINNA KYRKJEDØRAPer Helge Genberg er debutant med kortprosaboken Finna  kyrkjedøra i meg som er en veldig personlig beretning. Han er tretten år når han en varm sommerdag ser en voksen mann naken for første gang og dette er noe som vekker til live noe hos ham og han må innse at denne spenningen han hadde følt gikk i «feil lei» som han selv sa, og noe av det første han tenkte var hvordan det skulle gå med slektsgården nå som han ikke kom til å føre slekten videre… og hva med odelen, hva kom  til å skje med den?

Dette var på en tid hvor det var mye mer skambelagt å være homofil enn det er i dag, og det er mye følelser i sving i disse tekstene. Det hviler noe sårt over mange av tekstene, og det er mye ensomhet å spore her. Allerede som liten gutt kan det virke som han gikk mye for seg selv,ble holdt utenfor fellesskapet, holdt seg mye hjemme og fant ikke helt sin plass?Dette forverret seg når han som tenåring ble bevisst sin egen legning, for det gjorde ikke ting noe enklere,snarere tvert imot. Når han er i tjueårene flytter han en periode til stobyen og det kan nesten virke som han da prøvde å rømme fra seg selv? Uansett så drar han hjem igjen til bygden og gården som har vært i familiens eie i 300 år.
Jeg er glad for at man har kommet såpass langt som man har i dag selv om man på enkelte ting har en vei igjen å gå ennå, men det er på høy tid at dette berømte «skapet» får pensjonert seg en gang for alle for strengt tatt burde ikke det vært noe «skap» i utgangspunktet.
Sesong 3 av Skam handlet om Isak og hans kamp for å komme ut til både til seg selv, men også til kamerater, venner og familie. Serien tar opp temaer både ungdom og voksne kan relatere til og den normaliserer  og ufarliggjør tema som kanskje er tabu å snakke om. Den sesongen gjorde at Skam ble kjent og likt over hele verden. Godt voksne menn både her hjemme og ute i verden turde plutselig å stå frem om hvem de egentlig var. I går kveld leste jeg om filmen Love, Simon som er en filmatisering av Becky Albertallis bok Simon og homosapiens-agendaen, som handler om en 17 år gammel gutt som på grunn av omstendigheter må stå frem som homofil før han kanskje selv er klar for det. Filmen går på kino i USA nå og kommer på kino i Norge til sommeren, og etter at folk har sett filmen i USA er det flere som har stått frem som homofil, eller bifil og mener at filmen har hjulpet dem på veien til å stå frem. Dette er i 2018 og vitner om at det fremdeles er behov for både bøker og filmer om dette som tema.

For et par og førti år siden kan det umulig å vært noe kjekt å være i den posisjonen han var i, enebarn som han var og hvor det ble forventet at man førte gården videre til kommende generasjoner. All skyldfølelse man sikkert satt med og ikke minst usikkerheten rundt dette med å få aksept for å være den man faktisk er. Jeg kommet over et intervju med forfatteren hvor han blant annet snakket om tittelen på boken som henspeiler på, nemlig motet hans når det gjelder den sosiale biten som han sliter med den dag i dag, for han er aldri den som selv tar initiativ ovenfor fremmede mennesker.

Til tider meget sterk lesing, for det meste sår, og så er det mye kjærlighet til dyrene og gårdslivet. Tekstene er skrevet på nynorsk og er til tider meget poetisk. Når jeg nevnte lenger oppe at det var mye følelseri sving så tenkte jeg ikke på de følelsene han eventuelt hadde til en annen mann men kanskje aller mest de vonde følelsene, den dårlige samvittigheten, men kanskje han skulle turt å slippe de gode følelsene til også i samme slengen, de han hadde til en annen mann?

 

Forlag:Vigmostad og Bjørke,Tittel: Finna kyrkjedøra i meg,Format:Ebok, Sideantall:60, Utgitt:2018, Kilde: Lånt på eBokBib

 

 

av meg er det mangeI 2015 debuterte Veronika Erstad med diktsamlingen Eg er so nær morgonen eg kan komme og er altså ute med en ny bok, en kortprosa denne gangen. I Av meg er det mange så møter vi en kvinnelig organist som er i ferd med å flytte inn i et nytt hus som er i tilknytting til kirken hun skal jobbe i. Etter hvert møter hun en mann som sitter ved en grav og spiller trombone. De innleder ganske så snart et forhold men etter en stund må mannen reise videre og det er først etter han har reist at kvinnen klarer å reflektere rundt det de hadde. Det er mye hverdag her og fortid, nåtid er flettet galant sammen med drømmer så her det gjelder å holde tungen i rett munn når en leser.

Eg et sakte, duppar skeia i honning. Det ligg smular på benken, ei krukke med lauk. Eg vender meg mot sola som snart når kjøkenbordet. Før kunne eg tenkje at livet vel for meg. No tenkjer eg at barndommen gjer det. Mor mi si inneslutta mumling i kjellaren under andre verdskrig. Lenge etter at mor mi er død, er eg framleis berre eit barn. Kjolestoffet er krøllete i handa. Stemmene er nær i mørkeret. Eg forestiller meg at andleta rundt meg er andre enn dei som høyrer stemmene til. Først då eg får eit eple i handa,blir eg svolten. Mor mi ber meg ete sakte, saktare, men eg høyrer ikkje på ho.

S.6

Dette er en kvinne som tenker mye tilbake på ting som har vært, enten det er et forhold hun nettopp har lagt fra seg eller noe hun opplevde som liten.  Jeg liker disse stillferdige fortellingene hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye og hvor mye hverdagsliv og gjøremål blir nøye beskrevet. På meg virket hun å være en person som hadde problemer med å binde seg og ikke fant røtter noen steder hvor hun enn var, samtidig virker det som om hun drømmer om en litt annen hverdag enn den hun har.

I likhet med den første boken så er denne også skrevet på nynorsk og til tider meget poetisk.

 

Forlag:Samlaget,Tittel:Av meg er det mange, Format:Ebok,Sideantall:68,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib

 

alt er barndomI fjor leste jeg Fredrik Hagens debutbok Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg , en bok jeg likte veldig godt og det var med stor glede jeg så at han var kommet med en ny diktbok i år.

I Alt er barndom retter forfatteren et helt åpent blikk på de enkleste betingelsene i livet og han starter boken med: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren. Og på nest siste side: Jeg ble ikke født;jeg ble hentet ut av min mor. hadde jeg ikke blitt tatt med keisernitt, hadde jeg tatt livet av oss begge.

Handlingen foregår i Bergen og det er alltid uvant å høre om kjente steder som Laksevåg( hvor jeg selv er fra) og Danmarksplass, eller skjønt handling og handling – her er det mye filosofering fra forfatterens side og det er nærmest umulig å si hva boken handler om, for hva handler den ikke om liksom?

Eller det er en viss handling her, man registerer at han, eller Jonas som han heter, er i et forhold til en som heter Rakel. Man får vite litt om forholdet deres. Jonas tenker mye tilbake på barndommen og ting som skjedde da. Han tenker tilbake på den gangen han og klassen besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han grubler på hvor det blir av de barna som blir abortert, og hvorfor finnes det ikke en egen gravplass for disse? Han tenker på et intervju han har sett av Liv Ullman hvor hun sier at alt datteren har sagt om henne er sant og at hun skulle ønske at hun hadd vært der med for henne, og han mener at det er noe alle mødre sier – at de skulle vært der mer for barna sine.

Det er veldig mye interessant her og innimellom fikk jeg rett og slett bakoversvis av det som ble sagt. Innimellom er det en slags sårhet å spore. Prosadikt som er inndelt i tre «bøker» hvorav den midterste delen er delt inn i fire og går for seg i løpet av et døgn og det er vel det nærmeste vi kommer direkte handling i samlingen. Her får vi også mye hverdagslige ting som at Jonas venter på at det skal bli ettermiddag og Rakel skal komme hjem fra jobb, han lager middag som de spiser på sofaen for leiligheten er så liten at de ikke har plass til et lite kjøkkenbord. Vi kan ane at ikke forholdet dem imellom er helt som det skal være. Jonas sliter med å få sove og han får ikke piller av legen til å hjelpe ham med dette.

Det er mye å kjenne seg igjen i og noe nikket jeg anerkjennende til selv om det var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over selv en gang. Innimellom kom det noen «innrømmelser» eller drømmer som gjorde at jeg nærmest falt av stolen og tenkte wtf?, hva er det som skjer her liksom?  Jeg leste den første boken hans også som ebok og tenkte den gang at jeg skulle få tak i boken, det har jeg ikke klart ennå men nå skal jeg for dette er bøker man med fordel kan lese flere ganger. Jeg er spent på hva Hagen finner på neste gang.

 

Forlag:Flamme,Tittel:Alt er barndom,Forfatter:Fredik Hagen,Format:Ebok,Sideantall:55,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib.

 

Egentlig liker jeg ikke så godt å skrive slike samle-omtaler men jeg har lest en god del den siste tiden og det frister å sitte ute i påskesolen i stedet for å være inne og skrive. Med det ønsker jeg dere en fortsatt god påske!

 

HILSEN BEATHE

Dumme, dumme hjarte av Linda Klakken

Fra før har forfatteren skrevet tre diktsamlinger samt en bok basert på en reise til USA,  og hun har med denne skrevet sin første bok for barn(som er på vei til å bli ungdom). Jeg har lest to av diktsamlingene hennes, Mamma,kone,Slave og Åtte minutter så jeg var litt spent på hvordan det ville være å lese en roman av samme forfatter.

DUMME DUMME HJARTEDumme,dumme hjarte handler om den aller første kjærligheten og vi møter 12 år gamle Klara. Hun bor på Sunnmøre og bor sammen med faren, Frode og storebroen Simon.
Hun er ikke av de kuleste jentene på skolen men kanskje ikke helt anonym heller.

Det begynner en ny jente i klassen, Marie, og Klara beundrer henne fordi hun er så flink til å danse ballett, mye flinkere enn Klara.

Ho følgjer Marie med auga i det ho kryssar skulegarden. Det lange håret hennar bøljar i vinden, og ho går med nesten lukka auge mot sollyset. Klara syntes det kviler eit slags alvor over den nye jenta. Ho er ikkje som dei andre. Ho er liksom meir vaksen, men eigen sjåfør og det heile. Ingen andre ho kjenner, blir køyrde frå hus til hus op den måten. Den nye jenta er i det store og heile eit mysterium, tenkjer Klara.

S.25

 

Klara sliter med kjærligheten, ikke sin egen til å begynne med men farens, eller snarere mangel på sådann. Faren er ofte amper og sur og Klara bestemmer seg for å hjelpe faren litt på vei, derfor bestemmer hun seg for å  skrive kjærlighetsbrev til damene i borettslaget. Dette fører til flere komiske situasjoner, som da «Lady Gaga» kom på besøk.

Helt siden Klara så Marie for første gang har hun hatt sommerfugler i magen hver eneste gang hun ser henne og det tar ikke lang tid før hun innser at hun er forelsket i henne.

Klara legg handa på venstre side av brystet, der ho trur hjartet er. Då kjenner ho det. At ho lengtar. Ho lengtar sånn etter Marie at det verkjer langt inn i hjarterota.

S.58

 

Dette var en fin og lettlest  bok om den første forelskelsen og den usikkerheten som råder var lett å kjenne seg igjen i fra den tiden jeg selv var forelsket for første gang.
Jeg kom over et intervju med forfatteren som trakk paralleller mellom denne og Rome & Julie. en bok jeg ennå ikke har lest, men det var en episode hvor Klara klatret opp langs en rosevegg for å komme opp til Maries rom akkurat som Romeo også gjorde. Uten at jeg røper for mye så er slutten her langt mindre dramatisk enn Romeo & Julie.

Det som er så fint med denne boken er at det er en bok om forelskelse, ikke om homofili eller det å skulle «komme ut av skapet». Den er med på å normalisere det å bli forelsket i en av samme kjønn og det er på høy tid. Derfor er det kjekt når forfattere går vekk fra denne «komme ut av skapet» vinklingen når de skal fortelle om kjærlighet mellom to som tilfeldigvis er av samme kjønn. Syntes det er på høy tid at disse skapene får pensjonert seg – fordi de skapene burde ikke vært der i utgangspunktet. Kjærlighet er kjærlighet, like vakker uansett!
Anna Ahlund gjorde det samme i sin bok, Bare du, som jeg leste i sommer, en ungdomsbok det også. Det er helt greit å høre om folks «komme ut av skapet» fortelling for det er mange det er en big deal for ennå, selv nå i 2017 er det ikke alle som aksepterer at andre faller for en av samme kjønn. Jeg har lest flere bøker og sett hvor sårt og vanskelig det er  for noen, og at de nærmest føler det som en belastning i en tid for man skal være kjempehappy, det skal være herlig å være forelsket.  Men det er bare å se på serien  «Jævla homo» hvor programlederen selv slet med sine fordommer og ikke minst hvordan han ble sett på av andre bare fordi kjæresten hans er en gutt. Serien viste  at det faktisk er et behov for slike programmer og det at forfattere velger bort den «komme ut av skapet» vinklingen kan kanskje være med å bidra til å normalisere all type kjærlighet. Selv forstår jeg ikke helt hvordan noen kan ha problemer med hvem andre måtte bli glad i. Get over it, liksom!

Boken er til tider ganske morsom og det er tilløp til drama når Klara farer rundt med løgner. Den har også som seg hør og bør en ungdomsbok, den populære jenta på skolen som alle har lyst til å være, men som kanskje når det kommer til stykke ikke lever det «perfekte» livet som man tror? Med andre ord så inneholder den nærmest alle ingredienser man trenger for en skikkelig feelgood. En liten og sjarmerende bok som jeg koste meg med.

EliseCahtrin har også lest boken.


Forlag:Samlaget
Tittel:Dumme,dumme hjarte
Forfatter: Linda Klakken
Format:Ebok
Sideantall: 129
Utgitt: 2017
Kilde: eBokBib

 

Forfatter

Linda Klakken 2017

Linda Klakken er født i 1979 og er fra Ålesund men bor i Oslo. Hun er en norsk forfatter, skolebibliotekar og journalist. Hun debuterte som forfatter  i 2010 med Den siste beatpoeten,  og i 2013 skrev hun diktsamlingen Mamma, Kone, Slave og i 2014  Skriv ferdig boka om livet ditt. I 2015 kom diktsamlingen Åtte minutter.

 

HILSEN BEATHE

Under snøen av Monika Steinholm

Under snøen var kanskje den av høstens  bøker jeg gledet meg aller mest til og var aller mest spent på fordi jeg likte de to første bøkene så godt. Det begynte med Fuck Verden hvor vi ble kjent med Gunn som kjørte traktor og hadde DDE på full guffe og ikke minst  hadde hun utfordringer i forhold til moren sin som hun kaller Chris. Deretter kom Nærmere kommer vi ikke fra i fjor hvor vi ble enda bedre kjent med Jens og hans kjærlighet til Edor som var sammen med Beate til å begynne med. Sistnevnte bok var kanskje min aller største favoritt av de to bøkene. Det  er så bra at det skrives bøker om homofil kjærlighet, det tror jeg kan hjelpe mange til å komme ut av skapet selv om det strengt tatt ikke burde være noe skap å komme ut av.

 

under snøenUnder snøen er en frittstående oppfølger til de to første og her møter vi alle sammen igjen. Til og med onkel Torstein og onkel Philip har tatt turen fra Finnsnes.
I første halvdel er det Gunn og Niklas som er fortellerstemmene.

Faren til Gunn oppsøker henne men hun er noe reservert i forhold til å ha kontakt med faren, farget som hun er av morens syn på ham.

Hun er kjæreste med Niklas men i kulissene lurer også karianne som var kjæreste med Niklas før, eller i hvert fall har de hatt noe på gang.
Mor- og datter forholdet mellom Chris og Gunn er delvis sentralt i denne første delen av boken, og ikke minst morens forhold til Anders  som virker å være en sjarmerende type – NOT.
Vi får også farens side av historien som kanskje var litt annerledes enn den historien som Gunn hele livet har fått prentet inn i hodet sitt av moren, og kanskje vår egen sannhet ikke alltid er den hele og fulle sannhet.

Niklas er kjempeforelsket i Gunn og blir helt knust når hun sier at det er slutt, han vet ikke hva godt han skal gjøre for henne. I hans sekvenser får vi ta del i skolesituasjoner og hilst på Jens igjen.

Gravstøtta til mormor har snødd ned. Jeg begynner å grave den fram med hendene. Mormor hadde visst hva jeg skulle gjøre med pappa. Det beste hadde vært å glemme ham, men det er ikke så lett med sju ubesvarte anrop på telefonen. Fingrene er stivfrosne, og snørret renner. Jeg skyver lua vekk fra øynene, men den sklir tilbake med det samme. Jeg graver og graver. Litt etter litt kommer steinen til syne. Stikker opp som en ensom klippe i alt det hvite. Hvorfor kan han ikke la meg være i fred?

S.27

 

I andre del er det Jens og Edor som kommer til ordet.
Jens er litt smådeppa etter at Edor kuttet ut all kontakt med ham etter den fine sommeren de hadde. Men faren til Edor hadde ikke blitt særlig blid når han så at de to guttene kysset.
Jens prøver å glemme Edor og satser heller på at han skal forelske seg i Vegard som etter all sannsynlighet har et godt øye til Jens.

Edor på sin side lever livet i Brighton og flørter med weed og andre gutter. Samtidig er det en gutt som er i tankene hans, som han ikke klarer å glemme.. Det er vondt å lese om den vanskelige situasjonen han har med faren, samtidig er det deler av det som foregår der borte som ikke virker like troverdig i mine øyne. Ikke at det virker usannsynlig at disse tingene kan skje, men jeg tror ikke at de kunne skje med Edor. Vet ikke, men det passet liksom ikke helt med det inntrykket jeg hadde fått av ham i forrige bok.  Her kan det godt være at jeg ikke liker å lese om han i armene på andre gutter enn Jens også.

Han er pen, ikke sånn ruskete pen som Edor, men ordentlig pen, som om noen har jobba lenge med å få ansiktet hans mest mulig symmetrisk. Moren hans svinser ut og inn av kjøkkenet mens hun stadig kikker inn i ovnen for å se hvordan det går med kakene. Adventsstjerna lyser i vinduet, og selv om hele kjøkkenet lukter av pepperkarer, klarer jeg ikke å grave fram et snev av glade jul.

S. 125

 

Det var veldig kjekt å treffe disse folkene igjen og på en måte er det leit at man ikke skal treffe dem igjen. Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker Jens og Edor, eller Jedor som jeg har døpt dem, aller best av disse. Vet ikke helt men jeg er inne i en periode hvor jeg syntes det er mye finere å lese om kjærlighet mellom to av samme kjønn enn  kjærlighet mellom mann og kvinne.

Det gjorde godt å få litt julestemning akkurat fire måneden før julaften, i hvert fall når høstværet har satt inn, skjønt i skrivende stund er det mer sommerlig  her enn det har vært på lenge.

Steinholm skriver som vanlig bra og det er lettlest som alltid. Sidene fyker avgårde nærmest av seg selv. Likevel så nådde ikke denne boken helt opp til de to første bøkene etter min mening. Til tross for at det er noen «vonde» og noen skjønne scener underveis så følte jeg at det var noe som manglet uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det skulle være, men det blir liksom litt for platt. Jeg fikk jo viljen min på slutten og det er jeg godt fornøyd med og hun har klart å flette sammen alles historie på en fin måte og sånn sett var det en fin avslutning, litt sånn Skam-ish. Og når jeg først nevner Skam, i en av scenene fikk jeg sånn Evak-følelse uten at jeg skal røpe noe mer og uten noe mer sammenligning forøvrig og det var den fineste scenen i hele boken, da så jeg for meg disse to.

evak min for min

Ikke det, det var noen fine scener med Niklas og Gunn også, bare så det er sagt.
Det var også veldig kjekt å treffe onklene til Jens igjen, digger  de to altså!

Boken er slett ikke dårlig altså, jeg skulle bare ønske at jeg likte den enda bedre enn jeg gjorde. Merket at jeg ikke klarte å engasjere meg like mye hele tiden eller slik jeg gjorde med de to første bøkene, og det var litt dumt. Kanskje jeg rett og slett hadde altfor høye forventninger? Kanskje det burde vært litt mer drama her?  Mulig boken skulle vært litt lenger siden vi her hadde med fire ulike fortellerstemmer å gjøre, samtidig føler jeg ikke at det er noe med karakterene jeg trenger å vite noe mer om. Den eneste må være Vegard som vi ble introdusert for i denne boken, men kanskje det er han hun skal skrive om i den neste boken sin?  Fikk litt vondt av ham og kunne tenke meg å bli bedre kjent med ham.

Føler meg ikke helt ferdig med Jedor og Co helt ennå altså, så jeg håper at forfatteren har flere planer for denne gjengen i fremtiden.

 

 


Forlag: Vigmostad&Bjørke
Tittel: Under snøen
Forfatter: Monika Steinholm
Format: Ebok
Sideantall: 221
Utgitt: 2017
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

monika-steinholm-ho
Monika Steinholm er født i 1983  og er bosatt i Trømsø. Hun har tatt et toårig forfatterstudium ved universitetet i Tromsø og jobber i en bokhandel. Det vil si at hun for tiden har permisjon fordi hun skal skrive. Hun debuterte som forfatter i 2015 med ungdomsboken Fuck Verden og fulgte opp med Nærmere kommer vi ikke i 2016. Under snøen er forfatterens tredje bok og  er en frittstående oppfølger til de to første.

 

 

HILSEN BEATHE

Jente møter gutt av Ali Smith

Den romerske dikteren Ovid, eller Publius Ovidius Naso  som han egentlig het skrev  «Metamorfoser» som er hans hovedverk hvor  blant annet myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt fortelles. Før Iphis ble født ble det klart at om det ble en jente så måtte barnet avlives da familien ikke hadde råd til  å ha et barn det bare fulgte utgifter med. For å spare jentebarnets liv lyver moren om hennes kjønn og lar henne vokse opp som en gutt. Dette går helt fint helt til den dagen hun skal gifte seg med en annen kvinne. Iphis må reddes av gudene og forvandles dermed fra kvinne til mann for å kunne gifte seg. Myten om Iphis går som en rød tråd gjennom denne romanen men den er så absolutt ikke en slags moderne gjenfortelling da den setter mytens tema i et helt annet lys. Jeg ble såpass nysgjerrig på denne myten og ikke minst annet Ovid har skrevet at jeg skal lage meg et aldri så lite leseprosjekt om litt.

jente møter guttI Ali Smits fortolkning møter vi to søstre, Imogen og Anthea, og det hele starter med et tilbakeblikk til barndommen hvor de er på besøk hos besteforeldrene hjemme i Skottland og bestefaren forteller historier som vanlig. Nå skal dere få høre om den gangen jeg var jente begynner han, og så er vi i gang.

Boken er delt inn i fire kapitler og søstrene bytter på å være fortellerstemme. Første del handler mye om barndommen deres og ikke minst får vi høre om deres mange besøk hos besteforeldrene som betydde veldig mye for dem begge. Det er Anthea som er fortellerstemme her og vi blir også kjent med henne som voksen hvor hun etter beste evne prøver å passe inn i den verden den eldre søsteren vil at hun skal passe inn i..

 

Antikvariatet var kirke før. Nå var det en kirke for bøker. Men det er grenser for hvor mange bøker som har tilhørt andre mennesker, man kan bla igjennom uten å bli litt kvalm. Som i det diktet jeg kunne, om hvordan man sitter og pløyer seg gjennom en bok, og så lukker boka og sette den i hylla, og kanskje, siden livet er så kort, så dør man før man rekker å åpne den boka igjen, og sidene i den, de enkelte sidene, innelukket i boka i hylla, ser kanskje aldri dagslys igjen, og derfor måtte jeg gå ut av butikken, fordi innehaveren så rart på meg, fordi jeg gjorde det jeg har begynt å gjøre i alle bokhandler på grunn av det avsindige diktet — ta en bok ut av hylla og blafre med sidene sånn at alle sammen får litt lys, og så sette den tilbake igjen, før jeg tar ut den neste og gjør det samme, noe som er svært tidkrevende, selv om de ikke later til å ha så mye imot det i antikvariatene som i Borders og Waterstones osv. der de har en tendens til å mislike det hvis man bøyer eller brekker ryggen på nye bøker.

s.34/35

Anthea og Imogen jobber for samme firma, Pur, som blant annet skal markedsføre et eget kildevann og ikke alle er fornøyde med metodene de bruker for å skulle selge dette. En dag blir en aktivist  tatt på fersken i å tagge skiltet deres og blir anmeldt. Når Anthea skal ta denne aktivisten i nærmere øyesyn….

Hodet mitt. Noe skjedde på innsiden av det. Det var som om en storm til havs, men bare et øyeblikk, og bare inne i hodet mitt. Brystkassen. Der skjedde det definitivt noe. Det var som om den knyter seg opp, som om et skipsskrog traff et skjær og ga etter, og skipet, som var meg, åpnet seg på vid vegg inni meg, og havet strømmet inn.
Han var den vakreste gutten jeg hadde sett i hele mitt liv.
Men han så egentlig ut som en jente.
Hun var den vakreste gutten jeg hadde sett i mitt liv.

S.49

 

Så viser det seg å være Robin, en jente med guttenavn som hadde gått på samme skole som henne selv. En jente blant andre søsteren hadde plaget når de var mindre fordi hun  kledde seg og så ut som en gutt. Vi er nå over i et kapittel hvor det er Imogen som er fortellerstemme og denne delen av boken er ganske morsom fortalt. Imogen kan ikke tro at søsteren er lesbisk og skylder først på foreldrene, deretter er det Spice girls som får skylden. Spice girls faktisk! Hun sammenligner søsteren med skuespiller Judi Dench fra filmen Notes on a Scandal og er sikker på at hun kommer til å få et trist liv.
Når Robin og Anthea kysser på åpen gate i nabolaget er Imogen helt sikker på at de må flytte.

(Lillesøsteren min kommer til å få et forferdelig trist liv.)
(Men jeg så Robin Goodman skyve søsteren min inn mot hekken så varsomt, det er ikke noe annet ord for det, og kysse henne, og så så jeg Robin Goodman, ikke fullt så varsomt, skyve ett av beina til søsteren min mens hun kysset henne, og jeg så søsteren min, det var ikke bare ensidig, hun besvarte kysset til Robin Goodman, og så lo de begge to.)
(De lo en vanvittig lykkelig latter.)
(Naboene må ha sett det. Det var midt på lyse dagen.)
( Kanskje jeg blir nødt til å flytte.)

S.60

Nå er det ikke morsomt i seg selv at Imogen er homofob men det er måten fordommene hennes er skrevet på som gjør det morsomt, og kanskje dette er et bevisst grep fra forfatterens side for det er jo egentlig ikke morsomt at noen ikke helt aksepterer at andre elsker en av samme kjønn. Det er ikke bare søsterens valg av kjæreste Imogen sliter med hun har noen kolleger som er veldig kvinnediskriminerende og det er forhold på jobben hun ikke er helt fornøyd med men samtidig er hun opptatt av å være en god ansatt, en som følger dens regler. Hun er også håpløs forelsket i en kollega hun mistenker må være homofil…

I likhet med flere andre av Smiths fortellinger handler denne om identitet, om mennesker som velger å leve litt på siden av det som blir ansett som normen. Kvinners seksualitet og kjærlighet er også tema.

I de sekvensene hvor Imogen var fortellerstemmene brukte forfatteren mye parantes for å gjøre teksten mer kompleks, men samtidig er det en lettlest bok. Hun har også gitt mye kjøtt på beina til de aller fleste bikarakterene i boken, og det er godt gjort med tanke på at boken er så kort som den er. At boken er kort er vel også det eneste lille aberet med denne skjønne boken, for meg kunne den vært dobbelt så lang – minst. Likte veldig godt de sekvensene som tok for seg det fine forholdet mellom Anthea og Robin, det er også her store deler av myten boken er spunnet opp  rundt blir fortalt, og det gav skikkelig mersmak. Liker så godt bøker som får meg til å oppdage andre bøker eller filmer som jeg kanskje ikke hadde fått med meg på andre måter.

Har veldig sansen for Ali Smiths litterære stemme og om du  ikke har lest noe av henne så anbefaler jeg deg å gjøre nettopp det. Boken anbefales!

 

iphis

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Girl meets boy
Norsk tittel: Jente møter gutt
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Pocket
Sideantall:159
Utgitt:2007
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

ali smith

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

 

HILSEN BEATHE

Bare du av Anna Ahlund

Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

bare du

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 


Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

anna ahlund

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE

Bandit av Martin Johannes Nordkvist

Bandit er en ungdomsroman jeg ble gjort oppmerksom på inne på «Kosegruppa dk» på facebook før jul, og den er lest i forbindelse med det som har blitt mitt lille «Homo-prosjekt» her på bloggen.

bandit
Romanen handler om 16 år gamle Mads som lenge har følt at han er litt «annerledes» enn andre,han kan gjerne kline med jenter når han er på fest selv om det ikke gir ham så mye for det var ikke før han gikk i andre klasse på videregående at det gikk opp for ham at han er homo. Det var etter å ha sett en annen gutt i klassen dusje etter en gymtime.

 

Den næste, der kom ind i det store rum, som var indrettet med brusere mellem skillevægge på to lange rækker, var Mathias fra min klasse. «Fuck, han er lækker!» tænkte jeg og beundrede hans slanke, let brune krop, da han stillede sig ind under bruseren skråt overfor mig. Han have været konkurrencesvømmer lige siden 1.klasse, og sporten havde sat sine tydelige spor og formet ham fra top til tå. Nu trådte han ind under det rindende vand og lænde hovedet tilbage for at byde det velkommen. Han lod sine fingre køre gennem sit mørke hår, og som vandet væltede ned over hans krop, skabte det et billede, som kunne være taget direkte fra en musikkvideo. Dampen bredte sig ved mødet med hans hud, og søgte op mod loftet. Jeg glemte fuldstændig, at jeg faktisk stod og gloede på ham. Mens jeg stod helt i mine egne tanker var mit nysgjerrige blik taget på turnè i en fremmed bruseniche.
Jeg fik et chock, da jeg opdagede, at han havde lagt mærke til det.

S.6

Vi følger Mads på hans reise fra å finne ut at han er homofil til han skal komme ut til både familie og venner. De bor på et lite tettsted og han er «redd» for at han er den eneste  i mils omkrets som er inn til fyre som de sier, dænskene. Han blir ganske så snart forelsket i Mathias, gutten han hadde sett i dusjen…

Jeg har lest en del bøker om homofili, også ungdomsbøker  men denne skiller seg noe ut fra andre ungdomsbøker jeg har lest fordi den går noe dypere inn i tema som har med det seksuelle å gjøre. Og det blir aldri kleint å lese om, kanskje med et lite unntak når han og en annen blir ferska av faren til han ene.

I hovedtrekk følger boken samme «skjema» som andre bøker om temaet, det er aldri lett å skulle komme ut, fortelle sine kjære at man er litt annerledes «skrudd sammen» enn folk flest er, det er mye frykt med i bildet. Hvordan kommer omgivelsene til å ta det? Vil man miste noen venner og kamerater på veien? Hva vil foreldrene si?

Både for Mads og andre som kommer ut blir mottakelsen blandet, noen takler det fint mens andre blir fylt med forakt. For Mads blir det moren som blir en stor støtte for ham i tiden etter at han har kommet ut, og hun søker informasjon som selv ikke Mads hadde kommet til å gjøre ennå, så en kan si at hun var godt forberedt. Det spørs om ikke dagens ungdom hadde selv søkt etter denne informasjonen selv også, om man hadde mistanke om at man var skeiv.
Faren derimot taklet ikke så godt at den ene sønnen var homofil, og det var veldig vondt å lese om. «Bandit» henspeiler forøvrig til kallenavnet faren har på Mads.

 

Pludselig gik det op for mig, hvad det var, hun havde gennemskuet. Tysk stil? Hallo! Hvad fanden har du gang i, Mads? Man laver jo ikke stil sammen, vel? Den skal man jo skrive hver for sig! Man kan jo fanden ikke aflevere to ens stile, og sige, at man hver især selv har skrevet dem. Jeg havde virkelig dummet mig, og min mor havde bare gennumskuet det hele. Nu skulle jeg virkelig passe på, hvad jeg sagde. Jeg tænkte vidt lige et øjeblik højt: «Fuck,» fløj det ud af mig.

S. 72

 

 

Boken er på dansk men det gikk helt fint å lese da den har et lettfattelig språk. Epilogen er skrevet på en slik måte at jeg lurte på om den var selvbiografisk men ved et søk på nettet fant jeg et intervju med forfatteren hvor han fortalte at den ikke var selvbiografisk men basert på hans egne erfaringer når han «kom ut av skapet» som ungdom. Intervjuet kan leses her.  Boken er også litt morsom innimellom, men det eneste jeg ikke likte så godt var at det ved et par anledninger kom frempek på noe som skjedde like etterpå.

Boken holdt seg unna klisjèer som når en mann har sex med en annen mann, hvem er da kvinnen i forholdet? Vel, Magnus klarte ikke å holde seg helt unna spørsmålet …..ja, jeg snakker om Skam (igjen!!)

 

 

 

Det var fint å bli kjent med Mads og følge hans utvikling fra å ikke være helt sikker på sin egen legning både i forhold til seg selv og andre, til å bli konfortabel med sin egen legning og seksualitet. Ungdomstiden er tøff nok som den er og er tøffere for de som i tillegg skal «ut av skapet» og jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg ønsker at det ikke er noe skap å komme ut av i fremtiden, at folk kan akseptere folk som de er. De velger ikke å bli glad i en av samme kjønn, det er bare sånn det er. Ferdig.
Boken anbefales!

 


Forlag: Ravnerock forlag
Tittel: Bandit
Forfatter: Martin Johannes Nordkvist
Språk:Dansk
Format: Heftet
Sideantall:199
Utgitt: 2009
Kilde:Leseeks

Forfatter Martin Johannes Nordkvist var tidligere medlem av boybandet Fortyfive degrees.

HILSEN BEATHE