jonathan og sailor j av Jonathan August Lengali

Jonathan August Lengali er en av vårens debutanter og  dette er min tredje norske diksamling anno 2018 og jeg må bare si at dette er en desidert beste av dem så langt.

jonathan

jonathan og sailor j handler om den unge jonathan som møter en annen ung gutt som han gir navnet sailor j og blir hodestups forelsket i,noe de aller fleste diktene bærer preg av.

Men som vi vet så var ikke Adam lenge i paradis ei heller sailor j for den saks skyld for ganske så snart blir diktene fylt av en lengsel så vond og sår at jeg fikk vondt langt inn i sjelen.

Jeg fikk  litt assosiasjoner til filmen Call me by your name når jeg leste, det er noe med at den første kjærligheten kanskje aldri varer? Det er vakkert og fint men akk så vondt og sårt også.

 

 

hva er det du finner så vakkert
hva er det som er så vanskelig

jeg ser på bilder av pene blomster
tenker på
deg

at det skulle være så lett
det forvirret meg

og jeg er ikke et lite nattevesen, jeg står ved treet i solen
vil ha alle solstrålende på
meg

jeg vil falme i solen

og jeg vil falme etter deg

S.21

Hele diktsamlingen er som en berg- og dalbane av følelser for best som de er sammen og har det fint så er det noe som holder dem adskilt. Det kan på en måte virke som den godeste sailor j ikke kan være helt ærlig om hvem han er og hvem han er glad i, men det kan også være at han holder sin sanne kjærlighet skjult på grunn av omgivelsene. Det kan være at han har en familie også, men siden dette er en diktsamling om to unge menn så velger jeg å tro at han ikke er helt klar selv til å vise sin kjærlighet offentlig. Samtidig virker det som de ikke klarer å holde seg unna hverandre når de møter hverandre.
Dette er bare noe jeg antar siden sailor j aldri kommer til orde og ikke får fortalt sin versjon av dette så jeg tolker det utifra jonathans beskrivelser.

 kuken min  smaker sjokolade,mandler, jeg bryr meg ikke om blodårene
du er the fuckboi of my dreams
i bar overkropp og en stram, svart polocaps
du blunker til meg, en vits

happy hungry horny

vi gjør det sammen, du elsker meg

gresset er grønt

og strandsommeren

ditt ansikt

S.55

 

Diktene er fylt med kjærlighet og lengsel men er til tider også svært kroppslig. Vi får hele tiden bruddstykker av møtene deres og diktene er ispedd en rekke vakre og til tider ganske så dramtatiske naturbeskrivelser. Forfatteren  kombinerer klassisk mytologi med populærkulturen og jeg må si at jeg digger at han blander inn engelske uttrykk i tekstene sine. Jeg liker den råheten som er å finne innimellom i diktene som samtidig er fylt med en lengsel så sår, en lengsel til den kjærligheten som er «forbudt» eller ikke kan finne sted. Bare leker sailor j med ham eller er følelsene ekte? Som så ofte blir det et tøft møte med «den første kjærligheten» for jonathan.

Har flere ganger skrevet «jeg digger dette» i notatboken min så da gjør jeg vel det da, jeg digger denne diktsamlingen og at jeg fikk assosiasjoner til den Oscarnominerte filmen Call me by your name er slett ikke noe minus for den filmen likte jeg veldig godt. Jeg føler at deler av temaene er de samme, en av partene er trygg på seg selv og det han står for mens den andre kanskje ikke er det.

Jeg har ikke kommet over noen bloggomtaler av denne ennå men jeg håper at flere vil lese denne diktsamlingen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det blir også spennende å se hvordan andre har tolket denne.

Dette var en berg-og dalbane av en diktsamling og jeg ser frem til å lese mer fra denne kanten!

Anbefales!

 

Jeg hadde hjertesorg fra første gang jeg så deg.

 


Forlag:Oktober
Tittel: jonathan og sailor j
Forfatter: Jonathan August Lengali
Format:Heftet
Sideantall:94
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Lengali-Jonathan-August
Foto: Pernille Marie Walvik

Jonathan August Lengali er født i 1993, og jonathan og sailor j er hans debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Ute av skog av Rebecca Kjelland

I januar leste jeg Rebecca Kjellands nyeste diktsamling Gull i grusen og til tross for at det var en samling jeg leste flere ganger før «den satt» så ble jeg nysgjerrig på forfatterskapet og lastet ned den forrige diktsamlingen hennes fra ebokbib med det samme.

ute av skogUte av skog er en samling dikt bestående av åtte deler, Fortid,Vinter,Det grønne, Hverdag, Notatene, Et maggotliv og til slutt Det blå.

Det handler om en navnløs kvinne som i første del tenker tilbake på noe som har skjedd i fortiden og vi forstår at det kan ha vært ganske ille det som har skjedd for i de neste delene befinner vi oss i nåtiden og hun lever i en isolert tilværelse i Våler og er tydelig litt utenfor samfunnet.

I disse sekvensene forteller hun om det hun gjør på om dagene og det er en person  hun kaller E som ringer og som  jeg fornemmer kan være en ekskjæreste og at han muligens har noe med det som har skjedd å gjøre. Hun får dagene til å gå ved blant annet å fiske.

De neste delene er for det meste viet til det faktum at hun har flyttet ut av skogen igjen og har fått seg leilighet i Oslo sentrum og det er vel nettopp denne prosessen de fleste av diktene tar for seg- at hun skal tilbake til livet og til samfunnet igjen.

Jeg sitter ved et sandtak. Tranene samler seg på jordet et stykke unna. Jeg forsøker å lage et ras. Det fins ikke store nok steiner, bare grus.

S.20

Jeg liker jo stillferdige bøker hvor det egentlig ikke skjer så mye og hvor det er mye hverdagsrealisme. Det finnes det mye av her også men personlig syntes jeg ikke at det fungerer så bra her. De fleste diktene er for små noveller å regne og minner ikke om dikt i det hele tatt,de sekvensene kan minne litt om denne oppramsingen jeg opplevde i den nyeste diktsamlingen hennes også. Noen av diktene så nesten ut som en slags loggføring, mens  andre dikt igjen har en «typisk» oppstilling.

Det er tydelig at denne kvinnen er inne i en tøff tid og at det kan ha noe med fortiden hennes å gjøre, hun sliter med dårlig selvbilde og ser kanskje bedre det hun ikke klarer enn det hun faktisk klarer å gjennomføre.

Hun har vært ute av arbeidslivet og går på medisiner av noe slag, men er på vei tilbake til arbeidslivet igjen, eller hun forsøker i det minste.

blomster vokser ut av sprekker
i mur, gammel stein
en forlengselse av historie gror
….(……)…..
(jeg er sort og forbereder meg på det hvite)

S.28/30

Jeg fant denne samlingen veldig ujevn, noen deler av interessante og noen aldeles vakre, mens andre igjen føltes nesten bare som et slags påfyll eller en transportetappe til hva det egentlig handler om. Jeg vil tro at (det meste av)teksten hadde mening så det var nok heller bare meg som ikke «så» alt forfatteren ville fortelle. Eller kanskje disse transportetappesekvensene må til for når man sliter på denne måten hovedpersonen her gjør så vil man kanskje ta kontroll over det man kan ta kontroll over, og dermed «loggfører» hun de små tingene i hverdagen sin for  ha en slags kontroll på noe. Likevel så gikk ikke disse sekvensene noe inn på meg eller jeg fant de ikke noe særlig interessante

Jeg likte den aller siste delen best, den var nesten til å få gåsehud av og jeg skulle nesten ønske at hele samlingen var slik som den, og jeg må si at den reddet en god del av inntrykket jeg fikk av resten. Samlingen er så absolutt «tilgjengelig» og passer for den som liker fortellende diktsamlinger.

 

 


Forlag: Oktober
Tittel:Ute i skog
Forfatter: Rebecca Kjelland
Format:Ebok
Sideantall:32
Utgitt:2013
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Kjelland-Rebecca
Foto: Lasse Gundersen

Rebecca Kjelland er født i 1983 og er en norsk forfatter/ lyriker. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen Akkorda under fluktlinja, en bok som visstnok skal ha vakt oppsikt når den kom ut.  Hun har etter det gitt ut to andre samlinger før hun nå i år kom med sin fjerde diktsamling Gull i grusen. I 2015 ble hun kåret til en av norges ti beste forfattere under 35 år, denne kåringen ble gjort av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet.

 

HILSEN BEATHE

Diktlesesirkel#1: Gull i grusen av Rebecca Kjelland

Rett over nyttår annonserte Anita at hun ville starte en diktlesesirkel  nå i januar til stor glede for meg og andre. Jeg har trosset min «skrekk» for å lese dikt de siste årene men jeg kan ennå ikke skilte med at jeg er veldig dreven «i faget». I den første lesesirkelen skulle vi lese en diktsamling som allerede lå i hyllene, og jeg hadde flere diktsamlinger av Jon Fosse liggende men valget falt på den nyeste diktboken i samlingen,en som nettopp hadde fått plass i hyllen.
Anita som den snille diktgeneral hun er sa at en hylle er en hylle er en hylle – og dermed ble det  nykommeren gull i grusen som ble først ut.

Gull i grusen

Gull i grusen er forfatterens fjerde diktsamling etter hennes debut i 2007 og er en søt liten flis av en bok med sine knappe 70 sider. Men som jeg har lært meg etter hvert, at på en liten flis av en bok kan man bruke mye lengre tid på å lese enn en noe tykkere og lettlest bok.

Samlingen er delt inn i tre deler, Når alt er blitt hvitt,Noen & Hun,han og gamle kjærlighetshistorier og ved første øyekast kan det virke som det bare er en masse oppramsing av ord og fakta slengt ut nærmest i løse luften uten noe særlig mål og mening.
Nå har jeg lest såpass mange diktsamlinger at jeg har funnet ut at jeg liker fortellende diktsamlinger best, de som har en slags handling, en rød tråd gjennom samlingen – det hadde ikke denne. Men nå er det ikke slik at jeg kan få viljen min hele tiden og ikke kan jeg gi opp etter èn gjennomlesing heller så jeg leste den selvfølgelig èn gang til. Straks litt bedre!

Hele samlingen er en slags oppramsing av setninger adskilt med enten komma eller punktum hvor fortellerstemmen filosoferer om alt og ingenting. Det kan være Et vepsebol i muren,ei grunne i sjøen, et vassdrag i løvet, vinden som ikke løyer,skjelvingen fra hendene, numne munner, buketten som blir lagt ved en mosegrodd gravplass i skogen,en åpen side, en åpen ild. En nyfødt kropp har ei hinne. En åpen kropp er ei fin linje.

Men så dukker det opp noen hint innimellom all denne filosoferingen(som dere kan se like over), og da får man et innblikk i denne personens tanker og følelser, hva hun går gjennom. Dette kommer kanskje sterkest frem i siste del hvor det er tydelig( i mine øyne) at hun sliter med både angst og depresjon, kanskje en kjærlighetssorg også? Jeg tolker det som det er en kvinne som er fortellerstemme blant annet fordi hovedpersonen ser med en slags lengsel på de mødrene som er ute i parken med barna sine. Kanskje drømmer hun om å ha et slikt liv? Eller kanskje hun vil fortsette å leve alene for alltid?

Enkelte ganger kan det virke som hun slett ikke har hatt det enkelt i dette forholdet, kanskje var han voldelig…. er litt usikker… Kanskje de ikke helt forstod hverandre, var ikke helt på bølgelengde.. men hun er også usikker på om ting kunne vært litt annerledes enn det de  ble? Om det var hun som gjorde det slutt, angrer hun?

 Hun ønsker at han skal komme, og han vil kanskje komme, men det hender aldri. Hun blir grøtete i stemmen, høres ut som våte øyne. Det går for fort for øyet, hun blir bare svimmel. Hun vender tilbake til de samme interessene, sangene. Og om hun forsøker noe nytt, minner det alltid om det hun hadde før.

S.62

 I siste del var det litt mindre filosofi om hva det skulle være og mer av det denne diktsamlingen egentlig handler om,nemlig om det å leve med et annet menneske på godt og vondt, av og til går det fint mens andre ganger gjør det ikke det. Jeg tenker også at denne filosoferingen hennes til å begynne med kan ha vært et forsøk fra hennes side om å unngå å tenke på situasjonen hun tydeligvis er i, eller har vært i, for dette kan jo være tilbakeblikk også. Det er vel kanskje sånn med de fleste av oss, når livet butter litt imot trenger man litt tid før man er klar for å ta opp «kampen», og da blir det kanskje til at man tenker på ting som ikke er så viktige der og da, sånn egentlig.

Kom til å tenke på at tittelen passer veldig godt til innholdet fordi om det er slik at man har levd i et forferdelig forhold så har det mest sannsynlig vært gode stunder også, tross alt. Ikke at jeg mener at man skal bli værende i et slikt forhold, for all del ikke. Men alt har kanskje ikke vært like svart hele tiden. Men nå er det slett ikke sikkert at hovedpersonen her har vært i et grusomt forhold men uansett så er ikke alt bare svart eller hvitt.

Diktsamlingen som jeg var usikker på om jeg likte i det hele tatt har grodd på meg i timene som har gått siden den ble lest ferdig for andre gang og ikke minst nå når jeg skulle sette meg ned for å skrive noen ord om den. Dette er en diktsamling som med fordel kan leses flere ganger og jeg tror at hovedpersonen kan tre tydeligere frem for hver gang den blir lest. Men jeg følte at hun nådde frem til meg ved et par anledninger selv om hun kanskje kunne «forsvinne» litt i filosoferingen.

Jeg har lånt den forrige diktsamlingen hennes,Ute av skog, på eBokBib og har «bladd» litt gjennom den og etter det jeg kan se så har ikke den helt samme oppbygging som denne har. Jeg ser frem til å lese den også.

Håper at flere av dere kommer til å lese denne for jeg kunne tenke meg å vite hva dere får ut av den.

 


Forlag: Oktober
Tittel:Gull i grusen
Forfatter: Rebecca Kjelland
Format:Heftet
Sideantall: 68
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Kjelland-Rebecca
Foto: Lasse Gundersen

Rebecca Kjelland er født i 1983 og er en norsk forfatter/ lyriker. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen Akkorda under fluktlinja, en bok som visstnok skal ha vakt oppsikt når den kom ut.  Hun har etter det gitt ut to andre samlinger før hun nå i år kom med sin fjerde diktsamling Gull i grusen. I 2015 ble hun kåret til en av norges ti beste forfattere under 35 år, denne kåringen ble gjort av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet.

 

HILSEN BEATHE

Tre i èn omtale-Sonetter av Karin Haugane

Det var Anita sitt innlegg som satte meg på sporet av denne forfatteren for hun hadde lest tredje bok i en serie sonetter, Nye sonetter fra innsjøen, og jeg falt for det hun skrev og veien til ebokbib ble rimelig kort, der fant jeg heldigvis alle tre bøkene og det var bare til å ta fatt på lesingen.

Sonetten er opprinnelig fra Italia i middelalderen og var i utgangspunktet kjærlighetsdikt. Til å begynne med hadde sonetteformen en meget streng metrikk, men har senere utviklet seg og i moderne lyrikk har gjerne sonetten frigjort seg både fra den strenge metrikken men også fra temaet kjærlighet.

I  diktene fra Karin Haugane står imidlertid kjærligheten svært så sentral.

Oder til FennOder til Fenn er først bok ut og tittelen avslører at det er mannen eller kjæresten hennes Fenn hun skriver dikt til og den begynner slik

Slik rosen klamrer seg til tornekvisten
Når snøen daler og fyller bladene
Roper jeg blindt: Å gå ikke fra meg
Gyng til kvisten står naken og avblåst

og avslutter slik

Jeg kroer meg i vinden tett inntil deg
Sitter breiføtt og lavere i sangen nå
Jeg elsker deg i avblomstringens time

Skal ikke skryte  på meg at jeg er flink å analysere dikt og lyrikk, men det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære.

Denne samlingen tolker jeg som at hun har mistet sin kjære  Fenn og at hun tenker tilbake på den første tiden de hadde, på reiser de gjorde og et liv de har levd sammen eller kunne ha gjort.

Han blir utsatt for en ulykke og er sengeliggende i lang tid.
Hun er også såvidt innom 22.juli og det som skjedde der, så da er det noen år tilbak i tid.

Hun ser ham i diktene, det tolker jeg som at han er død og at hun ser tilbake.

Hun er i et mørke og det er en sorg i bunn her.

Allerede her hinter hun til at hennes blodige familie, en tragedie som skal ramme familien hennes.

Gyldendal 2013,90 sider, Lånt på eBokBib

 

anna wunch

Anna Wunderlichs sang er andre bok ut og her får vi vite litt mer om det som skjedde med familien hennes.  Faren var veldig voldelig og slo moren, og en gang gikk det så langt at han tok livet av henne for deretter å gjøre det slutt på seg selv.

Dette er noe hun tenker mye tilbake på med en stor sorg. Hun minnes også når hun skulle føde datteren sin Victoria, så det er ikke bare sorgen her selv om det for det meste er tragisk, sårt og vondt.

Vi får også tilbakeblikk på reiser  til Berlin,Varanasi og Siena. Om en sterk og altoppslukende kjærlighet. Men like mye en redsel som er der hele tiden, i henne.

 

Kjente den gamle redselen, han kommer
Mens du satt trygg, hørte på fuglesang
Er det slik den avdøde får grep om meg

S.50

Gyldendal 2015, 80 sider. Lånt på eBokbib

Når jeg hadde lest denne så søkte jeg litt på nettet for tittelen på boken henspeiler til navnet på denne kvinnen og da fant jeg ut at forfatteren hadde skrevet enda en diktsamling tilbake i 2011 som heter Annas Familieelegier, og elegier betyr klagesang hvor hun da mest sannsynlig har skrevet om den grusomme tragedien som rammet denne familien. Den skal jeg naturligvis lese senere en gang.

 

nye sonetter fra innsjøen

Nye sonetter fra innsjøen er tredje bok i denne sonetteserien og her tenker hun tilbake på reiser de har hatt både til Afrika og India.
Også her minnes hun det som skjedde med moren og faren, det er tydelig at hun sørger ennå. Hun sørger også over tapet av sin elskede og hun snakker til ham om naturen og om dyrene hun ser. Hun minnes også en gang hun var med faren på jakt. Diktene er nydelig skrevet og det er også her mye sorg i bunn.

 

Fenn, du med det mørke glatte håret
Jeg ga meg min kjærligste ømhet
Fenn, du med det mørke glatte håret
En ømhet jeg ikke ga noen andre
Regndagene er slik dager kan være
Sorgen, hun sier de er de fineste
Når hun kommer opp og går med meg en stund
I regnet ser hun noe som skinner sant
Hun tror ikke jeg har blikk for disse mer
Grålig driv som legger med ned en oktav
Jo, jeg lindres av glansens konstante fall
Men her ved innsjøen vil jeg ta imot
Lyden som kommer opp og minner og vårtegn
Sola som rører oss flyktig i hver vår stol

 

S.5

Gyldendal 2017,72 sider, Lånt på eBokBib

 

Haugane er en forfatter jeg defintivt skal lese mer av i fremtiden også. Hun skriver så poetisk og nydelig, av og til er det så hjerteskjærende det hun skriver at jeg sitter med gåsehud. Hun har et veldig billedlig språk som jeg likte veldig godt. I tillegg til denne sorgen  som alltid ligger i bunn så får vi vite veldig mye fra omgivelsene rundt, landskap, natur og dyreliv. Vi får også mye hverdagsliv og om hvordan livet fortoner seg på hytten.

Det var litt uvant å lese denne type dikt men jeg falt overraskende nok fort inn i det og det var sjelden jeg hoppet av rytmen når jeg først hadde kommet inn i det. Det går en rød tråd gjennom alle tre bøkene, men det fint skal gå an å lese hver og en for seg. Jeg vil derimot anbefale alle tre når en først er i gang!

 


Forfatter

Haugane-Karin_Foto-Catharina-Caprino (1)

Karin Haugane er født i 1950 og er en norsk lyriker. Hun debuterte i 1989 med diktsamlingen Rester av glemsel og har etter den tid gitt ut 11 bøker, deriblant èn prosa.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Hu av Aasne Linnestå

Første norske bok anno 2018 ble en diktsamling skrevet av en forfatter jeg ikke hadde hørt om før, eller det vil si at jeg hadde hørt om den ene boken hennes, Mamma er et annet sted som hun gav ut for et par år siden. En bok jeg godt kunne tenke meg å lese.

 

Huher er diktet / her er barnet / her er diktet og barnet / hand i hand
de puster / de puster fram
bruene/ bristene

Slik begynner denne diktsamlingen eller diktsyklusen som den kalles og vi følger dette barnet eller jentungen som vi aldri får vite navnet på.

Samlingen er delt inn i tre deler hvor vi først får opphav hvor denne jenten er liten og hun minnes mormoren sin som alltid sang og satte pris på naturen. Ikke minst så ble jenten «sett» av henne. Mormoren ser også at deler av naturen endrer seg, blir ødelagt.

 

De gylneste fargene vansirer du ikke,men det som finnes, hviska mormora
er skoger fulle av svarte bær
runde som pukkelen på brente kameler
og hu falt sammen på alle tuer
snakka mormora sånn
utafor alle,utafor
alt

Deretter får vi sorgtavler hvor jenten har vokst litt opp og begynner å stille spørsmål om både livet og omgivelsene, og naturen. Her blir hun også introdusert for sorg da faren blir syk og senere dør. Når hun er i sorg så ser hun heller ikke den vakre naturen som er rundt henne. Etter hvert er det en mor som er ute i den bråvakre sjøen og ror, hun må ta ansvar når som mannen ikke er der lenger.

 

hu hogger ut kister i alle trær

det finnes vakkert
hu ikke ser

i trekrona.Greinverket,bladene.
fall.

 

I oppløpen kan det virke som jenten er ute etter å finne seg en mann og stifte familie, men hun er en jente som ikke lar seg pille på nesen og gjør omtrent  som hun vil og er slett ikke redd for å ta i et tak.  Hun er vel det vi kaller for en driftig dame.

hu er jentungen
nei
jenta
hu
eies ikke
av noen
ingen eier
når hu er
hu
der oppe
hu
hu
oppover
fjellsida
hu
som ikke kryper
hu oppover

Jeg tolker det som at karakteren ser tilbake på en tid som var, minnes mormoren sin i barndommen og vi får et tilbakeblikk til den gangen når faren hennes lå for døden, men også en lillesøster som mistet livet. Vi skal nok helt sikkert tilbake til en tid hvor det var vanskelige kår, og man hadde ikke de samme godene på noen som helst måte som det vi har i dag.

Vi følger denne jenten gjennom livet og fortiden flettes inn i nåtiden. Det er mange beskrivelser av landskap og omgivelser, og til tider nydelige beskrivelser av disse.

Dette er en «circle of life» samling hvor både planteliv og ikke minst mennesker går inn og ut av tiden. Jenten møter både glede og sorg slik som alle gjør gjennom et liv.

Minnene av mormoren og at hun «så» hele jenten tolker jeg kanskje som at hun  ikke ble det av foreldrene sine. Hun er også en jente som har behov for å trekke seg tilbake noen ganger og gjør det, men hun er ikke en type som gir opp.

Her er det mye landskap, og ikke minst vær og vind som til tider er like røft som livet ellers.

En fin diktsamling hvor ikke alle sekvenser gjorde like mye inntrykk på meg, men jeg ble defintivt nysgjerrig på forfatterskapet.

 


Forlag: Aschehoug
Tittel:Hu
Forfatter:Aasne Linnestå
Format:Ebok
Sideantall papirbok:88
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeksemplar (Kindle)

 

Forfatter

Aasne Linnestå
Foto: Adrian Nielsen

Aasne Linnestå er født i 1963 og er en norsk romanforfatter, dramatiker og lyriker. Hun debuterte som forfatter i år 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner og har siden skrevet både dikt, skuespill, librettoer, romaner og noveller. I 2015 debuterte hun som ungdomsbokforfatter med ungdomsromanen Mamma er et annet sted. I 2017 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap.

 

HILSEN BEATHE

Jordsjukantologien av Stein Torleif Bjella & Og når det blir lyst blir det helt fantastisk av Kristin Berget.

Det har ikke blitt så veldig god tid til lesing de siste ukene og da har det vært kjekt å sitte seg ned med litt diktlesing når anledningen  en sjelden gang har bydd seg.

jordsjukantalogienJordsjukantologien nr 1 er en fortellende diktsamling som inneholder dikt fra ulike fortellerstemmer som alle hører til i det samme lille bygdesamfunnet. Det er godt mulig forfatteren har vært inspirert av Edgar Lee Masters Spoon River Anthology fra 1915 når han skrev denne samlingen for i det ene diktet nevner han diktsamlingen konkret og i et annet dikt er det den døde unggutten som forteller om sin siste dag på denne jord. Nevnte diktsamling av  Edgar Lee Master består av dikt som  for det meste omhandler døde personer og blir fortalt av den døde selv. Forøvrig en diktsamling jeg ble veldig nysgjerrig på.
Bjellas diktsamling handler blant annet om jord og jorddeling, arv av en gård, hyttefolk og ellers det meste av det som går for seg i en liten bygd. Og jeg må ikke glemme hun som kom tilbake til bygden for å ta seg jobb som miljøvernkonsulent i kommunen.

Late storebror odla garden.
Han var den minst interesserte av oss.
Fekk alt i fanget.

Han vakna då kommunen presenterte hyttesatsinga.
No toppar han skattelistene.
Eg snur meg bort når dei kallar han gründer.
Korleis hamna storebror på vinnarlaget?
Kva er gale med ein undrande statskyrkjemann?

S. 25

Jeg har prøvd meg på såpass mange diktsamlinger de siste årene at jeg vet hva jeg liker best og det er slike fortellende diktsamlinger  som denne.  Vel er det mange fortellerstemmer her men likevel så er det en sammenheng i det som skjer og jeg kan si at det er mye drama. Samlingen er både vakker og trist, tildels satirisk og litt småmorsom til tider. Forfatteren er låtskriver og det er andre gangen jeg leser en diktsamling av en som også skriver låter. Det merkes at Bjella ikke er fremmed for å skrive tekst selv om det sikkert er litt annerledes å skrive en diktsamling enn en sangtekst. Jeg likte godt disse tekstene som handler om helt vanlige mennesker og vi møter dem på godt og vondt.

Jeg lånte mitt eksemplar fra ebokbib og dessverre manglet den utgaven over 40 sider, men jeg fikk heldigvis tak i resten på pdf-fil fra forlaget slik at jeg fikk lest samlingen ferdig og det er jeg veldig glad for.

Forlag: Oktober-Forfatter: Stein Torleif Bjella Format:Ebok/ Pdf-fil- Sideantall:78 Utgitt: 2017 – Kilde: Lånt på eBokbib/Pdf-fil tilsendt fra forlaget.
Anita har også blogget om denne, hennes innlegg finner du her.

Den neste diktsamlingen ble nominert til årets Bragepris i åpen klasse, men som vi vet var det Cecilie Løveid som stakk av med den for diktsamlingen Vandreutstillinger som Anita skrev om i sitt innlegg. Kristin Berget har fra før skrevet fire diktsamlinger og en roman og har vunnet flere priser for sitt arbeid- dette var mitt første men slett ikke siste møte med forfatteren.

OG NÅR DET BLIR LYSTOg når det blir lyst blir det helt fantastisk er i likhet med Jordsjukantologien en fortellende diktsamling, bare at her får vi en fortellerstemme. Samlingen tar for seg hva som kan skje i fremtiden om vi ikke tar for eksempel klimautfordringene på alvor, det er fødende kvinner og foreldre som besøker sitt barns gravsted. Årstidene  som forskyver seg og havet som stiger. Det er mørkt uten noe lys å spore men samtidig bærer den på et håp om at lyset skal komme en eller annen gang likevel. Denne diktsamlingen viser hvor skjørt livet faktisk er.

Jeg har lyst til å gi dere et par smakebiter fra samlingen.

Jeg kan ikke gå videre uten å fortelle at dette er ved havet   Utsikten er altså
mot havet Jeg kan tilføye: Det er et fyr her Jeg vil sove i fyret men gjør det ikke

Brystene lekker den hvite væsken renner utover en tykk bordplate av tre
Du kommer kanskje og krever slektskap sier at du kjenner igjen ullgenseren
Det er fattig å få barn sier du Min overflod vil du ikke kjennes ved
Det er altså åkrene som er utsikten

S.25

Vi står i denne mørke skogen Som ligger inntil
det sorte oseanet

Bølgene bryter Barken bryter Stemmene bryter
Samtalene fører vi

hver for oss

S.39

Selv om dette var en særdeles mørk diktsamling så var det mye vakkert her også, og flere setninger måtte jeg lese om og om igjen for de var så fine. Det er sterkt, tankevekkede, vakkert og trist og noen ganger helt hjerteskjærende. Av og til er diktene som små bønner. Jeg har lest gjennom diktsamlingen tre ganger og den opplevdes sterkere og sterke for hver gang jeg leste. Dette er en diktsamling jeg kunne tenke meg å ha i papirformat for lettere å kunne ta den frem igjen ved en senere anledning.

Begge  diktsamlingene var gode på hver sin måte og begge har noe med tiden vi lever i å gjøre. At kristin Berget sin samling ble nominert til Brageprisen forstår jeg godt, og det blir ingen lett oppgave å skulle velge ut hvem en skal nominere til årets bokbloggerpris- Bergets sin diktsamling er så absolutt «oppe i der» og 10  leste diktsamlinger i år skal konkurrere med andre bøker i åpen klasse.

Forlag: Cappelen Damm-Forfatter:Kristin Berget –Format:Ebok – Sideantall: 63 –Utgitt: 2017- Kilde: Lånt på eBokBib.

Fant ingen bloggomtaler av denne, ingen andre som har lest?

 

 HILSEN BEATHE

Nike av Caspar Eric

Danske Caspar Eric debuterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen «7/11» som han vant en debutantpris for. Den handlet blant annet om hvordan det er å være ung i dagens samfunn og den tok for seg angsten for å være utenfor.
Forfatteren føyer seg inn i rekken med unge danske poeter som bruker sentrale temaer i samtiden og litteraturen, en trend som gjerne startet med Yahya Hassans diktsamling fra 2013,og er en del av den selvfiksjonelle bølgen i den europeiske samtidslitteraturen.

NIKEI diktboken Nike finner man noen av de samme temaene som i debutboken bare at han denne gangen har  tatt utgangspunkt i sitt eget handikapp for han er født med Cerebral Parese.
Boken er et langdikt på nærmere 90 sider hvor han skriver en mail til sin eks-kjæreste Viktoria på ipaden sin hvor han forteller hvordan det er å være ham.

Her stiller han ikke bare spørsmål om hvordan samfunnet ser på ham eller andre som har de samme utfordringene men også hvordan den som er handikappet ser på hvilke muligheter som måtte ligge der.

I diktet ser han blant annet tilbake på forholdet deres og ting dem gjorde sammen som par.  Han minnes også en Mark som han lå på sykehuset sammen med i sin tid, en gutt som hadde et mye større handikapp enn han selv og som han regner med er død.

Det står ikke noe om når dette bruddet skjedde eller når denne mailen ble skrevet men masseskytingen i en kinosal i Colorado gir oss en pekepinn på at det skjedde en eller annen gang etter 2012.
Han snakker ikke bare om sitt fysiske handikapp men han sier også noe om at det å være alene, bli forlatt også føles litt som et handikapp. Og det kan han jo ha rett i, en kjærlighetssorg kan sette oss litt tilbake, hemme oss litt. I hvert fall for en liten stund.

jeg er så lei av
å være en idiot
og enda mer av å ikke
ha lov til å være det
som om jeg skylder noe
og du har rett det kan godt
hende at jeg aldri finner en
som er så fin
og god som du var
og som aksepterer meg
selv om jeg er handikappet
noe det å være alene
virkelig også føles som
akkurat nå
en katastrofe
hvor færre og færre steder
er utholdelig
å oppholde seg
som å forlate
leiligheten din for
siste gang

S.1

 

Jeg har lest boken to ganger og jeg fulgte Tines råd om å lese etterordet av Dan Andersen først. Det gir en god pekepinn på hva forfatteren vil med denne diktsamlingen, og det kommer da frem at den slett ikke bare er personlig slik den kan virke ved første øyekast.

Forfatteren er ute etter normalitet, for som han sier i intervjuet under her så ER han ikke handikappet sitt, han ER Caspar og har en funksjonshemming. Ved andre gangs lesing klarte jeg bedre å se forbi handikappet hans, han er en helt vanlig ung mann som har de samme interessene som andre funksjonsfriske menn har, det være seg Tv-spill,pizza, drikking, sex og alt dette andre som gjør oss til mennesker.

Dette blir litt som med de som er homofile, det blir fort satt merkelapper på folk, og hvorfor er det egentlig slik og hvorfor tror vi at det er så viktig? Med det samme noen er litt utenfor det som betegnes som «normen» så er det frem med disse merkelappene/båsene. På samme måte som disse utdaterte «skapene» som de homofile skal komme ut av så er det på tide å fjerne disse merkelappene/båsene man setter på folk generelt. Og dette er litt av den utfordringen Caspar Eric forteller oss om i dette langdiktet for man har to muligheter slik han ser det, enten å være et offer, eller en som klarer seg bra på tross av sitt handikapp.

 

det er lenge siden sist
jeg prøvde meg på et dikt
ikke siden Hassan i tjuefjorten
har det falt meg inn at
skrive på en sådan måte
du må ikke tro
at det faller meg så lett
å forme noen ord
på denne måten her
men jeg vil at du skal vite
med stor sikkerhet
at jeg likte det jeg leste
og det skulle ikke
forundre meg det minste
at jeg en vakker dag
like vakker som den greske
statue må du vite
at jeg plukker opp
den seven elleven
boken til Caspar
i Nike forteller han
at han er veldig frustrert
over at folk ser på ham
som en handikappet
mann men han er da
så meget mer enn det
Erics langdikt er
både rått og ærlig
og de skapte
debatt
Men før jeg slutter av
vil jeg at du skal
vite at også Tine
om denne bok har skrevet
Har du derimot ikke
ennå hatt tid til å
lese så vil jeg
anbefale deg
om å gjøre nettopp det
det kunne vært artig å se
om noen andre ble smittet

 

Mennesker trenger mennesker – sitat Noora Amalie Sætre, 17 år.

 

 

 

 


Forlag:Tiden
Original tittel:Nike
Norsk tittel:Nike
Forfatter:Caspar Eric
Oversetter: Dan Andersen
Format: Innbundet
Sideantall: 88 + etterord av Dan Andersen
Utgitt: 2015
Min utgave:2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Caspar+Eric,+FOTO+Fryd+Frydendal
Foto: Fryd Frydendal

Caspar Eric er født i 1987 og er en dansk poet og forfatter. Han debuterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen «7/11», og har siden skrevet flere diktsamlinger.

 

 

 

HILSEN BEATHE