Svartstilla av Susanne Skogstad

Susanne Skogstad er en av årets mange debutanter og en av to som har valgt å fortelle en historie gjennom en eldre kvinnes perspektiv. Det er ganske så sprekt gjort av en kvinne som selv befinner seg i 20-årene og jeg må si at begge to har klart den bragden med glans.

svartstilla

Svartstilla er en roman hvor vi følger en eldre og navnløs kvinne som befinner seg i en bunnløs sorg etter at mannen hun har levd mesteparten av livet sitt sammen med har gått bort.

Hun bor fremdeles i hjemmet som han bygget til dem når hun var på vei med den eldste sønnen deres,Jon. Omgitt av tingene som var deres og som hun så sterkt føler nærværet hans i.

Hun venter at han når som helst skal komme hjem igjen og være der med henne.

De tre barna hennes ser at moren ikke har det bra, men samtidig føler de kanskje at det er på høy tid at hun kommer over denne sorgen, kommer seg videre.

Hun tar ikke lenger vare på seg selv og det kan virke som hun omfavner denne sorgen, gir den hele tiden næring, nekter å gi slipp. Har ingenting annet å leve for, annet enn å vente på ham som aldri mer skal komme hjem.

Jeg kan forstå at de tre voksne barna hennes tar affære og gjør det de kan for å få moren ut av den vonde spiralen hun tydeligvis er i, men samtidig kan jeg forstå hennes reaksjon på det som hun opplever som innvadering fra deres side. For til tider syntes jeg at de overkjører henne, ikke lar henne sørge i fred, men det ikke til å stikke under en stol at hun er i et vakum og kommer seg ikke ut av det på egenhånd. Hun vil se tilbake på det som har vært og der hvor han befinner seg, og nekter å se fremover for der finnes han jo ikke. Jeg forstå godt at det er der hun vil være og tok meg i å bli irritert på barna hennes, selv om jeg forstår at de bare vil henne godt. Men det er sikkert ikke enkelt å være vitne til en som har en så bunnløs sorg som det denne kvinnen har, de har selv mistet faren sin og har mest sannsynlig gått gjennom en sorgprosess de også. Det er noe skjørt i forholdet mellom mor og de tre voksne barna, og da tenker jeg særlig på eldstesønnen Jon som vi blir aller best kjent med.

Vi får flere tilbakeblikk på livet hun og mannen har hatt sammen og selv om vi nå møter henne i denne bunnløse sorgen så har hun vært i et mørke før. Helt siden hun har var ung har hun hatt et mørke inne i seg, hatt perioder med angstanfall. Mørke og tunge perioder han har hjulpet henne å komme gjennom og hva skal hun gjøre nå som han ikke er her lenger? Hvordan skal hun finne veien ut av dette mørke alene?

Og når eg vaknar, ligg eg åleine.
Og lyset vert mørkt.
Og varmen vert kald.
Og du er ikkje.
Og eg veit ikkje om du har vore i det heile.
Og eg veit ikkje kvar eg skal gjere av meg.
Og det vert ikkje betre.
Eg lever berre for draumane om deg. Når alt er det stilt og alt er det fint.
Og eg kjenner nærleiken.
Når det vert haust, vår og sumar på same tid, og
det luktar av salt og sjø og sol i lufta.
Når kroppen min vaknar.
Når forstanden fell til ro.
Når det er stilt. Og stilla er god, stilla er lys,
og stilla er varm.

S.145

Dette er en kort roman som jeg har brukt flere dager på rett og slett fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt. Det er så vondt, det er så sårt og så utrolig sterkt. Skogstad skriver  med en dempet og poetisk prosa som om hun ikke har gjort annet i hele sitt liv. Jeg blir ikke overrasket om det senere kommer frem at hun har gitt ut noe under pseydonym før for så bra er denne debuten i mine øyne. Hun skal ha kudos for det nydelige nynorske språket, en ren fryd å lese. Og det er ikke mindre enn en meget god bragd å «gå inn i hodet» på en eldre dame på den måten som er gjort her, ikke at jeg vet hvordan en eldre kvinne tenker men i mitt hode fremstår dette meget troverdig.

At forfatteren klarer å gå gjennom et helt menneskeliv på relativt få sider syntes jeg er imponerende og vitner om godt håndtverk. Jeg syntes at tittelen passer godt til innholdet i boken, svartstilla,det blikkstille og mørke som i en mørk og stille vannflate. Hun står jo på stedet hvil, hun kommer seg ikke ut av det mørke som hun er inntullet i.

En sterk og sår roman hvor jeg umiddelbart opplevde stor medfølelse for denne eldre kvinnen, en roman så absolutt til ettertanke. Og når hun treffer så bra på første forsøk så er det bare å glede seg til fortsettelsen og forfatteren er i gang med en ny bok.

 

Anbefales!


Forlag: Gloria
Tittel:Svartstilla
Forfatter:Susanne Skogstad
Format:Innbundet
Sideantall: 155
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

susanne skogstad.jpg

Susanne Skogstad er  født i 1992. Hun går for tiden på manuslinjen ved Westerdals. Svartstilla er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Spredte døtre av Helene Imislund

Helene Imislund er en av to unge kvinnelige debutanter denne høsten som har valgt å skildre ting gjennom eldre kvinners øyne. Den andre er Susanne Skogstad med romanen Svartstilla.

spredte døtreSpredte døtre er en diktsamling bestående av tre lengre dikt hvor to av dem er sett gjennom en eldre kvinnes perspektiv mens den tredje er sett gjennom en ung kvinnes øyne etter at en eldre ukjent slektning døde. Nettopp døden er et tema man befinner seg tett innpå i disse diktene.

Spredte døtre er første langdikt ut og handler om en eldre navnløs kvinne som nettopp har fått en alvorlig kreftdiagnose og må derfor forholde seg til det faktum at hun kanskje ikke har så veldig lenge igjen. Hun ligger på sykehuset og reflekterer over livet og over døden selvsagt. Hun tenker på de fødende kvinnene som ligger på en annen avdeling på det samme sykehuset og reflekterer over det som skjer inne i hennes egen kropp. På cellene som vokser inne i henne.

 

 

det er døtrene
som føder avkommet
som sprer en slekt

jeg er en datter noen har gitt
tre måneder til tre år

jeg kan bare
gjenføde slekten
i mine egne dattersvulster
mine egne spredte døtre

S.12

 

Hun tenker også på hvordan det skal gå med familien den dagen hun ikke lenger er her, hun tenker på deres smerte som vil endre seg ettersom tiden går, men hun reflekterer også på sin egen smerte denne siste tiden hun har.

Det andre langdiktet heter Hjem og handler om den 92 år gamle demente damen som familien har bestemt skal på eldrehjem siden hun ikke lenger klarer seg selv. Hun går gjennom huset som snart ikke lenger skal romme henne  og tingene hennes. Hun mimrer tilbake til den gangen hun var liten og husker omsorgen hun fikk av moren. Tenker på noe som faren sa til dem når de var liten. Hun tenker også på sine egne barn når de var små, og hun bekymrer seg for om hun skal like seg på det nye hjemmet.

dette er ennå huset
som gjør at jeg ikke er hjemløs
det skal gå i arv
men det at det er mitt hjem
tilhører meg
senere bare et bo
ting som skal sorteres i to bunker
kastes eller beholdes

S.43

 

Det er tydelig at den gamle damen har kvaler for dette med å flytte og kvitte seg med tingene sine, tingene som definerer henne og som har fulgt henne gjennom en årrekke. Dette er jo livets sirkel enten vi vil det eller ikke, det kommer den dagen vi ikke lenger er her samtidig er det veldig sårt. Men sånn er det når man har nådd den alderen at man har mer fortid enn fremtid.

Alltid liljer er tredje og siste dikt i samlingen. Den handler om den unge kvinnen som har fått i oppgave å ta hånd om en eldre slektnings begravelse. Her får vi vite at den avdøde het Inga  men som i de andre diktene får vi ikke navnet på jeg-personen. Den unge kvinnen kjente ikke den avdøde så godt. Vi få ta del i det rent praktiske i forbindelse en begravelse, men den unge kvinnen reflekterer naturligvis over hva som skjer med en når en ikke er her lenger, og hvor lang tid det går før en blir glemt, hvor lang tid det går fra en gravstein reises til den slettes.

det kan kjennes som
å ha på seg  andres klær
når beskjeden om noens død
får deg til å tenke mest på din egen
noe som trekkes gjennom dagene

S.80

 

Dette var tre fine og til tider ganske så triste dikt. De aller fleste diktene opplevdes som ganske sterke, men det var kanskje de to første diktene som grep meg aller mest. Kanskje det er fordi den unge kvinnen ikke kjente den eldre damen så godt og dermed ikke ble så berørt av hennes bortgang selv om hun selvfølgelig gjorde sine refleksjoner i ettertid.

Imislund har et fint språk og jeg syntes hun har klart brasene med å «gå inn i hodet på en gammel dame» ganske så bra. Forfatteren har gjort noen fine observasjoner i disse diktene som også fremstår som veldig tilgjengelige. Når man på en eller annen måte blir konfrontert med døden så er det naturlig at man gjør seg refleksjoner over det livet man har hatt og hvordan ting eventuelt vil bli for de som måtte sitte igjen. Disse refleksjonene var såre og det ble til tider sterk lesing, noen var også litt triste men ikke slik at jeg tok til tårene selv om jeg ble berørt av dem.

Det første diktet har vært publisert før, eller en tidligere versjon av diktet, mens deler av to andre dikt inneholder sitater fra to andre forfattere.

Dette var absolutt en bra debut og siden man skal lese en norsk diktsamling anno 2018 kan denne væreet godt alternativ til neste runde av Anitas diktlesesirkel som går av stabelen i september. Det eneste jeg ikke helt forstår er valg av cover på boken, jeg hater stankelbein, hater. Det må være den eneste motforestillingen jeg har mot denne boken.

 


Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Spredte døtre
Forfatter:Helene Imislund
Format:Ebok
Sideantall:108
Utgitt:2018
Kilde:Lånt på ebokbib

 

 

Forfatter

Helene Imislund
Foto:Anna-Julia Granberg

Helene Imislund er født i 1984 og er jurist. Hun har tidligere jobbet som redaktør i litteraturfanzinen Mopp. Spredte Døtre er hennes debut.

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing#4: Som svaler kom de -To skritt frem ett tilbake.

Om svaler tar to skritt frem og ett tilbake vet jeg ikke, ei heller kan det virke som debutanten Melissa Helen Edvardsen Hekland har hatt noe videre problemer med å komme seg fremover mot veien til å bli forfatter – jeg kan røpe at debuten hennes er veldig fin.  Men først skal jeg si noen ord om den lille men akk så fine romanen til William Maxwell som var siste bok ut i juni. Ja, her ligger jeg litt bakpå med omtaler men de kommer om ikke som perler på en snor så i hvert fall etter hvert som jeg har skrevet dem.

SOM SVALER KOM DEI Som svaler kom de  er handlingen lagt til en liten småby i midtvesten i 1918 og vi møter brødrene Peter ( kalt Bunny) på åtte og Robert på 13. Det er brødrene som er fortellerstemmene hver sin gang før vi får faren James sine ord mot slutten. Sentralt i romanen står guttenes mor Elizabeth Morrison selv om hun ikke kommer til orde selv.

Først får Bunny komme til, han er for det aller meste opptatt av Robert og hvor stygg han er med ham. Og jeg må si at i denne delen av romanen likte jeg ikke Robert noe særlig. Bunny er knyttet til moren mens faren er mer i bakgrunnen og ikke så engasjert i det daglige, noe som jeg tenker var vanlig på denne tiden.
Når jeg leste Roberts sin del endret jeg syn på ham nærmest umiddelbart, jeg forstod ham litt bedre etter hvert som vi fikk ta del i hans hans perpektiv. Som liten var han utsatt for en ulykke som gjorde at han mistet deler av den ene foten, men likevel var han en aktiv gutt som blant annet drev med fotball.

På denne tiden herjet det en dødbringende influensaepidemi kalt spanskesyken og selv om den opptar store deler av romanen så er det ikke en bok om denne epidemien.

Romanen ble utgitt for første gang i 1937 og selv om den ytre sett handler om ting som skjedde på slutten av 1918, som at første verdenskrig var i ferd med å ta slutt samt denne spanskesyken, så er det først og fremst et familieportrett hvor vi får ta del i denne familiens liv på godt og vondt.

Leste i etterordet at forfatteren var fan av Virginia Woolf og flere sier at det vises på måten han skriver på. Dette kan jeg ikke uttale meg om for jeg har ikke kommet i gang med VW-prosjektet mitt ennå.  William Maxwell bruker visst mye selvopplevd i bøkene sine, og da særlig det at han mistet moren sin i den dødelige epidemien i 1918, da var han ti år gammel.

Forfatteren skriver veldig godt og måten han får frem hva som rører seg i disse to barnesinnene på er utrolig bra gjort.  Dette er en stillferdig bok hvor det ikke er noe plott som driver handlingen fremover men likevel opplevde jeg boken som en pageturner, dette er en perle av en roman om enn så klisjèaktig det var sagt.

Jeg skal definitivt lese flere bøker av denne forfatteren. Anbefales!

 

Som svaler kom de av William Maxwell,  182 s
Pax forlag, 2018
Leseeks

 

 

DIKTDEBUTANT

 

Det er ikke alltid jeg takker ja til henvendelser fra forfattere om jeg vil lese bøkene deres. Ikke at det er noe galt i det men har erfart at jeg selv blir «småstresset» av den «settingen» i forhold til å kjøpe boken selv eller få den gjennom et forlag. Men den godeste Hekland hadde meg @ Dikt & illustrasjon.

 

To skritt fremTO skritt frem ETT tilbake  med undertittelen Til kraften i mitt hjerte en en samling dikt og tekster. Jeg har mest lyst til å kalle den en selvhjelpsbok for på et vis så er den det også.

Samlingen er delt inn i seks kapitler hvor vi aller først får en tekst og deretter selve diktene etterfulgt av en ny tekst som har med kapittelet å gjøre og jeg må si at jeg likte måten boken var lagt opp på.

Det handler om å ta styringen i eget liv og være ansvarlig for sin egen lykke. Det handler om lidenskap, savn og håp, raseri og svik, humor og venner, selvinnsikt og valg,aksept og kjærlighet.

Vi følger ikke en bestemt person men vi går gjennom de ulike stadiene som følger om man for eksempel mister en man er glad i, det kan være en partner som har valgt å gå eller den man elsker har gått bort, sorgen er den samme.

Allerede på de første sidene i boken nikket jeg gjenkjennende til det som ble sagt, for det er sant det som står der og kanskje det er selvfølgelig også men akk så godt det er å få slike påminnelser som dette. Man må være glad i seg selv først for å kunne bli glad i en annen person, sånn er det bare.  Min datter har en tatovering som sier «Love yourself first» på arabisk,og jeg kunne ikke vært mer enig med henne.

Dette er ikke langdikt som henger sammen på noen måte men det er veldig oversiktlig lagt opp og om jeg skal sammenligne det med noen så må det være Rupi Kaur. Noen av diktene er skrevet på engelsk og diktene har ulike fonter og størrelser på disse. Dette gjør det veldig spennende for man vet liksom ikke hva man får på neste side.

Jeg kan heller ikke snakke om denne boken uten å ta si noe om illustrasjonene som forfatteren også har laget, se eksempel under her. Noen er fargerike mens andre er i svart/ hvitt.

 

Jeg har med vilje valgt å ikke dypdykke i denne samlingen her på bloggen for om du skal lese den så er det best å ikke vite for mye om den på forhånd. Men jeg håper at jeg på en eller annen måte har klart å gjøre deg nysgjerrig på den likevel og selv om man kanskje vet eller burde vite mye av dette så følte jeg at jeg lærte noe og kanskje fikk jeg enda flere påminnelser, og akkurat det er slett ikke å forakte. I Anitas diktlesesirkel  i september skal det leses en norsk diktsamling anno 2018, jeg bare nevner det. Sånn avslutningsvis har jeg lyst til å sitere Hekland: Det er viktig å minne deg på at livet ditt ikke handler om de andre, det handler om deg og ditt forhold til deg selv.
Viktige og  kloke ord fra forfatteren og kloke ord har hun mange av, og jeg hadde fine lesestunder med denne både i går og i dag, for som alltid blir diktsamlingen lest flere ganger. Tekstene i boken er skrevet i perioden 1995-2011.

 

Det er kun du alene som setter begrensninger for hva du kan utrette i livet ditt.

 

Jeg anbefales denne diktsamlingen, en spennende debut og jeg håper på mer.

 

To skritt frem ett tilbake-til kraften i mitt indre av Melissa Helen Edvardsen Hekland, 94s
Forglemmegei forlag, 2018
Leseeks tilsendt fra forfatteren

 

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing #2: Dorthe Nors & Mari Kjos Hellum.

I juni og Juli kommer jeg til å skrive noe kortere omtaler enn det jeg pleier og jeg kommer for det aller meste til å skrive om to eller flere bøker i disse sommer-innleggene mine.
I dette samleinnlegget skal jeg ta for meg bøkene Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors og  En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv av Mari Kjos Hellum. Jeg starter med Nors siden jeg leste den først.

minna manglerBeathe leser om Minna
Minna mangler et øvingslokale
Beathe liker å lese om Minna
Minna blir dumpet av kjæresten Lars
Beathe tror Minna klarer seg fint uten Lars
Minna har lyst til å få barn
Minna har en venninne som heter Jette
Jette liker å pule gifte menn
Minna ser at Lars får kontakt med Linda
Minna sletter Linda på facebook
Minna vil ikke være tvangsvitne
Minna savner Lars
Minna er ikke flink til å sette foten ned
Minna må slutte å føye seg etter hva andre vil
Minna lager seg et rasshølfilter
Beathe digger ordet rasshølfilter
Minna tar et oppgjør med Karin
Minna er som et vertsdyr Karin kan hekte seg på
Minna er veldig ensom
Beathe syntes det var sårt å lese om Minna
Beathe likte godt måten boken var skrevet på
Beathe syntes boken er meget poetisk og nydelig skrevet
Beathe tror at ikke alle vil like at boken er skrevet på denne måten
Minna mangler et øvingslokale er nemlig skrevet(for det meste) i hovedsetninger

Minna mangler et øvingslokale er en tragikomisk roman om Minna som prøver å reise seg igjen etter et samlivsbrudd. Hun er en person som ikke er flink til å stå opp for seg selv og setter ikke foten ned slik hun burde, tl å begynne med i hvert fall. Hun er tidvis deprimert og drømmer ofte, eller tenker tilbake på den gangen faren levde og hvilken kontakt de hadde. Hun er i ferd med å miste seg selv i dette indre kaoset men kanskje finnes det håp i hengende snøret også for den godeste Minna? Følte på et vis at denne romanen hadde et slags feministisk preg over seg.
Romanen starter ikke  absolutt hele tiden med navnet hennes eller noen andres, det er små avbrekk som gjør at det egentlig ikke føltes så monotont som det kanskje kan se ut.

Likte den veldig godt og gleder meg allerede til neste bok ført i pennen av Nors.

Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors, 95 s
Cappelen Damm, 2018
Leseeks

 EN BEGIVENHETSRIK LESESTUND I BOKBLOGGEREN BEATHES LIV

Tragikomisk er også den neste boken jeg skal snakke om og den er skrevet av Mari Kjos Hellum som er en av vårens debutanter.

en begivenhetsrik uke i Glenn Johansens livEn begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv skulle jeg bare såvidt bla litt i før jeg la den opp i hyllen for uleste bøker siden det var et par bøker som skulle leses før denne, men sånn gikk det altså ikke. Jeg ble  hektet allerede på første side og jeg må si at jeg elsker den humoren som er å finne i den første delen av boken. Det er humor akkurat som jeg liker det.

Romanen handler  som tittelen så fint henspeiler om Glenn Johansen, en mann i femtiårene som nettopp har blitt forlatt av Anita, konen gjennom tredve år. Og allerede på første linje forstår vi at ikke alt er som det skal med den godeste Glenn, han prøver nemlig å ta livet sitt. Takk og lov så var det ikke særlig kvalitet over de rørene i taket som ironisk nok var produsert av firmaet han selv jobber i, så i stedet for å bli hengende der i et tau av typen polypropylen multifilament så han falt rett ned på gulvet i garasjen og ble sittende ved siden av den gamle og bulkete bilen sin.

Han visste at flere av naboen var utenfor husene sine, den ene vasket bilen og den andre gjødslet plenen så han begynte å gjøre seg noen refleksjoner for å få tiden til å gå fordi han ville ikke vise seg for dem like etter at han hadde prøvd å ta livet sitt. Når han hadde reflektert både lenge og vel og tenkte han at nå måtte da natten være like om hjørnet  så han åpnet garasjeporten for å finne ut at det fremdeles var høylys dag og det skulle vise seg at det kun hadde gått en halv time! 😀

Særlig Nilsen, Glenns nærmeste nabo ser på «bekymring» på hvordan det skal gå med ham nå som ikke Anita er der lenger, men virker kanskje mest opptatt av at Glenn har en gammel bil!

Glenn er veldig ensom, både hjemme og på jobb. Når han hører de andre kollegene snakker om at de har gjort «ditt og datt» i helgen har han ingenting å bidra med. Han forstod heller ikke hvorfor de skulle glede seg så voldsomt til sommeren som skulle komme.
Han filosoferer veldig mye og betrakter de rundt ham og funderer over hvilket liv de lever i forhold til ham.

For en fin debut dette var! Boken er velskrevet og Hellum har gjort en fabelaktig jobb når hun har skapt denne middelaldrende mannen i krise for han fremstår så absolutt troverdig. Han er jo tydelig deprimert og har ikke evnen til å stå opp for seg selv. På jobben blir han forbigått av en ung spirrevipp som fratar ham flere av prosjektene hans uten at han gjør det minste motstand. Når han tenker på ekskonen Anita  som forlot ham til fordel for en annen bare konstaterer han, bærer aldri nag til henne selv om hun kanskje ikke er den mest sympatiske personen i to sko.

I romanen retter forfatteren et skarpt blikk på de som hele tiden jager etter perfeksjon og er opptatt av å ha en feilfri fasade og en scene i boken hvor Glenn møter Anita og den nye type hennes på butikken er et godt eksempel på dette.

Må si jeg fikk skikkelig sansen for den noe smårare Glenn Johansen som ikke har andre gleder her i livet enn bøker fra 2.verdenskrig eller filmer som Kanonene på Navarone, 12 fortapte menn og Ørneredet for å nevne noen. Han er definitivt en karakter å bli glad i.

Vi følger ham i ca en uke og selv om man ikke kan forvente mirakler på så kort tid så skjer det noen endringer med den godeste Glenn Johansen i løpet av denne tiden.

Leste i et intervju at forfatteren var inspirert av myten om Sisyfos, han var konge og et skrekkeksempel i gresk mytologi. Ifølge mytene dømte gudene ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid eller en håpløs oppgave uten slutt.

På wikipedia hvor jeg fant denne informasjonen stod det også,  I essayet Le Mythe de Sisyphe sammenlikner Albert Camus Sisyfos med menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever. En bok jeg fikk lyst til å lese og et lite «note to self» må være at jeg må bli flinkere til å lese gresk mytologi for de siste årene har jeg lest en del bøker som på en eller annen måte har vært inspirert at det.

Må bare nevne humoren som det er litt av i første del av boken for den digget jeg. Etter noen tanker om at flere kanskje fikk livet sitt forbedret om han var borte  hadde han funnet ut at søndag ble den dagen dette måtte gjøres på og han hadde drukket alle de ølene han hadde i kjøleskapet, det var to. Han ville drikke seg til mot, men han måtte innrømme at motet ikke akkurat flommet over etter to øl.

Glenn Johansen kan på èn måte minne om Ove i En mann ved navn Ove men jeg vil ikke si at bøkene og karakterene er veldig like.

Når dette er debutboken til forfatteren så er det bare å håpe at hun har mye mer på lager for dette var skikkelig bra! Mari Kjos Hellum,keep ’em coming!
Jeg vil gjerne se Glenn Johansen på lerretet en gang, vær så snill!
Til bokbloggere og andre lesere der ute som måtte finne på å lese dette innlegget, les, les og les!

Jeg vet at det er altfor tidlig å tenke på bokbloggerprisen når vi ikke har kommet mer enn halvveis i året men denne havner rett inn på favorittlisten min sammen med blant annet Bjørnejegerskens bekjennelser.

 

ANBEFALES!

 

mkh8 Mari Kjos Hellum er født i 1975 og er utdannet litteraturviter og jobber nå som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. I Morgenbladets kåring «Fantastisk formidlere» i 2016 ble Mari Kjos Hellum kåret til en av Norges ti beste forelesere.

 

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv, 205 s
Tiden, 2018
Leseeks

 

 

HILSEN BEATHE

 

Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos

min ulydige mor Min ulydige mor er  Therese Lund Stathatos debutroman og handler om Helen som vokser opp på Nordberg i Oslo. Når hun er syv år gammel får hun et Steinway-flygel i gave av farmoren og når hun er tolv år spiller hun a-mollkonserten. Hun liker også å skrive både dikt og noveller. Hun er skoleflink og alt ligger til rette for at hun skal få seg en skikkelig utdannelse når hun vokser til.

En dag hun kommer hjem fra skolen overhører hun en samtale mellom moren og faren, og noe av det hun hører skal forfølge henne i mange år fremover.

Hun hører moren si at hun har angret på livet sitt og at hun ikke har fått noe til som virkelig betyr noe.
Moren slenger en masse drit om farens familie og særlig moren og søsteren hans, tante Elise.
For ikke å snakke om «familiens sorte får», onkel Henrik.
Onkel Henrik er en som Helen virkelig ser opp til blant annet fordi han er kunstner.

Farens familie er velstående mens moren kommer fra en hardtarbeidene gårdsfamilie hvor det ikke var all verden med penger og velstand. Mormoren hadde ni barn.

En gang forteller moren at hun mistet et barn før Helen ble født og at det barnet var det vakreste hun hadde sett i hele sitt liv. ( Altså, sånt sier man bare ikke til barnet sitt)

At moren angrer på livet sitt er ord Helen husker veldig godt og hun streber etter å bli enda flinkere til absolutt alt og det forventes at hun skal satse for fullt med musikken. Helen er så oppsatt på å bli sett av moren og hun blir etter hvert avhengig av å få ros for det meste hun gjør. Men det går ikke helt etter planen for Helen får veldig prestasjonsangst når det gjelder musikken og går  etter hvert sine egne veier.

I 1979 reiser Helen til Paris hvor hun bor hos ekteparet  Alan og Brigitte som begge er meget glad i litteratur. Dette er venner av tanten hennes.  I Paris møter hun Michael som hun ble umiddelbart forelsket i, det var bare et problem for selv om han lå med damer innimellom så var han homofil. Hun innser ikke dette med det samme og kaller det for nykker fra hans side og når han forteller at han skal reise til Athen sammen med  venninnen Greta for å studere Odyssen og flere andre greske verk bestemmer Helen seg for å være med. Greta betegner seg på skikkelig Ibsensk vis for verdensborger, hun er opprinnelig fra Tyskland.

For å skaffe penger å leve av tar alle tre seg jobb som guide og de bor sammen i en liten leilighet. I denne perioden lever Helen et heller utagerende bohemliv og etter hvert treffer hun Georg, en greker som hun ganske snart gifter seg med og får sønnen Petter, og hun bestemmer seg for å ta ham med seg hjem til Norge når hun skal studere mens ektemannen blir igjen i Athen. Og noe mer vil jeg ikke si.

Det regner ute da jeg låste meg inn. Jeg hørte gråt fra stua. Mamma? Jeg ble stående musestille i gangen. Det drypper fra regnjakken, og en liten dam formet seg rundt de gule gummistøvlene mine. Pusten gikk raskere. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville løpe opp trappen og gjemme meg, legge meg under dyna, og jeg ville løpe inn i stua og trøste mamma. Legge armene rundt halsen hennes. Jeg kjempet mot meg selv da jeg hørte mamma rope: «Jeg har ikke fått til noe. Jeg angrer på livet mitt.»

Pappa og jeg var ingenting. Vi var ikke nok for henne.

S.9

Med sine over femhundre sider og handling spredt over flere tiår så er det klart at  det skjer en hel del her, vi følger nemlig Helen frem til hun er i førtiårene. Og i løpet av denne tiden så beholder hun kontakten med venninnene fra skoledagene hjemme på Nordberg, og hun mister kontakten med en av dem. Vi får se en Helen i medgang men også i motgang for når hun var førti år hadde hun ikke en gang råd til å kjøpe seg nye sko. Livet smiler ikke alltid til Helen.

Kjærlighet, svik, utroskap,misforståelser og dødsfall er noen av ingrediensene man finner i denne romanen.

Det er en velskrevet roman og når en tanker på at dette er forfatterens debut så er det intet mindre enn imponerende. Det er ganske spenstig å skrive en såpass lang roman hvor vi følger protagonisten i så lang tid som vi gjør her og eventuelle løse tråder som oppstår underveis blir etter det jeg kan se nøstet opp i før romanen er ferdig.

Vi blir rimelig godt kjent med Helen og jeg følte at jeg hadde kjent henne hele livet. Jeg var ikke enig med henne i alt hun foretok seg og enkelte valg hun tok som for eksempel å reise til USA i flere år og la sønnen være igjen med faren er ting jeg ikke kunne klart selv. Men så er det heller ikke slik at man må like alt hovedpersonen gjør for å like henne eller forstå valget hennes. Helen ble en periode veldig oppsatt på å ta igjen fortapt tid men det er ikke alltid lett å la seg gjøre når man har startet familie. I perioder er det tydelig at Helen sliter og jeg får vondt av henne. Denne boken viser vel også veldig godt at livet slett ikke alltid blir som man hadde sett for seg på forhånd.
Det var litt vondt å lese om hennes kjærlighet til Michael som aldri kunne ble gjengitt helt slik som hun ville, men likevel fint å lese om vennskapet deres.
Det var også sårt å lese om onkel Henrik og hans skjebne, han fikk jeg en stor medfølelse for.
På en måte kan jeg ikke forstå at man blir i et ekteskap som ikke er bra for en, men leser ofte romaner om kvinner som velger å bli likevel selv om man kanskje ikke har den kjærligheten til partneren man burde hatt. Alt er heller ikke svart / hvitt men heller veldig mange nyanser av grått.

I romanen er det beskrevet et tjern som  Helen og venninnene ofte reiste til i barne- og ungdomstiden, dette er et tjern som forfatteren har skapt. I likhet med Helen har forfatteren vokst opp på Nordberg og hun spilte a-mollkonserten som tolvåring. Hun bodde i en periode i Paris og i flere år i Athen samt at hun har en gresk ektemann, i likhet med Helen. Det er denne reisen hennes til det store utland som har gitt henne inspirasjon til å skrive denne fortellingen.
Det er et skikkelig familiedrama som rulles opp over disse sidene og til sider ganske så medrivende.

Det er flere uker siden jeg leste ferdig boken og føler at litt av «feelingen» jeg satt med da jeg leste romanen har gått vekk,men håper at jeg likevel har klart å ytt boken den rettferdighet den fortjener for det er en veldig bra debutroman som jeg bare kan anbefale. Jeg kan ikke snakke om boken uten å nevne det nydelige coveret den har og som passer så godt til innholdet i boken, for hvem vil vel ikke litt ut på egenhånd og flakse litt med vingene? Vekk fra buret man vanligvis er i aka det satte familielivet med de forplikelser det medfører.

 

PERFEKT SOMMERLESING!

 


Forlag:Panta
Tittel:Min ulydige mor
Forfatter: Therese Lund Stathatos
Format:Ebok
Sideantall: 543
Utgitt: 2018
Kilde: Pfd-fil/Kindle

 

Forfatter

therese lund stathatos

Therese Lund Stathatos er født i Oslo og spilte Griegs a-mollkonsert i en alder av tolv. Therese gikk på musikklinjen på Hartvig Nissens Skole. Hun er statsviter, skribent,
foredragsholder og strateg. Hun har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i internasjonale relasjoner og politisk økonomi. Hun har også studert sosiologi, sosial- økonomi og metode og har fått stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd til å samle materiale til hovedoppgaven ved Yale University i USA.

 

 

HILSEN BEATHE

Genberg, Erstad & Hagen-eller 3 på rad!

Nope, disse tre har ikke slått pennene sine sammen og skrevet en bok etter hva jeg vet. Det eneste jeg kan se at de har felles er at de har alle kommet ut med en ny bok nå i år, og at de har skrevet poetiske tekster alle tre. Jeg har lest alle på eBokBib den siste uken, og her var det opprinnelig et langt hjertesukk fra meg om hvor mye jeg ikke likte de siste oppdateringene til eBokBib og at jeg var på nippen til å slå opp med hele tjenesten. Men så viste det seg at de hadde rettet opp i dette like etter jeg hadde skrevet avhandlingen. Det hjelper tydeligvis å skrive ned sin frustrasjon.Vel, dere slapp et sutreinnlegg fra meg og jeg kan heller konsentrere meg om det jeg skulle, nemlig skrive om disse bøkene jeg har lest.

 

FINNA KYRKJEDØRAPer Helge Genberg er debutant med kortprosaboken Finna  kyrkjedøra i meg som er en veldig personlig beretning. Han er tretten år når han en varm sommerdag ser en voksen mann naken for første gang og dette er noe som vekker til live noe hos ham og han må innse at denne spenningen han hadde følt gikk i «feil lei» som han selv sa, og noe av det første han tenkte var hvordan det skulle gå med slektsgården nå som han ikke kom til å føre slekten videre… og hva med odelen, hva kom  til å skje med den?

Dette var på en tid hvor det var mye mer skambelagt å være homofil enn det er i dag, og det er mye følelser i sving i disse tekstene. Det hviler noe sårt over mange av tekstene, og det er mye ensomhet å spore her. Allerede som liten gutt kan det virke som han gikk mye for seg selv,ble holdt utenfor fellesskapet, holdt seg mye hjemme og fant ikke helt sin plass?Dette forverret seg når han som tenåring ble bevisst sin egen legning, for det gjorde ikke ting noe enklere,snarere tvert imot. Når han er i tjueårene flytter han en periode til stobyen og det kan nesten virke som han da prøvde å rømme fra seg selv? Uansett så drar han hjem igjen til bygden og gården som har vært i familiens eie i 300 år.
Jeg er glad for at man har kommet såpass langt som man har i dag selv om man på enkelte ting har en vei igjen å gå ennå, men det er på høy tid at dette berømte «skapet» får pensjonert seg en gang for alle for strengt tatt burde ikke det vært noe «skap» i utgangspunktet.
Sesong 3 av Skam handlet om Isak og hans kamp for å komme ut til både til seg selv, men også til kamerater, venner og familie. Serien tar opp temaer både ungdom og voksne kan relatere til og den normaliserer  og ufarliggjør tema som kanskje er tabu å snakke om. Den sesongen gjorde at Skam ble kjent og likt over hele verden. Godt voksne menn både her hjemme og ute i verden turde plutselig å stå frem om hvem de egentlig var. I går kveld leste jeg om filmen Love, Simon som er en filmatisering av Becky Albertallis bok Simon og homosapiens-agendaen, som handler om en 17 år gammel gutt som på grunn av omstendigheter må stå frem som homofil før han kanskje selv er klar for det. Filmen går på kino i USA nå og kommer på kino i Norge til sommeren, og etter at folk har sett filmen i USA er det flere som har stått frem som homofil, eller bifil og mener at filmen har hjulpet dem på veien til å stå frem. Dette er i 2018 og vitner om at det fremdeles er behov for både bøker og filmer om dette som tema.

For et par og førti år siden kan det umulig å vært noe kjekt å være i den posisjonen han var i, enebarn som han var og hvor det ble forventet at man førte gården videre til kommende generasjoner. All skyldfølelse man sikkert satt med og ikke minst usikkerheten rundt dette med å få aksept for å være den man faktisk er. Jeg kommet over et intervju med forfatteren hvor han blant annet snakket om tittelen på boken som henspeiler på, nemlig motet hans når det gjelder den sosiale biten som han sliter med den dag i dag, for han er aldri den som selv tar initiativ ovenfor fremmede mennesker.

Til tider meget sterk lesing, for det meste sår, og så er det mye kjærlighet til dyrene og gårdslivet. Tekstene er skrevet på nynorsk og er til tider meget poetisk. Når jeg nevnte lenger oppe at det var mye følelseri sving så tenkte jeg ikke på de følelsene han eventuelt hadde til en annen mann men kanskje aller mest de vonde følelsene, den dårlige samvittigheten, men kanskje han skulle turt å slippe de gode følelsene til også i samme slengen, de han hadde til en annen mann?

 

Forlag:Vigmostad og Bjørke,Tittel: Finna kyrkjedøra i meg,Format:Ebok, Sideantall:60, Utgitt:2018, Kilde: Lånt på eBokBib

 

 

av meg er det mangeI 2015 debuterte Veronika Erstad med diktsamlingen Eg er so nær morgonen eg kan komme og er altså ute med en ny bok, en kortprosa denne gangen. I Av meg er det mange så møter vi en kvinnelig organist som er i ferd med å flytte inn i et nytt hus som er i tilknytting til kirken hun skal jobbe i. Etter hvert møter hun en mann som sitter ved en grav og spiller trombone. De innleder ganske så snart et forhold men etter en stund må mannen reise videre og det er først etter han har reist at kvinnen klarer å reflektere rundt det de hadde. Det er mye hverdag her og fortid, nåtid er flettet galant sammen med drømmer så her det gjelder å holde tungen i rett munn når en leser.

Eg et sakte, duppar skeia i honning. Det ligg smular på benken, ei krukke med lauk. Eg vender meg mot sola som snart når kjøkenbordet. Før kunne eg tenkje at livet vel for meg. No tenkjer eg at barndommen gjer det. Mor mi si inneslutta mumling i kjellaren under andre verdskrig. Lenge etter at mor mi er død, er eg framleis berre eit barn. Kjolestoffet er krøllete i handa. Stemmene er nær i mørkeret. Eg forestiller meg at andleta rundt meg er andre enn dei som høyrer stemmene til. Først då eg får eit eple i handa,blir eg svolten. Mor mi ber meg ete sakte, saktare, men eg høyrer ikkje på ho.

S.6

Dette er en kvinne som tenker mye tilbake på ting som har vært, enten det er et forhold hun nettopp har lagt fra seg eller noe hun opplevde som liten.  Jeg liker disse stillferdige fortellingene hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye og hvor mye hverdagsliv og gjøremål blir nøye beskrevet. På meg virket hun å være en person som hadde problemer med å binde seg og ikke fant røtter noen steder hvor hun enn var, samtidig virker det som om hun drømmer om en litt annen hverdag enn den hun har.

I likhet med den første boken så er denne også skrevet på nynorsk og til tider meget poetisk.

 

Forlag:Samlaget,Tittel:Av meg er det mange, Format:Ebok,Sideantall:68,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib

 

alt er barndomI fjor leste jeg Fredrik Hagens debutbok Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg , en bok jeg likte veldig godt og det var med stor glede jeg så at han var kommet med en ny diktbok i år.

I Alt er barndom retter forfatteren et helt åpent blikk på de enkleste betingelsene i livet og han starter boken med: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren. Og på nest siste side: Jeg ble ikke født;jeg ble hentet ut av min mor. hadde jeg ikke blitt tatt med keisernitt, hadde jeg tatt livet av oss begge.

Handlingen foregår i Bergen og det er alltid uvant å høre om kjente steder som Laksevåg( hvor jeg selv er fra) og Danmarksplass, eller skjønt handling og handling – her er det mye filosofering fra forfatterens side og det er nærmest umulig å si hva boken handler om, for hva handler den ikke om liksom?

Eller det er en viss handling her, man registerer at han, eller Jonas som han heter, er i et forhold til en som heter Rakel. Man får vite litt om forholdet deres. Jonas tenker mye tilbake på barndommen og ting som skjedde da. Han tenker tilbake på den gangen han og klassen besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han grubler på hvor det blir av de barna som blir abortert, og hvorfor finnes det ikke en egen gravplass for disse? Han tenker på et intervju han har sett av Liv Ullman hvor hun sier at alt datteren har sagt om henne er sant og at hun skulle ønske at hun hadd vært der med for henne, og han mener at det er noe alle mødre sier – at de skulle vært der mer for barna sine.

Det er veldig mye interessant her og innimellom fikk jeg rett og slett bakoversvis av det som ble sagt. Innimellom er det en slags sårhet å spore. Prosadikt som er inndelt i tre «bøker» hvorav den midterste delen er delt inn i fire og går for seg i løpet av et døgn og det er vel det nærmeste vi kommer direkte handling i samlingen. Her får vi også mye hverdagslige ting som at Jonas venter på at det skal bli ettermiddag og Rakel skal komme hjem fra jobb, han lager middag som de spiser på sofaen for leiligheten er så liten at de ikke har plass til et lite kjøkkenbord. Vi kan ane at ikke forholdet dem imellom er helt som det skal være. Jonas sliter med å få sove og han får ikke piller av legen til å hjelpe ham med dette.

Det er mye å kjenne seg igjen i og noe nikket jeg anerkjennende til selv om det var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over selv en gang. Innimellom kom det noen «innrømmelser» eller drømmer som gjorde at jeg nærmest falt av stolen og tenkte wtf?, hva er det som skjer her liksom?  Jeg leste den første boken hans også som ebok og tenkte den gang at jeg skulle få tak i boken, det har jeg ikke klart ennå men nå skal jeg for dette er bøker man med fordel kan lese flere ganger. Jeg er spent på hva Hagen finner på neste gang.

 

Forlag:Flamme,Tittel:Alt er barndom,Forfatter:Fredik Hagen,Format:Ebok,Sideantall:55,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib.

 

Egentlig liker jeg ikke så godt å skrive slike samle-omtaler men jeg har lest en god del den siste tiden og det frister å sitte ute i påskesolen i stedet for å være inne og skrive. Med det ønsker jeg dere en fortsatt god påske!

 

HILSEN BEATHE

To diktsamlinger:Superlangsom av Kristian Bergquist & VAK av Bendik Vada

Ved opptelling har jeg lest hele 13 diktsamlinger på to og en halv måned og fortsetter jeg i dette tempoet vil det bli et lyrisk år her på bloggen.
Har lånt to diktsamlinger på ebokbib, begge fra Oktober forlag og de må få noen ord hver før de forsvinner ut i intet igjen om litt.

SUPERLANGSOMKristian Bergquist har jeg lest to diktsamlinger av tidligere, Sitt hos meg og Ild til oss, som begge har vært personlige. Så også denne. Det kan virke som jeg har begynt i «feil» ende når det gjelder forfatterskapet for nå har jeg lest samlingen som kom ut før Ild til oss, men sånn ble det denne gangen.

Superlangsom er først og fremst en diktsamling om en sønn og faren hans. Faren har fått Parkinson og vi får her et innblikk i hvordan forholdet deres var når han var liten gutt og nå i voksen alder, og ikke minst i etterkant av diagnosen. De beskriver også hvordan farens forhold til moren blir. Det er en henvisning til filmen Sånger från andra våningen, en film av Roy Andersson som kom ut på den tiden hvor faren får diagnosen, det er visst en langsom film men gjenspeiler hvordan alt er for faren nå, hvor alt går langsomt.
Fortellerstemmen aka jeg -personen er en periode i New York og han ser et bilde  som henger i resepsjonen på hotellet, det er av tvillingtårnene og folk hoppet i døden i panikk.

 

…..(…….)….
jeg lurer på om du tenker på alle
ungdommene som ble skutt om
sommeren,tenker du på dem som
svømte mot land på den andre sida,
tenker du på alle menneskene som lå i
vannet, og tenker du som meg, tenker
du som meg på opptaket i lufta fra
det nyhetshelikopteret, som viser de
svømmende barna ovenfra, og tenker
du som meg hvordan det ligner dem som hoppa
om morgenen i new york,
å,tenker du også som meg om disse
skikkelsene, at de ligner på hverandre
det er en pervertert sorg som gjør meg
svimmel og kvalm og ute av stand til å
ta inn alt mellom å hoppe eller bli skutt,
jeg tenker det mellom new york og Oslo
så sår på øynene

 

S.25/26

Det virker å være en personlig diktsamling dette også, men kanskje ikke fullt så sår og gripende som de to siste diktsamlingene. Jeg ble i hvert fall ikke like grepet denne gangen. Men det kan kanskje ha med forfatterens utvikling som forfatter å gjøre.

Det er mye mimring i denne samlingen og vi kommer innom et brudd han har hatt til kjæresten sin, men heller ikke dette oppleves like sterkt som det gjør i de neste samlingene.

Det er litt artig å følge et forfatterskap på denne måten for det er moro å se hvordan det hele har startet på en måte. Og det er ingen tvil om at forfatteren har hatt en fin utvikling så langt.

 

Forlag:Oktober,Tittel: Superlangsom,Forfatter:Kristian Bergquist, Format:Ebok, Sideantall: 47 Utgitt:2013 Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

kristian bergquist
Foto:Pernille Marie Walvik

Kristian Bergquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut seks diktsamlinger og en ungdomsbok.

 

Når man forstår Um sakne springe blome men får problemer med ei grantell bekka!

 

Neida, jeg fikk med meg at det betyr at et grantre velter. Men Bendik Vadas debutbok, diktsamlingen VAK ble ingen enkel affære å ha med å gjøre. Nå er det heller ingen som har sagt at alt skal være så enkelt her i verden.

Diksamlingen er skrevet på trøndersk og når jeg leste den første gang var det slett ikke alt jeg fikk med meg. Men når jeg leste høyt med Northug og Klæbo-stemme så gikk det straks litt bedre.

Dette er en kort diktsamling men som vi vet så skal man ikke bli lurt av antall sider i en diktbok for jeg har brukt like lang tid på denne som jeg gjør med en annen bok på langt flere sider. Og med dikt så er det heller ikke om å gjøre å bli fort ferdig, de skal jo leses sakte.

Forlaget beskriver samlingen som en slags vandring, en rytmisk sang, eller en mulig sirkel. Og jeg er enig i den beskrivelsen og når jeg googler ordet vak så ser jeg at det kan betyr ringer i vann.

Handlingen er lagt til en skog hvor det befinner seg et kjærestepar. De bor i en liten hytte og hun har nettopp sagt at hun vil ha barn – noe han overhodet ikke vil ha og blir grepet av panikk. Det er med andre ord ikke duket for en romantisk kjærestetur dette for han pakker sekken og forsvinner ut hyttedøren. Men etter en vandring rundt i naturen så kommer han krypende tilbake…

Diktsamlingen er delt inn i tre avdelinger, den første, ei grantell brekke, hvor han får vite at hun vil ha barn hvorpå han reagerer på denne måten: alt æ høre e ryggradraset og ribbeinan som svikte deretter paukan syng i øret hvor han vandrer hvileløst rundt i naturen,her er en plass/mellom to høyda/kanskje kan æ fær opp/ ka om du står på den anner sia/ kanskje kan æ ta igjen og til sist skifer glir bort hvor han vender tilbake til hytten, men jeg leser det som han er skadet på en eller annen måte. Om det er metafor for en slags psykisk «knekk» ved at han kommer krypende tilbake eller om han faktisk er skadet, det er ikke godt å si.

Dette er en samling som bør leses flere ganger for striden som tydeligvis er her blir mer fremtredene ved hver lesing, dette gjør at jeg kunne tenke meg å ha denne samlingen i hyllen for det er kjekt å utfordre seg selv litt, og det kunne vært spennende å se om jeg fikk enda mer med meg ved flere gjennomlesinger. Det var en ufordring at det var skrevet på dialekt.

Men det levner ingen tvil om at dette er ny og spennende stemme og det blir spennende å følge ham videre.

Noen andre som har lest denne, jeg fant ingen bloggomtaler av denne?

 

Forlag: Oktober, Forfatter: Bendik Vada, Tittel: VAK, Format: Ebok,Sideantall:22, Utgitt: 2017, Kilde: Lånt på eBokBib.

 

 

Forfatter

bendik vada
Foto: Finn Ståle Felberg

Bendik Vada er født i 1996 og er fra Trondheim. VAK er forfatterens debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE