Sommerlesing#4: Som svaler kom de -To skritt frem ett tilbake.

Om svaler tar to skritt frem og ett tilbake vet jeg ikke, ei heller kan det virke som debutanten Melissa Helen Edvardsen Hekland har hatt noe videre problemer med å komme seg fremover mot veien til å bli forfatter – jeg kan røpe at debuten hennes er veldig fin.  Men først skal jeg si noen ord om den lille men akk så fine romanen til William Maxwell som var siste bok ut i juni. Ja, her ligger jeg litt bakpå med omtaler men de kommer om ikke som perler på en snor så i hvert fall etter hvert som jeg har skrevet dem.

SOM SVALER KOM DEI Som svaler kom de  er handlingen lagt til en liten småby i midtvesten i 1918 og vi møter brødrene Peter ( kalt Bunny) på åtte og Robert på 13. Det er brødrene som er fortellerstemmene hver sin gang før vi får faren James sine ord mot slutten. Sentralt i romanen står guttenes mor Elizabeth Morrison selv om hun ikke kommer til orde selv.

Først får Bunny komme til, han er for det aller meste opptatt av Robert og hvor stygg han er med ham. Og jeg må si at i denne delen av romanen likte jeg ikke Robert noe særlig. Bunny er knyttet til moren mens faren er mer i bakgrunnen og ikke så engasjert i det daglige, noe som jeg tenker var vanlig på denne tiden.
Når jeg leste Roberts sin del endret jeg syn på ham nærmest umiddelbart, jeg forstod ham litt bedre etter hvert som vi fikk ta del i hans hans perpektiv. Som liten var han utsatt for en ulykke som gjorde at han mistet deler av den ene foten, men likevel var han en aktiv gutt som blant annet drev med fotball.

På denne tiden herjet det en dødbringende influensaepidemi kalt spanskesyken og selv om den opptar store deler av romanen så er det ikke en bok om denne epidemien.

Romanen ble utgitt for første gang i 1937 og selv om den ytre sett handler om ting som skjedde på slutten av 1918, som at første verdenskrig var i ferd med å ta slutt samt denne spanskesyken, så er det først og fremst et familieportrett hvor vi får ta del i denne familiens liv på godt og vondt.

Leste i etterordet at forfatteren var fan av Virginia Woolf og flere sier at det vises på måten han skriver på. Dette kan jeg ikke uttale meg om for jeg har ikke kommet i gang med VW-prosjektet mitt ennå.  William Maxwell bruker visst mye selvopplevd i bøkene sine, og da særlig det at han mistet moren sin i den dødelige epidemien i 1918, da var han ti år gammel.

Forfatteren skriver veldig godt og måten han får frem hva som rører seg i disse to barnesinnene på er utrolig bra gjort.  Dette er en stillferdig bok hvor det ikke er noe plott som driver handlingen fremover men likevel opplevde jeg boken som en pageturner, dette er en perle av en roman om enn så klisjèaktig det var sagt.

Jeg skal definitivt lese flere bøker av denne forfatteren. Anbefales!

 

Som svaler kom de av William Maxwell,  182 s
Pax forlag, 2018
Leseeks

 

 

DIKTDEBUTANT

 

Det er ikke alltid jeg takker ja til henvendelser fra forfattere om jeg vil lese bøkene deres. Ikke at det er noe galt i det men har erfart at jeg selv blir «småstresset» av den «settingen» i forhold til å kjøpe boken selv eller få den gjennom et forlag. Men den godeste Hekland hadde meg @ Dikt & illustrasjon.

 

To skritt fremTO skritt frem ETT tilbake  med undertittelen Til kraften i mitt hjerte en en samling dikt og tekster. Jeg har mest lyst til å kalle den en selvhjelpsbok for på et vis så er den det også.

Samlingen er delt inn i seks kapitler hvor vi aller først får en tekst og deretter selve diktene etterfulgt av en ny tekst som har med kapittelet å gjøre og jeg må si at jeg likte måten boken var lagt opp på.

Det handler om å ta styringen i eget liv og være ansvarlig for sin egen lykke. Det handler om lidenskap, savn og håp, raseri og svik, humor og venner, selvinnsikt og valg,aksept og kjærlighet.

Vi følger ikke en bestemt person men vi går gjennom de ulike stadiene som følger om man for eksempel mister en man er glad i, det kan være en partner som har valgt å gå eller den man elsker har gått bort, sorgen er den samme.

Allerede på de første sidene i boken nikket jeg gjenkjennende til det som ble sagt, for det er sant det som står der og kanskje det er selvfølgelig også men akk så godt det er å få slike påminnelser som dette. Man må være glad i seg selv først for å kunne bli glad i en annen person, sånn er det bare.  Min datter har en tatovering som sier «Love yourself first» på arabisk,og jeg kunne ikke vært mer enig med henne.

Dette er ikke langdikt som henger sammen på noen måte men det er veldig oversiktlig lagt opp og om jeg skal sammenligne det med noen så må det være Rupi Kaur. Noen av diktene er skrevet på engelsk og diktene har ulike fonter og størrelser på disse. Dette gjør det veldig spennende for man vet liksom ikke hva man får på neste side.

Jeg kan heller ikke snakke om denne boken uten å ta si noe om illustrasjonene som forfatteren også har laget, se eksempel under her. Noen er fargerike mens andre er i svart/ hvitt.

 

Jeg har med vilje valgt å ikke dypdykke i denne samlingen her på bloggen for om du skal lese den så er det best å ikke vite for mye om den på forhånd. Men jeg håper at jeg på en eller annen måte har klart å gjøre deg nysgjerrig på den likevel og selv om man kanskje vet eller burde vite mye av dette så følte jeg at jeg lærte noe og kanskje fikk jeg enda flere påminnelser, og akkurat det er slett ikke å forakte. I Anitas diktlesesirkel  i september skal det leses en norsk diktsamling anno 2018, jeg bare nevner det. Sånn avslutningsvis har jeg lyst til å sitere Hekland: Det er viktig å minne deg på at livet ditt ikke handler om de andre, det handler om deg og ditt forhold til deg selv.
Viktige og  kloke ord fra forfatteren og kloke ord har hun mange av, og jeg hadde fine lesestunder med denne både i går og i dag, for som alltid blir diktsamlingen lest flere ganger. Tekstene i boken er skrevet i perioden 1995-2011.

 

Det er kun du alene som setter begrensninger for hva du kan utrette i livet ditt.

 

Jeg anbefales denne diktsamlingen, en spennende debut og jeg håper på mer.

 

To skritt frem ett tilbake-til kraften i mitt indre av Melissa Helen Edvardsen Hekland, 94s
Forglemmegei forlag, 2018
Leseeks tilsendt fra forfatteren

 

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing #2: Dorthe Nors & Mari Kjos Hellum.

I juni og Juli kommer jeg til å skrive noe kortere omtaler enn det jeg pleier og jeg kommer for det aller meste til å skrive om to eller flere bøker i disse sommer-innleggene mine.
I dette samleinnlegget skal jeg ta for meg bøkene Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors og  En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv av Mari Kjos Hellum. Jeg starter med Nors siden jeg leste den først.

minna manglerBeathe leser om Minna
Minna mangler et øvingslokale
Beathe liker å lese om Minna
Minna blir dumpet av kjæresten Lars
Beathe tror Minna klarer seg fint uten Lars
Minna har lyst til å få barn
Minna har en venninne som heter Jette
Jette liker å pule gifte menn
Minna ser at Lars får kontakt med Linda
Minna sletter Linda på facebook
Minna vil ikke være tvangsvitne
Minna savner Lars
Minna er ikke flink til å sette foten ned
Minna må slutte å føye seg etter hva andre vil
Minna lager seg et rasshølfilter
Beathe digger ordet rasshølfilter
Minna tar et oppgjør med Karin
Minna er som et vertsdyr Karin kan hekte seg på
Minna er veldig ensom
Beathe syntes det var sårt å lese om Minna
Beathe likte godt måten boken var skrevet på
Beathe syntes boken er meget poetisk og nydelig skrevet
Beathe tror at ikke alle vil like at boken er skrevet på denne måten
Minna mangler et øvingslokale er nemlig skrevet(for det meste) i hovedsetninger

Minna mangler et øvingslokale er en tragikomisk roman om Minna som prøver å reise seg igjen etter et samlivsbrudd. Hun er en person som ikke er flink til å stå opp for seg selv og setter ikke foten ned slik hun burde, tl å begynne med i hvert fall. Hun er tidvis deprimert og drømmer ofte, eller tenker tilbake på den gangen faren levde og hvilken kontakt de hadde. Hun er i ferd med å miste seg selv i dette indre kaoset men kanskje finnes det håp i hengende snøret også for den godeste Minna? Følte på et vis at denne romanen hadde et slags feministisk preg over seg.
Romanen starter ikke  absolutt hele tiden med navnet hennes eller noen andres, det er små avbrekk som gjør at det egentlig ikke føltes så monotont som det kanskje kan se ut.

Likte den veldig godt og gleder meg allerede til neste bok ført i pennen av Nors.

Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors, 95 s
Cappelen Damm, 2018
Leseeks

 EN BEGIVENHETSRIK LESESTUND I BOKBLOGGEREN BEATHES LIV

Tragikomisk er også den neste boken jeg skal snakke om og den er skrevet av Mari Kjos Hellum som er en av vårens debutanter.

en begivenhetsrik uke i Glenn Johansens livEn begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv skulle jeg bare såvidt bla litt i før jeg la den opp i hyllen for uleste bøker siden det var et par bøker som skulle leses før denne, men sånn gikk det altså ikke. Jeg ble  hektet allerede på første side og jeg må si at jeg elsker den humoren som er å finne i den første delen av boken. Det er humor akkurat som jeg liker det.

Romanen handler  som tittelen så fint henspeiler om Glenn Johansen, en mann i femtiårene som nettopp har blitt forlatt av Anita, konen gjennom tredve år. Og allerede på første linje forstår vi at ikke alt er som det skal med den godeste Glenn, han prøver nemlig å ta livet sitt. Takk og lov så var det ikke særlig kvalitet over de rørene i taket som ironisk nok var produsert av firmaet han selv jobber i, så i stedet for å bli hengende der i et tau av typen polypropylen multifilament så han falt rett ned på gulvet i garasjen og ble sittende ved siden av den gamle og bulkete bilen sin.

Han visste at flere av naboen var utenfor husene sine, den ene vasket bilen og den andre gjødslet plenen så han begynte å gjøre seg noen refleksjoner for å få tiden til å gå fordi han ville ikke vise seg for dem like etter at han hadde prøvd å ta livet sitt. Når han hadde reflektert både lenge og vel og tenkte han at nå måtte da natten være like om hjørnet  så han åpnet garasjeporten for å finne ut at det fremdeles var høylys dag og det skulle vise seg at det kun hadde gått en halv time! 😀

Særlig Nilsen, Glenns nærmeste nabo ser på «bekymring» på hvordan det skal gå med ham nå som ikke Anita er der lenger, men virker kanskje mest opptatt av at Glenn har en gammel bil!

Glenn er veldig ensom, både hjemme og på jobb. Når han hører de andre kollegene snakker om at de har gjort «ditt og datt» i helgen har han ingenting å bidra med. Han forstod heller ikke hvorfor de skulle glede seg så voldsomt til sommeren som skulle komme.
Han filosoferer veldig mye og betrakter de rundt ham og funderer over hvilket liv de lever i forhold til ham.

For en fin debut dette var! Boken er velskrevet og Hellum har gjort en fabelaktig jobb når hun har skapt denne middelaldrende mannen i krise for han fremstår så absolutt troverdig. Han er jo tydelig deprimert og har ikke evnen til å stå opp for seg selv. På jobben blir han forbigått av en ung spirrevipp som fratar ham flere av prosjektene hans uten at han gjør det minste motstand. Når han tenker på ekskonen Anita  som forlot ham til fordel for en annen bare konstaterer han, bærer aldri nag til henne selv om hun kanskje ikke er den mest sympatiske personen i to sko.

I romanen retter forfatteren et skarpt blikk på de som hele tiden jager etter perfeksjon og er opptatt av å ha en feilfri fasade og en scene i boken hvor Glenn møter Anita og den nye type hennes på butikken er et godt eksempel på dette.

Må si jeg fikk skikkelig sansen for den noe smårare Glenn Johansen som ikke har andre gleder her i livet enn bøker fra 2.verdenskrig eller filmer som Kanonene på Navarone, 12 fortapte menn og Ørneredet for å nevne noen. Han er definitivt en karakter å bli glad i.

Vi følger ham i ca en uke og selv om man ikke kan forvente mirakler på så kort tid så skjer det noen endringer med den godeste Glenn Johansen i løpet av denne tiden.

Leste i et intervju at forfatteren var inspirert av myten om Sisyfos, han var konge og et skrekkeksempel i gresk mytologi. Ifølge mytene dømte gudene ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid eller en håpløs oppgave uten slutt.

På wikipedia hvor jeg fant denne informasjonen stod det også,  I essayet Le Mythe de Sisyphe sammenlikner Albert Camus Sisyfos med menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever. En bok jeg fikk lyst til å lese og et lite «note to self» må være at jeg må bli flinkere til å lese gresk mytologi for de siste årene har jeg lest en del bøker som på en eller annen måte har vært inspirert at det.

Må bare nevne humoren som det er litt av i første del av boken for den digget jeg. Etter noen tanker om at flere kanskje fikk livet sitt forbedret om han var borte  hadde han funnet ut at søndag ble den dagen dette måtte gjøres på og han hadde drukket alle de ølene han hadde i kjøleskapet, det var to. Han ville drikke seg til mot, men han måtte innrømme at motet ikke akkurat flommet over etter to øl.

Glenn Johansen kan på èn måte minne om Ove i En mann ved navn Ove men jeg vil ikke si at bøkene og karakterene er veldig like.

Når dette er debutboken til forfatteren så er det bare å håpe at hun har mye mer på lager for dette var skikkelig bra! Mari Kjos Hellum,keep ’em coming!
Jeg vil gjerne se Glenn Johansen på lerretet en gang, vær så snill!
Til bokbloggere og andre lesere der ute som måtte finne på å lese dette innlegget, les, les og les!

Jeg vet at det er altfor tidlig å tenke på bokbloggerprisen når vi ikke har kommet mer enn halvveis i året men denne havner rett inn på favorittlisten min sammen med blant annet Bjørnejegerskens bekjennelser.

 

ANBEFALES!

 

mkh8 Mari Kjos Hellum er født i 1975 og er utdannet litteraturviter og jobber nå som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. I Morgenbladets kåring «Fantastisk formidlere» i 2016 ble Mari Kjos Hellum kåret til en av Norges ti beste forelesere.

 

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv, 205 s
Tiden, 2018
Leseeks

 

 

HILSEN BEATHE

 

Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos

min ulydige mor Min ulydige mor er  Therese Lund Stathatos debutroman og handler om Helen som vokser opp på Nordberg i Oslo. Når hun er syv år gammel får hun et Steinway-flygel i gave av farmoren og når hun er tolv år spiller hun a-mollkonserten. Hun liker også å skrive både dikt og noveller. Hun er skoleflink og alt ligger til rette for at hun skal få seg en skikkelig utdannelse når hun vokser til.

En dag hun kommer hjem fra skolen overhører hun en samtale mellom moren og faren, og noe av det hun hører skal forfølge henne i mange år fremover.

Hun hører moren si at hun har angret på livet sitt og at hun ikke har fått noe til som virkelig betyr noe.
Moren slenger en masse drit om farens familie og særlig moren og søsteren hans, tante Elise.
For ikke å snakke om «familiens sorte får», onkel Henrik.
Onkel Henrik er en som Helen virkelig ser opp til blant annet fordi han er kunstner.

Farens familie er velstående mens moren kommer fra en hardtarbeidene gårdsfamilie hvor det ikke var all verden med penger og velstand. Mormoren hadde ni barn.

En gang forteller moren at hun mistet et barn før Helen ble født og at det barnet var det vakreste hun hadde sett i hele sitt liv. ( Altså, sånt sier man bare ikke til barnet sitt)

At moren angrer på livet sitt er ord Helen husker veldig godt og hun streber etter å bli enda flinkere til absolutt alt og det forventes at hun skal satse for fullt med musikken. Helen er så oppsatt på å bli sett av moren og hun blir etter hvert avhengig av å få ros for det meste hun gjør. Men det går ikke helt etter planen for Helen får veldig prestasjonsangst når det gjelder musikken og går  etter hvert sine egne veier.

I 1979 reiser Helen til Paris hvor hun bor hos ekteparet  Alan og Brigitte som begge er meget glad i litteratur. Dette er venner av tanten hennes.  I Paris møter hun Michael som hun ble umiddelbart forelsket i, det var bare et problem for selv om han lå med damer innimellom så var han homofil. Hun innser ikke dette med det samme og kaller det for nykker fra hans side og når han forteller at han skal reise til Athen sammen med  venninnen Greta for å studere Odyssen og flere andre greske verk bestemmer Helen seg for å være med. Greta betegner seg på skikkelig Ibsensk vis for verdensborger, hun er opprinnelig fra Tyskland.

For å skaffe penger å leve av tar alle tre seg jobb som guide og de bor sammen i en liten leilighet. I denne perioden lever Helen et heller utagerende bohemliv og etter hvert treffer hun Georg, en greker som hun ganske snart gifter seg med og får sønnen Petter, og hun bestemmer seg for å ta ham med seg hjem til Norge når hun skal studere mens ektemannen blir igjen i Athen. Og noe mer vil jeg ikke si.

Det regner ute da jeg låste meg inn. Jeg hørte gråt fra stua. Mamma? Jeg ble stående musestille i gangen. Det drypper fra regnjakken, og en liten dam formet seg rundt de gule gummistøvlene mine. Pusten gikk raskere. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville løpe opp trappen og gjemme meg, legge meg under dyna, og jeg ville løpe inn i stua og trøste mamma. Legge armene rundt halsen hennes. Jeg kjempet mot meg selv da jeg hørte mamma rope: «Jeg har ikke fått til noe. Jeg angrer på livet mitt.»

Pappa og jeg var ingenting. Vi var ikke nok for henne.

S.9

Med sine over femhundre sider og handling spredt over flere tiår så er det klart at  det skjer en hel del her, vi følger nemlig Helen frem til hun er i førtiårene. Og i løpet av denne tiden så beholder hun kontakten med venninnene fra skoledagene hjemme på Nordberg, og hun mister kontakten med en av dem. Vi får se en Helen i medgang men også i motgang for når hun var førti år hadde hun ikke en gang råd til å kjøpe seg nye sko. Livet smiler ikke alltid til Helen.

Kjærlighet, svik, utroskap,misforståelser og dødsfall er noen av ingrediensene man finner i denne romanen.

Det er en velskrevet roman og når en tanker på at dette er forfatterens debut så er det intet mindre enn imponerende. Det er ganske spenstig å skrive en såpass lang roman hvor vi følger protagonisten i så lang tid som vi gjør her og eventuelle løse tråder som oppstår underveis blir etter det jeg kan se nøstet opp i før romanen er ferdig.

Vi blir rimelig godt kjent med Helen og jeg følte at jeg hadde kjent henne hele livet. Jeg var ikke enig med henne i alt hun foretok seg og enkelte valg hun tok som for eksempel å reise til USA i flere år og la sønnen være igjen med faren er ting jeg ikke kunne klart selv. Men så er det heller ikke slik at man må like alt hovedpersonen gjør for å like henne eller forstå valget hennes. Helen ble en periode veldig oppsatt på å ta igjen fortapt tid men det er ikke alltid lett å la seg gjøre når man har startet familie. I perioder er det tydelig at Helen sliter og jeg får vondt av henne. Denne boken viser vel også veldig godt at livet slett ikke alltid blir som man hadde sett for seg på forhånd.
Det var litt vondt å lese om hennes kjærlighet til Michael som aldri kunne ble gjengitt helt slik som hun ville, men likevel fint å lese om vennskapet deres.
Det var også sårt å lese om onkel Henrik og hans skjebne, han fikk jeg en stor medfølelse for.
På en måte kan jeg ikke forstå at man blir i et ekteskap som ikke er bra for en, men leser ofte romaner om kvinner som velger å bli likevel selv om man kanskje ikke har den kjærligheten til partneren man burde hatt. Alt er heller ikke svart / hvitt men heller veldig mange nyanser av grått.

I romanen er det beskrevet et tjern som  Helen og venninnene ofte reiste til i barne- og ungdomstiden, dette er et tjern som forfatteren har skapt. I likhet med Helen har forfatteren vokst opp på Nordberg og hun spilte a-mollkonserten som tolvåring. Hun bodde i en periode i Paris og i flere år i Athen samt at hun har en gresk ektemann, i likhet med Helen. Det er denne reisen hennes til det store utland som har gitt henne inspirasjon til å skrive denne fortellingen.
Det er et skikkelig familiedrama som rulles opp over disse sidene og til sider ganske så medrivende.

Det er flere uker siden jeg leste ferdig boken og føler at litt av «feelingen» jeg satt med da jeg leste romanen har gått vekk,men håper at jeg likevel har klart å ytt boken den rettferdighet den fortjener for det er en veldig bra debutroman som jeg bare kan anbefale. Jeg kan ikke snakke om boken uten å nevne det nydelige coveret den har og som passer så godt til innholdet i boken, for hvem vil vel ikke litt ut på egenhånd og flakse litt med vingene? Vekk fra buret man vanligvis er i aka det satte familielivet med de forplikelser det medfører.

 

PERFEKT SOMMERLESING!

 


Forlag:Panta
Tittel:Min ulydige mor
Forfatter: Therese Lund Stathatos
Format:Ebok
Sideantall: 543
Utgitt: 2018
Kilde: Pfd-fil/Kindle

 

Forfatter

therese lund stathatos

Therese Lund Stathatos er født i Oslo og spilte Griegs a-mollkonsert i en alder av tolv. Therese gikk på musikklinjen på Hartvig Nissens Skole. Hun er statsviter, skribent,
foredragsholder og strateg. Hun har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i internasjonale relasjoner og politisk økonomi. Hun har også studert sosiologi, sosial- økonomi og metode og har fått stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd til å samle materiale til hovedoppgaven ved Yale University i USA.

 

 

HILSEN BEATHE

Genberg, Erstad & Hagen-eller 3 på rad!

Nope, disse tre har ikke slått pennene sine sammen og skrevet en bok etter hva jeg vet. Det eneste jeg kan se at de har felles er at de har alle kommet ut med en ny bok nå i år, og at de har skrevet poetiske tekster alle tre. Jeg har lest alle på eBokBib den siste uken, og her var det opprinnelig et langt hjertesukk fra meg om hvor mye jeg ikke likte de siste oppdateringene til eBokBib og at jeg var på nippen til å slå opp med hele tjenesten. Men så viste det seg at de hadde rettet opp i dette like etter jeg hadde skrevet avhandlingen. Det hjelper tydeligvis å skrive ned sin frustrasjon.Vel, dere slapp et sutreinnlegg fra meg og jeg kan heller konsentrere meg om det jeg skulle, nemlig skrive om disse bøkene jeg har lest.

 

FINNA KYRKJEDØRAPer Helge Genberg er debutant med kortprosaboken Finna  kyrkjedøra i meg som er en veldig personlig beretning. Han er tretten år når han en varm sommerdag ser en voksen mann naken for første gang og dette er noe som vekker til live noe hos ham og han må innse at denne spenningen han hadde følt gikk i «feil lei» som han selv sa, og noe av det første han tenkte var hvordan det skulle gå med slektsgården nå som han ikke kom til å føre slekten videre… og hva med odelen, hva kom  til å skje med den?

Dette var på en tid hvor det var mye mer skambelagt å være homofil enn det er i dag, og det er mye følelser i sving i disse tekstene. Det hviler noe sårt over mange av tekstene, og det er mye ensomhet å spore her. Allerede som liten gutt kan det virke som han gikk mye for seg selv,ble holdt utenfor fellesskapet, holdt seg mye hjemme og fant ikke helt sin plass?Dette forverret seg når han som tenåring ble bevisst sin egen legning, for det gjorde ikke ting noe enklere,snarere tvert imot. Når han er i tjueårene flytter han en periode til stobyen og det kan nesten virke som han da prøvde å rømme fra seg selv? Uansett så drar han hjem igjen til bygden og gården som har vært i familiens eie i 300 år.
Jeg er glad for at man har kommet såpass langt som man har i dag selv om man på enkelte ting har en vei igjen å gå ennå, men det er på høy tid at dette berømte «skapet» får pensjonert seg en gang for alle for strengt tatt burde ikke det vært noe «skap» i utgangspunktet.
Sesong 3 av Skam handlet om Isak og hans kamp for å komme ut til både til seg selv, men også til kamerater, venner og familie. Serien tar opp temaer både ungdom og voksne kan relatere til og den normaliserer  og ufarliggjør tema som kanskje er tabu å snakke om. Den sesongen gjorde at Skam ble kjent og likt over hele verden. Godt voksne menn både her hjemme og ute i verden turde plutselig å stå frem om hvem de egentlig var. I går kveld leste jeg om filmen Love, Simon som er en filmatisering av Becky Albertallis bok Simon og homosapiens-agendaen, som handler om en 17 år gammel gutt som på grunn av omstendigheter må stå frem som homofil før han kanskje selv er klar for det. Filmen går på kino i USA nå og kommer på kino i Norge til sommeren, og etter at folk har sett filmen i USA er det flere som har stått frem som homofil, eller bifil og mener at filmen har hjulpet dem på veien til å stå frem. Dette er i 2018 og vitner om at det fremdeles er behov for både bøker og filmer om dette som tema.

For et par og førti år siden kan det umulig å vært noe kjekt å være i den posisjonen han var i, enebarn som han var og hvor det ble forventet at man førte gården videre til kommende generasjoner. All skyldfølelse man sikkert satt med og ikke minst usikkerheten rundt dette med å få aksept for å være den man faktisk er. Jeg kommet over et intervju med forfatteren hvor han blant annet snakket om tittelen på boken som henspeiler på, nemlig motet hans når det gjelder den sosiale biten som han sliter med den dag i dag, for han er aldri den som selv tar initiativ ovenfor fremmede mennesker.

Til tider meget sterk lesing, for det meste sår, og så er det mye kjærlighet til dyrene og gårdslivet. Tekstene er skrevet på nynorsk og er til tider meget poetisk. Når jeg nevnte lenger oppe at det var mye følelseri sving så tenkte jeg ikke på de følelsene han eventuelt hadde til en annen mann men kanskje aller mest de vonde følelsene, den dårlige samvittigheten, men kanskje han skulle turt å slippe de gode følelsene til også i samme slengen, de han hadde til en annen mann?

 

Forlag:Vigmostad og Bjørke,Tittel: Finna kyrkjedøra i meg,Format:Ebok, Sideantall:60, Utgitt:2018, Kilde: Lånt på eBokBib

 

 

av meg er det mangeI 2015 debuterte Veronika Erstad med diktsamlingen Eg er so nær morgonen eg kan komme og er altså ute med en ny bok, en kortprosa denne gangen. I Av meg er det mange så møter vi en kvinnelig organist som er i ferd med å flytte inn i et nytt hus som er i tilknytting til kirken hun skal jobbe i. Etter hvert møter hun en mann som sitter ved en grav og spiller trombone. De innleder ganske så snart et forhold men etter en stund må mannen reise videre og det er først etter han har reist at kvinnen klarer å reflektere rundt det de hadde. Det er mye hverdag her og fortid, nåtid er flettet galant sammen med drømmer så her det gjelder å holde tungen i rett munn når en leser.

Eg et sakte, duppar skeia i honning. Det ligg smular på benken, ei krukke med lauk. Eg vender meg mot sola som snart når kjøkenbordet. Før kunne eg tenkje at livet vel for meg. No tenkjer eg at barndommen gjer det. Mor mi si inneslutta mumling i kjellaren under andre verdskrig. Lenge etter at mor mi er død, er eg framleis berre eit barn. Kjolestoffet er krøllete i handa. Stemmene er nær i mørkeret. Eg forestiller meg at andleta rundt meg er andre enn dei som høyrer stemmene til. Først då eg får eit eple i handa,blir eg svolten. Mor mi ber meg ete sakte, saktare, men eg høyrer ikkje på ho.

S.6

Dette er en kvinne som tenker mye tilbake på ting som har vært, enten det er et forhold hun nettopp har lagt fra seg eller noe hun opplevde som liten.  Jeg liker disse stillferdige fortellingene hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye og hvor mye hverdagsliv og gjøremål blir nøye beskrevet. På meg virket hun å være en person som hadde problemer med å binde seg og ikke fant røtter noen steder hvor hun enn var, samtidig virker det som om hun drømmer om en litt annen hverdag enn den hun har.

I likhet med den første boken så er denne også skrevet på nynorsk og til tider meget poetisk.

 

Forlag:Samlaget,Tittel:Av meg er det mange, Format:Ebok,Sideantall:68,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib

 

alt er barndomI fjor leste jeg Fredrik Hagens debutbok Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg , en bok jeg likte veldig godt og det var med stor glede jeg så at han var kommet med en ny diktbok i år.

I Alt er barndom retter forfatteren et helt åpent blikk på de enkleste betingelsene i livet og han starter boken med: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren. Og på nest siste side: Jeg ble ikke født;jeg ble hentet ut av min mor. hadde jeg ikke blitt tatt med keisernitt, hadde jeg tatt livet av oss begge.

Handlingen foregår i Bergen og det er alltid uvant å høre om kjente steder som Laksevåg( hvor jeg selv er fra) og Danmarksplass, eller skjønt handling og handling – her er det mye filosofering fra forfatterens side og det er nærmest umulig å si hva boken handler om, for hva handler den ikke om liksom?

Eller det er en viss handling her, man registerer at han, eller Jonas som han heter, er i et forhold til en som heter Rakel. Man får vite litt om forholdet deres. Jonas tenker mye tilbake på barndommen og ting som skjedde da. Han tenker tilbake på den gangen han og klassen besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han grubler på hvor det blir av de barna som blir abortert, og hvorfor finnes det ikke en egen gravplass for disse? Han tenker på et intervju han har sett av Liv Ullman hvor hun sier at alt datteren har sagt om henne er sant og at hun skulle ønske at hun hadd vært der med for henne, og han mener at det er noe alle mødre sier – at de skulle vært der mer for barna sine.

Det er veldig mye interessant her og innimellom fikk jeg rett og slett bakoversvis av det som ble sagt. Innimellom er det en slags sårhet å spore. Prosadikt som er inndelt i tre «bøker» hvorav den midterste delen er delt inn i fire og går for seg i løpet av et døgn og det er vel det nærmeste vi kommer direkte handling i samlingen. Her får vi også mye hverdagslige ting som at Jonas venter på at det skal bli ettermiddag og Rakel skal komme hjem fra jobb, han lager middag som de spiser på sofaen for leiligheten er så liten at de ikke har plass til et lite kjøkkenbord. Vi kan ane at ikke forholdet dem imellom er helt som det skal være. Jonas sliter med å få sove og han får ikke piller av legen til å hjelpe ham med dette.

Det er mye å kjenne seg igjen i og noe nikket jeg anerkjennende til selv om det var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over selv en gang. Innimellom kom det noen «innrømmelser» eller drømmer som gjorde at jeg nærmest falt av stolen og tenkte wtf?, hva er det som skjer her liksom?  Jeg leste den første boken hans også som ebok og tenkte den gang at jeg skulle få tak i boken, det har jeg ikke klart ennå men nå skal jeg for dette er bøker man med fordel kan lese flere ganger. Jeg er spent på hva Hagen finner på neste gang.

 

Forlag:Flamme,Tittel:Alt er barndom,Forfatter:Fredik Hagen,Format:Ebok,Sideantall:55,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib.

 

Egentlig liker jeg ikke så godt å skrive slike samle-omtaler men jeg har lest en god del den siste tiden og det frister å sitte ute i påskesolen i stedet for å være inne og skrive. Med det ønsker jeg dere en fortsatt god påske!

 

HILSEN BEATHE

To diktsamlinger:Superlangsom av Kristian Bergquist & VAK av Bendik Vada

Ved opptelling har jeg lest hele 13 diktsamlinger på to og en halv måned og fortsetter jeg i dette tempoet vil det bli et lyrisk år her på bloggen.
Har lånt to diktsamlinger på ebokbib, begge fra Oktober forlag og de må få noen ord hver før de forsvinner ut i intet igjen om litt.

SUPERLANGSOMKristian Bergquist har jeg lest to diktsamlinger av tidligere, Sitt hos meg og Ild til oss, som begge har vært personlige. Så også denne. Det kan virke som jeg har begynt i «feil» ende når det gjelder forfatterskapet for nå har jeg lest samlingen som kom ut før Ild til oss, men sånn ble det denne gangen.

Superlangsom er først og fremst en diktsamling om en sønn og faren hans. Faren har fått Parkinson og vi får her et innblikk i hvordan forholdet deres var når han var liten gutt og nå i voksen alder, og ikke minst i etterkant av diagnosen. De beskriver også hvordan farens forhold til moren blir. Det er en henvisning til filmen Sånger från andra våningen, en film av Roy Andersson som kom ut på den tiden hvor faren får diagnosen, det er visst en langsom film men gjenspeiler hvordan alt er for faren nå, hvor alt går langsomt.
Fortellerstemmen aka jeg -personen er en periode i New York og han ser et bilde  som henger i resepsjonen på hotellet, det er av tvillingtårnene og folk hoppet i døden i panikk.

 

…..(…….)….
jeg lurer på om du tenker på alle
ungdommene som ble skutt om
sommeren,tenker du på dem som
svømte mot land på den andre sida,
tenker du på alle menneskene som lå i
vannet, og tenker du som meg, tenker
du som meg på opptaket i lufta fra
det nyhetshelikopteret, som viser de
svømmende barna ovenfra, og tenker
du som meg hvordan det ligner dem som hoppa
om morgenen i new york,
å,tenker du også som meg om disse
skikkelsene, at de ligner på hverandre
det er en pervertert sorg som gjør meg
svimmel og kvalm og ute av stand til å
ta inn alt mellom å hoppe eller bli skutt,
jeg tenker det mellom new york og Oslo
så sår på øynene

 

S.25/26

Det virker å være en personlig diktsamling dette også, men kanskje ikke fullt så sår og gripende som de to siste diktsamlingene. Jeg ble i hvert fall ikke like grepet denne gangen. Men det kan kanskje ha med forfatterens utvikling som forfatter å gjøre.

Det er mye mimring i denne samlingen og vi kommer innom et brudd han har hatt til kjæresten sin, men heller ikke dette oppleves like sterkt som det gjør i de neste samlingene.

Det er litt artig å følge et forfatterskap på denne måten for det er moro å se hvordan det hele har startet på en måte. Og det er ingen tvil om at forfatteren har hatt en fin utvikling så langt.

 

Forlag:Oktober,Tittel: Superlangsom,Forfatter:Kristian Bergquist, Format:Ebok, Sideantall: 47 Utgitt:2013 Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

kristian bergquist
Foto:Pernille Marie Walvik

Kristian Bergquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut seks diktsamlinger og en ungdomsbok.

 

Når man forstår Um sakne springe blome men får problemer med ei grantell bekka!

 

Neida, jeg fikk med meg at det betyr at et grantre velter. Men Bendik Vadas debutbok, diktsamlingen VAK ble ingen enkel affære å ha med å gjøre. Nå er det heller ingen som har sagt at alt skal være så enkelt her i verden.

Diksamlingen er skrevet på trøndersk og når jeg leste den første gang var det slett ikke alt jeg fikk med meg. Men når jeg leste høyt med Northug og Klæbo-stemme så gikk det straks litt bedre.

Dette er en kort diktsamling men som vi vet så skal man ikke bli lurt av antall sider i en diktbok for jeg har brukt like lang tid på denne som jeg gjør med en annen bok på langt flere sider. Og med dikt så er det heller ikke om å gjøre å bli fort ferdig, de skal jo leses sakte.

Forlaget beskriver samlingen som en slags vandring, en rytmisk sang, eller en mulig sirkel. Og jeg er enig i den beskrivelsen og når jeg googler ordet vak så ser jeg at det kan betyr ringer i vann.

Handlingen er lagt til en skog hvor det befinner seg et kjærestepar. De bor i en liten hytte og hun har nettopp sagt at hun vil ha barn – noe han overhodet ikke vil ha og blir grepet av panikk. Det er med andre ord ikke duket for en romantisk kjærestetur dette for han pakker sekken og forsvinner ut hyttedøren. Men etter en vandring rundt i naturen så kommer han krypende tilbake…

Diktsamlingen er delt inn i tre avdelinger, den første, ei grantell brekke, hvor han får vite at hun vil ha barn hvorpå han reagerer på denne måten: alt æ høre e ryggradraset og ribbeinan som svikte deretter paukan syng i øret hvor han vandrer hvileløst rundt i naturen,her er en plass/mellom to høyda/kanskje kan æ fær opp/ ka om du står på den anner sia/ kanskje kan æ ta igjen og til sist skifer glir bort hvor han vender tilbake til hytten, men jeg leser det som han er skadet på en eller annen måte. Om det er metafor for en slags psykisk «knekk» ved at han kommer krypende tilbake eller om han faktisk er skadet, det er ikke godt å si.

Dette er en samling som bør leses flere ganger for striden som tydeligvis er her blir mer fremtredene ved hver lesing, dette gjør at jeg kunne tenke meg å ha denne samlingen i hyllen for det er kjekt å utfordre seg selv litt, og det kunne vært spennende å se om jeg fikk enda mer med meg ved flere gjennomlesinger. Det var en ufordring at det var skrevet på dialekt.

Men det levner ingen tvil om at dette er ny og spennende stemme og det blir spennende å følge ham videre.

Noen andre som har lest denne, jeg fant ingen bloggomtaler av denne?

 

Forlag: Oktober, Forfatter: Bendik Vada, Tittel: VAK, Format: Ebok,Sideantall:22, Utgitt: 2017, Kilde: Lånt på eBokBib.

 

 

Forfatter

bendik vada
Foto: Finn Ståle Felberg

Bendik Vada er født i 1996 og er fra Trondheim. VAK er forfatterens debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Moderne tapet av Eskil Kjos Fjell

Eskil Kjos Fjell er en av  vårens debutanter og er dette blir den tredje romanen jeg leser i år som er skrevet av en norsk debutant. Og alle tre har sin helt særegne stil og stemme – det lover godt.

moderne tapetI Moderne tapet blir vi kjent med en ung mann med det noe spesielle navnet  Zygmunt Svensson, han er oppkalt etter legen som reddet livet til morens hans som holdt på å stryke med når Zygmunt ble født.
Som voksen jobber Zygmunt blant annet som lektor og vi får et godt innblikk i yrket hans.

Hadde dette vært en roman som hadde fulgt en vanlig oppskrift hadde jeg her ville skrevet et slags handlingsreferat hvor jeg hadde plukket ut noe fra handlingen. Men siden vi får livet til Zygmunt presentert såpass fragmentert som det vi gjør her så velger jeg heller å plukke ut et par hendelser fra livet hans. Som for eksempel da han var på trikken og kom over en gjenglemt bok av Mikhail Bakthin og setter seg ned for å lese. Bakthin, som er en russisk filosof har skrevet en analyse som Zygmunt finner høyst interessant og det står blant annet  at det er kun i dialogen at heltene kan fremtre og vise sitt innerste vesen. Det er gjennom den intense hendvendelsen, til en selv og den andre, at «menneskesjelens dyp» blir åpnet. Og idet noen åpner seg opp for og strekker seg ut til en annen, så er det vel slik at vedkommende blir sårbar.

Zygmunt leser videre og innser at han aldri har åpnet «mennsket i mennesket». Han har såklart ført en samtale med noen men ikke på det planet som denne filosofen snakker om, og han har vel heller aldri vært en god lytter.

Og nettopp dette med å ikke være en god lytter ser ut til å være en medvirkende årsak til   problemer han møter i sine forhold, for de har han en del av før han endelig som nærmere 40-åring gifter seg med sin utkårede. Men hans manglende lytteevne er på ingen måte et tema i boken per se.

Enkelte ganger kan det virke som han sliter med noe  jeg ikke helt klarer å plassere, men jeg mistenker at han kan slite med et eller annet psykisk og han er veldig opptatt av sykdom.

Himmelen er lys blå,bølgene slår rolig og jevnt innover sandstranden. Folk ligger under parasoller, bader, leker. Idet han tar et siste blikk på blokka,ser han at en av de eldre damene vinker mot ham. Hun har sigaretten i munnviken, holder hundebåndet i den ene hånden. Han vinker tilbake. Så ruller han ned bilruten, lytter til bølgene, ber om å bli kjørt til flyplassen. Drosjesjåføren spør han hvor han er fra. Skogen, svarer han. Han kommer til å savne havet.

S.57

 Dette var en spesiell roman, men absolutt velskrevet. Ikke minst så er det en filosofisk roman og det kommer tydelig frem at forfatteren har studert filosofi. Det skinner også gjennom at dette er en forfatter som er meget interessert i litteratur for her kommer de litterære referansene som perler på en snor.

Romanen er som sagt fragmentert da vi får noen glimt av livet hans men den er kronologisk fremstilt med noen få unntak hvor vi får tilbakeblikk til barndommen hans.
Jeg syntes det fungerer veldig fint denne gangen og vi får et godt inntrykk av den godeste Zygmunt som må sies å være en veldig spesiell figur selv om han for det meste fremstod som mennsker flest.

Det var ikke alle sekvensene som var like interessante men for det aller meste så er historiene interessante nok og jeg ser frem til hva Zygmunt skal finne på i neste kapittel. Det ligger også en underfundig humor i bunn enkelte steder som gjorde at jeg satt og flirte godt.

Forlaget beskriver denne som modig og eksperimentell, den beskrivelsen er jeg enig i. Det er så kult når nye forfattere tør å gå litt nye veier, og dette får han til på en god måte, Kjos Fjell. En ny stemme jeg ser frem til å lese mer av i fremtiden.

 

Andre som har lest og skrevet om boken: Gro, Åslaug og Hedvigs bokhjørne

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel:Moderne tapet
Forfatter: Eskil Kjos Fjell
Format:Innbundet
Sideantall:170
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Eskil+BW+IMG_0398
Foto: Bakomslaget.no

Eskil Kjos Fjell er født i 1986. Han har mastergrad i filosofi og har gått Forfatterstudiet i Bø. Han jobber til daglig som lærer ved Ullern videregående skole. Moderne tapet er hans første bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Vi spring ikkje slik vi sprang av Gjertrud Langva

Jeg er godt i gang med årets norske romaner og dette er min åttende hittil i år og er den andre romanen som er skrevet av en debutant. I likhet med både Klør og Huset på prærien så har denne også oppsett som minner om langdikt.
vi spring ikkje slik vi sprang

I Vi spring ikkje slik vi sprang møter vi bror og søster. De bor på et avsidesliggende sted sammen med foreldrene sine. En dag våkner de opp og det viser seg at foreldrene er sporløst forsvunnet.

De begynner å lete etter dem, først inne i huset og deretter i hagen. De går mot skogen men stopper når de kommer til et tre som markerer hvor langt de har lov til å gå.

Dagene går, de er sultne og må ned i kjelleren for der ligger maten lagret. De tegner opp hvor mye de har igjen slik at de ikke går helt tom før de må skaffe mer mat. Hvor fikk mor tak i mat fra?

De finner ut at de må utvide horisonten litt både med tanke på at de skal lete etter foreldrene men de må også få tak i mat. De bestemmer seg for å tegne et kart over området de får lov til å gå og utvide etter hvert som de blir kjent med nye steder.

De fisker, sanker sopp og bær for å overleve. Etter hvert flytter de inn på rommet til foreldrene der de føler seg trygge.

Tiden går og årstidene endrer seg, skoene deres blir etter hvert for små, det er tydelig at det har gått lang tid men hvor er foreldrene blitt av?

OM NETTENE BYTER dei på. Då legg den som er vaken, handa si framom nasen på den som søv, for å kjenne etter om den andre framleis pustar. Ei natt vaknar søster av at bror legg handa for nær nasen hennar. Søster pressar bort handa. Eg får ikkje puste, seier ho. Men no pustar du igjen, spør bror. Ja, seier søster.

S.20

Dette var ganske så mørkt og min første tanke var at dette er en roman om omsorgssvikt og det tror jeg så absolutt at den kan tolkes som. Men det er også en roman om hvordan det er å plutselig måtte være litt mer voksen og ta ansvar, og det var fint å se forholdet mellom disse to små søsknene, hvordan de  søkte sammen. For å få tiden til å gå og kanskje for å trøste hverandre litt også så fortalte de hverandre historier som fremstod mer som teorier på hva som kunne ha tilstøtt foreldrene og hvorfor de brukte så lang tid å komme hjem igjen.

Det var litt uvant til å begynne med for forfatteren kaller dem konsekvent bror og søster, jeg følte at det skapte en slags avstand på en måte, men det de gikk gjennom var vanskelig å ikke ta inn over seg likevel. Så kanskje det skapte en «nødvendig» avstand?

I tillegg til disse teoriene så får vi også noen tilbakeblikk på hvordan det hadde vært den gangen når begge foreldrene var der. De fablet også om at foreldrene var blitt til insekter og andre dyr, og snakket til dem som om de var det. De sekvensene var litt morsomme samtidig som det er så tragisk det hele, for de savner foreldrene sine og lurer på hvor de er og hva som ha skjedd.

Det ligger et mørke, et slags varsel om at noe ille er i ferd med å skje over hele romanen. Det gjorde dette til en roman som var vanskelig å legge fra seg for jeg måtte  finne ut hvordan det gikk.

Når jeg begynte på omtalen kom  jeg over et intervju med forfatteren hvor det kom frem at hun var veldig interessert i søskenforhold og eventyr, og etter å ha lest debutboken ble jeg ikke veldig overrasket for det er elementer her som kan minne om eventyr eller fabler, og litt gammel overtro har sneket seg inn også.

Jeg vil ikke si at boken har en åpen slutt med  det er definitivt en slutt som åpner for diskusjon for forfatteren gir ikke oss lesere noe som helst gratis, her må det jobbes for teksten.

Boken er nydelig skrevet og den sårheten og usikkerheten disse barna satt med når de plutselig måtte ta ansvar for sin egen hverdag og noe så elementetært som å skaffe seg mat kommer tydelig frem gjennom teksten.  Man får lyst til å gi dem en klem og si at alt kommer til å gå bra. Forhåpentligvis var det et lys i tunellen her selv om ikke jeg fikk øye på det, for meg ble dette veldig mørkt. Men mørkt kan være bra det altså for dette universet som Langva har skapt er spesielt og noe helt særegent. Og når det gjelder den sekvensen hvor tittelen er hentet fra så er det spesielt sårt.

Fant ingen omtaler av denne men er du på jakt etter «en bok du ikke har lest tusen ganger før» så vet du hva du skal lese. En sterk og gripende debut!

Anbefales!

 


Forlag: Samlaget
Tittel:Vi spring ikkje slik vi sprang
Forfatter: Gjertrud Langva
Format: Innbundet
Sideantall: 152
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Langva_skalert
Foto: Oda Berby

Gjertrud Langva er født i 1989.  Vi spring ikkje slik vi sprang er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE