Genberg, Erstad & Hagen-eller 3 på rad!

Nope, disse tre har ikke slått pennene sine sammen og skrevet en bok etter hva jeg vet. Det eneste jeg kan se at de har felles er at de har alle kommet ut med en ny bok nå i år, og at de har skrevet poetiske tekster alle tre. Jeg har lest alle på eBokBib den siste uken, og her var det opprinnelig et langt hjertesukk fra meg om hvor mye jeg ikke likte de siste oppdateringene til eBokBib og at jeg var på nippen til å slå opp med hele tjenesten. Men så viste det seg at de hadde rettet opp i dette like etter jeg hadde skrevet avhandlingen. Det hjelper tydeligvis å skrive ned sin frustrasjon.Vel, dere slapp et sutreinnlegg fra meg og jeg kan heller konsentrere meg om det jeg skulle, nemlig skrive om disse bøkene jeg har lest.

 

FINNA KYRKJEDØRAPer Helge Genberg er debutant med kortprosaboken Finna  kyrkjedøra i meg som er en veldig personlig beretning. Han er tretten år når han en varm sommerdag ser en voksen mann naken for første gang og dette er noe som vekker til live noe hos ham og han må innse at denne spenningen han hadde følt gikk i «feil lei» som han selv sa, og noe av det første han tenkte var hvordan det skulle gå med slektsgården nå som han ikke kom til å føre slekten videre… og hva med odelen, hva kom  til å skje med den?

Dette var på en tid hvor det var mye mer skambelagt å være homofil enn det er i dag, og det er mye følelser i sving i disse tekstene. Det hviler noe sårt over mange av tekstene, og det er mye ensomhet å spore her. Allerede som liten gutt kan det virke som han gikk mye for seg selv,ble holdt utenfor fellesskapet, holdt seg mye hjemme og fant ikke helt sin plass?Dette forverret seg når han som tenåring ble bevisst sin egen legning, for det gjorde ikke ting noe enklere,snarere tvert imot. Når han er i tjueårene flytter han en periode til stobyen og det kan nesten virke som han da prøvde å rømme fra seg selv? Uansett så drar han hjem igjen til bygden og gården som har vært i familiens eie i 300 år.
Jeg er glad for at man har kommet såpass langt som man har i dag selv om man på enkelte ting har en vei igjen å gå ennå, men det er på høy tid at dette berømte «skapet» får pensjonert seg en gang for alle for strengt tatt burde ikke det vært noe «skap» i utgangspunktet.
Sesong 3 av Skam handlet om Isak og hans kamp for å komme ut til både til seg selv, men også til kamerater, venner og familie. Serien tar opp temaer både ungdom og voksne kan relatere til og den normaliserer  og ufarliggjør tema som kanskje er tabu å snakke om. Den sesongen gjorde at Skam ble kjent og likt over hele verden. Godt voksne menn både her hjemme og ute i verden turde plutselig å stå frem om hvem de egentlig var. I går kveld leste jeg om filmen Love, Simon som er en filmatisering av Becky Albertallis bok Simon og homosapiens-agendaen, som handler om en 17 år gammel gutt som på grunn av omstendigheter må stå frem som homofil før han kanskje selv er klar for det. Filmen går på kino i USA nå og kommer på kino i Norge til sommeren, og etter at folk har sett filmen i USA er det flere som har stått frem som homofil, eller bifil og mener at filmen har hjulpet dem på veien til å stå frem. Dette er i 2018 og vitner om at det fremdeles er behov for både bøker og filmer om dette som tema.

For et par og førti år siden kan det umulig å vært noe kjekt å være i den posisjonen han var i, enebarn som han var og hvor det ble forventet at man førte gården videre til kommende generasjoner. All skyldfølelse man sikkert satt med og ikke minst usikkerheten rundt dette med å få aksept for å være den man faktisk er. Jeg kommet over et intervju med forfatteren hvor han blant annet snakket om tittelen på boken som henspeiler på, nemlig motet hans når det gjelder den sosiale biten som han sliter med den dag i dag, for han er aldri den som selv tar initiativ ovenfor fremmede mennesker.

Til tider meget sterk lesing, for det meste sår, og så er det mye kjærlighet til dyrene og gårdslivet. Tekstene er skrevet på nynorsk og er til tider meget poetisk. Når jeg nevnte lenger oppe at det var mye følelseri sving så tenkte jeg ikke på de følelsene han eventuelt hadde til en annen mann men kanskje aller mest de vonde følelsene, den dårlige samvittigheten, men kanskje han skulle turt å slippe de gode følelsene til også i samme slengen, de han hadde til en annen mann?

 

Forlag:Vigmostad og Bjørke,Tittel: Finna kyrkjedøra i meg,Format:Ebok, Sideantall:60, Utgitt:2018, Kilde: Lånt på eBokBib

 

 

av meg er det mangeI 2015 debuterte Veronika Erstad med diktsamlingen Eg er so nær morgonen eg kan komme og er altså ute med en ny bok, en kortprosa denne gangen. I Av meg er det mange så møter vi en kvinnelig organist som er i ferd med å flytte inn i et nytt hus som er i tilknytting til kirken hun skal jobbe i. Etter hvert møter hun en mann som sitter ved en grav og spiller trombone. De innleder ganske så snart et forhold men etter en stund må mannen reise videre og det er først etter han har reist at kvinnen klarer å reflektere rundt det de hadde. Det er mye hverdag her og fortid, nåtid er flettet galant sammen med drømmer så her det gjelder å holde tungen i rett munn når en leser.

Eg et sakte, duppar skeia i honning. Det ligg smular på benken, ei krukke med lauk. Eg vender meg mot sola som snart når kjøkenbordet. Før kunne eg tenkje at livet vel for meg. No tenkjer eg at barndommen gjer det. Mor mi si inneslutta mumling i kjellaren under andre verdskrig. Lenge etter at mor mi er død, er eg framleis berre eit barn. Kjolestoffet er krøllete i handa. Stemmene er nær i mørkeret. Eg forestiller meg at andleta rundt meg er andre enn dei som høyrer stemmene til. Først då eg får eit eple i handa,blir eg svolten. Mor mi ber meg ete sakte, saktare, men eg høyrer ikkje på ho.

S.6

Dette er en kvinne som tenker mye tilbake på ting som har vært, enten det er et forhold hun nettopp har lagt fra seg eller noe hun opplevde som liten.  Jeg liker disse stillferdige fortellingene hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye og hvor mye hverdagsliv og gjøremål blir nøye beskrevet. På meg virket hun å være en person som hadde problemer med å binde seg og ikke fant røtter noen steder hvor hun enn var, samtidig virker det som om hun drømmer om en litt annen hverdag enn den hun har.

I likhet med den første boken så er denne også skrevet på nynorsk og til tider meget poetisk.

 

Forlag:Samlaget,Tittel:Av meg er det mange, Format:Ebok,Sideantall:68,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib

 

alt er barndomI fjor leste jeg Fredrik Hagens debutbok Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg , en bok jeg likte veldig godt og det var med stor glede jeg så at han var kommet med en ny diktbok i år.

I Alt er barndom retter forfatteren et helt åpent blikk på de enkleste betingelsene i livet og han starter boken med: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren. Og på nest siste side: Jeg ble ikke født;jeg ble hentet ut av min mor. hadde jeg ikke blitt tatt med keisernitt, hadde jeg tatt livet av oss begge.

Handlingen foregår i Bergen og det er alltid uvant å høre om kjente steder som Laksevåg( hvor jeg selv er fra) og Danmarksplass, eller skjønt handling og handling – her er det mye filosofering fra forfatterens side og det er nærmest umulig å si hva boken handler om, for hva handler den ikke om liksom?

Eller det er en viss handling her, man registerer at han, eller Jonas som han heter, er i et forhold til en som heter Rakel. Man får vite litt om forholdet deres. Jonas tenker mye tilbake på barndommen og ting som skjedde da. Han tenker tilbake på den gangen han og klassen besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han grubler på hvor det blir av de barna som blir abortert, og hvorfor finnes det ikke en egen gravplass for disse? Han tenker på et intervju han har sett av Liv Ullman hvor hun sier at alt datteren har sagt om henne er sant og at hun skulle ønske at hun hadd vært der med for henne, og han mener at det er noe alle mødre sier – at de skulle vært der mer for barna sine.

Det er veldig mye interessant her og innimellom fikk jeg rett og slett bakoversvis av det som ble sagt. Innimellom er det en slags sårhet å spore. Prosadikt som er inndelt i tre «bøker» hvorav den midterste delen er delt inn i fire og går for seg i løpet av et døgn og det er vel det nærmeste vi kommer direkte handling i samlingen. Her får vi også mye hverdagslige ting som at Jonas venter på at det skal bli ettermiddag og Rakel skal komme hjem fra jobb, han lager middag som de spiser på sofaen for leiligheten er så liten at de ikke har plass til et lite kjøkkenbord. Vi kan ane at ikke forholdet dem imellom er helt som det skal være. Jonas sliter med å få sove og han får ikke piller av legen til å hjelpe ham med dette.

Det er mye å kjenne seg igjen i og noe nikket jeg anerkjennende til selv om det var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over selv en gang. Innimellom kom det noen «innrømmelser» eller drømmer som gjorde at jeg nærmest falt av stolen og tenkte wtf?, hva er det som skjer her liksom?  Jeg leste den første boken hans også som ebok og tenkte den gang at jeg skulle få tak i boken, det har jeg ikke klart ennå men nå skal jeg for dette er bøker man med fordel kan lese flere ganger. Jeg er spent på hva Hagen finner på neste gang.

 

Forlag:Flamme,Tittel:Alt er barndom,Forfatter:Fredik Hagen,Format:Ebok,Sideantall:55,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib.

 

Egentlig liker jeg ikke så godt å skrive slike samle-omtaler men jeg har lest en god del den siste tiden og det frister å sitte ute i påskesolen i stedet for å være inne og skrive. Med det ønsker jeg dere en fortsatt god påske!

 

HILSEN BEATHE

To diktsamlinger:Superlangsom av Kristian Bergquist & VAK av Bendik Vada

Ved opptelling har jeg lest hele 13 diktsamlinger på to og en halv måned og fortsetter jeg i dette tempoet vil det bli et lyrisk år her på bloggen.
Har lånt to diktsamlinger på ebokbib, begge fra Oktober forlag og de må få noen ord hver før de forsvinner ut i intet igjen om litt.

SUPERLANGSOMKristian Bergquist har jeg lest to diktsamlinger av tidligere, Sitt hos meg og Ild til oss, som begge har vært personlige. Så også denne. Det kan virke som jeg har begynt i «feil» ende når det gjelder forfatterskapet for nå har jeg lest samlingen som kom ut før Ild til oss, men sånn ble det denne gangen.

Superlangsom er først og fremst en diktsamling om en sønn og faren hans. Faren har fått Parkinson og vi får her et innblikk i hvordan forholdet deres var når han var liten gutt og nå i voksen alder, og ikke minst i etterkant av diagnosen. De beskriver også hvordan farens forhold til moren blir. Det er en henvisning til filmen Sånger från andra våningen, en film av Roy Andersson som kom ut på den tiden hvor faren får diagnosen, det er visst en langsom film men gjenspeiler hvordan alt er for faren nå, hvor alt går langsomt.
Fortellerstemmen aka jeg -personen er en periode i New York og han ser et bilde  som henger i resepsjonen på hotellet, det er av tvillingtårnene og folk hoppet i døden i panikk.

 

…..(…….)….
jeg lurer på om du tenker på alle
ungdommene som ble skutt om
sommeren,tenker du på dem som
svømte mot land på den andre sida,
tenker du på alle menneskene som lå i
vannet, og tenker du som meg, tenker
du som meg på opptaket i lufta fra
det nyhetshelikopteret, som viser de
svømmende barna ovenfra, og tenker
du som meg hvordan det ligner dem som hoppa
om morgenen i new york,
å,tenker du også som meg om disse
skikkelsene, at de ligner på hverandre
det er en pervertert sorg som gjør meg
svimmel og kvalm og ute av stand til å
ta inn alt mellom å hoppe eller bli skutt,
jeg tenker det mellom new york og Oslo
så sår på øynene

 

S.25/26

Det virker å være en personlig diktsamling dette også, men kanskje ikke fullt så sår og gripende som de to siste diktsamlingene. Jeg ble i hvert fall ikke like grepet denne gangen. Men det kan kanskje ha med forfatterens utvikling som forfatter å gjøre.

Det er mye mimring i denne samlingen og vi kommer innom et brudd han har hatt til kjæresten sin, men heller ikke dette oppleves like sterkt som det gjør i de neste samlingene.

Det er litt artig å følge et forfatterskap på denne måten for det er moro å se hvordan det hele har startet på en måte. Og det er ingen tvil om at forfatteren har hatt en fin utvikling så langt.

 

Forlag:Oktober,Tittel: Superlangsom,Forfatter:Kristian Bergquist, Format:Ebok, Sideantall: 47 Utgitt:2013 Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

kristian bergquist
Foto:Pernille Marie Walvik

Kristian Bergquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut seks diktsamlinger og en ungdomsbok.

 

Når man forstår Um sakne springe blome men får problemer med ei grantell bekka!

 

Neida, jeg fikk med meg at det betyr at et grantre velter. Men Bendik Vadas debutbok, diktsamlingen VAK ble ingen enkel affære å ha med å gjøre. Nå er det heller ingen som har sagt at alt skal være så enkelt her i verden.

Diksamlingen er skrevet på trøndersk og når jeg leste den første gang var det slett ikke alt jeg fikk med meg. Men når jeg leste høyt med Northug og Klæbo-stemme så gikk det straks litt bedre.

Dette er en kort diktsamling men som vi vet så skal man ikke bli lurt av antall sider i en diktbok for jeg har brukt like lang tid på denne som jeg gjør med en annen bok på langt flere sider. Og med dikt så er det heller ikke om å gjøre å bli fort ferdig, de skal jo leses sakte.

Forlaget beskriver samlingen som en slags vandring, en rytmisk sang, eller en mulig sirkel. Og jeg er enig i den beskrivelsen og når jeg googler ordet vak så ser jeg at det kan betyr ringer i vann.

Handlingen er lagt til en skog hvor det befinner seg et kjærestepar. De bor i en liten hytte og hun har nettopp sagt at hun vil ha barn – noe han overhodet ikke vil ha og blir grepet av panikk. Det er med andre ord ikke duket for en romantisk kjærestetur dette for han pakker sekken og forsvinner ut hyttedøren. Men etter en vandring rundt i naturen så kommer han krypende tilbake…

Diktsamlingen er delt inn i tre avdelinger, den første, ei grantell brekke, hvor han får vite at hun vil ha barn hvorpå han reagerer på denne måten: alt æ høre e ryggradraset og ribbeinan som svikte deretter paukan syng i øret hvor han vandrer hvileløst rundt i naturen,her er en plass/mellom to høyda/kanskje kan æ fær opp/ ka om du står på den anner sia/ kanskje kan æ ta igjen og til sist skifer glir bort hvor han vender tilbake til hytten, men jeg leser det som han er skadet på en eller annen måte. Om det er metafor for en slags psykisk «knekk» ved at han kommer krypende tilbake eller om han faktisk er skadet, det er ikke godt å si.

Dette er en samling som bør leses flere ganger for striden som tydeligvis er her blir mer fremtredene ved hver lesing, dette gjør at jeg kunne tenke meg å ha denne samlingen i hyllen for det er kjekt å utfordre seg selv litt, og det kunne vært spennende å se om jeg fikk enda mer med meg ved flere gjennomlesinger. Det var en ufordring at det var skrevet på dialekt.

Men det levner ingen tvil om at dette er ny og spennende stemme og det blir spennende å følge ham videre.

Noen andre som har lest denne, jeg fant ingen bloggomtaler av denne?

 

Forlag: Oktober, Forfatter: Bendik Vada, Tittel: VAK, Format: Ebok,Sideantall:22, Utgitt: 2017, Kilde: Lånt på eBokBib.

 

 

Forfatter

bendik vada
Foto: Finn Ståle Felberg

Bendik Vada er født i 1996 og er fra Trondheim. VAK er forfatterens debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Moderne tapet av Eskil Kjos Fjell

Eskil Kjos Fjell er en av  vårens debutanter og er dette blir den tredje romanen jeg leser i år som er skrevet av en norsk debutant. Og alle tre har sin helt særegne stil og stemme – det lover godt.

moderne tapetI Moderne tapet blir vi kjent med en ung mann med det noe spesielle navnet  Zygmunt Svensson, han er oppkalt etter legen som reddet livet til morens hans som holdt på å stryke med når Zygmunt ble født.
Som voksen jobber Zygmunt blant annet som lektor og vi får et godt innblikk i yrket hans.

Hadde dette vært en roman som hadde fulgt en vanlig oppskrift hadde jeg her ville skrevet et slags handlingsreferat hvor jeg hadde plukket ut noe fra handlingen. Men siden vi får livet til Zygmunt presentert såpass fragmentert som det vi gjør her så velger jeg heller å plukke ut et par hendelser fra livet hans. Som for eksempel da han var på trikken og kom over en gjenglemt bok av Mikhail Bakthin og setter seg ned for å lese. Bakthin, som er en russisk filosof har skrevet en analyse som Zygmunt finner høyst interessant og det står blant annet  at det er kun i dialogen at heltene kan fremtre og vise sitt innerste vesen. Det er gjennom den intense hendvendelsen, til en selv og den andre, at «menneskesjelens dyp» blir åpnet. Og idet noen åpner seg opp for og strekker seg ut til en annen, så er det vel slik at vedkommende blir sårbar.

Zygmunt leser videre og innser at han aldri har åpnet «mennsket i mennesket». Han har såklart ført en samtale med noen men ikke på det planet som denne filosofen snakker om, og han har vel heller aldri vært en god lytter.

Og nettopp dette med å ikke være en god lytter ser ut til å være en medvirkende årsak til   problemer han møter i sine forhold, for de har han en del av før han endelig som nærmere 40-åring gifter seg med sin utkårede. Men hans manglende lytteevne er på ingen måte et tema i boken per se.

Enkelte ganger kan det virke som han sliter med noe  jeg ikke helt klarer å plassere, men jeg mistenker at han kan slite med et eller annet psykisk og han er veldig opptatt av sykdom.

Himmelen er lys blå,bølgene slår rolig og jevnt innover sandstranden. Folk ligger under parasoller, bader, leker. Idet han tar et siste blikk på blokka,ser han at en av de eldre damene vinker mot ham. Hun har sigaretten i munnviken, holder hundebåndet i den ene hånden. Han vinker tilbake. Så ruller han ned bilruten, lytter til bølgene, ber om å bli kjørt til flyplassen. Drosjesjåføren spør han hvor han er fra. Skogen, svarer han. Han kommer til å savne havet.

S.57

 Dette var en spesiell roman, men absolutt velskrevet. Ikke minst så er det en filosofisk roman og det kommer tydelig frem at forfatteren har studert filosofi. Det skinner også gjennom at dette er en forfatter som er meget interessert i litteratur for her kommer de litterære referansene som perler på en snor.

Romanen er som sagt fragmentert da vi får noen glimt av livet hans men den er kronologisk fremstilt med noen få unntak hvor vi får tilbakeblikk til barndommen hans.
Jeg syntes det fungerer veldig fint denne gangen og vi får et godt inntrykk av den godeste Zygmunt som må sies å være en veldig spesiell figur selv om han for det meste fremstod som mennsker flest.

Det var ikke alle sekvensene som var like interessante men for det aller meste så er historiene interessante nok og jeg ser frem til hva Zygmunt skal finne på i neste kapittel. Det ligger også en underfundig humor i bunn enkelte steder som gjorde at jeg satt og flirte godt.

Forlaget beskriver denne som modig og eksperimentell, den beskrivelsen er jeg enig i. Det er så kult når nye forfattere tør å gå litt nye veier, og dette får han til på en god måte, Kjos Fjell. En ny stemme jeg ser frem til å lese mer av i fremtiden.

 

Andre som har lest og skrevet om boken: Gro, Åslaug og Hedvigs bokhjørne

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel:Moderne tapet
Forfatter: Eskil Kjos Fjell
Format:Innbundet
Sideantall:170
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Eskil+BW+IMG_0398
Foto: Bakomslaget.no

Eskil Kjos Fjell er født i 1986. Han har mastergrad i filosofi og har gått Forfatterstudiet i Bø. Han jobber til daglig som lærer ved Ullern videregående skole. Moderne tapet er hans første bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Vi spring ikkje slik vi sprang av Gjertrud Langva

Jeg er godt i gang med årets norske romaner og dette er min åttende hittil i år og er den andre romanen som er skrevet av en debutant. I likhet med både Klør og Huset på prærien så har denne også oppsett som minner om langdikt.
vi spring ikkje slik vi sprang

I Vi spring ikkje slik vi sprang møter vi bror og søster. De bor på et avsidesliggende sted sammen med foreldrene sine. En dag våkner de opp og det viser seg at foreldrene er sporløst forsvunnet.

De begynner å lete etter dem, først inne i huset og deretter i hagen. De går mot skogen men stopper når de kommer til et tre som markerer hvor langt de har lov til å gå.

Dagene går, de er sultne og må ned i kjelleren for der ligger maten lagret. De tegner opp hvor mye de har igjen slik at de ikke går helt tom før de må skaffe mer mat. Hvor fikk mor tak i mat fra?

De finner ut at de må utvide horisonten litt både med tanke på at de skal lete etter foreldrene men de må også få tak i mat. De bestemmer seg for å tegne et kart over området de får lov til å gå og utvide etter hvert som de blir kjent med nye steder.

De fisker, sanker sopp og bær for å overleve. Etter hvert flytter de inn på rommet til foreldrene der de føler seg trygge.

Tiden går og årstidene endrer seg, skoene deres blir etter hvert for små, det er tydelig at det har gått lang tid men hvor er foreldrene blitt av?

OM NETTENE BYTER dei på. Då legg den som er vaken, handa si framom nasen på den som søv, for å kjenne etter om den andre framleis pustar. Ei natt vaknar søster av at bror legg handa for nær nasen hennar. Søster pressar bort handa. Eg får ikkje puste, seier ho. Men no pustar du igjen, spør bror. Ja, seier søster.

S.20

Dette var ganske så mørkt og min første tanke var at dette er en roman om omsorgssvikt og det tror jeg så absolutt at den kan tolkes som. Men det er også en roman om hvordan det er å plutselig måtte være litt mer voksen og ta ansvar, og det var fint å se forholdet mellom disse to små søsknene, hvordan de  søkte sammen. For å få tiden til å gå og kanskje for å trøste hverandre litt også så fortalte de hverandre historier som fremstod mer som teorier på hva som kunne ha tilstøtt foreldrene og hvorfor de brukte så lang tid å komme hjem igjen.

Det var litt uvant til å begynne med for forfatteren kaller dem konsekvent bror og søster, jeg følte at det skapte en slags avstand på en måte, men det de gikk gjennom var vanskelig å ikke ta inn over seg likevel. Så kanskje det skapte en «nødvendig» avstand?

I tillegg til disse teoriene så får vi også noen tilbakeblikk på hvordan det hadde vært den gangen når begge foreldrene var der. De fablet også om at foreldrene var blitt til insekter og andre dyr, og snakket til dem som om de var det. De sekvensene var litt morsomme samtidig som det er så tragisk det hele, for de savner foreldrene sine og lurer på hvor de er og hva som ha skjedd.

Det ligger et mørke, et slags varsel om at noe ille er i ferd med å skje over hele romanen. Det gjorde dette til en roman som var vanskelig å legge fra seg for jeg måtte  finne ut hvordan det gikk.

Når jeg begynte på omtalen kom  jeg over et intervju med forfatteren hvor det kom frem at hun var veldig interessert i søskenforhold og eventyr, og etter å ha lest debutboken ble jeg ikke veldig overrasket for det er elementer her som kan minne om eventyr eller fabler, og litt gammel overtro har sneket seg inn også.

Jeg vil ikke si at boken har en åpen slutt med  det er definitivt en slutt som åpner for diskusjon for forfatteren gir ikke oss lesere noe som helst gratis, her må det jobbes for teksten.

Boken er nydelig skrevet og den sårheten og usikkerheten disse barna satt med når de plutselig måtte ta ansvar for sin egen hverdag og noe så elementetært som å skaffe seg mat kommer tydelig frem gjennom teksten.  Man får lyst til å gi dem en klem og si at alt kommer til å gå bra. Forhåpentligvis var det et lys i tunellen her selv om ikke jeg fikk øye på det, for meg ble dette veldig mørkt. Men mørkt kan være bra det altså for dette universet som Langva har skapt er spesielt og noe helt særegent. Og når det gjelder den sekvensen hvor tittelen er hentet fra så er det spesielt sårt.

Fant ingen omtaler av denne men er du på jakt etter «en bok du ikke har lest tusen ganger før» så vet du hva du skal lese. En sterk og gripende debut!

Anbefales!

 


Forlag: Samlaget
Tittel:Vi spring ikkje slik vi sprang
Forfatter: Gjertrud Langva
Format: Innbundet
Sideantall: 152
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Langva_skalert
Foto: Oda Berby

Gjertrud Langva er født i 1989.  Vi spring ikkje slik vi sprang er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

 

Klør av Ida Frisch

Ida Frisch er en av vårens debutanter og som leser og bokblogger syntes jeg det er ekstra spennende med nye stemmer og ikke minst er det viktig at man leser debutanter – og denne er jeg defintivt glad jeg fikk med meg.

klør Romanen Klør handler om et forhold mellom en navnløs veterinærstudent og en fremadstormende sanger. Og det er kvinnen i forholdet, studenten, som er fortellerstemmen og hovedperson(?).

Jeg hadde ikke lest mange sidene før det ble klart at forholdet mellom dem ikke var av det beste. Enkelte ganger kunne det virke som hun ikke var helt fornøyd med ham og kunne tenke seg å endre ting ved ham hun ikke likte.

Andre ganger virket det som hun var fortvilet fordi hun ikke nådde helt inn til ham slik hun så sterkt ønsket. Det var med andre ord ikke lett å bli helt klok på henne og det er tydelig at hun sliter med et eller annet.

Han på sin side virker egentlig ikke så veldig interessert i verken henne eller forholdet deres og han virker som han har problemer med å være to. Når han reiser til landstedet for å drive med sangen sin i fred og ro får hun problemer med sin egen hverdag og det hun skal gjøre.

Etterhvert kommer hun i kontakt med en dame, en narkoman som hun tidvis viser omsorg for, ihvertfall for en stakket stund. En hun kaller Tomorrow. Hun «treffer» vi flere ganger underveis og jeg får veldig medlidenhet med henne og hennes situasjon.

Det blir flere ganger også nevnt en kvinne i lang kjole som hun kaller «sangen» og jeg tolket det som hun kunne være en av hovedpersonens personligheter og jeg lurer meg på om de delene av tekstene som står i kursiv kan være hennes stemme, den eietrange siden uten at jeg vet dette med sikkerhet.

Du skal bo her,
jeg skal spikre deg opp på veggen,
slå nagler inn i håndflatene dine,
heng på veggen,
heng der og bo med meg,
vær der når jeg kommer hjem
og når jeg går igjen.

S. 64

Klør var egentlig en noe vanskelig roman å skrive om uten å røpe for mye av boken. Dette er en roman som har en setningsoppbygging og språk som minner mer om et dikt enn en roman, men i grunnen så passet det fint inn her så jeg tenkte ikke noe mer over det. På en måte tror jeg kanskje at oppsetter er med på å forsterke innholdet om det gir et snev av mening.

Det skinner tydelig gjennom at hovedpersonen er veldig syk og hadde trengt hjelp til å takle både hverdag og livet ellers. Hun er slett ikke frisk. Romanen handler også om det å være sjalu og ikke minst tar den for seg skillet mellom kjærlighet til noen og det å være besatt av noen.Dette er definitivt ikke en kjærlighetsroman aka feelgood, til det er den altfor dyster og mørk uten noe snev av håp noen sted.

Frisch har gjort en god jobb når hun har jobbet med denne romanen for hun har skapt noen meget troverdige karakterer og det som skjer kunne godt ha skjedd i virkeligheten selv om det creepye som skjedde mot slutten kanskje var litt «over the top», men til å få gåsehud av var det så absolutt.

Det er ingen tvil om at Frisch er en dyktig skribent og har så absolutt naila denne debuten og jeg ser virkelig frem til mer fra denne kanten. Dette er en debutbok å være stolt over. Anbefales!

 

Tine har lest og likt, hennes innlegg om boken finner du her.


Forlag:Tiden
Tittel:Klør
Forfatter:Ida Frisch
Format:Innbundet
Sideantall:143
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ida frisch
Foto: Paal Audestad

Ida Frisch er født i 1990 og er en norsk forfatter. Klør er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Lempi av Minna Rytisalo

Lempi er finske Minna Rytisalos  første bok og hun blir av flere sammenlignet med både Sofi Oksanen og Tommi Kinnunen, nå har jeg kun lest noe av sistnevnte men jeg må si meg enig i den beskrivelsen.

lempiLempi er en roman hvor handlingen starter i Finland i 1944 i en tid hvor Lapplandskrigen herjer i bakgrunnen og tar oss med helt frem mot vår egen tid. Selv om jeg nevner Lapplandskrigen så er ikke dette på noen måte en krigsroman – det er først og fremst en roman om blant annet ung kjærlighet men også om misunnelse og sjalusi, og ikke minst om hva disse følelsene kan utløse.

Det er ingen tvil om at krigen preger livet til de som bor i det nordlige Finland på denne tiden hvor landsbyer raseres og familier etterhvert må forlate hjemmene sine.

Romanen fortelles gjennom tre ulike fortellerstemmer,Viljami som er gift med Lempi, Elli som er tjenestepike på den lille gården og til slutt er det Lempis tvillingssøster Sisko som får ordet. I disse sekvenene blir vi kjent med dem og hvordan de lever og ikke minst så får vi et innblikk i hvilket forhold de har til  romanens hovedperson Lempi.

Først ut er Viljami som blir hodestups forelsket i den vakre kjøpmannsdatteren, klarer å kapre henne og tar henne med til det lille gårdsbruket sitt som han har arvet etter foreldrene sine  slik at de kan starte det nye livet sitt sammen.
Til å begynne med er alt bare såre vel, helt til han blir kalt til fronten og må etterlate en gravid Lempi sammen med hushjelpen Elli, eller hjelpejenta som hun kalles.

Romanens første del er både vakker og sår, og jeg blir nesten slått i bakken av det mektige og gode språket forfatteren har. Her får vi også et godt innblikk i hvordan det er å leve i dette området på denne tiden og man skal være ganske så hardfør for å overleve for at det er harde kår levner det ingen tvil om.

Viljami havner på sykehus og må ligge der en stund før han kan vende nesten hjem igjen til Pursuoja, og når han endelig er hjemme igjen er Lempi sporløst forsvunnet.

Vi satt ved siden av hverandre, ingenting hastet,vi hadde all verdens tid…….(….)…
Minnet om den sommeren sliter i stykker og river opp. Hendene dirrer, jeg har mose i nevene og sjelen bever, det er en tomhet i den som aldri blir fylt, en hulhet som gjør vondt.

S.25/26

I romanens andre del er det hjelpejenta Elli som får ordet og her får vi et helt annet inntrykk av Lempi og det kommer tidlig frem av Elli hele tiden har vært misunnelig og sjalu på Lempi. Ja, hun hater henne rett og slett.Vel, hun er ikke helt riktig vel bevart denne dama her og jeg fikk bakoversveis av tankegangen hennes. Når Lempi forsvinner og Viljami er ved fronten er det Elli som tar ansvaret for både gård og barn. Lempi fikk sønnen Aaarre i tillegg til Antero, en foreldreløs gutt som Lempi tok til seg.

Selv om jeg ikke fikk sansen for Elli i det hele tatt så er det ingen tvil om at også denne sekvensen er meget sterk skrevet.  Her får vi også ta del i hvordan gårdslivet var, hva de måtte gjøre når gården etterhvert måtte evakueres og ikke minst hva som skjedde når de endelig kunne komme tilbake. Hun legger ikke noe skjul på at hun vil ha Viljami og syntes selv at hun fortjener å bli hans etter alt hun har gjort for barn og gård. Og hun er villig til å gjøre det meste for at hennes drøm skal gå i oppfyllelse.

Den siste delen av romanen er også den lengste og her får vi endelig vite hva som egentlig har skjedd med Lempi. Sisko er Lempis tvillingssøster og her fikk vi ta del i en del av oppveksten deres, samt at vi får et innblikk i hvordan det ble sett på om en finsk ung jente ble forelsket i en tysk soldat. Sisko forelsker seg i soldaten Max som lover henne en lysende fremtid i Tyskland når krigen er over. Vi møter Sisko som en gammel dame og tidsmessig er vi vel da nærmere vår tid enn krigens dager.
Selv om vi fikk nøstet opp trådene i denne sekvensen så opplevde jeg likevel ikke denne delen like sterk som de to foregående, ei heller syntes jeg at karakteren Sisko trådte like sterkt frem som både Viljami og Elli gjorde.

Du var som et flakkende irrlys og kunne  bare holde deg en kort stund på samme sted, men hvordan ville det bli når du måtte knuse skorpa på ishullet for å få vann til krøtterne, bare en sånn ting. Det ville kreve en langt mer utholdende kjærlighet enn du hadde å gi. I morgen tidlig fyrer vi opp i badstua en gang til. så ordner jeg håret ditt,det sa jeg. Men jeg sa ikke at jeg kom til å dø av lengsel uten deg. Det måtte du jo vite uten at det ble sagt.

S.177/78

 

For en roman! Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg satt med en følelse av dette var noe helt spesielt, og når en tenker på at dette er forfatterens debutbok så er det bare å glede seg til fortsettelsen og håpe at forfatteren har mye mer på lager. Rytisalo har et mektig og godt språk,til tider ganske så poetisk og den finske naturen er nydelig beskrevet. Jeg ble mildt sagt imponert over måten  forfatteren klarte å beskrive Viljamis knuste hjerte på, det var så vakkert, sårt og vondt. Fra ganske tidlig ble det sådd en liten mistanke hos meg når det gjaldt Lempi og måten forfatteren flettet hele historien sammen på er veldig imponerende.

Jeg blir i grunnen veldig fascinert av både det finske folket og naturen, begge deler har en slik råhet over seg at jeg til tider blir satt helt ut. At forfatteren har vunnet flere priser for sin debut er ikke det minste rart for dette er en veldig bra bok som jeg anbefaler på det varmeste!

 

Tine har også skrevet om boken og hennes innlegg finner du her.


Forlag:Pax
Original tittel:Lempi
Norsk tittel:Lempi
Forfatter:Minna Rytisalo
Oversetter: Turid Farbregd
Format:Innbundet
Sideantall: 260
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

minna rytisalo
Foto: Marek Sabogal

Minna Rytisalo er født i 1974 og er en finsk forfatter. Hun jobber til daglig som lærer ved  den videregående skolen og er i tillegg litteraturskribent. Lempi er hennes første bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Jannikeevangeliet av Marjam Idriss

Lastet denne ned på ebokbib for noen uker siden men det var ikke før jeg hadde lest et par bloggomtaler av boken at jeg virkelig prioriterte å lese den blant annet med tanke på nominering til bokbloggerprisen som nærmer seg med stormskritt. Jannikeevangeliet er skrevet av en av høstens mange debutanter og handler blant annet om hvordan det er å være innvandrer i Norge. Den tredje boken på kort tid som har dette som et av temaene.

 

JANNIKEI Jannikeevangeliet er det to fortellerstemmer, den ene er Jannike på 20 og den andre er Layla, en ung kvinne som bor på et asylmottak når romanen begynner, hun har søkt asyl i Norge på grunn av legningen sin. Det kommer ikke frem hvor hun kommer fra men det spiller heller ingen rolle, vi vet at homofile/lesbiske blir forfulgt i mange land. Layla har blitt frastøtt av sin egen familie, og kan ikke reise tilbake dit hun kommer fra.

De to fortellerstemmene treffer vi i vekslende kapitler gjennom hele romanen.

Når romanen starter er Jannike og lillesøsteren Petra vitne til at en gjeng med unge gutter slår en ung kvinne mens hun ligger nede på bakken. Jannike stivner helt til så det blir Petra som skal prøve å bryte inn i det som skjer og få guttene vekk fra den unge kvinnen. Jannike løper hjem og begynner på middagen i stedet.  Etter en liten stund kommer Petra hjem og har den blodige unge kvinnen med seg. Den unge kvinnen er Layla, og hun forsvinner like fort som hun har kommet.

Etter denne hendelsen begynner Jannike å slite, eller jeg tenker at denne hendelsen må ha vært en utløsende faktor og at hun må ha slitt med noe i forkant av dette.  I hvert fall så sliter hun med sin egen reaksjon etter det som skjedde med Layla. Det blir så ille at hun ikke lenger klarer å bo med lillesøsteren og heller flytter inn under sengen på rommet til farmoren på sykehjemmet. Der gjemmer hun seg hver gang noen av personale kommer inn for å stelle farmoren. Etter hvert dukker det opp en del kjendiser som snakker direkte til henne, Dr.Phil, Ricki Lake, Oprah, Madonna og Skavland faktisk!
Det er tydelig at Jannike er en kvinne som sliter, både med dårlig selvbilde og etter hvert også med anger etter å ha sviktet lillesøsteren sin. Hun lever for disse «besøkene»  og for tv-serier som hun elsker å se på.

JANNIKE RAKK AKKURAT  å smette under senga før en av pleierne åpnet døra til Astrids rom.
«God morgen,Astrid.»
Jannike kjente igjen stemmen til Layla med det ovale ansiktet og de varme hendene. Hun uttalte alle stavelsene hver for seg, slik at Astrid ikke kunne unngå å forstå henne.

«Og her ligger du igjen, gjemmer deg under senga, voksent menneske.» Ricki og Dr.Phil var tilbake.
«Hvorfor snakker du ikke med henne?»sa Phil.
Ricki nikket.
«Jeg skammer meg.»

«Du må ta ansvar,Jannike, du kan ikke bare gjemme deg.»

«Jeg får det ikke til.»

«Du har jo ikke kontroll på noe som skjer med deg lenger.»

S. 86

Layla bor til å begynne med på et asylmottak mens hun venter på at søknaden hennes om opphold skal bli behandlet. Hun har fortalt at hun har flyktet til Norge på grunn av legningen sin men klarer likevel ikke å forklare seg i intervjuer med de som skal behandle søknaden hennes. Layla forelsker seg i en annen kvinne på mottaket, en kvinne som velger å sette fyr på seg selv.
Layla får opphold og skaffer seg en liten hybel og får jobb på det samme sykehjemmet som Jannike og farmoren bor. Deres veier krysses igjen.
Layla sliter litt med å integrere seg og opplever vel at hun til tider blir litt forhåndsdømt. Hun opplever også en stor skam ved at hun ikke klarte å snakke om sine følelser for andre kvinner, ikke minst Abena som hun hadde vært forelsket i.

Det skal vise seg at disse to kvinnene har mer til felles enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Begge sliter med ting som hører fortiden til, med ensomhet og det å føle seg usynlig i samfunnet,eller forhåndsdømt som i Laylas tilfelle. Når ting blir veldig tøft så slutter den ene å sove mens den andre begynner å gå. Veiene deres krysses flere ganger i løpet av romanen.

LAYLA GIKK SAKTE langs grusveien fra hybelen. Huden hennes hadde grånet,kinnene var hovne og ryggen bøyd. Der hun før var rund og varm i kantene, var hun nå slapp og så ut som om hun var i ferd med å smuldre opp, som planten på hybelen hennes. Menneskene hun passerte på gata, så ikke på henne særlig lenge, og da hun møtte blikket deres,var det som om hennes egne erfaringer speilte seg der. Hun så sin egen skam speilet i deres bortvendte blikk og trodde de skammet seg like mye som henne.

S. 121

Som sagt så var dette den tredje boken jeg leser på kort tid som handler om hvordan det er å være innvandrer i Norge og den andre hvor handlingen delvis er lagt til et norsk asylmottak. Nå handler vel egentlig ikke denne boken først og fremst om det å være innvandrer men heller hvordan det er å føle seg ensom og tildels usynlig for samfunnet blant annet. Det handler om unge mennesker som sliter og som trekker seg unna det fellesskapet som samfunnet er.

De sekvensene som omhandler Layla og hennes søknad om opphold i Norge og NAVS krav til at hun både skal gå på norskkurs og komme seg ut i arbeid er forsåvidt greit nok men intet nytt under solen som sådan. Dette har jeg lest flere ganger den siste tiden. Også hvordan hun til tider føler seg forhåndsdømt,dette er vel noe de aller fleste som kommer fra et annet land føler på til tider men jeg håper at dette kan endre seg og at folk kan bli mer tolerante ovenfor folk med en annen opprinnelse enn det en selv har.

Forfatterens grep med å blande inn alle kjendisene som snakker til Jannike er sikkert et smart litterært grep og tydelig noe Jannike trenger i den tiden de dukker opp.Til å begynne med tenkte jeg at det måtte vært bedre å bare hatt èn kjendis som «oppsøkte» henne, en som hun på en eller annen måte identifiserte seg med men selvfølgelig så er det slik at hun har behov for dem alle sammen fordi de har ulike egenskaper som der og da har meget stor betydning for henne. Det er tydelig at Jannike har et behov for å dagdrømme, flykte litt vekk fra virkeligheten, det er vel helt naturlig i de periodene av livet hvor virkeligheten ikke er det beste stedet å være.  Jeg ser hva forfatteren vil med dette og hva det står for men for meg oppleves det likevel som veldig forstyrrende.

Forfatteren har et lettlest språk og det flyter fint. Av og til blir det litt vel klisjèaktig men det valgte jeg å overse denne gangen. Det er forsåvidt en helt grei debut som jeg ikke slet meg gjennom på noen måte men som  jeg heller ikke klarte å engasjere meg noe særlig i. Jeg fant ingen av karakterene noe særlig interessant i det hele tatt og jeg brydde meg overhodet ikke hva som skjedde med dem. Kom aldri innunder huden på dem. Nå er det ikke slik at jeg komme innunder huden på karakterene for å få fullt utbytte av lesingen men det blir vel et minste krav at jeg skal på en eller annen måte skal bry meg om dem likevel. Den eneste gangen jeg ikke var likegyldig var den episoden på butikken hvor Jannike begynte å rive ned varer fra butikkhyllen og knuste flere ting- da var hun bare teit i mine øyne. (Ja, jeg skjønner at det var et opprør men det får ikke hjelpe!)
Rett skal være rett, det var et par scener som opplevdes som sterke, men ikke nok til å rette opp det inntrykket jeg fikk av resten,dessverre. Siden karakterene ikke «snakket til meg» så ble det til at jeg satt og undret meg over hvordan det gikk med Petra når Jannike stakk av. Temaene skulle egentlig tilsi at dette var noe jeg skulle ha interesse for men dessverre så fikk jeg det ikke til med denne boken.
Om du bare skal lese èn bok som handler om hvordan det er for innvandrere å bo i mottak, eller hvordan de opplever det å komme til Norge, bli en del av det norske samfunnet så ville jeg heller ha lest «Hotel Jølster» av Katrine Sele selv om det ikke er en roman for den fikk jeg et mye bedre utbytte av.

 

Andre har lest og blogget om boken og er mye mer entusiastisk enn det jeg var denne gangen: Tine, Kvardagsbiblioteket og VOKS tidsskrift.

 

 


Forlag:Gyldendal
Tittel: Jannikeevangeliet
Forfatter: Marjam Idriss
Format:Ebok
Sideantall: 178
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på ebokbib

 

Forfatter

marjam idriss
Foto: Chieska Fortune Smith

Marjam Idriss er født i 1992 og er oppvokst i Rogaland. Hun har studert litteratur ved universitetet i Cambrigde, og jobber til daglig i bokhandel i tillegg til å skrive og oversette. Jannikeevangeliet er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE