Lempi av Minna Rytisalo

Lempi er finske Minna Rytisalos  første bok og hun blir av flere sammenlignet med både Sofi Oksanen og Tommi Kinnunen, nå har jeg kun lest noe av sistnevnte men jeg må si meg enig i den beskrivelsen.

lempiLempi er en roman hvor handlingen starter i Finland i 1944 i en tid hvor Lapplandskrigen herjer i bakgrunnen og tar oss med helt frem mot vår egen tid. Selv om jeg nevner Lapplandskrigen så er ikke dette på noen måte en krigsroman – det er først og fremst en roman om blant annet ung kjærlighet men også om misunnelse og sjalusi, og ikke minst om hva disse følelsene kan utløse.

Det er ingen tvil om at krigen preger livet til de som bor i det nordlige Finland på denne tiden hvor landsbyer raseres og familier etterhvert må forlate hjemmene sine.

Romanen fortelles gjennom tre ulike fortellerstemmer,Viljami som er gift med Lempi, Elli som er tjenestepike på den lille gården og til slutt er det Lempis tvillingssøster Sisko som får ordet. I disse sekvenene blir vi kjent med dem og hvordan de lever og ikke minst så får vi et innblikk i hvilket forhold de har til  romanens hovedperson Lempi.

Først ut er Viljami som blir hodestups forelsket i den vakre kjøpmannsdatteren, klarer å kapre henne og tar henne med til det lille gårdsbruket sitt som han har arvet etter foreldrene sine  slik at de kan starte det nye livet sitt sammen.
Til å begynne med er alt bare såre vel, helt til han blir kalt til fronten og må etterlate en gravid Lempi sammen med hushjelpen Elli, eller hjelpejenta som hun kalles.

Romanens første del er både vakker og sår, og jeg blir nesten slått i bakken av det mektige og gode språket forfatteren har. Her får vi også et godt innblikk i hvordan det er å leve i dette området på denne tiden og man skal være ganske så hardfør for å overleve for at det er harde kår levner det ingen tvil om.

Viljami havner på sykehus og må ligge der en stund før han kan vende nesten hjem igjen til Pursuoja, og når han endelig er hjemme igjen er Lempi sporløst forsvunnet.

Vi satt ved siden av hverandre, ingenting hastet,vi hadde all verdens tid…….(….)…
Minnet om den sommeren sliter i stykker og river opp. Hendene dirrer, jeg har mose i nevene og sjelen bever, det er en tomhet i den som aldri blir fylt, en hulhet som gjør vondt.

S.25/26

I romanens andre del er det hjelpejenta Elli som får ordet og her får vi et helt annet inntrykk av Lempi og det kommer tidlig frem av Elli hele tiden har vært misunnelig og sjalu på Lempi. Ja, hun hater henne rett og slett.Vel, hun er ikke helt riktig vel bevart denne dama her og jeg fikk bakoversveis av tankegangen hennes. Når Lempi forsvinner og Viljami er ved fronten er det Elli som tar ansvaret for både gård og barn. Lempi fikk sønnen Aaarre i tillegg til Antero, en foreldreløs gutt som Lempi tok til seg.

Selv om jeg ikke fikk sansen for Elli i det hele tatt så er det ingen tvil om at også denne sekvensen er meget sterk skrevet.  Her får vi også ta del i hvordan gårdslivet var, hva de måtte gjøre når gården etterhvert måtte evakueres og ikke minst hva som skjedde når de endelig kunne komme tilbake. Hun legger ikke noe skjul på at hun vil ha Viljami og syntes selv at hun fortjener å bli hans etter alt hun har gjort for barn og gård. Og hun er villig til å gjøre det meste for at hennes drøm skal gå i oppfyllelse.

Den siste delen av romanen er også den lengste og her får vi endelig vite hva som egentlig har skjedd med Lempi. Sisko er Lempis tvillingssøster og her fikk vi ta del i en del av oppveksten deres, samt at vi får et innblikk i hvordan det ble sett på om en finsk ung jente ble forelsket i en tysk soldat. Sisko forelsker seg i soldaten Max som lover henne en lysende fremtid i Tyskland når krigen er over. Vi møter Sisko som en gammel dame og tidsmessig er vi vel da nærmere vår tid enn krigens dager.
Selv om vi fikk nøstet opp trådene i denne sekvensen så opplevde jeg likevel ikke denne delen like sterk som de to foregående, ei heller syntes jeg at karakteren Sisko trådte like sterkt frem som både Viljami og Elli gjorde.

Du var som et flakkende irrlys og kunne  bare holde deg en kort stund på samme sted, men hvordan ville det bli når du måtte knuse skorpa på ishullet for å få vann til krøtterne, bare en sånn ting. Det ville kreve en langt mer utholdende kjærlighet enn du hadde å gi. I morgen tidlig fyrer vi opp i badstua en gang til. så ordner jeg håret ditt,det sa jeg. Men jeg sa ikke at jeg kom til å dø av lengsel uten deg. Det måtte du jo vite uten at det ble sagt.

S.177/78

 

For en roman! Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg satt med en følelse av dette var noe helt spesielt, og når en tenker på at dette er forfatterens debutbok så er det bare å glede seg til fortsettelsen og håpe at forfatteren har mye mer på lager. Rytisalo har et mektig og godt språk,til tider ganske så poetisk og den finske naturen er nydelig beskrevet. Jeg ble mildt sagt imponert over måten  forfatteren klarte å beskrive Viljamis knuste hjerte på, det var så vakkert, sårt og vondt. Fra ganske tidlig ble det sådd en liten mistanke hos meg når det gjaldt Lempi og måten forfatteren flettet hele historien sammen på er veldig imponerende.

Jeg blir i grunnen veldig fascinert av både det finske folket og naturen, begge deler har en slik råhet over seg at jeg til tider blir satt helt ut. At forfatteren har vunnet flere priser for sin debut er ikke det minste rart for dette er en veldig bra bok som jeg anbefaler på det varmeste!

 

Tine har også skrevet om boken og hennes innlegg finner du her.


Forlag:Pax
Original tittel:Lempi
Norsk tittel:Lempi
Forfatter:Minna Rytisalo
Oversetter: Turid Farbregd
Format:Innbundet
Sideantall: 260
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

minna rytisalo
Foto: Marek Sabogal

Minna Rytisalo er født i 1974 og er en finsk forfatter. Hun jobber til daglig som lærer ved  den videregående skolen og er i tillegg litteraturskribent. Lempi er hennes første bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Jannikeevangeliet av Marjam Idriss

Lastet denne ned på ebokbib for noen uker siden men det var ikke før jeg hadde lest et par bloggomtaler av boken at jeg virkelig prioriterte å lese den blant annet med tanke på nominering til bokbloggerprisen som nærmer seg med stormskritt. Jannikeevangeliet er skrevet av en av høstens mange debutanter og handler blant annet om hvordan det er å være innvandrer i Norge. Den tredje boken på kort tid som har dette som et av temaene.

 

JANNIKEI Jannikeevangeliet er det to fortellerstemmer, den ene er Jannike på 20 og den andre er Layla, en ung kvinne som bor på et asylmottak når romanen begynner, hun har søkt asyl i Norge på grunn av legningen sin. Det kommer ikke frem hvor hun kommer fra men det spiller heller ingen rolle, vi vet at homofile/lesbiske blir forfulgt i mange land. Layla har blitt frastøtt av sin egen familie, og kan ikke reise tilbake dit hun kommer fra.

De to fortellerstemmene treffer vi i vekslende kapitler gjennom hele romanen.

Når romanen starter er Jannike og lillesøsteren Petra vitne til at en gjeng med unge gutter slår en ung kvinne mens hun ligger nede på bakken. Jannike stivner helt til så det blir Petra som skal prøve å bryte inn i det som skjer og få guttene vekk fra den unge kvinnen. Jannike løper hjem og begynner på middagen i stedet.  Etter en liten stund kommer Petra hjem og har den blodige unge kvinnen med seg. Den unge kvinnen er Layla, og hun forsvinner like fort som hun har kommet.

Etter denne hendelsen begynner Jannike å slite, eller jeg tenker at denne hendelsen må ha vært en utløsende faktor og at hun må ha slitt med noe i forkant av dette.  I hvert fall så sliter hun med sin egen reaksjon etter det som skjedde med Layla. Det blir så ille at hun ikke lenger klarer å bo med lillesøsteren og heller flytter inn under sengen på rommet til farmoren på sykehjemmet. Der gjemmer hun seg hver gang noen av personale kommer inn for å stelle farmoren. Etter hvert dukker det opp en del kjendiser som snakker direkte til henne, Dr.Phil, Ricki Lake, Oprah, Madonna og Skavland faktisk!
Det er tydelig at Jannike er en kvinne som sliter, både med dårlig selvbilde og etter hvert også med anger etter å ha sviktet lillesøsteren sin. Hun lever for disse «besøkene»  og for tv-serier som hun elsker å se på.

JANNIKE RAKK AKKURAT  å smette under senga før en av pleierne åpnet døra til Astrids rom.
«God morgen,Astrid.»
Jannike kjente igjen stemmen til Layla med det ovale ansiktet og de varme hendene. Hun uttalte alle stavelsene hver for seg, slik at Astrid ikke kunne unngå å forstå henne.

«Og her ligger du igjen, gjemmer deg under senga, voksent menneske.» Ricki og Dr.Phil var tilbake.
«Hvorfor snakker du ikke med henne?»sa Phil.
Ricki nikket.
«Jeg skammer meg.»

«Du må ta ansvar,Jannike, du kan ikke bare gjemme deg.»

«Jeg får det ikke til.»

«Du har jo ikke kontroll på noe som skjer med deg lenger.»

S. 86

Layla bor til å begynne med på et asylmottak mens hun venter på at søknaden hennes om opphold skal bli behandlet. Hun har fortalt at hun har flyktet til Norge på grunn av legningen sin men klarer likevel ikke å forklare seg i intervjuer med de som skal behandle søknaden hennes. Layla forelsker seg i en annen kvinne på mottaket, en kvinne som velger å sette fyr på seg selv.
Layla får opphold og skaffer seg en liten hybel og får jobb på det samme sykehjemmet som Jannike og farmoren bor. Deres veier krysses igjen.
Layla sliter litt med å integrere seg og opplever vel at hun til tider blir litt forhåndsdømt. Hun opplever også en stor skam ved at hun ikke klarte å snakke om sine følelser for andre kvinner, ikke minst Abena som hun hadde vært forelsket i.

Det skal vise seg at disse to kvinnene har mer til felles enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Begge sliter med ting som hører fortiden til, med ensomhet og det å føle seg usynlig i samfunnet,eller forhåndsdømt som i Laylas tilfelle. Når ting blir veldig tøft så slutter den ene å sove mens den andre begynner å gå. Veiene deres krysses flere ganger i løpet av romanen.

LAYLA GIKK SAKTE langs grusveien fra hybelen. Huden hennes hadde grånet,kinnene var hovne og ryggen bøyd. Der hun før var rund og varm i kantene, var hun nå slapp og så ut som om hun var i ferd med å smuldre opp, som planten på hybelen hennes. Menneskene hun passerte på gata, så ikke på henne særlig lenge, og da hun møtte blikket deres,var det som om hennes egne erfaringer speilte seg der. Hun så sin egen skam speilet i deres bortvendte blikk og trodde de skammet seg like mye som henne.

S. 121

Som sagt så var dette den tredje boken jeg leser på kort tid som handler om hvordan det er å være innvandrer i Norge og den andre hvor handlingen delvis er lagt til et norsk asylmottak. Nå handler vel egentlig ikke denne boken først og fremst om det å være innvandrer men heller hvordan det er å føle seg ensom og tildels usynlig for samfunnet blant annet. Det handler om unge mennesker som sliter og som trekker seg unna det fellesskapet som samfunnet er.

De sekvensene som omhandler Layla og hennes søknad om opphold i Norge og NAVS krav til at hun både skal gå på norskkurs og komme seg ut i arbeid er forsåvidt greit nok men intet nytt under solen som sådan. Dette har jeg lest flere ganger den siste tiden. Også hvordan hun til tider føler seg forhåndsdømt,dette er vel noe de aller fleste som kommer fra et annet land føler på til tider men jeg håper at dette kan endre seg og at folk kan bli mer tolerante ovenfor folk med en annen opprinnelse enn det en selv har.

Forfatterens grep med å blande inn alle kjendisene som snakker til Jannike er sikkert et smart litterært grep og tydelig noe Jannike trenger i den tiden de dukker opp.Til å begynne med tenkte jeg at det måtte vært bedre å bare hatt èn kjendis som «oppsøkte» henne, en som hun på en eller annen måte identifiserte seg med men selvfølgelig så er det slik at hun har behov for dem alle sammen fordi de har ulike egenskaper som der og da har meget stor betydning for henne. Det er tydelig at Jannike har et behov for å dagdrømme, flykte litt vekk fra virkeligheten, det er vel helt naturlig i de periodene av livet hvor virkeligheten ikke er det beste stedet å være.  Jeg ser hva forfatteren vil med dette og hva det står for men for meg oppleves det likevel som veldig forstyrrende.

Forfatteren har et lettlest språk og det flyter fint. Av og til blir det litt vel klisjèaktig men det valgte jeg å overse denne gangen. Det er forsåvidt en helt grei debut som jeg ikke slet meg gjennom på noen måte men som  jeg heller ikke klarte å engasjere meg noe særlig i. Jeg fant ingen av karakterene noe særlig interessant i det hele tatt og jeg brydde meg overhodet ikke hva som skjedde med dem. Kom aldri innunder huden på dem. Nå er det ikke slik at jeg komme innunder huden på karakterene for å få fullt utbytte av lesingen men det blir vel et minste krav at jeg skal på en eller annen måte skal bry meg om dem likevel. Den eneste gangen jeg ikke var likegyldig var den episoden på butikken hvor Jannike begynte å rive ned varer fra butikkhyllen og knuste flere ting- da var hun bare teit i mine øyne. (Ja, jeg skjønner at det var et opprør men det får ikke hjelpe!)
Rett skal være rett, det var et par scener som opplevdes som sterke, men ikke nok til å rette opp det inntrykket jeg fikk av resten,dessverre. Siden karakterene ikke «snakket til meg» så ble det til at jeg satt og undret meg over hvordan det gikk med Petra når Jannike stakk av. Temaene skulle egentlig tilsi at dette var noe jeg skulle ha interesse for men dessverre så fikk jeg det ikke til med denne boken.
Om du bare skal lese èn bok som handler om hvordan det er for innvandrere å bo i mottak, eller hvordan de opplever det å komme til Norge, bli en del av det norske samfunnet så ville jeg heller ha lest «Hotel Jølster» av Katrine Sele selv om det ikke er en roman for den fikk jeg et mye bedre utbytte av.

 

Andre har lest og blogget om boken og er mye mer entusiastisk enn det jeg var denne gangen: Tine, Kvardagsbiblioteket og VOKS tidsskrift.

 

 


Forlag:Gyldendal
Tittel: Jannikeevangeliet
Forfatter: Marjam Idriss
Format:Ebok
Sideantall: 178
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på ebokbib

 

Forfatter

marjam idriss
Foto: Chieska Fortune Smith

Marjam Idriss er født i 1992 og er oppvokst i Rogaland. Hun har studert litteratur ved universitetet i Cambrigde, og jobber til daglig i bokhandel i tillegg til å skrive og oversette. Jannikeevangeliet er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Camilla Helene Sandmo er en av høstens debutanter og som jeg har sagt sikkert tusen ganger før så er det alltid like spennende å stifte bekjentskap med nye stemmer.  Jeg kan si det med det samme, Sandmo har skrevet en skjønn bok for ungdom i alle aldre, og dette var den perfekte boken for meg etter et heavy første møte med Eirik Husby Sæther og hans «Pornomania».

kan vi bare late somI kan vi bare late som møter vi 15 år gamle Emma. For henne består mesteparten av livet kunstløp, den andre halvparten er å slappe av med Sims spill eller å lese blogger. Allerede på de første sidene merker man at hun sliter litt med å tilpasse seg, både sosialt men også på grunn av store forventninger fra foreldrene og da særlig moren. Hun har en eldre søster,Oda som er superflink på skolen og lar aldri Emma glemme dette og vifter med sekserne oppe i fjeset hennes hver eneste gang hun har fått igjen en ny prøve.
Emma er tydelig irritert for hun får ingenting til helt slik hun egentlig vil, verken skolen eller kunstløp.

Verre blir det når  kunstløperne og Hockeylaget må dele bane for noen uker fremover. Emma lar seg lett irritere,noe Hockeylaget finner morsomt. Men denne irritasjonen fører til at de inngår et veddemål. Èn fra Hockeylaget må lære seg kunstløp og omvendt. Det faller selvfølgelig på Emma å lære seg Hockey og den mest irriterende gutten på Hockeylaget, Jossi, må lære seg kunstløp. Jossi viser seg dessuten å være jente.

 

Mamma begynner å mase med en gang jeg setter meg inn i bilen. «Hvis du bare har litt bedre fart før du hopper, sånn at du kommer helt rundt, så blir det bedre. Og husk å holde begge armene tett inntil kroppen, da får du bedre rotasjon.»
«Jada», sier jeg.
«Og det er viktig å konsentere seg. Det med hockeyguttene er virkelig ikke akseptabelt, og det kommer jeg til å si til styret.» Etter en hel time på isen har jeg ikke lyst til å snakke om hvordan jeg skal gjøre det bedre. Mamma har uansett ikke noe hun skulle ha sagt, hun som så vidt klarer å gå et par meter på isen uten å falle.

S.15

De trener sammen, noe motvillig til å begynne med. Men fra dag èn har Emma vært nysgjerrig på denne Jossi som hun først trodde var en gutt og ganske snart oppstår det et vennskap mellom dem. Den tøffe  og litt småfrekke Jossi som alltid har noe å si viser seg fra en annen side ovenfor Emma og dette vennskapet blir en lifechanger for Emma på alle mulige måter. Det er bare en liten hake ved det, hva er oddsen for at den første kjærligheten noensinne varer…

 

«Hei,Emma! Sett deg her!» Jeg snur meg for å se hvem som roper på meg. Andreas. Han sitter nesten bakerst i bussen som skal frakte oss til treningsleiren. Vi skal til en gammel fjellhytte med en ishall som nærmeste nabo. Før jeg rekker å svare, dytter Jossi meg inn på setet jeg står ved siden av,og setter seg  ved siden av meg. Jeg stirrer på henne.

S.163

For en skjønn bok dette var. Nå er det noen år siden jeg selv var 14 år men for noen få timer var det nesten som å komme tilbake igjen! Forfatteren har et lettlest og godt språk, og jeg tenker at hun har gjort karakterene sine troverdig både i måten å være på og hvordan de snakker. Det Emma går gjennom er veldig forenlig med slik det er for de fleste ungdommer, det er et veldig forventningspress både fra foreldre, skole, venner og kanskje også seg selv. Og mange sliter med å finne sin plass.
Jeg fikk fort veldig sympati med Emma og det var en karakter jeg likte godt, men favoritten må jeg si var Jossi og hun minner meg om en jeg ikke kommer på hvor jeg har fra og det irriterer meg litt. Men jeg digger henne altså!
Mot slutten ble det litt vel klisjèaktig for disse scenene har jeg sett mange ganger i filmer, men likevel trillet tårene når vi kom til siste side.
Dette er en ungdomsbok som minner veldig om både Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm og Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Og like fritt for «en komme ut»-historie som  Bare du av Anna Ahlund og det var veldig befriende.
Dette var en veldig bra debut som forfatteren skal være stolt over og jeg gleder meg til å se hva hun kommer til å skrive i fremtiden.  Leste denne som ebok men jeg ser ike bort i fra at jeg kommer til å kjøpe boken for å ha den i hyllen slik at jeg kan bla litt i den og oppleve øyeblikkene mellom disse to på nytt. Jeg har lyst til å se denne boken som film!
Anbefales!

 

Andre som har lest og skrevet om boken:
Karis bokprat
Ellikken

 

 

 


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Kan vi bare late som
Forfatter: Camilla Sandmo
Format:Ebok
Sideantall:189
Utgitt:2017
Kidle:Lånt på eBokbib

 

Forfatter

Camilla+Helene+Sandmo_selfieportrett
Foto: Camilla Sandmo

Camilla Helene Sandmo er født i 1991 og er en norsk forfatter. Hun har selv gått på kunstløp når hun var yngre. Hun har tatt en pause fra økonomistudier for å ta en toårig forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt. Kan vi late som er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

La meg bli med deg av Rita Paramalingam

la meg bli med degFortellerstemmen i La meg bli med deg er Lara på femten år. Hun bor sammen med lillebroren Felix, den alkoholiserte moren og kjæresten hennes Lars. De bor i barndomshjemmet til moren.

I begynnelsen av romanen blir hun og venninnen Signe angrepet av en guttegjeng når de er på tur i skogen. Det var helst Signe de gikk på fordi hun så ut som en gutt, Lara valgte å ikke gripe inn. Noe hun skulle angre på for etter denne hendelsen ble ikke forholdet mellom dem det samme lenger. Kort tid etterpå flytter Signe.

Hjemme går Lara og Felix for lut og kaldt vann, moren bryr seg ikke noe særlig og ligger for det meste og sover. De gangene hun ikke er oppe og drikker eller krangler med kjæresten. Middagene disse to barna får er brødskiver. Ofte får de ikke nok penger av moren til mat og Lara må ty til stjeling for at de i det hele tatt skal ha nok mat.  Dette fører til at hun blir kjent med nabokonen Ly, og hun blir en Lara kan støtte seg til. Hun lærer Lara å lage mat.

De gangene jeg stjal, var jeg redd. Jeg så for meg at de på butikken ville ringe mamma og be henne komme og hente meg.

S.12

I sommerferien reiser moren bort på ubestemt tid og legger fra seg 200 kr og noen småmynt som barna skulle klare seg med. 200 kr.
Felix drar på hyttetur sammen med en kamerat og foreldrene hans, noe som gjør at Lara blir værende igjen i byen alene.
Det er tydelig at hun ikke liker å være alene selv om det er stille i huset for en gangs skyld, hun vandrer hvileløst rundt og tenker mye. Hun orker egentlig ikke å spise, men hun må spise for da tenker hun mindre, tankene får henne trist og hun orker ikke å være så mye trist.
Tankene går blant annet tilbake på den gangen hun sviktet Signe,og det gjør vondt.

På et tidspunkt blir hun utsatt for overgrep.

Jeg unngår å bruke kjøkkenet når jeg høer at de er der inne. Jeg har begynt å stå opp halv sju for å spise, smører en brødskive til Felix og tar den med inn til ham. Kler på meg, hører at mamma og Lars har gått inn på kjøkkenet. Når jeg hører pipet fra vannkokeren, da vet jeg at de blir der inne til de har drukket opp kaffen, jeg slipper å møte dem i gangen.

S.43

 

Først vil jeg si at dette er en bra debut. Forfatteren skriver godt, hun har et fint språk som går fra å være poetisk til å bli rått og skjært helt ned til benet.
Det er alltid vondt å lese om barn som ikke har det bra, som ikke får den omsorgen de så sårt trenger og som blir utsatt for det verst tenkelige. Like ille er det når utenforstående får nyss om hva som skjer men velger å ikke gjøre noe med det, selv ikke politiet når de kommer inn i bildet. Den innstillingen moren har til barna sine og da særlig datteren er hjerteskjærende.

Romanen fremstår ikke som en sammenhengende roman i den forstand, men mer som bruddstykker av det som skjer og har skjedd. Noe skjedde for lenge siden mens noe foregår i nåtid. I bunn ligger den daglige omsorgssvikten, men minst like mye så handler det om Laras forhold til Signe, det fine samholdet og vennskapet hun har med lillebroren sin.  Den omsorgen de søsknene viser for hverandre kommer veldig godt frem. Det skakkjørte forholdet til moren likeså.
Det er mange tilbakeblikk på en sommer som var bra, den sommeren de ble kjent med Signe og hun lærte dem å svømme.

Av en eller annen grunn så klarer jeg ikke å bli helt grepet av det som skjer selv om det i seg selv er rystende lesing. Men jeg tror det kan ha med at romanen er litt «all over the place» og det virker litt ødeleggende. For meg hadde det fungert bedre om den konsentrerte seg om et hovedtema og heller hadde fylt på med noe av det andre den tok opp, og ikke hatt like mye fokus på alt. Vi kommer ganske tett på Lara og hun fremstår som troverdig mens noen av de andre karakterene kunne med fordel fått noe mer kjøtt på bena.
Likte måten forfatteren skriver på og det skal bli spennende å følge forfatteren fremover selv om det ikke ble full klaff for oss denne gangen.

 

Elise Cathrin har også lest og likte den bedre enn meg, innlegget hennes finner du her.

 


Forlag: Oktober
Tittel: La meg bli med deg
Forfatter: Rita Paramalingam
Format: Ebok
Sideantall: 79
Utgitt:2017
Kilde: eBokbib

 

Forfatter

rita para
Foto: Oktober.no

Rita Paramalingam er født i 1993 I Oslo. La meg bli med deg er hennes første roman.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Han av Atle Håland

HanDiktsamlingen Han er forfatterens debutbok og handler om ung kjærlighet og forelskelse. Det er forfatteren selv som er jeg-et i diktene.

Samlingen består av en rekke korte og noen lengre dikt som alle tar for seg det som skjedde den sommeren jeg-et var sammen med personen som bare blir kalt han. Handlingen er lagt til Kristiansand.

 

Kobberveien
blokka han bodde i
lå en halvtimes gåtur unna
jeg så den i horisonten
kledd i svak gul aluminium
elleve etasjer
ble reist på sekstitallet
for å gi arbeiderklassen utsikt
og et sted å hoppe fra

S.5

 

Det viser seg at kjæresten er en sånn sykt frem og tilbake type som ikke under noen omstendigheter  skal vise sin kjærlighet offentlig. Og jeg-et står ofte bak siloen og venter på at kjæresten skal bli ferdig å spille, han er nemlig musiker.

 

navnet hans så høyt
sammen med ham var jeg så skjelven
skammelige og sympatiske sider om hverandre
han kunne knulle meg i stykker
komme i øyet mitt
bruke meg som han ville
jeg hadde aldri hatt det sånn med noen før

S.16

 

Dette var en fin diktsamling først og fremst om forelskelse mellom to unge menn, men  også om rus, usikkerhet og kjærlighetssorg. Den var til tider sår siden han jeg-et var forelsket i kunne finne på å skyve ham vekk om han ble for nærgående når de var ute  blant andre. Han ville eller kunne ikke vise at han var en sånn type som likte gutter, ikke ovenfor venner, de andre i bandet eller sin egen mor. Sånt må være sårt for begge parter tenker jeg og det var nettopp disse diktene, de som fikk frem denne sårheten som gjorde mest inntrykk på meg.
Det ble en liten berg-og dalbane tur for best som alt var fint mellom dem  så endret dette seg og jeg-et stod såret tilbake for deretter å komme inn i varmen igjen….

Det var ikke alle diktene som berørte meg like mye og jeg klarte ikke alltid å komme inn på noen av dem så for meg ble det en noe ujevn samling og kanskje dette er en diktsamling som passer best for en som er yngre enn det jeg er. Når det er sagt så fikk de diktene som viste den sårbarheten deres meg til å få skikkelig gåsehud. Og var det oppdragelsen hans og det at moren var kristen som fikk ham til å være så redd for å vise kjærligheten offentlig? Og hvor sårt er det ikke for den som er opp etter ørene forelsket å se at den personen ikke kunne tenke seg å vise seg offentlig sammen med deg?

 

 


Forlag: Flamme
Tittel: Han
Forfatter:Atle Håland
Format:Ebok
Sideantall: 102
Utgitt:2015
Kilde:eBokbib

 

Forfatter

atle håland

Atle Håland er født i 1985 og en en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2015 med denne diktsamlingen.  I fjor gav han ut diktsamlingen Vannfall.

 

 

HILSEN BEATHE

Dam av Claire-Louise Bennett

Jeg fikk tips om den engelske utgaven av denne boken, Pond, inne på Goodreads og veien til nærmeste nettbokhandel ble veldig kort og siden den var kommet i norsk utgave kjøpte jeg det. Dette er forfatterens debutroman og  hun har høstet mange lovord for denne, noe som er helt fortjent etter min mening.

damFørst trodde jeg at Dam var en samling noveller, men det viste seg å ikke stemme. Det er heller ingen roman i vanlig forstand for her følger man ikke den «vanlige malen», her finner man ikke noe vendepunkt noe sted, karakteren utvikler seg heller ikke på noe vis underveis. Det går i grunnen i samme tralten hele tiden. På det ytre plan skjer det altså ikke så veldig mye, og som lesere overværer vi hovedpersonens indre monologer og vi blir med henne helt ned på detaljnivå når hun beskriver omgivelsene, det være seg ute eller inne. Her snakker vi om alt fra komfyrbrytere til regndråper. Hun er også en mester i å avspore, noe som var veldig uvant til å begynne med.

Hovedpersonen er en enslig kvinne vi aldri får vite navnet på, vi får heller ikke vite hvor gammel hun er men det spiller forsåvidt ingen rolle. Hun har bosatt seg i en leid hytte langt inne i en skog. Det kan virke som hun har flyktet fra folk og søker nå en mindre folksom tilværelse. Etter hvert som teksten skrider frem får vi vite at hun har hatt en akademisk karriere, men at en uheldig kommentar fra en konferanse er noe av grunnen for at hun er der hun er i dag. Hun har hatt flere type jobber, blant annet har hun jobbet i en sykkelbutikk.

Hun liker mat, drikke og menn – i den rekkefølgen. Hun må være godt full for å bli nevneverdig begeistret for en fyr, men hun elsker sex og ikke  minst mat etter sex- det er kanskje det viktigste.  Og i følge henne er spanske appelsiner noe av det aller beste du kan spise etter at du har hatt sex i evigheter.

Det første jeg gjorde, var å rense peisristen,og idet jeg senket brettet for å la asken skli ned i bøtta under, ble jeg slått av en pluselig tanke som først og fremst var komisk, men likevel dypt urovekkende: At jeg sjelden klarer å opparbeide meg noen nevneverdig begeistring for det annet kjønn med mindre jeg er full. Det ble snart tydelig for meg at denne bestemte iakttakelsen ikke bare var et flyktig tilfelle av overskuddspreget selvpisking, og etter hvert som tanken fikk stadig sterkere feste hos meg, ble jeg fylt av forundring og en viss bekymring over at en såpass viktig innsikt kunne holde seg borte fra meg så lenge, ettersom det virket som om de tilfellene innsiktene baserte seg på, ikke bregrenset seg til enkeltstående og atypiske livsfaser, men stort sett favnet om hele min romantiske karriere. Dermed måtte jeg også vedgå at jeg fram til ganske nylig hadde vært mer eller mindre full det meste av tiden.

S.56

Tittelen på boken henspeiler til en av fortellingene for like i nærheten av henne ligger det en dam og over denne dammen som ikke er noe særlig dyp står det er skilt med «dam» på. Hun røsker skiltet opp og legger det i skjul langs en omslynget trestamme like ved. Hun hadde trodd at slike dammer var dype og en dag hadde hun tatt med noe boss og kastet uti, noe knust og kostbart noe, bare for å oppdage at det ble liggende der på en fryktelig synlig måte for å bruke hennes ord.

Kvinnen er ensom og vi får aldri høre om verken venner og familie, hun har en venn som bor like i nærheten og  det hender hun overnatter hos ham. De gangene ligger hun våken hele natten og lengter tilbake til hytten og til grønnsakene som vokser og gror utenfor døren hennes.
Hun liker å lage drama, ofte for den minste lille ting, og selvfølgelig helt for seg selv. Som når den ene komfyrbryteren på det lille minikjøkkenet ryker og hun tar kontakt med leverandøren og det viser seg at det ikke lenger lages reservedeler til nettopp den komfyren hun har. Og deretter begynnter hun å fable om hva som skjer når den neste bryteren ryker  for ikke å snakke om hva som kommer til å skje når den  aller siste bryteren også slutter å virke. Dette fabler hun om gjerne over flere sider.

 

Hovedpersonen er flink til å lytte til naturen og boken er full  av  beskrivelser  av den. Det være seg regndråper eller løv som faller inn gjennom et åpent baderomsvindu. Snakk om å bli med «back to basic» og jeg kan ikke annet enn å like det.

Hva har det å si, tenkte jeg, om du tisser på ham underveis? Ville det ikke vært til pass for ham? Jeg dvelte ikke lenger ved problemet fordi utsikten til å tisse på ham faktisk plaget meg veldig, og jeg ønsket ikke der og da å gå nærmere inn på årsaken. Etter hvert som avstanden mellom oss minket, begynte jeg å se meg selv fra den unge mannens perspektiv – de medtatte selskinnstøvlene, den sjokkrosa snøkrystallborden øverst på de norske ullesokkene, den tynne blondekanten nederst på nattkjolen. Det våte uflidde håret. Det skjedde naturligvis ingenting. Jeg stod ved en grind og en ung mann gikk forbi. Det var det hele.

S.126

Dette er en velskrevet bok og jeg forstår godt at hun har fått lovord for denne. Den er ikke spesielt lettlest men hun har et godt språk. Det tok lang tid å komme inn i denne boken men når det løsnet så ble det rett og slett en fornøyelse å lese. Hun snakker av og til direkte til leseren, Skjønner du?, Hvis  du vil vite det, faktisk  er ord som gjerne går igjen. Egentlig liker jeg ikke å bli snakket direkte til  på denne måten men her fungerte det fint – faktisk. Hvis du vil vite det så likte jeg det. Det gjorde at man kom enda nærmere henne på en måte, skjønner du?

Vet ikke helt, men jeg har fått skikkelig sansen for bøker hvor det på det ytre plan ikke foregår så veldig mye. Den er både morsom og til tider ganske så mørk. Den skal visst være noe selvbiografisk.  Og litt morsomt at hun i likhet med Agnes Ravatn er opphengt i penner, vel og merke ikke den samme typen. Og kanskje er det en «yrkessvakhet»?
Boken består av 20 ulike tekster og er av varierende lengde, noen er på få linjer mens andre går over mange sider.

En tanke slo meg når jeg satt og leste. Ofte er det slik at man i perioder fokuserer på de små tingene her i livet for å unngå å ta tak i de store tingene fordi de små tingene  er lettere å håndtere og kontrollere. Og kanskje var det nettopp det hovedpersonen her gjorde. Jeg fornemmer at hun er i en form for krise som gjør at hun velger det livet hun lever akkurat nå.
Denne boken anbefales og jeg ser frem til neste bok ført i pennen av Bennett.

Rose-Marie har skrevet et fint innlegg om boken som jeg anbefaler deg å lese!

 


Forlag:Pelikanen
Original tittel: Pond
Norsk tittel: Dam
Forfatter: Claire-Louise Bennett
Oversetter: Anne Arneberg
Format: Innbundet
Sideantall: 186
Utgitt: 2015
Min utgave: 2017
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

claire bennett

Claire-Louise Bennett vokste opp i Wiltshire i England men bor i Galway i Irland. Dam er hennes første bok, men hun har hatt noveller og essays publisert blant annet i The Moth og The Irish Times.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Så faller jeg av Rebecca Wexelsen

Jeg hadde akkurat lånt denne på eBokbib og var såvidt i gang med lesingen når boken dumpet ned i postkassen min uten at jeg visste den var på vei. Jeg liker slike overraskelser og særlig når boken faller i smak. Noe denne så absolutt gjorde. Forfatteren bak diktboken er en av høstens debutanter og et av diktene var med i en sommerdagbok i regi av Flamme forlag i fjor sommer.

Layout 1Så faller jeg handler om en jeg-person, en eldre kvinne som går å venter og venter på barnet sitt og allerede på en av de første sidene fikk jeg frysninger av å lese om denne kvinnens store sorg.

Det er mulig jeg må spoile litt for å kunne gi best mulig uttrykk for hva jeg tenker og føler om boken, og ikke  minst om hva jeg tror har skjedd her. Derfor leser du videre på eget ansvar.

I første halvdel av boken ser vi denne kvinnen som bærer på en stor sorg, hun er så nedtynget  av sorg at jeg fikk umiddelbart en stor medfølelse med henne. Hun har en så stor lengsel etter sin datter at hun egentlig bare går der på vent. På vent etter livstegn fra sin eneste datter. Hun kamuflerer ventingen med å ta flere turer til butikken, glemmer viktige ting med vilje slik at hun må gå tilbake, og hele tiden venter hun på livstegn.

Ofte oppsøker hun inngangen til et tilfluktsrom hvor datteren ofte gjemte seg i når hun følte at det bråkte for mye rundt henne, eller hun var redd for ting,som atombomber eller naturkatastrofer.
Hun trakker gatelangs, opp og ned i de samme gatene, år ut og år inn.

og hvor blei det av deg
da du fortsatte å forsvinne sånn
som om det var en lek
bare at det var på ordentlig
og hver gang jeg ikke fant deg
kom du ikke fram av deg selv

Snudde du deg for å sjekke
om jeg fortsatte å lete etter deg
da du gikk hjemover
eller det du kalte hjem
som bare var nye steder hver kveld
en sofa en skitten madrass
en tynn vegg mellom deg
og noen du bare så vidt kjente
…….(…..)…….

S.20

Vi får ikke vite eksakt hva som har skjedd med datteren, men vi får sekvenser som indikerer at hun har kommet skjevt ut. Min første tanke var at datteren har rusproblemer og at det er derfor hun ikke har kontakt med moren. For eksempel så bodde hun på skitne madrasser på et gulv hvor andre hadde ligget før henne.
Noe får meg til å tenke at datteren er død, av en overdose eller noe. At moren rett og slett er i en så stor og dyp sorg at hun ikke kan ta inn over seg at datteren faktisk er borte for alltid.

Etter hvert som denne kvinnen  blir eldre virker hun litt forvirret, hun klarer ikke å finne veien tilbake fra butikken, eller kanskje like mye veien tilbake til livet slik det var før datteren forsvant, eller ble født.

I andre halvdel blir vi tatt med tilbake til da datteren blir født, og vi får ta del i barndomsårene hennes og frem til hun er ungdom. Denne eldre kvinnen er alene om omsorgen. Vi får ta del i turer de hadde og øyeblikk de delte. På meg virker det som datteren veldig tidlig  søkte seg vekk, og det kunne virke som hun hadde problemer med å tilpasse seg.
Moren prøver fortvilet å finne ut hva som gikk galt og når. Om det var noe hun gjorde feil eller kunne gjort annerledes.

…..(……)…..
jeg husker en gang vi skulle møtes ute
jeg sto nesten en og en halv time og venta på deg
da jeg gikk hjemover hørte jeg sirener
og jeg var sikker på at noe hadde skjedd
jeg ville løpe
men det satt fast i meg
en redsel
så jeg gikk bare helt vanlig nedover rekken av hus
der vi hadde bodd sammen men hvor jeg må bodde
aleine

S.44

 

Først må jeg si at jeg er imponert over hva forfatteren har fått til med denne boken,  ikke minst med tanke på at dette er hennes første bok. Det er velskrevet, sterkt og veldig medrivende. Jeg var solgt allerede på første side. Egentlig «bør» jo dikt leses sakte men det klarte jeg ikke her, boken ble slukt i et eneste stort jafs. Det endte med at jeg leste boken èn gang til for å være sikker på at jeg fikk med meg alt.
Boken er som en roman skrevet i diktform.

Her får man ikke noen eksakte svar på om datteren er død eller ikke, jeg tolket det som hun er det. Men det kan også være at hun ikke er det, men bare har kuttet ut all kontakt med moren.
Det virket som om moren også hadde sine problemer og utfordringer når datteren vokste opp, hun bekymret seg veldig for datteren sin og men kanskje dette ikke kom frem på den måten hun ønsket.
Èn tanke som slo meg var at enn om datteren ikke har eksistert i det hele tatt og alt bare har vært oppe i hodet til denne kvinnen, at minnene hennes er falske? Kanskje har hun hatt en drøm om å få et barn en gang?
Det er i grunnen veldig fascinerende dette med minner,hvor mye sannhet ligger det egentlig i dem? Og hvem sin sannhet er mest «riktig»? Nei, nå løper fantasien min helt løpsk her.

Men altså, denne sorgen til denne kvinnen er til å ta og føle på. Det er så rått og hjerteskjærende at jeg fikk helt vondt inni meg. Det må være helt grusomt å bære på dette gjennom mange år som jeg tror hun gjorde.

Jeg ser frem til flere omtaler av denne,foreløpig kunne jeg ikke finne noen.  Er så spent på hvordan andre tolker denne diktsamlingen, om andre trekker samme konklusjon som det jeg har gjort.

Vel, denne krøp rett under huden på meg og jeg har ikke følt det sånn som det her for en diktsamling  siden jeg leste Um sakne springe Blome i fjor.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale den videre til alle som leser dette innlegget. Ikke minst, dere kjære medbokbloggere, her snakker vi mulig nominasjon til bokbloggerprisen 2017 så les,les og les.
Til Rebecca Wexelsen (jada, som om hun leser dette innlegget liksom) vil jeg bare si gratulerer med sterk og nydelig bok, og jeg håper at det kommer flere bøker i fremtiden.

 

Oppdatert: 25 aug: Ellikken har skrevet en rørende omtale av boken som jeg anbefaler deg å lese!


Forlag: Tiden
Tittel: Så faller jeg
Forfatter: Rebecca Wexelsen
Format: Innbundet
Sideantall: 64
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter 

Rebecca+Viola+Wexelsen+FOTO+PAAL+AUDESTAD

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter. Så faller du er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE