Det ingen ser av Anna Ahlund- Lanseres i dag.

I fjor sommer leste jeg forfatterens debutbok Bare du, en nydelig ungdomsroman som nå er på vei til å bli film og det ryktes at innspilling vil skje neste sommer. Jeg gleder meg allerede. Og siden jeg visste at forfatteren allerede hadde skrevet en annen bok har jeg nesten ikke klart å vente på at den skulle bli oversatt til norsk – og nå er den endelig her!

Det-ingen-ser_productimage.png

I Det ingen ser møter vi en gjeng ungdommer som alle går på samme skole, Sybilla videregående i Uppsala, og vi følger dem gjennom et kalenderår.

Sebastian, Johannes, Yodit og Fride er vel det en kan kalle kjernen i denne romanen og er en sammensveiset gjeng som er der for hverandre og støtter hverandre når det trengs. Så har man Miriam og flere andre som vi får høre litt om underveis.

Når romanen begynner er det nyttårsaften og Sebastian står og kysser en jente, en han har lyst til å treffe igjen men som forsvinner før han rekker å få nummeret hennes.

Han har sett seg ut et prosjekt han skal drive på med dette året som et nyttårsforsett – han skal kysse en ny person hver måned gjennom hele året. Vennene hans bare rister på hodet av hele opplegget men han er fast bestemt på at dette er noe han skal gjennomføre. Eller bestemt og bestemt, etter noen måneder lurer han på om det ikke også kan gjelde å hooke opp med en man kjenner litt fra før.

Selv om det er ulike fortellerstemmer så er det Sebastian vi får høre mest om og som vi kanskje blir mest kjent med. Men vi får også gleden av å møte Fride som er lykkelig forelsket i Miriam og hen vil helst kysse og klemme henne hele tiden og syntes at det er plagsomt med så mye folk rundt seg i korridorene. Fride er ikke-binær uten at det ble gjort en stor sak ut av i boken.

Vi blir kjent med Johannes, han digger musikk og elsker å male,men det er noe som plager ham. Storesøsteren hans Krystyna var en dyktig maler som i sin tid gikk på den samme skolen og han er redd for å bli sammenlignet med henne. Krystyna var meget fan av Karin Boye og i stuen deres henger et stort portrett av henne som hun har malt. En dag finner han noen sitater som søsteren har etterlatt seg, dette er dikt av Karin Boye og han prøver å bli kjent med søsteren gjennom disse. Johannes er den av karakterene jeg fikk en slags forkjærlighet for og hans historie er veldig sår og de sekvensene  hvor han besøker søsteren på graven er skjøre.

Så har man Yodit som jeg fikk litt sansen for men det ble ikke dykket så veldig mye ned i hennes historie annet enn forelskelsen hennes.  Hun er også den som har kommet sist til i gjengen med unntak av Miriam, som er der fordi hun er kjæreste med Fride. Gjengen er ofte samlet hjemme hos Yodit når de har filmkvelder.

Vi blir etter hvert kjent med tvillingene Linn og Aron som også går på den samme skolen selv om Aron ikke går på samme linje som de andre.
Han og Sebastian har en greie på gang og jeg må si at sms- meldingene mellom disse to  bare var helt herlige å lese. Eksempelet jeg har tatt med under her kunne like godt ha vært meldinger mellom Even og Isak ♥♥♥ LOVE IT!

smsarse

Jeg likte veldig godt kjemien mellom disse to og som den sjarmøren Sebastian er så har han god kjemi med flere… som Mikai for eksempel. Selv om jeg er på #teamaron.

Både Yodit og Johannes har malingen som felles interesse og jeg må si at jeg har sansen for vennskapet de utvikler.

Atelieret er et vakkert rom. Det igger høyere enn bildesalen og har mer dagslys. Vinduene er møkkete etter vinteren, gulgrønne av skitt og rester av snø som gjør lyset varmt og mykt. Det renner som vann over de gamle, slitte atelierbordene, lokker fram varmen i treverket og får det malingsflekkete gulvet til å se ut som det er akkurat sånn det skal være.
På plassen foran ham står Yodit og fykker lerret sitt med farge. Maleriene hennes vokser fram så fort, som om hånda hennes har en direkte kanal fra hjernen. Store bevegelser. Klare farger. Rosa,oransje,gult, brunt. Hele lerretet er dekket, som om hun konkurrerer med den hvite overflaten, uten å møte noen hinder på veien.
Kanalen mellom Johannes` hjerne og hånd er fylt med støy.
Oppgaven var å male noe fra en bok. Siden Johannes likevel leser Kallocain, valgte han den. Det er bare det at det ikke blir til noe. Paletten ved siden av ham lyser hvitt og er like ren som penselsen. Han har ikke engang fått ut noe maling.

S.57

 

Igjen har Anna Ahlund skrevet en nydelig ungdomsbok jeg likte veldig godt. Skal jeg være veldig streng så er den ikke helt på høyde med Bare du og det er helt greit- ikke at det er så mye om å gjøre for jeg har gitt dem samme karakter. Forskjellen er at jeg ikke satt med den samme «feelingen» absolutt hele tiden slik som jeg gjorde ved debutromanen når det bare var èn hovedperson å konsentrere seg om. Samtidig har Ahlund skapt noen levende karakterer og det føles som man kjenner dem likevel, det er nesten som å lese om noen venner og det er vel slik at man ikke alltid kommer like godt inn på alle vennene sine. Og jeg må si at jeg digget måten hun har bygget opp fortellingen på for det blir som å se små klipp av disse ungdommenes liv, nesten som et klipp i en Skam-episode om du vil og som du kan se av sitatet lenger oppe så er tid og sted angitt, akkurat som i serien. Boken er veldig «skamsk» uten noe mer sammenligning for øvrig selv om noen av temaene er de samme. Vi får et innblikk i ungdommenes liv der og da. Samtidig er det en slags kronologi her likevel for vi ser oss ikke tilbake og vi følger for eksempel Sebastian mot hans stadig nye erobringer hver eneste måned frem til de skaper problemer, ikke bare for han selv men folk som står ham nær. Men det er ikke bare Sebastian som møter utfordringer.
Kan ikke snakke om boken uten å ta opp de heftige sexscenene som er beskrevet her, det var nesten som en kunne blitt svett av mindre, men samtidig ikke verre enn at jeg tåler det. Og sex mellom to gutter er like fint å lese om som sex mellom en gutt og en jente, just saying. Dette er mye mer velskrevet enn flere såkalte «erotiske» bøker jeg har lest den siste tiden, ikke at jeg har lest såååå mange!

Ahlund beskriver et ikke- hetrogent samfunn hvor ingen stiller spørsmål ved det når Sebastian begynner å ligge med gutter, eller om Fride definerer seg som hen i stedet for henne. Boken er totalt blottet for «komme ut» historier fordi det er ingen som trenger det. Folk aksepterer hverandre akkurat som de er uten å falle for fristelsen til å putte dem i en bås eller føle behov for å spørre om noe som har med legning å gjøre. Det er befriende og burde vært «normen» når vi skriver 2018, og det er nettopp dette jeg liker med bøkene til Ahlund for hun gjør ikke noe big deal ut av dette om hvem som liker hvem og om de har samme kjønn eller ikke. Eller om man definerer seg som det kjønnet man er født som eller ikke, det spiller ingen rolle. ♥AltErLove♥ Kjærlighet er det vakreste og mest naturlige som finnes og det er ingenting som kan være skittent når det er snakk om ekte kjærlighet, og ingenting er vel så fint som ungdomskjærlighet uansett hvilken form den måtte ha. Ved å fjerne det heteronormative fra språket slik forfatteren gjør her er det med på å skape større åpenhet og forståelse for all type kjærlighet, noe som er veldig viktig.

Her får man en skikkelig dose vennskap med de utfordringer det er naturlig  for ungdommer å ha, og forfatteren tar opp dette med psykisk sykdom eller depresjon på en fin måte. Jeg liker så godt måten hun har skildret dynamikken i vennegjengen og det fremstår troverdig, og jeg syntes forfatteren er flink til å skape troverdige karakterer med sine særtrekk, feil og mangler, med deres usikkerhet om hvilken plass de har i gjengen og ellers i samfunnet. Dette er typiske utfordringer unge mennesker støter på. Det er ingen av karakterene jeg misliker men jeg har noen  favoritter i Sebastian og Johannes.
Når første boken blir film så håper jeg at forfatteren leker med tanken om å lage en tv-serie av denne, og da er det ikke bare fordi jeg har lyst til å se de heftige sexscenene «live» altså ( eller kanskje litt derfor da….).
Når man attpåtil får både poesi og kunst med på kjøpet så må det bare bli bra eller hur?  Referanser til forfattere og bøker er aldri feil og jeg ble veldig nysgjerrig på Karin Boye sitt forfatterskap som jeg definitivt skal sjekke ut litt nærmere. Om Helle Helle er min danske favoritt så seiler Anna Ahlund opp til å bli min svenske favoritt for beskrivelse av ungdomsliv på godt og vondt – det kan hun!
Jeg følger forfatteren på insta og der kan jeg se at hun er i gang med en ny bok……jeg gleder meg allerede!

 

Anbefales!

P.S. Dette er for øvrig mitt innlegg nummer 1600 her på bloggen og da var det ekstra stas at det var en så fin bok som ble omtalt! 🙂


Forlag: Gyldendal
Original tittel:Saker ingen ser
Norsk tittel:Det ingen ser
Forfatter:Anna Ahlund
Oversetter:Kjelle Jørgen Holbye, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:375
Utgitt: 2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ahlund_anna_2 ok
Foto: Göran Segeholm

 Anna Ahlund er født i 1987 i Stockholm. Hun er utdannet lærer i svensk og musikk, og jobber som skolebibliotekar. Hun debuterte som forfatter i 2016 med ungdomsromanen Bare du. Hennes andre bok Det ingen ser ble utgitt i 2017.

 

 

HILSEN BEATHE

Bok & kulturhjørnet #1

bok og kulturhjørnet ok

VELKOMMEN til min nye spalte, Bok & kulturhjørnet! Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe annet på bloggen min enn kun å skrive omtaler av bøker jeg leser, både fordi det av og til dukker opp nyheter som jeg har lyst til å dele med mine lesere og fordi det er kjekt med litt variasjon på bloggen. Når jeg nevner nyheter så tenker jeg selvfølgelig på noe som har med bøker, film og andre kulturelle ting å gjøre – både her hjemme og ute i den store verden.

Jeg har hentet inspirasjon fra andre bloggere som for eksempel Kvardagsbiblioteket som har spalten Interessant i bokverden, og Julies bokbabbels spalte boknyheter. Men forhåpentligvis klarer jeg å skape min egen lille vri på deres allerede eksisterende spalte.

Om dette blir en ukentlig spalte gjenstår å se, det kommer jo an på hvor mye jeg selv har på hjertet eller hvor mye av interesse som skjer ute i den store verden som jeg føler for å dele.

  •   De fleste som har fulgt meg en stund  har fått med seg at jeg digger langrennsløperen Petter Northug, og det passet jo bra at han valgte akkurat i dag å komme med nyheten om at han skal skrive biografi, de fleste har vel fått med seg at trønderen ofte har mye på hjertet. Boken kommer til høsten og skal gis ut på Pilar forlag, som er et av Stordalens forlag. Jeg skal selvfølgelig lese boken og gleder meg allerede!
  • Det blir litt mer skisport for det er trist at også skiskytter Emil Hegle Svendsen annonserte at han gir seg som toppidrettsutøver,tidligere ble det kjent at både Ole Einar Bjørndalen og Marit Bjørgen har bestemt seg for å legge skiene på hyllen. Det blir et tomrom etter disse tre, men da er det kjekt å tenke på at det er yngre krefter som står klare til å ta over stafettpinnen. Det er ikke bekreftet ennå men etter all sannsynlighet blir Petter Northug å finne på sprintlandslaget fra neste sesong og jeg tror det kan gi mye motivasjon for ham å få trene med blant andre Johannes Høstflot Klæbo, jeg gleder meg allerede til VM neste år hvor de to (forhåpentligvis) går lagsprinten sammen. Mye å glede seg til neste sesong.
  • For et par år siden leste jeg boken «En vakker dag» av Colleen Hoover, en bok jeg falt pladask for selv om det var en såkalt feelgood. Hun laget musikk til boken sammen med Griffin Peterson, og både musikk og bok satt lenge i her hos meg. Jeg følger forfatteren inne på Goodreads og hun har til stor glede for meg (og alle andre som likte fortellingen) begynt på en oppfølger og du kan faktisk lese flere kapitler av den nye boken her om du vil. Jeg har ikke lest noe ennå for jeg har lyst til å vente på det ferdige resultatet. Forfatteren har skrevet en rekke bøker i sjangeren Young adult.
  • I fjor leste jeg boken «Bare du» av svenske Anna Ahlund, en ungdomsbok om homofil kjærlighet, en bok jeg også falt pladask for blant annet fordi det ikke var «en komme ut»-historie men en kjærlighetshistorie om John som ble forelsket i søsterens kjæreste.  I går kunne jeg lese på forfatterens insta-konto at boken skal bli film! YES!! Og ikke nok med det, hennes andre bok «Det ingen ser» kommer ut på norsk om en knapp måned og jeg fikk manus på mail for bare få minutter siden.
  • Vi holder oss i den «skeive» verden en liten stund til og selv om jeg har nevnt dette før så tåler det å bli sagt èn gang til, det skal det komme en oppfølger av Call me by your name- filmen som er basert på Andrè Acimans bok med samme navn. Nå har jeg ikke lest boken ennå,men som forfatteren sier i intervjuet under så er det mer som må skje mellom Elio og Olivier. Angrer på at jeg ikke så filmen flere ganger når den gikk på kino og jeg kan nesten ikke vente til den kommer på DVD og jeg ser allerede frem til neste film om disse to♥ Jeg er håpløs romantiker når det gjelder romantikk i bøker og filmer, men i det virkelige liv? Not so much….

  • Vet ikke om noen har sett den nye serien «Heimebane» med blant annet  tidligere fotballspiller John Carew og Ane Dahl Torp? Jeg var ikke tenkt til å se den men så skrev de i VG at dette var Skam for voksne og da blir jeg ikke vond å be altså, så jeg skal sette med ned å se første episode i kveld. Spent!
  • «Han heter ikke William» med selveste Skam-Thomas( Hayes) i en av hovedrollene begynte på tv3 forrige uke, jeg så første episode og vet ikke helt hva jeg syntes om den serien egentlig. Det er korte episoder så kanskje jeg skal gi det en liten sjanse til før jeg avskriver den helt.
  • Kristin Bortolotti er kanskje aller mest kjent som Charlotte i Hotel Cæsar, men hun har nettopp kommet ut med en barnebok som heter «Den magiske pappesken» og  hun ble inspirert av sønnens autisme når hun skrev boken. Den er på vei hjem til meg og jeg ser frem til å lese den selv om den har fått noe blandet tilbakemelding.
  • Dette skulle jeg egentlig ikke snakket så høyt om for det blir så skummelt å annonsere planer som kanskje ikke blir noe av likevel, men jeg vurderer å ta for meg forfatterskapet til Virginia Woolf, jeg prøvde meg på Bølgene for et par år siden men jeg gav opp før jeg var ferdig med forordet. Jeg kom over en video  hos australske Sophie Carlon  som jeg følger på Youtube og der fikk jeg litt råd på veien om hvordan jeg skal gå frem når  jeg skal lese bøkene hennes, altså Woolfs bøker ikke Carlons skjønt hun holder visstnok på å skrive bok hun også. Jeg har to biografier om henne så kanskje jeg rett og slett skulle begynt med de? Men mer om dette når( og om) jeg faktisk kommer i gang med prosjektet.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

Bare du av Anna Ahlund

Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

bare du

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 


Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

anna ahlund

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE