Høst av Ali Smith

Jeg leste den engelske utgaven,Autumn, i fjor men fikk aldri skrevet om den da, og derfor har jeg skumlest den litt innimellom mens jeg leste den norske utgaven som kom ut i år. Boken er skrevet av en av mine favorittforfattere,Ali Smith, og er lest i forbindelse med at den var på kortlisten til fjorårets manbookerpris.

høstHøst eller Autumn som den heter på originalspråket er første bok i en serie hvor alle bøkene har fått tittelen etter en årstid, en såkalt seasons Quartet.

Romanen starter med at den gamle mannen Daniel Stuck drømmer at han blir skylt i land på en strand, kroppen hans er ung igjen  men han tenker selv at han må være død. Han ser etterhvert andre mennesker som ligger nakne og døde på den samme stranden- det er en tydelig referanse til flyktningekrisen vi opplever i våre dager.

Daniel Gluck er en meget gammel mann, minst 100 år gammel og han ligger på gamlehjemmet og svever mellom liv og død gjennom store deler av romanen. Han får besøk av den mye yngre Elisabeth Demand som jeg tenker er romanens hovedperson. De har hatt et nært vennskap helt siden hun var liten og flyttet inn i nabohuset sammen med moren sin. Tankene hans går ofte tilbake til både barndommen sin og sin søster som han ikke husker navnet på, men også til tiden da han ble kjent med den lille nabojenten Elisabeth.

Elisabeth blir vi veldig godt kjent med og vi får ta del i et par morsomme episoder, som da hun skulle prøve å fornye passet og det var slett ingen enkel affære skal sies. Her ble både hår, ansikt og ikke minst øyne funnet for lett( for ikke å si for smått 😀 )

 I Elisabeths sekvenser er det mange referanser til en kunstner som kanskje er litt glemt, Pauline Boty, som døde i 1966 bare 28 år gammel. Hun var grunnlegger av den britiske popkulturbevegelsen,og hennes malerier viser visst en glede i selvsikker femininitet og kvinnelig seksualitet. Maleriene hennes ble sist stilt ut i 2014.

Kunst og tildels bøker, har en stor plass i denne romanen, vi får også noen hint om hvordan Breixt har påvirket det engelske samfunnet og ikke minst synet på innvandrere. Dette er likevel ingen politisk roman, men en roman om et nært vennskap mellom Daniel og Elisabeth til tross for at det er nesten 70 år mellom dem. Romanen tar også for seg mor-og datter forhold og om hvordan forholdet Elisabeth får til moren som voksen kvinne kontra det forholdet de hadde når hun var liten.

Gamle Queen, sa moren til Elisabeth lavt.
Hvorfor ham? sa hun med mer normal stemme.
Fordi han er naboen vår, sa Elisabeth.
Det var en tirsdagskveld i april 1993. Elisabeth var åtte år gammel.
Men vi kjenner ham ikke, sa moren.
Det er meningen at vi skal snakke med en nabo om hva det vil si å være nabo, og så lage et portrett med ord av en nabo, sa Elisabeth. Det er meningen at du skal bli med, jeg skal tenke ut noen spørsmål og stille dem til en nabo som jeg skal skrive om, og du skal følge meg. Jeg sa jo det, Jeg sa det på fredag. Du sa det var greit. Vi har det i lekse.

S.45

Det ble ikke noe vanlig handlingsreferat fra meg denne gangen, til det hopper boken litt for mye frem og tilbake i tid, og ikke noe føles kronologisk på noen måte. Dette høres kanskje noe forvirrende ut men det er ikke det altså, den er enkel å følge hele tiden.

Jeg fikk skikkelig sansen for både Elisabeth og Daniel, og da særlig Elisabeth som vi kanskje ble aller mest kjent med. Og ikke minst så var det så fint å lese om det fine vennskapet deres. Det er også takket være ham at hun begynte å interessere seg for å lese bøker. En skulle jo tro at folk med så stor aldersforskjell ikke skulle ha så mye til felles, men her tenker jeg at forfatteren vil illustrere hva som kan skje bare man legger litt godvilje til, aka både i forhold til immigranter og eventuelle politiske forskjeller det måtte være ute blant folk.

Moren virker noe tafatt og ikke minst så fremstår hun meget dømmende, særlig da Elisabeth var yngre. Nå bruker hun det meste av dagene til å se på gamle tv-show.

Jeg liker bøker som  gjør meg oppmerksom på enten andre bøker eller personer som jeg blir nysgjerrig på. Denne kunstneren har jeg ennå ikke funnet noen av maleriene til så jeg må sikkert google litt mer senere.

Mitt forrige møte med Smith ble ikke all that, men nå er hun tilbake igjen der jeg liker henne.  Denne er både interessant, morsom og litt vond til tider. Jeg forstår godt at denne havnet på kortlisten til fjorårets manbookerpris. Må si at jeg liker Smith veldig godt og ser frem til neste bok i serien, den har jeg faktisk liggende og det blir ikke lenge før jeg plukker den opp. Hver gang jeg leser en bok av Smith vil jeg alltid plukke opp en ny umiddelbart. Anbefales!

 

It was the worst of times, it was the worst of times.

 

 

manbooker

 

Den jeg har lest og Labbens bokblogg har også skrevet om den engelske utgaven av boken.

 

autumn høst ok

 


Forlag:Oktober
Original tittel:Autumn
Norsk tittel:Høst
Forfatter:Ali Smith
Oversetter:Merete Alfsen, MNO
Sideantall:263 (engelsk utgave) og 238 ( norsk utgave)
Utgitt:2016
Min norske utgave:2018
Kilde: Kjøpt / Leseeks

 

Forfatter

 

Smith-Ali (1)
Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.

Man Booker Prize 2017: Dette er kortlisten.

kortlisten manbooker 2017

HER ER DE SEKS BØKENE SOM KOM PÅ KORTLISTEN TIL ÅRETS MANBOOKER PRIS:

Paul Auster (US) – 4 3 2 1 – (Faber & Faber)

Emily Fridlund (UK) – History of wolves – (Weidenfeld & Nicolson)

Mohsin Hamid (Pakistan-UK)- Exit West – ( Hamish Hamilton)

Fiona Mozley (UK) Elmet – ( JM Originals)

George Saunders (US)- Lincoln in the Bardo – ( Bloomsbury publishing)

Ali Smith(UK)- Autumn – ( Hamish Hamilton)

 

Har kun lest èn av disse og det er Ali Smiths bok Autumn, har ikke skrevet om den ennå men jeg syntes den var fin.

Ellers har jeg begynt på både History of wolves av Emily Fridlund og Elmet av Fiona Mozley, jeg har ikke kommet så langt i noen av dem ennå, jeg kom ikke skikkelig inn i dem før jeg la dem fra meg. Nå er det slik at jeg begynte på en hel drøss med bøker og fullførte bare de norske anno 2017 men de skal selvfølgelig bli lest ferdig og det forhåpentligvis før vinneren blir presentert 17 oktober.
Jeg gjorde det samme i fjor også, så kanskje jeg burde bli litt strengere til neste år, men så er det noe med at man helst skal lese det en har mest lyst til der og da, og så er det kanskje ikke så farlig om ikke alle leseplaner blir fullført.

Lincoln in the Bardo av George Saunders har jeg lånt på biblioteket og burde strengt tatt bli lest først av disse. Ellers så ligger Paul Austers 4 3 2 1 på vent sammen med Exit West av Hohsin Hamid.

I tillegg holder jeg på med Days without end av Sebastian Barry som jeg liker så langt, og ikke minst Home fire av Kamila Shamsie som dessverre ikke gikk videre. Den er kanskje min aller største favoritt utenom Autumn. Dette kan selvfølgelig endre seg når jeg har lest ferdig de andre bøkene som faktisk kom videre.
Har en liten magefølelse at det er èn av disse tre som stikker av med seieren: Paul Auster med 4 3 2 1,Mohsin Hamid med Exit West eller Fiona Mozley med Elmet. Blir spennende å se om jeg er helt på jordet her eller ikke.

 

 

LYKKE TIL MED LESINGEN TIL DE AV DERE SOM SKAL TA FOR DERE KORTLISTEN FREMOVER MOT 17 OKTOBER.

 

 

HILSEN BEATHE

The Man Booker Prize 2017: Dette er langlisten

the manbooker prize 2017

 Her er de 13 bøkene på årets langliste:

  1. 4 3 2 1 by Paul Auster (US) (Faber & Faber)
  2. Days Without End by Sebastian Barry (Ireland) (Faber & Faber)
  3. History of Wolves by Emily Fridlund (US) (Weidenfeld & Nicolson)
  4. Exit West by Mohsin Hamid (Pakistan-UK) (Hamish Hamilton)
  5. Solar Bones by Mike McCormack (Ireland) (Canongate)
  6. Reservoir 13 by Jon McGregor (UK) (4th Estate)
  7. Elmet by Fiona Mozley (UK) (JM Originals)
  8. The Ministry Of Utmost Happiness by Arundhati Roy (India) (Hamish Hamilton)
  9. Lincoln in the Bardo by George Saunders (US) (Bloomsbury)
  10. Home Fire by Kamila Shamsie (UK-Pakistan) (Bloomsbury
  11. Autumn by Ali Smith (UK) (Hamish Hamilton)
  12. Swing Time by Zadie Smith (UK) (Hamish Hamilton)
  13. The Underground Railroad by Colson Whitehead (US) (Fleet)

 

manbooker2017 ok

Jeg har kun lest èn fra listen og det er Colson Whiteheads roman The Underground Railroad, gledelig å se at han kom med.

Jeg hadde gjerne sett at Colm Tòibìn kom inn på listen med  House of names, en gjenfortelling av Orestien som en gammel gresk tragedie men når så ikke skjedde er jeg glad for å se at Kamila Shamsies bok Home Fire som kommer ut i august er en moderne gjenfortelling av en annen gresk tragedie skrevet av Sofokles, nemlig Antigone – datter av kong Ødipus og hans kone Lokaste( som egentlig var hans mor uten at han visste det)  uansett så var Antigone kjent for sin usvikelige kjærlighet og lojalitet ovenfor sin far.
Fortellingen om Antigone inngår i den delen av de greske tragediene som kalles Thebenkretsen, altså tragedier under den mytiske herskerslekten i det antikke kongeriket Theben. Det samme gjør forøvrig Orestien. Forfatter Kamila Shamsie har blant annet også skrevet romanen Brente Skygger som jeg har hatt liggende i flere år uten at den har blitt lest.

Både Sebastian Barry og Ali Smith har jeg lest bøker av tidligere og særlig Smith seiler opp som en favorittforfatter hos meg, Barry og Smith er på listen med henholdsvis Days without end og Autumn.

Det er to debutanter med i år, Emily Fridlund med sin bok History of wolves og Fiona Mozley med Elmet, sistnevnte bok kommer ikke ut før i august.

Sebastian Barry, Ali Smith, Zadie Smith og Arundhati Roy har alle vært nominert til bookerprisen tidligere.

I går laget jeg min egen langliste og det var gledelig  å se at fire av dem faktisk var på den originale langlisten. Det ble selvfølgelig ren gjetting fra min side men litt moro var det likevel.

Ut i fra det jeg kan se så er det kun Colson Whiteheads roman som  er oversatt til norsk foreløpig. Paul Austers roman 4 3 2 1 kommer på norsk i august mens Arundhati Roy sin roman The Ministry Of Utmost Happiness må vi vente med til september.

Lincoln in the Bardo er jeg spent på, jeg har ikke lest noe av denne forfatteren men ser boken får gode skussmål hos Ann Helen. Bøker om amerikanske presidenter har jeg ikke lest for mye av så hvorfor ikke?

Jeg gleder meg til å lese meg gjennom listen, mulig jeg dropper Auster pga sideantallet, nesten 900 sider….. virker ikke særlig fristende å begynne med den med det første…..

Har ikke gått amok ennå, men har kjøpt Exit West og Autumn, førstnevnte har jeg begynt på inne på Storytel men der går abonnementet mitt snart ut og jeg har ikke tenkt å fornye det- jeg har prøvd meg så mange ganger på lydbok nå uten noe særlig hell fordi jeg glemmer rett og slett å høre etter og da er det ingen vits.

Jeg skal kjøpe Home fire og Elmet  når de kommer ut og deretter får jeg se hva det blir – Sebastian Barry sin bok mest sannsynlig.
Mulig jeg burde sjekke hva biblioteket har inne også, kanskje noen av bøkene på listen er å finne der.

Det blir en travel tid fremover med både manbooker og norske bøker anno 2017- bokhøsten er like om hjørnet.

Håper at mange hiver seg med på bookerlesing nå fremover.

Om du er på goodreads så finnes det er norsk Bookerforum hvor bøkene skal diskuteres fremover.

 

 

KORTLISTEN BLIR LAGT UT  13.SEPTEMBER!

 

Andre innlegg om årets langliste:

Elida

 

BookStack mb2017

 

GOD BOOKERLESING!

 

 

HILSEN BEATHE

Mens vi venter på langlisten til årets Manbookerpris- her er «min» langliste!

longlist announcement

I natt klokken 01.01 norsk tid blir altså langlisten til årets manbookerpris offentliggjort og inspirert av Ann Helen og tildels Elida har jeg nå laget min egen «drømmeliste» over bøker jeg håper kommer med.

De fire første er bøker jeg har lest og likt veldig godt og derfor håper jeg at de kommer med, de to neste bøkene på listen har jeg tatt med fordi jeg har lest andre bøker forfatterne har skrevet tidligere  mens resten av listen er bøker jeg har lyst til å lese, både etter tips fra Elida og Ann Helen men også ved å lese litt om bøkene som  alle er å finne på  Godreads eligible liste.

 

  1. House of names av Colm Tòibìn ( Irland)
  2. Tørke av Jane Harper ( Australia)
  3. Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead ( USA)
  4. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson (USA)
  5. Autumn av Ali Smith (Skottland)
  6. Days without end av Sebastian Barry (Irland)
  7. The Ministry of utmost happiness av Arundhati Roy (India)
  8. Himself av Jess Kidd ( Irland)
  9. Cove av Cynan Jones ( Wales)
  10. The story of a Brief Marriage av Anuk Arudpragasam ( Sri Lanka)
  11. The twelve lives of Samuel Hawley av Hannah Tinti (USA)
  12. The power av Naomi Alderman (England)
  13. One of the boys av Daniel Magariel ( -)

 

Det blir spennende å se om jeg får noen av «mine» med og blir glad om bare èn er å finne på langlisten. Mine topp tre er: Colm Tòibìn, Colson Whitehead og Ali Smith.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Jente møter gutt av Ali Smith

Den romerske dikteren Ovid, eller Publius Ovidius Naso  som han egentlig het skrev  «Metamorfoser» som er hans hovedverk hvor  blant annet myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt fortelles. Før Iphis ble født ble det klart at om det ble en jente så måtte barnet avlives da familien ikke hadde råd til  å ha et barn det bare fulgte utgifter med. For å spare jentebarnets liv lyver moren om hennes kjønn og lar henne vokse opp som en gutt. Dette går helt fint helt til den dagen hun skal gifte seg med en annen kvinne. Iphis må reddes av gudene og forvandles dermed fra kvinne til mann for å kunne gifte seg. Myten om Iphis går som en rød tråd gjennom denne romanen men den er så absolutt ikke en slags moderne gjenfortelling da den setter mytens tema i et helt annet lys. Jeg ble såpass nysgjerrig på denne myten og ikke minst annet Ovid har skrevet at jeg skal lage meg et aldri så lite leseprosjekt om litt.

jente møter guttI Ali Smits fortolkning møter vi to søstre, Imogen og Anthea, og det hele starter med et tilbakeblikk til barndommen hvor de er på besøk hos besteforeldrene hjemme i Skottland og bestefaren forteller historier som vanlig. Nå skal dere få høre om den gangen jeg var jente begynner han, og så er vi i gang.

Boken er delt inn i fire kapitler og søstrene bytter på å være fortellerstemme. Første del handler mye om barndommen deres og ikke minst får vi høre om deres mange besøk hos besteforeldrene som betydde veldig mye for dem begge. Det er Anthea som er fortellerstemme her og vi blir også kjent med henne som voksen hvor hun etter beste evne prøver å passe inn i den verden den eldre søsteren vil at hun skal passe inn i..

 

Antikvariatet var kirke før. Nå var det en kirke for bøker. Men det er grenser for hvor mange bøker som har tilhørt andre mennesker, man kan bla igjennom uten å bli litt kvalm. Som i det diktet jeg kunne, om hvordan man sitter og pløyer seg gjennom en bok, og så lukker boka og sette den i hylla, og kanskje, siden livet er så kort, så dør man før man rekker å åpne den boka igjen, og sidene i den, de enkelte sidene, innelukket i boka i hylla, ser kanskje aldri dagslys igjen, og derfor måtte jeg gå ut av butikken, fordi innehaveren så rart på meg, fordi jeg gjorde det jeg har begynt å gjøre i alle bokhandler på grunn av det avsindige diktet — ta en bok ut av hylla og blafre med sidene sånn at alle sammen får litt lys, og så sette den tilbake igjen, før jeg tar ut den neste og gjør det samme, noe som er svært tidkrevende, selv om de ikke later til å ha så mye imot det i antikvariatene som i Borders og Waterstones osv. der de har en tendens til å mislike det hvis man bøyer eller brekker ryggen på nye bøker.

s.34/35

Anthea og Imogen jobber for samme firma, Pur, som blant annet skal markedsføre et eget kildevann og ikke alle er fornøyde med metodene de bruker for å skulle selge dette. En dag blir en aktivist  tatt på fersken i å tagge skiltet deres og blir anmeldt. Når Anthea skal ta denne aktivisten i nærmere øyesyn….

Hodet mitt. Noe skjedde på innsiden av det. Det var som om en storm til havs, men bare et øyeblikk, og bare inne i hodet mitt. Brystkassen. Der skjedde det definitivt noe. Det var som om den knyter seg opp, som om et skipsskrog traff et skjær og ga etter, og skipet, som var meg, åpnet seg på vid vegg inni meg, og havet strømmet inn.
Han var den vakreste gutten jeg hadde sett i hele mitt liv.
Men han så egentlig ut som en jente.
Hun var den vakreste gutten jeg hadde sett i mitt liv.

S.49

 

Så viser det seg å være Robin, en jente med guttenavn som hadde gått på samme skole som henne selv. En jente blant andre søsteren hadde plaget når de var mindre fordi hun  kledde seg og så ut som en gutt. Vi er nå over i et kapittel hvor det er Imogen som er fortellerstemme og denne delen av boken er ganske morsom fortalt. Imogen kan ikke tro at søsteren er lesbisk og skylder først på foreldrene, deretter er det Spice girls som får skylden. Spice girls faktisk! Hun sammenligner søsteren med skuespiller Judi Dench fra filmen Notes on a Scandal og er sikker på at hun kommer til å få et trist liv.
Når Robin og Anthea kysser på åpen gate i nabolaget er Imogen helt sikker på at de må flytte.

(Lillesøsteren min kommer til å få et forferdelig trist liv.)
(Men jeg så Robin Goodman skyve søsteren min inn mot hekken så varsomt, det er ikke noe annet ord for det, og kysse henne, og så så jeg Robin Goodman, ikke fullt så varsomt, skyve ett av beina til søsteren min mens hun kysset henne, og jeg så søsteren min, det var ikke bare ensidig, hun besvarte kysset til Robin Goodman, og så lo de begge to.)
(De lo en vanvittig lykkelig latter.)
(Naboene må ha sett det. Det var midt på lyse dagen.)
( Kanskje jeg blir nødt til å flytte.)

S.60

Nå er det ikke morsomt i seg selv at Imogen er homofob men det er måten fordommene hennes er skrevet på som gjør det morsomt, og kanskje dette er et bevisst grep fra forfatterens side for det er jo egentlig ikke morsomt at noen ikke helt aksepterer at andre elsker en av samme kjønn. Det er ikke bare søsterens valg av kjæreste Imogen sliter med hun har noen kolleger som er veldig kvinnediskriminerende og det er forhold på jobben hun ikke er helt fornøyd med men samtidig er hun opptatt av å være en god ansatt, en som følger dens regler. Hun er også håpløs forelsket i en kollega hun mistenker må være homofil…

I likhet med flere andre av Smiths fortellinger handler denne om identitet, om mennesker som velger å leve litt på siden av det som blir ansett som normen. Kvinners seksualitet og kjærlighet er også tema.

I de sekvensene hvor Imogen var fortellerstemmene brukte forfatteren mye parantes for å gjøre teksten mer kompleks, men samtidig er det en lettlest bok. Hun har også gitt mye kjøtt på beina til de aller fleste bikarakterene i boken, og det er godt gjort med tanke på at boken er så kort som den er. At boken er kort er vel også det eneste lille aberet med denne skjønne boken, for meg kunne den vært dobbelt så lang – minst. Likte veldig godt de sekvensene som tok for seg det fine forholdet mellom Anthea og Robin, det er også her store deler av myten boken er spunnet opp  rundt blir fortalt, og det gav skikkelig mersmak. Liker så godt bøker som får meg til å oppdage andre bøker eller filmer som jeg kanskje ikke hadde fått med meg på andre måter.

Har veldig sansen for Ali Smiths litterære stemme og om du  ikke har lest noe av henne så anbefaler jeg deg å gjøre nettopp det. Boken anbefales!

 

iphis

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Girl meets boy
Norsk tittel: Jente møter gutt
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Pocket
Sideantall:159
Utgitt:2007
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

ali smith

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

 

HILSEN BEATHE

Første person og andre historier av Ali Smith

I fjor leste jeg romanen Begge deler av samme forfatter  og den ble jeg så begeistret for at  jeg fant ut at jeg ville stifte nærmere bekjentskap med denne forfatteren. Nå har jeg lest en novellesamling av henne og selv om denne ikke nådde helt opp til den forrige romanen hennes så skal jeg definitivt lese mer av henne.

forste-person
Første person og andre historier er forfatterens fjerde novellesamling og inneholder tolv noveller.

Med unntak av den første novellen får vi aldri vite hvem hovedpersonen eller fortellerstemmen er men jeg tenker at det kan være forfatteren selv i noen av de andre novellene også.

I Når er en novelle? overhører Ali det hun tror er en far og hans sønn når de diskuterer hvorvidt en roman er som en kvapsete hore  eller ikke i forhold til novellen. Hun ringer en venninne om dette og det blir en del argumenter frem og tilbake om dette, hvor vi som lesere får ta del i hvordan ulike forfattere syntes om noveller som sådan, og her får vi også litt av historien om Ekho og Narkissos fra gresk mytologi.

 

Grace Paley sier at hun valgte bare å skrive noveller i sitt liv fordi kunsten er for lang og livet for kort, og at noveller ifølge sin natur handler om livet, og at livet selv alltid er å finne i dialog og diskusjon.
Alice Munro sier at enhver novelle er minst to noveller.

S.25

john-william-waterhouse-echo-and-narcissus-c-1903

Barnet er neste novelle ut og her finner den kvinnelige fortellerstemmen et barn i handlevognen sin når hun er på et supermarked. Det er et nydelig barn men det er ikke hennes og hun aner ikke hvordan barnet havnet der. Hun meldte fra til butikkansatte men ingen savnet barnet, noe som gjorde at hun tok barnet med seg. I bilen begynner barnet å snakke om politikk og andre voksne ting. Det uskyldige lille barnet viste seg å være skikkelig kvinnefiendtlig.

I Gode gaver har hovedpersonen, som jeg slett ikke har funnet ut av er den samme i hver historie, funnet veien til en pub og mens hun sitter der og venter på maten hun har bestilt overhører samtalen mellom den kvinnelige bartenderen og den mannlige gjesten.

Tredje person er neste novelle ut og her får vi servert små sekvenser fra ulike liv, blant annet et par som har gått til sengs for første gang, eller om kvinnen som nettopp har slått ned en mann på gaten.

Fidelio og Bess er neste novelle ut og her møtes Beethovens Fidelio og George Gershwins Porgy and Bess og den handler om et kjærlighetsforhold mellom to kvinner.

Ikke lenge etter at vi hadde truffet hverandre, da jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe særlig av og ikke visste jeg noe særlig om Beethoven, spilte du Beethoven for meg på ipoden din. Da jeg sa at jeg syntes det lød som Jane Austen kysset med Daniel Liebeskind, så du perpleks ut, som om jeg var et veslevoksent barn. Da jeg sa at det jeg mente, var at det var som ulike typer arkitektur, som om klassisk syttenhundretallsrom plutselig endret form til et postmorderne tilbygg, ristet du på hodet og kysset meg for å få meg til å tie stille. Jeg lukket øynene og nøt kysset. Jeg elsker kyssene dine.

S.85

I Historien om historien møter vi en jente som fortvilet prøver å få gjort leksene sine mens moren hennes nekter å gjøre noe som helst i huset og er på vei til å få et nervøst sammenbrudd.

Neste novelle ut er Ingen utgang og her møter vi en kvinne som er på kino men som velger å gå ut nødutgangen hvor hun blir fanget og ikke funnet på flere dager.

Annen person er novellen om et par som ligger og diskuterer hverandres personligheter og dette gjør de ved hjelp av både noveller, kjøp av instrument og ikke minst tolkningen Ella Fitzgeralds gjorde av barnerimet «A- tisket – A tasket», det er forøvrig også en tittel på en av episodene av Gilmore Girls.

Jeg vet noe som ikke du vet er en novelle om en gutt som lider av en mystisk sykdom og i fortvilelsen kontakter moren flere healere i håp om at noen av dem kan finne ut hva som feiler gutten og gjøre ham frisk.

Neste novelle ut er Writ og den handler om en kvinne som møter sitt 14 år gamle jeg og som mer enn gjerne advare henne om ting som kan skje, men opplever at hun sliter med å kommunisere skikkelig med henne.

Skarpsindig lidenskapelig luksuriøs er nest siste novelle ut og den handler om en hjemmeværende kvinne som venter på at mannen skal komme hjem fra jobb. En dag mottar de en mystisk pakke i posten og de diskuterer frem og tilbake seg imellom til hva de kan gjøre med pakken.

I første person treffer vi et par som beskriver for hverandres virkelighet. De forteller hverandre at den andre ikke er den første personen de gjør ditt og datt sammen med, men akkurat nå så er det dem – det er det de vet.

 

Dette var absolutt ingen enkel novellesamling å ta for seg, verken å lese eller å skrive om. Opplever samlingen som noe ujevn, noen er helt absurde mens andre skildrer ting som kunne skjedd med de fleste av oss. Det er en god blanding av virkelighet, fiksjon og det helt absurde. Noen av novellene forstod jeg ikke helt mens andre gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte. Som Writ for eksempel, hvor absurd er det ikke å møte på sitt 14 år gamle jeg? Men den var en av novellene jeg endte opp med å like best i samlingen. Annen person er en annen novelle jeg likte godt selv om det var absurde ting som skjedde der også, men der fikk jeg vondt av ham for det kunne virke som kjæresten hans ville stille han i et dårlig lys, han kjenner seg overhodet ikke igjen i hennes beskrivelse av ham selv.

I flere av novellene var det livet på godt og vondt som ble skildret, og her var det mye å kjenne seg igjen i.
Forfatteren har et godt språk og selv om man i de fleste novellene ikke får vite hva fortellerstemmen heter så får jeg en slags forbindelse til dem likevel.
Selv om det var et par av novellene jeg ikke fikk helt taket på så var dette alt i i alt en fin og tankevekkende novellesamling.

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: The first person and other stories
Norsk tittel: Første person og andre historier
Forfatter: Ali Smith
Oversetter:Meree Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt:2008
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

Forfatter

ali smith

 Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

HILSEN BEATHE

Begge deler av Ali Smith

Når du ikke har noe, så har du i hvert fall alt som er av det.

begge deler
«Begge deler» eller «How to be both» har jeg lest i forbindelse med mitt «Booker-prosjekt» og denne  var på kortlisten i 2014. Denne inngår også i mitt prosjekt om å lese  Baileys women`s prize for fiction vinnere.

Dette er overhodet ingen lettlest bok, men opplevde at det var enda vanskeligere å skrive om den i ettertid. Ikke fordi boken i seg selv gjorde det vanskelig men fordi jeg ble veldig engasjert og det var så mye jeg ville hatt med, så jeg har virkelig prøvd å fatte meg i korthet her.

Boken består av to historier som på en eller annen finurlig måte vrir seg om og i hverandre og hvor karakterene på en måte eksisterer i hverandres fortellinger til tross for at de levde med over 500 års mellomrom. Ja, man kan trygt kalle Ali Smith en leken forfatter, og er hun slik i de andre bøkene også så har jeg virkelig mye godt i vente for dette er nemlig mitt aller første møte med forfatteren som etter kun denne boken er i ferd med å bli en ny favoritt hos meg.

Den ene historie finner sted i nåtid mens den andre på 1400-tallet.
Nå vet ikke jeg om dette er tilfellet også i den norske oversettelsen men i den engelske utgivelsen så finnes det to ulike utgaver, en hvor den nyere historien kommer først og den eldste sist,og en utgave hvor det er omvendt. Hvorfor de har gjort det slik er høyst usikkert, men uansett så har jeg lest en utgave hvor den nyeste historien, den om George kommer først. Men kanskje det rett og slett har med tittelen på boken å gjøre, dette med how to be both eller begge deler som man finner igjen flere steder i løpet av romanen, at ting ikke alltid trenger å være slik man tror ved første øyekast.

Georgia eller George som hun kalles er en 16 år gammel pedantisk jente som har nettopp mistet moren sin når boken starter og er i stor sorg. George går til Mrs. Rock, en rådgiver på skolen for å snakke om det hun går gjennom. Hun har en mindre bror hun tar seg av, og faren valgte å slukke sorgen etter tapet med alkohol. Moren,Carol Martineau, hadde økonomi utdannelse og jobbet blant annet som journalist, og var en nettgeriljaaktivist. Hun var overbevist om at hun ble overvåket på grunn av jobben hun gjorde. Hun var også over gjennomsnittet interessert i kunst, og da særlig fra renessansen og en viss Francesco del Cossa fra Italia.

George tenker mye tilbake på den tiden da moren levde og ikke minst tenker hun tilbake på den siste ferien de hadde til Italia og til byen Ferarra for å besøke det freskodekorerte palasset  Palazzo Schifanoia, hvor blant annet nevnte Francesco del Cossas April -allergori er å finne.

George får etter hvert  en ny venninne i medeleven Helena, og i forbindelse med et skoleprosjekt bestemmer de seg for å skrive om denne renessansemaleren som moren var så hektet på. I London henger maleriet St.Vincent Ferrer(se bilde under) og i forbindelse med dette prosjektet vil George finne ut hvor mange som stopper opp for å se på dette verket og hvor lenge de eventuelt blir stående, for å finne dette ut setter hun seg  et sted i galleriet hvor hun har utsikt til verket hans. Når hun sitter der dukker en venninne av hennes avdøde mor opp, en Lisa Goliard. Og akkurat denne historien om Lisa likte jeg veldig godt uten at jeg skal utdype dette noe nærmere nå.

Faren til George er ute. Det er bedre enn at han er hjemme og står dritings på kjøkkenet og slår av og på ting. Henry sover. Hun har akkurat vært inne og sett til ham;han var død for denne verden, men ikke så død som ordet død betyr når det betyr, altså, død.
Dette blir det første året moren ikke er i live siden det året moren ble født. Det er så opplagt at det er teit bare å tenke på det, og likevel å forferdelig at man ikke kan la være å tenkte på det. Begge deler på en gang.

S.3-4

Den andre historien handler som du sikkert har gjettet om freskomaleren  Francesco del Cossa,sønn av en steinhugger fra Ferrera, og som man regner med levde fra ca 1436-1477.
I dette kapittelet som også heter «En» får vi Francesos historie fra han var barn og frem til han var voksen. Kapittelet begynner med at han ser George der hun sitter foran St Vincent Ferrer i galleriet og han prøver å ta kontakt med henne.

En del av historien som forfatteren forteller her er sann, men hun har tydeligvis tatt seg kunstneriske friheter for hun har nemlig gjort Francesco om til en jente som kledde seg ut som en mann for på den måten å kunne arbeide med det eneste hun ville jobbe med, malerier. Foreldrene samtykket til dette, og faren ordnet med et sted til henne i hagen hvor hun kunne jobbe med kunsten sin når hun ikke hjalp faren på hans jobb. At hun kledde seg ut som en gutt bød etter hvert på flere både overraskelser og prøvelser for Francesco når en han jobbet for bestemte seg for å spandere en dame på ham i et gledeshus så ble det vel bare et tidsspørsmål hvor lenge hemmeligheten kunne forbli nettopp det- en hemmelighet. Francesco ble ikke anerkjent som den store maleren han tydeligvis var, og han klaget på lønnen sin og forlangte å få bedre betalt, dette gjorde Francesco i virkeligheten også og valgte av den grunn å flyttet fra Ferrera til Bologna hvor han mest sannsynlig bodde til han døde.

Disse to fortellingene er vidt forskjellige, men jeg likte dem godt begge to, for der George sin historie var noe vond og sår,men høyst interessant var Fransceco sin både spennende og fascinerende og i denne delen av boken var jeg ikke kommet langt av gårde før jeg måtte google for å få et visuelt bilde av maleriene hans.

Disse to karakterene har en del til felles med hverandre. De mistet begge to moren sin som veldig ung. George, en jente med et guttenavn som kallenavn, og kanskje er hun en litt  guttejente også. Francesco trodde første gang han så henne at hun var en gutt. Francesco på sin side er en jente som kler seg ut som en gutt og har tatt seg et guttenavn.Begge har drømmer og kunstneriske evner.

Jeg lurer på hvor den er, grava til far, og hvor min egen grav, da gutten setter seg opp, stiller seg opp foran huset til kvinna, løfter den hellige votivtavla si med begge hender liksom mot himmelen, opp i høyde med hodet som en prest som løfter brødet, for dette stedet er fullt av folk som har øyne men velger ikke å se, som snakker inn i hånda si mens de peripaterer med disse votivene, noen så store som ei hånd, andre så store som et ansikt eller et helt hode, viet til helgener kanskje, eller til hellige, og de ser på og prater til eller ber til disse tavlene eller ikonene hele tida ved å holde dem inntil hodet eller stryke på dem med fingrene og stirre bare på dem, noe som må bety at de er i djup vånde, når de vender seg bort fra verden og hengir seg til ikonene.

S.181

Det er så fascinerende med fortellinger hvor man underveis eller i etterkant blir sittende å søke på internett i et forsøk på å finne ut litt mer om det som blir fortalt. Prøve å finne ut hva som er fiksjon og hva som er sannhet. Selv om maleren Fransesco del Cossa  har levd, tviler jeg heller meget sterkt på at han opprinnelig var en kvinne kledd ut som en mann for å kunne gjøre det han likte aller best her i verden – å male. Men et originalt fortellerknep av forfatteren og forsterker vel bare hva hun prøver å formidle til leserne, at man kan være litt begge deler på mange måter. At ikke alt er som man først tror, at det er mer enn bare det man kan se med det blotte øye, og historien om Lisa, morens venninne er også et godt eksempel på det.

Min første tanke var at historien om Francesco rett og slett er skoleprosjektet til George og  Helena, de skulle jo skrive om ham. Etter hvert som jeg leste løp fantasien min nesten litt løpsk og èn av tankene var at Francesco kunne være George, og på en måte kan det jo det, om hun har skapt ham i form av fortellingen. Moren hennes hadde stor tro på at datteren er en kunstner og denne setningen går igjen flere steder: Tenk litt på denne moralske nøtten, Forestill deg det. Du er kunstner.
Så kanskje var George en ukjent men flink kunstner i et tidligere liv?

Det er ikke ofte bøker engasjerer meg på akkurat denne måten som denne har gjort, jeg ble utrolig fascinert av både fortellerkunsten ,språket og måten hun har lagt opp handlingen på.

At denne boken har vært nominert til Bookerprisen tidligere og vant Baileys women`s prize for fiction i fjor er ikke det minste rart for dette var en meget bra bok. Liker godt når de blander litt historie og folk som har levd inn i fiksjonen og lager noe helt eget ut av det.
Ali Smith er en forfatter jeg definitivt skal lese mer av og jeg vil gjerne ha tips til andre bøker av henne som det er verd å ta en titt på, så SKRIK gjerne ut i kommentarfeltet.

Boken anbefales!

Edit : Få gjerne med deg Har du lest sin fine omtale av den engelske utgaven!

Francesco-del-Cossa-XX-St-Vincent-Ferrer-1473-XX-National-Gallery-London
St. Vincent Ferrer

 

man2014


Forlag: Oktober
Original tittel: How to be both
Norsk tittel: Begge deler
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen MNO
Format: Innbundet
Sideantall:295
Utgitt:2014
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Smith-Ali

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. How to be both er hennes sjette roman.  Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

HILSEN BEATHE