Kitty-rapporten 1: Lærling av Anonym

I begynnelsen av uken kom det en bok i posten fra Juritzen forlag, den var pent pakket inn i en gjennomsiktig tøypose og inni lå det også en liten hjertesjokolade og te. Alt duket for en fin lesestund med andre ord.  Det er ikke ofte jeg leser bøker i denne sjangeren og av de få jeg har lest så har jeg hatt dårlig erfaring nettopp med bøker hvor det står en anonym forfatter bak så helt overbevist var jeg ikke før jeg tok fatt på denne.

kitty_rapporten_1_laerlingBoken handler om Alfred Åsen, en 45 år gammel omsorgsfull lærer og en god kollega som deler skjebne med mange menn på hans alder, han er nemlig nyskilt.

Ekskonen Sunniva tviler på at han kommer til å finne seg en ny og dette provoserer ham litt,men når den kjekke kollegaen hans Johan anbefaler ham å opprette en profil på nettet for å sjekke  opp damer så slår han til.

Men svarene fra damene uteblir og han er nær ved å gi opp når han  endelig får svar fra en som heter Kitty.

En kvinne med full erotisk kontroll og småfrekk fantasi. Hun drar Alfred inn i et spill der hans sex-kunnskaper blir utfordret. Kitty er mesteren som mailer oppgaver til lærlingen. Alfred må adlyde, utføre og rapportere tilbake i het prosa.

Ja, om det er så het prosa vet jeg ikke, jeg syntes at boken for det meste bare var morsom lesing med flere morsomme episoder som jeg lo godt av. Jeg likte at boken var helt fri for kropper som greske guder og gudinner eller at noen bare var velutstyrt, her var det vanlige kropper som gjaldt og det skal forfatteren ha cred for. Det gir også et pluss i boken at karakterne ikke kunne holde på i timevis uten å bli det minste utslitt slik det er i flere andre bøker i sjangeren.

Dette er jo en erotisk bok så noen erotiske elementer er det jo å finne her men samtidig ikke  slik at det føltes kleint på noen måte, kanskje med unntak av da han og en av damene hans var på tur til Kreta i forbindelse med en av oppgavene.

Det meste av spenningen ligger vel i hvem denne Kitty er som skal forsøke å få Alfred til å bli den superpuleren etter hvert, kommer hun til å klare det?

Jeg startet på Crossfire-serien til Sylvia Day men hoppet av underveis . Dette er første bok i en trilogi og jeg er høyst usikker på om jeg kommer til å følge denne serien videre. Boken engasjerte meg litt til å begynne med, den var morsom og jeg lo godt, men jeg tok meg i å kjede meg til mot slutten og det kan kanskje vitne om at jeg begynte å få litt nok.

Boken er skrevet av en velkjent norsk kulturpersonlighet. En samfunnsdebattant, kulturformidler, dramatiker og forfatter av flere bøker. Kitty-rapporten er forfatterens første erotiske roman.

Ja, kanskje det er slik at mange forfattere har en våt drøm om å skrive bøker som dette? Nå kan ikke jeg vite hvorfor forfattere velger å gi ut slike bøker anonymt, om det er noe tabu over det eller hva, det er ikke godt å si.

Til tross for at denne ikke nådde helt opp hos meg så var denne likevel mye bedre enn forventet og bedre enn andre bøker jeg har lest av en forfatter som har valgt å være anonym. Måtte le litt når jeg så at jeg hadde fått natt-te med i posen, kanskje noen tenkte at dette kom til å bli så hett at jeg måtte ha noe «beroligende» natt-te etterpå slik at jeg kom til å få sove! 😀

Er du typen som liker å lese bøker med erotiske elementer uten at det blir for voldsomt og for kleint så tenker jeg at disse bøkene kan være noe for deg.

Juritzen forlag 2018 – Anonym forfatter – 328 sider – forhåndseksemplar.

Anita har også skrevet om boken.

 

kitty2 ok

 

HILSEN BEATHE

Homegoing / Komme hjem av Yaa Gyasi

Homegoing eller Komme hjem som den heter på norsk er en av de siste bøkene jeg leste i fjor og det var på tide at det ble skrevet noen ord om den. Jeg kjøpte den engelske utgaven i høst men det ble ikke til at jeg begynte på den før den norske utgaven var kommet i hus, derfor har jeg lest for det meste i den norske utgaven. Dette er jo en bok helt i min gate og det var derfor med stor spenning jeg satte i gang med denne som er skrevet av ghanesisk-amerikanske Yaa Gyasi og hun har fått gode tilbakemeldinger  på debutromanen sin.

komme hjemKomme hjem er en historie om to halvsøstre som aldri visste om hverandre,Effia, som blir gift med en britisk slavehandler og Esi som selges som slave og som til slutt blir sendt til Amerika.
De to søstrene bor i hver sin landsby gjennom oppveksten i det området som vi i dag kjenner som Ghana. Senere bor de og de respektive etterkommerne på to ulike kontinenter.

Handlingen starter på 1700- tallet og følger oss helt frem til nåtiden. Ja, det er for det meste søstrenes etterkommere vi her blir kjent med.

Først får de to søstrene hver sitt kapittel og deretter blir vi kjent med deres etterkommere og dermed er det hele fjorten fortellerstemmer å forholde seg til fordelt på hele syv generasjoner. Med såpass mange ulike karakterer sier det seg selv at man ikke kommer like tett inn på alle som vi hadde gjort med bare to hovedpersoner. Vi får med andre ord bare en lite innblikk i livene deres. Samtidig fikk vi på denne måten fortalt og sammenlignet deres historie helt fra 1700-tallet og frem til i dag. Forfatteren hadde også lagt det opp slik at man får vite litt om det forrige leddet samt noen ganger et par ledd tilbake og slik var det lett å kunne orientere seg om hvem de enkelte var etterkommere av. Men når man kommer lenger ut i boken ble dette litt verre å holde styr på og jeg måtte ty til slektstreet som var satt opp aller fremst i boken, så å ta en kopi av den på forhånd kan kanskje være en fordel.

Jeg har skrevet noen stikkord om alle fortellerstemmene men jeg har på ingen måte tenkt å gå nærmere inn på alle her, så var det slik at noen av karakterene fant jeg mer tonen med enn andre igjen. Og noens historie var mer engasjerende enn andres selv om det ikke var noen av karakterene som var direkte uinteressante på noen måte.

Jeg har lyst til å skrive noen ord om begge søstrene og selv om ingen av dem hadde en såkalt lykkelig barndom vil jeg påstå at den ene fikk det noe bedre i voksen alder enn den andre.

Den natten Effia ble født herjet det en brann i skogen i området rundt landsbyen, folk tolket dette som om hun var et barn av ilden og at det var hennes skyld at moren ikke hadde melk til henne. Farens andre kone skulle da amme henne, noe hun ikke turde og dermed ble Effia tynnere og tynnere. Moren slo og pisket henne gjennom hele oppveksten og hun hadde kroppen full av arr. Verre ble det når hun vokste opp til å bli en meget vakker ung kvinne.

Esi blir jo som nevnt solgt som slave, og før hun ble fraktet vekk i slaveskipet var hun og hundrevis av andre stuet sammen i et fangehull på et fort, det samme fortet som Effias mann James var sjef over. Og det var grusomt å lese om hvordan fangene ble behandlet, de ble pisket og slått, barn ble revet ut av armene på mødrene  sine som sto igjen og skrek av full hals i ren fortvilelse og sorg. De måtte stå og ligge i sin egen avføring. Dette er intet nytt som sådan,de fleste av oss har lest om den grusomme behandlingen slavene fikk. Dette er viktig å ikke glemme.

 

Soldatene kom inn, men Esi var ikke lenger i stand til å avgjøre når på dagen det var. Bak jordveggene i fangehullet var all tid lik. Det kom ikke noe lys inn.Mørket lå over dem dag og natt og alltid. Noen ganger var det så mange kropper stappet inn i fangehullet at alle måtte ligge, på magen, slik at andre kunne ligge oppå dem.

S.54

 Til å begynne med fikk vi vite hvordan livet på landsbygda var med de ulike stammene og deres konflikter, deretter får vi se hvordan ledere i Ghana etter hvert hjalp både britiske og amerikanske slaver under koloniseringen av Afrika. Deretter får vi et godt innblikk i hvordan de svarte ble sett på i de hvites områder, og litt om hvordan svarte blir sett på helt opp til vår tid.

Forfatteren har et godt språk, men det var et par av karakterene som hadde dialekt og det kunne til tider være litt småirriterende. Men det var det eneste jeg hadde å sette fingeren på for dette var en utrolig bra roman. Jeg liker historiske romaner og ikke minst med tema som raseskillet og slaveriet. Forfatteren har vært ganske tøff som tok på seg oppgaven med å formidle over 300 år med familiehistorie men denne bragden må jeg si at hun klarte med glans. Det var interessant å lese om hvordan dette med slaveriet klarte å prege slekten selv generasjoner etter at slaveriet var avskaffet.

Må si at jeg også likte slutten veldig godt selv om den kanskje ble noe klisèaktig men jeg tror ikke det var andre måter å gjøre det på og på den måten ble det en fin avslutning. Det var tydelig at forfatteren hadde gjort grundig research når hun skrevet boken og bakest i boken finner man en oversikt over bøker som har hjulpet henne på vei.  Det er nesten som fjorten noveller men samtidig ikke, og hun har vært flink til å skape karakterne og hun har limt historien(e) sammen på en god måte. Jeg kunne på en måte tenke meg å vite enda mer om noen av karakterene, for eksempel Quey som er sønnen til Effia og James for det hintes nemlig såvidt om at han kan være homo, og akkurat dette kunne vært interessant å vite mer om siden dette er på slutten av 1700-tallet. Dette er ikke en mangel ved boken men snarere et ønske fra min side.
Når forfatteren klarer å snekre sammen en slik historie i sin første bok så må jeg si at jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette var en fantastisk bra familesaga.
Anbefales!

 

P.S. Jeg har hele tre eksemplarer av denne boken og det trenger jeg virkelig ikke og gir dermed bort forhåndseksemplaret jeg fikk så om noen har lyst på det så bare skrik ut i kommentarfeltet eller på bloggens facebookside.

 

Andre bloggere om boken: Overtenking.net

 

homegoing komme hjem

 

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel:Homegoing
Norsk tittel:Komme hjem
Forfatter: Yaa Gyasi
Oversetter:Hilde Stubhaug,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:305/457
Utgitt:2016
Min utgave: 2018
Kilde:Kjøpt/ Leseeks

 

 

Forfatter

Yaa-Gyasi

Yaa Gyasi er født i 1989 i Ghana og er en ghanesisk – amerikansk forfatter. Homegoing er hennes debutbok og den har allerede vunnet flere litterære priser.

 

HILSEN BEATHE

Diktlesesirkel#1: Gull i grusen av Rebecca Kjelland

Rett over nyttår annonserte Anita at hun ville starte en diktlesesirkel  nå i januar til stor glede for meg og andre. Jeg har trosset min «skrekk» for å lese dikt de siste årene men jeg kan ennå ikke skilte med at jeg er veldig dreven «i faget». I den første lesesirkelen skulle vi lese en diktsamling som allerede lå i hyllene, og jeg hadde flere diktsamlinger av Jon Fosse liggende men valget falt på den nyeste diktboken i samlingen,en som nettopp hadde fått plass i hyllen.
Anita som den snille diktgeneral hun er sa at en hylle er en hylle er en hylle – og dermed ble det  nykommeren gull i grusen som ble først ut.

Gull i grusen

Gull i grusen er forfatterens fjerde diktsamling etter hennes debut i 2007 og er en søt liten flis av en bok med sine knappe 70 sider. Men som jeg har lært meg etter hvert, at på en liten flis av en bok kan man bruke mye lengre tid på å lese enn en noe tykkere og lettlest bok.

Samlingen er delt inn i tre deler, Når alt er blitt hvitt,Noen & Hun,han og gamle kjærlighetshistorier og ved første øyekast kan det virke som det bare er en masse oppramsing av ord og fakta slengt ut nærmest i løse luften uten noe særlig mål og mening.
Nå har jeg lest såpass mange diktsamlinger at jeg har funnet ut at jeg liker fortellende diktsamlinger best, de som har en slags handling, en rød tråd gjennom samlingen – det hadde ikke denne. Men nå er det ikke slik at jeg kan få viljen min hele tiden og ikke kan jeg gi opp etter èn gjennomlesing heller så jeg leste den selvfølgelig èn gang til. Straks litt bedre!

Hele samlingen er en slags oppramsing av setninger adskilt med enten komma eller punktum hvor fortellerstemmen filosoferer om alt og ingenting. Det kan være Et vepsebol i muren,ei grunne i sjøen, et vassdrag i løvet, vinden som ikke løyer,skjelvingen fra hendene, numne munner, buketten som blir lagt ved en mosegrodd gravplass i skogen,en åpen side, en åpen ild. En nyfødt kropp har ei hinne. En åpen kropp er ei fin linje.

Men så dukker det opp noen hint innimellom all denne filosoferingen(som dere kan se like over), og da får man et innblikk i denne personens tanker og følelser, hva hun går gjennom. Dette kommer kanskje sterkest frem i siste del hvor det er tydelig( i mine øyne) at hun sliter med både angst og depresjon, kanskje en kjærlighetssorg også? Jeg tolker det som det er en kvinne som er fortellerstemme blant annet fordi hovedpersonen ser med en slags lengsel på de mødrene som er ute i parken med barna sine. Kanskje drømmer hun om å ha et slikt liv? Eller kanskje hun vil fortsette å leve alene for alltid?

Enkelte ganger kan det virke som hun slett ikke har hatt det enkelt i dette forholdet, kanskje var han voldelig…. er litt usikker… Kanskje de ikke helt forstod hverandre, var ikke helt på bølgelengde.. men hun er også usikker på om ting kunne vært litt annerledes enn det de  ble? Om det var hun som gjorde det slutt, angrer hun?

 Hun ønsker at han skal komme, og han vil kanskje komme, men det hender aldri. Hun blir grøtete i stemmen, høres ut som våte øyne. Det går for fort for øyet, hun blir bare svimmel. Hun vender tilbake til de samme interessene, sangene. Og om hun forsøker noe nytt, minner det alltid om det hun hadde før.

S.62

 I siste del var det litt mindre filosofi om hva det skulle være og mer av det denne diktsamlingen egentlig handler om,nemlig om det å leve med et annet menneske på godt og vondt, av og til går det fint mens andre ganger gjør det ikke det. Jeg tenker også at denne filosoferingen hennes til å begynne med kan ha vært et forsøk fra hennes side om å unngå å tenke på situasjonen hun tydeligvis er i, eller har vært i, for dette kan jo være tilbakeblikk også. Det er vel kanskje sånn med de fleste av oss, når livet butter litt imot trenger man litt tid før man er klar for å ta opp «kampen», og da blir det kanskje til at man tenker på ting som ikke er så viktige der og da, sånn egentlig.

Kom til å tenke på at tittelen passer veldig godt til innholdet fordi om det er slik at man har levd i et forferdelig forhold så har det mest sannsynlig vært gode stunder også, tross alt. Ikke at jeg mener at man skal bli værende i et slikt forhold, for all del ikke. Men alt har kanskje ikke vært like svart hele tiden. Men nå er det slett ikke sikkert at hovedpersonen her har vært i et grusomt forhold men uansett så er ikke alt bare svart eller hvitt.

Diktsamlingen som jeg var usikker på om jeg likte i det hele tatt har grodd på meg i timene som har gått siden den ble lest ferdig for andre gang og ikke minst nå når jeg skulle sette meg ned for å skrive noen ord om den. Dette er en diktsamling som med fordel kan leses flere ganger og jeg tror at hovedpersonen kan tre tydeligere frem for hver gang den blir lest. Men jeg følte at hun nådde frem til meg ved et par anledninger selv om hun kanskje kunne «forsvinne» litt i filosoferingen.

Jeg har lånt den forrige diktsamlingen hennes,Ute av skog, på eBokBib og har «bladd» litt gjennom den og etter det jeg kan se så har ikke den helt samme oppbygging som denne har. Jeg ser frem til å lese den også.

Håper at flere av dere kommer til å lese denne for jeg kunne tenke meg å vite hva dere får ut av den.

 


Forlag: Oktober
Tittel:Gull i grusen
Forfatter: Rebecca Kjelland
Format:Heftet
Sideantall: 68
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Kjelland-Rebecca
Foto: Lasse Gundersen

Rebecca Kjelland er født i 1983 og er en norsk forfatter/ lyriker. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen Akkorda under fluktlinja, en bok som visstnok skal ha vakt oppsikt når den kom ut.  Hun har etter det gitt ut to andre samlinger før hun nå i år kom med sin fjerde diktsamling Gull i grusen. I 2015 ble hun kåret til en av norges ti beste forfattere under 35 år, denne kåringen ble gjort av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet.

 

HILSEN BEATHE

Kvinnen i vinduet av A.J.Finn

Kvinnen-i-vinduet_productimageBarnepsykologen Anna Fox har ikke vært ute av huset sitt i Harlem på nesten 1 år fordi hun har angst for å bevege seg ute på åpne plasser, såkalt agorafobi. Den ser ut til å ha tatt fullstendig kontroll over livet hennes, sammen med hennes hang til både alkohol og piller.

Kontakten med omverden er meget begrenset og med få unntak er det kun via Pcen og det hun ser gjennom vinduene sine er hennes eneste forbindelser. Noe sporadisk telefonkontakt med eksmannen Ed og datteren Olivia i tillegg til besøk av den kjekke leieboeren David, terapeuten Fielding og hennes personlige trener Bina.

Dagene får hun til å gå ved å se gamle svart/hvitt filmer om og om igjen, sjakkspill online samt å være nettrådgiver  for de med de samme lidelsene som henne selv. Men spioneringen på naboene vil jeg si er hennes hovedgeskjeft.

En dag flytter det inn noen nye naboer,familien Russell, en familie på tre som hun finner høyst fascinerende og kanskje er det fordi familien minner henne om hvordan en perfekt familie kan være og ikke minst hvor lik den er hennes egen familie, slik den en gang var.

En dag blir Annas verden snudd helt på hodet når hun en kveld hører et skrik fra naboene og blir vitne til at fru Russell blir knivdrept i sitt eget hjem. Men når hun kontakter politiet viser det seg at kvinnen hun påstår ble drept lever i beste velgående.
Hun blir rett og slett ikke trodd av politiet og hun mener det er flere ting som ikke stemmer,men hun opplever at folk rundt henne tror hun er i ferd med å bli gal og etter en stund begynner hun selv å tvile på at det hun har sett er riktig. Holder hun virkelig på å gå fra forstanden?

 

Det er ikke paranoia hvis det virkelig skjer.

 

Denne boken blir av forlaget karakterisert som en krim men jeg vil si at psykologisk thriller blir en mer riktig betegnelse da dette ikke er en typisk krimbok. Forfatteren tar seg veldig god tid med innledningen og først  ca 160 sider ut i boken begynner det for alvor å skje noe. Og vi ser alt gjennom Annas Fox noe upålitelige øyne. Handlingen spenner seg over en periode på ca ni uker hvor de tre første ukene (24 okt-15 nov) nærmest er delt inn i en slags dagbok. Forfatteren porsjonerer ut ledetrådene i en akkurat passe fart, han vet hvordan han skal bygge opp spenningen på en god måte, og vendepunktene er mange.
Vi blir rimelig godt kjent med Anna men kan vi stole på henne sånn hundre prosent? Er det ikke en rimelig stor sjanse for at hun innbiller seg ting, ser ting som ikke skjer? Kan det ikke være slik at hun blander sammen det som har skjedd i èn av de rundt femti filmtitlene vi blir presentert for og virkeligheten? Og er hun ikke full det meste av tiden?
Det syntes ganske tidlig at hun er forvirret den godeste Anna, men samtidig er hun jo supersmart og gir andre i samme situasjon gode råd på veien.

Vel, når ledetrådene blir nøstet opp i må jeg si at noe av dette hadde jeg gjettet meg til litt på forhånd med likevel satt jeg med bakoversveis når det hele kom for en dag, for et finurlig og godt gjennomarbeidet plott forfatteren har skapt. Til tross for en noe slow start så var dette en bok som var plett umulig å legge fra segnår den først var kommet skikkelig i gang. Klisjèaktig sagt, men likefullt var det slik det var. Forfatteren har et godt språk og det flyter fint. Han har også gjort et godt stykke arbeid når han skapte Anna for hun fremstår høyst troverdig og hun kom rimelig kjappt under huden på meg.
En filmatisering av boken er under planlegging og jeg må si at jeg gleder meg veldig til den.
Er du ute etter en psykologisk thriller så er dette defintivit en bok du bør merke deg. Anbefales!

 

Andre bloggere om boken: Beate, Myriam og Åslaug.

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: The woman in the Window
Norsk tittel: Kvinnen i vinduet
Forfatter: A.J.Finn
Oversetter: Stian Omland,MNO
Format:pdf
Sideantall: 458
Utgitt:2018
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Finn-A-J-_-
Foto:Gyldendal.no

A.J.Finn eller Daniel Mallory som han egentlig heter er født i 1979 og er en amerikansk forfatter. Han har tidligere skrevet for både Los Angeles Times og Washington Post. Kvinnen i vinduet er forfatterens debutbok og lanseres i 35 land og en filmatisering er under planlegging.

 

HILSEN BEATHE

De polyglotte elskerne av Lina Wolff

de polyglotte elskerne

I De polyglotte elskerne møter vi tre fortellerstemmer og kan heller minne om en slags novellesamling heller enn en roman, men med en rød tråd gjennom fortellingene hvor det nettopp er manuset De polyglotte elskerne som er bindeleddet. I første del treffer vi  Ellinor som i en alder av 36 år går på nettet for å finne kjærligheten. De kjærestene hun har hatt før har alltid vært noen fra hjemstedet og har vært helt vanlige gutter uten noe spesielt ved seg. Eller kanskje ikke helt, ta»Johnny» for eksempel som spurte henne om det var noe spesielt hun hadde drømt om at en mann skulle gjøre med henne og hun svarte at hun alltid hadde villet at noen skulle lære henne å sloss og dermed bar det ned i en kjeller og til en klubb som ble kalt «Fighterklubben» hvor medlemmene alle hadde sett og ikke minst blitt inspirert av filmen «The fight». Vel, dette forholdet varte heldigvis ikke og mange år senere sitter hun og skal søke kontakt med menn via nettet.

Kontaktannonsen lød som følger, Jeg er trettiseks år gammel og ønsker meg en øm, men ikke altfor øm, mann, og hun treffer Calisto Romdas som er litteraturkritiker og gift skulle det vise seg. Uansett, hun blir med ham hjem og de innleder et forhold, og det skal vise seg at han har en voldelig tendens og allerede første natten skader han henne. Hun på sin side hevner seg ved å brenne et verdifullt manuskript som det kun finnes et eksemplar av.

Av grunner jeg ikke helt forstår blir hun likevel værende der, og mens han er på jobb om dagene finkjemmer hun bokhyllene hans og legger sin elsk på bøkene av Michel Houellebecq.

«Jeg elsker deg.»
Da jeg så ansiktsuttrykket hans, angret jeg øyeblikkelig det jeg hadde sagt. Han holdt munnen lukket, som et barn som kniper leppene igjen for at ingen skal kunne stappe inn mat. Så tok han årene og begynte å ro ut mot midten av innsjøen. Jeg så bare himmelen og ryggen hans der ute i eika. Så satt han med snøret ned i suppa i flere timer, og sa ingenting før det var blitt mørkt og han kom glidende inn igjen og trengte hjelp med å dra båten opp på land.

S.111

 

I bokens andre del møter vi forfatteren Max Lamas, han er gift  men det hindrer ham ikke i å ha elskerinner på si. En dag  ser han tre vakre jenter på gaten og bestemmer seg for å følge etter dem der de etterhvert forsvinner inn en bygning som er oppkalt etter en viss bygning i New York som kollapset 11.september. Anyways her treffer han en resepsjonist som er på randen til å ta selvmord, men likevel bestemmer han seg for å tilbringe en natt med henne.

Han treffer etterhvert Mildred Rondas som er gift med kritikeren Calisto, og han drømmer om at hun skal bli elskerinnen hans.

Jeg tenkte: kanskje er det du som skal hende meg,Mildred Rondas. Kanskje er det du som skal hende meg, og du som skal få meg til å skrive.
«Mannen min er kritiker», sa hun da.
«Åh»,sa jeg.
En sval vind strøk gjennom det åpne vinduet.
«Når kommer han hjem?» spurte jeg.
«Han ligger ovenpå og sover», sa hun.
Jeg så opp i taket.
«Jeg skriver også», sa jeg.
«Ja»,sa hun da. «Om sex, ikke sant?»
«Nei», sa jeg. «Jeg skriver ikke om sex. Jeg skriver om kjærlighet.»

S.176

 

I den tredje og siste delen møter vi den unge Lucrezia  fra Italia. Hun forteller at mormoren hennes døde av hjertesorg og det kommer frem at det er en viss forfatter som er skyld i dette. Denne delen var kanskje den jeg likte best utenom første del, jeg likte Ellinor selv om jeg ikke helt kunne forstå valgene hennes.

Før denne delen startet satt jeg med en følelse av at jeg ville vite mer om Ellinor, da hennes historie ikke var helt ferdigfortalt ennå, men etter å ha fullført hele romanen så fikk jeg vel svarene på det jeg lurte på underveis, eller i hvert fall de svarene forfatteren valgte å gi oss lesere.

Og i denne romanen tar forfatteren opp blant annet spørsmålet om hvordan man kan fortsette å leve i forhold hvor man mildt sagt ikke er spesielt ømme mot hverandre, men heller nettopp det motsatte. Hva som gjør at man ikke klarer, eller ikke vil ut av det? Hvordan er forholdet fremdeles liv laga når den ene utøver vold mot den andre parten?

Det som i grunnen er litt fint her at vi får disse spørsmålene fra begge sider siden vi får det både fra en kvinnes og en manns perspektiv, men også fra en tredjepart som ikke er direkte involvert. Jeg har lest flere  bøker med disse temaene og det er sjelden jeg klarer å lese uten å irritere meg over karakteren som velger å bli værende. Det var like før jeg ble det flere ganger på Ellinor underveis, og tildels på denne bestemoren, men henne kunne jeg på en måte forstå. Men forfatteren klarte å ro det litt i land igjen før det bikket over her. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne romanen og det kan jeg forstå.
Anbefales!

Forfatteren er på litteraturhuset her i Bergen i kveld for å snakke om denne boken og jeg har tenkt med nedover, det blir interessant.

 

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: De polyglotte älskarna
Norsk tittel: De polyglotte elskerne
Forfatter:Line Wolff
Oversetter: Bodil Engen
Format:Pdf
Sideantall:304
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Wolff-Lina
Foto: Oktober.no

Lina Wolff er født i 1973 og er en svensk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du. Deretter gav hun ut romanen Bret Easton Ellis och de andra hundarna i 2012. De polyglotte elskerne  fra 2016 er hennes tredje bok og andre roman,  og er en roman hun fikk den prestisjetunge Augustprisen for.

 

HILSEN BEATHE

Med blodig forsett av Graeme Macrae Burnet – lanseres på norsk i disse dager.

Denne boken leste jeg på engelsk i forbindelse med at den kom på manbookerlisten i 2016 men jeg fikk ikke skrevet om den da, denne gangen har jeg lest den på norsk .

MED BLODIG FORSETT.jpeg

I august 1869 skjer det et groteskt trippeldrap i en til vanlig søving liten landsby i det skotske høylandet og like etter tilstår 17 år gamle Roderick Macrae udåden. Den observante leser vil nå kanskje ha lagt merke til at forfatteren og denne unge Roderick har samme etternavn. Det har seg nemlig slik at forfatteren for noen år siden var på leting etter informasjon om bestefaren,Donald Macrae født i 1890, da han kom over noen dokumenter som skal være noen  autentiske memoarer som tilhørte den unge Roderick tilbake mot slutten av 1800-tallet. Roderick Macrae skal være en eldre slektning av forfatteren som ble fengslet i 1869 for drap på tre mennesker.
Det sies at man ikke kan være helt sikker på at disse memoarene er autentiske siden de skal være så velformulerte, og det syntes rart at en ung gutt som knapt nok har gått på skole kan formulere seg så bra som det han gjorde. Uansett om de er ekte eller ikke, de vekket i hvert fall til live igjen skandalen rundt  Ossian-diktene fra slutten av 1700-tallet.
Og slik begynner boken.

Jeg er anmodet om å skrive dette av min sakfører, Mr. Andrew Sinclair, som siden jeg ble plassert i fengselet her i Inverness, har behandlet meg mer forekommende enn jeg på noen måte fortjener. Mitt liv har vært kort og ubetydelig, og jeg har intet ønske om å fraskrive meg ansvar for de ugjerninger jeg har begått. Derfor er det ene og alene for å gjengjelde den vennlighet min sakfører har vist meg, at jeg setter disse ordene på papiret.

S.7

Roderick er sønn av en fattig leilending, han har en eldre søster og to som er yngre, tvillinger. Når moren skal føde sitt nye barn oppstår det komplikasjoner som gjør at moren dør. Etter det tragiske dødsfallet går det fort nedover for resten av familien, faren har alltid vært en rolig mann men han har alltid tydd til vold for å oppdra/straffe barna sine og etter konens død blir han enda verre. Det hjelper heller ikke på at en nabo, en faren har hatt et  mildt sagt anstrengt forhold til fra før går hen og blir konstabel i området.

Boken er bygget opp slik at vi først får en kort innledning, deretter utsagn fra ulike vitner og sakskyndige, deriblant fengselslegen J.Bruce Thompson, en rekke rettsdokumenter og ikke minst Rodericks memoarer som nautrligvis spenner seg over mesteparten av boken.
Vi følger Roderick helt fra han var liten gutt og gikk på skolen, hvor det kommer frem at han var en meget begavet gutt men at han også hadde en del sosiale utfordringer hvor han blant annet ikke hadde venner, helt frem til rettsaken er ferdig, hvor han altså står tiltalt for å ha drept naboen, hans datter på 15 og sønn på 3 på bestialsk vis.
Forfatteren skapte hovedpersonen på en slik måte at vi som lesere skulle ha sympati med ham, og det hadde jeg så absolutt. Jeg forstod til å begynne med raseriet hans uten at jeg på noen måte kan forsvare at han faktisk tok  tre menneskeliv på den mest grusomme måte. Når det er sagt så kunne jeg godt ha kneblet den konstabelen selv for det som han gjorde.

Vi får et godt innblikk i hvordan forholdene i det skotske høylandet var på denne tiden og ikke minst hvordan det måtte være å være leilending, tildels prisgitt andres velvilje og ting var så absolutt ikke rettferdig til enhver tid.
Selv om jeg likte den delen som tok for seg fortiden om jeg kan kalle det det så likte jeg kanskje aller best de delene som omhandler rettsaken. Forsvareren til denne unge gutten skal prøve å holde sin klient unna galgen og den eneste måten å få det til på er å si at han var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Vel det skjer mye her og man må nesten lese selv tenker jeg for dette er ikke en bok man kan fortelle for mye fra i forkant. Men jeg ble lurt, kanskje.

Forfatteren gjør noen geniale knep underveis og jeg forstår godt at denne boken kom på manbookerlisten.  Noen av personene vi møter har levd mens andre er fiktive og jeg må si at jeg liker veldig godt bøker som handler om mennesker som har levd før og det var kjekt å gå  gang med googlingen  i etterkant og jeg fant ut at J.Bruce Thompson har levd og han var fengselslege i gitte distrikt men jeg fant ikke de dokumentene han skal ha skrevet som heter Reiser i galskapens grenseland.

Opplever dette som en  historisk roman med elementer av krim og er en bok jeg bare kan anbefale, og til dere som kanskje er litt småskeptisk til at man vet hvem morderen er, ikke vær det for det er ikke viktig i denne sammenhengen, ok?Det som derimot er viktig er hvorfor, blant annet….
Dette er forfatterens første bok oversatt til norsk og den andre han har skrevet, den såkalte «vanskelige» andreboken med andre ord, for meg virker det ikke som han har hatt særlig problemer og når andreboken er så bra blir jeg selvfølgelig veldig nysgjerrig på de andre bøkene hans. Denne boken vil du ikke gå glipp av!
Anbefales!

 

Marianne og Silje har begge lest den engelske versjonen og i motsetning til meg fikk de faktisk skrevet om den. Anita, hadde du også lest denne?

 

manbooker

 


Forlag: Press
Original tittel: His bloody project
Norsk tittel: Med blodig forsett
Forfatter: Graeme Macrae Burnet
Oversetter: Hege Mehren, MNO
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:302
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

graeme-macrae-burnet
Foto: Forlaget Press

Graeme Macrae Burnet er født og oppvokst i Skottland. Han debuterte som forfatter i 2014 med romanen The Dissappearance of Adèle Bedeau og i fjor gav han ut The accident on the 35. som da var hans tredje utgivelse.

 

HILSEN BEATHE

Tre i èn omtale-Sonetter av Karin Haugane

Det var Anita sitt innlegg som satte meg på sporet av denne forfatteren for hun hadde lest tredje bok i en serie sonetter, Nye sonetter fra innsjøen, og jeg falt for det hun skrev og veien til ebokbib ble rimelig kort, der fant jeg heldigvis alle tre bøkene og det var bare til å ta fatt på lesingen.

Sonetten er opprinnelig fra Italia i middelalderen og var i utgangspunktet kjærlighetsdikt. Til å begynne med hadde sonetteformen en meget streng metrikk, men har senere utviklet seg og i moderne lyrikk har gjerne sonetten frigjort seg både fra den strenge metrikken men også fra temaet kjærlighet.

I  diktene fra Karin Haugane står imidlertid kjærligheten svært så sentral.

Oder til FennOder til Fenn er først bok ut og tittelen avslører at det er mannen eller kjæresten hennes Fenn hun skriver dikt til og den begynner slik

Slik rosen klamrer seg til tornekvisten
Når snøen daler og fyller bladene
Roper jeg blindt: Å gå ikke fra meg
Gyng til kvisten står naken og avblåst

og avslutter slik

Jeg kroer meg i vinden tett inntil deg
Sitter breiføtt og lavere i sangen nå
Jeg elsker deg i avblomstringens time

Skal ikke skryte  på meg at jeg er flink å analysere dikt og lyrikk, men det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære.

Denne samlingen tolker jeg som at hun har mistet sin kjære  Fenn og at hun tenker tilbake på den første tiden de hadde, på reiser de gjorde og et liv de har levd sammen eller kunne ha gjort.

Han blir utsatt for en ulykke og er sengeliggende i lang tid.
Hun er også såvidt innom 22.juli og det som skjedde der, så da er det noen år tilbak i tid.

Hun ser ham i diktene, det tolker jeg som at han er død og at hun ser tilbake.

Hun er i et mørke og det er en sorg i bunn her.

Allerede her hinter hun til at hennes blodige familie, en tragedie som skal ramme familien hennes.

Gyldendal 2013,90 sider, Lånt på eBokBib

 

anna wunch

Anna Wunderlichs sang er andre bok ut og her får vi vite litt mer om det som skjedde med familien hennes.  Faren var veldig voldelig og slo moren, og en gang gikk det så langt at han tok livet av henne for deretter å gjøre det slutt på seg selv.

Dette er noe hun tenker mye tilbake på med en stor sorg. Hun minnes også når hun skulle føde datteren sin Victoria, så det er ikke bare sorgen her selv om det for det meste er tragisk, sårt og vondt.

Vi får også tilbakeblikk på reiser  til Berlin,Varanasi og Siena. Om en sterk og altoppslukende kjærlighet. Men like mye en redsel som er der hele tiden, i henne.

 

Kjente den gamle redselen, han kommer
Mens du satt trygg, hørte på fuglesang
Er det slik den avdøde får grep om meg

S.50

Gyldendal 2015, 80 sider. Lånt på eBokbib

Når jeg hadde lest denne så søkte jeg litt på nettet for tittelen på boken henspeiler til navnet på denne kvinnen og da fant jeg ut at forfatteren hadde skrevet enda en diktsamling tilbake i 2011 som heter Annas Familieelegier, og elegier betyr klagesang hvor hun da mest sannsynlig har skrevet om den grusomme tragedien som rammet denne familien. Den skal jeg naturligvis lese senere en gang.

 

nye sonetter fra innsjøen

Nye sonetter fra innsjøen er tredje bok i denne sonetteserien og her tenker hun tilbake på reiser de har hatt både til Afrika og India.
Også her minnes hun det som skjedde med moren og faren, det er tydelig at hun sørger ennå. Hun sørger også over tapet av sin elskede og hun snakker til ham om naturen og om dyrene hun ser. Hun minnes også en gang hun var med faren på jakt. Diktene er nydelig skrevet og det er også her mye sorg i bunn.

 

Fenn, du med det mørke glatte håret
Jeg ga meg min kjærligste ømhet
Fenn, du med det mørke glatte håret
En ømhet jeg ikke ga noen andre
Regndagene er slik dager kan være
Sorgen, hun sier de er de fineste
Når hun kommer opp og går med meg en stund
I regnet ser hun noe som skinner sant
Hun tror ikke jeg har blikk for disse mer
Grålig driv som legger med ned en oktav
Jo, jeg lindres av glansens konstante fall
Men her ved innsjøen vil jeg ta imot
Lyden som kommer opp og minner og vårtegn
Sola som rører oss flyktig i hver vår stol

 

S.5

Gyldendal 2017,72 sider, Lånt på eBokBib

 

Haugane er en forfatter jeg defintivt skal lese mer av i fremtiden også. Hun skriver så poetisk og nydelig, av og til er det så hjerteskjærende det hun skriver at jeg sitter med gåsehud. Hun har et veldig billedlig språk som jeg likte veldig godt. I tillegg til denne sorgen  som alltid ligger i bunn så får vi vite veldig mye fra omgivelsene rundt, landskap, natur og dyreliv. Vi får også mye hverdagsliv og om hvordan livet fortoner seg på hytten.

Det var litt uvant å lese denne type dikt men jeg falt overraskende nok fort inn i det og det var sjelden jeg hoppet av rytmen når jeg først hadde kommet inn i det. Det går en rød tråd gjennom alle tre bøkene, men det fint skal gå an å lese hver og en for seg. Jeg vil derimot anbefale alle tre når en først er i gang!

 


Forfatter

Haugane-Karin_Foto-Catharina-Caprino (1)

Karin Haugane er født i 1950 og er en norsk lyriker. Hun debuterte i 1989 med diktsamlingen Rester av glemsel og har etter den tid gitt ut 11 bøker, deriblant èn prosa.

 

 

HILSEN BEATHE