Dagen før halv tre av Per Schreiner

Når Schreiner først begynte å gi ut bøker så har det kommet en ny bok hvert eneste år, det kan jeg bli godt bli vant med. Dette er Schreiners fjerde bok og jeg har lest alle, og jeg oppdager nå at det ligger et utkast som ikke er publisert ennå av boken som kom i fjor og det skal jeg få gjort noe med, fordi  bøkene til Schreiner fortjener å bli snakket om.

dagen før halv tre  Dagen før halv tre spenner seg over en tidsperiode på fem timer, eller fem timer og tre minutter for å være helt nøyaktig, fra 9.27- 14.30.

Siden jeg-personen har fri fra jobb så har han lagt en stund denne morgenen. Han skal lage fiskesuppe og mangler bare et ferskt brød.

Han ser seg om i leiligheten deres, han og samboerens, og han tenker for seg selv at det er ikke alle som hadde likt den for den var litt slitt.

Mesteparten av tingene de har er hennes, og det er hun som betaler på huslånet.

Klærne han tar på seg er også litt slitt, og mens han står der kom han til å undre seg på hvor mange av tingene nede i boden som var hans.

Han kom også til å tenke over når de hadde gjester sist og hvor mange av dem som hadde vært hennes venner, og hvor mange som hadde vært hans, og hvor mange som hadde vært felles venner. De hadde vært tolv rundt bordet. Han leser avisen og rydder litt før han tar seg en velfortjent pust i bakken før han skal ut for å handle, men etterpå er han usikker på om han faktisk har sovet eller om han bare har hvilt dypt.

Han observerer hver eneste detalj om ting rundt seg og han vegrer seg for å gå i bestemte gater fordi de minner han om en ubehagelig hendelse i ungdommen. Han går gjennom parker og om han skulle treffe på noen gamle kjenninger ser han ned i bakken for å unngå å snakke med dem. Han treffer en han har bodd i kollektiv med for mange år siden, Fredrik, og etter å ha stått en stund og pratet med ham på en nokså avvisende måte angret han etterpå for at han ikke hadde vært mer imøtekommende.

Når han omsider kommer frem til bakeriet har de ikke akkurat det brødet de ville ha, det  som er like langt som underarmen hans og som er litt saltere på skorpen enn innmaten og er sprø og smaker godt. Men de hadde noen som var lik på smak men som var mindre – han bestemmer se for å komme tilbake litt senere. Noe han gjør og da viser det seg at Fredrik sitter der og siden det er fullt i bakeriet har ikke jeg-personen annet valg enn å sitte seg ned  sammen med ham. Fredrik har for tiden flyttet fra samboeren som han har to barn med og er litt bekymret for fremtiden sin.

Mens jeg går ned mot parken, kommer solen frem. På den andre siden av gaten senker en dame farten og løfter ansiktet mysende mot himmelen. Vi går i samme retning, men jeg går litt fortere enn henne. Ved neste kvartal har jeg mistet henne av syne. Siden vi begge har satt pris på solen, føler jeg et slags slektskap.
Når jeg går, gjør jeg det verken for fort eller sakte. Jeg går som et menneske som har et mål, men har beregnet nok tid.

S.29

Som du har skjønt ut fra handlingsreferatet mitt så skjer det ikke så veldig mye på det ytre plan, det er mest hans tanker og funderinger om stort og smått som har fått plass her. Ved første øyekast kan det kanske virke litt meningsløst men jeg syntes ikke det for jeg plukker opp noen hint her og der om at ikke alt er som det skal i forholdet mellom jeg-personen og hans samboer. Vi får også glimt av familien hans og ting de går gjennom. Faren som døde og moren som giftet seg på nytt. Sistnevnte som ofte faller ut av samtalene hun har med sønnen for det virker å ikke interessere henne så mye, det vitner om en kvinne som har gått videre med livet sitt og som glemmer at hun faktisk hadde barn fra før av og det er sårt å lese selv om sønnen er en voksen mann. Hun vil ikke høre om at ting ikke er bra. Han har gode minner om faren som lærte ham ting.
Det er noe psykisk som går i familien,faren hennes syntes det var slitsomt å forholde seg til andre mennesker og var derfor en krevende person, moren er engstelig for om det kan være noe sånt med jeg-personen eller søsteren hans for den del.

Og nettopp det funderte jeg på underveis i lesingen for det kan virke som han har noe av de samme utfordringene som faren hadde. Han er nøye på mange ting og skal ha det på bestemte måter mens andre ting er det ikke så nøye med. Når jeg leste så minnet han meg om en person med en tendens til å ha tvangshandlinger.

Protagonisten som en noe eldre mann, men jeg vil tro at han ikke er så langt unna alderen til Fredrik og han hadde to jenter som enda ikke var tenåringer så jeg vil tippe en plass mellom førti og femti. Jeg fikk også litt Penelope er syk-vibber mens jeg leste, der foregår også handlingen en formiddag på handletur og hvor det tilsyntelatende ikke skjer så veldig mye men så gjør det det likevel. I Sundes roman lå det en bunnløs sorg i bunn mens det her ligger en sår ensomhet og usikkerhet og lurer under den hverdagslige overflaten. Fikk skikkelig vondt av denne karen her og jeg led med ham i det han mest sannsynlig hadde i vente.

Jeg liker godt bøker hvor ikke alt blir prentet inn men hvor man må tolke og trekke sine egne konklusjoner på hva som egentlig skjer. Og dette er så absolutt en sånn bok og jeg digger det. Det er en litt lun humor her også som det gjør i alle bøkene hans, men kanskje ikke denne er fullt så absurd som de andre bøkene har vært og da tenker jeg spesielt på novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger og romanen Henrettelse med elefant. Denne er kanskje noe mer lavmælt enn jeg husker de andre bøkene har vært. Igjen skinner det gjennom i teksten at forfatteren har vært vant å skrive for film og tv for det er rike og detaljerte beskrivelser av steder og personer, noe som gjør det enkelt å visualisere.

Både denne og de andre bøkene til Per Schreiner anbefales, og har du ikke stiftet bekjentskap med dette forfatterskapet ennå så foreslår jeg at du gjør det. Og har du kjennskap til ham fra før så vet du sånn noenlunde hva du har i vente. Personlig syntes jeg denne var noe mer neddempet enn jeg kan huske at de andre var.  No pressure altså men mens han skriver på neste års bok så skal jeg jammen skumlese Elster,Andresen, Dahl igjen og skrive omtale.

 

Anbefales!


Forlag: Tiden
Tittel: Dagen før halv tre
Forfatter: Per Schreiner
Format:Innbundet
Sideantall:125
Utgitt:2018
Kilde:leseeks

Forfatter

Per Schreiner
Foto: Paal Audestad

Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen ( 2014/2015)  Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.
Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger i 2015 og har siden da gitt ut en bok hvert eneste år med romanene Henrettelse med elefant, Elster, Andresen, Dahl og årets Dagen før halv tre.

HILSEN BEATHE

 

Til ungdommen av Linn Skåber & Lisa Aisato

Har alltid hatt sansen for Linn Skåber som komiker og Lisa Aisatos fantastiske illustrasjoner er det vel ingen der ute som ikke har sansen for. Når disse to slo seg sammen for å lage en bok ble den rett og slett et «must» å få med seg.

til ungdommenUnder arbeidet med Til ungdommen intervjuet Skåber en rekke ungdommer og spurte dem om «alt mellom himmel og jord» og resultatet ble denne fantastiske ungdomsboken.

Ungdomstiden er jo en brytningstid, en tid som ofte føles som en ommøblering for å sitere Skåbers ord fra forordet. Og ikke alle ungdommer takler denne forandringen like godt. Ungdomstiden kommer til alle og vi har alle vært der, enten vi tok i mot den med åpne armer eller brukte noe lengre tid på omstillingen. Nå kom jeg til å tenke på den ene teksten i boken, om han som hadde en pent brukt ungdomstid  til salgs, eller den kunne hentes gratis ved henting for han var ferdig, orket ikke mer. Han er overbevist om at den vil få det mye bedre hos noen andre.

Må si at jeg likte veldig godt teksten «Hva jeg ønsker meg til konfen» hvor konfirmanten har klare tanker om hva han skal si til onkelen om han blir provosert nok, en onkel som tydeligvis er en av dem som tror han er mye bedre enn alle andre og ikke går av veien for å mobbe eller drite ut andre for å hevde seg selv. En rasist som tror at alle flyktninger er terrorister og snakker nedlatende til andre som ikke har like gode jobber som han selv. Eller fleiper når han spør om nevøen har fått seg dame eller om han kanskje er en liten homsegutt. Jævla dusteonkel.

Denne illustrasjonen taler vel for seg selv og skulle hengt på alle skoler rundt omkring.

Aisato coll.jpg

Jeg får rett og slett gåsehud av denne illustrasjonen.

Og når vi snakker om skolen, teksten «Sekser i livet» handler om ungdom som kanskje ikke strekker så godt til på skolen og blir en mester i å snakke seg selv opp til tross for at karakterene ligger på helt middels-Jeg har en treer i engelsk. Sekser i å lengte etter å skryte av den til mamma og pappa. Eller,Jeg har en treer i spansk. Sekser i å være ungdom og ikke være utbrent. Fint illustrert med en jente i supermann-drakt med teksten «God nok» på brystet. Med tre ungdommer i hus så har jeg opplevd dette evige jaget tett på, og til ungdommen vil jeg si, klart du er god nok!
Vi hører om gutten som mistet moren sin i kreft og faren snakker om SYKDOMMEN som blir illustrert som en diger grønn mann som inntar sofaen og henviser gutten forskremt i sofakroken. Sykdommen som til slutt fortærte moren hans.

Likte også veldig godt teksten «Du spør meg om jeg er feminist?»

Aisato coll 2.jpg

Du spør meg?
Jente 16…… som lever med at presidenten i USA sier «Grab them by the pussy» om mine likemenn(«likekvinner» er ikke et ord), og at folk etter hvert driter i at han har sagt det.

Du spør meg?
Jente 16……som vokser opp med at det må en kampanje til for at samfunnet skal forstå at jenter ikke kan misbrukes og voldtas på jobb.

 

S.103

Disse små tekstene tar for seg den forskjellen det fremdeles er mellom kvinner og menn i dagens samfunn, og viser vel godt at vi ikke er helt i mål med likestilling ennå.

De aller fleste ungdommer er på SoMe og «Jeg så deg på insta» er teksten om to venninner som har mistet kontakten og hvor den ene da overværer at den andre er veldig populær på insta og gir henne mange likes for at hun forhåpentligvis skal øye på henne igjen. Det er veldig rørende samtidig som det er litt trist også og se den nydelige illustrasjonen under.

 

AISATO 12

Jeg så et intervju med Skåber på Dagsrevyen og hun nevnte at hun ble så rørt og tok til tårene hver gang Aisato hadde vist henne en illustrasjon – og når jeg nå har sett og studert tegningene så forstår jeg det veldig godt. Illustrasjonene  beskriver veldig godt det som står i tekstene og karakterenes følelser og lynne der og da kommer veldig godt frem i tegningene. De er utrolig uttrykksfulle,vakre, såre og magiske som de alltid er.
Jeg har nesten problemer med å finne ord.

En som ikke har problemer med å finne ordene er Skåber for hun kan skrive også, det er det ingen tvil om.  Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, noen er direkte gjengivelser mens andre historier er blandet sammen og lagd en fiktiv fortelling av.

Noen av tekstene er som små dikt,noen har en slagferdig tekst med et godt illustrert bilde til som vi kan se lenger oppe. Mens noen av tekstene minner om noveller. Tekstene gjengir ikke hele ungdomstiden naturlig nok men jeg vil tippe at det meste er gjengjennende for de aller fleste. Angst,ensomhet,sårbarhet, redsel og sorg er en del av denne tiden, men det er heldigvis også nysgjerrighet,humor,spenning, venner og kjærlighet♥

Ungdommene skulle hatt med seg en voksens erfaringer for å stå bedre rustet til denne overgangen mellom barn og ungdom. Det er ikke rart at man blir litt utenfor og forvirret for plutelig er man for stor til både det ene og det andre, og samtidig for liten når det gjelder andre ting.
Jeg kjenner jeg er glad jeg ikke er ungdom lenger, og i hvert fall når jeg tenker på hvor mye mer press det er fra alle kanter for dagens ungdom enn det var når jeg selv var på den alderen «et par år» før facebook,snap og insta for å si det sånn.
Jeg er glad jeg vokste opp før både Paradise Hotel, Love Island og Ex on the beach gjorde sine inntog som underholdning for de unge og man får bare håpe at noen kan komme på noe litt mer mer matnyttig i fremtiden, våre ungdommer hadde faktisk fortjent mye bedre.

I forordet takker Skåber ungdommen for å ha sluppet henne inn og fått tatt del av en liten flik av livene deres, og hun skriver at hun gjerne kommer igjen. Jeg vil bare si at både Skåber og Aisato er veldig velkommen til å gjøre nye samarbeid i fremtiden også for dette var veldig, veldig bra!En perfekt gavebok, til deg selv og andre.

AISATO 3

ANBEFALES!

 


Forlag:Pitch
Tittel:Til ungdommen – Konfirmant og Drittsekk
Forfatter: Linn Skåber
Illustratør:Lisa Aisato
Format:Innbundet
Sideantall:255
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter & Illustratør

Linn_Lisa_svarthvitt
Foto:Pitch.no

Forfatter Linn Skåber er født i 1970 og er en norsk skuespiller,komiker og tekstforfatter. Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har spilt i en rekke revyer og teaterforestillinger i tillegg til både tv-program og filmer. Til Ungdommen er hennes debutbok.

Illustratør Lisa Aisato er født i 1981 og er en norsk illustratør, forfatter og billedkunstner. Hun har vært med og skrevet samt illustrert en rekke barnebøker. Hun debuterte som forfatter i 2008 med boken Til min elskede. Hun har skrevet og illustrert flere bildebøker etter det og har vært illustratør på en rekke bøker som er skrevet av andre forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE

Russlands hemmelige krig mot vesten av Øystein Bogen

I 2016 kom journalist og forfatter Øystein Bogen ut med  boken Putin og jeg. Russlands vei fra håp til håpløshet og tidligere i år kom Russlands hemmelige krig mot vesten som er en slags oppfølger av den forrige boken. Leste boken i mai men siden jeg er litt bakpå med bokomtaler så har jeg skumlest litt i den igjen før jeg satte i gang med omtalen.

russlandRusslands hemmelige krig mot vesten er like spennende som en hvilken som helst annen krimbok eller spionthriller om du vil. At den er basert på faktiske hendelser eller teorier om dette gjør den ikke bare spennende men også direkte skremmende.
Denne boken tar nemlig for seg Russlands hybridangrep på Norge og andre vestlige land.

Aldri har vi vel hørt ordene fake news så mange ganger som etter at Donald Trump ble president i USA. Men nettopp fake news  som spres gjennom sosiale medier eller mer tradisjonelle nyhetskanaler er en del av det man kaller hybridkrig. Propaganda og dataangrep er andre metoder man benytter seg av og hensikten med dette er ikke nødvendigvis å vinne ett gitt slag, men spre splittelse, skape frykt og forvirring. På denne måten ønsker man å bryte ned et vestlig demokrati – ved enten å splitte allianser eller true politikere.
Russland selv nekter for at noe slikt som dette foregår og velger å kalle det en paranoia, men denne måten å føre en krig på er ikke noe nytt for noe lignende holdt også Putins forgjengere på med under den kalde krigen.

For eksempel kan man lese at dagen etter at Donald Trump ble president i USA så kom det en e-post til Arbeiderpartiets stortingsgruppe samt åtte andre statlige institusjoner med et meget aktuelt vedlegg som het «Hvorfor amerikanske valg er så fulle av mangler.»- og avsenderen så ut til å komme fra Harvard-universitetet som ligger i USA.
Det er uvisst hvor mange som faktisk åpnet dette vedlegget men den inneholdt altså et virus som kunne trenge inn i datasystemet og hente ut sensitiv informasjon. Etter tre måneder gikk norske myndigheter ut  å anklaget den russiske stat for å ha stått bak, noe det også mest sannsynlig var.

Et annet eksempel som kommer frem er at russiske tv-stasjonen RT fôrer seerne sine med de mest horrible historier om blant annet hvordan vestlige barn blir indoktrinert til å bli homofile, om NATO-spioner og dødelige soppkolonier forsøker å uttrydde menneskeheten. På tv-kanalen jobber det anarkister og høyreekstremister, holocaustfornektere og konspirasjonsteoretikere som jobber for et eneste mål og det er å «erobre seerne» og eksponere dem for budskap fra den russiske stat.
Etterretningstjensten i USA  slår fast at den samme kanalen spilte en sentral rolle i manipuleringen av det amerikanske valget.
Fakta blir blandet med fiksjon, og med historiske påstander som simpelthen ikke stemmer. Til slutt blir seerne ute av stand til å skille mellom svart og hvitt, mellom sant og usant.
Det ligger også en annen grunnleggende holdning bak russiske mediers dekning av internasjonal politikk, nemlig den offermentaliteten som Vladimir Putin har vært en iherdig talsmann for; Vestens dobbeltmoral og forsøkene på å utnytte Russland i årene etter Sovjetunionens kollaps.

 

Dette ligner mistenkelig mye på hvordan enkelte  norske politikere har fremstått de senere årene, hvor de sprer sin propaganda nettopp for å spre frykt og så splid. De setter seg i en slags offerrolle og dessverre så biter mange på.

Vest – Europas flyktningeproblem var det et voldsomt fokus på i fjor for de ulike russiske nyhetsbyråene og deres fake news hvor Norge i følge dem fremdeles er preget av et komplett kaos etter flykningestrømmen i 2015, og i Sverige har man altså gitt opp å håndheve lover og regler og lar flyktninger få lov å inngå ekteskap med barn. Akkurat ja.
Slik og verre informasjon pøser de altså på med ovenfor det russiske folk som tilslutt ikke klarer å skille det som er sant og det som ikke er det.

Det skal også være den russiske stat som står bak deler av den flyktningestrømmen over Storskog i 2015 angivelig i et forsøk på å destabilisere Norge.

I  alle disse eksemplene som kommer frem i denne meget informative boken så går gammeldags spionasje og de mer moderne metodene som hybridangrep side om side, og jeg fikk mer og mer bakoversveis etter hvert som jeg leste. Noe av det som står i boken er i og for seg ikke nytt stoff, man hører om ting som skjer i nyhetene, men det var mye jeg personlig ikke visste og jeg ble mye klokere av å lese denne boken fordi forfatteren viser oss sammenhenger og trekker ulike tråder slik at vi forstår hvorfor ting skjer og hvordan ting henger sammen.

Boken inneholder også informasjon om Putin før han ble president og om hans bakgrunn i tidligere KGB.
Mye av stoffet i denne boken har kommet til gjennom intervjuer forfatteren har gjort og disse opplysningene kan av ulike grunner ikke verifiseres. Samtidig er det for mange tilfeldigheter som dukker opp slik at man likevel ikke har noen grunn for å ikke tro på det som kommer frem.
Sånn sett vil jeg tro at denne boken gir et trodverdig bilde av hvordan det faktisk er og det er skremmende for å si det mildt.
At valget i USA skal være manipulert har jeg ingen problemer med å forestille meg,det er synd å si det men presidenten fremstår som et trassig barn som ikke får viljen sin og det kan være skummelt nok det. Men jeg vil tro at Trump er en lettere match for Putin enn det Clinton ville vært.

Akkurat som terror ikke kan bekjempes utelukkende med makt, kan ikke Russlands geriljapolitikk stoppes med pansrede bataljoner. Dagens hybridtrussel må møtes med en myk pute, ikke med øks. Våre verdier er både angrepspunkter, men også våre forsvarsverker. Redskapene må være holdninger, kildekritikker og åpenhet. Hvis data som kan påvirke politikken i landet, for eksempel er blitt stjålet, er jo det beste for velgerne at de har denne kunnskapen.
Når det gjelder Putin, må vestlige ledere innse at hans politikk ikke er styrt av noen klar ideologi. Den russiske presidentens første og fremste prioritet er at Russland skal gjenvinne sin posisjon som supermakt.

S.260

 

Like før jeg skal til å publisere denne omtalen leser jeg i VG at to russere etterlyses av britisk politi for å stå bak nervegiftangrepet på en tidligere russisk spion og hans datter i mars i år. Britiske myndigheter anklager russiske myndigheter for å stå bak noe som blir benektet fra russisk side.
Nå har jeg ikke satt med veldig inn i denne konkrete saken, men med denne boken friskt i minne så ville jeg ikke blitt veldig overrasket om det skulle komme frem at dette var noe Russland stod bak.

Bogen har et godt språk og han skriver på en slik måte at det er lett å følge med. Det er uhyre spennende og ikke minst skremmende lesing. Samtidig er det lærerikt og ikke minst er dette en bok til ettertanke. Selv om man ikke kan verifisere mange av de opplysningene som blir gitt så føler jeg ikke at det er noen grunn for å ikke tro på det som kommer frem. Forfatteren har i mange år vært TV2 russlandekspert og jeg vil tro at han har den erfaringen som skal til for å gi oss et ganske så troverdig bilde av dette politiske spillet som gjøres for å undergrave det den vestlige verden står for.

Personlig syntes jeg  Russland  fremstår som et kaldt samfunn,og dessverre så har vi fått et mye kaldere samfunn her i Norge også i de senere årene.

Har lest min andel av krim-og spionthrillere og jeg må si at denne boken er minst like skremmende lesing om ikke enda mer, med tanke på at dette er hentet fra virkeligheten.

 

Anbefales på det aller sterkeste!

 

 


Forlag: Kagge
Tittel: Russlands hemmelige krig mot vesten
Forfatter: Øystein Bogen
Format: Innbundet
Sideantall:300
Utgitt: 2018
Kilde: Mottatt av forfatteren

 

Forfatter

Bogen, Øystein

Øystein Bogen er født i 1969 og er en norsk journalist og dokumentarfilmskaper. Han har siden 1995 vært ansatt i Tv 2 som utenriksreporter og russlandsekpert. Han har laget en rekke dokumentarer og i 2016 gav han ut sin aller første bok, Putin og jeg. Russlands vei fra håp til håpløshet.

 

 

HILSEN BEATHE

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Kinderwhore var en bestemt klesstil brukt av en håndfull kvinnelige artister på 90-tallet og det som gjerne kjennetegnet denne stilen var lavskåret babydoll, fløyelskjoler, høye knestrømper,slips og Mary Jane sko(småpike sko) for å nevne noe,de kunne se ut som små piker samtidig som de var kraftig sminket. Det ble betegnet som et sterkt feministisk statement å gå slik, men det handlet egentlig bare om å fremstå som meget sikker for å undergrave det motsatte, at man var veldig usikker. Og nettopp denne stilen var det artisten Courtney Love brukte, og om hun ikke sentral så i hvert fall til stede i denne romanen på den måten at Charlottes mor digger henne og musikken hennes. Courtney Love sin musikk ble som vuggesanger for protagonisten i Kjos Fonn sin kinderwhore.

kunderwhoreRomanen Kinderwhore handler om Charlotte som bor sammen med moren sin.
Charlotte er syv år når vi treffer henne for aller første gang og vi følger henne frem til hun er tyve.
Charlotte er skoleflink og hun har et talent for å skrive.

Under oppveksten er ikke moren tilstede, det vil si at hun er mye hjemme, men hun bruker mesteparten av tiden til å sove. Når hun ikke er hjemme er hun på byen for å finne seg en mann hun drasser med seg hjem. Det blir mange fedre opp gjennom for den lille jenten.

Det blir vel kanskje overflødig å nevne det men moren til Charlotte ruser seg, på piller og alkohol. Hun er den som syntes så synd på seg selv hver gang kjærestene hennes stikker sin vei.

Moren får seg en ny samboer,Yassine og ting blir bedre der hjemme. Moren kommer seg ut i arbeid og de gjør ting sammen slik familier gjør og de reiser på ferie.  En ferie til Sverige som Charlotte skal leve lenge på. Den gode perioden varer i litt over et år og for Charlotte er det som julaften hver eneste dag, helt til det en dag er over for som alltid tar forholdene til moren slutt. Når Yassine drar sin vei, tar Charlotte sin aller første pille og sin aller første dråpe med alkohol, hun er ti år. Når hun tok disse fikk hun fred for «redd» og «lei seg»- som er to uvenner hun har hatt i hele barndommen, og som kom frem når hun var alene hjemme om natten når moren var ute på byen og festet.
Omtrent på samme tid får hun servert følgende «råd» fra moren: Hvis menn vil ha noe av deg, la dem få det. Hvis ikke blir det bare verre. Det er bare å legge seg ned. Disse ordene brente seg fast i Charlotte.

Når Charlotte var tolv år får moren en ny samboer, en som ganske så snart ikke skulle se forskjell på mor og datter og hver eneste natt kom han inn til henne. Hun tok flere og flere tabletter for hun orket ikke være «tilstede» når han holdt på med henne. Morens ord om å bare ligge der raser gjennom hodet hennes. Og herifra går det bare en vei for Charlotte og det er nedover. En ungdomstid preget av sex,fyll og fest, porno,prostitusjon og selvmordsforsøk. Hun likte ikke sex en gang, hun forbandt det kun med en voldsom smerte, men det ble en smerte hun nærmest ble avhengig av akkurat som pillerusen.

Natta kom, jeg tok meg noen sovetabletter, og han kom til meg. Beina mine revnet fra hverandre, og hjernen min revnet fra kroppen min og svevde oppunder taket, jeg så meg selv ligge der og bli elsket mens jeg ikke kunne bevege meg. Jeg hørte knipsing som fra et kamera, mobilen hans var plutselig mellom beina mine, over kroppen min, jeg lukket øynene og tenkte at jeg en gang hadde ønsket å bli modell.  Etterpå gikk jeg på badet, av en eller annen grunn fikk jeg ikke puste, av en eller annen grunn trodde jeg at jeg skulle dø.

S.61

 

Herregud for en roman! Jeg fikk fysisk vondt av å lese den, både fordi jeg fikk så vondt av Charlotte og alt det grusomme hun gikk gjennom. Men også fordi det var så mye å kjenne seg igjen i. Når jeg leser slike romaner så får jeg så lyst til å klemme den som går gjennom så mye forferdelig, og jeg har lyst til å si at alt kommer til å gå bra. Hjertet mitt blør både for Charlotte og alle andre som går gjennom slike ting hver eneste dag, ja, for dette skjer med noen hver eneste dag. Og det er ikke det minste rart at man vil flykte inn i en ruset verden for å slippe å kjenne på smertene som hele tiden er der.
Selvfølgelig har moren sikkert sine grunner for å holde på som hun gjorde, men enkelte skulle rett og slett ikke hatt barn. Seg selv syntes hun synd på for den minste lille ting, men når det kom til sin egen datter så var det ikke tale om. Vel, hun fikk ingen sympati her hos meg.

Akkurat som Callie i The Fosters så tar Charlotte på seg en knallhard maske for å skjule hvor sårbar og redd hun egentlig er. Alt disse jente vil er så bli elsket for dem de er og få den omsorgen de så sårt trenger av de som egentlig skulle stått dem nærmest. Og sånn sett så passer tittelen utrolig godt til innholdet i romanen.

Etter en hel oppvekst med omsorgssvikt og etter hvert overgrep ble Charlotte tatt hånd om av barnevernet,men er det virkelig mulig å komme over den smerten hun har levd med i alle år? Kan man leve et normalt liv etter en slik traumatisk barndom som det hun har hatt?

Kjos Fonn har et nydelig språk og jeg likte veldig godt måten romanen var bygget opp på. Noen ganger var det tettskrevne sider mens andre ganger var det kun en liten linje på en side. På grunn av de vonde tingene romanen tar for seg syntes jeg det gjorde godt med disse små avbrekkene for da fikk man den nødvendige pustepausen for å ta seg inn igjen litt.

Dette er en meget sterk, medrivende og vond roman som jeg håper mange der ute kommer til å lese. Bøker som dette er noe de aller fleste burde lese. Jeg syntes den gir et troverdig bilde av en person som opplever ting som dette, og det gjør dette til en viktig bok. Dette var mitt aller første møte med forfatteren men det blir definitivt ikke mitt siste. Novellesamlingen hennes har jeg lastet ned på Kindle allerede og så får en bare håpe at det ikke er så veldig lenge til neste prosjekt fra denne kanten.

 

Anbefales!

 

 

En av sangene Charlotte spilte.

 

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Kinderwhore
Forfatter: Maria Kjos Fonn
Format: Innbundet
Sideantall:229
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Tine Poppe

Maria Kjos Fonn er født i 1990 og er en norsk forfatter og skribent. Hun har  blant annet studert allmen litteraturvitenskap ved universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2014 med novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen som hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutnantpris for,og fikk Aschehougs debutantstipend for.

 

HILSEN BEATHE

Nøkkerosene av Anne Helene Guddal

Fra før av har jeg lest diktsamlingen Døden og andre tiggere av samme forfatter, selv om jeg ikke fikk det helt til med alle diktene i den samlingen var jeg ikke skremt fra å forsøke meg igjen på flere bøker ført i pennen av Guddal. Nøkkerosene er en roman og det ser ut til at forfatteren beveger seg mellom dikt og romaner annen hver gang.

 

nøkkeroseneDet kan virke som det er en trend i tiden eller så er det bare helt tilfeldig at de bøkene jeg leser om dagene  som oftest har en navnløs protagonist.

Uten noe videre spekulasjon rundt navnløse hovedpersoner, Nøkkerosene som denne romanen heter handler altså om en ung kvinne som flytter hjem igjen til foreldrene sine etter et lengre opphold på en psykiatrisk institusjon.

Foreldrene viser datteren omsorg kun i form av rent praktiske ting som å hjelpe henne med å vaske ut av leiligheten hun ikke lenger kan bo i alene, den som vitner om det som skjedde før hun havnet på institusjon og som minner dem på at det ikke er helt over ennå. Hun kan ikke klare seg helt alene. Dette er det eneste vi får vite som på en eller annen måte skal forklare hva hun gikk gjennom før hun ble innlagt. Egentlig trenger vi heller ikke å vite mer for det er her og nå som teller, og ikke minst veien videre.

Det er ingen kjærlighet eller nærhet å spore fra familiens side og det var særlig en sekvens i boken som rørte meg veldig. Den unge kvinnen overhører moren prate i telefonen og la merke til at hun lo og snakket med i tone i stemmen som ikke var der når hun snakket med henne. Jeg syntes det var så sårt og tårene var ikke langt unna.

 

Hun er ofte på tur ute i skogen med faren uten at det oppstår mer nærhet av den grunn, forteller han noe er det rent praktiske ting. Mesteparten av teksten som minner veldig om essay er betraktninger og beskrivelser av hendelser som har skjedd både her hjemme men også ute i den store verden. Ofte er det triste eller grusomme ting som har skjedd men ikke alltid, jeg tenker at dette sier noe om sinnstilstanden hennes akkurat da.

At man gjør hverdagslige ting og har noen faste rammer er for mange en trygghet, noe som selvfølgelig også gjelder for de som er i psykisk ubalanse. Kanskje aller viktigst for dem. Og det er mellom disse linjene hvor hverdagen blir beskrevet mye av handlingen egentlig ligger, hvor hennes frykt kommer til syne for leseren.

Hva skal jeg med minner, tenker jeg en natt jeg ikke får sove. Det er altfor mange av dem;noen har levd så sterkt i meg over så mange år at de nærmest har brent ut. Slike minner er som gjenferd;de kan ikke lenger bekrefte at jeg ekisterer. Den som skal dø, burde sørge for ikke å samle på flere. Jeg setter meg opp i senga og kaster av meg dyna, men ombestemmer meg og legger meg igjen. Jeg folder hendene,men tør ikke be om noe, vender ansiktet inn mot veggen og fester blikket på et kvisthull. Jeg kaller det jomfru Maria og begynner å le.

S.10

 

Som nevnt over så minnet denne mer om et essay enn en roman og det var forsåvidt helt greit. Vi slår følge med protagonisten i hennes forsøk på å komme tilbake til et normalt liv etter et sammenbrudd, og vi følger henne blant annet til psylologen og på arbeidstilvenning på et sykehjem. Språket er til tider meget poetisk og det merkes godt at forfatteren også skriver lyrikk.

Selv om jeg ved flere anledninger  holdt på å ta til tårene så merket jeg at det var lite følelser å spore hos karakterene i boken, og gjennom store deler av romanen var det slik for meg også. Kanskje fordi protagonisten ikke tillot seg å føle noe særlig? Likevel så blir jeg berørt av det som står, om ikke hele tiden så er det sekvenser her som er meget sterke, blant annet om denne onkelen hun var med faren og besøkte, han som også slet psykisk. Eller en episode med den ene søsteren hvor hun hadde utsatt skolegang på grunn av henne. At noen i familien er oppofrende må gjøre inntrykk.

Jeg syntes dette var en sterk roman og jeg vil tro at den gir et realistisk bilde av en person som er i ubalanse og hennes vei tilbake. Det er fint med romaner som ikke gir en alt opp i hendene men hvor man som leser blir invitert til å reflektere litt i etterkant selv.
Hvor kommer disse nøkkerosene inn i bildet tenker du kanskje nå, men det har seg altså slik at helt i begynnelsen av boken så advarer moren henne om å plukke disse ved å svømme bort til dem, for de har nemlig lange røtter som det er lett å filtre seg inn i og man kan bli sittende fast og til slutt bli dradd under – man kan plukke dem om man rekker til dem fra land eller fra båt. Dette er en passende beskrivelse av det denne romanen handler om.

 

Les gjerne Eli sin fine omtale av boken her!

 


Forlag: Kolon
Tittel: Nøkkerosene
Forfatter: Anne Helene Guddal
Format: Innbundet
Sideantall: 96
Utgitt: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

GuddalAnneHeleneStor
Foto: Mathias Danbolt

Anne Helene Guddal er født i 1982 og er en norsk lyriker og romanforfatter bosatt i Bergen. Hun debuterte som forfatter med boken Også det uforsonlige finnes i 2014, i 2015 gav hun ut romanen Bebo.  Diktboken Døden og andre tiggere kom ut i 2016. Nøkkerosene er forfatterens fjerde utgivelse.

 

HILSEN BEATHE

Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Er i full gang med høstens bøker og endelig har jeg lest min aller første bok av Kjersti Annesdatter Skomsvold og jeg må si at det frister til gjentakelse for dette likte jeg.

BarnetBarnet er som et åpent brev hvor jeg-personen forteller sin historie til sin nyfødte datter. Om hvordan de har endt opp dit de er nå, som mor og datter, og det kan hun ikke gjøre uten først å fortelle sin egen historie på godt og vondt.

I åpningsscenene er hun høygravid med sin førstefødte, den hun kaller barnet som er storebroren til denne vesle jenten, og hun beskriver en smerte som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. Jeg kjente det som et stramt belte rundt livet, noe strammet til, strammtet til enda et hakk, slapp opp, gjennom natten,gjennom morgenen,gjennom dagen. Regnet skylte vekk, og neste natt våknet jeg av et bakholdsangrep, et hugg i ryggen, noen hugger meg over ende, selv om jeg lå allerede.

Hun forteller om den smertefulle fødselen men også om denne redselen som dukket opp i etterkant, redselen for å bli syk igjen, bli gal igjen. Hun er og så redd for at noe skal skje med barnet. Hun ser på alle disse ødelagte kvinnekroppene i gangene på sykehuset.
Det er ikke mye glede å spore her.

Hun går også lenger tilbake i tid og forteller om en eldre mann hun hadde hatt et forhold til lenge før hun traff han som nå er far til de to barna. En som en gang hadde vært lærer på et forfatterstudie hun hadde tatt. En som slet med alkoholproblemer og som det gikk skikkelig ille med.

Vi får også historien om Bo og moren, om hvordan de ble kjærester og om reiser de har hatt sammen.  De har begge vært syke og hatt sine ting å stri med, som sosial angst og noen mørke drømmer som en kunne få bakoversveis av til tider.

Jeg-personen er forfatter og klarte ikke å skrive før etter datteren ble født og nå sitter hun med den lille i bæresele mens hun sitter foran pcen og skriver.

Vi må få dagslys inn i øynene, dirrende luft i nesa, og jeg lurer på om vi skal gå en tur i skogen i dag. Jeg savner skogen like mye som hunden, ensten mer, selv om jeg aldri savner hunden mer enn i skogen, jeg kan ikke si det svakere. Jeg vokste opp i en familie med kjærlighet,og vi bodde ved skogen,og denne skogen, og senere savnet av skogen, bor nå i meg.
….(…..)…
Før trodde jeg at det gode med skogen er at jeg der vet hvem jeg er, men sannheten er at jeg i skogen endelig blir fri fra meg selv, jeg kan bare være.

S.43

Dette er en liten roman på få sider men den rommer likevel mye og sånn sett er det en fortettet roman. Hun skriver veldig godt og det er for det aller meste lavmælt. Lange setninger som føltes litt uvant til å begynne med men jeg kom fort inn i det.
Det er nærliggende å tro at forfatteren har hentet mye fra sitt eget liv i denne romanen da hun har flere ting felles med jeg-personen som også er forfatter. Som da hun var 25 år og måtte flytte tilbake til foreldrene fordi hun var så syk. Jeg husker et intervju med forfatteren hvor hun fortalte at hun  hadde ME. Egentlig har jeg ingen behov for å vite hva som måtte være basert på virkelighet og hva som ikke er det, og det blir uansett aldri navlebeskuende slik jeg opplever det selv om forfatteren skulle skrive selvbiografisk.
Dette er en roman om kjærlighet, både mellom mann og kvinne men også mellom foreldre og barn. Det handler om livet men også om døden. Det er til tider veldig sår lesing men samtidig satt jeg med en følelse av at ting ville gå bra til slutt. Selv om jeg ikke har slitt med ting som karakterene i boken har så var det ting å kjenne seg igjen i her likevel og jeg likte denne ærlige og til tider brutale måten forfatteren formidlet på.
Det er for det aller meste tilbakeblikk men nå og da snakker hun direkte til datteren i nåtid, og det fungerer veldig bra.

Fatter ikke hvorfor jeg ikke har plukket opp en bok av henne før, som for eksempel Monstermenneske som jeg har hatt liggende på vent i en hel evighet. Selv om dette er en roman på få sider så brukte jeg god tid på boken for dette er ikke en roman man bare reser gjennom og jeg tenker at her kan det dukke opp «nye» ting om man skulle lest boken èn gang til. Dette blir defintivt ikke mitt siste møte med forfatteren for her skal det dypdykkes.

Anbefales!

 


Forlag:Oktober
Tittel:Barnet
Forfatter: Kjersti Annesdatter Skomvold
Format:Innbundet
Sideantall: 121
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Skomsvold-Kjersti-Annesdatter
Foto: Agnete Brun

Kjersti Annesdatter Skomsvold er født i 1979 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. En roman hun blant annet ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for.  I 2014 ble Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg dramatisert på Nationaltheatret. Forfatteren står blant annet bak bøker som Monstermenneske og 33.Romanen Barnet er forfatterens femte bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Svartstilla av Susanne Skogstad

Susanne Skogstad er en av årets mange debutanter og en av to som har valgt å fortelle en historie gjennom en eldre kvinnes perspektiv. Det er ganske så sprekt gjort av en kvinne som selv befinner seg i 20-årene og jeg må si at begge to har klart den bragden med glans.

svartstilla

Svartstilla er en roman hvor vi følger en eldre og navnløs kvinne som befinner seg i en bunnløs sorg etter at mannen hun har levd mesteparten av livet sitt sammen med har gått bort.

Hun bor fremdeles i hjemmet som han bygget til dem når hun var på vei med den eldste sønnen deres,Jon. Omgitt av tingene som var deres og som hun så sterkt føler nærværet hans i.

Hun venter at han når som helst skal komme hjem igjen og være der med henne.

De tre barna hennes ser at moren ikke har det bra, men samtidig føler de kanskje at det er på høy tid at hun kommer over denne sorgen, kommer seg videre.

Hun tar ikke lenger vare på seg selv og det kan virke som hun omfavner denne sorgen, gir den hele tiden næring, nekter å gi slipp. Har ingenting annet å leve for, annet enn å vente på ham som aldri mer skal komme hjem.

Jeg kan forstå at de tre voksne barna hennes tar affære og gjør det de kan for å få moren ut av den vonde spiralen hun tydeligvis er i, men samtidig kan jeg forstå hennes reaksjon på det som hun opplever som innvadering fra deres side. For til tider syntes jeg at de overkjører henne, ikke lar henne sørge i fred, men det ikke til å stikke under en stol at hun er i et vakum og kommer seg ikke ut av det på egenhånd. Hun vil se tilbake på det som har vært og der hvor han befinner seg, og nekter å se fremover for der finnes han jo ikke. Jeg forstå godt at det er der hun vil være og tok meg i å bli irritert på barna hennes, selv om jeg forstår at de bare vil henne godt. Men det er sikkert ikke enkelt å være vitne til en som har en så bunnløs sorg som det denne kvinnen har, de har selv mistet faren sin og har mest sannsynlig gått gjennom en sorgprosess de også. Det er noe skjørt i forholdet mellom mor og de tre voksne barna, og da tenker jeg særlig på eldstesønnen Jon som vi blir aller best kjent med.

Vi får flere tilbakeblikk på livet hun og mannen har hatt sammen og selv om vi nå møter henne i denne bunnløse sorgen så har hun vært i et mørke før. Helt siden hun har var ung har hun hatt et mørke inne i seg, hatt perioder med angstanfall. Mørke og tunge perioder han har hjulpet henne å komme gjennom og hva skal hun gjøre nå som han ikke er her lenger? Hvordan skal hun finne veien ut av dette mørke alene?

Og når eg vaknar, ligg eg åleine.
Og lyset vert mørkt.
Og varmen vert kald.
Og du er ikkje.
Og eg veit ikkje om du har vore i det heile.
Og eg veit ikkje kvar eg skal gjere av meg.
Og det vert ikkje betre.
Eg lever berre for draumane om deg. Når alt er det stilt og alt er det fint.
Og eg kjenner nærleiken.
Når det vert haust, vår og sumar på same tid, og
det luktar av salt og sjø og sol i lufta.
Når kroppen min vaknar.
Når forstanden fell til ro.
Når det er stilt. Og stilla er god, stilla er lys,
og stilla er varm.

S.145

Dette er en kort roman som jeg har brukt flere dager på rett og slett fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt. Det er så vondt, det er så sårt og så utrolig sterkt. Skogstad skriver  med en dempet og poetisk prosa som om hun ikke har gjort annet i hele sitt liv. Jeg blir ikke overrasket om det senere kommer frem at hun har gitt ut noe under pseydonym før for så bra er denne debuten i mine øyne. Hun skal ha kudos for det nydelige nynorske språket, en ren fryd å lese. Og det er ikke mindre enn en meget god bragd å «gå inn i hodet» på en eldre dame på den måten som er gjort her, ikke at jeg vet hvordan en eldre kvinne tenker men i mitt hode fremstår dette meget troverdig.

At forfatteren klarer å gå gjennom et helt menneskeliv på relativt få sider syntes jeg er imponerende og vitner om godt håndtverk. Jeg syntes at tittelen passer godt til innholdet i boken, svartstilla,det blikkstille og mørke som i en mørk og stille vannflate. Hun står jo på stedet hvil, hun kommer seg ikke ut av det mørke som hun er inntullet i.

En sterk og sår roman hvor jeg umiddelbart opplevde stor medfølelse for denne eldre kvinnen, en roman så absolutt til ettertanke. Og når hun treffer så bra på første forsøk så er det bare å glede seg til fortsettelsen og forfatteren er i gang med en ny bok.

 

Anbefales!


Forlag: Gloria
Tittel:Svartstilla
Forfatter:Susanne Skogstad
Format:Innbundet
Sideantall: 155
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

susanne skogstad.jpg

Susanne Skogstad er  født i 1992. Hun går for tiden på manuslinjen ved Westerdals. Svartstilla er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE