To sommerkvelder på litteraturhuset!

Det ble tre arrangement nærmest på rappen dette men det er jo ingenting i forhold til de traverne som er vant til å gå på litteraturfestivaler. Okke som så har jeg tenkt å skrive noen ord om de to arrangementene jeg har vært på de siste dagene.

Onsdag var det debutanttripp i Boksalongen hvor Elise Winterthun var i samtale med debutantene Zeshan Shakar(Tante Ulrikkesvei) Marjam Idriss(Jannikeevangeliet)og Sarah Zahid(La oss aldri glemme hvor det kan være å leve).

Debutanttripp

Mye litteratur handler om å befinne seg på utsiden av fellesskapet. Finnes det en særlig form for utenforskap for de som har en annen etnisitet enn majoriteten? Hva består det i såfall i? Dette var noen av spørsmålene som skulle besvares denne kvelden, men aller først presenterte forfatterne seg selv og sitt prosjekt.

Først ut var Marjam Idriss om romanen Jannikkeevangeliet som blant annet handler om Layla som måtte flykte fra hjemlandet sitt på grunn av legningen sin. Hun bor en periode på et asylmottak. Karakteren Layla sliter blant annet  med internalisert homofobi, det vil si de følelsene man selv sitter med på grunn av en innprentet holdning fra resten av samfunnet.  Hat som kommer utenfra kan forplante seg inn i personen selv. Hun snakket en god del om dette og det var interessant å høre på henne. Jeg fikk ikke med meg hvert eneste ord og derfor litt vanskelig å gjengi det her nå. Jeg må huske å be om slynge neste gang tor jeg, så blir det lettere å skrive referat senere.

marjam leser

Deretter var det Sarah Zahid sin tur og hun debuterte nå i vår med diktsamlingen  La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve   handler om en ung jente som vokser opp på Holmlia i Oslo. Det er først og fremst oppvekst og miljø som skildres. I diktsamlingen merker vi ganske fort at jeg-personen  Sara er litt ensom og på utsiden av samfunnet, men kanskje det er litt selvvalgt? Et sted skriver hun og dette la jeg merke til i samlingen og Winterthun tok det også opp, dette med at de bodde åtte eller ni mennesker i en liten leilighet og hva det vitner om. At det er trange kår og kanskje økonomien er så som så. Zahid forteller at dette var ikke noe hun tenkte over når hun vokste opp.  Zahid forteller åpenhjertig at diktsamlingen er preget av hennes eget liv. Hun hadde ingen spesiell grunn for å ha valgt diktform til sin debut men hun likte veldig godt «Flammestilen» aka utformingen på deres diktbøker.  Tittelen henspeiler på at det finnes håp, ikke fordi hun har innvandrer bakgrunn men fordi hun er ung og kanskje noe forvirret? Ja, hvem er ikke det når man er ung?

zahid leser

Sist men slett ikke minst så var det Zeshan Shakar sin tur å prate om romanen Tante Ulrikkes vei som fikk Tarjei Vesaas debutantpris i fjor. Den er også som dere vet årets joker for Bokbloggerprisen og jeg ser virkelig frem til at meg og Eli skal framsnakke den i august.  Boken handler som flere av dere vet om de to Stovnerguttene Mo og Jamal som bor i samme blokk i Tante Ulrikkes vei og de skal gjennom en periode på 2 år ha kontakt med en seniorforsker fra NOVA som skal kartlegge ungdoms levevilkår i dette området.

Disse guttene representerer to ytterpunkter. Shakar sier at boken er først og fremst en oppvekstroman, samtidig som den selvfølgelig handler om to unge gutter med minioritetsbakgrunn. Han ville at de skulle snakke med noen og derfor valgte han denne formen med at de skulle holde kontakt med denne seniorforskeren i NOVA gjennom epost. Shakar forteller også at når han gikk på barneskolen og de fikk ny lærer kunne han fortelle at vennene hans hadde frarådet ham å ta jobb på Stovner på grunn av alt det negative som ble sagt om dette området. Shakar ble helt overrasket over dette fordi han selv ikke hadde opplevd strøket som dårlig.

shakar

Alle disse tre debutantene forteller at det er stor forskjell mellom hvordan området de kommer fra  blir presentert i media og hvordan de selv opplever området. Ofte kjenner de seg ikke igjen. Også når det gjelder økonomi så kan det virke som utenforstående overdramatiserer den økonomiske situasjonen til de som bor i området og at de selv ikke opplever det som så ille.
Både Shakar og Zahid forteller at det ligger mye forventninger til utlendinger som kanskje ikke blir nevnt, men at det definitivt er der.

De snakket også om et slags konkurranseforhold mellom det å være etnisk norsk og være en del av en minioritet, men at man som minioritet fint kan være en del av det norske. Begge to er annen generasjons innvandrere og blir kanskje møtt på en litt annen måte enn det foreldrene deres gjorde igjen.

De snakket en hel masse og jeg glemte en stund å notere så jeg tror hovedpoenget ble borte i en gullfiskehjerne. De var innom den berømte lampa på Stovner og det er ingenting å kimse av, og jeg gleder meg til å ta den i nærmere øyesyn en eller annen gang.

Shakar var en ivrig lytter og nikket gjenkjennende når de to andre snakket både om bøkene sine, tema og om det å tilhøre en minioritet. Av disse tre er det kun Idriss som har manus til ny bok klart, og der sprakk boblen gitt som hun sa. Jeg håper at de to andre også har planer om nye prosjekter i fremtiden.

Tre fine folk jeg er glad for at jeg var og hørte på!

Dere er herved advart…mooohahaha…

blank memes 2018

I går kveld var det Kirsten Thorup sin tur og hun hadde en fin samtale med Kari Birkeland på Alver- rommet. Thorup mottok Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Erindring om kjærligheten, og siden jeg ikke har skrevet om den selv ennå har jeg linket til Rose-Marie sin fine omtale av denne, hun leste boken på dansk på nyåret. Selv holder jeg på med boken.

kari og kirsten

Jeg skal ikke si at armer og bein gikk men det var en tydelig engasjert forfatter vi møtte, og ikke minst så virket hun veldig flink. Jeg har som sagt begynt på boken men det er ingen bok man rusjer gjennom fordi teksten krever at man stopper opp litt og tenker før man leser videre.

Romanen handler om Tara,  og tar opp tema som blant annet foreldrerollen og ikke minst forholdet mellom mor og datter.  Og spørsmål som  hvor tabu  det er om man ikke helt fikser denne rollen?  Tara er en person som hjelper andre nærmest til hun selv går til grunne, men å gi sitt eget barn det nærværet det så sårt trenger fikser hun ikke.

Vi følger Tara gjennom 50 år, det gjør at man får et tidsbilde av Danmark gjennom denne tiden også.
Forfatteren har brukt hele 10 år på å utvikle karakteren Tara som har slitt med fødselsdepresjon og er ikke en mentalt sterk person.

Thorup forteller også om familier hvor noen velger å bryte kontakten med andre familiemedlemmer, dette gjør de fordi det er nødvendig -men i romanen blir ting satt veldig dramatisk opp for å gjøre ting tydelig.

Hun forteller også at barn står i sentrum av foreldrenes liv, men foreldrene står ikke i sentrum i barnas liv- det brøt ut latter i salen som jeg tyder dithen at det var mange som kjente seg igjen meg selv inkludert.

Det er mange som har en tøff barndom og mange har behov for å bearbeide dette og trenger kyndig hjelp av psykolog lenge etter at de selv har blitt voksen. Det er ikke disse Thorup sikter til når hun videre sier at på et eller annet tidspunkt må man slutte å bebreide foreldrene sine for en dårlig barndom, fremstå som et offer. En gang må man bli såpass voksen at man tar ansvar for sitt eget liv og ikke henger alt på denne «dårlig barndom-knaggen.» Det er viktig at man begynner å se fremover og ikke tilbake.

Hun fikk også spørsmål om hvorfor det er slik at de aller fleste mødre har så dårlig samvittighet og til det svarte hun at det er på grunn av det ansvaret som ligger i det å være mor.

Erindringer om barndommen endrer seg også hele tiden mener hun. for man husker nødvendigvis ikke det samme fra barndommen som 20 åring enn du vil gjøre som 60 åring.

kirsten leser

Kirsten Thorup tok seg tid til å lese flere sekvenser fra boken og hun var like engasjert da også. Hun fikk også spørsmål angående dette å få Nordisk Råds Litteraturpris og det var veldig stort for henne. Hun hadde knapt nok turt å håpe på det.

Hun forteller også at hver gang hun har skrevet en bok så tenker hun at den er annerledes enn noe annet som hun har skrevet før, men like før hun skal gi fra seg manuset må hun konstatere at det nok er noe av det samme hun har skrevet før 🙂 eller som hun sa det: Nei, så har jeg lige skrevet det samme igjen.(på norsk/dansk)

Hun kan røpe at hun er i gang med en ny bok, og at det tar ca 1 år fra hun har gitt ut en bok til hun føler det er tid for å begynne på en ny.

Jeg gleder meg til å lese videre i boken, og jeg kommer helt sikkert til å lese flere bøker  av Thorup som har mange bøker på samvittigheten og har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

To vellykkete kvelder unnagjort, i forrige uke var jeg å hørte på Berit Hedemann om  aldring: begjær som også var meget hyggelig.

Håper at noe av dette var forståelig og at jeg ikke bare har surret, merker at jeg er i sommerdvale om dagene.

 

HILSEN BEATHE

 

Referat fra arrangementet «Aldring:Begjær».

berit hedemann samtale

I går kveld var forfatter Berit Hedemann i samtale med psykolog Frode Thuen og Anne Synnevåg på litteraturhuset her i Bergen for å snakke om aldring og begjær. Og spørsmål om kvinners begjær er mer annerkjent nå enn det var før ble blant annet tatt opp og i sin siste roman Bjørnejegerskens bekjennelser tematiserer Hedemann nettopp dette med begjær, kjønn og aldring.

Hedemann fortalte at hun ikke visste hva orgasme var før hun leste om det i Dagbladet i 1970, da var hun 20 år. På 70- tallet ble kvinner mer frigjorte på alle mulige måter også i forhold til sex og antall partnere.

Når det gjelder seksualmoral så var menn mer utro både på 70,80 og 90-tallet, de siste tiårene har kvinnene tatt etter mennene, men de har langt færre partnere likevel for mens menn kan være utro med fem til ti ulike kvinner er kvinner som oftest utro med èn, forteller Thuen.

Hedemann nevner noe om bilder som da særlig unge kvinner legger ut på sosiale medier, hvor de poser  gjerne veldig lettkledd og det er tydelig at de vil bli begjært like mye som de skal begjære. Når kvinner gjør dette er det lett å bli stemplet som horer. Deretter nevner hun Skam (Yes, hun har også sett serien!) og dette med at Vilde stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke gutter blir » sett ned på» når de har sex med masse randome damer mens om en jente gjør det er hun hore med èn gang. William som var en skikkelig føkkboy blir sett opp til og nærmest forgudet. Og alle som har sett serien vet at Noora til dette svarer at gutter ikke kaller hverandre «sluts» om de ligger rundt, derfor får ikke de det stempelet. Mens selv jenter har en tendens til å kalle andre jenter for «sluts» om de ligger rundt, så kanskje man burde startet der?

Thuen mente at menn er mer seksualiserte av seg og vil ha mer variasjon, og til dette får han spørsmål fra de to kvinnene i panelet om dette har med biologi eller kultur å gjøre hvorpå han svarte mest biologi, men jeg tenker at det er litt begge deler?

Hedemann leste ved flere anledninger opp fra boken sin, ikke om selve handlingen men de mange refleksjonene hovedkarakteren Birgit gjorde seg. Blant annet leste hun opp en sekvens om yppersteprestinnen Enheduanna som er verdens aller første kjente poet og mange av diktene hennes var erotiske, dette kan vise at for 4300 år siden var kvinner og menn mer likestilt seksuelt men et sted på veien ble kvinner mennenes eiendom i mange kulturer.
Hedemann presiserer at hun syntes det er rart at det ikke snakkes om Enheduanna på litteraturstudie i Norge.

Thuen fortalte blant annet at 1 av 5 menn forblir singel og barnløs,og nevner noe med dette at disse burde fått en sjanse og til det svarer Hedemann at de nok mangler sexappeal og dermed blir de ikke attraktive for kvinnen.

Han fortalte også at det er flest kvinner som tar initiativ til skilsmisse og at det ofte ikke er negative grunner som vold og utroskap som gjør at de vil bryte ut men rett og slett mangelen på noe positivt.
Han fortalte også om en studie som ble gjort i USA på 70-tallet hvor både kvinner og menn ble stilt de samme spørsmålene blant annet  hva de hadde svart om en fremmed spurte dem om å ha sex med dem med det samme. Til dette svarte 75% av mennene JA, mens 0% av kvinnene. Den samme studien ble gjort i Danmark for få år siden med det samme resultatet.

Det snakkes veldig lite om sex blant eldre og Thuen sier at det nødvendigvis ikke er slik at lysten blir mindre selv om man blir eldre. Kvaliteten på sexen er ofte like god som før men at eldre ikke har like hyppig sex. Det oppleves også som litt tabu at man skal snakke om at eldre mennesker har et sexliv.

Hedemann skrev et essay i Klassekampen i ly av #metoo kampanjen hvor hun mener at menn som tar for seg av det de har lyst på ikke blir skikkelig fordømt, og det kan jeg i grunnen være enig med henne i. Og panelet kom da inn på hvordan sekualmoralen er løsrevet fra moralen ellers og bør disse være adskilt på denne måten? Nja, selv om man kan være et rasshøl når det gjelder noe betyr vel ikke det at han er et rasshøl på alle måter.

Men også kvinner kan ta for seg av det de vil ha, men kanskje på en litt annen måte, de snakket om såkat partner napping aka en kvinne vil ha en mann som er gift og kan gå inn for å ødelegge dette ekteskapet ved å fortelle henne om mannens utroskap.

De pratet om flere andre ting i denne timen men noe glemte jeg å notere underveis men dette er uansett et innblikk i en vel anvendt time i sommervarmen i går kveld.

berit leser 3 ok

Jeg lurer egentlig på hvorfor det plutselig ble så interessant å  høre om alderdom og seksuallivet! 😀

 

 

HILSEN BEATHE

Forfatterne kommer-Gyldendal i Bergen

forfatternekommer2017.jpg

Forlagenes bokturnè fortsetter og i går var det duket for «Forfatterne kommer» med Gyldendal på Ole Bull Scene her i Bergen. Arrangementet ble som alltid  flott geleidet av Mona B Riise som var like entusiastisk som hun pleier å være.

Mone B Riise

Men før hun slapp til var det duket for god mat og drikke som seg hør og bør når en er på høstfest.

Før bokbadene med de ulike forfatterne som hadde møtt opp gikk forlagsmannen gjennom noen av høstens bøker og det var flere interessante titler som dukket opp.

Heksen Camilla Läckberg

Camilla Läckberg kommer ut med en ny bok i Fjellbekk-serien, Heksen heter den. Jeg har alle bøkene hennes, det mangler bare å få lest dem.

Kaja Schjerven Mollerins bok Vigdis, del for del er en bok jeg så absolutt kunne tenke meg å lese. Det samme med sakprosaboken silkeveiene– med undertittelen en ny verdenshistorie av Peter Frankopan, denne lå i posen vi fikk med oss hjem.

Gullracet

Gullracet av Lars Backe Madsen er en bok som blir et «must» for meg nå i høst, jeg er vel (litt over)middels interessert i langrenn og flere hendelser det siste året har vel gjort sitt at det er all grunn til å sette fokus på hva som egentlig foregår bak i kulissene.  Denne boken begynner i Calgary-OL i 1988 – et mesterskap som både ble et traume og startskuddet for en ny tid. I etterkant av fiaskoen ble nemlig slagplanen lagt, en plan som siden skapte nasjonale ikoner og førte til gullbonanza i mesterskap etter mesterskap: Norge skulle være best i langrenn – for enhver pris.

Dette er en bok jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på.

Jeg ble også veldig nysgjerrig på kokeboken Den grønne maten av Aicha Bouhlou.

katarinakoden
Jørn Lier Horst er ute med en ny bok i serien om William Wisting, Katharina-koden. Forfatteren selv kunne ikke være til stede men han hadde spilt inn en liten video til oss. I nettet vi fikk med oss hjem lå et signert eksemplar. Jeg leser lite krim til tross for at jeg stort sett liker det de gangene det blir lest. Lier Horst har jeg noen bøker av men ikke alle i  serien, men denne fikk jeg lyst til å lese ganske så kjapt.

Etter en forholdsvis rask gjennomgang av utvalgte titler fra katalogen var det duket for bokbadene og først ut var Heidi Linde for å snakke om sin nye bok Talte dager.

Mona & Heidi

Boken handler om en mor som sier noen ord til datteren sin som hun ikke skulle sagt, og disse ordene blir de siste hun noen gang får  sagt til henne. Boken hang faktisk på døren min i morges, må si jeg digger det konseptet til postnord altså- bok på døren.

ørjan

Ørjan N Karlsson har skrevet bøker for voksne og ungdom, men er nå ute med en ny Fantasy-serie for barn, Nattspeilet. Dette er den første av i alt fire bøker som skal komme i den serien og som går for seg i det fiktive landet Bifrost.

Cecilie Enger

Cecilie Enger var neste forfatter ut og hun snakket om sin nye bok Pust for meg, en bok jeg er veldig spent på og snilleste Tine hadde faktisk et eksemplar med til meg. Når forfatteren gjorde research til denne boken besøkte hun blant annet brannskadeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, Ullevål og et sykehus i Trondheim. Fra før har jeg lest Mors gaver, en bok jeg likte veldig godt.

mona og Levi

Levi Henriksen har jeg tilgode å lese noe av, jeg har sett filmen Hjem til jul som er basert på novellesamlingen hans Bare mjuke pakker under treet og det er det eneste. Han leste fra den siste boken sin Her hos de levende, som er en beretning om faren hans og andre i familien. Han var skikkelig morsomt for etter spørsmål fra Mona B Riise om hvordan boken hadde blitt mottatt i familien kunne han fortelle at sist han var innom forlaget møtte han på den ene søsteren som stod der og skulle levere et manus som het Min bror Levi. Dette var bare tull selvfølgelig og mange i salen brøt ut i latter for vi skjønte alle hva han siktet til…

Han sang også den sangen som det finnes tekst til i den nyeste boken.

sara

Deretter var det duket for Sara Døscher som var der for å snakke om sin nye bok, Vin til folket. Og her ble det et lite lynkurs i vinsmaking som Tine og Svein ble med på.

 

VIN COLLAGE

De to mest kjente hvitvins druesortene er som vi kan se av plakatene over her,Chardonnay og  Sauvignon Blanc. Det å smake på to typer vin gjør det lettere å skille dem fra hverandre, og ja, den ene kan faktisk luke som kattepiss. Og de som først nevnte dette var så heldig å vinne boken.
Til daglig jobber Sara Døscher på Hotline, og da snakker vi på Vinmonopolets hovedkontor. Hvor kul jobb er ikke det liksom?

 

herbjørg wassmo

Sist men slett ikke minst så var Herbjør Wassmo på plass og hun fortalte litt om Dina-bøkene og ikke minst den aller siste, Den som ser. Selv om jeg og Tine nettopp har vært på en samtale med henne på litteraturhuset så følte jeg ikke at jeg hadde hørt alt før. Jeg fikk ikke skrevet om det arrangementet dessverre men Tine har skrevet et fint innlegg om det her. Jeg har kun lest èn bok av Wassmo og det var Disse Øyeblikk, en bok jeg likte såpass godt at jeg nominerte den til bokbloggerprisen.

forfatterne og mona
Forfatterne (minus Ørjan N Karlsson som ingen vet hvor ble av….kanskje det er han Wassmo speider etter…?) og Mona B Riise måtte natulig nok få en applaus før det ble tatt en selfie og deretter var kvelden over for denne gang.

 

Før vi gikk hjem fikk vi med oss et nett med noen godbiter oppi, bilde har jeg ærlig og helt rederlig stjelt fra Tine.

nett ok

 

Tine har skrevet om kvelden her.
Anita har skrevet om arrangementet som var i Trondheim.

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering #9:September 2017

Meme bokbloggerprisen 2016

Det har vært bokbloggertreff og ikke minst så er to verdige vinnere av Bokbloggerprisen 2016 kåret. Nicolai Houm vant i kategorien årets roman med boken «Jane Ashlands gradvise forsvinning» og Åsne Seierstad vant i åpen klasse med boken «To søstre». Gratulerer så mye til begge to!
Neste år skal treffet være i Stavanger og jeg må se å få kommet meg avgårde. Jeg har ikke vært på et eneste treff ennå så det er på høy tid.

Det er ikke all verden å skrive hjem om denne måneden, få bøker lest -men det har skjedd litt likevel.

 

BØKER LEST

Med 18 påbegynte bøker(14 av dem ferdiglest) forrige måned så ble det heller en stusselig september for min del hva lesing angår. Jeg har ikke lest ferdig de fire bøkene som gjensto heller og begynte i stedet på andre bøker. JA DA, for det hjelper jo veldig på leselysten å lage seg store hauger med halvleste bøker.  Litt sånn har det vært nå i september også med fem påbegynte bøker utenom de tre tynne flisene av noen bøker jeg faktisk har klart å bli ferdig med. Oktober kan bare bli bedre. Månedens NOTE TO SELF må være at jeg ikke skal begynne på så mange bøker om gangen og risikere at ingen blir lest ferdig, max to bøker samtidig heretter.

Det er plan Noora.png

 

  1. Krigeren på fanget av Hege Woxen- dikt-norsk2017-Leseeks
  2. Noen må være i’en under prikken også av Kaia Huuse – Visdomsord/sitater- norsk2017-Leseeks
  3. En liten bok om kjærlighet av Kaia Huuse- dikt/rim/sangtekster- Leseks

 

Som dere ser så har jeg «oppdaget» Kaia Huuse denne måneden og jeg skal definitivt høre mer av henne fremover, og skulle hun komme på å skrive flere bøker så leser jeg gjerne.

 

BØKER KJØPT

Denne måneden har jeg snopt meg de tre første bøkene i serien om Dina, og ser frem til å ta fatt på dem. Har såvidt begynt på den første.

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIER & FILMER

 

jævla homo

Den 18 september ble hele «Jævla homo» serien lagt ut på nrktv, og jeg måtte bingewatche hele sesongen på 5 episoder samme dag. En god og viktig serie for alle egentlig og ikke bare for dem som av ulike grunner måtte ha problemer med å komme ut. Serien viser  blant annet programleder Gisle Agledahl sin egen kamp mot egne fordommer. Serien finner du her.

 

Det var ikke bare «Jævla homo» som hadde premiere nå i september, det hadde også serien MELK som handler om to nybakte mødre som blir alene med barna sine. Serien er veldig artig, og ikke minst var det kjekt når det dukket opp noen kjente «Skam-fjes». Dr.Skrulle som er omtrent like skrullete her som hun var i Skam, og  Tarjei Sandvik Moe som er med i et par minutter i den ene episoden. Hege Skøyen er også med i serien.Vel verd å få med seg.

 

 

I kveld skal jeg se «The dressmaker» på Netflix, dette er en filmatisering av boken med samme navn skrevet av Rosalie Ham og er  med Kate Winslet i hovedrollen.

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

De litterære arrangementene har formelig stått i kø denne måneden og først ute var høstmøte med Cappelen Damm som ble holdt på Litteraturhuset. Få dager senere var både meg og Tine på plass på Litteraturhuset igjen og denne gangen var det en samtale med selveste Herbjør Wassmo som  fant sted. Her snakket hun om Dina og hvorfor det ble viktig for henne å fortsette historien mange år etter at den forrige boken kom ut.

herbjørg.jpg
Foto:Tine Sundal

Dette arrangementet skrev jeg ikke om men les gjerne Tine sitt referat fra kvelden.

Forlagene Stenersen og Kagge var de neste forlagene som hadde høstmøte og denne gangen tok vi turen til Verftet i Bergen, en idyllisk og fin plass ved sjøen. Jeg og Tine har vært her flere ganger og spist lunsj. Møte ble imidlertid holdt innendørs.

norway-bergen-restaurants-usf-verftet_tone_dsc01497b
Foto: TeamBjordal

Deretter var det forlagene Vega og Juritzen sin tur og denne gangen havnet vi på Hotel Terminus for anledningen. Her fikk vi blant annet slå av en prat med Jørgen Jæger som jeg kjenner best som kunde der jeg jobbet før siden jeg ikke har lest en eneste èn av bøkene hans -ennå. Når turen kom til cecilia Samartin sviktet motet helt og jeg fikk knapt hvisket hva jeg heter, og jeg som hadde planer om å slå av en liten prat med henne, neste gang Cecilia, neste gang.

Juritzen bilde 4

 

SER FREMOVER MOT OKTOBER

Jeg har erfart at for mange planer når det gjelder lesing er et stort NO GO her i gården. Da forsvinner leselysten med det samme og alt føles som et slit i stedet. MEN jeg vil gjerne lese ferdig de påbegynte bøkene og har satt opp en plan for hvordan jeg skal få gjennomført det på en skikkelig måte i løpet av høsten.

Når det gjelder arrangementer så er det noen av dem i oktober også. Forlagene Gyldendal og Aschehoug skal ha sine høstmøter kommende måned og først ute er Gyldendal med «Forfatterne kommer» allerede neste uke. Der får vi blant annet møte Herbjørg Wassmo igjen, jeg gleder meg.

Bloggen min fyller 5 år om en ukes tid og jeg nærmer meg snart 1500 innlegg, det skulle bli ca 300 innlegg pr år det. Ikke så gæli!

Har planer om å bli litt flinkere til å besøke andre blogger og legge fra meg noen spor i form av noen ord, der har jeg sviktet i lengre tid og savner det å prate med andre bloggere.

Natt til mandag er det 1 år siden første klipp av sesong 3(SKAM) kom ut og lite ante vi hvilket inntrykk disse to skulle gjøre på oss den høsten!

i&e

Jeg sov ikke på nesten to måneder, Isak gikk rett under huden på meg og jeg ble med ham på denne berg-og dalbanen som sesong 3 var. Jeg ble nesten en 17 år gammel gutt som ble forelsket i 19 år gamle Even( egentlig liker jeg Isak best, betyr det da at jeg ble forelsket i meg selv? :-D)

Siden vi er i September så passer det fint å avslutte med sangen fra Gabrielle(Åh ja, den spilte de i SKAM )

 

 

ØNSKER ALLE EN FIN LESEMÅNED I OKTOBER!

 

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering#6: Juni 2017

meme tusen takk julie andem

Det er uten tvil SKAM som har stått i fokus her hos meg denne måneden og lørdag var det duket for den aller siste oppdateringen EVER når det gjelder den norske utgaven. Dere som ikke har sett SKAM kan bare scrolle forbi…og om du gidder å lese og ser mine innvendinger til den siste sesongen så ikke la det stoppe deg om du har planer om å se serien! Den ER god! Just saying.

Selv om sesong 4 var den sesongen jeg likte minst så hadde den sine fine øyeblikk den også  Usikker på om jeg lærte så veldig mye( eller jeg lærte jo litt da…) men det kom i hvert fall frem at ungdommer med muslimsk bakgrunn i det store og hele er som ungdommer flest her i Norge, med sine utfordringer og feil som alle andre. Den delen syntes jeg at Andem fikk fint til, og det var bra at Sana ikke måtte endre seg for å passe inn, for det var vel litt av poenget med sesongen , at Sana ikke trengte å kaste hijaben eller ha sex uten å være gift for å passe inn i det norske samfunnet.

Det jeg ikke var så fornøyd med i denne sesongen er at mye foregikk på bakrommet som jeg kaller det, etter min mening relevante ting ble henvist til en chat eller melding som hadde føltes mye sterkere om man hadde fått det i et klipp i stedet. Stakkars fredagsfolka sier jeg bare ( fredagsfolka = de som kun ser på klippene på tv og IKKE får med seg verken chat,sms,instabilder, eller youtubevideoer) de må ja ha et større hull i handlingen enn det jeg sitter med. Ta for eksempel intrigene mellom Sara og Sana som oppstod når Sana laget en fake instakonto for Sara og Sara og venninnene lagde en insta for Vilde og ting gikk utover henne.  «Oppgjøret» mellom Sana/Vilde og Sana/Sara ble ikke vist i et klipp men kun henvist til en melding. Det samme med vennskapet mellom Even og ballonggutta med Mikael i spissen, her sa Elias en ting om det som skjedde med Even på Bakka den gangen mens Yousef sa en annen ting. Satt med en følelse av at det ble bygget opp slik at det som skjedde den gangen når Even prøvde å kysse Mikael egentlig skjedde med Yousef siden han alltid ser trist ut på de YT videoene når Evens navn blir nevnt, samt at han er den eneste som nevner Evens selvmordsforsøk. Han står heller ikke sammen med gutta når alle er samlet til Evas bursdag, men sitter heller med Jonas og Mahdi som han ikke kjenner. Men her er det også et hull, for hvordan ble alle plutselig venner igjen?  Alt var bare helt chill?  Greit nok at man kan klare å gjette seg til hvordan det foregikk men hadde det ikke føltes litt sterkere om vi hadde fått sett hvordan det første møte eller kontakten fant sted? Even var langt nede og hadde mistet alle vennene sine, kanskje ting ikke var så ille mellom gutta som vi først kunna anta? Men likevel….Og hvor ble det av Evens samtale med Isak  om det som har skjedd og hvorfor fikk ikke vi ta del i det?  Det kunne vi selv om vi så ting fra Sanas POV denne sesongen.  Syntes også det ble litt drøyt å bringe frem at Even hadde prøvd å ta selvmord og så blir det ikke fulgt opp på en annen måte enn at Even selv nevner det i en bisetning i en setting hvor det egentlig ikke passer inn ( I en YT video med ballonggutta). Nesten som jeg tenker at skaperne har lest kommentarfelt hvor dette har vært etterlyst og man har funnet en nødløsning bare for å få det med liksom.  Om de ikke hadde tid til å behandle det på en god måte så hadde de ikke trengt å ta det med i det hele tatt, sammenbruddet hans på revygruppens facebookvegg hadde stått godt alene.

Syntes sesongen bar preg av for dårlig tid og mange «unødvendige» snarveier,det hadde vært bedre om de hadde tatt seg noe bedre tid slik at alle løse tråder hadde blitt nøstet opp i på en god måte. Det hadde Andem fint klart om det hadde vært laget 2 episoder til i sesongen. Jeg savnet virkelig den følelsen jeg satt med i høst hvor jeg ikke omtrent sov på flere måneder for jeg var innunder huden på Isak 17 år og stormforelsket i Even på 19.

Den siste uken inneholdt mange fine klipp og de er mine absolutte favoritter fra sesongen. Så all min frustrajon gjennom disse ukene over ting vi ikke fikk ta del i ble delvis tilgitt. Vilde og ikke minst jente-Chris fikk vist sider av seg selv vi ikke har sett før og det er synd at de ikke får skinne i hver sin sesong. På samme måte syntes jeg at det er trist at ikke Even får fortalt sin historie. Men som alltid med Andem, hun gir oss noe som er veldig bra men det er alltid en liten hake ved det og denne gangen  ble det i form av gode smakebiter med en noe bitter ettersmak fordi de minnet oss på hva vi kommer til å gå glipp av.

Sesong 3 er min absolutte favoritt av alle sesongene, skuespillerne har en utrolig kjemi sammen og ikke minst er de veldig dyktige  Isak er min favorittkarakter av alle i Skam, han har hatt en utrolig utvikling gjennom disse fire sesongene. Joda, det er flere som har hatt det men han er nå min favoritt likevel. Jeg ser virkelig frem til å følge  skuespilleren bak karakteren videre og har til og med bestilt billett til Grease showet han skal være med i februar neste år .  Sesong 1 er på en god andreplass når det gjelder favoritter og jeg likte løsningen som ble valgt for Eva og Jonas. Fint at det hele sluttet der det startet, med Jonas 

Blir spennende å se om den amerikanske versjonen, SHAME, kommer til å leve opp til den originale. Om Julie Andem får bestemme like mye der borte så blir det helt sikkert bra.

Gutten som ikke klarte å holde pusten under vann av Even Bech Næsheim

 

 

skamsluttmeme

 

takk for alt

 

Det er ikke akkurat så mye å skrive hjem om med to leste bøker i bagasjen denne måneden. Det kan kun bli bedre.

 

BØKER LEST

  1. Bare du av Anna Ahlund- Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  2. Jente møter gutt av Ali Smith – Roman – Oversatt – Kjøpt

 

I tillegg har jeg begynt på tre bøker: Skinnet bedrar av Agnes L Matre, Ivy & Abe av Elizabeth Enfield og Et sted på grensen av Emilie Edland.
Har også lest et manus på en bok som kommer ut til høsten.

 

BØKER KJØPT

Tre bøker er kjøpt denne måneden og den ene er allerede lest.

  1. Jente møter gutt av Ali Smith
  2. Alberte og friheten av Cora Sandel
  3. Miniatyrlesingar av Gunnhild Øyehaug

 

 

FRA BOK TIL FILM/  TV-SERIE – FILM

 

Jeg følger med på mange tv-serier, og det dukker stadig opp «nye» som jeg ikke har sett før.

Akkurat nå holder jeg på med The 100, en sci-fi serie, som er basert på Kass Morgans bøker med samme navn. Holder på med den 3 sesongen, den siste som foreløpig ligger ute på Netflix. De skal i gang med sesong 5 i 2018.

 

 

 

Leste Margaret Atwoods Tjenerinnens beretning i fjor men har ikke fått skrevet om den ennå, men jeg tenkte å lese den på nytt i forbindelse med at jeg ser på serien som gikk på HBO tidligere. Jeg har kommet til episode 3 så jeg har heldigvis noen episoder igjen å kose meg med.

 

 

Jeg har  vært på kino denne måneden og sett Everything Everything som er basert på boken med samme navn av forfatter Nicola Yoon, på norsk har boken tittelen Verden er en boble.  Har ikke lest boken ennå.

 

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

 

Har vært på to boklanseringer sånn helt på tampen av juni. Den  første var boklanseringen av barneboken  Nesetyvene skrevet av Ragnhild Yndestad ( Datteren til Monika Yndestad)

ragnhild yndestad nesetyvene

 

Den andre var jeg på i går kveld, og da var det Gunnhild Øyehaug og Olav R Øyehaug som hadde en felles boklansering for sine nye bøker. Her var det også opplesinger av Cecilie Løveid og Tiril Broch Aakre i tillegg til de to nevnte forfatterne.

Her fikk jeg ikke tatt bilder da det var så dårlig lys i lokalet, men jeg fikk kjøpt med meg Gunnhild Øyehaugs nye bok Miniatyrlesingar.

 

 

 

 

HALVÅRSRAPPORT

 

Halvveis i 2017 så har jeg lest 51 bøker og da har jeg ikke regnet med de tre jeg har begynt på men ikke lest ferdig. Jeg tror  jeg skal få lest litt mer det neste halve året så jeg ligger an til å havne på rundt  130 bøker. Ikke at antallet spiller noen rolle men litt greit med en liten pekepinn på hvor jeg havner.

De siste månedene har jeg vært helt elendig med bloggingen men jeg har planer om å komme litt mer på banen fremover.

 

Norsk anno 2017

Ved utgangen av juni har jeg lest tilsammen 22 bøker fra i år, av disse er 8 i kategorien for romaner/ krim og 14 i åpen klasse.
Jeg har en del bøker liggende som jeg ikke har lest ennå, og med bokhøsten i sikte litt lenger fremme så satser jeg på at antall norske bøker skal doble seg ved utgangen av 2017.

Bokhyllelesingen

Her ligger jeg så dårlig an at det ikke er gøy en gang, vurderer sterkt å legge inn håndkle men jeg får gi det en liten sjanse til og se om jeg kommer i gang igjen. Her har jeg lest en del av bøkene men ikke alle og jeg har heller ikke fått skrevet om dem.

 

SER FREMOVER MOT JULI

 

Solen skinner og det er altfor drøyt å sitte inne og skrive i dette været men jeg skal straks ut å sette meg i solen med en god bok. Håper på mange flere slike dager nå i juli måned. Bokhøsten nærmer seg, postkassen har allerede vært fylt opp med bøker som kommer etter sommeren – men aller først skal sommeren faktisk nytes med mange forhåpentligvis gode bøker! Den 27 juli blir langlisten til den vanlige Bookerprisen lagt ut og foreløpig har jeg planer om å få lest en del fra den listen når vi kommer så langt.

 

Ønsker alle mine lesere i riktig god lesesommer!

 

god sommer 2017

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Oppsummering#5: Mai 2017

MAI begynte veldig bra og jeg fikk lest veldig mye de første ukene, men to uker med kraftig forkjølelse satte en demper for leselysten de to siste ukene. Nå er jeg heldigvis på bedringens vei og er klar for nye leseøkter i juni, men aller først er det dags att oppsummera måneden vi nå legger bak oss.

 

BØKER LEST

  1. Speil Speil Blink av Dorthe Nors – Roman- Oversatt – Leseeks
  2. Senteret av Victoria Durnak – Roman – Norsk 2017 – Leseeks
  3. Familien din av Nora Eide – Noveller – Norsk 2017 – Leseeks
  4. Judas av Amos Oz- Roman – Oversatt- Leseeks
  5. Fordi du ser meg av Jennifer Niven – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  6. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe – Dikt- Norsk 2016 – eBokbib
  7. Anorektisk av Ingeborg Senneset – Sakprosa- Norsk 2017- Leseeks
  8. Bandit av Martin Johannes Nordkvist – Ungdomsroman – Dansk – Leseeks
  9. Chicks O`hoi av A.N.P – Sakprosa(?)- Norsk 2017 – eBokBib
  10. Av jord av Kirsti Blom – Roman – Norsk 2017- eBokbib
  11. Blomstring av Elizabeth Craft & Shea Olsen – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  12. Kantslag av Dorthe Nors – Noveller – Oversatt- Kjøpt

Tørre fakta

Kilde: 8 leseeks,3 lånt på eBokBib, 1 kjøpt.
Sjanger: 4 romaner, 3 ungdomsromaner, 2 novellesamlinger, 1 diktsamling og 2 sakprosa ( Skjønt jeg har mine tvil om at den Chicks O`hoi  boka har så mye med sakprosa å gjøre…..og har mest lyst til å finne på en helt ny sjanger for den boken…)
BBP: 5 norske anno 2017 og dermed nominèrbar til BBP.

Har kun fått lest to bøker som er på kortlisten til den internasjonale manbookerlisten denne måneden( Judas og Speil speil blink), jeg kjøpte to bøker gjennom Bokklubben men de har skiftet til PostNord og de klarte ikke  finne frem til postkassen min og bøkene ble bestilt to og tre ganger uten at de kom frem. Jeg fikk derimot tak i dem  til slutt gjennom en utenlandsk bokhandel. Jeg satser på at jeg får lest de to før vinneren blir kåret om to uker, så da gjenstår det èn bok som jeg ikke får lest.

 

BØKER PÅBEGYNT

    1.  Et sted på grensen av Emilie Edland
    2. Skinnet bedrar av Agnes L Matre

 

BØKER KJØPT

Fire bøker ble kjøpt denne måenden og en av dem er allerede lest.

    1. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson
    2. Kantslag av Dorthe Nors
    3. Fever dream av Samanta Schweblin
    4. A Horse Walks into a Bar av David Grossman

FRA BOK TIL FILM / TV-SERIER -FILMER

Jeg har ikke lest Anne fra Bjørkely bøkene og det burde jeg kanskje gjort før jeg bingewatched  de fem første episodene på netflix, men jeg får gjøre det i motsatt rekkefølge denne gangen. Veldig bra serie og senere i dag skal jeg se de to neste episodene. Anbefales!

 

LITTERÆRE & KULTURELLE ARRANGEMENT

Hadde planer om å delta på flere eventer i mai men forkjølelsen satte en stopper for planene, men kanskje jeg fikk med meg den aller viktigste – nemlig foredraget om Ibsens dramaturgi i SKAM, og det var førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein som holdt foredraget. Innlegget mitt om dette kan leses her.

Noora ikke et dukkehjem

 

SER FREMOVER MOT JUNI

Har ikke så mange konkrete leseplaner fremover, jeg skal lese to bøker fra kortlisten til MBPI før den 14 juni og  jeg skal lese bøkene jeg ikke har lest fra  kortlisten til BBP før det skal nominers om et par måneder. Ellers blir det å lese det som faller seg inn og forhåpentligvis får vi enda mer sommervarme slik at vi kan sitte ute og nyte en god bok. Akkurat i dag er det høstvær ute….brrrr. Om knappe to måneder blir langlisten til årets manbookerpris lagt ut og det er tid for nye leseøkter på engelsk.

Kryss i taket for flere slike fine dager!

kryss i taket

HA EN FIN LESESOMMER!

HILSEN BEATHE

Samlesing: Med Catherine Blaavinge Bjørnevog på biblioteket i Bergen.

cathrine1

På verdens poesidag den 21 mars var det duket for opplesninger fra noen av Norges fremste lyrikere på hovedbiblioteket her i Bergen. Arrangementet het Her går språket videre II  og Cecilie Løveid, Erlend Wichne, Torgeir Schjerven og Catherine Blaavinge Bjørnevog var alle på plass.  Denne bloggeren var også på plass på andre rad vel og merke, som den litt sjenerte blogger jeg er.

Dette arrangementet kunne ikke ha kommet på et mer passende tidspunkt siden jeg og Eli skal fremsnakke Bjørnevogs diktsamling «Um sakne springe blome» nå i april. Ikke et vondt ord om noen av de andre, men Bjørnevogs tilstedeværelse var hovedgrunnen for at jeg tok turen denne ettermiddagen.

Før jeg leste samlingen første gang leste jeg Eli sin omtale hvor hun anbefalte de som skulle lese denne samlingen om å høre forfatteren lese fra boken før man selv leste. Det gjorde jeg og det anbefaler jeg gjerne videre til de som ennå ikke har fått anledning til å lese denne fantastiske diktsamlingen.

Hver av disse forfatterne fikk ca 15 min hvor de leste fra bøkene sine og jeg må si at det var en ren fryd å høre Bjørnevog «live».

cathrine2

 O krypande ljos ove slettige dage

Kjemst ti i hug ke me helde kring im

E kysste de fyrr deu fe aut umme grana

Aut um natte sku deu vare min

Her minnes denne kvinnen når hun og mannen holdt rundt hverandre om morgenen og hun som kysset ham  farvel før han fòr ut i skogen. Om natten skulle han igjen bli hennes.

Men denne kvinnen må vente mye på sin kjære.

Har prøvd å «oversette» deler av boken, noe som slett ikke er en enkel oppgave fordi det samme ordet kan betyr flere ting. Men jeg opplever at om man leser sekvenser høyt for seg selv så blir det med forståelig.

Det er vel også slik at man ikke absolutt trenger å forstå hvert eneste ord for å forstå at denne kvinnen bærer på en stor sorg, at hun lengter så sårt etter mannen sin. Hun fikk beskjed om at hun ikke måtte se på ham, men hun klarte ikke å la være – dermed hviler det en slags trolldom over dem og hun er villig til å ofre mye for å oppheve denne for å få tilbake mannen sin.

 

( Beklager dårlig kvalitet på videoen)

 

Selv om de andre var flinke og det var interessant å høre på så hadde det ikke gjort meg noe om det kun var Bjørnevog som hadde opplesning – det er så bra å høre på og jeg satt med frysninger hele tiden mens hun leste.

Det er  ikke alle som liker denne samlingen, forstår ikke hvorfor hun har valgt et så uforståelig språk som delvis er oppdiktet. For meg så forsterker dette språket historien men det betyr ikke at ikke historien er god nok i seg selv. Den hadde sikkert kunne vært vel så bra om den ble skrevet på  for eksempel nynorsk- men språket er med på å gjøre dette til en helt unik leseopplevelse, noe utenom det vanlige. Jeg leser denne samlingen for femte gang og det oppleves utrolig sterkt.

Jeg håper at dere som ennå ikke har lest den plukker opp denne samlingen og lar dere rive med i denne kvinnens sørgesang.

Det er også anledning til å stille spørsmål inne på facebook eventet og der kan også ulike deler av teksten diskuteres om dette er ønskelig.

 

 

HILSEN BEATHE