To sommerkvelder på litteraturhuset!

Det ble tre arrangement nærmest på rappen dette men det er jo ingenting i forhold til de traverne som er vant til å gå på litteraturfestivaler. Okke som så har jeg tenkt å skrive noen ord om de to arrangementene jeg har vært på de siste dagene.

Onsdag var det debutanttripp i Boksalongen hvor Elise Winterthun var i samtale med debutantene Zeshan Shakar(Tante Ulrikkesvei) Marjam Idriss(Jannikeevangeliet)og Sarah Zahid(La oss aldri glemme hvor det kan være å leve).

Debutanttripp

Mye litteratur handler om å befinne seg på utsiden av fellesskapet. Finnes det en særlig form for utenforskap for de som har en annen etnisitet enn majoriteten? Hva består det i såfall i? Dette var noen av spørsmålene som skulle besvares denne kvelden, men aller først presenterte forfatterne seg selv og sitt prosjekt.

Først ut var Marjam Idriss om romanen Jannikkeevangeliet som blant annet handler om Layla som måtte flykte fra hjemlandet sitt på grunn av legningen sin. Hun bor en periode på et asylmottak. Karakteren Layla sliter blant annet  med internalisert homofobi, det vil si de følelsene man selv sitter med på grunn av en innprentet holdning fra resten av samfunnet.  Hat som kommer utenfra kan forplante seg inn i personen selv. Hun snakket en god del om dette og det var interessant å høre på henne. Jeg fikk ikke med meg hvert eneste ord og derfor litt vanskelig å gjengi det her nå. Jeg må huske å be om slynge neste gang tor jeg, så blir det lettere å skrive referat senere.

marjam leser

Deretter var det Sarah Zahid sin tur og hun debuterte nå i vår med diktsamlingen  La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve   handler om en ung jente som vokser opp på Holmlia i Oslo. Det er først og fremst oppvekst og miljø som skildres. I diktsamlingen merker vi ganske fort at jeg-personen  Sara er litt ensom og på utsiden av samfunnet, men kanskje det er litt selvvalgt? Et sted skriver hun og dette la jeg merke til i samlingen og Winterthun tok det også opp, dette med at de bodde åtte eller ni mennesker i en liten leilighet og hva det vitner om. At det er trange kår og kanskje økonomien er så som så. Zahid forteller at dette var ikke noe hun tenkte over når hun vokste opp.  Zahid forteller åpenhjertig at diktsamlingen er preget av hennes eget liv. Hun hadde ingen spesiell grunn for å ha valgt diktform til sin debut men hun likte veldig godt «Flammestilen» aka utformingen på deres diktbøker.  Tittelen henspeiler på at det finnes håp, ikke fordi hun har innvandrer bakgrunn men fordi hun er ung og kanskje noe forvirret? Ja, hvem er ikke det når man er ung?

zahid leser

Sist men slett ikke minst så var det Zeshan Shakar sin tur å prate om romanen Tante Ulrikkes vei som fikk Tarjei Vesaas debutantpris i fjor. Den er også som dere vet årets joker for Bokbloggerprisen og jeg ser virkelig frem til at meg og Eli skal framsnakke den i august.  Boken handler som flere av dere vet om de to Stovnerguttene Mo og Jamal som bor i samme blokk i Tante Ulrikkes vei og de skal gjennom en periode på 2 år ha kontakt med en seniorforsker fra NOVA som skal kartlegge ungdoms levevilkår i dette området.

Disse guttene representerer to ytterpunkter. Shakar sier at boken er først og fremst en oppvekstroman, samtidig som den selvfølgelig handler om to unge gutter med minioritetsbakgrunn. Han ville at de skulle snakke med noen og derfor valgte han denne formen med at de skulle holde kontakt med denne seniorforskeren i NOVA gjennom epost. Shakar forteller også at når han gikk på barneskolen og de fikk ny lærer kunne han fortelle at vennene hans hadde frarådet ham å ta jobb på Stovner på grunn av alt det negative som ble sagt om dette området. Shakar ble helt overrasket over dette fordi han selv ikke hadde opplevd strøket som dårlig.

shakar

Alle disse tre debutantene forteller at det er stor forskjell mellom hvordan området de kommer fra  blir presentert i media og hvordan de selv opplever området. Ofte kjenner de seg ikke igjen. Også når det gjelder økonomi så kan det virke som utenforstående overdramatiserer den økonomiske situasjonen til de som bor i området og at de selv ikke opplever det som så ille.
Både Shakar og Zahid forteller at det ligger mye forventninger til utlendinger som kanskje ikke blir nevnt, men at det definitivt er der.

De snakket også om et slags konkurranseforhold mellom det å være etnisk norsk og være en del av en minioritet, men at man som minioritet fint kan være en del av det norske. Begge to er annen generasjons innvandrere og blir kanskje møtt på en litt annen måte enn det foreldrene deres gjorde igjen.

De snakket en hel masse og jeg glemte en stund å notere så jeg tror hovedpoenget ble borte i en gullfiskehjerne. De var innom den berømte lampa på Stovner og det er ingenting å kimse av, og jeg gleder meg til å ta den i nærmere øyesyn en eller annen gang.

Shakar var en ivrig lytter og nikket gjenkjennende når de to andre snakket både om bøkene sine, tema og om det å tilhøre en minioritet. Av disse tre er det kun Idriss som har manus til ny bok klart, og der sprakk boblen gitt som hun sa. Jeg håper at de to andre også har planer om nye prosjekter i fremtiden.

Tre fine folk jeg er glad for at jeg var og hørte på!

Dere er herved advart…mooohahaha…

blank memes 2018

I går kveld var det Kirsten Thorup sin tur og hun hadde en fin samtale med Kari Birkeland på Alver- rommet. Thorup mottok Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Erindring om kjærligheten, og siden jeg ikke har skrevet om den selv ennå har jeg linket til Rose-Marie sin fine omtale av denne, hun leste boken på dansk på nyåret. Selv holder jeg på med boken.

kari og kirsten

Jeg skal ikke si at armer og bein gikk men det var en tydelig engasjert forfatter vi møtte, og ikke minst så virket hun veldig flink. Jeg har som sagt begynt på boken men det er ingen bok man rusjer gjennom fordi teksten krever at man stopper opp litt og tenker før man leser videre.

Romanen handler om Tara,  og tar opp tema som blant annet foreldrerollen og ikke minst forholdet mellom mor og datter.  Og spørsmål som  hvor tabu  det er om man ikke helt fikser denne rollen?  Tara er en person som hjelper andre nærmest til hun selv går til grunne, men å gi sitt eget barn det nærværet det så sårt trenger fikser hun ikke.

Vi følger Tara gjennom 50 år, det gjør at man får et tidsbilde av Danmark gjennom denne tiden også.
Forfatteren har brukt hele 10 år på å utvikle karakteren Tara som har slitt med fødselsdepresjon og er ikke en mentalt sterk person.

Thorup forteller også om familier hvor noen velger å bryte kontakten med andre familiemedlemmer, dette gjør de fordi det er nødvendig -men i romanen blir ting satt veldig dramatisk opp for å gjøre ting tydelig.

Hun forteller også at barn står i sentrum av foreldrenes liv, men foreldrene står ikke i sentrum i barnas liv- det brøt ut latter i salen som jeg tyder dithen at det var mange som kjente seg igjen meg selv inkludert.

Det er mange som har en tøff barndom og mange har behov for å bearbeide dette og trenger kyndig hjelp av psykolog lenge etter at de selv har blitt voksen. Det er ikke disse Thorup sikter til når hun videre sier at på et eller annet tidspunkt må man slutte å bebreide foreldrene sine for en dårlig barndom, fremstå som et offer. En gang må man bli såpass voksen at man tar ansvar for sitt eget liv og ikke henger alt på denne «dårlig barndom-knaggen.» Det er viktig at man begynner å se fremover og ikke tilbake.

Hun fikk også spørsmål om hvorfor det er slik at de aller fleste mødre har så dårlig samvittighet og til det svarte hun at det er på grunn av det ansvaret som ligger i det å være mor.

Erindringer om barndommen endrer seg også hele tiden mener hun. for man husker nødvendigvis ikke det samme fra barndommen som 20 åring enn du vil gjøre som 60 åring.

kirsten leser

Kirsten Thorup tok seg tid til å lese flere sekvenser fra boken og hun var like engasjert da også. Hun fikk også spørsmål angående dette å få Nordisk Råds Litteraturpris og det var veldig stort for henne. Hun hadde knapt nok turt å håpe på det.

Hun forteller også at hver gang hun har skrevet en bok så tenker hun at den er annerledes enn noe annet som hun har skrevet før, men like før hun skal gi fra seg manuset må hun konstatere at det nok er noe av det samme hun har skrevet før 🙂 eller som hun sa det: Nei, så har jeg lige skrevet det samme igjen.(på norsk/dansk)

Hun kan røpe at hun er i gang med en ny bok, og at det tar ca 1 år fra hun har gitt ut en bok til hun føler det er tid for å begynne på en ny.

Jeg gleder meg til å lese videre i boken, og jeg kommer helt sikkert til å lese flere bøker  av Thorup som har mange bøker på samvittigheten og har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

To vellykkete kvelder unnagjort, i forrige uke var jeg å hørte på Berit Hedemann om  aldring: begjær som også var meget hyggelig.

Håper at noe av dette var forståelig og at jeg ikke bare har surret, merker at jeg er i sommerdvale om dagene.

 

HILSEN BEATHE

 

Referat fra arrangementet «Aldring:Begjær».

berit hedemann samtale

I går kveld var forfatter Berit Hedemann i samtale med psykolog Frode Thuen og Anne Synnevåg på litteraturhuset her i Bergen for å snakke om aldring og begjær. Og spørsmål om kvinners begjær er mer annerkjent nå enn det var før ble blant annet tatt opp og i sin siste roman Bjørnejegerskens bekjennelser tematiserer Hedemann nettopp dette med begjær, kjønn og aldring.

Hedemann fortalte at hun ikke visste hva orgasme var før hun leste om det i Dagbladet i 1970, da var hun 20 år. På 70- tallet ble kvinner mer frigjorte på alle mulige måter også i forhold til sex og antall partnere.

Når det gjelder seksualmoral så var menn mer utro både på 70,80 og 90-tallet, de siste tiårene har kvinnene tatt etter mennene, men de har langt færre partnere likevel for mens menn kan være utro med fem til ti ulike kvinner er kvinner som oftest utro med èn, forteller Thuen.

Hedemann nevner noe om bilder som da særlig unge kvinner legger ut på sosiale medier, hvor de poser  gjerne veldig lettkledd og det er tydelig at de vil bli begjært like mye som de skal begjære. Når kvinner gjør dette er det lett å bli stemplet som horer. Deretter nevner hun Skam (Yes, hun har også sett serien!) og dette med at Vilde stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke gutter blir » sett ned på» når de har sex med masse randome damer mens om en jente gjør det er hun hore med èn gang. William som var en skikkelig føkkboy blir sett opp til og nærmest forgudet. Og alle som har sett serien vet at Noora til dette svarer at gutter ikke kaller hverandre «sluts» om de ligger rundt, derfor får ikke de det stempelet. Mens selv jenter har en tendens til å kalle andre jenter for «sluts» om de ligger rundt, så kanskje man burde startet der?

Thuen mente at menn er mer seksualiserte av seg og vil ha mer variasjon, og til dette får han spørsmål fra de to kvinnene i panelet om dette har med biologi eller kultur å gjøre hvorpå han svarte mest biologi, men jeg tenker at det er litt begge deler?

Hedemann leste ved flere anledninger opp fra boken sin, ikke om selve handlingen men de mange refleksjonene hovedkarakteren Birgit gjorde seg. Blant annet leste hun opp en sekvens om yppersteprestinnen Enheduanna som er verdens aller første kjente poet og mange av diktene hennes var erotiske, dette kan vise at for 4300 år siden var kvinner og menn mer likestilt seksuelt men et sted på veien ble kvinner mennenes eiendom i mange kulturer.
Hedemann presiserer at hun syntes det er rart at det ikke snakkes om Enheduanna på litteraturstudie i Norge.

Thuen fortalte blant annet at 1 av 5 menn forblir singel og barnløs,og nevner noe med dette at disse burde fått en sjanse og til det svarer Hedemann at de nok mangler sexappeal og dermed blir de ikke attraktive for kvinnen.

Han fortalte også at det er flest kvinner som tar initiativ til skilsmisse og at det ofte ikke er negative grunner som vold og utroskap som gjør at de vil bryte ut men rett og slett mangelen på noe positivt.
Han fortalte også om en studie som ble gjort i USA på 70-tallet hvor både kvinner og menn ble stilt de samme spørsmålene blant annet  hva de hadde svart om en fremmed spurte dem om å ha sex med dem med det samme. Til dette svarte 75% av mennene JA, mens 0% av kvinnene. Den samme studien ble gjort i Danmark for få år siden med det samme resultatet.

Det snakkes veldig lite om sex blant eldre og Thuen sier at det nødvendigvis ikke er slik at lysten blir mindre selv om man blir eldre. Kvaliteten på sexen er ofte like god som før men at eldre ikke har like hyppig sex. Det oppleves også som litt tabu at man skal snakke om at eldre mennesker har et sexliv.

Hedemann skrev et essay i Klassekampen i ly av #metoo kampanjen hvor hun mener at menn som tar for seg av det de har lyst på ikke blir skikkelig fordømt, og det kan jeg i grunnen være enig med henne i. Og panelet kom da inn på hvordan sekualmoralen er løsrevet fra moralen ellers og bør disse være adskilt på denne måten? Nja, selv om man kan være et rasshøl når det gjelder noe betyr vel ikke det at han er et rasshøl på alle måter.

Men også kvinner kan ta for seg av det de vil ha, men kanskje på en litt annen måte, de snakket om såkat partner napping aka en kvinne vil ha en mann som er gift og kan gå inn for å ødelegge dette ekteskapet ved å fortelle henne om mannens utroskap.

De pratet om flere andre ting i denne timen men noe glemte jeg å notere underveis men dette er uansett et innblikk i en vel anvendt time i sommervarmen i går kveld.

berit leser 3 ok

Jeg lurer egentlig på hvorfor det plutselig ble så interessant å  høre om alderdom og seksuallivet! 😀

 

 

HILSEN BEATHE

Møte med Sara Omar- forfatteren bak Dødevaskeren

sara omar og hilde sandvik

Har gledet meg til dette arrangementet i flere uker og i dag var dagen endelig kommet.  Dansk-kurdiske Sara Omar i samtale med Hilde Sandvik på litteraturhuset her i Bergen tidligere i kveld.

Lastet ned et leseeks på Kindle for noen dager siden men sannheten er at jeg ikke hadde kommet så langt, for jeg har rett og slett ikke hatt tid til å lese noe særlig verken i dag eller i går og dette er sterk kost- det merket jeg allerede på begynnelsen av boken, så jeg orker ikke lese så veldig mye av gangen.

Først leste Omar litt fra det første kapittel i boken og deretter tente Hilde Sandvik et lys, mens Omar fortalte om hvorfor hun syntes det er viktig å tenne lys. Her fikk jeg selvfølgelig ikke med meg alt for jeg holdt på å ta bilder( tror jeg må ha fotograf med meg neste gang 😉 ) men det var noe med å finne lyset inni seg. Hun fortalte  at hun alltid ber folk om å tenne lys, der hvor lys kan tennes og at hun skriver dette i bøkene når hun signerer.

 

sara omar leser

Intervjuer Hilde Sandvik innleder med å si at dette er den sterkeste og kanskje den sinteste teksten hun har lest på veldig lang tid.

Sara Omar forteller om en barndom hvor liv og død var et daglig tema, og ikke sjelden gikk de forbi døde og lemlestede kropper. Av og til var det mennesker de kjente, og holdningen ble etter hvert : Åja, nå har det skjedd med henne, eller lignende. For meg som har vokst opp i trygge Norge var dette helt surrealistisk å høre på. Jeg fikk helt frysninger og  forfatteren  selv var tydelig beveget.

Hun forteller at Frmesk er en venninne av henne, og hun har mistet stemmen sin og derfor har hun gitt henne en stemme på nytt gjennom denne boken. Sandvik påpeker at Frmesk er født på samme årstall som forfatteren og hun har den samme hvite flekken med hår på hodet som henne, det er tydelig hva hun hinter om. Omar ser ned en liten stund før hun sier at det er en venninne, eller det kan være henne. For meg som leser har det ingen betydning om dette er basert på hennes egne opplevelser eller om noen hun kjenner.

Deretter  forteller hun har opplevd så mye grusomt i oppveksten at hun hjemsøkes av traumer og vonde minner. Hun har flere ganger vært innlagt på sykehus fordi hun har prøvd å ta sitt eget liv. Men så har hun tenkt at da vinner de, de som i undertrykkerne. De som syntes det er helt okei å undertrykke kvinner.

Hun forteller om dødevaskerne som hun har sett på nært hold og vet hvordan de arbeider. Dødevaskerne er de som vasker rene de «æreløse» kvinnene før de skal begraves, og Omar ser på dem som heltinner mens de på en måte også er ofre.

I denne kulturen er det helt okei for en mann  å pløye jorden ovenfor kjæresten sin aka det er lov å voldta henne.
Om en kvinne sier nei til å ha sex med mannen og det begynner å regne sier de at det er englene som gråter, hvorpå Sandvik er snau og sier at det er derfor det regner så mye her i Bergen,og hele salen brøt ut i latter.

Sara Omar kaller boken sin en misil, som vi alle vet er et våpen, og blir spurt om hvem hun har lyst til å treffe med den, og da svarer hun igjen undertrykkerne.
Sandvik spurte også, av ren nysgjerrighet hvordan det kunne ha seg at så mange kvinner stemmer på Erdogan enda han er for at man skal fortsette undertrykkelsen av kvinner.
Til det svarte Omar at de rett og slett var uvitende og redd.

Boken hennes har skapt kraftig debatt og etter utgivelsen i Danmark måtte hun ha politibeskyttelse. Hun blir spurt om det er verd det og til det svarer Omar ja, for om bare èn eneste jente kom bort til henne og sa at hun var verd noe, at moren hennes hadde sagt det til henne og at faren var enig med moren, ja, da er det verd det.Og hun var villig til å gå i døden for den lille jenten.

Avslutningsvis får hun spørsmål om hun kan si noen ord om ære og skam. Hvorpå Omar sier at ordet  skam burde vært utslettes fordi hun mener at det er ordet som gir mennene makt om kvinnen hans tror på ham.

Ære,en kvinne skal bære hele sin families ære på sin kropp, eller det er vel helst det hun har mellom beina. Menn kaller ofte kvinner for æreløse om de ikke har på «skjerfet», å bli kalt æreløs er noe de aller fleste kvinnene frykter. Så det hele koker ned til pikk og fitte for å sitere forfatterens ord.

Hun vil være med å reformere islam og hun mener bestemt at det går an, og det trengs i aller høyeste grad.

Hun har skrevet Dødevaskeren som sitt forsvar for menneskerettighetene, og så det som sitt ansvar å kjempe for dem som  ikke kan kjempe selv.

Det var en engasjert og til tider beveget forfatter som besøkte litteraturhuset i kveld. Det er tydelig at det er viktig for henne å nå ut til folk, at vi skal vite om hvordan ting er og ikke minst, hvordan kan man bidra til å opplyse kvinner som fremdeles lever i undertrykkelse. For min del ble det et meget sterkt møte og jeg fikk mye å tenke på når jeg reiste hjem. Jeg grugleder meg til å lese videre i boken.
Boken skulle komme til meg i posten fra forlaget men på grunn av forsinkelser( posten er jo ikke akkurat kjapp lenger) så kjøpte jeg med meg et eksemplar og fikk en liten signatur. Jeg tok ikke med absolutt alt som ble sagt i kveld, fordi det er fint å ha med noe når jeg skal skrive omtale på boken senere.

 

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Møte med Ariel Levy på litteraturhuset

al3

The New yorker-skribenten og forfatteren Ariel Levy er i Norge i forbindelse med lanseringen av hennes nyeste bok The Rules Do Not Apply eller Når reglene ikke gjelder som den heter på norsk. Levy var i samtale med Kari Jegerstedt på Boksalongen på litteraturhuset her i Bergen.

Boken handler om forfatterens egne erfaringer når hun for fem – seks år siden var i Mongolia i forbindelse med jobb. Hun var gravid i 20 uke og alene på hotellrommet  aborterte hun og fødte sønnen sin. Han levde i 10 minutter før han døde i armene hennes.

I etterkant av dette så mister hun også konen som hun hadde vært utro mot og hjemmet sitt. Hun pratet litt om ekskonens alkoholproblem og om hennes egen utroskap. De hadde gjort en avtale om at hun skulle slutte å være utro mens konen skulle slutte å drikke. Ingenting av dette skjedde..

Hun forteller en sterk historie og det var tildels triste ting som ble tatt opp, men tro ikke at dette ble en alvorlig og trist time hvor alle satt med tårer i øynene.
Neida, Ariel Levy var en livlig, morsom og engasjert person med en god porsjon ironi. Som da hun ble spurt om dette med #metoo. Hun var naturlig nok med i debatten men hadde selv ikke opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb og det var ingen flørting på kontoret, hvorpå hun sier at the office is så dry(noe hun påpekte flere ganger) og folk snakker bare om sex på en akademisk og kjedelig måte!

al4 boks ok
Foto:Boksalongen

Hun snakket ikke så veldig mye om selve boken, noe jeg satte pris på fordi jeg ikke har lest boken ennå,men mer generelt om ting som skjer i livet og om sannhet, at din sannhet ikke nødvendigvis er en annens sannhet. Hun syntes det var litt morsomt at vi  mennesker og da særlig vi som lever i frie samfunn har den illusjonen at vi har så mye kontroll  mens sannheten er jo at vi aldri vet når livet kan ta slutt, så hvor mye kontroll har vi egentlig? Hun hadde mange interessante tanker om mye og det var tydelig at dette var en person med veldig mye på hjertet og det var en fryd å sitte og høre på henne. Den tilmålte timen gikk radig unna og vi ble sittende litt på overtid også.

 

al2

Hun leste flere ganger fra boken og her siterer hun Virginia Woolf som også var bifil.
Virginia Woolf skrev at «å vise seg frem,som ikke er det samme som sex, nødvendigvis, og heller ikke helt som å være forelsket, er en av de største gledene, en av de fremste nødvendighetene, i livet. Først da tar all anstrengelse slutt. Man slutter å være ærlig, man slutter å være smart. Man bruser opp til en absurd og herlig sprudlende tilstand som sodavann eller champagne, og gjennom denne ser man verden med et islett av alle regnbuens farger. s. 101

Hun nevnte flere ganger  i en noe spøkefull tone at hun ofte kom med sleivete kommentarer om akademikere fordi hun ikke likte dem noe særlig men ettersom Kari Jegerstedt er akademiker så vurderer hun å endre mening noe, og flere steder i boken er det visst noe hentydninger til nettopp dette, blir spennende om jeg plukker dette opp når jeg leser boken. Hun hadde egentlig tenkt å utdanne seg den veien hun også men valgte å bli journalist fordi hun det var en drøm hun hadde hatt siden hun var liten.

Når man snakket om det å være mor, eller de forventningene man hadde til hvordan livet skulle bli så fortalte hun at bestemoren på 96 hatet å være mor og ville egentlig aldri bli det, hun har fem barn og de får til stadighet høre det. Men det var kanskje litt mer sånn før at man fikk fremtiden staket ut for seg og de fleste gjorde som det ble forventet av en.

Hun fortalte at hun aldri kunne si til noen av de selvfølgelig måtte få barn, fordi hun vet ikke noe om den andre personen og hvor hun eventuelt er i livet sitt. Om hun har råd( dere i Norge har alltid råd) osv…

Hun ble behandlet av en dr. John Gasson i Mongolia, og etter at hun hadde reist tilbake til Usa fortsatte de å ha kontakt, blant annet fordi hun måtte spørre om medisinske ting i forbindelse med det som hadde skjedd. Hun lakk melk, produserte mye melk til et barn som ikke var der, som om hun dryppet av morskap. Hvorpå han svarte følgende: The milk letdown reflex after a miscarriage is one of nature’s least kind tricks.  Det var utrolig fint sagt så ikke rart at hun smeltet. Det oppstod et nært vennskap og når de møttes igjen ble det vennskapet til noe mer, og i dag er de gift.

Jeg velger å ikke referere så mye av det hun sa om selve handlingen i boken, det vil jeg ha tilgode til jeg skal skrive om den. Etter arrangementet var ferdig ble det boksalg med signering og jeg sikret meg selvfølgelig et eksemplar.

 

al bok sign.jpg

Ariel Levy var en utrolig hyggelig dame og så engasjert som hun var, det var veldig kjekt å overvære dette og jeg ser frem til å lese hennes historie. Hun skrev noen essay om dette for en stund tilbake som hun vant en pris for. Hun har tidligere gitt ut sakprosaboken Feministsvin eller Female Chauvinist Pigs: Women and the Rise of Raunch Culture som den heter på originalspråket.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

KICK OFF MED KAGGE & JMS i Bergen

kaggevår1 ok

I går var det duket for vårslepp av vårens bøker fra forlagene Kagge og Stenersen på fine Thon Hotel Rosenkrantz her i Bergen. Etter god mat og drikke kunne meg,Tine og alle de andre bokentusiastene la Tine Hvistendal og Bjørn Fredrik Drangsholt geleide oss gjennom en ganske så interessant vårliste.

På listen var det både oversatt litteratur,krim, sakprosa og barne-og ungdomsbøker.

For noen år siden så jeg en film med Sarah Jessica Parker som het Jeg fatter ikke hvordan hun får det til som er filmatiseringen av forfatter Allison Pearson forrige bok, denne våren kommer hennes nye bok som har fått tittelen Hvor vanskelig kan det være? på norsk og nå har barna hennes blitt tenåringer. Forfatteren kommer til Norge i slutten av måneden i forbindelse med den norske utgivelsen.

Hanne Kristin Rohde kommer ut med en ny bok i sin krimserie om Wilma Lind, den heter Offerdyr og er en bok jeg kunne tenke meg å lese.

Mah-rukh Ali ga ut boken Trusselen fra IS for et par år siden, den fikk jeg dessverre ikke lest, nå er hun ute med en ny bok som heter Iran og det nye midtøsten,forfatteren har fulgt landet tett og i denne boken får vi et godt innblikk i hvilke krefter som trekker i trådene i dagens Iran.

Jeg holdt på å falle av stolen når jeg hørte at Kim Søderstrøm hadde gitt ut bok, han er mannen til en jeg har jobbet med før og jeg ante ikke at han hadde skrevet en bok. Den heter forøvrig Veteran- Historier om nordmenn i krig.

Øystein Bogens bok Russlands hemmelige krig mot vesten som er en bok om Russlands skjulte krigføring var en av bøkene jeg bet meg spesielt merke i og når jeg kom hjem i går så kunne datteren min fortelle meg at Bogen ville gi en bok til meg. Victoria er venninne med datteren hans og han hadde fått med seg bloggen min.

 

mOmeletteNorvegienne_HOY

Suzanne Brøgger er en forfatter jeg ikke har lest noe av før, men denne som heter Omelette norvègienne- Reiser i Norge skal jeg få med meg og forlaget skriver dette om boken på sine nettsider:

Med sitt danske utenfrablikk har Suzanne Brøgger reist til Norge i et forsøk på å undersøke hvem vi nordmenn er. Hun møter norske kunstnere, forfattere og tenkere og diskuterer flyktningproblematikk, Syria-farere, virkelighetslitteratur, generasjon prestasjon, oljekrisen,  22. juli og TV-serien «Skam» i sitt forsøk på å gripe Norge. Underveis blir vi også tatt med på litterære drøftinger av Holberg, Ibsen, Blixen, Undset og Hamsun.

Forfatteren bak Raushetens tid, Kathrine Aspaas er ute med en ny bok, Gåsehudeffekten som handler om den emosjonelle revolusjonen og vi er dermed over på helse og livsstil. I den katagorien fant jeg flere bøker jeg kunne tenke meg å lese, blant annet Sophie Bergs bok Vidunderkuren- Hvorfor du bør elske og frykte antibiotika og i denne viser hun blant annet hva vi som enkeltmennesker og ikke minst helsevesenet bør gjøre for å få ned bruken av antibiotika.

Hanne Lindbæk har skrevet en bok som heter Kommunikasjonskoden- slik får du til det du vil som handler om å forstå kraften i din egen kommunikasjon.

Lege og hjerneforsker Kaja Nordengen gav for et par år siden ut boken Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ, nå er hun ute med en ny bok som handler om hvordan man kan holde hjernen i form, Hjerntetrening- Slik holder du hjernen i form.

Forfatter, eventyrer og forelegger Erling Kagge var også på plass i går for å snakke om sin nye bok Å gå- ett skritt av gangenBoken er en slags oppfølger til boken Stillhet i støyens tid som han ga ut for et par år siden, tror kanskje jeg skal lese den først jeg.

Både Kaja Nordengen og Erling Kagge ble bokbadet av Jan Åge Fjørtoft, en bokentusiast på sin hals og en utrolig morsom type. Etter bokbadet ble det en liten samtale mellom alle tre hvor det blant annet ble trukket paralleller mellom disse to bøkene. Veldig artig og ikke minst interessant å høre på. Jeg ser frem til å lese disse bøkene.

kaggevår 2
Foto: Beathe Solberg, Fra Venstre Erling Kagge, Kaja Nordengen, Jan Åge Fjørtoft

Jeg har kun trukket frem noen av bøkene som ble presentert, med over 30 titler så sier det seg selv at ikke alle kan bli nevnt. Men for de som er interessert i å lese mer om hvilke titler som kommer ut nå i vår så gå gjerne inn på nettsiden deres.

 

Vi fikk som vi alltid gjør på disse bokmøtene, en bag med bøker og vårens katalog.

kaggevår3 ok

Tusen takk for følge Tine og ikke minst tusen takk til folka som gjorde dette til en helt fortreffelig aften.

 

Tine har også skrevet om arrangementet og det kan leses her.

 

HILSEN BEATHE

Faldbakken,Flatland og «Sammen om skammen».

lindholm faldbakken 3
Foto:Beathe Solberg – Audun Lindholm (t.v) og Matias Faldbakken

Tordag var jeg på litteraturhuset hvor billedkunstner og forfatter Matias Faldbakken skulle snakke om den nye romanen sin The Hills under arrangementet «Skandinavisk anstendighet og forfall». Vagant-redaktør Audun Lindholm førte ordet i en fullsatt Olav H Hauge sal.  Matias Faldbakken er forøvrig en av de nominerte til Brageprisen i år.

I romanen er det en navnløs kelner som fører ordet og som betrakter ting som skjer, men Faldbakken forteller at det egentlig er restauranten The Hills som er hovedpersonen i romanen,men fordi han trengte noen til å fortelle historien var det denne kelneren som fikk ordet.
Forfatteren har brukt sine mange besøk på fasjonable restauranter rundt omkring i Europa som inspirasjon for restauranten i boken, som forøvrig representerer europa, det gamle europa slik det en gang var og som er i ferd med å bli utfordret.

lindholmfaldbakken 2

Beskrivelsene av en karakter han har kalt barnedamen er hentet fra en eller annen bok men han ville ikke si hvem eller hvilken, og smilte lurt.

Romanen sies å ha en humanistisk touch og er noe kritisk til for eksempel kapitalisme. Selv kaller forfatteren det en monologisk roman.
Betraktningene som skjer i romanen er til tider essayistiske og ikke minst så er det nostalgisk. Den tar også opp tema som papiravisens død og en som hadde lest boken fortalte at han ville dra på restaurant og brette ut avisene. Romanen foregår i denne restauranten og den eneste kontakten med omverden er via mobil. Romanen har sine morsomme øyeblikk men det ligger visst et mørke under overflaten….

Faldbakken virket som en utrolig hyggelig person, og smilte lurt mange ganger når Lindholm spurte for mye og for nært, angående boken.

Han fortalte også at han har bodd i Bergen da han gikk på skole for 20 år siden.
Det ble sagt en hel del mer enn dette men noe velger jeg å spare til omtalen min av romanen.

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken og det er kjekt med litt input som dette før en tar fatt.

Bergen offentlige bibliotek( bygningen i Strømgaten) fyller 100 år i disse dager og i den forbindelse så har de en liten jubileumsfestival i perioden 2-4 november. Jeg valgte meg ut tre arrangementer jeg ville på, men måtte sløyfe det ene i går. #100årogintetglemt

Først ut var forfatter Helga Flatland som var i samtale med Ida Amalie Svensson om romanen hennes «En moderne familie».

flatland og svensson
Foto: Beathe Solberg – Ida Amalie Svensson (t.v.) og forfatter Helga Flatland

Det var jo ikke mer enn en uke siden sist jeg så henne, på Aschehougs bokmøte, men det var likevel interresant å få med seg. Jeg har jo lest boken og likte den godt, men savnet vel litt begrunnelse av hvorfor de gikk fra hverandre. Ikke bare de klisjèene faren slengte ut til å begynne med som: Vi har vokst fra hverandre eller det er ikke mer å hente.

Søstrene selv stilte aldri spørsmålet heller, for dem var det kanskje ikke det som betydde mest. For dem ble jo uansett det trygge familielivet revet bort, selv om de selv var voksne. Forfatteren fortalte at vi ikke får vite noe om det for det er ikke av betydning, det er underordnet. Det er ikke en eksteskapsroman men en roman først og fremst om søsken. Hun forteller at de er tre søstre som er veldig tett og så har de en yngre bror, men hun presiserer at ingen av dem er modell for karakterene i boken.

Det ble stilt spørsmål om hvem som har retten til å «definere» familien. Ingen eier sannheten, og vi alle har vår sannhet. – Det er helt sant. Vi har alle vår måte å oppfatte ting på så din sannhet er ikke nødvendigvis min.

Når jeg leste romanen husker jeg at jeg reagerte på hvorfor Håkon bare fikk komme til ordet èn gang og de andre flere. Det er fordi han speiler søskenforholdet.

Spørsmål om hva som skjer med familiestrukturen når de eldre stadig blir yngre, og det var veldig interessant. Alle vet at 50 er det nye 35, ikke sant? Men en 50 åring i dag er ikke som de som var 50 for 20 år siden eller mer. Før i tiden var alle bestemødre gammel, men slik er det ikke lenger. Flatland fortalte også at ofte får man barn senere enn det som var venlig før, og siden man stifter familie sent selv så fremstår man gjerne som sine foreldres «barn» mye lenger enn før. Akkurat det ser vi jo eksempel på i boken, Håkon ble jo holdt yngst av resten av familien.

Forfatteren fortalte at hun bruker lang tid på en bok, men det meste av tiden bruker hun på tenking, utforming av karakterer og handling er noe av det som tar det meste av tiden-selve skrivingen er gjort unna på rundt 4 måneder.

Det er interessant å få vite hvordan forfatterene arbeider og jeg liker Helga Flatland veldig godt, ser virkelig frem til å ta fatt på triologien hennes.

flatland leser

Helga Flatland leser fra boken sin. Og det er alltid kjekt å høre forfatterne selv lese fra bøkene sine.

sammen om skammen

Sammen om skammenSKAM ble et vanvittig internasjonalt fenomen, men hva var det egentlig som gjorde serien så spesiell? Et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. Medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken type offentlighet de etablerte i fellesskap. John Magnus R. Dahl kommer til biblioteket for å fortelle mer om forskningen sin, og ytringskulturen som kan oppstå rundt et slikt TV-fenomen.

Medieforsker John Magnus R. Dahl pratet litt om det de hadde funnet ut når de forsket på dette fenomenet som SKAM har blitt. Arbeidet deres er ikke tilgjengelig eller offentliggjort ennå – jeg ser veldig frem til å finne ut hva mer de har kommet frem til.
Det som var litt morsomt og som jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt for oktober var at Synnøve Skarsbø Lindtner kontaktet meg tilbake i januar og ville ha meg med på dette prosjektet på bakgrunn av min aktivitet i Skam-gruppene på facebook. Meldingen havnet i spamfilteret og dermed glemt fra min side. De fant heldgivis mange andre som de intervjuet og det er resultatet av disse intervjuene de bruker i forskningen sin.

forsker
Foto: Beathe Solberg – Mann som jobber på biblioteket og medieforsker John Magnus R.Dahl

Noe av det som kom frem var at voksne så på SKAM på en mer personlig måte og brukte den mer som en selvhjelp enn det den yngre garde gjorde. Det var overraskende fordi målgruppen for serien er jo jenter på 16 år, og serien er på en måte  ment som et verktøy for dem for å kunne takle situasjoner nettopp denne målgruppen kan komme ut for. Andem og Co gjorde endringer underveis i serien på bakgrunn av kommentarer målgruppen la igjen på bloggen/skam.p3.no. Nettopp disse kommentarfeltetene har blitt hyppig brukt av forskerne Dahl og Lindtner også, sammen med de ulike facebookgruppene som finnes.

Ungdom ser på SKAM fordi det er en dramaserie, og siden ungdommene går i de samme klærne som de selv så fremstår dette veldig ekte og man kan forveksle det med en dokusåpe. Det er også en god bruk av musikk og serien er til en viss grad politisk.
Når det gjelder å forveksle Skam med virkelighet så er det kanskje ikke så rart at noen ( kanskje mest yngre utenlandske fans) tar dramaserien for å være et realityshow fordi grensene  av og til blir  hvisket ut, jeg kan for for eksempel nevne at moren til en av skuespillerne  la ut bilder på sin egen instagramkonto av en annen skuespiller i serien og kalte ham for «svigersønn». Og for de som ikke helt forstår hva konseptet går ut på så kan det være lett å bli forvirret når slike ting skjer. Jeg snakker naturligvis om Evak, Isak og Even som ble spilt av Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm.
Dahl nevner blant annet at etter sesong 3 så knyttet mange voksne damer Evak til seg følelsesmessig – som mødre. Men etter min oppfatning så er det også en del damer på min alder og litt yngre som sikler etter disse to. Jeg vet om voksne damer som stalker disse skuespillerne og mange trakker dessverre langt over grensen over hva som er greit å gjøre, jeg har vært i diskusjon med flere av dem hvor jeg har sagt at dette ikke er noe greit uten at det ser ut til å ha hjulpet.
Cengiz Al som spilte Yousef i den siste sesongen av serien,nevnte noe om dette når han besøkte senkveld tidligere i høst(ca 7 min ut…) Akkurat dette har også vært diskutert i noen av skam-gruppene på facebook men de som burde ta det til seg gjør det dessverre ikke. Men som Cengiz sier i videoen at voksne damer på moren han sin alder kommer bort å klår og kysser ham på kinnet,og han føler han ikke kan si nei for de kunne vært moren liksom, sånt er ikke greit. Men noen er dessverre ikke utstyrt med nødvendige sperrer og alt de gjør blir gjemt bak fraser som  #Alt er love! Noen av facebook-gruppene fremstår dessverre som sikle-grupper for skuespillerne, da fortrinnsvis Henrik Holm og Tarjei Sandvik Moe.

Dahl nevnte også at mange fans ville at de to(evak) skulle være et par,og at de to skuespillerne hadde en egen kjemi og at det var nettopp derfor Henrik Holm fikk rollen som Even. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Dahl fortalte videre at mange, da særlig voksne, er veldig følelsesmessig engasjert i serien, noen knytter til og med serien opp til sitt eget liv, mens andre er distanserte.
En av de jeg har diskutert med har laget et teppe hvor hun har bilde av alle skuespillerne,noen statister,moren til en av skuespillerne, you name it. Bare de har en forbindelse(om ikke direkte) med skam så er de der,forsåvidt greit det altså, men når de fotfølger skuespillerne for å få dem til å signere og går på dem flere ganger om de sier nei, så er det ikke greit!

Dahl forteller også at en av facebookgruppene( SKAM Fri og ekte 20 +,aka FogE) har begynt å se serien på nytt i «realtime», og andre serier som omhandler homofili ble hyppig diskutert en periode, som for eksempel «Jævla homo».

Jeg nevnte lenger oppe at Skam er tildels politisk. For eksempel så leser Eva boken Egalias døtre av Gerd Brantenberg på hytteturen i andre episode av første sesong. Boken handler om kjønnsroller og er en  feministisk bok som var veldig populær på 70-tallet og den blir sammenlignet med «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen, og da er vi igjen tilbake til Ibsens dramturgi i Skam som jeg skrev om her.

Ingen kan glemme talen Noora holdt til Nico i sesong 2 hvor hun ramset opp straff og paragrafer, klippet ble hyllet av Kripos og delt på deres facebook sider i fjor vår.

Jeg er av dem som begynte å følge serien i «realtime» i fjor, og Isak var en karakter jeg kom skikkelig under huden på. Når han hadde det vondt så hadde jeg det også. Jeg tror det har med å gjøre at den sesongen var intens med liten innblanding av andre ting som skjedde slik vi har sett i de andre sesongene. Skuespilleren er flink og bærte sesongen fint alene og deretter sammen med medspilleren. Dessverre fikk jeg ikke den samme følelsen i sesong 4, men det var fordi jeg ikke syntes skuespilleren var like flink som  det Sandvik Moe var.

Dette med å følge serien i «realtime», det medietekniske bak denne måten å publisere på, er noe av grunnen til at serien har blitt så populært i følge Dahl.
At man som publikum kunne få direkte kontakt med skaperne via kommentarfeltene og til en viss grad styre hva som skjedde videre, og dermed være med å bestemme utviklingen.
Dette er ser vi jo også flere ganger i sesong 4 hvor skaperne har kopiert en scene en fans har tegnet og skuespillerne har samme klær på seg.

skamart

Bruk av Instagram, og at karakterene har sin egen instakonto, er også med på å «virkeliggjøre» skam-universet. At man kan følge karakterene på insta i likhet med andre du kjenner.

Funnene  Dahl og Lindtner gjorde seg var at måten både serien er bygget opp på og publiseringsmetoden trigger til samtaler og mange både voksne og ungdommer har fått hjelp til å takle noe i sitt eget liv som følge av serien.

Selv savner jeg mest det samholdet man hadde i disse facebook-gruppene, da særlig i fjor høst hvor det var noen nervepirrende måneder. Jeg lærte også veldig mye av å være i disse gruppene og det var kjekt å ha samtaler med andre om en felles interesse. Diskutere frem og tilbake klippet som var lagt ut, ikke minst analysere klippet. Bruk av klær,musikk o.l.
Utrolig morsomt og lærerrikt. Fint samhold og mye latter. Det var også da jeg ble hektet på skam-memes,sorry!

sana lengter skam

Jeg ville for alt i livet ikke vært uten denne erfaringen, og jeg håper at det blir publisert serier på samme måte flere ganger for man går sånn inn i det på en helt annen måte enn å bare se en episode på tv.

Det var interessant å overvære dette arrangementet selv om jeg visse en god del fra før, det blir spennende å se hva de kommer frem til når de er ferdige med prosjektet.

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering#5: Mai 2017

MAI begynte veldig bra og jeg fikk lest veldig mye de første ukene, men to uker med kraftig forkjølelse satte en demper for leselysten de to siste ukene. Nå er jeg heldigvis på bedringens vei og er klar for nye leseøkter i juni, men aller først er det dags att oppsummera måneden vi nå legger bak oss.

 

BØKER LEST

  1. Speil Speil Blink av Dorthe Nors – Roman- Oversatt – Leseeks
  2. Senteret av Victoria Durnak – Roman – Norsk 2017 – Leseeks
  3. Familien din av Nora Eide – Noveller – Norsk 2017 – Leseeks
  4. Judas av Amos Oz- Roman – Oversatt- Leseeks
  5. Fordi du ser meg av Jennifer Niven – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  6. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe – Dikt- Norsk 2016 – eBokbib
  7. Anorektisk av Ingeborg Senneset – Sakprosa- Norsk 2017- Leseeks
  8. Bandit av Martin Johannes Nordkvist – Ungdomsroman – Dansk – Leseeks
  9. Chicks O`hoi av A.N.P – Sakprosa(?)- Norsk 2017 – eBokBib
  10. Av jord av Kirsti Blom – Roman – Norsk 2017- eBokbib
  11. Blomstring av Elizabeth Craft & Shea Olsen – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  12. Kantslag av Dorthe Nors – Noveller – Oversatt- Kjøpt

Tørre fakta

Kilde: 8 leseeks,3 lånt på eBokBib, 1 kjøpt.
Sjanger: 4 romaner, 3 ungdomsromaner, 2 novellesamlinger, 1 diktsamling og 2 sakprosa ( Skjønt jeg har mine tvil om at den Chicks O`hoi  boka har så mye med sakprosa å gjøre…..og har mest lyst til å finne på en helt ny sjanger for den boken…)
BBP: 5 norske anno 2017 og dermed nominèrbar til BBP.

Har kun fått lest to bøker som er på kortlisten til den internasjonale manbookerlisten denne måneden( Judas og Speil speil blink), jeg kjøpte to bøker gjennom Bokklubben men de har skiftet til PostNord og de klarte ikke  finne frem til postkassen min og bøkene ble bestilt to og tre ganger uten at de kom frem. Jeg fikk derimot tak i dem  til slutt gjennom en utenlandsk bokhandel. Jeg satser på at jeg får lest de to før vinneren blir kåret om to uker, så da gjenstår det èn bok som jeg ikke får lest.

 

BØKER PÅBEGYNT

    1.  Et sted på grensen av Emilie Edland
    2. Skinnet bedrar av Agnes L Matre

 

BØKER KJØPT

Fire bøker ble kjøpt denne måenden og en av dem er allerede lest.

    1. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson
    2. Kantslag av Dorthe Nors
    3. Fever dream av Samanta Schweblin
    4. A Horse Walks into a Bar av David Grossman

FRA BOK TIL FILM / TV-SERIER -FILMER

Jeg har ikke lest Anne fra Bjørkely bøkene og det burde jeg kanskje gjort før jeg bingewatched  de fem første episodene på netflix, men jeg får gjøre det i motsatt rekkefølge denne gangen. Veldig bra serie og senere i dag skal jeg se de to neste episodene. Anbefales!

 

LITTERÆRE & KULTURELLE ARRANGEMENT

Hadde planer om å delta på flere eventer i mai men forkjølelsen satte en stopper for planene, men kanskje jeg fikk med meg den aller viktigste – nemlig foredraget om Ibsens dramaturgi i SKAM, og det var førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein som holdt foredraget. Innlegget mitt om dette kan leses her.

Noora ikke et dukkehjem

 

SER FREMOVER MOT JUNI

Har ikke så mange konkrete leseplaner fremover, jeg skal lese to bøker fra kortlisten til MBPI før den 14 juni og  jeg skal lese bøkene jeg ikke har lest fra  kortlisten til BBP før det skal nominers om et par måneder. Ellers blir det å lese det som faller seg inn og forhåpentligvis får vi enda mer sommervarme slik at vi kan sitte ute og nyte en god bok. Akkurat i dag er det høstvær ute….brrrr. Om knappe to måneder blir langlisten til årets manbookerpris lagt ut og det er tid for nye leseøkter på engelsk.

Kryss i taket for flere slike fine dager!

kryss i taket

HA EN FIN LESESOMMER!

HILSEN BEATHE