Category Archives: Bøker lest i 2017

House of names av Colm Tòibìn

For få uker siden leste jeg en roman av Ali Smith som var basert på myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt for å kunne gifte seg med den hun elsket. Den var basert på metamorfoser som blir regnet som den romeske dikteren Ovids hovedverk.  Colm Tòibìns nye roman er en gjendikting av Orestien, en trilogi bestående av verkene AgamemnonSonofferet og Eumenidene, skrevet av den greske dramatikeren  Aiskhylos fra det antikke Hellas.

house of nameHouse of names er altså en gjenfortelling av historien om kong Agamemnon som ofret sin eldste datter,Iphigenia,til gudene for å få riktig vindretning og ikke minst sterk vind før de skulle legge ut med flåten som skulle bringe dem ut i krig.

Agamemnon lurte både Iphigenia og konen, dronning Clytemnestra til å komme dit hvor flåten lå under påskudd at datteren skulle gifte seg med en ung mann ved navn Achilles. Når de fant ut at dette ikke stemte gjorde Clytemnestra det som stod i hennes makt for å forhindre at datteren ble ofret men hun kom ingen vei og datteren ble drept.

 

The bargain was simple, or so she belived, or so his troops belived. Kill the innocent girl in return for a change in the wind. Take her out of this world, use a knife on her flash to ensure that she would never again walk into a room or wake in the morning. Deprive the world of her grace. And as a reward, the gods would make the wind blow in her father`s favour on the day he needed wind for his sails.

S.7

Romanen er delt inn i tre fortellerstemmer, Clytemnestra, yngste datteren Electra og sønnen Orestes. Og det er Clytemnestras stemme vi hører aller først og jeg må si at jeg fikk veldig sympati med henne og kan godt forstå hennes ønske om hevn. Når Agamemnon og hans menn la ut med flåten etter Iphigenias død skulle de være borte i fem år og like mange år hadde hun på å pønske ut sin søte hevn ovenfor mannen. Den dagen eldstedatteren døde sluttet hun å tro på at gudene kunne utrette noe som helst.

Dagen for Agamemnons hjemkomst kom omsider men han var ikke alene når han kom, han hadde med seg den synske Cassandra som han hadde tatt til fange, enda en god grunn for Clytemnestra til å gjøre alvor av sine planer om å ta mannen av dage.

Orestes er neste stemme ut og til tross for at han var vitne til farens drap på søsteren bærer han aldri nag til faren, kanskje fordi han var ganske så ung da det skjedde eller så kan det være at han tror mer på gudene enn det hans mor gjør. Under  omstendighetene som skjer den dagen faren kommer tilbake til palasset blir Orestes kidnappet og ført bort til et avsidesliggende sted sammen med andre barn som var blitt kidnappet tidligere. Etter en stund klarte han og et par andre å rømme og de kom til en hytte hvor det bodde en gammel dame, de ble der i flere år før de en dag bestemte seg for å prøve å reise hjemover igjen. Dette lyktes de med men situasjonen ved palasset var blitt en helt annen enn det den var da de forlot det.
Må si jeg likte veldig godt denne sekvensen med Orestes og jeg følte at vi ble godt kjent med ham, det gjorde vi forsåvidt med Clytemnestra også, men hun endret seg veldig i løpet av romanen og til slutt forstod jeg meg ikke helt på henne og de valgene hun tok.

 

Electra er siste stemme ut og kanskje den av karakterene jeg ikke helt forsto meg på. Hun bærer et voldsomt hat mot moren  uten at jeg fikk vite hvorfor, men samtidig næret hun ikke noe hat ovenfor  faren som faktisk godkjente at hans eldste datter skulle ofres. I mine øyne burde hun hate begge foreldrene like mye. Hun er ikke en sympatisk person og hun irriterte meg fra første stund.

Alle tre sliter med tapet av sin kjære søster og datter om enn på noe forskjellig vis, og det er vondt å lese om hvordan hele den lille familien blir oppløst som følge av det som skjedde med Iphigenia.

 

He wondered, as Leander stirred, if there would ever be a future when he would remember nights when he and Leander had been alone with each other, when they spent time whispering to each other, with the dog asleep beside them,…..(……)
He lay in bed as Leander got up. He watched him dressing, getting ready for the day. He too would have to get himself busy packing food. In his mind, he began to list the things they would need for their journey.

S.137

 

Jeg har kun lest èn bok tidligere av denne forfatteren og det var Marys testamente, den likte jeg veldig godt så Tòibìn er en forfatter jeg så absolutt skal lese mer av fremover.
Her var det mye spenning og intriger, og en del groteske ting som skjer, men heldigvis så er det også noen vakre øyeblikk innimellom.

Begynte å lytte til boken uten at jeg visste noe særlig om den men når det ble klart at det var en gjenfortelling av noe hentet fra gresk mytologi så måtte jeg bare kjøpe den. Kan ikke skryte på meg at jeg har fått helt dreisen på dette med lydbok ennå, det er en vanesak og jeg har en tendens til å glemme å høre etter for jeg er mest vant med å ha musikk på øret. Men jeg har både lyttet og lest, samt gjort begge deler samtidig og det gikk som det suste.

Har ikke lest den «opprinnelige» myten ennå men den går det heldigvis  an å få tak i både i nettbokhandel og på Storytel. Det er ikke noe «must» å lese myten på forhånd, jeg tenker kanskje at det kan være en fordel å ikke ha lest den men eventuelt lese den i etterkant slik jeg har tenkt å gjøre. Liker så godt at bøker bygger på noe som har hendt før eller en myte som denne, det er så kjekt å gå amok på google i etterkant for å finne ut av den originale historien.

På wikipedia står det at kong Agamemnon ved et uhell hadde slaktet en hjort og som straff hadde gudinne Artemis forstyrret vinden slik at kongen ikke kom seg avgårde for å kjempe i krig og dermed måtte han ofre sin eldste datter for å blidgjøre henne igjen.

Tòibìn har atter en gang skrevet en engasjerende bok og han skriver veldig godt.
Boken anbefales og jeg håper at denne blir oversatt til norsk, men helt overkommelig å lese på engelsk også.

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  neste uke.

 

Elida og Ann Helen har også skrevet om boken.


Forlag:Viking
Tittel: House of names
Forfatter: Colm Tòibìn
Format: Innbundet / Lydbok
Utgitt:2017
Sideantall: 263
Tid: 8t 46 min
Lest av: Juliet Stevenson, Charlie Anson og Pippa Nixon
Kilde: Kjøpt / Storytel

 

Forfatter

 

colm toibin

Colm Tòibìn er født i 1955 og er en irsk journalist, litteraturkritiker, poet og forfatter. Han er professor i engelsk litteratur ved Columbia University. Han debuterte som romanforfatter i 1990 med romanen The South og har senere gitt ut en rekke romaner. Han har fått flere priser for sitt arbeide og har flere ganger vært på shortlist til manbookerprisen.

 

HILSEN BEATHE

Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead

De av dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg brenner for bøker som har med slavetiden og raseskillet  å gjøre og selv om jeg har lest en del bøker om emnet etter hvert så er det alltid kjekt å stifte nye bekjentskaper med forfattere man ikke har lest noe av tidligere.

den underjordiske jernbanenHandlingen  i «Den underjordiske jernbanen» begynner i 1812 og vi følger for det meste Cora,som er tenåring når vi møter henne for første gang,men  vi får også høre om moren Mabel som rømte fra bomullsplantasjen Randall når Cora var 10 år samt mormoren Ajarry. Ajarry var bare en ung jente når hun og resten av familien hennes ble kidnappet og solgt som slaver og tatt med til USA. Under overfarten ble hun voldtatt og prøvde flere ganger å ta sitt eget liv. Faren hennes omkom på veien over til USA. Ajarry ble solgt flere ganger med det samme hun kom til statene men til slutt havnet hun på Randall- plantasjen i Georgia og i slavekvarteret eide hun en liten jordflekk på ca 3 kvadrat,den var et av få lyspunkt i en ellers mørk tilværelse preget av hard jobbing og ikke minst vold. Denne jordflekken ble etter hennes død også meget viktig for Mabel, det var dit hun gikk når hun hadde behov for å tenke gjennom ting og ikke minst ble den veldig viktig for Cora etter morens forsvinning. Hun voktet flekken så pass mye at hun fikk rykte på seg å være en gal person, noe som førte til at hun ble satt enda mer utenfor fellesskapet enn det hun allerede var, og det hjalp heller ikke at hun måtte tidvis bo på hob, en liten hytte som huset de syke, både de som var fysisk og psykisk syk.

Prisen hennes svinge opp og ned. Når du blir solgt så mange ganger, lærer erfaringen deg å følge nøye med. Hun lærte raskt å tilpasse seg de nye plantasjene og å skille niggertemmerne fra dem som bare var onde, dagdriverne fra sliterne, angiverne fra dem som kunne holde på hemmeligheter. Herrer og fruer delt inn i grader av ondskap, plantasjer etter forskjeller på rikdom og ærgjerrighet. I noen tilfeller ønsket ikke plantasjeeierne annet ennå klare seg sånn noenlunde, og så var det menn og kvinner som ønsket å eie hele verden, som om det var et passende areal.

S. 14

Etter gamle Randalls død ble plantasjen på en måte delt i to hvor Terrance styrte den ene delen mens broen James hadde ansvaret for den andre delen, der Cora bodde. Når James ble syk overtok Terrance ansvaret for hele plantasjen og han  styrte plantasjen med en mye hardere hånd enn broren og de minste forteelser ble straffet på de mest grusomme måter.

Cora slet i flere år med morens forsvinning og tanken på at hun hadde reist uten å ta henne med seg. Hun hadde veldig vondt for å forstå hvordan moren hadde hatt hjertet til det å gjøre det.
Cora streifet aldri innom tanken på å flykte selv, Ikke før unge Caesar dukket opp på plantasjen.

Han og familien hadde vokst opp på en plantasje  eid av en gammel dame som hadde lært ham både å lese og skrive. Dette var noe de fleste plantasjeeiere og hvite generelt så på som en stor fare, og for slavene var det farlig å vise at man kunne denne kunsten.
Den gamle damen hadde lovet familien at de skulle bli satt fri den dagen hun døde. men familien som overtok etter henne solgte dem og de ble sendt for alle vinder, borte fra hverandre alle sammen.
Første gangen han spurte om hun ville være med svarte hun nei, men etter en stund forsøkte han seg igjen og denne gangen sa hun ja.

 

Caesar har forbindelser til den underjordiske jernbanen og på denne måten kommer de seg vekk fra Georgia, men det er flere haker ved dette, den ene er slavejegeren Ridgeway.
Ridgeways far var smed men den unge mannen hadde aldri hatt noen planer om å følge i farens fotspor. Når han var fjorten år ble han for første gang med en patrulje når de skulle jakte på rømte slaver, noe som gav han mersmak. Han var en fryktet mann.

Løkken senket seg rundt halsen på Louisa, og hun ble geleidet opp trinnene. Med en presisjon som skyldtes lang øvelse, kastet en nattrytter tauet over den tykke, sterke grenen med ett kast.
En av dem som hadde kommet til for å skubbe plattformen bort, ble avvist – han hadde vært med på det før ved en tidligere festival. En ung brunette i en rosa pileprikket kjole kom springende til for å ta plassen hans.
Cora snudde seg bort før jenta hang der. Hun kravlet bort til den andre siden av loftsrommet, i hjørnet av det siste buret hennes. De neste månedene, når det ikke var for kvelende varmt om natten, foretrakk hun å sove i den kroken. Det var så langt unna parken, byens ulykksalige bankende hjerte, som hun kunne komme.

S.184

Jeg likte første del av boken selv om det var noe som var veldig godt kjent fra før, det som handler om hvordan livet på plantasjen var for slavene med sine sadistiske eiere og oppsynsmenn som elsket å undertrykke dem og ikke minst gjøre de mest grusomme ting med dem.  Men vel så godt likte jeg den delen vi går inn i nå, den som har med flukten å gjøre og hvordan livet fortonte seg for dem som var på rømmen med slavejegere etter seg til enhver tid og som kunne dukke opp når som helst.
Det var også høyst interessant å lese om hvordan dette med den underjordiske jernbanen fungerte. Det er også i denne delen vi får høre om hvordan Cora i over fire måneder måtte bo på et lite loft hvor hun ikke engang kunne stå skikkelig oppreist. Dette var veldig vondt og sårt å lese om selv om det kanskje ikke var det mest groteske en kunne lese om, det var derimot de som ble hengt opp langs veien til alles spott og spe for ting som kanskje ikke var så ille. Ofte var det vel slik at straffen på langt nær sto til forbrytelsen.

I romanen blir den underjordiske jernbanen fremstilt som en helt konkret jernbane med både damplokomotiv, togstasjoner  styrt av stasjonsmestre som satte både sitt eget og familiens liv på spill for å hjelpe slavene til frihet, og romanens hovedperson var innom flere av disse på sin flukt.  Virkelighetens underjordiske jernbane var et heller uformelt og hemmelig nettverk av hemmelige ruter  og trygge hus som slaver på flukt kunne benytte seg av, alt  styrt av folk som var motstandere av slaveriet, såkalte abolisjonister.

route of the underground railroad

Foto: Wikipedia

Selv om jeg har lest en del romaner med disse temane har jeg ikke vært borte i en roman som har tatt for seg dette med den underjordiske jernbanen på samme måte som Whitehead her har gjort, og det var høyst interessant lesing. I en periode hvor Cora og Caesar bosatte seg i Indiana gikk Cora en del til legen og ble undersøkt og der ble det nevnt at de rådet svarte kvinner til å sterilisere seg, og når kvinnene hadde fått to barn ble de tvunget til å gjøre det – jeg har ikke klart å finne ut om dette stemmer eller om dette er fiksjon fra forfatterens side. Jeg har ikke hørt om akkurat dette før og derfor ble jeg litt nysgjerrig, men de drev jo en slags utryddelsestaktikk så det er vel kanskje ikke utenkelig at det forekom.

Forfatteren har et fint og godt språk og han faller ikke for fristelsen til å skrive på en slags dialekt som vi tidvis finner i denne type romaner. Av og til er språket både vakkert og poetisk, og det blir en fin kontrast til det han faktisk formidler for det er temmelig mørkt det meste av tiden, selv om man sitter med en følelse av at Cora alltid sitter med et håp om at fremtiden hennes en gang skal bli god. Og det var interessante tanker hun av og til gjorde seg for det var ikke nødvendigvis slik at det bare var de fysiske lenkene som bandt en fast til et bestemt sted.

Romanen blir for det meste fortalt av Cora men av og til overlater forfatteren ordet til andre karakterer, da særlig når vi har passert første halvdel av romanen. Dette er karakterer som på ulik vis hadde betydning for Cora under hennes flukt og i tiden etter. Disse kom hyppig en stund og kanskje var noen av dem overflødig(?), i hvert fall tok det litt fokus vekk fra Cora og jeg ble ikke overbegeistret for denne måten å gjøre det på selv om de aller fleste forsåvidt hadde interessante ting å fortelle. Det var Cora jeg aller helst ville høre om, ikke karakterer som såvidt var med i handlingen.

Selv om handlingen i denne romanen er lagt til en helt annen tid enn vår så er den på en måte ganske aktuell selv i dag, dessverre må jeg nesten si. For med folk som er på flukt fra krig og elendighet så tipper jeg at situasjonen for dem ikke er så ulik den vi kan lese om i Whiteheads roman.

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  neste uke og det skulle ikke forundre meg om nettopp denne kommer med på den listen.

Som dere kanskje har skjønt så likte jeg boken veldig godt. Anbefales!

Forøvrig skal boken bli en miniserie på Amazon med manus og regi av Barry Jenkins
( som blant annet står bak  filmen Moonlight)

 

Andre om boken:

Bokelskerinnen har lest den engelske versjonen og skrev om boken i fjor høst.
Det snakkes om boken i denne podcasten.
Aftenposten skrev en fin anmeldelse av boken i går.
VG har anmeldt den i dag.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: The underground railroad
Norsk tittel: Den underjordiske jernbanen
Forfatter: Colson Whitehead
Oversetter: Knut Johansen
Format: Innbundet
Sideantall: 346
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Colson Whitehead_Foto Madeline Whitehead

Colson Whitehead er  født i 1969 og er en av USAs mest anerkjente skjønnslitterære forfattere. Han debuterte som forfatter med romanen The Intuitionist  i 1999 og har siden den gang skrevet tilsammen seks romaner. Han ble i 2002 nominert til pulitzerprisen for romanen John Henry Days. For romanen The underground railroad har han vunnet både Pulitzerprisen og The national Book Award.

 

HILSEN BEATHE

Et sted på grensen av Emilie Edland

Det er ikke ofte jeg leser erotiske romaner og de eneste bøkene jeg har lest foruten denne er tre bøker i serien «Crossfire» av  Sylvia Day og de har vært ikke vært så aller verst. Etter å ha lest denne boken ble jeg derimot påminnet om hvorfor det ikke blir lest så mange bøker av akkurat denne typen. Ikke at jeg er prippen på noe vis men det er en grense for hvor mange fantastiske orgasmer jeg orker å lese om før jeg går litt….tja….matlei?

et sted på grensen

 Et sted på grensen handler om Nora Adler- Ruud, en 24 år gammel student som nettopp har startet på sitt tredje studie. Hun er ikke kjent for å fullføre noe som helst og hun blir sett på som familiens «sorte får» på et vis. Hun er verdensvant til tusen og opptrer ganske så selvsikker og ikke minst søkende. Jeg glemte nesten å fortelle at Nora er vakker og har en veldreid kropp og pupper til å dø for, sånn omtrent.

Når hun endelig møter opp i klasserommet og får øye på læreren, kjekkasen Nicholas West, vet hun at hun bare MÅ ha ham. Helst med det samme.

Dette går som det gjøre, han er selvfølgelig like seksuelt tiltrukket av henne som hun i ham og de innleder snart et seksuelt forhold til tross for at han er forlovet. Sa jeg at han har den perfekte kroppen og en diger penis?

Se på meg,se på meg, se på meg!
Han lar øynene gli over rommet mens han gestikulerer og forklarer. Så skjer det. Endelig. Blikkene våre møtes i en ladet eksplosjon.
Jeg holder pusten, så opphisset at lysten min gløder ut av meg, og jeg vipper ham da også ut av spill. Perfekt. Han mister tråden, slutter å snakke og holder blikket mitt i flere sekunder. Det lyner mellom oss i lange elektriske støt.Å, fy faen, han er vakker.

S.9

Mellom all denne fantastiske sexen, både oppetter og nedetter og sidelengs og jeg vet ikke hva, så bli man kjent med Nora og etter hvert kommer det frem at hun slett ikke har det så bra, egentlig. Jeg får litt sympati med henne. Det blir heller ikke bedre når hun som har så stålkontroll hele tiden faller for Nicholas. Det MÅTTE jo skje.

Han trekker meg inntil seg etterpå, stryker meg over håret og kysser meg ømt. Jeg klarer ikke slutte å se på ham, på kroppen hans.
«Det sykeste, Nora», mumler han, «er at det er akkurat like sterkt nå som første gang.»
«Jeg vet.»
«Når skal vi roe oss, liksom?»
«jeg vet ikke.»
«Nora, hvis du bare visste, hvor absolutt gal du gjør meg.»

S.146

I en erotisk roman følger det naturlig nok med noen sexscener og de er det mange av her. Så mange at jeg til slutt hoppet galant over dem fordi det ble kjedelig å lese om den samme fantastiske sexen for n`te gang på rad. Det er ikke akkurat realistisk at sexen er like god absolutt hele tiden, og at man får de orgasmene hver eneste fuckings gang. Det virker heller ikke særlig troverdig at ingen av dem gjør noe «feil», de vet uten å kjenne hverandre fra før akkurat hva den andre vil ha og mestrer det som om de ikke har gjort annet hele livet. For ikke å snakke om energien de begge må ha, de kan go on and on and on and…….

Det ble for mange gjentakelser til at dette ble veldig underholdene for jeg tok meg i å småkjede meg underveis.

Men jeg må trekke frem de sekvensene med Lars, de likte jeg veldig godt og de hadde et aldri så lite snev av virkelighet i seg. For slik som de scenene ble beskrevet kan minne mer om virkeligheten, det kan ofte bli litt keitete første gang en har sex med en ny, før man blir kjent med hverandre og vet hva man liker.

Må si jeg likte godt hvordan vennskapet mellom de to oppstod og ikke minst så var det morsomme sekvenser,særlig når hun skulle lære ham opp litt. I tillegg til disse så var øyeblikkene mellom Nora og mormoren de jeg likte aller best i hele boken.

I likhet med forfatteren bak sakprosa(?)boken «Chicks O`hoi» har også denne forfatteren valgt å være anonym og det virker rart, som om de ikke tør å stå frem. Men det skal hun ha, Emilie Edland, hun brakte ikke frem noe «unormale» eller ekle sexgreier slik den andre boken gjorde selv om mye av den sexen som foregikk her ikke fremstår som særlig realistisk. Så er jeg litt deeeeritlei av at alle skal være så perfekte hele tiden, går det ikke an å skrive en bok hvor det finnes helt vanlige mennesker og ikke bare greske guder og gudinner?

Forfatteren hadde visst lest Fifty shades bøkene og ikke likt dem og derfor bestemte hun seg like godt for å skrive en bok selv. Om denne er bedre enn 50 shades bøkene vet jeg ikke men jeg må si at Crossfire-serien er mye bedre enn denne. Jeg syntes ikke at forfatterens forsøk på å skape en viss dybde lyktes i det hele tatt, selv om jeg  fikk sympati for Nora underveis. Det blir også skrevet inn en masse karakterer som ikke fikk noe særlig kjøtt på beina og som fint kunne vært utelatt, eller i det minste jobbet litt mer med.
Boken er lettlest med muntlig språk, men kunne med fordel vært strammet inn litt.
Er du ute etter ren underholdning og liker å lese om dampende og perfekt sex så er dette boken for deg, krever du litt mer av en bok, styr unna.

 

 

Andre om boken:

 

Elise Cathrin
Julie Eilèn
Julie Karoline

Her finner du et intervju med forfatter Emilie Edland.


Forlag: Juritzen
Tittel: Et sted på grensen
Forfatter: Emilie Edland
Format: Innbundet
Sideantall: 349
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

emilie edland

Emilie Edland er et pseudonym for en norsk kvinne født i 1985, hun har en master i litteratur. Et sted på grensen er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn er en forfatter jeg har hørt om men ikke lest noe av før jeg fant denne boken inne på Storytel. Så vakker du er er forfatterens fjerde bok og den første ungdomsromanen hans, en bok han vant brageprisen for i 2013.

SÅ VAKKER DU ER.jpg

Henrik er snart ferdig med 10.klasse, han er med andre ord i en alder hvor han er midt mellom barn og voksen. Dette er en tid som er utfordrende nok for de aller fleste, og for Henrik skal det bli ekstra krevende denne sommeren. Han bor til vanlig sammen med moren sin, men denne sommeren flytter onkelen hans Simon inn og alt blir annerledes. Simon er 31 år og dødssyk. Han har uhelbredelig kreft og har ikke lenge igjen å leve. Simon har vært både som en far og storebror for Henrik.

Eg hugsar aller best dei gule tennene hans. Kleda som hang som store gardiner på kroppen. Med disse ordene starter Henriks tilbakeblikk til den tiden onkelen hans visnet rett foran øynene på ham.
Men dette er ikke bare en trist fortelling om en ung gutt som mister en som står han veldig nær, Henrik er også opptatt av en jente i klassen som han er veldig interessert i. Kjersti som for tiden er i Italia og han klarer nesten ikke å vente på at hun skal komme hjem igjen. Når onkelen spør sier Henrik at han har kysset enda det ikke var sant, fordi han turde ikke når han hadde sjansen.

Så stod hun der.
Kjersti.
Med det vakraste håret av dei alle.
Med den vakraste, lysegule kjolen av dei alle.
Med den brunaste brunfargen av dei alle.
Ho stod der i døråpninga.
Og jeg hadde på meg den styggaste badekåpa av dei alle.

S.81

Etter hvert som teksten skrider frem får vi mer og mer forståelsen av at det nærmer seg slutten for Simon samtidig som vi får flere tilbakeblikk som viser hvor nært disse to sto hverandre. Julefeiring på hytten som de pleide, og ikke minst en teltur han og Simon hadde vært på. Men vi får også ta del i hvordan onkelen gradvis forsvinner for dem.
Samtidig får vi hilse på kameraten hans Sverre og  ikke minst Kjersti når hun kommer tilbake fra ferie.

 

Han heldt hendene sine framfor ansiktet.
Kva er det? spurte eg.
Eg er en idiot, sa Simon.
Kva meiner du? spurte eg.
Eg drikk meg full og kjeftar på deg.
Kva er det med meg? Vart du redd meg?
Simon såg på meg, det rann tårer ut av auga hans.
Litt, kanskje, sa eg.
Simon rista på hodet.
Eg er lei meg for det.
Eg meinte det ikkje.
Eg er bare så langt nede akkurat nå.
Skjønar du?
Det er jo sanninga.
At eg kjem til å dø.
Og det er vanskeleg å leve når ein veit ein skal dø.

S.102

 

Denne boken hørte jeg aller først på lydbok, men heldigvis hadde de den også som e-bok slik at jeg fikk lest og ikke bare hørt det nydelige  nynorske språket boken er skrevet i.
Forfatteren skriver i en kort og antydende form, og ved første øyekast ser teksten nesten ut som dikt.

Jeg kom innunder huden på Henrik umiddelbart og følte med ham i det han gikk gjennom denne tiden. Selv om boken for det meste har et trist tema så forteller den også fint om forelskelse og ikke minst klarer forfatteren å balansere triste og fine ting, men så er det vel også slik livet er for de fleste av oss,fullt av kontraster, det finnes både glede og sorg.

En klisjè å si men dette var en utrolig vakker bok og jeg er imponert over at forfatteren klarer å få så mye innhold inn på så få sider uten at man sitter igjen med følelsen av at det er noe mangler.

Boken er til tider meget sår og jeg satt flere ganger med tårer i øynene, og midt oppe i dette triste så finnes det er fin kjærlighetshistorie. Dette var en liten med akk så stor bok som jeg anbefaler deg å lese. Jeg forstår godt hvorfor forfatteren vant brageprisen for denne boken og jeg skal definitivt lese mer fra ham.

 

Silje, Isabella og Julie har også blogget om boken!


 Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Så vakker du er
Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Format:Lydfil
Sideantall/Tid: 114 sider / 1 t 5  min
Utgitt: 2013
Kilde: Storytel

 

 

Forfatter

jung_1

Brynjulf Jung Tjønn er født i 1980 i Seoul i Sør-Korea og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske. Så vakker du er er hans fjerde bok og den fikk han brageprisen for i 2013.

 

 

HILSEN BEATHE

Jente møter gutt av Ali Smith

Den romerske dikteren Ovid, eller Publius Ovidius Naso  som han egentlig het skrev  «Metamorfoser» som er hans hovedverk hvor  blant annet myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt fortelles. Før Iphis ble født ble det klart at om det ble en jente så måtte barnet avlives da familien ikke hadde råd til  å ha et barn det bare fulgte utgifter med. For å spare jentebarnets liv lyver moren om hennes kjønn og lar henne vokse opp som en gutt. Dette går helt fint helt til den dagen hun skal gifte seg med en annen kvinne. Iphis må reddes av gudene og forvandles dermed fra kvinne til mann for å kunne gifte seg. Myten om Iphis går som en rød tråd gjennom denne romanen men den er så absolutt ikke en slags moderne gjenfortelling da den setter mytens tema i et helt annet lys. Jeg ble såpass nysgjerrig på denne myten og ikke minst annet Ovid har skrevet at jeg skal lage meg et aldri så lite leseprosjekt om litt.

jente møter guttI Ali Smits fortolkning møter vi to søstre, Imogen og Anthea, og det hele starter med et tilbakeblikk til barndommen hvor de er på besøk hos besteforeldrene hjemme i Skottland og bestefaren forteller historier som vanlig. Nå skal dere få høre om den gangen jeg var jente begynner han, og så er vi i gang.

Boken er delt inn i fire kapitler og søstrene bytter på å være fortellerstemme. Første del handler mye om barndommen deres og ikke minst får vi høre om deres mange besøk hos besteforeldrene som betydde veldig mye for dem begge. Det er Anthea som er fortellerstemme her og vi blir også kjent med henne som voksen hvor hun etter beste evne prøver å passe inn i den verden den eldre søsteren vil at hun skal passe inn i..

 

Antikvariatet var kirke før. Nå var det en kirke for bøker. Men det er grenser for hvor mange bøker som har tilhørt andre mennesker, man kan bla igjennom uten å bli litt kvalm. Som i det diktet jeg kunne, om hvordan man sitter og pløyer seg gjennom en bok, og så lukker boka og sette den i hylla, og kanskje, siden livet er så kort, så dør man før man rekker å åpne den boka igjen, og sidene i den, de enkelte sidene, innelukket i boka i hylla, ser kanskje aldri dagslys igjen, og derfor måtte jeg gå ut av butikken, fordi innehaveren så rart på meg, fordi jeg gjorde det jeg har begynt å gjøre i alle bokhandler på grunn av det avsindige diktet — ta en bok ut av hylla og blafre med sidene sånn at alle sammen får litt lys, og så sette den tilbake igjen, før jeg tar ut den neste og gjør det samme, noe som er svært tidkrevende, selv om de ikke later til å ha så mye imot det i antikvariatene som i Borders og Waterstones osv. der de har en tendens til å mislike det hvis man bøyer eller brekker ryggen på nye bøker.

s.34/35

Anthea og Imogen jobber for samme firma, Pur, som blant annet skal markedsføre et eget kildevann og ikke alle er fornøyde med metodene de bruker for å skulle selge dette. En dag blir en aktivist  tatt på fersken i å tagge skiltet deres og blir anmeldt. Når Anthea skal ta denne aktivisten i nærmere øyesyn….

Hodet mitt. Noe skjedde på innsiden av det. Det var som om en storm til havs, men bare et øyeblikk, og bare inne i hodet mitt. Brystkassen. Der skjedde det definitivt noe. Det var som om den knyter seg opp, som om et skipsskrog traff et skjær og ga etter, og skipet, som var meg, åpnet seg på vid vegg inni meg, og havet strømmet inn.
Han var den vakreste gutten jeg hadde sett i hele mitt liv.
Men han så egentlig ut som en jente.
Hun var den vakreste gutten jeg hadde sett i mitt liv.

S.49

 

Så viser det seg å være Robin, en jente med guttenavn som hadde gått på samme skole som henne selv. En jente blant andre søsteren hadde plaget når de var mindre fordi hun  kledde seg og så ut som en gutt. Vi er nå over i et kapittel hvor det er Imogen som er fortellerstemme og denne delen av boken er ganske morsom fortalt. Imogen kan ikke tro at søsteren er lesbisk og skylder først på foreldrene, deretter er det Spice girls som får skylden. Spice girls faktisk! Hun sammenligner søsteren med skuespiller Judi Dench fra filmen Notes on a Scandal og er sikker på at hun kommer til å få et trist liv.
Når Robin og Anthea kysser på åpen gate i nabolaget er Imogen helt sikker på at de må flytte.

(Lillesøsteren min kommer til å få et forferdelig trist liv.)
(Men jeg så Robin Goodman skyve søsteren min inn mot hekken så varsomt, det er ikke noe annet ord for det, og kysse henne, og så så jeg Robin Goodman, ikke fullt så varsomt, skyve ett av beina til søsteren min mens hun kysset henne, og jeg så søsteren min, det var ikke bare ensidig, hun besvarte kysset til Robin Goodman, og så lo de begge to.)
(De lo en vanvittig lykkelig latter.)
(Naboene må ha sett det. Det var midt på lyse dagen.)
( Kanskje jeg blir nødt til å flytte.)

S.60

Nå er det ikke morsomt i seg selv at Imogen er homofob men det er måten fordommene hennes er skrevet på som gjør det morsomt, og kanskje dette er et bevisst grep fra forfatterens side for det er jo egentlig ikke morsomt at noen ikke helt aksepterer at andre elsker en av samme kjønn. Det er ikke bare søsterens valg av kjæreste Imogen sliter med hun har noen kolleger som er veldig kvinnediskriminerende og det er forhold på jobben hun ikke er helt fornøyd med men samtidig er hun opptatt av å være en god ansatt, en som følger dens regler. Hun er også håpløs forelsket i en kollega hun mistenker må være homofil…

I likhet med flere andre av Smiths fortellinger handler denne om identitet, om mennesker som velger å leve litt på siden av det som blir ansett som normen. Kvinners seksualitet og kjærlighet er også tema.

I de sekvensene hvor Imogen var fortellerstemmene brukte forfatteren mye parantes for å gjøre teksten mer kompleks, men samtidig er det en lettlest bok. Hun har også gitt mye kjøtt på beina til de aller fleste bikarakterene i boken, og det er godt gjort med tanke på at boken er så kort som den er. At boken er kort er vel også det eneste lille aberet med denne skjønne boken, for meg kunne den vært dobbelt så lang – minst. Likte veldig godt de sekvensene som tok for seg det fine forholdet mellom Anthea og Robin, det er også her store deler av myten boken er spunnet opp  rundt blir fortalt, og det gav skikkelig mersmak. Liker så godt bøker som får meg til å oppdage andre bøker eller filmer som jeg kanskje ikke hadde fått med meg på andre måter.

Har veldig sansen for Ali Smiths litterære stemme og om du  ikke har lest noe av henne så anbefaler jeg deg å gjøre nettopp det. Boken anbefales!

 

iphis

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Girl meets boy
Norsk tittel: Jente møter gutt
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Pocket
Sideantall:159
Utgitt:2007
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

ali smith

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

 

HILSEN BEATHE

Bare du av Anna Ahlund

Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

bare du

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 


Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

anna ahlund

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE

Kantslag av Dorthe Nors

Tidligere i mai leste jeg Dorthe Nors nyeste roman «Speil speil blink» som er på kortlisten til årets internasjonale manbookerpris. Den boken likte jeg så godt at jeg ikke var sen om å få tak i en ny bok av henne, og den eneste som var utgitt på norsk var denne novellesamlingen som jeg skal skrive om nå. Jeg håper forlaget kommer til å oversette de andre bøkene hun har skrevet også etter hvert. Romanen hadde noe «Helle Helle-isk» over seg som jeg likte og denne har også litt av det, bare at denne er mye mer satirisk til tider enn det jeg opplever Helle Helle som.

kantslagDette er en kort novellesamling på drøye 90 sider fordelt på 15 noveller. Det er tildels korte noveller med andre ord, men denne damen får fortalt mye med få ord og som leser satt jeg helt målløs tilbake etter endt lesing. De to første novellene ble jeg derimot ikke så veldig begeistret over så det ble en noe slow start men så var vi i gang.

Den tredje novellen Buddhisten handler om en mann som bestemmer seg for å bli buddhist etter at konen forlot ham. Han er embetsmann men  velger å skifte jobb etter at han bestemte seg for å følge buddistiske verdier, vel den nye religionen sammen med heller lite selvinnsikt får denne mannen til å ta noen valg her i livet som får katastrofale konsekvenser. Alt i et forsøk på å skaffe seg mer makt. Jepp, dobbeltmoralen lenge leve.

Novellen Andungen er fortalt gjennom en kvinnes øyne og her skildrer hun faren sin. Han var en mann som var meget opptatt av at ting skulle gå ryddig for seg. Og uansett i hvilken relasjon så sa han alltid ting som Det trodde jeg vi hadde fått puttet i de riktige skuffene. Faren var ofte utro mot moren og en dag når en av hans elskerinner kommer på døren får den ene datteren dette med seg. Faren forteller da at det er helt greit for en gift mann å ligge med andre kvinner så lenge det ikke er følelser med i bildet men for å «rettferdiggjøre»  dette på noe vis  innebærer det at han må overse enhver av de involverte kvinnenes følelser, også døtrenes.

Så har man novellen Den sommeren gikk hun på kirkegårder, som handler om  en kvinne som forteller en av venninnene sine om et underlig kjærlighetsforhold hun har denne sommeren.

Novellen Den store tomaten er kanskje den mest positive i samlingen hvor det egentlig ikke skjer noe alvorlig, snarere tvert i mot. Den handler om en ung jente som jobber for en familie og får uventet besøk som kanskje viser seg å bli en begynnelse på et fint vennskap eller romanse. En stillferdig og fin novelle.

Vinterhagen var en sår fortelling om et par som skiller lag og hvor vi får ta del i historien gjennom sønnen deres sine øyne.

Det var den kvelden Dich Passer døde. Han falt om på scenen. Det var noe i veien med hjertet og han ble straks kjørt med ambulanse til sykehuset, der han ble erklært død ved ankomst. Det var den 3.september 1980, og jeg husker det så tydelig fordi det var den kvelden faren og moren min bestemte seg for å fortelle meg at de ville skilles. Det hadde blitt sagt under kveldsmaten og et sted inni meg var jeg vel lettet.

S. 27

 

Tittelnovellen Kantslag er den mest blodige i hele samlingen og her vi møter Annelise som sitter ved sengekanten sin og lurer på hvorfor hun alltid faller for menn som er voldelige. Hun driver en skikkelig selvransakelse og jeg som leser forestiller meg at hun er alene på sengen, men det skal vise seg at hun slett ikke er der alene og slutten nærmest slo meg midt i magen.

 

Det hun nå lurte på var hvem hun skulle gi skylden for de sårene som forholdet til Carl Erik Juhl hadde gitt henne. Hun snudde på seg foran speilet i soverommet og løftet høyre arm, der det satt et blåmerke. Det var helt uakseptebelt av ham, men det var også mistenkelig at hun ikke hørte etter på det som ble sagt til henne. Ingen av de karaktertrekkene han den dagen på kontoret hadde satt på seg selv, hadde han unnlatt å omsette i praksis.

S. 69

 

Om man ser bort fra de to første novellene som jeg ikke fikk helt sansen for så var dette en helt fantastisk samling. Det er som sagt korte noveller og de fleste slo meg i bakken omtrent. Det handler mye om ensomme mennesker, folk med hemmeligheter eller som sitter med mye mer sorg enn det de ønsker eller klarer å gi uttrykk for. Det handler om forhold mellom mann og kvinne, og mellom voksne og barn.

Mens Nors Speil speil blink blir delvis sammenlignet med Nina Lykkes Nei og atter nei, som begge handler om kvinner midt i livet. Så kan denne novellesamlingen tidvis minne om Nina Lykkes Orgien og andre fortellinger. Nors var i Norge for få uker siden og det finnes et intervju med nettopp de to forfatterne som du kan lese her, og der finnes det også en podcast som du kan høre i sin helhet. Anbefales!

De aller fleste novellene hadde noe ubehagelig ved seg, ikke at jeg satt med en følelse av at noe ekkelt kom til å skje eller hadde skjedd, men mer som en følelse av at noe uventet kunne skje hvert øyeblikk. Det er mulig jeg har tilbrakt for mye tid inne i ulike «Skam-grupper» på facebook den siste tiden og drevet mye (over)analysering men jeg fikk en fornemmelse av at det er mye dobbeltbetydninger i mange av disse novellene. At jeg vil oppdage nye ting om jeg hadde lest dem på nytt. Novellene med sin skarpet og ikke minst knapphet har uten tvil mange lag ved seg likevel. Det er ingen tvil om at denne damen kan skrive, hun gjør det meget bra. Nors har definitivt fått seg en ny fan og jeg skal på leting etter flere bøker av henne enten de er på norsk eller dansk. Anbefales!

 

 


 Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Kantslag
Norsk tittel: Kantslag
Forfatter: Dorthe Nors
Oversetter: Pernille Rygg
Format:Innbundet
Sideantall: 92
Utgitt:2008
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

dorthe nors

Dorthe Nors er født i 1970 og er en dansk forfatter. Hun er utdannet Cand.mag.i nordisk litteratur og kunsthistorie fra Århus universitet. Hun debuterte som forfatter i 2001 med romanen Soul. Hun har etter det skrevet en rekke romaner og novellesamlinger, tilsammen ni bøker.Hun har også mottatt priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Veien mot et bærekraftig liv

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!