Category Archives: Bøker lest i 2017

Morsdag av Graham Swift

Har endelig kommet i gang med omtalene av de bøkene jeg leste tidligere i år og denne leste jeg treffende nok på morsdagen i år så det er over to måneder siden allerede. Swift var for meg en ny forfatter men etter denne leseopplevelsen kommer jeg garantert til å plukke opp flere bøker for dette var absolutt en skjønn bok.

morsdag_productimage
I Morsdag er det Jane Fairchild som er fortellerstemme og romanen er et tilbakeblikk til den gangen hun var tjenestepike for en rik familie ved Beechwood-godset. Ja, vi er i England. Handlingen er for det meste lagt til slutten av mars 1924 og den siste gangen hun er med elskeren sin,Paul Sheringham, arvingen til Upleigh-godset. Han skal gifte seg med en kvinne som er av samme samfunnsklasse som han selv og det ligger dermed i kortene at disse to skal slutte å møtes slik de har gjort i lang tid.

Det er morsdag, det vil si at alle tjenestepiker får fri fra herskapet for å besøke mødrene sine. Jane har ikke foreldre og vokste opp på et barnehjem så hun syklet bort til Paul i stedet. Om skikken var slik på den tiden at tjenstefolket fikk en fridag for å besøke mødrene sine er jeg meget usikker på.

 

Det var bare mars, men så varmt at en flue summet og dunket noe iherdig mot vinduet. Og med ett fikk hun øye på den, på den andre siden av skrivebordet: en liten enklave med bøker, svært lik den hun kjente og hadde tilgang til på Beechwood. Hun drog til og med kjensel på velkjente titler, bøker hun faktisk hadde lest. Så hun var ikke en fremmed eller en inntrenger her. På en måte hørte hun til og med hjemme.

S.43

 

Det skjer i grunnen ikke så veldig mye i denne boken og det er sånn sett en vanskelig bok å skrive om uten å si for mye, men det meste av handlingen er lagt til denne siste dagen i mars 1924 og dette er på en tid hvor det er nærmest mangel på unge gutter fordi mange av dem mistet livet under første verdenskrig. Dette og klasseforskjellene som var på denne tiden danner et bakteppe for romanen.

 

Jeg liker stillferdige bøker og dette var en slik. Likevel var det noe spenning i luften som gjorde at historien ble drevet fremover. Språket var veldig godt og det samme var oppbyggingen av selve historien. Den var også litt morsom på den måten at Jane lagde sine egne «historier» om hvordan folk rundt henne reagerte på gitte situasjoner. Jane er en gammel dame på langt over 90 år når hun gjennom denne romanen ser tilbake til den gangen hun var 22 år og tjenestepike, og ikke minst om sitt forhold til Paul. Yrke som tjenstepike hun kom seg fort ut av da hun ble en annerkjent forfatter og skrev en rekke romaner i løpet av sitt lange liv. Boken inneholder også referanser til flere bøker og forfattere og som bokelsker er det alltid et stort pluss ved en roman. Denne beskrev tydlig hvilke forskjeller det var mellom de ulike samfunnsklassene på denne tiden og det er alltid like interessant å lese om, selv om det kanskje ikke kom frem noe nytt i den forstand. Dette var en liten skjønn bok som anbefales!

 

Tine har også skrevet om boken.

 

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Mothering Sunday
Norsk tittel: Morsdag
Forfatter: Graham Swift
Oversetter:Merete Alfsen, MNO
Format:Ebok
Sideantall: 78
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

© Harry Borden / IPG 2002 Graham Swift

Graham Swift er født i 1949 og er en engelsk forfatter. Han debuterte i 1980 med romanen The Sweet-Shop Owner, han har skrevet ti romaner og flere av dem har senere  blitt filmatisert. I tilelg har han skrevet en sakprosabok og to novellesamlinger. I 1996 vant han bookerprisen for romanen Last orders.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

Tubaluba- Tulledikt for barn av Pernille Sørensen

Jeg har veldig sansen for Pernille Sørensen,digger humoren hennes og når jeg så at hun hadde skrevet en bok  for barn måtte jeg bare lese den selv om det ikke er så ofte jeg leser barnebøker lenger. Dette er den 15 norske boken jeg leser i år.

Basic CMYKBoken som er beregnet for barn i alderen 3-6 år tar for seg det meste av det som blir betegnet som det viktigste for barn i den alderen. Det være seg pinnesamlinger, den nye kjernefamilien, hva en vil bli når en blir stor og ordet BÆSJ kommer man ikke helt utenom. Det er et gøyt ord det, BÆSJ!

 

Jeg vinker forsiktig og tenker: Pust rolig!
Jeg kjenner at hjertet mitt banker.
Jeg må få kontakt, jeg må si noe smart,
men hodet er helt tom for tanker.
Jeg rødmer og fomler og fører min kran
så den dulter så vidt borti hennes.
Da løfter hun blikket, vi ser på hverandre, og heisekranlysene tennes.

Ja, glemte nesten å nevne den herlige barnehageforelskelsen som du fikk en liten smakebit fra over her.

tubeluba 4 ok

 

Ellers så får  moren seg en rett i fleisen og da mener jeg ikke bokstavelig talt men hun får  passet sitt påskrevet av poden når han ikke får en ny pinne til pinnesamlingen sin…Hehe…. right back at ya mamsen sier jeg bare. Jeg digger litt trollete unger, andre sine vel og merke…

tubeluba 3 ok

Boken er rikt illustrert med fargerrike og flotte bilder,det er også en god del tekst til bildene. Det var ikke alt som var like morsomt,for meg, men for barn i den alderen vil jeg tippe at det meste er morsomt. Det er mye de vil kjenne seg igjen i, slik som når foreldrene syntes det er morsomt når lillebror gjør ugang men når du gjør det så får pipen en helt annen lyd. At ikke foreldrene syntes det er like morsomt, jeg begriper det ikke!

tubeluba 1 ok

I denne boken bor det en skikkelig stor familie sammen,foreldre, søsken og stesøsken, stemor og stefar, ja, you name it.

Stebroren til pappa heter onkel Ole Aker,
han bor her med Ellinor, som baker gode kaker.
Moren til min halvsøster har giftet seg med Rikke,
hun er nå min halvtante og verre er det ikke.

At alle bor under samme tak er vel kanskje ikke standarden der ute men mange barn vil nok kjenne seg igjen i relasjonene som blir beskrevet her. Så sånn sett er det både riktig og viktig at det ble tatt med, det angår jo mange. Så er det også viktig å lære barn at hos andre kan familien se litt annerledes ut enn hos dem og at det er sånn det er.
Boken tar for seg flere ting som er viktig for barn i målgruppen enn det jeg tok med i denne omtalen. Noen overraskelser må det nesten være, Petter Northug blir så vidt nevnt og det kan jeg like!

Syntes at Sørensen klarte brasene med å skrive for barn og jeg håper at hun gjør det flere ganger. Jeg syntes  dette var bra og det var (for det meste) veldig morsomt. Tok meg i å lese med hennes stemme flere ganger underveis, morsomt.  Boken anbefales!

 


Forlag: Gyldendal
Tittel: Tubaluba – Tulledikt for barn
Forfatter: Pernille Sørensen
Illustratør: Jens Kristiansen
Format: Innbundet
Sideantall: 48
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Soerensen-Pernille_productimage

Pernille Sørensen er  født i 1977 og er en norsk komiker og skuespiller. Hun er kjent fra blant annet Melonas, Side om side og Nytt på Nytt. Barnediktboken Tubaluba er hennes debut som forfatter.

HILSEN BEATHE

Det ble en rotte av Maia Kjeldset Siverts

Det ble en rotte er en samling korttekster skrevet av en av vårens mange debutanter, og jeg må si at det var tittelen på boken som appellerte til meg. Jeg har med denne lest fjorten bøker som kvalifiserer til å nomineres til årets bokbloggerpris, er med andre ord godt i gang med 2017 bøkene.

det ble en rotte
Det ble en rotte inneholder 37 korte og noen lengre tekster og handler om alt fra forvirret kommunikasjon, onani, narsissisme, mennesker som blir dyr, til sofaer som nekter. Ja, her finner du med andre ord det meste.

Noen av tekstene går over flere sider mens andre har èn setning!

Melodi Grand Prix – er en tekt om en som har planer om å onanere, og skal bruke hele lørdagen på dette formålet. Teksten starter som dette: I morgen skal jeg onanere.Da har jeg noe å glede meg til. I morgen er det lørdag, og jeg skal onanere. Søndagen klappet hun derimot katten sin.

I Elefantens gravplass treffer vi en jente som sliter med veldig dårlig selvbilde. Hun har lagt på seg noen kilo og hun sammenligner seg selv med en elefant.

Jeg kjenner varmen fra baderomsflisene under kroppen. Jeg kunne ikke være menneske for alltid, jeg måtte bli elefant. Det er en tragedie. Ingen forelsker seg i elefanter, ingen vil ha sex med elefanter. Ingen liker elefanter, bortsett fra når de er på TV. Og på TV er alle elefanter små.

S. 26

Dette var en av de tekstene jeg likte aller best i samlingen men favoritten må bli en av de korteste i samlingen.

Hestens år

Hun ventet på ham i ni år. Han kom det tiende året. Da hadde hun akkurat rukket å skifte til joggedress, hun satt og leste Proust og ville egentlig ikke ha besøk.

S.34

 

Denne samlingen er både morsom,fin, grotesk, absurd, rar og underfundig. Og man treffer mange ulike mennesker i høyst ulike situasjoner og ikke minst på ulike stadier av livet. Det er forsåvidt noe å kjenne seg igjen i her, men mange av historiene opplevde jeg som merkelige og bare rare. Mens andre igjen var både gripende og tildels såre.

Forfatteren får sagt det og enkelte setninger tar rett og slett pusten fra meg så det er ingen tvil om at forfatteren kan skrive. Hun skriver ærlig og det var befriende.

Det er spennende med nye stemmer og jeg er overbevist om at vi kommer til å høre mer fra denne kanten. Når jeg legger sammen mine  inntrykk så må jeg si at jeg digget de fleste tekstene, selv de mest absurde og rare. Rart kan være kult.

 

 


Forlag: Flamme
Tittel: Det ble en rotte
Forfatter: Maia Kjeldset Siverts
Format: Ebok
Sideantall:92
Utgitt:2017
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

maia-web_1024x1024

Maia Kjeldset Siverts er født i 1990 og bor i Oslo. Hun har blant annet gått på Nansenskoelen og på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Det ble en rotte er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

Dette skjer ikke av Ida Lòrien Ringdal

Dette skjer ikke er den tredje diktsamlingen jeg leser denne våren som er skrevet av en debutant og jeg må si at det er gledelig med så mange nye og fine stemmer. Alle tre har de med sine diktsamlinger berørt meg på et eller annet vis, og selv om denne samlingen kanskje ikke er like sår og vond som de to andre så har den til gjengjeld en stor gjenkjennelsesfaktor. Hvem har vel ikke falt for en type som ikke er interessert? Vi har jo alle vært der, og det er både trist, vondt og sårt å ikke få gjengjeldt sine følelser. Så kanskje denne samlingen er litt sår, vond og trist likevel da…

dette skjer ikke
Jeg-personen i denne diktsamlingen  er som nevnt forelsket i en fyr, men han er ikke interessert i henne. Han vil gjerne ligge med henne men er ikke interessert i noe mer, mens hun drømmer om et forhold.

Jeg er hun
som alltid blir for full
av følelser

s.16

Jeg tror kanskje at hun prøver å komme seg videre men så er det ikke alltid så enkelt heller da, for følelsene forsvinner kanskje ikke med det samme. Og mange ganger fikk jeg vondt av henne.

Gråter du?
neida,jeg fikk bare noe i øyet
er du forkjøla?
neida, jeg bare fikk noe i halsen
er du forelska?
neida, jeg bare fikk noen i hjertet

S.19

Etterhvert som vi kommer ut i diktsamlingen så blir det mer og mer tydelig at hun slett ikke har det så bra og det kan virke som hun sliter litt med sitt eget selvbilde.

Jeg ser på en film
jeg trodde skulle være bra
den virket lovende i begynnelsen
men den er sykt dårlig
jeg vet hele tiden hva som kommer til å skje
og hovedpersonen er en dum klisjè
jeg er nesten halvveis
men har ikke noe bedre å se på
og tenker at når jeg har kommet så langt
kan jeg like godt se resten
akkurat som livet mitt
som jeg fortsetter å leve

S.58

Diktet over tror jeg speiler hele situasjonen hennes, hun har sett det før og det hele er forutsigbart så det holder. Hun vet at det ikke er bra for henne å ha kontakt med ham men akkurat nå er det ingen andre og da er noen bedre enn ingen. Selv om hun vet at de ikke vil det samme.

Tanken slo meg underveis om hun ikke kunne være en som kanskje har vondt for å gi slipp, en som  tror at bare hun er tålmodig nok så finner han nok ut at han egentlig er interessert , han bare vet det ikke selv ennå. Litt sånn som Ester i «Rettstridig forføyning» – og litt morsomt da at nettopp den boken ble nevnt og at samlingens jeg-person er klar over at det er nettopp slik hun er.

Jeg husker godt at jeg ikke likte Ester noe særlig på grunn av den naive måten å være på, men jeg må si at jeg fikk mye mer sympati for jeg-personen her.

snart er jeg ikke ung og lovende lenger
det blir en lettelse

S.76

Vi får ikke vite noe særlig om denne fyren hun er forelsket i, og det er vondt å se at hun sliter med å komme seg videre selv om han gir henne en kald skulder ved flere anledninger.  Denne samlingen er både trist, sår og litt vond men hun har en sarkasme, ironi og humor i disse diktene som jeg likte veldig godt. Det er også mye hjertevarme her. Og morsomt å se at det ene diktet er skrevet som en sms i fylla – jeg digger det! Samtidig som jeg kjenner at jeg er glad vi ikke hadde mobil i mine yngre dager, da kunne jeg sikkert ha funnet på noe slikt! 😛

Det er mye som virker veldig kjent her, ikke nødvendigvis som noe selvopplevd men kjent fra   folk rundt meg. I hvert fall ikke dette med å ikke kunne komme seg videre – det er som om jeg får lyst til å riste litt i dem, få dem til å våkne opp litt.

Samtidig er det slett ikke enkelt når kjærligheten man har for noen ikke blir gjengjeldt.

Dette er en norsk bok utgitt i 2017, jeg tenker selvfølgelig på bokbloggerprisen 2017, så kjære medbloggere som ikke har lest denne ennå. Les, les og les.
Av de tre norske diktsamlingene jeg har lest nå i år, så er alle pr dags dato aktuell for nominasjon for BBP 2017.

Jeg digget disse diktene og skal du lese bare en diktsamling i år så bør du ta deg sammen! For i tillegg til denne bør du også få med deg Fredrik Hagen og Nora Aschim sine diktsamlinger.  Kjenner jeg er litt misunnelig på dere som ikke har lest denne ennå. Og du, kjære Ida Lòrien Ringdal, om du skal finne på å lese denne omtalen så vil jeg bare si at jeg håper du har flere diktsamlinger på lager, jeg vil gjerne ha mer!

 

ANBEFALES!

 


Forlag: Tiden
Tittel:Dette skjer ikke
Forfatter: Ida Lòrien Ringdal
Format:Innbundet
Sideantall:78
Utgitt: 2017
Kilde: Leseks

Forfatter

ida lorien ringdal

Ida Lòrien Ringdal er  født i 1988 og er utdannet illustratør. Diktsamlingen Dette skjer ikke er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

Ulvens år av Anders Bortne

Ulvens år er Bortnes femte utgivelse og mitt aller første møte med forfatteren. Boken er lest med tanke på å lese meg opp til årets bokbloggerpris. Det har kommet flere bøker om terror etter det som skjedde 22.juli 2011, for ikke å snakke om all terroren som skjer ute i verden. Dette har dessverre nærmest blitt en del av hverdagen vår,og man må regne med at man fra tid til annen opplever at det kommer terrortrussel også mot Norge.

ulvens år
I Ulvens år er det 11 år gamle Sara som er hovedperson men hun blir sett gjennom moren og farens øyne. Når romanen begynner er hun på ferie med moren, Ragnhild og hennes nye mann samt store deler av slekten på besteforeldrenes gård.

Mens vi får forklart hva som gjøres på gården de siste dagene får vi et lite innblikk i Ragnhilds forhold både til sin egen datter men også foreldrene og da særlig faren.

Idet han vridde om tenningen, slo radioen seg på,lyden av en pressekonferanse, en kvinnestemme snakket sakte og overtydelig. Pålitelige kilder, sa hun. Han skrudde av. De satt slik en stund, i bilkupeens brå, men behagelige innkapsling. Endelig bare de to. Han kjente lettelse, men også et ønske om at alt skulle være annerledes. Han ville holde rundt henne. Vente litt til.

S.29

Sara skal snart på ferie med faren, Daniel og hans nye kjæreste Jannike. De skal spise frokost sammen før de drar på sykehjemmet for å besøke farfaren til Sara før de dagen etter skal reise til Danmark. Etterpå skal de ut og restaurant og spise middag. Det skjer en del uforutsette ting på veien slik at faren ikke får gjort noe særlig sammen med datteren slik han hadde tenkt. På veien inn til byen får de en telefon fra Saras mor om at det har kommet en terrortrussel og politiet må høyne beredskapen, dette er noe Daniel ikke har fått med seg og prøver å finne ut av hva som egentlig skjer. Gjennom resten dagen ringer Ragnhild hver enste time for å forhøre seg om hvor de er til enhver tid.

Ragnhild hadde nevnt noe om Saras forhold til Håvard – hun var veldig høflig, hadde hun sagt.
Daniel merket det samme med Jannike, Sara var redd for å skape krusninger i farens forhold til kjæresten. De måtte ikke komme for sent, de måtte kjøpe det pålegget Jannike ville ha, de måtte være stille slik at Jannike fikk sove.
Stille utenfor, ingenting beveget seg, som om hele byen hadde stanset opp.

S.136

Sitatet over viser hvordan Sara har reagert ovenfor foreldrenes nye kjærester, og i et tilbakeblikk David har får vi ta del i hvordan han selv reagerte som barn når foreldrene skilte seg.

Det meste av handlingen foregår denne ene sommerdagen og det kan sikkert høres veldig kjedelig ut, men det er det ikke. Ting betraktes for det meste gjennom Davids øyne og han vet ikke hva godt han skal gjøre for de rundt seg, enten det gjelder datteren, kjæresten eller ekskonen, og sistnevnte fremstår som unødvendig hysterisk til tider.

Vi har i  et av tilbakeblikkene David har hatt  fått vite at noe trist har skjedd mens han fremdeles var gift med Saras mor uten at det blir gått i dybden på det. Dette kan kanskje forklare hennes behov for å ha kontroll på hva som foregår med tanke på denne terrortrusselen som stadig henger over dem denne dagen.
Det skjer ikke så mye på det ytre plan så her vil forfatteren skildre hvordan de ulike relasjonene til de involverte partene er. Vi har Sara som skal forholde seg til begge foreldrene og deres nye kjærester og til små søsken som har kommet til, og til en venninne som hun for tiden ikke er så god venn med. Sara er som barn flest på den alderen, mest opptatt av mobilen og syntes at foreldrene er masete og kanskje til og med litt teite. Hun svarer bare ja og nei litt i hytt og pine når hun blir snakket til.

Så er det David som ikke vet hva godt han skal gjøre for noen og er litt engstelig for at hans forhold til datteren ikke er som det skal eller burde være. Han fremstår som veldig ettergivende ovenfor Ragnhild og kunne med fordel vært mer bestemt, men samtidig virker det troverdig også.

Jeg kan forstå Ragnhilds frustrasjon og redsel til en viss grad, men for det meste fremstår hun som en en masete kjerring som absolutt skal ha ting på sin måte.

Språket i boken er godt og til tross for lite ytre handling er det god fremdrift i fortellingen. Med lite ytre handling så skulle man tro det ville gi leseren god anledning til å bli kjent med karakterene og gjerne komme litt under huden på dem, men det skjedde ikke. Jeg opplever at jeg til en viss grad kan relatere til noe av det som skjer men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig likevel.  Jeg skulle også ønske at forfatteren hadde gått noe mer i dybden på den store sorgen David og Ragnhild bærer på siden den har stor betydning og noe av grunnen til det skjøre forholdet dem i mellom.
Boken gir et godt innblikk i hvordan livet kan fortone seg og det er mange som er i den situasjonen som blir beskrevet. Den viser også hvilke hensyn vi mennesker pålegger oss ovenfor folk rundt oss som vi er glad i. Dette var en fin liten bok som er vel verd å få med seg.

Tine og Eli har også skrevet om romanen.


Forlag: Tiden
Tittel: Ulvens år
Forfatter: Anders Bortne
Format:Innbundet
Sideantall:152
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Anders Bortne

Anders Bortne er født i 1973 og er en norsk forfatter. Han har tatt juridisk embetseksamen ved Universitet i Bergen og studert ved medielinjen på Høgskulen i Volda. Han debuterte som forfatter i 2005 med bandromanen Et bra band, og har siden skrevet flere romaner og en novellesamling. I 2011 ble han nominert til ungdommens kritikerpris for romanen Ismannen.

 

HILSEN BEATHE

Charlotte av David Foenkinos

For noen år siden leste jeg romanen Nathalie, en bok jeg beskrev som en sjarmerende hyllest til kjærligheten og som jeg likte veldig godt. Det var knyttet en viss spenning til denne nye romanen Charlotte  som jeg har hatt liggende en stund men når det viser seg at forfatteren skal på litteraturhuset her i Bergen senere denne uken var det på høy tid å få lest den. Romanen er basert på maleren Charlotte Salomons liv og forfatterens viktigste kilde er Charlotte Salomons eget selvbiografiske verk Liv? eller teater?   David Foenkinos ble for denne boka belønnet med Concourt de Lycéens-prisen og den prestisjetunge Renaudout-prisen. 

charlotte

I romanen Charlotte møter vi  som nevnt den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon som ble født i 1917. Hun er oppkalt etter sin tante som bare 18 år gammel tok sitt eget liv, noe søsteren Franziska, Charlottes mor, tok veldig tungt, og hun tok selv sitt eget liv noen år etterpå. Dette  fikk Charlotte ikke greie på før hun var voksen. Dette med selvmord lærer vi er noe som går igjen i denne slekten.

Faren til Charlotte er en streng akademikertype, en kirurg som etter tapet av sin kone fordyper seg enda mer i sitt arbeide og er mer opptatt av det enn sin egen datter. Charlotte på sin side går og venter på brev fra sin avdøde mor. I en periode bor Charlotte hos mormoren, som blir forvirret av å ha henne der da hun tror det er hennes avdøde datter som har kommet tilbake.

 

Nå må hun lære hva ensomhet er.
Charlotte deler ikke følelsene sine med andre.
Faren begraver seg, flykter inn i arbeidet.
Hver kveld setter han seg ved skrivebordet.
Charlotte ser ham sitte bøyd over bøkene.
Bokstabler høye som tårn.
Han virker helt besatt og momler alskens formler.
….(……….)…
Det virker ikke som om Charlotte er glad for det.
Sant å si er det blitt vanskelig for henne å uttrykke følelser.

S.31

Etter noen år treffer faren sangerinnen Paula og de blir snart et par. Charlotte er til å begynne med veldig begeistret for Paula, det kan av og til virke som Paula er den eneste som virkelig ser henne. Paulas tilstedeværelse i Wielandstrasse 15 bringer mange berømtheter dit, Man kan nevne Albert Einstein,Erich Mendelsohn og Albert Schweitzer.
Etter som tiden går får Charlotte et mer elsk/hat forhold til stemoren.

I 1933  kommer hatet til makten(Hitler får mer makt) og det blir vanskeligere for jøder å gå på skole. Charlotte har lyst til å søke på Kunstakademiet, noe som egentlig skulle vært umulig for henne som jøde, men hun klarte utrolig nok å få dispensasjon til dette.

Forholdene ble etter hvert verre og snart fikk ikke Paula lenger lov til å synge offentlig, og faren Albert ble nektet å praktisere som lege, ei heller får han lov å undervise.
Paula ansetter med tid og stunder en sangpedagog, Alfred, som Charlotte ganske så snart får et godt øye til. Hun viser ham tegningene sine og han forteller henne at hun er meget talentfull. De innleder et forhold men ting ble slett ikke som Charlotte hadde forestilt seg da Alfred er en type mann som ikke nøyer seg med bare en kvinne.
Da Charlotte vant en konkurranse på skolen fikk hun ikke motta prisen fordi de skolen ikke ville ha blest rundt seg fordi de lot en jøde studere ved skolen. For ikke å snakke om konsekvensene det ville fått for henne selv, hun kunne risikere å bli arrestert.

 

På grunn av forholdene i Tyskland bodde Charlotte en periode i Franrike sammen med besteforeldrene hos en Mrs.Moore som opprinnelig kom fra USA. Charlotte måtte flykte fra både Alfred og familien, og det var her hun malte historien sin som skulle bli et livsverk med flere hundre malerier.
Med tid og stunder ble det heller ikke trygt for jødene i Franrike, både Charlotte og bestefaren ble sendt til konsentrasjonsleiren Gurs i pyreneene. Av en eller annen grunn redder en av soldatene henne, og hun blir satt fri.

Hun treffer senere Alexander som hun gifter seg med, og hun er gravid med hans barn når hun blir drept, 26 år gammel. Siste del av boken tar naturlig nok for seg krigens dager, og vi får vite hvordan det gikk med faren Albert og stemoren Paula.

Hun vil ikke fatte det underforståtte
Man han har rett likevel.
Hun ble slått av det innlysende.
Charlotte er utrolig lik Franziska.
I ansiktstrekkene, naturlig nok, men også i holdning.
De har den samme tristheten.
Det som skulle ha vært en glede er det ikke lenger.
Det er til og med en spirende frykt.

S. 142

Dette er en forholdsvis kort roman men den rommer likevel en god del for mye er skrevet mellom linjene. Forfatteren utbroderer ikke når han forteller men heller skriver på en slik måte at man som leser lett kan se det for seg. Romanen er skrevet nærmest som lange dikt, dette var noe jeg raskt bet meg merke i men jeg syntes det passet med innholdet i historien og reflektere ikke noe mer over det mens jeg leste. Forfatteren påpeker også skrivemåten litt ut i boken, Jeg greide ikke å skrive to sammenhengende setninger. Jeg følte at jeg gikk i stå ved hvert punktum. Umulig å komme videre. Det var en kroppslig sansing, en kvelninsfornemmelse. Jeg følte jeg måtte skifte linje for å få puste.  I likhet med Rose-Marie syntes jeg at denne måten å skrive på på ingen måte gjorde at jeg brukte noe kortere tid på lesingen, men heller at jeg  som leser fikk de naturlige pausene innimellom for det er ikke til å stikke under en stol at dette er til tider sterk lesing.

Selv om de fleste av oss sikkert har lest flere bøker hvor de grusomme handlingene fra andre verdenskrig har vært tema så gjør de fremdeles inntrykk, i hvert fall på denne leseren.Nå blir det ikke detaljert beskrevet i denne boken, men når det står at folk ble ført bort og aldri sett igjen så vet vi jo hva som har skjedd med dem. Vi har lest de grusomme fortellingene flere ganger før men vi må aldri glemme.

Jeg elsker bøker basert på virkelige personer og hendelser, og selv om denne romanen først og fremst er fiksjon så vil jeg tro at mye er hentet fra Charlottes liv. Det å lese denne type bøker gjør meg engasjert på en helt annen måte enn om det er skrevet om fiktive karakterer. Jeg får alltid så lyst til å finne ut så mye som mulig om denne personen.
I slutten av intervjuet jeg har lagt ut link til lenger nede sier blant annet Mrs. Moore som Charlotte bodde hos i Franrike at Charlotte var en meget introvert type selv om hun smilte ganske mye i perioder. Både stemoren og faren gikk i Charlottes fotspor, det samme har forfatter Foenkinos gjort og det er han som er fortellerstemmen i denne romanen.

 

 

Rose-Marie og Tine har også skrevet om boken, og de er minst like begeistret for denne romanen som det jeg ble. Om du vil vite mer om Charlotte Salomon og hennes liv så finnes det blant annet et intervju fra 1963 med Paula og Albert Salomon på youtube (Se link under) Ellers så er verket hennes Liv? eller teater? å få kjøpt i hvert fall på engelsk.

 

Boken anbefales!

Intervju med Paula og Albert Salomon, samt Mrs. Moore


Forlag: Solum/ Bokvennen
Original tittel:Charlotte
Norsk tittel: Charlotte
Forfatter:David Foenkinos
Oversetter: Agnete Øye. MNO
Format:Innbundet
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foenkinos Mindre Catherine Hélie_0

David Foenkinos er født i 1974 og er en fransk forfatter og manusforfatter. Han har gitt ut 15 romaner etter at han debuterte som forfatter i 2001. Romanen Delicacy (La délicatesse) fra 2009 som på norsk fikk navnet  Nathalie er en bestselger i Frankrike og den ble senere filmatisert.

HILSEN BEATHE

Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie

På kvinnedagen leste jeg Vi burde alle være feminister som kom ut i 2015 og det var mitt aller første møte med forfatteren, og i år kom hun med et nytt essay som er et svar på et spørsmål en venninne av hennes stilte i forhold til hvordan hun kunne oppdra sin ufødte datter til å bli en feminist. Svaret kom i form av dette essayet og forfatteren har selv rukket å bli mor i mellomtiden.

kjære
Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag er en kort bok på drøye 50 sider som rommer utrolig mye  informasjon og jeg har notert like mye som jeg pleier å gjøre når jeg leser en roman på flere hundre sider. Det er tydelig at dette er noe som engasjerer meg.

Forfatterens femten forslag bygger først og fremst på hennes egne erfaringer fra hjemlandet Nigeria, hvor kvinner ikke har de samme rettigheter som her og likestillingen ikke har kommet like langt.

I Nigeria blir det å bli godt gift noe av det viktigste for en jente og blir sett på som litt av en prestasjon. Noe forfatteren påpeker at det ikke er og fraråder venninnen sin å gi det rådet til sin datter. Dette er heller ikke relevant her i Norge.

Videre gir hun blant annet venninnen råd om å lære datteren at «Kjønnsroller» er tullete. Det er aldri noe hun skal gjøre eller ikke gjøre «bare fordi hun er jente»- dette er jeg helt enig i.  I det siste har det vært en debatt på sosiale medier i Nigeria om kvinner og matlaging, om at koner må lage mat til mennene sine. Matlagingskunnskap er ikke forhåndsinnstallert i en vagina. Matlaging er noe man lærer. Dette passer kanskje heller ikke inn i Norge lenger da jeg tror at menn også lager mat hjemme. Uten at jeg vet dette sikkert så er det vel kanskje slik at med begge i arbeid så er det vel førstemann inn dørene som starter med middagen. Noe som er kjent også her hjemme er dette med typiske «gutte» og «jente»-farger på babyklær, blått til gutt og rosa til jente. Det samme er det med leker, biler& toger til gutter, dukker til jenter. Og hun nevner et godt eksempel på dette med kjønnsroller i sitatet under.

 

Har jeg fortalt deg om da jeg var i et kjøpesenter i USA med en sju år gammel nigeriansk jente og moren hennes? Hun så et lekehelikopter, et sånt som flyr ved hjelp av en fjernkontroll, og ble fascinert og spurte om å få et sånt. «Nei,» sa moren hennes, «du har dukkene dine.» Og jenta svarte: «Får jeg bare leke med dukker, mamma?»
jeg har aldri glemt det. Moren hennes hadde selvsagt gode intensjoner. Hun var vel bevandret i forestillingen om kjønnsroller – at jenter leker med dukker og gutter med helikoptre. Nå lurer jeg, med vemod, på om den lille jenta hadde blitt en revolusjonerende ingeniør hvis hun hadde fått sjansen til å utforske det helikopteret.

S.19

Hun nevner også dette med Feminisme Light som man bør se opp for, det er forestillingen om betinget likhet for kvinner. For eksempel kan de si ting som: «La kvinnen gjøre det hun vil, så lenge mannen hennes tillater det.» –her var vel strengt tatt ikke kvinnen likestilt med mannen på noen som helst måte.  Det er som å si at man kan ha en gitt jobb fordi man har valgt rett mann, en som tillater kvinnen å ha nettopp den jobben.

Videre sier hun at kvinner ikke trenger å æres eller forsvares; de trenger bare å bli behandlet som jevnbyrdige mennsker, og hun mener at det er noe nedlatende i å si at kvinner bør «æres og forsvares» fordi de er kvinner.

 

For å forsikre deg om at hun ikke arver skam fra deg, må du frigjøre deg fra din egen nedarvete skam. Og jeg vet hvor fryktelig vanskelig det er. I enhver kultur i verden er kvinnelig seksualitet knyttet til skam. Selv innenfor kulturer – sånn som så mange i vesten – der det forventes at kvinner skal være sexy, forventes det likevel ikke at de skal være seksuelle.

S.49

 

Selv om ikke alt var like relevant for oss  vestlige kvinner så var det mye å kjenne seg igjen i, og mye av det vi tar for en selvfølge er ikke det for kvinner andre steder i verden. Jeg har aldri egentlig sett på meg selv som en feminist men det er tydelig at jeg er det likevel, for hvorfor skal ikke vi ha de samme rettighetene som menn?  Og jeg er enig med forfatteren at vi heller ikke skal ha noen fortrinn fordi vi er kvinner, men ha de samme rettigheter.

Fikk mange aha opplevelser underveis, hun påpeker ting som jeg egentlig ikke tenker på til dagen, og det var godt å få påminnelser. Jeg undret meg på hvorfor venninnen søkte råd ang oppdragelsen av datteren men strengt tatt burde vel gutter også fått en innføring i feminisme for å forstå at de ikke er mer verd enn kvinner, at vi er likestilt, eller burde være det. Dette gjelder både gutter her i den vestlige verden men kanskje vel så viktig i land og kulturer hvor de har et annet kvinnesyn enn det vi har.Ingen skal defineres utifra kjønn alene.

Forfatteren mener at kunnskap er makt ( og det stemmer jo)og råder venninnen til å lære barnet sitt å lese, både biografier og skjønnslitteratur kan hjelpe henne til å uttrykke seg og stille spørsmål til verden, og forfatteren har gått så langt som å betale datteren sin for å lese.

Forfatteren skriver på et enkelt og lettfattelig språk, og hun er personlig. Hun faller ikke for fristelsen til å sette kvinner i noen offerrolle eller snakker nedlatende om menn som måtte gjøre det med kvinner.

Nå har jeg tatt for meg forfatterens to essays og nå er det på tide å bli kjent med romanene hennes og heldigivs har jeg to av dem liggende på lur.

Både denne og Vi burde være feminister anbefales!

 

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Dear Ijeawele, or A feminist manifesto in fifteen suggestions
Norsk tittel: Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag
Forfatter: Chimamanda Ngozi Adichie
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Format:Heftet
Sideantall:58
Utgitt: 2017
Min utgave:2017
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Adichie-Chimamanda-Ngozi_productimage

Chimamanda Ngozi Adichie  er født i 1977 og er en nigeriansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen Dyprød Hibiskus (Purple Hibiscus) og i 2006 gav hun ut romanen En halv gul sol ( Half of a yellow sun)  for disse to romanene vant hun en rekke priser. Hun har etter dette skrevet en roman, en novellesamling, før hun altså skrev essayet Vi burde alle være feminister i 2015.

HILSEN BEATHE

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live