Category Archives: Bøker lest i 2016

Lanseres i disse dager -Noe skal skje av Therse Aasvik

I fjor leste jeg forfatterens debutroman Fie Faller, en bok jeg ble veldig begeistret for, og om kun få dager lanseres hennes andre roman, Noe skal skje. Boken leste jeg som en av de siste i 2016.

noe-skal-skje
I Noe skal skje møter vi Fred, en stille og kanskje litt ensom fyr som sjelden eller aldri gjør noe som er uventet. Han reiser ofte å fisker, besøker søsteren og hennes to barn hver torsdag. Alt gjør han i et gjentagende mønster som føles trygt for ham. Når han ikke gjør dette så oversetter han tekniske brosjyrer for et sykehus i nærheten.

En dag han er ute og fisker får han øye med en kvinne og hennes datter som holder til på den andre siden av sundet. Hver gang han er der ute så ser han de, men han er usikker på om han skal tørre å ta kontakt med dem.

Noen av  avsnittene i romanen tar oss tilbake til barndommen hans i Son hvor vi møter kameratene hans Stian og Kai, sistnevnte bor i Oslo og de ser han kun om sommeren. Alle ser opp til Kai og jentene flokker seg rundt ham, og hver høst når Kai reiser hjem igjen bruker kameratene flere uker på å gli inn i sin vante gang igjen, nærmest i en slags sorg over at Kai har reist hjem.

 

 – Fred! Jeg heter Fred!
De få som kjenner meg, vil nok si at nanvet passer. Jeg trenger ikke psykolog for å se at jeg gjør mye, for å gjøre lite av meg. Men det vokser et ønske i meg om å forstyrres her jeg sitter. Jeg vil at det skal skje noe som tar meg ut av denne duppedvalen, den hypnotiserende vannflaten som sjelden brytes av annet enn bølgene.

S. 8

En dag Fred har vært ute og fisket finner han en lapp under vindusviskeren på bilen hvor det står at Noe skal skje, han blir veldig usikker og ser rundt seg uten å få øye på noen. Det går en stund og han får flere lapper,samt en nøkkel og andre ting som dukker opp på tilsyntelatende uforklarlig vis.

Etter hvert som historien skrider fremover fremstår Fred noe mer selvsikker i hvert fall når det gjelder å ta kontakt med det andre kjønn. Mysteriet rundt lappene får også sin oppklaring og med den følger det mørke avsløringer. Tragiske hendelser som skjedde i ungdommen som har fulgt Fred hele livet men som han samtidig har prøvd å fortrenge.  Grusomme ting som han har en enorm skyldfølelse for, og kanskje det er derfor han har valgt dette ensomme livet for seg selv – som en slags straff for det han føler seg skyld i? Og sånn må han leve til han eventuelt en gang for en slags tilgivelse og deretter kan gå videre med livet?

 

Det skulle bare være mellomrom igjen i livet mitt. Jeg hadde planlagt det sånn. Innerst inne så har jeg vel tenkt at jeg ikke har rett til å gjøre mer av meg. Men nå husker jeg ikke sist jeg bare satt. det er for mye, det er altfor mye som skjer, plattformen rister under meg rister med alt jeg har dratt med meg.

S.89

Dette var en stillferdig, fin og til tider litt sår roman om liv og død. Forfatteren har et enkelt og godt språk som driver fortellingen sakte men sikkert fremover. Jeg fikk nesten litt sånn «Ove-følelse» av Fred særlig i de situasjonene hvor han hysjet på de barna som så inn til ham fra barnehagen som ligger rett ved siden av der han bor. Men også i dette valget om å leve store deler av livet i ensomhet og med faste rutiner som nesten tvangsmessig må utføres på en bestemt måte. Men det skinner veldig gjennom at han er ensom og kanskje egentlig ville ha levd et helt annet liv, og da får jeg veldig vondt av ham.

Likte godt måten boken tok seg opp på mot slutten når disse hendelsene fra ungdommen ble tatt opp,når det er sagt så har jeg en liten innvending å komme med for det var et par hendelser der jeg har litt vanskelig for å tro kunne skjedd i virkeligheten uten at jeg skal utdype disse her. Ellers så syntes jeg at forfatteren har klart brasene med den såkalte «vanskelige andre boken» veldig bra. Den forrige boken var det mer fart i enn denne, men jeg liker stillferdige og lavmælte bøker også og jeg syntes det er fint at forfatteren velger å skrive begge deler, og holder hun tempoet hun har holdt til nå  så blir det  vel samme tid samme sted neste år da?

 

 


 Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Noe skal skje
Forfatter: Therese Aasvik
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall: 185
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Therese Aaasvik  er født i 1974 og bor i Oslo. Hun har studert kommunikasjon ved University of North Dakota, og har bodd og jobbet sju år i USA. Hun har bakgrunn som Art Director, designer og tekstforfatter, og er også billedkunstner. Hun debuterte som forfatter i 2016 med romanen Fie Faller . (Bilde har jeg lånt på forfatterens nettside.)

 

 

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering av desember,leseåret 2016 og noen planer for 2017.

fyrverkeri-oki

Aller først vil jeg ønske alle mine lesere et riktig godt nyttår! 

Hadde i grunnen ikke tenkt å ha noen oppdatering av desember for jeg har lest så lite den siste tiden at det ikke var noe særlig å skrive hjem om, men når jeg telte over i går så hadde jeg lest et par bøker likevel og i årets siste måned leste jeg syv bøker.

  1. God,gammeldags jul av Anne B.Bull-Gundersen (red) – Norsk 2016, leseeks
  2. Julens dikt og sanger av Anne B.Bull- Gundersen (red) – Norsk 2016, leseeks
  3. Juleroser 2016 av Herborg Kråkevik (red) – Norsk 2016, leseeks
  4. Noe skal skje av Therese Aasvik, roman – Norsk 2017, leseeks
  5. Simon og homosapiensagendaen av Becky Albertalli – Oversatt roman – leseeks
  6. Søster av Gro Dahle- dikt- Norsk 2016, eBokBib
  7. Menn som ingen treng av Frode Grytten – Noveller – Norsk 2016 – leseeks

Fem av bøkene er fra 2016, èn kommer ut senere denne måneden så jeg har smuglest litt fra 2017 listen allerede, èn er oversatt. Alle bøkene jeg har lest har vært leseeks med unntak av èn som jeg lånte på ebokbib – jeg har med andre ord ikke vært flink til å lese bøker jeg har kjøpt selv den siste tiden.

Når jeg snakker om kjøpte bøker så kjøpte jeg 4 bøker i desember, og et par av dem er å finne på 1001-listen.

  1. Kvinner som elsker av D.H. Lawrence
  2. Julehelg av Amalie Skram
  3. En herregårdssaga av Selma Lagerlöf
  4. Timene av Michael Cunningham

 

LESEÅRET 2016

En av planene for 2016 var å lese en del fra Manbooker og 1001-listen, og sistnevnte har jeg lest en del av i året som gikk selv om jeg ikke har vært så flink til å skrive om de bøkene. Når det gjelder Manbooker så skulle ca hver 3 bøker jeg leste i 2016 være fra den listen – nå har jeg ikke talt hvor mange manbooker bøker jeg leste i 2016 men jeg kan si at det målet nådde jeg så absolutt ikke!

Når det gjelder norske bøker anno 2016 så hadde jeg i utgangen av året lest 58 bøker, jeg skal prøve å få lest 2 bøker i løpet av den kommende uken slik at jeg kommer opp i 60 bøker.

I 2016 har jeg lest tilsammen 129 bøker og har skrevet om 102 av dem, jeg kommer til å skrive om et par av dem nå i år, blant annet den som kommer ut senere denne måneden.

NOEN PLANER FOR LESEÅRET 2017

Har vært inne på tanken om å vie et leseår til bøkene som står på vent i bokhyllen for å redusere antall bøker som ligger på vent, da selvfølgelig med unntak av norske bøker med hensyn til BBP, men 2017 kom litt for brått på for min del og planene skrinlegges inntil videre.

LESESIRKEL / UTFORDRINGER

At jeg ikke skal gå amok i egne bokhyller det kommende året betyr ikke at jeg ikke skal få lest en del av de bøkene som står der likevel for jeg er optimistisk av natur og har tenkt å melde meg på en ny omgang av Heddas bokhyllelesing selv om 2016 ikke gikk fullt så bra foråsidesånn.

Ellers så skal jeg være med i Lines lesesirkel for å gjøre et aldri så lite innhugg i 1001-listen, og her må et av delmålene for året være å bli flinkere å skrive om bøkene i etterkant.

Skal fremdeles ha litt fokus på både 1001-listen og Manbooker som tidligere men jeg setter meg ikke noe mål om et bestemt antall bøker.

Jeg har også lyst til å melde meg på biosirkelen til Moshonista for det er noe jeg virkelig leser for lite( les:Ingenting) av, men dette får jeg se litt an. Går ut fra at man ikke nødvendigvis trenger å være med hver eneste gang.

Norske bøker anno 2017 kommer man vel ikke utenom og jeg ser frem til  forhåpentligvis mange gode lesestunder gjennom året.

BLOGGING

Jeg har ikke vært like entusiastisk når det gjelder blogging det siste halve året, ei heller vært så flink til å besøke andre bloggere eller å kommentere på disse. Dette er noe jeg skal jobbe litt mer med dette året for det har vært noe jeg har savnet.

Jeg skriver stort sett omtaler på alle bøkene jeg leser men jeg er ikke alltid like flink og et av årets mål er å få skrevet om alle bøkene jeg leser, om enn ikke alltid like utfyllende.

FORFATTERPROSJEKTER eller snarere mangelen på sådan…

Ser at flere av dere har spennende prosjekter gående med å lese bøker av bestemte forfattere og jeg er veldig imponert over dedikasjonen deres – selv har jeg ikke noen konkrete planer om et tilsvarende prosjekt på det nåværende tidspunkt, men jeg har flere forfattere som jeg har lyst til å stifte enda mer bekjentskap med i løpet av dette året, som for eksempel Margaret Atwood,Doris Lessing for å nevne noen.

ELLERS

Så skal jeg bli flinkere til å delta på «Tvangslesekafè» og andre litterære arrangement dette året. Og det var vel det jeg hadde av planer for det kommende leseåret og det gjenstår å ønske dere et riktig godt nytt leseår i

2017

HILSEN BEATHE

LUKE 20:Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli

luke-20

Så kald og mjuk du er
Bølgjande linjer under det kvite sveipet
søv du alt?

Kåre K. kom tilbake frå krigen nokre dagar før jol. Han hadde drepe tre menn, mista fem venner og tre tenner og ein del hår. Han hadde sete i ein leir i to år, ete ròtent skvip av  ei tinnskål, svolte i periodar. Mor hans levde enno, og heimbygda stod der den alltid hadde stått, i skuggen av fjellet hans. Han fòr heim til bygda, i dulsmål, han gav seg ikkje til kjenne. Han stod i eit holt og såg mot barndomsheimen. Han ringde til mora,seinare. Kom heim då vel, sa mora. Ikkje enno, sa han. Så drog han ut til kysten, til ein by han aldri hadde vore i før, som krumma seg rundt ein bukt, der vinden kom frå nordvest og trea bøygde seg mot søraust og folka var ordknappe og reserverte. Her slo han seg ned, i eit lite kammers hos ei krigsenke. Han las bøker, han gjekk turar, han fekk seg jobb på eit sagbruk, i ein avisredaksjon, som bussjåfør, pedell på ein skule, skogsarbeider, gardsgut. Nokre år gjekk. Livet er utan  meining, tenkte han. Kvifor er eg her?
Enka han budde hos,hadde ei dotter, eit par år yngre enn han. Dei inviterte Kåre K.til å vere saman med dei på jolekveldane. Dei fekk steik til kveldsmat, dei drakk eit glas sur sherry, dei høyrde konserten på radioenm og enka baud Kåre K. på eit gas ekstra sherry og ein cerutt og sa:låt kån setja kån inn og høyrde på konserten, så kan Martine rydje bordet, ho.
Dei sette seg på kvar si side av den vesle Huldra-radioen, og enka skruva på skalaen, og det høyrdest masse med kosmisk kvining og oseanisk surkling og interstellar fjerting, blanda med ei djup kvinnestemme og enka sa: høyr på den du, ho kan syngje, ho fru Flagstad, kva er det ho syng?
Eg trur det må vera Grieg, sa Kåre K. og kika etter dottera som skramla med tallerkar på kjøkenet.

 

Smakebit fra Jolekveldar i livet til Kåre K av Kim Leine, hentet fra heftet «Juleroser».

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

msimon-og-homo-sapiens-agendaen-hoy
Simon og Homo Sapiens-agendaen  begynte jeg på like etter at siste episode av «Skam» gikk av luften sist fredag for som forventet ble jeg helt tom inni meg ved tanken på at vi ikke skulle få flere scener med disse to guttene som halve Norge for ikke å snakke om store deler av hele verden har trykket til sitt bryst denne høsten.Og har du fulgt med på Skam nå i høst så vet du akkurat hva jeg snakker om, og har du ikke – vel, da har du rett og slett gått glipp av en helt utrolig kjærlighetshistorie, og noe det beste Norge har laget – EVER! Jeg savner både Isak og Even,men jeg har et lite håp om at Julie Andem lar oss få se disse to igjen til våren, for jeg personlig vil bli bedre kjent med Even og vite mer om det han sliter med. Og vi har fått en del hint og de som har lært seg Julie Andem å kjenne så vet man at ingenting i Skam er tilfeldig,men hun er også en mester i å føkke med hodene våre, #Alterlove ♥

Kunne sikkert ha skrevet en hel avhandling om Skam og #evak men nå skal jeg prøve å legge den serien til side et lite øyeblikk for denne boken handler altså om Simon som er 16 år, homofil men ikke kommet ut av skapet ennå. Han har i likhet med Isak(okei,det gikk fint i sånn ca 2 sekunder) prøvd å date jenter uten særlig hell, det vil si at Isak har jo DE skillsa og hooker chicks hver eneste helg. Men jeg vil nå si at Simon er minst like sjarmerende som Isak, eller i hvert fall nesten.

Simon mailer med en gutt på hans egen alder, en han ikke vet hvem er,en som kaller seg Blue, og som han føler han kan snakke med om alt mulig. Når romanen begynner blir han konfrontert  med disse epostene av en medelev som truer han med å avsløre hemmeligheten hans for hele verden om han ikke hjelper ham med å komme i kontakt med en jente han liker. Med disse epostene på avveie og med fare for å bli avslørt som homofil før han var klar for det, og ikke minst å risikere at Blues hemmelighet og identitiet blir avslørt blir Simon nærmest tvunget inn i en avtale han overhodet ikke er komfortabel med, fordi for ham er det nok drama i den musikalen han er med i.

 

Ganske morsomt, mamma, for hør her: Jeg prøver faktisk å forhindre at Nick får den jenta han liker, så Martin Addison ikke skal fortelle hele skolen at jeg er homofil.
Har jeg nevnt at jeg er homofil?

S.26

Det er ikke vanskelig å forstå at dette ble en av favorittene på Goodreads i fjor for dette er en meget underholdende sjarmbombe av en ungdomsroman.Forfatteren skriver godt, det er lettlest med et godt driv som fører historien fremover. Jeg likte også den tvisten med at vi ikke fikk vite hvem Blue var med det samme for det var moro å gjette seg til det underveis i lesingen.
Selv om jeg ikke har noen erfaring med det å skulle komme ut så kan jeg tenke meg at det ikke er enkelt, og særlig ikke når man er i en situasjon som Simons hvor han nærmest blir tvunget til det før han kanskje var klar for det selv. Og noe lettere blir det vel ikke når det også kan gå ut over andre som kanskje er enda lenger inne i skapet enn det han selv er.

Forfatteren har vært flink til å skape karakterene og jeg følte det var litt Isak i Simon,men det var ikke bare Simon som hadde fått kjøtt på beina, både Nick,Abby og Leah samt flere andre fremstår som meget troverdige karakterer og jeg følte vi ble relativt godt kjent med dem.
Selv om dette er en ungdomsroman om det å skulle komme ut av skapet ovenfor familie og venner så er det først og fremst en fin kjærlighetshistorie som i dette tilfelle tilfeldigvis er mellom to gutter. Da har forfatteren klart det som også Andem har klart, å gjøre det først og fremst til en kjærlighetshistorie, for det er jo nettopp det det er. Og jeg håper vi i fremtiden en gang  kan komme dit at det ikke er noe skap å komme ut av, at alle kan få elske den de vil uten å måtte ha den ekstra belastningen det er med å ikke bli akseptert for den de er. All kjærlighet er vakker,eller som Julie Andem sier  ♥ AltErLove♥
Boken anfales både varmt og inderlig.

 

 


Forlag: Kagge
Original tittel: Simon vs the Homo Sapiens Agenda
Norsk tittel: Simon og Homo Sapiens-agendaen
Forfatter: Becky Albertalli
Oversetter:Stian Omland, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 311
Utgitt: 2015
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

becky-albertalli-c-decisive-moment-events

Becky Albertalli er utdannet psykolog og jobber mye med tenåringer. I flere år har hun ledet en støttegruppe for barn med uklat kjønnsidentitet. Simon og Homo Sapiens- agendaen er hennes første roman.

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

hatet-mitt-far-dere-ikke

For litt over en uke siden var det ett årsdagen for terrorangrepet i Paris som skjedde 13 novemer i fjor og hvor IS gikk til angrep 6 ulike steder, og drepte tilsammen 130 mennesker. Det ene stedet var Batclan-teateret hvor det den kvelden var en rockekonsert, og hvor Antoine Leiris sin kone Hèlène befant seg. Terrorangrepet blir regnet som det mest dødelige som har skjedd i Frankrike siden andre verdenskrig.

Hatet mitt får dere aldri var opprinnelig et åpent brev Leiris skrev til terroristene på facebook tre dager etter de grusomme hendelsene, hvor han nektet dem å få det som de ville, nektet å gi dem hatet sitt til tross for at de drepte konen hans og sønnens mor. Innlegget ble hyppig delt på facebook og etter kort tid hadde så mange som over 230 000 delt innlegget hans.

Det kunne ha vært en råkjører som glemte å bremse, en svulst litt mer ondartet enn de andre eller en atombombe, det eneste som teller, det er at hun ikke lenger er her. Våpen,kuler, vold, alt det er bare rekvisitter i scenen som faktisk utspiller seg, fraværet.

S.32

I boken følger vi denne lille familien fra det fatale skjer denne fredagen som Antoine kaller en natt i helvete og de to neste ukene av livene deres.
Han var hjemme med lille Melvil på 17 mnd mens konen var på konserten, og det tikker inn meldinger på mobilen han først ikke orker å svare på, men når det ikke gav seg tok han den, og ble møtt av meldingen » Er dere i sikkerhet?»han forstod først ingenting, han slo på nyhetene på tv som kunne bekrefte at det var et attentat på Bataclan hvor hans kone befant seg. Han ringer henne men får ikke svar, han prøver igjen og igjen og etter en stund har han prøvd hundre ganger uten å få noe svar.

Sammen med broren sin kjører han rundt i byen på det han kaller for en spøkelsesjakt på leting etter sin kjære kone. Og det er gripende lesing, Selv da det ikke fantes noe igjen å lete etter, fortsatte vi. Jeg  trengte å komme meg vekk. Flykte helt til der veien slutter, for å se om det fantes en slutt, en ende på alt dette. Jeg har sett den, veiens ende.

Og tre dager etter postet han følgende på facebook..

Fredag kveld tok dere livet til et enestående menneske, mitt livs kjærlighet, min sønns mor, men hatet mitt får dere ikke. Jeg vet ikke hvem dere er og jeg vil ikke vite det, dere er døde sjeler. Om den guden dere dreper så blindt for, har skapt oss i sitt bilde, vil hver kule i min kones kropp være et sår i hans hjerte.

Så, nei, jeg gir dere ikke mitt hat i gave. Det er jo det dere er ute etter, men å svare på hat med raseri ville være å gi etter for den samme ignoransen som har gjort dere til dem dere er. Dere vil at jeg skal være redd, at jeg skal se på mine medborgere med et mistenksomt blikk, at jeg skal ofre friheten min for sikkerheten. Dere har tapt. Spillet er ikke over.

…(…….) …og hele livet vil denne lille gutten krenke dere ved å være lykkelig og fri. For nei, dere får ikke hans hat heller.

S.53-54

Det er utrolig gripende lesing når denne mannen som er totalt knust skal både trøste seg selv og sønnen, og ikke minst fortelle denne lille gutten at mamma ikke kunne komme hjem igjen. Samtidig er han opptatt av at de skal ha en mest mulig normal hverdag, gjøre de tingene som de hadde pleid å gjøre når de var tre. Han skal plutselig måtte takle de tingene han hadde overlatt til henne,ting som han følte han ikke fikk til eller som han syntes hun gjorde best, dette var ting som hadde med lille Melvil å gjøre.

Foreldrene  til de andre barna i barnehagen viste stor omsorg med å komme med hjemmelaget middag til dem, noe de gjorde på skift i flere uker. Han hadde ikke hjertet til å si at det ikke ble spist, at Melvil ikke likte maten de lagde. Den gikk rett i bosset.

Vi får også et kort innblikk fra den tiden da dette paret møtte hverandre og hvordan han mente at hun var for vakker for ham, og hvor glad han var i henne.

Siden alle rundt ham visste om hva som hadde skjedd så ble det etter hvert tungt å få spørsmål som «Hvordan går det…?» for begge parter visste jo at man ikke bare kunne svitsje over til å snakke om været etterpå… og det var tøft å lese om hvor preget han ble for å få nettopp dette spørsmålet fra omgivelsene.

For sønnen sin del så prøver han å holde sorgen inne når han er i nærheten av ham, men det er ikke alltid like lett å holde gråten tilbake når han ser hvordan den lille gutten savner mammaen sin. Det er til å få gåsehud av, så gripende lesing er det.

Dette var en av de sterkeste bøkene jeg har lest i år, og jeg er nesten glad at det var en såpass kort bok for det var ikke til å unngå og bli følelsesmessig engasjert av dette og tårene satt aldri langt unna.

Det er grusomt å tenke på at det finnes mennesker der ute som velger å utsette andre for det enorme tapet det er å få den man er glad i revet vekk på denne måten. Samtidig er det viktig at slike personer aldri må få vinne uansett hvor mye frykt de prøver å spre rundt seg. Mennesker må fortsette å leve i frihet og vi kan ikke la den frykten de prøver å så i oss styre hvordan vi skal leve.
Boken er veldig godt skrevet og jeg anbefaler deg å lese den.

Andre bloggere om boken: Rose-Marie og My criminal mind


Forlag:Solum
Tittel: Hatet mitt får dere ikke
Forfatter: Antoine Leiris
Format:Innbundet
Sideantall: 124
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

antoina-leiris

Antoine Leiris (34) er journalist og tidligere kronikkforfatter i radiokanalen France Inter og France Bleu. Hatet mitt får dere ikke er hans debutbok og ble til som følge av et facebook-innlegg hvor han skrev til terroristene som drepte hans kone under angrepet i Paris den 13 novemer i 2015.

 

HILSEN BEATHE

Du er så lys av Tore Renberg

du-er-sa-lysMed skam å melde så har jeg ikke lest en eneste bok ført i pennen av Renberg- før nå, og etter dette møte blir det neppe den siste heller.

Var noe usikker på om jeg skulle prioritere denne boken,nettopp fordi jeg ikke hadde lest noe av ham og visste sådan ikke hva jeg kunne forvente meg og det er mange bøker som skal og «bør» leses for nominasjon til årets bokbloggerpris  på nyåret – kan bare konkludere med at jeg er sjeleglad for at denne ble lest.

Mange bloggere har allerede skrevet om boken i den senere tid så dere får ha meg unnskyldt men det blir vanskelig å skulle omtale boken uten å ta med litt av hva boken handler om. Jeg skal derimot prøve  å fatte meg i korthet.

Du er så lys handler altså om ekteparet Jørgen og Vibeke, de bor i en liten bygd, har to sønner. Vibeke jobber som rektor ved barne- og ungdomsskolen og er en driftig dame som resten av kvinnene i slekten.Hun engasjerer seg med mye av det som foregår i bygden, og hun er ateist på sin hals. Jørgen jobber som miljøterapeut i et bokollektiv med ungdommer som sliter psykisk, og han er en noe tregere type enn det konen er.  Samtidig er han typen som klyper seg i armen hver eneste dag fordi han føler seg så heldig som har kapret Vibeke. Dette er med andre ord et velfungerende ektepar.

Uten å gå nærmere inn på det må jeg bare si at jeg ble veldig fascinert av omsorgen Jørgen viser til de guttene han jobber med i bofellesskapet og at det var veldig interessant å få et lite innblikk i hvordan den type jobb kan fungere.

Vi såg ellers ikkje så mykje til Liv Merete i starten. Det var liksom Steinar som tok all plassen, det var han som var synlig rundt huset der borte, til alle tider, med dei store armane sine, som av og til verka som tentaklar, men den rungande stemma si, med det ville nærvære. Ingen av oss reflekterte særlig over det i starten, at ho heldt seg i – kva skal eg kalle det – skuggane.
Vi har ikke tilgang til det som står like framfor oss.

S.19

Det er ikke lenge siden  de opplevde at naboene i huset ved siden av skilte lag og huset ble lagt ut for salg. Nå har det flyttet inn et nytt ektepar en med liten gutt, Steinar som er den nye fastlegen i bygden, og konen Liv Merete.
En dag de er ute i hagen og jobber kommer Steinar inn til dem gjennom en stor åpning i Tujahekken og presenterer seg. Både Vibeke og Jørgen ble litt slått ut av måten Steinar oppførte seg på, utstrålingen hans som det skulle vise seg han alltid omgav seg med.

Steinar er en sånn type som tar veldig mye plass, og de aller fleste blir på en eller annen måte preget av nærværet hans, både kvinner og menn.
Til tross for at de aldri får skikkelig taket på Liv Merete så blir de to parene  venner og når kameraten til Jørgen blir syk akkurat når de skal til London for å gå på fotballkamp inviterer  han med seg Steinar i stedet. Noe skjer på denne turen som forsterker mistanken de allerede har fått, at det er et eller annet med Steinar som ikke helt stemmer.

De får mange «rare» ideer om at han kan være en konemishandler eller kanskje han banker  guttungen opp? Og når den yngste sønnen deres blir invitert med på hyttetur om sommeren så gjør de noen valg som de kanskje ikke skulle eller vanligvis ville gjort.

 

DEN SYNKANDE SOMMARSOLA  sende lyset sitt rett på skikkelsen hans og gav Steinar ein oransje glorie. Han hadde eit spesifikt ansiktsutrryk, eit eg først ikkje tenkte tilhøyrde han, men ein annan han likna på, ein skodespelar, ein politikar, ein frå mediebildet. Det tok meg nokre sekund å plassere uttrykket: Det var det same draget eg hadde sett dei to nettene i London.

S.114

Romanen fortelles av Jørgen og han ser tilbake på den perioden som har gått siden Steinar kom inn i livet deres. Og allerede fra første stund kan vi ane at det er noe som ligger å ulmer som forfatteren selv sa i intervjuet (Brenner og bøkene) og med åpningssetningen Han KOM HARDT inn i livet vårt,det er slik eg tenker på det. Det var ikkje greitt,alt i alt, det har skapt mykje uro og like mylje vondt, og vi står mørkare igjen, ikkje lysare, siden det heile begynt så setter han standaren for den uroen jeg følte på meg hele tiden mens jeg leste.

For det første så likte jeg  veldig  godt at forfatteren har valgt å skrive boken på nynorsk, og den er meget godt skrevet. Dette var en spennende roman og jeg likte den uhyggelige følelsen jeg satt meg under lesingen, og jeg likte godt at forfatteren valgte å gi ordet til Steinar mot slutten av boken. Ser at flere ikke var så begeistret for den løsningen, men jeg ser ikke hvordan han kunne gjort det på noen annen måte og samtidig beholde resten av romanen som den var, og hvorfor fikse på noe som ikke trenger å fikses på. Dessuten får vi her svar på de spørsmål som man måtte ha underveis, og dette partiet fikk meg til å sitte med tårer i øynene flere ganger for dette ble jeg veldig grepet av.

Jeg ble noe overrasket over det som skjedde når romanen gikk over i en ny fase mot slutten, men samtidig ikke. For hvor godt kjenner man egentlig alle folkene man omgir seg med? Og hvor mange kan med hånden på hjertet si at de aldri har konkludert med at en person er sånn og sånn, satt de i en bås uten at man egentlig  vet så mye om personen, tror de fleste av oss har trukket slike konklusjoner om mennesker vi egentlig ikke kjenner. Og så viser vel romanen at det slettens ikke alltid ting er slik som vi tror.

Dette var en roman som gjorde veldig inntrykk på meg og som jeg føler vokser på meg ennå.Det er definitivt en sterk og gripende roman, og så absolutt til ettertanke.
Det var et godt driv gjennom hele romanen og jeg følte på karakterenes bekymring underveis. Det er mye hverdagsliv som blir beskrevet her, og til tider var det litt småmorsomt, dette var en fin balanse til det ubehagelige som lå og ulmet gjennom hele romanen. De som ikke har lest denne ennå «bør» gjøre det med tanke på bokbloggerprisen og for meg personlig ble dette en av de beste bøkene jeg har lest i år. Jeg ser allerede frem til neste møte med forfatteren.

Boken var nominert til Bokhandlerprisen tidligere i høst, og er på langlisten til P2-lytternes romanpris, og jeg krysser fingrene for at den går videre.

Andre bloggere om boken: BokbloggBerit, Tine, Rose-Marie, Anita,Medbokogpalett ,Bjørnebok og Tones bokmerke.


Forlag: Oktober
Tittel: Du er så lys
Forfatter: Tore Renberg
Format: Innbundet
Sideantall: 269
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

renberg-tore

Tore Renberg er født i 1972 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1995 med kortprosaen Sovende floke, og har siden gitt ut en rekke barnebøker, romaner og prosa. Blant annet romanene Mannen som elsket Yngve (2003)  og Kompani Orheim( 2005) som også er filmatisert.  Han har vært nominert og ikke minst vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Fjällräven gul av Tiril Broch Aakre

fjellreven-gul
I forfatterens debutroman Redd barna som kom ut i fjor møtte vi en mor som bar på en stor sorg etter tapet på sin eldste datter,og et privat traume blir det denne gangen også.

I Fjällräven gul er det 17 år gamle Sjur Tangen som er fortellerstemmen og det er tydelig helt fra start at det er noe han går og bærer på.Noe han gruer seg for å snakke om og som han ikke er klar for å fortelle om helt ennå.

Ved en anledning står han utenfor Henkes soveromsvindu og ser på mens kameraten ser om igjen det klippet hvor Petter Northug ber hele Norge om unnskyldning for fyllekjøringen han gjorde. Sjur kunne ikke begripe at Henke som selv hadde sluttet med langrenn skulle være så opphengt i Petter,selv likte han ikke Petter noe særlig, men hadde tenkt mer og mer på ham i den senere tid. Blant annet kunne han tenke seg å reise med Petter til India å redde barna der fra barnearbeid.

Sjur som før har gjort det godt på skolen sliter med å henge med og forstår kanskje ikke helt vitsen med skolearbeid. Han har trukket seg unna kameratene sine, eller kanskje det er de som har trukket seg vekk. Frede som fremdeles ligger på sykehus mener at det er Sjur sin feil det som skjedde den kvelden da venninnen deres Pjotr ble drept.

En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den.

S.56

Dessverre for Sjur så er ikke denne traumen han bærer på tilsyndelatende alene det eneste han har å tenke på, for midt oppi dette så bærer han preg av å komme fra en familie som har gått i oppløsning. Faren har de ikke kontakt med lenger,moren er sid på flasken, og den nye samboeren hennes virker ikke å være av den aller hyggeligste sorten heller. Han kan fare opp og skrike for den minste lille ting, og Sjur blir den som lillebroren Jesper ofte henvender seg til for å få trøst og omsorg.

Etterpå tar jeg med meg Jespers tannbørste ut i hagen og spiller «Baby» en gang til, og det er stjerneklart, himmelen er stille og ute er det kaldt, og jeg tenker at Pjotr er her ute i det kalde, at ingen tok henne med inn igjen, og jeg syntes det er vanskelig å gå inn og la henne være igjen ute, men jeg må, jeg må gå inn.

S.59

Dette er jo den såkalte «vanskelige andreboken», men etter min mening er den helt på høyde med den første boken. Forfatteren har et godt språk og til tider er det veldig poetisk.

Syntes hun får fint frem Sjur sin innvendige kamp med det som har skjedd, læreren Roger tar seg bra av ham, og samtidig vil han at Sjur skal ta fatt på skolearbeidet sitt,begynne å skrive på oppgaven om Peer Gynt. Moren prøver på sitt vis å trøste ham, dette gjør hun ved å lese opp diktet Det er den draumen  av Olav H. Hauge – dog noe usikker på om det er til hjelp. Vi treffer såvidt et par som har tre barn hvor Sjur har passet det eldste når han var litt yngre, og han følte seg hjemme der hos dem, det er både rørende og varmt samtidig som jeg blir trist av at han måtte ut til andre for å få den trygghetsfølelsen han så gjerne skulle hatt hjemme.

Men Sjur bærer på noe fra den natten, noe han ikke har fortalt til noen. Og han prøver å bli venner igjen med kameraten  Frede ved å gjøre noen ærend for ham, noe han skal levere rundt omkring i byen i den gule Fjällräven sekken hans,blander seg med en gjeng han helst burde holde seg langt unna.

Kudos til  Aakre for at hun har gitt skihelten min en såpass stor plass i romanen som hun har gjort, sånt kan jeg like! Og om noen lurer på hvorfor jeg har et PN-klipp nederst i innlegget så har det en betydning for en vending romanen tar mot slutten. Og litt morsomt med disse Northug sekvensene underveis i boken, ikke det med fyllekjøringen med de andre.

Romanen er bygget opp på en slik måte at vi får mange tilbakeblikk og i disse tilbakeblikkene får vi vite hva som har skjedd, mens det tar lang til før Sjur selv er klar til å fortelle om det som skjedde med sine ord.Vi får tilbakeblikk fra den tiden Sjur var liten og faren fremdels bodde hos dem, fra tiden rett før ulykken og rett etter. Dette kan kanskje høres rotere ut men jeg kom i hvert fall fort inn i det selv om det føltes litt uvant til å begynne med denne hoppingen- og kanskje det må være slik for det er sånn tankene hans er akkurat nå, litt svevende frem og tilbake.

Syntes at Sjur fremstår meget troverdig og jeg følte jeg kom innunder huden hans med det samme og godt å se den varmen og omsorgen han viste både ovenfor barn han hadde passet før og ikke minst sin egen lillebror, veldig rørende å lese.
Han har mye å stri med tenker jeg, og det er det dessverre mange som har, en skulle tro at det var tøft nok «bare» det å vokse opp, og ikke minst overgangen fra barn til voksen kan være en prøvelse for de aller fleste vil jeg tro, om man ikke skal ha mange andre ting å stri med i tillegg.

Siden protagonisten er ungdom  så satt jeg med en følelse av at dette var en ungdomsroman, men samtidig ikke. Ser at forlaget betegner den som en «Coming-of- age»-roman, og ved nærmere googlesøk så fant jeg ut hva det betydde, har ikke hørt om den betegnelsen før,men det er alltid kjekt å lære noe nytt. Boken er på litt over 200 sider men den er skrevet med liten skrift, likevel så brukte jeg ikke så veldig lang tid på den fordi det var veldig vanskelig å legge boken ned.
Håper at Broch Aakre allerede er i gang med en ny roman for dette er en stemme jeg gjerne vil høre mer av.


Forlag: Flamme
Tittel:Fjällräven gul
Forfatter: Tirirl Broch Aakre
Format:Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

tiril-broch-aakre

Tiril Broch Aakre er født i 1976  og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Kniplinger i 2013, i 2015 kom hennes første roman, Redd Barna, ut. Dette er en roman som hun fikk ungdommens kritikerpris for i 2016. Fjällräven gul er hennes tredje bok. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som redaktør hos Tiden forlag.

 

HILSEN BEATHE

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

historier-om-trost
Etter fire romaner på like mange år har Hegazi Høyer skrevet sin aller første novellesamling.

Det ligger vel i tittelen på samlingen, Historier om trøst, at dette handler om mennesker som av ulike grunner søker trøst hos andre.

Samlingen består av tre lange noveller og de har ingen navn men foran hver av novellene finner vi et sitat fra ulike forfattere,W.B. Yeats,Sylvia Plath og Keith Waldrop.

I den aller første novellen som jeg fikk bakoversveis av så treffer vi en navnløs kvinne som er på en kjedelig date i Lisboa. Hun flørter nærmest hemningsløst med en annen mann og  jeg bare digget den måten hun sjekker ham opp på. Det er ingenting i veien med selvtilliten til denne damen.
Hun har nettopp kommet til byen og skal bare være der mens hun studerer språk mens han er derifra. På deres første date viser han henne hvor han lekte som barn, hvor han fikk sitt første kyss. Han er noe eldre enn henne og hun føler at det merkes godt, på måten han snakker og er på i forhold til henne. Hun mener at han er altfor fin for henne men hun lar aldri slike ting stoppe seg. Forholdet deres utvikler seg veldig raskt og snart får hun se noen sider ved ham som hun reagerer på. Dere forstår ikke noe av dette nå men Bloody Mary slurp,slurp sier jeg bare! Fytt i katta,dette er rått og ekkelt.

 

En mann uten humor,hva slags mann er det? Bare en pikk? Bare et blikk?

S.28

I den neste novellen har hovedpersonen forflyttet seg til Berlin og i jobben som journalist skal hun skrive en artikkel om flyktninger og derfor er hun på denne sentralen hvor frivillige  gir ut mat,klær, leker osv til mennesker i nød. Og mens hun står der møter hun Kimmy, en afrikansk jente som jobber der og som selv var flyktning for bare et par år siden. Kimmy tror først at hun som i hovedpersonen er en av de som trenger hjelp, men så snart det ble oppklart at så ikke er tilfelle tilbyr hun seg å være frivillig sammen med henne til tross for at hun egentlig skal skrive en artikkel om disse flyktningene.
Disse to innleder snart et forhold og snart flytter hun, som Kimmy kaller for Tiger, inn til henne. De får ganske så snart et meget nært forhold.
Kimmy forteller historier fra hjemlandet som er utrolig sterke og som jeg ble veldig grepet av. Dette var den lengste og den av novellene som gjorde mest inntrykk på meg.

 

Ser du hvor tilsynelatende glad du gjør meg? Legger du merke til vår utilsiktede effekt?Ord er bare ord, er bare ekko. Er du klar over hvordan du treffer meg – nå, i et knapt påbegynt bekjentskap- hvor hardt, hvor ubetenksomt intensjonsløst?

S.100

I den siste novellen befinner vi oss i Brussel og den kvinnelige hovedpersonen har blitt innlosjert i en stor leilighet for den perioden hun skal være der. Hun holder på å skrive et eventyr og skal kun være i Brussel i noen få uker. På en bar treffer hun en yngre og meget pen og velstelt mann som hun raskt innleder et forhold til.
Også han ser ut til å ha hemmeligheter for henne som ikke kommer frem i lyset, men siden hun egentlig ikke er ute etter en kjæreste så prøver hun og ikke bry seg så mye om det, eller hvordan var dette igjen?
Dette var den korteste og den av novellene jeg ble minst grepet av.

 

Han stryker henne over kinnet, over øyebrynet,nesebeinet, leppene. Som om han memorerer med fingrene, fargelegger med nysgjerrigheten. Han er ikke redd, er ikke flau, enda alt ved ham er kantete og guttete. Enda alt ved ham er yngre enn det kanskje burde vært.Hvordan han studerer brystene hennes.Måten han tar for seg på. Det er noe egenrådig over ham, en trassig hastig ydmykhet.

S.171

Dette var tre meget gode og sterke noveller om mennesker som mer eller mindre møtes ved tilfeldigheter og som søker og får trøst hos hverandre for en stakket stund. Jeg ble derimot ikke like grepet av den siste novellen som i de andre uten at jeg kan forklare hvorfor det ble slik. Den første novellen var grotesk og litt ekkel på en erotisk måte, mens den andre var sterk på grunn av menneskeskjebnene som ble beskrevet, men også fin med den vakre lesbiske kjærligheten som ble beskrevet.
Jeg sitter med en følelse av at det er den samme kvinnen som er hovedperson i alle tre novellene, i hvert fall i de to første fordi det er hentydninger i den andre novellen som tyder på at det er slik. Da blir det litt merkelig at den siste novellen skulle få ny hovedkarakter, og dessuten minner de sånn om hverandre at det godt kan være samme person. I første novelle er hun yngst, i den andre kommer det ikke frem hvor ulik de er i alder, mens i den siste er hun en god del eldre enn fyren hun treffer. Kanskje dette er skildringen av en ensom(?) kvinnes liv? Bare en tanke jeg har naturligvis.

I alle novellene ligger det en lengsel etter nærhet hos alle karakterene, som til tider var til å ta og føle på. Men det ligger også et slags ubehag i bunn i alle novellene  som jeg ikke helt klarer å definere,og mulig det kommer av at vi ikke får vite så mye om verken hovedpersonen eller de andre karakterene, selv om det er noe som kommer opp til overflaten etter hvert som novellene drives fremover og vi får et noe mer innblikk i hvordan de ulike karakterene er som person og kan ane noe av det de går gjennom.
De er på søk etter noe,men det kommer ikke tydelig frem hva det er de søker etter, bortsett fra nærheten og trøsten de finner i hverandres kropper den stunden forholdet varer.
Hovedpersonen er ikke ute etter en kjæreste men likefullt har hun behov for nærhet og kjærlighet fra andre mennesker, og hun vet hvordan hun skal få de på kroken. Og det er ikke bare de andre karkaterne som har sine særpreg, det har hun også, blant annet kan hun ikke fordra å leie kjæresten i hånden ute på gaten.
Av og til føler jeg at hun «sliter» med ett eller annet, at hun ikke har helt troen på seg selv, mens andre ganger fremstår hun som en meget selvsikker kvinne som vet hva hun vil.

Hegazi Høyer har et meget godt språk, og til tider skriver hun helt rått i denne samlingen, det grenser til grotesk, og jeg bare digger det.Syntes det er godt gjort å skape dette ubehagelige som ligger til grunn i alle fortellingene, er det noe med henne(om det er samme hovedperson) eller er det noe med de ulike karakterene  hun treffer på sin vei? Er det ubehagelig fordi personene ikke kjenner hverandre, og at de dermed kan være hvem som helst? Troende til hva som helst?
Samtidig er det vakre og fine fortellinger om mennesker som finner hverandre, det er kjærlighet men ingen romanse som blir beskrevet her. Ingen forhåpning om at det skal bli disse i fremtiden, det er her og nå som teller. At disse får den nærheten og trøsten de har behov for og hva fremtiden bringer  er det ingen som vet og det er heller ikke viktig. Og kanskje er det slik i virkeligheten også.

Jeg håper at Hegazi Høyer holder samme tempo i fremtiden som hun har gjort hittil i sin karriere som forfatter, da ser jeg frem til neste bok til neste år på denne tiden.
Anbefales!

Anita har også skrevet om samlingen.


Forlag: Tiden
Tittel: Historier om trøst
Forfatter:Ida Hagazi Høyer
Format:Ebok / Innbundet
Sideantall:203
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib/Leseeks

 

Forfatter

ida-hegazi-hoyer

Ida Hegazi Høyer er født i 1981 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2012 med romanen Under verden, deretter kom Ut i 2013, Unnskyld i 2014 som hun ble nominert til bokbloggerprisen for og den endte opp på kortlisten. Hun har mottatt Bjørnsonstipendet for sitt arbeide og mottok EUs Litteraturpris i 2015.

HILSEN BEATHE

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live