Category Archives: Bøker lest i 2015

Luke 22: Bokanbefaling – To bøker jeg håper flere plukker opp!

julekalender blogg LUKE 22

En av hemulene stod på taket og gravde i snøen. Han hadde på seg gule ullvotter og de ble våte og ubehagelige etter hvert. Da han la dem på skorsteinen, sukket og gravde videre. Endelig kom han fram til takluka. «Jaså, der var den,» sa Hemulen. «Og der nede ligger de og sover. Sover og sover. Mens andre arbeider seg  i hjel bare fodi det skal bli jul.»
Han klatret opp på luka, og siden han ikke kunne huske om den gikk innover eller utover, trampet han på den, forsiktig. Den gikk innover med en gang og Hemulen datt ned i snø og mørke og alt som Mummifamilien hadde lagt opp på loftet til senere bruk. Nå var Hemulen meget irritert, og dessuten var han ikke riktig sikker på hvor han hadde lagt fra seg de gule vottene. Han var spesielt glad i de vottene. Så han trampet videre ned trappen, slengte døren opp og skrek rasende: «Det blir jul! Jeg er lei av dere og den sovingen deres, og nå blir det jul når som helst!»
Der nede lå Mummifamilien i vinterhi som de pleide. De hadde sovet i flere måneder og hadde tenkt å fortsette med å sove helt til våren kom. Søvnen hadde vugget dem rolig og behagelig gjennom en eneste lang varm sommerettermiddag. Nå kom det plutselig inn uro og kald luft i Mummitrollets drømmer. Og så var det en som drog teppet av hem og skrek at han var lei dem og at det ble jul.
«Er det vår allerede?» mumlet Mummitrollet
«Vår?» sa Hemulen irritert. «Det er jul, skjønner du,jul. Og jeg har ikke fått tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender de meg for å grave fram dere midt opp i det hele. Vottene har jeg antagelig mistet.Og alle løper rundt som gale og ingenting er ferdig…
Og så trampet Hemulen opp trappen igjen og kom seg ut gjennom takluka. «Mamma, våkn opp,» sa Mummitrollet forskrekket. «Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul.»

Fra Granen av Tove Jansson

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Den første boken jeg har lyst til å trekke frem er en norsk bok utgitt nå i år, og som jeg leste tidligere denne måneden.

du kommer i dag
Du kommer i dag er skrevet av Karsten Alnæs som har skrevet over 30 bøker i løpet av sin karrière.

Dette er en kjærlighetshistorie, og handler om Anders som er litt over seksti år, arkitekt av yrke. Forlot kone og barn over 20 år tidligere til fordel for en yngre kvinne. Når boken begynner ligger Anders på pleiehjem i Oslo etter et slag, ved sengen hans sitter hans tidligere kone Karen.
Han nåværende kone er ikke å se. En kan undres på hva som får en kvinne som har blitt forlatt mange år tidligere til å komme og vise omsorg på den måten Karen gjør. Dette var en veldig varm og vàr roman jeg håper flere har lyst til å lese.

I min omtale av boken skrev jeg blant annet dette:

Om jeg hadde gjort det samme som Karen tviler jeg sterkt på, men motivene hennes er litt uklare til tider, og det er ikke snakk om å ta imot noen med åpne armer selv om hun er en støtte for ham i denne tiden.

Dette var en roman jeg likte veldig godt, Alnæs har et godt språk selv om han enkelte ganger brukte litt vel lange setninger . Det var nesten som jeg fikk litt pusteproblemer der et par ganger. Det er en lavmælt fortelling om ulevd liv og en til tider rørende kjærlighetshistorie, eller det var vel to kjærlighetshistorier her.
Jeg fant ingen omtaler på denne noen steder, men jeg håper at det er flere der ute som har planer om å lese denne, for det var en noe sår og fin roman som fortjener  lesere.
Anbefales!

Hele bokomtalen finner du her. Dette er faktisk en av de bøkene jeg vurderer å nominere til bokbloggerprisen 2015.

 

Den andre boken tar for seg et tema som jeg brenner spesielt for og det er sørstatene, raseskillet og slaveriet. Og den neste boken handler om nettopp dette og er skrevet av en som selv var slave, og det gjør denne boken ganske unik selv om det kanskje ikke dukker opp så mye man ikke visste fra før om en har lest litt om emnet.

en amerikansk slaves liv
En amerikansk slaves liv er fortellingen om forfatterens liv som slave og senere en fri mann. Frederick Douglass dukket også opp i boken Transatlantisk som jeg leste tidligere i høst også.
Boken kom ut for 145 år siden og ble oversatt til norsk nå i år.
Jeg skrev blant annet følgende i min omtale av boken: Engasjementet hans stammer nok fra hans egen tilværelse som slave hvor han kjente på denne urettferdigheten  gjennom hele oppveksten og som han hatet så intens, og kanskje det er nettopp dette som gjorde at han engasjerte seg i kvinnerettigheter også,for i barndommen fikk han flere ganger se hvordan også kvinnene ble behandlet av sine eiere. Selv om jeg visste mye fra før fant jeg boken veldig lærerik likevel for en god del visste jeg ikke,som for eksempel  at «slavefortellinger» er en egen sjanger. Og nettopp denne boken er en av de tidligste bøkene i denne sjangeren som bidro til opphevelsen av slaveriet.

Jeg håper flere plukker opp denne boken for den er veldig godt skrevet, og som sagt så er den unik ved at forfatteren har førstehåndskjennskap til hva slavene ble utsatt for.

Du kan lese hele omtalen min her, og om du ikke har fått den med deg så anbefales Rose-Marie sin gode omtale av boken, og det var den som gjorde meg oppmerksom på denne.Den finner du her.

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 19:Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

julekalender blogg LUKE 19

På en gård i Østfold hadde de en nisse som de var så fornøyd med. Han passet dyrene på beste vis, særlig hestene fikk usedvanlig godt stell. Når bonden kom hjem etter dagens arbeid, trengte han aldri å gjøre noe med hestene – det tok nissen seg av. Han tok av seletøyet, satte dem i stallen, pusset dem og ga dem fòr og vann.
Bonden og kona hans satte pris på den snille nissen, og derfor var de påpasselige med å vise at de verdsatte ham. I høyttidene fikk han alltid den fineste rømmegrøt satt ut til seg i låven, og på julekvelden puttet bondekona en diger smørklatt i grøtfatet så grøten ble god og fet.
En jul fikk bonden og kona hans det for seg at de skulle gjøre noe ekstra for nissen, siden han var så flink og hjelpsom.De fikk sydd et par fine skinnbukser i hans størrelse, og da bondekona satte ut grøt til nissen på julekvelden, la hun buksene ved siden av grøtfatet.
På juledags morgen var det et ufyselig vær med sludd og blåst, men gårdsfolket dro likevel til julemesse slik skikken var. Da de var vel hjemme igjen, satte de fra seg hestene på tunet og skyndte seg innomhus – de regnet jo med at nissen ordnet resten.
Utpå dagen skulle bonden et ærend ute, og da så han til sin forskrekkelse at hestene sto på tunet fremdeles, søkkvåte og kalde. Han skyndte seg å sette dem inn i stallen, ta av seletøyet. gi den fòr og vann og gni dem tørre og varme med en høydott. Da det var gjort, bar det opp på stallrevet til nissen. Bonden var virkelig forbannet, og skjelte og smelte fordi han ikke hadde gjort jobben sin. «Men jeg kunne jo ikke gå ut,» forsvarte nissen seg. «Det var så stygt vær, og jeg ville ikke at de fine, nye buksene skulle bli våte!»

Fra Nissen og skinnbuksene

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

slik velger vi våre ofre
Det begynner så smått å nærme seg nominering til bokbloggerprisen og innimellom andre bøker så blir det noen norske bøker anno 2015, og Slik vi velger våre ofre er lest i denne forbindelse. Jeg har lånt den flere ganger på eBokbib men levert den tilbake ulest alle gangene, denne gangen derimot ble den lest.
Den har falt i smak hos flere bloggere der ute, og kanskje er den en av favorittene til noen.

Slik skal vi velge våre ofre er først og fremst en roman om en mann og hans datter som han har eneansvaret for.

Kjetil og Aina treffer hverandre når de begge bor i Bergen for å gå på skole,og de blir snart et par og bor sammen i hans lille leilighet. Snart begynner de å drømme om å bo i et såkalt økologisk sambruk i utlandet  for å bo mer i pakt med naturen men når Aina blir gravid blir disse planene skrinlagt. Datteren Ingrid blir født men dessverre så dør Aina under fødselen og Kjetil blir alene om ansvaret for datteren.

De bor i Ålesund og Kjetil jobber i et reklamebyrå, og egentlig trives han ikke med situasjonen selv om han selvfølgelig er veldig glad i den lille datteren sin. Han syntes ofte han kommer til kort i forhold til de andre foreldrene i barnehagen blant annet, men han sliter sikkert med sorg etter tapet av Aina.
I sin frustrasjon over situasjonen han er i starter han opp igjen bloggen han startet i Bergen, og kaller den for Oppløsningsrepetisjonene hvor han skriver anonymt. Det er lett å komme seg ut av komfortsonen på nett og ganske snart får innleggene hans nærmest uante konsekvenser, for han opplever et fellsskap der ute som han ikke gjør ellers. Det blogginnlegget hans som fikk det til å ta helt av het forøvrig det samme som tittelen på boken. Slik dette utvikler seg handler romanen også om  hvordan noe man skriver på nettet kan få uante konsekvenser og hvordan det vi skriver kan bli oppfatter av de som leser det.

Romanen har korte kapitler og til å begynne med får vi vekselvis nåtid med Kjetil og Ingrids hverdag slik den fortoner seg i dag og fortid hvor vi blir tatt med tilbake til ungdommens dager og fra tiden når Kjetil og Aina traff hverandre. Dette var med på å gi boken et godt driv. Romanen er skrevet i jeg-form og det er Kjetil som er romanens forteller og hovedperson. Det er endel å kjenne seg igjen i her,både dette med henting og levering i barnehagen som jeg drev med i over ti år når barna mine var små. Men også dette med å være alene om ansvaret for barn kjente jeg meg litt igjen i, men jeg vil si at jeg nok er hakket mer interessert i husarbeid enn det Kjetil var. Det var artig å lese om en hovedperson som er blogger, og der var det en del å kjenne seg igjen i, selv om jeg forhåpentligvis ikke fremstår som et nettroll.

Vatne har skrevet en helt grei roman som jeg brukte to lange lesestunder på å lese ferdig, men selv om den hadde et godt driv og det var relativt fort gjort å lese den ferdig så ble den ingen stor favoritt hos meg. Jeg klarte ikke å engasjere meg i verken historien som forsåvidt er interessant og ikke minst aktuell i disse dager, eller i karakterene som sådan. Jeg var for det meste likegyldig til hele historien, men har gitt den pluss for det gode språket og oppbyggingen av historien. Det eneste er scenen når Aina døde, og et par andre episoder senere hvor det var sterk lesing, men det var det eneste. Karakteren Kjetil syntes jeg endret seg veldig fra tiden han var i Bergen som ung og frem til han var alenepappa i nåtid, for når jeg leste om ham så jeg for meg en fyr som nærmet seg femti og ikke en småbarnsfar i slutten av tjueårene eller deromkring, men det har jo vitterlig bare gått fire år!
Jeg fikk ikke helt taket på Kjetil selv om forfatteren gir oss god anledning til nettopp det men underveis gjorde han en del ting som fikk meg til å nærmest mislike ham rett og slett. Jeg syntes også at han var altfor ettergivende når det gjaldt datteren.

Det er egentlig litt synd at jeg ikke likte denne boken bedre enn jeg gjorde, for både tema og historien tilsier at dette er noe skulle jeg finne veldig interessant å lese om – slik gikk det ikke denne gangen , og dermed blir ikke denne boken å finne blant mine nominasjoner på nyåret.


Forlag: Gyldendal
Tittel: Slik skal vi velge våre ofre
Format: Ebok
Sideantall: 321
Utgitt: 2015
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Vatne-Bjoern_productimage

Bjørn Vatne er født i 1976 og er fra Ålesund. Slik skal vi velge våre ofre er hans første roman.

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 15: Gode, gamle nissehistorier & Verdens fineste julefortellinger av Anne B. Bull-Gundersen (red)

julekalender blogg LUKE 15

Det var langt ute på landet i en liten landsby. Julesnøen hadde falt mykt og tett i et par dager, så nå lå hele bygda som et hvitt eventyrland.
Elva rant forbi landsbyen. Nå har det frosset til så folk kunne gå på isen til den andre bredden – til nabosognet.
Det røde kirketaket og alle gravene var dekket av snø. Hist og her stakk en blomst fra julekransen hodet opp, men snøen falt og falt, og til slutt skjulte den alt.
Det var ganske brysomt å ta seg frem, unntagen med slede.
Men barna i landsbyen var elleville. Snøen var den beste julegaven de kunne få.
Hele dagen lekte de og akte på kjelkene ned den bratte bakken like utenfor byen, som en stormvind for de små kjelkene ned den glatte, oppkjørte bakken. Midt i bakken var det en hump så kjelken for i været, og så ned igjen og langt ut på den isblanke elva der alle de gamle piletrærne hang hvitpudrete og forfrosne ut over bredden.
Solen skinte dagen lang. Himmelen var blå når det ikke snødde, og barna kom hjem med røde kinner, strålende øyne og god matlyat. Det var utrolig hva de kunne sette til livs av store skiver med smult på.
Og nå var det bare en dag igjen til jul!

Fra Julenissen av Ellen Reymert

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Du har kanskje allerede gjettet hvilke to julebøker jeg har hentet smakbitene til kalenderen fra. Egentlig skulle jeg vente til julaften før jeg avslørte hele «mysteriet», men kom til at om noen kunne tenke seg disse til jul så var det fint å få tips litt før selveste julaften!

gode gamle nissehistorier
Om boken: I folketroen har nissen hatt en fremtredende plass i mange århundrer, og det finnes utallige historier der nissen spiller hovedrollen. Ifølge tradisjonen gjelder det å holde seg inne med ham, hvis ikke er det ikke godt å vite hva han kan finne på, lunefull og uforutsigbar som han er. Den som steller pent med nissen, kan regne med en trofast medhjelper som tar vare på dyrene og holder øye med gården, men stakkars den som glemmer å sette ut grøt til ham på julaften!

Gode, gamle nissehistorier inneholder  herlige nissefortellinger skrevet av ulike forfattere. Jeg kan nevne Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe, m.flere.

Jeg har gitt smakebiter fra denne boken i luke 1,3,5,7 og så videre.

Jeg likte så godt det nostalgiske bilde som var utenpå boken  og valgte å ha det som bakgrunn for de ulike lukene.


Forlag: Font
Tittel: Gode, gamle nissehistorier
Forfatter: Astrid Lindgren,  m.flere
Red: Anne B. Bull- Gundersen
Format: Innbundet
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

verdens fineste julefortellingerDen andre boken dere har fått smakebiter fra er Verdens fineste julefortellinger, og vi finner igjen noen av de samme forfatterne fra den forrige boken.  I tillegg får man  historier fra flere andre STORE forfattere  som Charles Dickens, Selma Lagerlöf for å nevne noen. I alt er det sytten historier her, og dere får tilsammen smakebit fra tolv av dem i kalenderen min i luke 2,4,6 og så videre.

Begge bøkene er rikt illustrert,og begge bøkene anbefales! Jeg ser at det finnes en bok til i denne «serien» som heter «Julens vakreste dikt og sanger» – den er på ønskelisten min for neste år!

Jeg koser meg med disse bøkene nå i desember, og er ikke helt ferdig ennå. Jeg har kun lest de jeg har gitt smakebiter fra, men det finnes flere fortellinger i begge bøkene enn de jeg rekker å gi smakebiter fra, og jeg gleder meg til å fortsette lesingen, for det er så koselig!

Jeg håper dere har kost dere med disse smakebitene  så langt og heldigvis er det noen dager igjen til julaften ennå, og enda flere smakebiter ligger på lur i lukene allerede.


Forlag: Font
Tittel: Verdens fineste julefortellinger
Forfatter: Astrid Lindgren, m.flere
Red: Anne B. Bull- Gundersen
Format: Innbundet
Utgitt: 2013
Kilde: Kjøpt

 

ØNSKER DERE EN FORTSATT FIN FØRJULSTID!

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

Luke 4: Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn av Thorkild Gundersen

julekalender blogg LUKE 4

Gamle Marley var død. Død som en sild. Visste Scrooge at han var død? Selvsagt gjorde han det. Hvordan kunne han unngå det? Scrooge var hans eneste testamentfullbyrder, hans eneste venn og den eneste som sørget over hans død. Men Scrooge var ikke direkte sønderknust over den tragiske begivenheten, han var kremmer til fingerspissene og høytideligholdt begravelsen ved samme dag å gjøre et ubestridelig røverkjøp.
Scrooge malte aldri over navnet til den gamle Marley. I flere år etterpå stod det der fremdeles, over døra til pakkhuset: Scrooge og Marley. Folk som ikke kjente geskjeften fra før, kalte av og til Scrooge Scrooge og av og til Marley, men han lød begge navnene. Det var det samme for ham.
Men å! Han styrte slipesteinen med jernhånd, Scrooge – en slu, glupsk, grisk, grådig, spinkende, pengepugende gammel kjeltring!
Hard og skarp som en flintstein som stålet aldri hadde slått gavmilde gnister av, lukket og egenrådig og ensom som en østers.
Kulden fra hans indre frøs de gamle ansiktstrekkene hans til is, knep den spisse nesa sammen, skrumpet inn kinnene og gjorde gangen stiv, øynene røde og leppene blå og ga seg sleipt til kjenne i den skurrende stemmen.

 

Fra En julefortelling av Charles Dickens

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

hva jeg snakker om
De som har fulgt meg en stund vet at jeg  ligger omtrent på gjennomsnittet når det gjelder interesse for langrenn – på tv vel å merke, jeg går jo ikke en eneste meter på ski selv. Husker en gang for mange år siden at jeg og noen venninner var på skitur på Kvamskogen og når vi skulle ned en stor bakke på slutten av skituren tok jeg likegodt av meg skiene og gikk ned. Så dette overlater jeg galant til andre – så kan jeg ta meg av tv-tittingen!Noen må jo gjøre det også og hva er vitsen med at jeg skal lage kø i løypene liksom?

Forfatter Thorkild Gundersen stilte seg følgende spørsmål en varm sommerdag i fjor: Hvorfor er jeg så voldsomt glad i å gå på ski? Blir jeg lykkeligere jo lenger jeg går? Hva er det med disse skiene som pirker borti selve kjernen av den norske folkesjela? Og hva er det egentlig jeg snakker om, når jeg snakker om langrenn?
For å få svar på disse spørsmålene går den godeste Gundersen grundig til verks for ikke bare går han ut i løypa selv – han drar med seg andre gode skiløpere også, blant annet Anders Aukland og Petter Northug for å nevne noen.
Med seg på disse turene har han med seg fem lapper hvor han spør om de kan rangere hva som er viktigst for dem i forhold til  langrennslykken som han kaller det.Han har delt den inn i følgende elementer: NaturenDet fysiskeDet estetiskeKonkurransenDet eksistensielle.  Og selv de aller beste er ikke enige om hva de snakker om når de snakker om langrenn.
Vi får flere historier om Petter Northug her men dette er ikke en bok om skikongen, og det blir uansett aldri feil å lese om ham.

Et tema som boken tar opp er utviklingen i langrenn de siste 20 årene, og da snakker jeg om dette med staking som er i ferd med å ødelegge for den klassiske stilarten, jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen men personlig syntes jeg det er mye finere å se når de går diagonal enn at de bare staker seg rundt. Jeg håper inderlig at denne stilarten består.

Boken følger Gundersen og kompisene hans i forberedelser til ulike renn, og litt morsomt at han kopierer Northug når det gjelder å se for seg scenarioer i hodet mens han går og later som Jann Post og Torgeir Bjørn heier han fram fra kommentatorboksen. Herlig!

«Ja,Torgeir, se på Gundersen, han virker da spreke enn resten av feltet her i inngangen til bakken?» «Han gjør det, vi vet jo at Gundersen liker disse slake stigningene der han kan lange ut i sugende diagonal. Han ser sterk ut nå.»
Sånn holder jeg på.
Og sånn holder Petter Northug på. Forskjellen er at når Petter går renn, kommenterer Post og Bjørn i virkeligheten, og flere millioner mennesker bryr seg om utfallet. Når jeg går, er det ingen som bryr seg om utfallet, men jeg har sannsynligvis akkurat like stort utbytte av den indre fantasiverden som Petter har:
«Jeg hører de indre kommentatorene også når jeg er ute på lange treningsturer. Det skaper en ramme rundt det jeg driver med, en historie som jeg forteller meg selv. Akkurat som jeg gjorde da jeg var fem år. Eneste forskjellen er vel at nå er jeg meg selv, og ikke Bjørn Dæhlie.»

S. 63

Gundersen byr mye på seg selv og han gjør det på en utrolig morsom måte, og selv om jeg ikke akkurat har flirt meg gjennom hele boken så har jeg ledd godt mange ganger underveis, og jeg har storkost meg. Det ble til og med interessant å lese om smøring og hva som må til på de ulike værforholdene. Man bør kanskje ha interesse for langrenn for å ha glede av denne boken som jeg fant både humoristisk og lærerik. Tror ikke at jeg kommer til å fly rundt i løypene etter dette  men artig å lese om de som har skikkelig stor interesse for å holde på med dette og hvordan de forbereder seg til de ulike skirennene.
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å spenne på meg tøflene og labbe inn til startstreken (= stuen) å følge skirennene fra Lillehammer i morgen fra sofakroken, og satse på at jeg har smørt nok niste til at det holder i de timene tv-sendingene varer, det er det jeg snakker om ( når jeg snakker om langrenn) Tittelen på boken har forfatteren tatt fra Haruki Murakamis bok: Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping som han leste når han bestemte seg for å skrive denne boken.
Anbefales, særlig til de med litt interesse for langrenn! Berit, Gro?

 


Forlag: Gyldendal
Forfatter: Thorkild Gundersen
Tittel: Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn
Format: Innbundet
Sideantall: 339
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Gundersen-Thorkild_productimage.jpg

 Thorkild Gundersen er oppvokst i Hærland i Østfold, men har bodd i Oslo siden 1987. Han har skrevet i Bladet Fotball og i Vi Menn i over tyve år. Han utga to fotballbøker på 1990-tallet, og boka Gull og grønne svensker om Petter Northugs eventyrlige VM på ski i Holmenkollen 2011.

Gundersen deltar regelmessig i Birken, Vasaloppet og Marcialonga. I 2014 innstiftet han et nytt renn, «Nordmarka Rundt», som er 100 kilometer og med det et av verdens lengste skirenn. I tillegg til skriving og ski er han opptatt av musikk, og er en av gründerne bak OverOslo-festivalen på Grefsenkollen.( Info hentet fra forlagets side)

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE

To på rad med Gro Dahle og Kjell Askildsen

amerikaDet var Elida som gjorde meg oppmerksom på denne novellesamlingen med dette innlegget, og jeg må bare si tusen takk for det!

Boken er skrevet av en forfatter jeg har hørt navnet på men ikke lest noe av tidligere, men etter dette møte kommer jeg nok til å plukke opp flere bøker- det er helt sikkert.

Egentlig hadde jeg store planer om å skrive en vanlig omtale for det er det jeg liker best å gjøre, men siden jeg lånte den på ebokbib og glemte å skrive omtale før boken forsvant «ut i løse luften» og jeg måtte ha stilt meg i lånekø igjen så får det bli som dette denne gangen.

Amerika er  en novellesamling på 20 noveller og alle handler om en familie på tre, mor, far og Åse,som reiser fra Norge til Amerika for å starte et  nytt liv der borte. Familien mistet ett kjært familiemedlem når sønnen i huset døde, og det skal vise seg at det ikke ble helt enkelt å starte på nytt og alle tre sliter på ulike måter.

Dette var en veldig sår novellesamling som jeg gjerne kan anbefale videre.

 

 

 

vennskapets pris
Vennskapets pris er mitt aller første møte med Kjell Askildsen, og siden jeg ikke hadde hørt om han før så hadde jeg ikke noe formening om hva jeg kunne forvente meg heller.  Novellesamlingen inneholder 12 noveller som alle er skrevet mellom 1998 – 2004, men først utgitt nå i høst. Jeg har lest såpass mange noveller i mitt liv at jeg vet at noen noveller kan slutte veldig brått, her gjorde nesten alle det og det er forsåvidt greit nok, men jeg forstod ikke helt hvor forfatteren ville med disse novellene. Nå har jeg lest alle novellene to ganger uten at jeg ble noe klokere av den grunn. Det er menn som har hovedrollen i alle novellene som handler om  blant annet forholdet mellom mann – kvinne, om ensomhet, osv. Jeg følte av og til en slags medfølelse for  en av hovedkarakterene men for det meste var jeg  totalt likegyldig til dem. Syntes de fleste novellene bare var helt merkelige og rare, noe som av og til kan være vel og bra det, men her ble det bare merkelig og rart. Men jeg likte språket til forfatteren og har veldig lyst til å lese noe annet han har skrevet tidligere. Så har noen som har lest noe av ham så kom gjerne med tips!

 

Andre som har skrevet om denne :

Marianne
Tine
Anita

 

Begge bøkene har jeg lånt på ebokbib

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bokanmeldelse: Liljekonvallpiken av Anne Oterholm

liljekonvallpiken
Det leses og forberedes til bokbloggerprisen 2015, og Oterholms bok er lest i forbindelse med dette.

Boken er  forøvrig nominert til Brageprisen 2015.

Liljekonvallpiken  er fortellingen om Merete, nyskilt, i midten av førtiårene,forsvarsadvokat, og mor til to voksne barn, Haldor og Karin.

Hun har flyttet ut av villaen hun bodde i sammen med eksmannen Stian, og flyttet inn i en borettslagsleilighet på den andre siden av byen.

Hun prøver, litt desperat?, å knytte bånd til et kjærestepar som bor i etasjen under henne, Karianne  som er i tredveårene og Mikke som er hennes mye yngre kjæreste.  Hele fritiden hennes i tillegg til tiden hun skulle brukt på å forberede seg til ulike saker går plutselig med til å pleie forholdet til disse naboene som hun har blitt venn med. Gamle venner og sine egne barn har hun derimot liten kontakt med.

Hun har også en jevnaldrende kamerat som heter Jonas som hun har kjent i mange år, og det som er litt artig eller rart er at hele historien fortelles gjennom hans øyne. Han har vært og er fortsatt veldig forelsket i Merete selv om han prøver hele tiden å fortelle seg selv at han kun er interessert i henne på et vennskapelig plan.

Det er på en måte litt»creepy» at han vet så mye om Merete som han gjør, og det virker som han vet ting som skjer hos henne i det sekundet det skjer. Som om han er en skikkelig stalker og driver skikkelig overvåkning.


 

Jeg er utrolig trøtt, men jeg kommer til å tilgi henne. Jeg vet at det ikke spiller noen rolle hva hun gjør. Jeg kommer ikke til å være sint på henne for at hun uteblir til avtaler.
Jeg liker henne for godt.

S.129


 

Jeg har ikke vært borti en bok før som har dette fortellergrepet, og en kan undre seg om vi får vite hvordan Merete egentlig er, eller om det er veldig farget av Jonas sin oppfattelse av henne. Han går jo å venter på at hun skal gi lyd fra seg og når dette ikke skjer så vil han vel etter hvert endre sitt syn på henne vil jeg tro.

Hun endrer seg  etter skilsmissen og hun gjør noen valg som jeg ikke helt forstår og av og til blir jeg skikkelig irritert  på måten hun oppfører seg – litt tafatt og barnslig. Men kanskje den mest «oppegående» av oss blir satt ut i en slik situasjon, ikke så godt å si, men jeg fikk i hvert fall lyst til å riste litt i henne flere ganger og be henne ta seg sammen. Men igjen, er dette Jonas sitt syn eller er det slik hun har blitt? Vi har jo hørt om tafatte kjerringer i bøker før så ingenting er umulig, men likevel så syntes jeg hun ble litt vel forandret.

Oterholm skriver godt syntes jeg og det er et fint driv hele veien, og slutten ble ganske sterk. At boken fortelles på denne måten var litt forvirrende  til å begynne med og jeg måtte stoppe opp å tenke over hvem som fortalte,normalt ville det vært Merete siden det er hun som er hovedpersonen i denne romanen, men etter hvert gikk det veldig fint og det ble ikke ødeleggende for leseopplevelsen. Håper flere plukker opp denne boken.

Anbefales!

 

Andre som har blogget om boken:
Anita

 


Forlag: Oktober
Tittel: Liljekonvallpiken
Forfatter: Anne Oterholm
Format: Innbundet
Sideantall: 248
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Oterholm-Anne

Anne Oterholm er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med Ikke noe annet enn det du vil. I perioden 2005- 2012 var hun leder i Den norsk forfatterforening. Liljekonvallpiken er hennes åttende roman.

HILSEN BEATHE

Kort om : Tiger i hagen av Ari Behn

tiger i hagen
Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg aldri trodd at  jeg skulle plukke opp en bok skrevet av Ari Behn, ikke at jeg har noe som helst i mot han som person men det har aldri fristet – før nå! Men så er det noe eget når man hører forfatteren selv snakke om og lese fra sin egen bok. Jeg ble litt nysgjerrig og når boken dukket opp på ebokbib var jeg ikke sein med å laste den ned på nettbrettet.

Ari Behn har tidligere skrevet flere romaner og novellesamlinger, seks i tallet.

Tiger i hagen er en novellesamling med hele elleve små fortellinger fordelt på relativt få sider.

Jeg skal ikke skrive om alle fortellingene slik jeg pleier å gjøre med novellesamlinger, men trekke frem et par av dem som kanskje gjorde mest inntrykk på meg.

Tittelnovellen Tiger i Hagen leste jeg med forfatterens stemme i hodet for det var nettopp denne novellen han leste på tilstelningen «Forfatterne kommer» tidligere i høst. Denne har jeg forstått er ganske selvbiografisk og er et samlivsdrama om et par som bor i London. Selv om det var en helt grei novelle så er den ikke den beste novellen i samlingen etter mitt syn. Tigeren skal forøvrig symbolisere det mørke i oss mennesker.

Stein og skygge var en sterk novelle om en asylsøker som har fått avslag på sin søknad om opphold her i Norge men som fremdeles er her. Nå er han på rømmen med en av ofrene fra Utøya.Et Etter hvert som novellen skrider frem blir det klart at kjæresten hans ble steinet til døde i hjemlandet.

Et hvitt klede er surret tett rundt kroppen hennes, slik at nesen, munnen og haken avtegner seg gjennom stoffet. Fardous er gravd ned i et hull i bakken, hardpakket jord dekker henne opp til midjen. Hun er ung og sterk,kjent av alle i landsbygden som en pliktoppfyllende og handlekraftig jente.

Den første steinen bommer. Den andre steinen treffer bakken, gjør en sprett og sneier skulderbladet hennes. Den tredje steinen treffer hodet, litt på siden. Fardous lager ingen lyd.

S.31

Flere av novellene handler om kvinner i sin beste alder som bare venter på å dø, den ene tar opp igjen kontakten med elskeren sin i Las Vegas mens den andre reiser hjem til Senja slik som hun i

Døden er en avsporing som handler om en navnløs kvinne som tar med seg mannen og et vennepar av dem opp til Senja. Magnus , mannen hennes sier alltid til henne at døden er en avsporing, og hun selv vil ikke forholde seg til døden med det samme men til slutt forsoner hun seg med den.

Dette var en av de novellene jeg likte aller best i samlingen sammen med Stein og skygge. Andre noveller handlet om vold, om personer i offentligheten og journalister i krig, sorg,sinne, blant annet.

Jeg ble positivt overrasket over denne samlingen selv om kanskje ikke alle novellene falt like godt i smak hos meg, og det skal ikke forundre meg om jeg plukker opp en ny bok ført i pennen av Ari behn ved en senere anledning også.  Han har et godt språk og jeg følte jeg kom tett på mange av de ulike karakterene underveis.


Forlag: Kolon
Tittel: Tiger i hagen
Forfatter: Ari behn
Format: Ebok
Sideantall: 66
Utgitt: 2015
Kilde: Lånt på ebokbib

Forfatter

20151022_202916

Ari Behn er født i 1972 i Århus, han vokste opp i England og i Nord-Norge. Er bosatt i Bærum. Han debuterte som forfatter i 1999 med boken Trist som faen og siden har det kommet fem bøker, novellesamlinger og romaner.

HILSEN BEATHE

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live