Category Archives: bøker lest i 2014

Kort bokanmeldelse: De som ikke finnes av Simon Stranger

Tittel: De som ikke finnes
Forfatter: Simon Stranger
Format: Innbundet
Sideantall:175
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar (tror jeg)
Forfatter
Simon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter. Han har  gått på Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved universitetet i Oslo. Han debuterte i 2003 med boken Den veven av hendelser vi kaller verden.
Siden har det blitt både barnebøker, ungdomsbøker og romaner.
Forfatteren kommer ut med ny bok senere i vår.
Dette var en av de siste bøkene jeg leste i 2014 og det var på høytid å skrive om den. Ikke det, jeg har en lang liste over bøker som ikke er skrevet om ennå og en del av dem må jeg faktisk skumlese litt igjen før jeg kan skrive om de. Sånn er det når skrivelysten stopper opp litt innimellom.

Mitt første møte med Simon Stranger er unnagjort og jeg som er avhengig av å lese bøker kronologisk har da startet med den siste boken i en trilogi om tenåringsjenta Emilie, sånn kan det altså gå.
 Denne boken er populær blant bokbloggerne for den er nemlig på langlisten for BBP 2014 og jeg har stor tro på at den går videre.

Egentlig blir det nesten litt håpløst å skulle skrive en bokomtale på en bok mange har skrevet så fint om tidligere men jeg får gjøre et forsøk selv om jeg ikke kommer til å tilføre noe nytt på bordet.

De som ikke finnes er en høyaktuell bok og tar for seg de papirløse, og vi blir kjent med (eller treffer igjen) 21 år gamle Samuel som kommer fra Ghana og Emilie som er fra Oslo.

Når boken starter og Samuel banker på vinduet til Emilie hjemme i Oslo så har det gått 3 år siden de så hverandre sist. Vi får et tilbakeblikk fra da de møtte hverandre på Gran Canaria når Emilie reddet ham i land når han og andre flyktninger kom med båt fra vest-Afrika. Samuel og resten av flyktningene ble tatt av politiet og sendt tilbake til Afrika mens Emilie reiste tilbake til Norge.

Når Samuel nå har kommet den lange veien til Norge settes ikke bare Emilie i en vanskelig situasjon men  det må være en forferdelig situasjon å være i for Samuel også.

Vi får vite hva som skjedde med Samuel når han kom tilbake til Afrika og hvordan han ikke klarte å reise hjem igjen til foreldrene sine og han løy om hvor han var og tok seg jobber her og der, før han satte nesen mot Europa igjen. Det var grusomt å lese om hva de måtte gjøre for i det hele tatt å skaffe seg penger til å overleve, nedverdigende og en total håpløs situasjon.

Du skulle bare latt meg synke ned til bunnen!Ordene til Samuel lå fremdeles i rommet mellom dem. Mente han virkelig, at han heller ville ha dødd? Emilie lar ham spise videre uten å spørre noe mer. Innimellom kikker Samuel opp mens han tygger, men han møter ikke blikket hennes, bare ser seg rundt i leiligheten.

S. 46

Dette var en bok som gjorde veldig inntrykk på meg og de siste sidene leste jeg gjennom en flom av tårer. Vi kan være heldige som bor her i Norge og slipper å være på flukt slik som Samuel og alle de andre papirløse må. Det er grusomt å lese om hvordan andre mennesker har det, og hva de må gjennom for i det hele tatt prøve å overleve. Dette er et viktig og ikke minst et høyaktuelt tema og jeg syntes det var fint at forfatteren har valgt å skrive en ungdomsbok om temaet.

 Samtidig som det er grusomt å lese så var det fint å lese om vennskap som oppstod til tross for den prekære situasjonen de som er på flukt er i. Nå er det ikke slik at man kan klare å hjelpe alle som kommer hit, det tror ikke jeg er mulig, men likevel kan man behandle mennesker med likeverd og respekt den tiden de er her.
Vi fikk såvidt et innblikk i hvordan det er på Trandum transittmottak som jeg kjenner godt igjen etter å ha lest bøkene til Marie- Amelie.

Forfatteren har et fint språk og jeg ser frem til å lese flere av bøkene, ikke minst skal jeg få med meg de to foregående bøkene i denne serien og Mnem som jeg kjøpte i fjor en gang.

Andre som har lest boken er: Elikken, Anita, Silje og Astrid.

Bokanmeldelse: Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Forlag: Tiden
Tittel: Fra jorden roper blodet
Forfatter: Birger Emanuelsen
Format: Innbundet
Sideantall: 222
Utgitt: 2014
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Birger Emanuelsen er født i 1982 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Dette er forfatterens første roman og den ble han nominert til ungdommens kritikerpris for. Emanuelsen har studert ved universitetet i Trondheim og Oslo. I tillegg til å være forfatter jobber han som redaktør for dokumentarlitteratur ved Cappelen Damm.

Det var etter å ha lest dette intervjuet som Line hadde med forfatteren at min interesse for å lese bøkene til Emanuelsen  ble vekket og det er jeg veldig glad for det er ingen som helst tvil om at forfatteren kan skrive.

Fra jorden roper blodet er fortellingen om Tallak Nybuen som vokser opp på en avsidesliggende gård sammen med faren. Moren forsvant når han var liten. Når vi møter ham for første gang er han en voksen mann og faren ligger for døden. Etter farens død reiser han tilbake på gamle trakter  og blant annet besøker han stølen som faren har leid ut til en jeger.

Han hadde tvunget seg opp da fargene ble trukket ut av dalen. Mørket kom uten lyd, uten knepp eller trinn, la seg over alt, og på innsiden av brystet gled den umerkelige varmen frem. På den gamle stien til stølen hadde det gått sakte, hvert steg et stempel, men nå var Tallak kommet ned de grøvste liene, og det var bare noen hundre meter til han nådd den åpne plassen foran hytta,

S. 40

Mye av det som skjer i boken er Tallaks tilbakeblikk på barndommen med forholdet til foreldrene og da aller helst faren, og ikke minst savnet han hadde etter moren.Vi blir også litt kjent med lærerinnen Elisabeth som forsøker det hun kan å bli som en slags erstatning for moren. Tallak var nok en ensom liten gutt, og kommunikasjonen mellom de to var ikke den aller beste.

Når han som godt voksen vender tilbake og går tur i fjellene skadeskyter han en reinsdyrbukk og i jakten som deretter følger faller han om og derfor må han søke seg  mot stølen som faren har leid ut til en Henrik, en jeger fra kysten.

Dagen etter skal de to mennene  gå sammen ut i fjellet for å finne den skadeskutte bukken og denne turen vekker mange minner fra oppveksten til Tallak, morens uforklarlige fravær, det evige slitet på gården hvor kun han selv og faren bodde langt unna nærmeste nabo. Disse minnene vekte et sinne i Tallak som ble rettet mot Henrik etter hvert som turen vedvarte.

Den natten drømte han at moren våket over ham mens han skrek. Slik var det, hun våket og han skrek, og uansett hvor mye hun ba og sang, ville han ikke slutte. Skrik hadde han nok av, han hentet den i dypet av de ørsmå lungene,myke og grå, ikke større enn to måkeegg. Men hvem ropte han etter, endelig var jo mamma her?

S. 198

Dette var en veldig stillferdig roman hvor det egentlig ikke skjedde så mye med unntak av slutten som ble veldig dramatisk. Det var likevel et driv der som gjorde at det i perioder var vanskelig å legge boken fra seg, mens andre ganger måtte jeg lese om igjen får å være sikker på at jeg fikk med meg alt og det var en ekkel stemning gjennom hele boken. Forfatteren har et nydelig språk og flotte naturbeskrivelser som gjør denne boken til en fryd å lese selv om det var vonde og såre ting som skjedde.
Flere har påpekt at de syntes at romanen har noe maskulint over seg og det kan jeg være enig i, og slutten minte meg veldig om slutten av Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt som kom ut i høst.
Det er flere uker siden jeg leste boken og mye av stemningen jeg hadde mens jeg leste boken er dessverre borte nå, men jeg håper at jeg har gitt boken den omtalen den fortjener for dette var veldig bra og jeg håper at forfatteren har planer om å skrive mange flere bøker for jeg vil ha mer.
Jeg kan også røpe at jeg nominerte denne til BBP 2014 men dessverre kom den ikke med på langlistene.
Anbefales!

Andre som har lest og blogget om den: Anita, Gro, Tine.

LUKE 22 – Bokanmeldelse: Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug

«Men så var det han Ola i Lia da. Han skulle hente hjem høy til både kuer og kalver og sauer- og litt til Blakken også.. Han bare lesste på lasset, han, og kjørte hjem til Lia mens han sang godsangen til blakken.
Men mens han Ola drev og lesste på høyet, tror du han kunne unngå å få med seg den grønne votten?»

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Kolon
Tittel: Undis Brekke
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Format: Innbundet
Sideantall: 226
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar
Forfatter

Gunnhild Øyehaug er født i 1975 i Volda og er en norsk forfatter.
Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitenskap, og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret og siden kom det en novellesamling i 2004 som heter Knutar, hennes første roman Vente, Blinke kom i 2008.

Etter å ha hørt forfatteren snakke om boken på «forfatterne kommer» tidligere i høst så satte jeg spent i gang med denne for noen uker siden. Dette var også mitt aller første møte med forfatterskapet og hva jeg syntes skal du få vite litt senere, først litt om hva den handler om.

Romanen handler om Undis Brekke som 38 år gammel flytter tilbake til hjembygden sin på Sunnmøre etter å ha bodd i Bergen i mange år, hun  har doktorgradstipendiat ved universitetet,men hun sliter med både oppgaveskriving og med romanprosjektet sitt. Når hun kommer hjem bærer det rett av sted på instituttets julebord hjemme hos ekteparet Norma og Frank Lomvåg og hele romanen spenner seg over den ene kvelden.

Det skjer en del på denne festen som det ofte gjør, men mye foregår også inne i hodet på Undis Brekke, som tenker på nær sagt alt mellom himmel og jord. Men også på at hun ikke bør drikke så mye pga PMS som hun er så plaget av.

Eg såg meg rundt i stova til Norma og Frank Lomvåg. Tregolvet var lyst, ingen gardiner i vindauga, men grøne planter, sofaen var grå og hadde eit lilla ullpledd og sennepsgule puter. På veggene hang trykk, eg kjende att Per Kleiva, to store, svarte sunnmørsfjell stupte ned i ein kvit, lang fjord.

Det var også en interessant diskusjon hvorvidt både Sylvia Plath og Virginia Woolf  var plaget av PMS i siste fase når de valgte å ta livet sitt.
 Tankene til Undis gikk  tilbake til  Anja som hun var kjæreste med i åtte år til tross for at hun ikke ser på seg selv som lesbisk, men tankene gikk også til en gammel kjæreste som fremdeles bor i hjembygden, Vemund og jeg kan røpe såpass at han dukker opp på festen.
Boken gir også en slags innføring i hvordan man skal spise smalahove og selv om jeg hadde svigerforeldre på Voss så har jeg aldri prøvd meg på det, og jeg kommer ikke til å prøve det noen gang heller, ikke om jeg fikk en million. Jeg spiser ikke mat som ser på meg.
 

Skal eg seie deg noko, Undis, heldt Rune Flå fram, eg skal seie deg noko som du kanskje ikke hadde trudd du kom til å høyre, noko du ikkje hadde venta , men du er mykje meir tiltrekkande no enn det då du reiste. Då du reiste, var du perfekt, no er du uperfekt. No er du brukt, gamal, skiten, feit, du er feit, feit, og bleik, du har fått rynker i ansiktet, håret ditt er bustete, du ser ut som ei gamal fille, ei gamal fille, som ein berre kan slenge på golvet……

Jeg syntes denne boken på mange måter minte meg litt om Hanna Ørstaviks bok «På terrassen i mørket» og da tenker jeg på dette med at mye av handlingen foregår inne i hodet på hovedpersonen, selv om det var noe mindre av det i denne enn det var i Ørstaviks bok. Det føltes litt tungt og noe uvant til å begynne med men etter hvert fløt det litt bedre. Det kommer frem at moren til Undis forlot henne og det gjør denne boken også litt sår og trist.

Denne boken var ikke bare enkel å lese og flere ganger måtte jeg lese om igjen for å få med meg hva jeg egentlig hadde lest, om det var boken så var noe «vrien» enkelte steder eller om det var meg som var veldig trøtt når jeg leste er jeg ikke helt sikker på, eller kanskje det var litt av begge deler?
Men det skremte meg ikke fra å lese ferdig og det er jeg glad for fordi dette var en fin bok  som jeg kunne le av enkelte steder og for det meste så koste jeg meg med lesingen. Jeg skal definitivt lese mer av Øyehaug ved en senere anledning.
Anbefales!

LUKE 20 – En (jule)kort bokanmeldelse: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Vottegrana ventet til den vesle elgen hadde gått helt under grenene hennes, da bøyde hun forsiktig på vottegrenen og smøg votten over hornet på elgen.
Elgen merket ingenting, den bare sto der og pustet og prøvde å samle såpass mot at den enda en gang torde gå mot sletta der de utsultede elgene sto i råskodda og spiste granbar.
(fra: Den grønne votten)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Tiden
Tittel: Unnskyld
Forfatter: Ida Hegazi Høyer
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 220
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar
Forfatter
Ida Hegazi Høyer er opprinnelig Dansk-egyptisk og har røtter i Lofoten. Hun bor nå i Oslo hvor hun også er oppvokst. Hun har studert sosiologi.
Hun debuterte med romanen Under Verden i 2012 og i 2013 kom boken UT og for disse romanene  fikk forfatteren Bjørnsonstipendet nå i år. Unnskyld er hennes tredje roman på like mange år.

HØYER BLIR BEDRE OG BEDRE

Det begynner å bli en stund siden jeg leste denne boken og det var på høy tid at jeg skrev noen ord om den. Det kan virke som den har blitt veldig populær blant bokbloggere og det er i grunnen ikke så rart for jeg ble absolutt ikke skuffet denne gangen heller!

Unnskyld er historien om en veldig ung jente som treffer en fem år eldre gutt og de blir ganske snart et par og flytter sammen med en gang. Hun jobber i barnehage og han studerer  filosofi men får seg etter hvert jobb på NSB. Kjærligheten mellom dem er altoppslukende og de finner snart ut at de ikke kan leve uten hverandre. Det er jenta som er fortellerstemmen i romanen og hun forblir navnløs, mens han heter Sebastian, og det er som om hun prater til ham i etterkant.

Vi forstår ganske snart at det er noe som skurrer her, noe som overhodet ikke stemmer, og han oppfører seg veldig merkelig. Hun ser også at det er noe som ikke stemmer men gjør ikke nok med det etter min mening, Samtidig går hun og bekymrer seg for et lite barn der hun jobber, et barn hun mistenker ikke har det bra hjemme.
Sakte men sikkert  bygger det seg opp og det blir bare mer og mer skummelt jo lenger ut i boken man kommer, omtrent umulig å legge fra seg boken og det er mange tøffe temaer boken tar opp så det er absolutt ikke noe for pyser.

Men du skulle aldri lyve mer, det lovet du. Eller som du sa det, at du skulle aldri la være å fortelle noe. For du forsto hva jeg sto for, at jeg sto for deg, uansett, og slik, så var ingenting ødelagt likevel, og så hviska vi de største orda og snirkla vi oss inn og så krøyp vi over hverandre og så spilte vi backgammon og så vedda vi som vanlig. stort, denne gangen. Det endte med at jeg brente boka om Howard i peisen. Et sørgelig lite bål.

Som overskriften sier så syntes jeg at forfatteren har utviklet seg i løpet av de tre bøkene hun nå har skrevet, og hun blir bare bedre og bedre. Hun har en utrolig evne til å skape litt snåle karakterer i bøkene sine. Men tilbake til denne boken for hva i all verden var det med den ringen? Hvorfor led hun seg gjennom de smertene der, virker helt meningsløst selv om symbolet i og for seg var greit nok.

Siden jeg har gjort den tabben og vente en evighet på å skrive omtale på denne boken og den har gått litt ut av systemet igjen, ikke helt med delvis så vil jeg bare henvise dere til de andre som har skrevet mye bedre om boken enn det jeg fikk til nå.
Men jeg kan si til de som ikke har lest noe av denne forfatteren, les bøkene hennes for du har gått glipp av noe.
Anbefales inderlig og jeg gleder meg til den neste boken hennes og måtte den komme til neste år!

Andre som har lest og skrevet om boken:

Rose-Marie
Groskro
Lesmye
Ellikken
Mellom Bokstablene
Siljes skriblerier
Artemisiasverden

LUKE 19 – Bokanmeldelse : Det perfekte rom av Anne- Britt Harsem

«Nissegutt plystrer først litt lavt, men så plystrer han høyere og høyere. «Hold opp!»klager Nissetuva. «Vi prøver å slappe av, og du plystrer stygt!»
Men det gjør ikke noe for Nissegutt. Han slutter gjerne å plystre, for nå har han fått en idè. Og den ideen er så god at han ikke vil dele den med noen, ikke engang med Nissenørd.» (Fra: En lillebror til jul)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlag: Nova
Tittel: Det perfekte rom
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Format: Innbundet
Sideantall: 197
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar
Forfatter
Anne-Britt Harsem er født i 1961 og er en norsk forfatter. Hun har skrevet både  en barnebok og en ungdomsbok men er nok mest kjent for sine sakprosabøker, Mammas svik og Brev til min datter.

 
 
 
 
 

Når en ser på coveret på boken skulle en nesten tro at dette var en bok om trender og interiør,men det er  det altså ikke. Men det er nettopp slik en av hovedpersonene ser for seg sitt perfekte rom, det rommet hvor hun kan finne ro, hvor hun kan finne en befriende og beroligende stillhet, en stille tid til ettertanke.
Hun er en dame i førtiårene som bærer på mange hemmeligheter og hun sliter i livet sitt,noe som gjør at hun begynner å gå til Ulrik Børresen, en desillusjonert psykolog i midten av femtiårene som har vanskeligheter med å forsone seg med fortiden sin og klarer heller ikke å glede seg over det livet han har i dag.

Da barna var små, var de mer eller mindre overlatt til seg selv på kjøkkenet mens Fransine behandlet sine pasienter. Dermed ble det de på «venteværelset» som så til dem mens Fransine behandlet pasienter oppe på soverommet. barnehage eller dagmamma var et ukjent begrep, og Fransine ville uansett ha fnyst foraktelig bare ved tanken på å betale for tilsyn til barna. det hendte til og med at en av pasientene på «venteværelset» smurte brødskiver til dem hvis de små magene rumlet altfor høyt under bordet.
Av og til fikk de være ute og leke. Da sto de bundet i en løpestreng som Fransine hadde kommandert mannen til å lage.

Etter som tiden går åpner hun seg mer og mer for Ulrik og slik får vi ta del i hennes fortid og får vite hvordan hun hadde det som liten og hvordan det påvirket hennes valg som voksen. Det var ikke få vonde ting hun hadde å stri med.
Jo mer hun åpner seg for Ulrik, jo, mer tenker han tilbake på sin fortid og sin barndom med en mildt sagt fraværende mor. Moren, Fransine Meyer var lege og hadde legekontoret sitt hjemme hos dem og selv om hun var fysisk tilstede for sine barn så var hun aldri helt til stede likevel.
Felles for dem begge er at foreldrene deres ble med i en religiøs menighet når de var små, uten at denne boken handler noe særlig om det.

«Etter at faren min innstendig hadde forklart hele familien om konsekvensene ved ikke å ta imot frelsen, fikk han lillebror med seg også. Broren min var så liten og så redd for konsekvensene hvis han ikke lot seg omvende, akkurat som min mor. Hvem ønsker vel å ende sine dager i en brennende avgrunn og evig fortapelse? Etter kort tid var de begge villige til å gjøre hva som helst for å holde djevelen på avstand. Min redsel artet seg på en annen måte, tror jeg. Jeg husker hvordan kroppen min fylte seg med angst hver gang jeg hørte stemmen til faren min som prekte og messet i vei, Jeg husker at jeg lå sammenkrøllet på gulvet på rommet mitt mens jeg holdt meg for ørene. Det var ingen fristeder, ingen steder å gjemme seg. Hadde det ikke vært for at jeg var overbevist om å komme til helvete hvis jeg døde, ville jeg tatt livet mitt.»

Det perfekte rom er altså fortellingen om et møte mellom to voksne mennesker som begge befinner seg i en midtlivskrise, det er en fortelling om vanskelige relasjoner på godt og vondt. Kan de på en eller annen måte hjelpe hverandre disse to, slik at de kan komme seg videre og få det livet de ønsker seg til tross for en vond barndom og turbulent fortid?
Boken har et lettfattelig og enkelt språk og den har et godt driv hele veien. Vi blir godt kjent med begge hovedpersonenes bakgrunn og det er ingen tvil om at barndommen vår fargelegger oss og har vi ikke fått de nødvendige verktøy med oss fra oppveksten så er det lett for at ting fortsetter i den samme vonde sirkelen, rett og slett fordi vi ikke tror at vi fortjener mer.
Ta for eksempel hun som er oppvokst med en far som slår henne og tror hun er besatt av djevelen,og som begynner å straffe seg selv når hun vokser til, sulter seg og velger menn som er stygge med henne og hun er overbevist om at dette er alt hun fortjener.

Det er ikke til å komme fra at det er mange skjebner der ute, og det er alltid vondt og sårt å lese om barn som ikke har det bra når de vokser opp. Likevel så er ikke denne boken bare vond å lese for det er et håp som ligger der hele tiden, et håp om et bedre liv for dem begge. Om de får det, vel, du får lese boken og se.
Anbefales!

 

LUKE 17 – Mikroanmeldelse: Vente på fuglen av Frode Grytten

«Nissegutt er i pakkehuset hvor hjelpenissene pakker inn de ferdige julegavene til barna. Nissegutt går fram til noen av hjelpenissene som har samlet seg rundt en gul badeand på et av langbordene.»
«Er den ødelagt?» spør Nissegutt.
«Nei,» svarer Nisseflink. «Vi er bare spent på om den klarer å kvakke den barnesangen som vi nettopp lærte den.» ( Fra: En lillebror til jul)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Kagge
Tittel: Vente på fuglen
Forfatter: Frode Grytten
Format: Ebok
Sideantall: 207
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib
Forfatter
Frode Grytten er født i 1960 og er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet både romaner, noveller og dikt, og har vunnet ulike priser for sitt arbeide. Han debuterte i 1983 med diktsamlingen Start.

Jeg hadde med skam å melde aldri lest noe av forfatteren før, men denne novellesamlingen måtte jeg få med meg. Skjønt det er snakk om mikronoveller som er hentet fra Twitter-prosjektet hans, og ved hjelp av 140 tegn så viser han at det går an å skrive veldig kort om de store tingene i livet.

Dere skal få noen smakebiter før jeg skriver kort om hva jeg syntes om samlingen.

Leggetid, så nær jul. Kva ønsker du deg? Spør far. Jente (4) tenker, veit at no, ja no gjeld det. Endelig svarer ho: Nesten alt.


Ho går ut på altanen. Snø, stjerner, søndag. Lyden av brøytebilar, lyden frå tv-en.
Ho er tolv. I morgon blir ho henta og må reise herifrå.

 Gut ( 16) har forskansa seg i ein hettegenser. Situasjonen har vore fastlåst i to – tre år.

Dei får inn mat og drikke, men guten kjem ikkje ut.

Klede. Tøflar. Toalettsaker. Amme-bh. Helsekort. Coelho-bok. Mann (28) sjekkar konas bag: – Coelho? På klinikken? Då får du føde utan meg.

Dei har gjort det på kjøkkengolvet. Dei har gjort det i badstua. På stovegolvet. I bilen. I trappa. På taket. No gjør dei det i fantasien.

Ho finn den handskrivne kokeboka etter mora ( 1931 – 2013). Dagen etter lagar ho fyrstekake i huset som no skal seljast. Dufta av barndom.


Først døgnet etter melder ho frå om mannens død ( 1932 – 2012). Ho har sete på sengekanten, stryke håret hans, halde rundt han ein siste gong.

Dette var en fornøyelig samling å lese og noen av novellene ( jeg har lyst til å kalle det dikt) gjorde mer inntrykk enn andre igjen, Jeg ble ikke berørt på samme måte som jeg ble når jeg leste Hekla myter men det var en del både skjøre og såre historier her også som selvfølgelig gjorde inntrykk. Det var også en del å kjenne seg igjen i.
 Jeg må si at det er veldig bra gjort og klare å fortelle så mye med så få ord og sånn sett må jo prosjektet sies å være vellykket. Og vellykket ble dermed også mitt aller første møte med Frode Grytten og det blir garantert flere møter.
Anbefales!
Oppsummering med 140 tegn
 Med få ord klarte han å fortelle om de store ting i livet noen blir glemt mens andre blir værende mitt første møte må sies å være vellykket

LUKE 15 – Bokanmeldelse: Hekla myter av Eli Fossdal Vaage

» Mikkel er i barnehagen og alle barna er ute og leker. De bygger en snømur langs gjerdet til veien. De vil at snømuren skal bli så høy at ingen som går på veien, kan se dem når de gjemmer seg bak muren.»
( Fra: En lillebror til jul )

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~


Tittel: Hekla myter
Forfatter: Eli Fossdal Vaage
Format:ebok
Sideantall: 58
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib
Forfatter
Eli Fossdal Vaage er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen og var representert i debutantantologien Signaler i 2010. Hekla myter er hennes debutbok.



Det er alltid ekstra spennende å lese debutanter og ekstra spennende var det siden det var en diktsamling jeg skulle gå i gang med, ikke det, det har blitt et par diktsamlinger etter hvert og det er ikke like «skummelt» å ta fatt på lenger, selv om jeg ikke akkurat kan kalle meg selv en reser på å lese dikt.

Hekla myter er en samling dikt hvor det skrives om våre formødre og en felles kvinnelig arv. Den beskriver søsterskap på tvers av generasjoner og hvor en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i.(Tekst hentet fra forlagets side) Det er sterke kvinner vi får høre om i diktene.


Samlingen er delt inn i fire deler og i første del følger vi en kvinne helt fra hun ble født til hun ble gammel, vi får ta del i hvilke forventninger det var til henne og om hvilke valg hun tok gjennom livet. I del to får vi et godt innblikk i hvordan de levde i riktig gamle dager og om hvordan forholdene mellom menn og kvinner var den gang, og her får vi en del kjerringråd.Tiden som blir beskrevet er fjern fra vår egen, for dette var på en tid hvor kvinnene strikket sine egne bind.
 Del tre  handler om hun som kommer til en fraflyttet gård og om hvordan hun nærmest føler seg som en inntrenger i huset før hun får gjort det til sitt eget.
Del fire er om en ho som har fulgt oss hele veien men hvem hun egentlig er av de kvinnene vi har hørt om, det vet jeg ikke, men det blir i hvert fall tatt farvel med henne underveis.


Det var veldig mange fine tekster og vanskelig å velge, men her har dere noen smakebiter.


Ein gong sat formødrene mine slik
i vindaugskarmen ei vårnatt
med fulle oskebeger
nesten alvorlege smil

Beskytta av varmen ifrå nypulte laken
redd opp at ei uvitande mor
las dei, med stigande uro, om kjærleik
kjente seg så sterke, så levande
at sjølve skumringa fekk anledt

Enno syng deg i meg
stillare
klårare





Formødrene mine var småjenter
som song salmar om fortapinga
før dei sprang til fjells
med sol i flettebanda
Formødrene mine
song songar om forsaking
før dei gjekk til seters
og sette seg med tindrande, kvite bryst i solveggen




Formødrene mine
 fødde barn på jordgolv
slik sklei livet ut av dei, mjukt om kalvetunger
til ventande kvinnehender
Forfedrande var ingen stad å sjå
dei såg berre formødrene
heile, reine, faste i skinnet
mad magane snørt under stakken
Ungen fekk dei levert på kneet etter kveldsmat
vaska, uten spor av nyspunne liv.




 Denne diktsamlingen likte jeg veldig godt, og noen dikt, de om de sterke formødrene  gjorde uten tvil mest inntrykk på meg. Det blir veldig godt beskrevet hvordan det var på den tiden, en tid hvor alle måtte jobber virkelig hardt for det de hadde. Om sterke kvinner som holdt sammen og hjalp hverandre så godt de kunne i situasjoner hvor det var utenkelig at menn skulle delta.  Diktene beskriver også godt hvordan forholdene mellom kvinner og menn var den gangen og ikke minst hvordan det var mellom de ulike generasjonene.
Når jeg leste denne diktsamlingen kom jeg til å tenke på min mormor og tok meg i å savne alle stundene vi hadde ved kjøkkenbordet hennes og hvor hun fortalte om den gangen hun var liten så har du lyst til å bli litt nostalgisk så les denne diktsamlingen. 






Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live