Category Archives: Bøker lest i 2013

Bokanmeldelse: Bare livet av Alice Munro

Forlag: Gyldendal
Original tittel: Dear life
Norsk tittel: Bare livet
Forfatter: Alice Munro
Oversetter: Aase Gjerdrum
Format: Innbundet
Sideantall: 330
Utgitt: 2013
Utfordring:100 bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Alice Munro er født i 1931 og er en Canadisk forfatter. Hun har studert Engelsk og journalistikk ved University of Western Ontario. Hun har skrevet en hel rekke novellesamlinger. Høsten 2013 mottok hun Nobelsprisen i litteratur.

Denne novellesamlingen leste jeg i november i fjor og da var det kanskje på høy tid å skrive en liten omtale, eller det vil si, det aller meste av omtalen var allerede skrevet for jeg skriver alltid noen ord etter hver novelle når jeg leser slike samlinger. Det var bare noen få ting som gjenstod men likevel så har det tatt meg nesten fire måneder å gjøre den ferdig.

Som dere har fått med dere så vant Alice Munro Nobelsprisen i litteratur i fjor og det forstår jeg veldig godt for dette er en meget dyktig dame. Det har blitt sagt at dette er hennes siste novellesamling, noe jeg håper det ikke er, i så fall så er jeg veldig glad for at jeg ikke har lest alt hun har skrevet enda. Dette er min tredje novellesamling av henne og hun seiler opp til å bli en av mine favorittforfattere.

Først ut i denne samlingen er Komme til Japan– Dette er novellen om forholdet mellom ekteparet Greta og Peter, sammen har de datteren Katy og vi blir vitne til en togreise Greta og datteren gjør. Greta og Peter virker utad som et perfekt par, men samtidig kan det virke som Peter ønsker seg litt bort.-Denne novellen likte jeg godt.
Deretter er det Amundsen som står for tur-Her treffer vi den unge lærerinnen Vivien Hyde som har tatt seg en jobb i den lille byen Amundsen hvor hun skal være lærer for barn med tuberkulose, noen av barna er så syke at de ikke kan lære noe i det hele tatt. Barna bor på et sanatorium og den unge lærerinnen har et rom der.Ganske snart innleder hun et forhold til legen.- Dette var en de novellene som jeg likte aller best i samlingen.
Bort fra Maverley– er en fortelling med mange ulike vinkler og historien som rulles opp ble en helt annen enn det jeg hadde ventet meg etter å ha lest de første sidene av novellen. Den innleder med at Morgan Holly, sjefen for den lille byens kino ble oppgitt over at jenta som satt i billettluken gav beskjed om at hun skulle slutte fordi hun var gravid. Han var av den sorten som mislikte forandringer og at folk i det hele tatt hadde et privatliv.Hun hadde imidlertid en stedfortreder i tankene,en jente som bodde i samme gate som henne. Leah, var en sjenert men flink jente, noe som passet Holly midt i blinken. Faren kom og hentet henne hver eneste kveld, men i helgene var det politimannen Ray Elliott som kjørte henne hjem. Ray`s kone Isabel var syk og han måtte ta seg av henne på dagtid, derfor jobbet han kun om natten. På grunn av hennes helse så har de aldri kunne få barn og det har vært et savn. Leah blir etterhvert gift med prestens sønn og får to barn med ham. – Novellen tar for seg fire høyst ulike ekteskap og tema som svik,svangerskap,utroskap blir tatt opp. Komplekse forhold og samspillet mellom mennesker er forfatteren  meget god til å formidle, og innimellom er det slik at en trenger å lese fortellingene flere ganger for å få tak i hva forfatteren forteller oss, i hvert fall må jeg det.
Grus– er en meget trist novelle om en mor med to barn som bryter ut av et trygt ekteskap for å søke lykken andre steder. Datteren prøver å få morens oppmerksomhet men hun er så opptatt med den nye kjæresten sin og en kveld får dette katastrofale følger.
En lun havn – Handlingen her foregår på syttitallet og fortellerstemmen er en ung jente som er bosatt hos en onkel og tante mens foreldrene hennes er i Ghana  for å jobbe som lærere. Onkelen er en anerkjent lege og utad er de populær og respektert av samfunnet. På hjemmebane er det tydelig at tanten er en meget underdanig kvinne som  har som sin hovedoppgave å gjøre mannen fornøyd.  Jeg har lyst til å dele en liten smakebit med dere fra akkurat denne novellen.

Det var trolig da tanten min grep gaffelen og begynte å spise. Hun hadde vel villet vente til småkjeklingen var over. Det kan ha vært hennes vane,mer enn av uro over min likefremme tale. Hun var vant til å holde tett helt til hun var sikker på at onkelen min hadde sagt alt han ønsket å si. Selv når jeg snakket rett til henne, ventet hun, kikket bort på ham for å se om han ville påta seg å svare.

Stolthet – Handler om en jente som kalles Oneida, men heter egentlig Ida.Novellens – jeg person blir venner med Ida etter at foreldrene hennes døde. – Denne novellen fikk jeg av en eller annen grunn ikke helt tak i, mulig jeg skulle ha lest denne flere ganger, men det får bli ved en senere anledning.
I novellen Corrie møter vi den 26 år gamle poliorammede Corrie som fremdeles bor hjemme hos faren. Når faren som eier en skofabrikk leier inn kirkearkitekten Howard Richie for et oppdrag innleder snart Corrie og Howard et forhold, til tross for at Howard er gift og har barn. Når faren til Corrie blir alvorlig syk ansetter hun en Lillia til å hjelpe seg i huset, og når faren hennes dør avslutter hun arbeidsforholdet med henne. Dette er noe som ikke faller i god jord hos Lillian og hun klekker ut en liten hevn, som kanskje ikke gikk helt etter planen.- Denne novellen måtte jeg lese to ganger for å få med meg de små hintene underveis og jeg likte fortellingen enda bedre andre gangen jeg leste den.
Tog – Her treffer vi Jackson som hopper av et tog på vei hjem fra krigen og han kommer til en gård hvor han møter Belle som er ti, femten år eldre enn han. I bytte mot litt mat gjør han noen reparasjoner på gården. Han blir værende på gården i flere år. – Dette var ikke en novelle som falt helt i smak hos meg.
Sjøgløtt -I denne novellen treffer vi  Nancy, en kvinne som kommer til legen for å fornye resepten sin bare for å oppdage at legen ikke er der. Hun blir sendt til en spesialist i en annen småby og når hun kommer dit strever hun med å finne frem. – Her får vi små frekvenser hele tiden som om denne fortellingen er noe noen ser tilbake på, og skjer ikke akkurat nå. Denne novellen likte jeg veldig godt.
I Dolly – møter vi et gammelt ektepar på henholdsvis 83 og 71 år som planlegger å ta selvmord sammen fordi de ikke lenger har noe å se frem til eller oppleve. Etter en uenighet om hvorvidt de skulle legge igjen et avskjedsbrev eller ikke blir imidlertid planene lagt på is inntil videre. Franklin er en poet og en foreleser som ser på seg selv som en hestetrener, hun er en pensjonert matematikklærer. Flere måneder senere dukker det opp en gammel dame på døren, hun kaller seg for Gwen og selger kosmetikk.- Dette var en sterk novelle og litt mystisk, men ikke min favoritt i samlingen.

De fire siste fortellingene i denne samlingen har Munro hentet ting fra sin egen barndom og disse fortellingene er en blanding av novelle og selvbiografi. De er de mest nærgående hun har fortalt om sitt eget liv.

Øyet-Novellen starter når Alice Munro er 5 år gammel og moren får et nytt barn, moren til Alice forteller henne at hun alltid har ønsket seg en liten bror. Alice er slett ikke sikker på om dette stemmer, men hun vil gjerne tro på moren. Ikke lenge etter kommer det en lillesøster. Etter som tiden går får moren noen forestillinger om Alice som er langt unna den oppfatningen Alice har på seg selv. – Det er tydelig at Alice ikke har noe godt forhold til moren. Jeg har lyst til å gi dere en smakebit fra denne historien.

Inntil den første babyens ankomst hadde det aldri falt meg inn å syntes noe annet enn det mor sa at jeg syntes. Og inntil da var hele huset fylt av mor, skrittene, stemmen, duften av pudder og samtidig noe illevarslende som hang i alle rommene, selv når hun ikke var tilstede.

Natt– Her forteller forfatteren om en den gangen hun som liten måtte på sykehuset og fjerne blindtarmen, det viser seg at de måtte fjerne en svulst også.  Etter operasjonen slet hun med søvnen i lang tid, og i en periode fikk hun gå å legge seg når hun ville. Men denne friheten ble slett ingen befrielse for Alice,snarere tvert om. – Dette var en novelle som jeg likte veldig godt.

 Stemmer– Dette er en novelle eller historie som består mye av forholdet mellom Alice og moren.Moren til Alice var ikke fornøyd med sin posisjon i samfunnet og higet etter å fremstå litt bedre enn det hun faktisk var  En dag når Alice var ti år fikk hun være med sin mor på en dansetilstelning, hvor hun får se en prostituert for alle første gang, at hun var prostituert visste ikke Alice før etterpå, men hun ante noe av måten alle snakket til henne på. -Dette var vel den historien i samlingen jeg likte aller minst, det kan godt være at jeg ikke fikk helt taket på den.
Den aller siste fortellingen  er tittelnovellen Bare livet– og her ser Munro tilbake på sin egen barndom og beskriver stedet hvor de bodde, hun forteller om farens sølvrev- og minkfarm hvor hun vokste opp. Etter krigen ble moren rammet av Parkinsons og når moren døde reiste ikke Alice hjem til begravelsen.- Denne fortellingen anbefales.

Om dette er den aller siste novellesamlingen forfatteren kommer til å skrive så er jeg veldig glad for at jeg ikke har lest alt av henne enda for da vet jeg at jeg kommer til å ha flere herlige, men også tildels krevende lesestunder foran meg. Jeg legger ikke skjul på at det kan være krevende å lese novellene til Munro for de er absolutt ikke lettleste. Men de er meget velskrevne og jeg liker utfordringen med å prøve å tolke det hun prøver å fortelle oss. Det er mange triste og såre noveller, og de fleste karakterene kommer innunder huden på en. Hun er et unikt talent og en kunstner med ord, da tar jeg sikkert ikke munnen for full en gang.
Anbefales varmt!

Bokanmeldelse: Du elsket alltid havet av Lucy Clarke

Forlag: Apropos
Original tittel: The sea sisters
Norsk tittel: Du elsket alltid havet
Forfatter: Lucy Clarke
Oversetter: Helene Limås
Format: Pdf-fil
Sideantall: 315
Utgitt: Kommer ut i mars  2014
Utfordring: (Bøker lest i 2013)
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Lucy Clarke er en engelsk forfatter. Hun har utdannelse innen engelsk litteratur, og har ledet flere skrivekurs og workshops. Nå er hun forfatter på heltid. The sea sisters eller Swimming at night som er den amerikanske tittelen er forfatterens debutroman.

LOVENDE DEBUT MED HERLIGE REISESKILDRINGER

Før jul var jeg på en rundreise fra California til  Bali sammen med Katie og Mia. Det ble en opplevelsesrik, spennende og ikke minst følelsesladet tur som satt i en god stund etter at reisen var slutt.

Du elsket alltid havet er fortellingen om to søstre og deres forhold til hverandre.Søstrene er totalt forskjellige for mens Katie er organisert og planlegger alt ned til minste detalj så er Mia en mer eventyrlysten person, en såkalt fri sjel og har problemer med å holde på en jobb.
Mia tar vennen sin Finn med på en rundtur som skal vare i mange måneder,og boken starter med at Katie får beskjed om at lillesøsteren er funnet død nedenfor en fjellklippe på Bali og politiet tror hun har begått selvmord. Dette er noe Katie finner vanskelig å forstå,men samtidig vet hun at det er mye med søsteren hun aldri helt har forstått seg på, men å ta sitt eget liv? Katie klarer ikke kan slå seg til ro med dette og etter at hun fant en reisedagbok i sekken Mia hadde hatt med seg, bestemmer hun seg for å legge ut på den samme turen som søsteren  i et forsøk på å finne sannheten. Dermed forlater hun jobb og en forlovede i London og tar fatt på en reise som skal  komme til å endre livet hennes for alltid.

Mia hadde alltid skrevet dagbok. Katie syntes det var bekymringsfullt at søsteren heller ville dele tankene sine med et stykke papir enn et ordentlig, levende menneske. Da hun var tenåring hadde fristelsen til å lese dagbøkene til Mia vært overveldende stor. To ganger hadde hun lett gjennom rommet hennes i håp om å finne hemmeligheter som bare dagboken kunne avsløre, men på tross av alt rotet sitt, var Mia uslåelig når det gjaldt å gjemme den godt.

 Det er ikke bare Katie vi får følge på sin rundreise for i annet hver kapittel  blir historien fortalt fra Mia sin side og det likte jeg godt for da fikk vi sjanse til å bli bedre kjent med henne og fikk et innblikk i hvordan hennes verden var, og det ble litt lettere å forstå hvorfor hun tok de valgene hun gjorde. På sin reise skulle hun blant annet spore opp faren deres som hadde reist fra dem når de var liten. Her får vi også et innblikk i søstrenes følelser for hverandre hvor de enkelte ganger støttet hverandre mens andre ganger gjorde de det ikke. Det er ikke alltid langt mellom  kjærlighet og hat. Her snakker hun om folk hun møter på sin vei men også de hun har reist vekk i fra.

Folk reiser av to grunner: Enten fordi de søker etter noe, eller fordi de flykter fra noe. For meg er det begge deler.

Det ble en følelsesladet reise som tilslutt endte ved fjellklippen på Bali hvor Mia skulle ha hoppet bare seks måneder før. Søstrenes historier flettes sammen og etter å ha funnet ut sannheten om Mias død følte Katie seg nærmere henne enn det hun noensinne hadde gjort. Hun ble også enda bedre kjent med seg selv og dermed  kan hun stå enda bedre rustet til å ta de rette valgene for seg selv.

Boken er lettlest og har et godt driv. Nå skal det sies at jeg leste et uretusjert eksemplar og enkelte ganger snublet det språklige litt, dette forstyrret litt noen ganger i lesingen, men det er slike ting en må regne med når en leser et produkt som ikke er helt ferdig. At forfatteren benytter to fortellerstemmer gjør at vi kom enda nærmere begge søstrene og lærte dem å kjenne på godt og vondt. Forfatteren er meget god på å skildre de ulike miljøene underveis og det merkes at forfatteren har reist en del. Det var nesten som jeg var til stede på den vakre stranden og tittet på surferne mens jeg kjente solen varme mot ansiktet. Eller kunne kjenne vinden i håret når jeg stod høyt oppe på en fjellklippe, for ikke å snakke om duftene fra de utenlandske kjøkken!

Ja,det var lett å drømme seg litt bort her med de herlige reiseskildringene men ikke alt var hyggelig lesing for her dukker det opp hemmeligheter, utroskap, hjertesorg for å nevne noe. Jeg syntes det virker fantastisk spennende å reise slik som Katie gjorde,i fotsporene til lillesøsteren med bare en reisedagbok som reiseguide.Boken er trist men samtidig så er den full av håp, og tårene mine satt ikke langt unna. Den var noe forutsigbar til tider men for meg så gjorde det ingenting for den rørte en nerve i meg slik at den satt i en god stund etter at siste side var lest. Det var et spennende bekjentskap og jeg ser frem til å følge forfatteren videre. Jeg likte coveret på boken veldig god,syntes det var nydelig og det passet fint at det var orkideer for den blomsten har en plass i boken, for i begravelsen kom det en enkel orkidè av en spesiell type hvor det ikke var skrevet avsender på, så det var en av tingene Katie måtte prøve å finne ut av underveis.
Anbefales

Forfatteren snakker litt om boken :

Bokanmeldelse: Det skjedde i Evergreen av Rebecca Rasmussen

Forlag: Pantagruel
Original tittel: Evergreen
Norsk tittel: Det skjedde i Evergreen
Forfatter: Rebecca Rasmussen
Oversetter: Solveig Moen Rusten
Format: Pdf-fil
Sideantall: 383
Utgitt: 2013
Utfordring: ( Lest i 2013)
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Rebecca Rasmussen  er bosatt i Los Angeles,California sammen med mann og datter. Hun er oppvokst i Spring Green,Wisconsin. Fordi foreldrene hennes skilte seg når hun var liten så har hun også tilbrakt mye tid i Northfield,Illinois. Hun underviser i skriving ved UCLA ved siden av å være forfatter. Hun har fått publisert en del noveller og fortellinger før debutromanen Svanesøstrene kom ut. Det skjedde i Evergreen er hennes andre roman.





GRIPENDE FORTELLING FULL AV HÅP

Jeg likte veldig godt forfatterens første bok «Svanesøstrene» og var dermed veldig spent før jeg skulle ta fatt på den «vanskelige» andreboken hennes. Boken lanseres i dag og jeg var heldig og fikk anledning til å lese den allerede i november, og jeg har lest den delvis på engelsk og delvis på norsk.

I  romanen Det skjedde i Evergreen møter vi  Eveline LeMay og hennes mann Emil som har bosatt seg i en liten hytte i villmarken i Evergreen, og lever under harde kår. Året er 1938 og Eveline  jobbet som servitør i Yellow Falls for å hjelpe familien sin økonomisk når hun møtte den sjarmerende Emil fra Tyskland som opprinnelig var på vei til Dakota for å finne seg arbeid da han traff  Eveline. Det varte ikke lenge før det ble klart at Eveline ventet barn.

Den eneste hytten i nærheten lå på andre siden av elven og der bodde Lulu Rank sammen med sønnen sin,Gunther, mannen hennes var mye borte på jobb. Lulu og Eveline blir etter hvert gode venner. Lulu fremstår som en meget sterk kvinne som ikke har problemer med å tilpasse seg det harde miljøet de lever under.
En stund etter at sønnen Hux kom til verden får Emil brev om at faren er alvorlig syk, og han må reise til hjemlandet med det samme. Eveline som føler at hun en tid har fremstått litt hjelpeløs bestemmer seg for å bli værende igjen. Mens Emil er bortreist kommer det en fremmed på eiendommen og forgriper seg på Eveline som blir gravid igjen. Emil blir borte lenger enn det som først antatt og Eveline rekker å føde barnet før han kommer tilbake,Eveline orker ikke å ta vare på datteren og gir henne fra seg.

På samme måte som Eveline visste at Hux var en gutt, så visste hun at nøtten var en jente. Hun så henne i drømme alltid litt i utkanten av synsfeltet, en jente med hår svart som røtter øyne grå som uværsskyer, huden hennes var kald å ta på. Til  tross for det hun følte ropte Eveline noen ganger på henne, men jenta kom aldri;hun sto bare der i det fjerne, alltid bare synlig i det fjerne. Og Eveline tvang henne til å stå der, av kjærlighet eller hat eller begge deler.

 Deretter hopper historien 15 år frem i tid og vi får møte den 15 år gamle Naamah som bor på Hopewell barnehjem i Green River, Minnesota. Der har hun det alt annet enn greit for hun blir mobbet av både voksne og barn. Den vonde  nonnen,søster Cordelia likte å straffe Naamah for den minste lille ting, og ingen av barna på barnehjemmet fikk være noe særlig ute. Når Cordelia blir forespurt om barna på barnehjemmet vil være med å synge på et marked inne i sentrum var det aller første gang Naamah var utenfor portene til barnehjemmet.

Søster Cordelia hadde evnen til noen ganger å høres helt oppriktig ut, som om hun virkelig ønsket å hjelpe Naamah og at Naamah var den som gjorde det umulig. Da Naamah var liten, trodde hun på det søster Cordelia fortalte henne: at korset ga henne styrke til å se inn i Naamahs sjel som om hun så gjennom et vindu. Naamah gjorde alt hun bare kunne for å prøve å forandre utsikten. Hun ba til hun ikke lenger kunne føle knærne sine. Hun skrubbet gulvene til hun kunne speile seg i dem.

 I bokens  nest siste del er vi tilbake i Evergreen og året er 1961, Hux er 22-23 år og bor fremdeles i den lille hytten etter foreldrene sine. Han har alltid visst om søsteren sin og endelig tar han mot til seg for å prøve å finne henne for å ta henne med seg hjem. Kan de klare å ta igjen alt som de har gått glipp av og mistet på veien, og klarer han å temme hennes ville måte å være på og klarer hun å slå rot et sted for aller første gang i sitt liv? I bokens siste del blir vi godt kjent med lille Racina som er datteren til Naamah.

Racina dro det mørke håret bort fra ansiktet og tok på kinnet sitt, arret sitt, som liknet nesten på en prikk på bladet til en kjøttetende plante. Ytterkanten av arret var formet som en trompet. Inni var huden marmorert med bittesmå blodårer. Mer enn skrøpeligheten hennes, som gjorde at huden under øynene hennes var rød mesteparten av tiden og gjorde henne mindre og tynnere enn andre jenter på hennes alder, så var det arret som fikk folk til å stirre på henne.

Romanen er lettlest og språket flyter godt.Det er en gripende og tildels hjerteskjærende historie som blir fortalt og jeg har måtte ta til tårene mer enn en gang.Samtidig så er den full av håp om at fremtiden skal bli mye lysere. Dette er en generasjonsroman hvor vi blir kjent med tre sterke kvinner og en liten jente,Racina.
Jeg syntes at forfatteren har vært flink å skape de ulike karakterene og de fremstår som troverdige selv om jeg aldri  fullt ut  kan forstå valget som Eveline gjorde og hvordan hun kunne leve videre med seg selv etterpå. Jeg fikk skikkelig sansen for Lulu, Hux og ikke minst lille Racina. Boken er som dere har skjønt delt inn i fire deler hvor vi først blir kjent med Eveline,Emil og Lulu og får ta del i villmarkslivet deres. Deretter blir vi kjent med Naamah som vokser opp som foreldreløs på et barnehjem, for så til slutt bli litt bedre kjent med Hux som voksen og hans leting etter sin søster som han aldri har møtt. Samtidig får vi vite hvordan livet artet seg for dem etter at Emil var kommet tilbake igjen til Evergreen. Det er de tre siste delene av boken som gjorde mest inntrykk på meg og som er de mest såre, samtidig skulle jeg ønske at ikke boken hoppet så mye i tid men kanskje det er  bare meg som ville ha mer av alt. Dette var en roman som har sittet lenge i hos meg og selv om det er flere måneder siden jeg leste den så tar jeg meg i å tenke på de tre sterke kvinnene og på lille Racina. Forfatteren har mestret oppgaven om den vanskelige andreboken på en utmerket måte og selv om jeg ikke var enig med alle løsningene som forfatteren har valgt underveis så blir dette bare for bagateller å regne. Den blir litt sammenlignet med «Snøbarnet» og på en måte så kan den minne litt om den, med villmarken som bakteppe og den lille hytten de bor i.
Anbefales!

Her sender forfatteren en liten hilsen til sine norske lesere!

Bokanmeldelse: Jordtårer av Frode Eie Larsen

Forlag: Liv
Tittel: Jordtårer
Forfatter: Frode Eie Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 272
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år ( Bøker lest i 2013)
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Forfatter

Frode Eie Larsen er født i 1973 i Larvik og er en norsk krimforfatter.Han jobber også med markedsføring. Han debuterte med krimromanen Hemmeligheten i 2011 og i 2012 ga han ut Frostrøyk.

Helt på tampen av fjoråret hadde jeg mitt aller første møte med forfatteren Frode Eie Larsen gjennom boken Jordtårer,og det ga mersmak. Heldigvis så har jeg de to først bøkene liggende slik at jeg får lest dem før forfatterens fjerde bok kommer ut senere i år. Ja,enda så opptatt jeg er av å lese bøker kronologisk så har jeg gjort et unntak i dette tilfelle. Ut fra omtaler jeg har lest av denne og hvor den som har skrevet om boken har lest de to forrige bøkene så sies det at det har det vært en fin utvikling underveis i forfatterskapet, når jeg har valgt å lese den nyeste boken først får ikke jeg med meg utviklingen på samme måte men det er noe jeg må ta med når jeg valgte å lese de i den rekkefølgen som jeg har gjort, det blir uansett veldig spennende.

I Jordtårer treffer vi den 16 år gamle Torstein som har downs, han bor alene sammen med faren sin i en liten bygd på østlandet. Torstein elsker å grave og det er når han har gravd et ekstra stort hull i bakken at det dukker opp noen beinrester og en hodeskalle. Faren,Tollef  tilkaller en journalist, politi og presten i bygden, ikke at han har mistanke til  noe men funnet som er gjort må gis beskjed om til de rette instanser. Men som du sikkert har gjettet deg til så  er dette funnet bare starten på gåten som etter hvert skal løses.

Vi blir også kjent med journalisten Oskar Myhre og den mildt sagt nysgjerrige kjæresten hans Jessica  og de er med fra starten av etter det jeg har skjønt.Uansett så fikk jeg sansen for henne, likte måten hun resonnerte seg frem til ting på ,ting hun egentlig ikke hadde noe med å gjøre og at hennes egenskaper skulle være med på å løse saken for politiet.
 Politimannen Eddi Stubb og kollegaen hans Kari  blir vi naturlig nok også presentert for selv om vi ikke fikk vite så mye om henne som privatperson i denne omgang.

-Normalt sett har ikke menn en skjult agenda. De er enklere slik, i motsetning til kvinner.Eddi nikket gjenkjennende til karakteristikken.-Med presten føler jeg det er annerledes.-Det er mye han ikke forteller oss, supplerte Eddi.-Nettopp, og det åpner for et ganske interessant spørsmål. Hvorfor?Eddi hadde alltid ment at Kari var en av de dyktigste etterforskerne ved Larvik politikammer. Nå som Jørgen Holst hadde tatt permisjon på ubestemt tid for å leve ut forfatterdrømmen våget han til og med å påstå at hun var den beste.

Tenåringene Venke og Daniel, foreldre til lille Amalie er andre karakterer i boken, og jeg må si at jeg ble mektig irritert på Daniel som fremstod høyst umoden og overhodet ikke klar for rollen han hadde kommet i. Ikke at jeg er noe voldelig av meg til vanlig, men jeg fikk lyst i filleriste han for å si det mildt.
Her skjer det noe som er litt på siden av det som er hovedtemaet i handlingen noe jeg likte og som var med på å gjøre  boken enda litt mer spennende selv om jeg hadde en kraftig mistanke til hvem som stod bak før det ble avslørt.

 Siden Amalie kom til verden for fem måneder siden var alt snudd på hodet. Hele livet sirklet rundt den vakre, lille datteren,men lykkefølelsen ble ofte overmannet av utmattelsen. Daniel var det overhodet ingen hjelp i, enda han hadde vært så positiv da de fikk barnet. Selvsagt skulle han bidra.» Dette klarer vi Venke,sammen.»Sammen?Yeah rigth, tenkte hun.I Daniels hode innebar det å hjelpe, rundt fem minutters lek hver dag. Resten av tiden brukte han på seg selv.Spille dataspill, røyke, være med kamerater.

Jeg vet ikke helt hva det er med meg og gamle folk, jeg bare elsker å lese om de og den gamle nabokonen Harriet Gjone ble intet unntak. Hun har en trist historie og jeg kan forstå hennes reaksjoner på ting uten at jeg kan si at jeg er enig i valgene hun har gjort og fremdeles gjør. Men hun var vel den personen i boken som gjorde mest inntrykk på meg utenom Torstein.

Boken er veldig lettlest og språket flyter fint, det er godt driv hele veien og det blir aldri kjedelig underveis. De løse trådene blir nøstet opp i før boken avsluttes. Korte kapitler og skifting av fortellerstemmer gjør at sidene bare fyker avgårde, det eneste jeg stusset litt på til å begynne med var de kapitlene hvor Oskar hadde fortellerstemmen og forfatteren brukte jeg-form, men dette var noe man ble fort vant med og om jeg hadde lest de to første bøkene først og visst at han hadde vært med fra starten  av så hadde jeg sikkert ikke reagert i det hele tatt. Karakterene forfatteren har skapt fremstår som meget troverdige og kunne godt ha vært personer som faktisk eksisterer. Jessica kunne minne meg litt om Puck fra Maria Lang sine bøker og de som kjenner meg litt vet at jeg elsker de krimbøkene og har stor sans for Puck, dette gikk selvfølgelig rett hjem hos meg. Det er mye mer jeg kunne tenkt meg å skrive men er litt redd for å fortelle for mye om selve handlingen og dermed ødelegge litt av spenningen og det vil jeg ikke.
Dette blir en spennende forfatter å følge videre og jeg håper at han har mer på lager, jeg gleder meg til den neste boken hans og i mellomtiden skal jeg kose meg med begynnelsen. Har du ikke hørt om Frode Eie Larsen enda så er det på høy tid at du biter deg merke i navnet med det samme.
Anbefales!

Andre som har blogget om boken:
Anita
Tine
Berit

Bokanmeldelse: Hvorfor hopper jeg? av Naoki Higashida

Forlag: Pantagruel
Original  tittel: The reason I jump
Norsk tittel: Hvorfor hopper jeg?
Forfatter: Naoki Higashida
Oversetter:Marius Middelthon
Format: Pdf-fil
Sideantall: 200
Utgitt(denne utgave): 2014
Utfordring: 100 bøker på 1 år, ebook-challenge( Bøker lest i 2013)
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget.

Forfatter

Naoki Higashida  er født i 1992 og oppvokst i Japan, og bor i byen Kimitsu.
I en alder av seks år fikk han diagnosen autist. Han har hele tiden gått på
skole for barn med spesielle behov, og 2011 gikk han ut fra skolen med gode karakterer. Naoki har publisert flere verk, både oppdiktet og virkelige historier.
For tiden blogger han og holder flere foredrag om autisme.

ET UNIKT INNBLIKK I EN AUTISTISK VERDEN

Var veldig spent når jeg skulle sette meg ned med denne boken som jeg ikke hadde hørt om før, men det er ikke hver dag en får anledning til å lese en bok som er skrevet av en tretten år gammel autistisk gutt.Det er jeg glad  jeg fikk anledning til for Hvorfor hopper jeg? gir oss et unikt innblikk i hvordan det er å være autist og hvordan de ser på verden. I denne boken ber forfatteren oss om å vise tålmodighet, forståelse og medfølelse.

Den engelske forfatteren David Mitchell  som også har en autistisk sønn har skrevet forordet til denne boken, og jeg ble grepet allerede fra første side. Det er han og konen Keiko Yoshida som har stått for oversettelsen fra japansk til engelsk.
David Mitchell starter forordet sitt slik som dette: Den tretten år gamle forfatteren av denne boken ber deg forsøke å forestille deg hvordan hverdagen ville være hvis du ikke lenger kunne snakke. Det vil være like umulig for deg å forklare at du er sulten eller trett eller har det vondt,som det er å slå av en prat med en venn. Jeg vil gjerne ta dette tankeeksperimentet et skritt videre. Nå som du har mistet evnen til å meddele deg- se for deg at din interne redaktør, som ellers er den som ordner tankene dine, sier opp uten forvarsel. Antakelig har du aldri engang vært klar over at denne tankeredaktøren eksisterte, men nå som han eller hun er borte, går det for sent opp for deg at det er redaktøren som alltid har sørget for at hjernen din fungerte ordentlig. En styrtsjø av ideer, minner,impulser og tanker velter ustanselig over seg. Redaktøren din regulerte denne flommen, avledet det meste av den, og gav deg valget mellom bare noen ganske få alternativer. Men nå må du klare deg på egen hånd.
 Mitchell forteller om ulike type bøker som tar for seg dette med autisme men likevel fant de ikke alle svarene på spørsmål de hadde i forbindelse med sønnens diagnose, det var før Keiko bestilte Naoki`s bok fra Japan.
Boken er et bevis på at det finnes en person innestengt i den tilsynelatende hjelpeløse, autistiske kroppen som er like nysgjerrig,finstemt og kompleks som deg og meg og alle andre mennesker.

Den sterkt autistiske Naoki lærte å kommunisere ved hjelp av å peke på bokstaver på et keyboard av papp, et alfabettabellsystem som  moren utviklet.
 Naoki forteller blant annet hvorfor de med autisme gjør ulike ting som «normale»mennesker finner rart, som for eksempel å stille de samme spørsmålene om igjen og om igjen. Eller  hvorfor de ofte gjentar enkelte handlinger igjen og igjen.
Og her har jeg lyst til å referere til noe som står i boken-Folk med autisme får et kick av gjentagelser. Hvis jeg ble spurt hvorfor, ville jeg svare: «Når du er på et fremmed, nytt sted, blir ikke du også lettet av å møte et vennlig,kjent ansikt?»
Boken gir oss et unikt innblikk i hvordan det er å være autist og man får en mye bedre forståelse av hvorfor de oppfører seg som de gjør. Å få denne informasjonen fra en som selv er autist vil jeg tro er til stor hjelp både for foreldrene og andre som står dem nær. Boken lærer oss også om hvordan de ser på naturen og omgivelsene rundt seg, og det er slett ikke alltid de ser ting akkurat slik vi ser det.

Vær så snill å forstå hvordan vi virkelig er, og hvordan dette er for oss.

Naoki forteller også at de ofte blir misforstått og at de fleste ville gitt hva som helst for å bli forstått på ordentlig.Videre forteller han at folk med autisme ville hatt sammenbrudd hele tiden på grunn av dette om det ikke var for at de la sterke bånd på seg selv. Det er ikke vanskelig å forstå at slikt er frustrerende.

Bakerst i boken har Naoki skrevet en novelle som heter Jeg er her sammen med deg og den har han skrevet i håp om at leseren skal forstå hvor smertefullt det er å ikke kunne uttrykke seg overfor mennesker man er glad i. En flott skrevet novelle som både er vakker og trist på en gang.

Egentlig så er det mye mer jeg ville sagt om boken,men jeg vil at du skal lese den selv.
Dette er en veldig lettlest og bemerkelsesverdig bok som det nærmest er umulig å ikke bli rørt av. Et sjeldent og unikt innblikk i en autistisk verden, og den er med på å gi økt forståelse for hva de går gjennom- hver eneste dag. Dette er en bok som absolutt alle burde lese.
Anbefales varmt!

Kort bokanmeldelse: Julenoveller av 21 forfattere

Forlag: Juritzen
Tittel: Julenoveller
Forfattere: Anne B. Ragde- Jan Mehlum-Levi Henriksen-Jørgen Jæger m. flere
Format: Innbundet
Sideantall: 270
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder.
Kilde: Vunnet i julekalender

Fra bokens bakside:
I denne boken har vi samlet 21 stemingsfulle, morsomme, triste og vakre julefortellinger fra noen av landets beste forfattere.

I Amalie Skrams kjente klassiker «Karens jul» møter vi julens kalde bakside. I Knut Hamsuns «Julegilde» er det forbudt kjærlighet, og i Tarjei Vesaas «Peparkorn» kan man kjenne seg igjen i barnets utolmodige venting på den store dagen.
Anne B. Ragde, Levi Henriksen og Beate Grimsrud viser hvordan julen kan by på overraskende nye vennskap, bare man tør å åpne sitt hjem.
Og Alf Prøysen minner oss på hvilket arbeid som ligger bak de glitrende hjem, og at stemning er mer enn bare julelys.

Tanken var hele tiden å få tak i en novellesamling som skulle leses i desember, og jeg hadde plukket meg ut denne og to andre novellesamlinger som jeg hadde veldig lyst til å lese denne måneden. Av og til er jeg litt treg av meg og ingen av bøkene ble bestilt, derfor ble gleden ekstra stor når jeg vant denne i en av julekalenderne på nett. Novellesamlingen består i 21 noveller skrevet av forskjellige forfattere.

Denne gangen skriver jeg ikke litt om alle novellene slik som jeg pleier å gjøre, men jeg skal trekke frem noen av dem.  De aller fleste novellene var nye for meg men jeg fikk et hyggelig gjensyn med Karens Jul.

Har planer om å ta fatt på forfatterskapet til Jørgen Jæger og i denne samlingen fikk jeg en liten forsmak med novellen  Hvit jul som jeg likte veldig godt og hvor det var handling fra Bergen. En annen novelle jeg likte godt var Merethe Lindstrøms Snekkeren.
Selma Lønning Aarø sin novelle Min mann gjør en innsats for miljøet som var den korteste novellen i samlingen var vel den av novellene som jeg likte minst, mulig jeg var vel trøtt når jeg leste den men jeg forstod ikke helt poenget med den?

En fin novellesamling som jeg kom i julestemning av og det er vel det som var meningen også.
Dette var min trettende novellesamling i år og jeg ser frem til et nytt leseår hvor noveller blir å finne på menyen.

Bokanmeldelse: To stemmer av Astri Gill & Ellen Gill Johannessen

Forlag: Publica
Tittel: To stemmer
Forfattere: Ellen Gill Johannessen & Astri Gill
Format: Innbundet
Sideantall: 99
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Forfattere

Ellen Gry Gill Johannessen er født i Kristiansand i 1970, oppvokst der og i Arendal.
Hun ga ut sin sin første diktsamling «3898 ord om livet» i 2012. Hun har en egen blogg som heter Skrivegleden om du har lyst til å besøke henne der.

Moren, Astri Gill født i 1936 og død i 2009, oppvokst på Tromøya utenfor Arendal. Hun var hjemmeværende i 20 år, og har jobbet som sekretær i mange år. Hele tiden var hun en aktiv skribent, og denne boken inneholder 25 av hennes dikt.

Tidligere i år leste jeg den første diktsamlingen til Ellen og det var en samling som gikk rett til hjertet på meg. Gleden var derfor stor når jeg fikk vite at hun skulle gi ut en ny samling nå rett før jul. I denne samlingen har hun tatt med en god del av sin mors dikt som hun har skrevet opp gjennom årene. Diktene fant Ellen og søsknene hennes  når de ryddet ut av foreldrenes hus tidligere i år.
I forordet skriver Ellen at diktskrivingen har hun tatt etter moren sin og jeg har lyst til å dele noen linjer med dere nettopp derifra.

Diktene var aldri sentrale i vårt mor-datter forhold, men en liten del av hvem vi var for hverandre. Da Astri døde i 2009, hadde jeg planlagt å lese et av diktene hennes i minnestunden, men det ble for vanskelig. Jeg leste heller et av mine, som hun hadde gitt innspill på i margen. Da jeg leste hennes innvendinger, humret tilhørerne, spesielt fordi hennes kritikk av diktet mitt var at jeg skrev så altfor trist, hun ville jeg skulle beskrive livets lyse sider, for dem var det så mange flere av!

Diktene i denne samlingen er deres betraktninger, følelser og reaksjoner på begivenheter, opplevelser og relasjoner. Noen handler om ting som skjer ute i verden mens andre ligger mye mer nært. De aller fleste diktene er lett å forstå og slik er det ikke alltid med dikt syntes jeg.

Det var noen dikt som traff meg mer enn andre, blant annet diktet som Astri har skrevet som heter » I evighet» som gjorde veldig inntrykk på meg,og må jeg trekke frem diktet «En hyllest til Malala» som er et nydelig dikt Ellen har skrevet. Jeg kunne ha nevnt flere i samme slengen for dette var en fin diktsamling som jeg koste meg veldig med, og det er både rørende og fint at Ellen har tatt med en god del av morens dikt også.

Denne samlingen skal jeg ta frem igjen om ikke så lenge å lese en gang til, i hvert fall noen av diktene, fordi de var så fine og det er en del å kjenne seg igjen i.
Anbefales varmt!

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live