Samlesing April: En sånn jente av Monica Flatabø

Egentlig skulle jeg lese denne i høst som en forberedelse til bokbloggerprisen med tanke på nominering  men jeg fikk ikke lest den da siden jeg leste Pornomania av Eirik Husby Sæther, en bok som forteller hvor galt ting kan gå om en som ung blir hektet på porno og hvor forvrengt syn en kan få på sex. Det var en mørk og nedslående bok om vold, rus, porno og voldtekt, sett fra en gjerningsmanns ståsted om du vil.

Jeg måtte rett og slett få en solid avstand til boken før jeg kunne gå i gang med denne for det er ikke vanskelig å forestille seg at også dette er utrolig tøff lesing. Jeg er glad for at denne er blitt stemt frem for dette er en uhyre viktig bok som ALLE burde lese.

en sånn jenteEn sånn jente – en dokumentar om voldtekt handler kanskje først og fremst om historien til Marthe Stavrum som i en periode på ni måneder bodde sammen med Julio Kopseng, Norges-historiens mest notoriske voldtektsmann, hvor hun hver eneste dag ble utsatt for vold,tortur og overgrep.

Men vi får også et godt innblikk i Hemsedal-saken hvor Andrea Voll Voldum ble dopet ned og gjengvoldtatt av tre menn i en campingvogn. Hun valgte å stå frem og navnga sine tre gjerningsmenn som alle ble frikjent for ugjerningene.

Boken tar også opp en annen sak som rystet meg langt inn i sjelen, en grov voldtektskultur på østlandet hvor unge helt ned i 14-årsalderen blir utsatt for overgrep av noen de kjenner  når de er på fest. Og gjengens regler er brutal, Hold kjeft, ellers er du ikke en av oss. Mange av jentene forfatteren snakket med var først ikke klar over hva de faktisk hadde blitt utsatt for, og forbandt voldtekt som en situasjon hvor man ble bundet fast og slått av en de ikke kjente og det var jo ikke de blitt. Bilder og videoer av voldtektene blir spredd rundt på snapchat og i lukkede grupper på facebook, guttene får kreds for det de har gjort mens jentene blir gjerne kalt hore og sluts, også av andre jenter i etterkant. Holdninger som «hun nærmest ba om det så lettkledd som hun gikk» forekommer ikke bare blant de unge men  også av godt voksne folk som strengt tatt burde visst bedre, til og med advokater sitter med holdninger som «stakkars, gutt, han har en strålende fremtid og en fremragende karriere foran seg, skal han få livet sitt ødelagt på grunn av dette?» og «hun la jo opp til at de skulle ha sex», da er det ikke rart å tenke på at hele 90% av de som faktisk blir voldtatt aldri anmelder forholdet og hele 80 % av de  tilfellene som  faktisk blir anmeldt ender med henleggelse. Men hva med den jenten som fikk livet sitt ødelagt, hva med hennes fremtid? Hadde de hatt den samme innstillingen om det var deres egen datter som hadde blitt utsatt for det samme? Og hva hadde de sagt til sønnen sin om det var han som hadde tatt for seg av en jente akkurat som han ville?

Det var skremmende å lese at både jentene som blir utsatt for dette og guttene som utfører disse handlingene, bare avfeier det i etterkant fordi de rett og slett ikke har lært at dette er alvorlige ting, at dette faktisk ikke er greit. Jentene som får deler av livet sitt ødelagt i etterkant av et slikt overgrep fordi de er redde, sliter med angst og depresjon, guttene som faktisk kan( og bør!!) bli straffet for handlingene sine. Noen må inn å fortelle disse ungdommene at de er på gale veier, at dette faktisk ikke er lov.

Jeg ble rett og slett rystet over de sekvensene i boken som omhandler denne voldtektskulturen blant helt unge mennsker. Her MÅ det mer kunnskap til og den må inn i skolen. Det holder ikke å lære ungdommen å tre på et kondom og gi litt informasjon om kjønnssykdommer og tro at nå har de lært alt de trenger å vite. Det må undervises i overgrep og voldtekt også, og gjerne fra  siste del av barneskolen om det er slik at det er vanlig at barn i 13 -årsalderen går på fest – det er for seint å ta dette opp på videregående skole, da kan mange allerede ha blitt utsatt for slike ting. Og selv om dette skjedde på østlandet så kan det godt være at det foregår ellers i landet også. Det er skremmende at det finnes så lite sperrer blant folk der ute, at det er en så utbredt holdning til at blir man kåt på fest eller hvor det måtte være så er det bare «å ta for seg» av de jentene som måtte befinne seg der.

Alle disse historiene gjorde inntrykk på meg, av og til  rant tårene men for det aller meste var jeg sint når jeg leste, fly forbanna også til tider. En av historiene jeg bet meg ekstra merke i var fortellingen om Ella, en dame i begynnelsen av 30-årene som bor i en liten bygd hvor alle kjente alle. En kveld etter en tur på byn sammen med en venninne ble en sambygding med dem hjem til henne på nachspiel. Hun våknet av at han voldtok henne, og etter litt om og men bestemte hun seg for å anmelde forholdet. Hos politiet  ble hun møtt med en holdning om at det var best om hun ikke gjorde det, for tenk på familien hans, barna hans, en unnskyldning fra han kunne kanskje hjelpe litt på det hun følte akkurat da?Ehh… WHAT?

 

Jeg har lest flere bøker om kvinner som til tross for at de blir mishandlet på det groveste  blir  værende i  forholdet i årevis. Jeg forstår at det ikke er så enkelt å komme seg ut av et slikt forhold for personer som gjør slike ting med andre er ofte veldig manipulerende. Da tenker jeg at det var godt gjort at Marthe klarte å komme seg ut såpass tidlig som hun gjorde.

Du er trygg nå. Faren er over. Det kommer til å gå bra.

 

Ble selv utsatt for overgrep som 9-åring og noen av disse følelsene, ikke minst skammen,  er følelser jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Utryggheten og redelsen som sitter så lenge i.
Jeg fikk fysisk vondt av å lese denne boken, både de mange beskrivelsene av selve handlingene men også av å lese hvor tøft de har det i ettertid. De sliter i årevis etterpå og noen blir aldri helt den samme igjen.
Når man vet hvor tøft det er for disse kvinnene så er det provoserende at noen advokater mener at man har for høye straffer for voldtekt i Norge. Hvilke signaler gir det oss? I mine øyne er en slik holdning nærmest som en klapp på skulderen til den gutten som gjør slike handlinger og et «ta deg sammen» til den jenten som blir utsatt for dette.
Voldtekstmannen Julio Kopseng ble idømt lovens strengeste straff, og selv etter at dommen falt kom det flere anmeldelser fra kvinner han har voldtatt, i alt 35 kvinner gikk til anmeldelse.

All honnør til kvinnene som har latt seg intervjue og delt sine historier med oss, for noen modige og tøffe kvinner dette er, stor respekt! Det er lett å se at forfatteren har gjort en veldig god research i arbeidet sitt med boken og selv om det for det meste var nedslående lesing så er det ingen tvil om at dette er viktig lesing. Det er nettopp derfor boken er viktig og bør leses av ALLE, gutter som jenter, menn som kvinner.

Unge gutter må lære seg at det ikke er bare å ta for seg fordi man er kåt, og det er ikke jenten sin feil at hun ble voldtatt, om hun så gikk naken så skal vel ikke det automatisk gi et grønt lys for gutten til å gjøre hva han vil med henne?

Det må mer kunnskap til, først og fremst i skolen, det holder ikke at læreren syntes det er kleint å ha seksualundervisning, vi er i 2018 liksom,grow up. Og foreldrene må tydeligvis mer på banen og fortelle ungdommene sine hva som er greit og hva som ikke er det. Rett og slett lære barna sine og ha respekt for andre mennesker, noen som syntes å være en mangelvare i disse tider.

Flatabø skriver veldig godt og dette er en meget lærerik bok, og ikke minst tankevekkende. Det er sikkert flere som har nevnt det før men  jeg sier det gjerne igjen – dette burde rett og slett vært pensum på ungdomsskolen, eller kanskje på siste trinn på barneskolen. I tillegg til kvinnene får man et intervju med psykologen som behandlet Marthe Stavrum og fortalte om de psykologiske ettervirkningene. Det er også en solid kildehenvisning og notater til hvert kapittel helt bakerst i boken.
Ja, det er tøff lesing men det er så viktig å spre denne kunnskapen og kanskje på den måten få bort noen av disse nedlatende holdningene og fordommene som råder.

 

 VIKTIG -DENNE BOKEN MÅ LESES!

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel:En sånn jente
Forfatter:Monica Flatabø
Format:Innbundet
Sideantall: 277
Utgitt:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

monica flatabø

Monica Flatabø er featurejournalist i VGs lørdagsmagasin. Hun har tidligere jobbet  blant annet i KK og som journalist i Dagbladet Magasinet. Hun er utdannet ved universitetet i Oslo og ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

 

 

HILSEN BEATHE

Samlesing februar: Anorektisk av Ingeborg Senneset

Jeg leste boken for første gang i fjor når den kom ut men jeg kom aldri i gang med en omtale den gang, det er en tøff bok å skulle skrive om.
Når den kom seg til kortlisten til årets bokbloggerprisen var det en gylden anledning til å få lest den igjen og skrevet noen ord om den og det er nettopp det jeg skal prøve på i dette innlegget. Det var med tungt hjerte jeg satte i gang med lesingen igjen for jeg visste jo så inderlig godt hva jeg gikk til og orket jeg virkelig å gå gjennom dette med henne en gang til? Jeg orket men også denne gangen brukte jeg flere uker på å lese den. Hjerteskjærende er vel bare fornavnet om jeg skal beskrive leseopplevelsen.

ANOREKTISKAnorektisk er en selvbiografisk sakprosa bok om forfatterens egne opplevelser gjennom 15 år med blant annet spiseforstyrrelser, tvangstanker og et enormt kontrollbehov.  Alt dette mens hun holdt på å ta utdannelse til sykepleier og bestod eksamen med karakteren A. Det skal ikke kunne gå an. I løpet av disse 15 årene var hun innlagt tre ganger på institusjon og teksten i denne boken er basert på hennes egne håndskrevne notater og ulike blogginnlegg hun har skrevet om seg og sin situasjon.

Forordet som er på nesten 50 sider er skrevet av psykiater og forfatter Finn Skårderud og han bruker betegnelsen katastrofeprosa og krigslitteratur når han skal beskrive hvilken type bok dette er. Jeg har ikke noe annet valg enn å si meg enig i beskrivelsen.

Etter disse 50 sidene med faglitteratur er det Senneset sin tur og hun tar oss med på sin reise og sine innleggelser på de ulike institusjonene,og hvert av de delene blir innledet med et slags forord fra forfatteren.

Det er grusom lesing og jeg ble nesten fysisk dårlig av å lese så jeg måtte dele lesingen inn i bolker på ca 20 sider av gangen, deretter måtte jeg ha en pause for å fordøye det som ble sagt før jeg kunne lese videre. En kan sikkert spørre seg hvorfor man da leser bøker med så alvorlig tema og som går sånn innover en, men slike fortellinger er enormt viktig for ALLE å lese om,for å prøve å forstå hvordan det må være, men kan vi egentlig det uten å ha vært der selv? Jeg tenker når det er helt jævlig for meg å lese om det hvordan er det ikke da for den som er eller har vært midt i det?

Man kan undre seg over hva som får en jente på 10 år til å komme dithen at hun begynner å straffe seg selv med ikke å spise, hva galt er det hun tror hun har gjort som «fortjener» denne grusomme straffen? Hun snakker mye om skammen hun føler og det er grusomt å lese om hvordan disse destruktive tankene tar over og nesten gjør ende på hele mennesket. Vi får ikke svaret på dette i boken, det ble nevnt at hun hadde noen vondre opplevelser i barndommen men det ble aldri utdypet noe mer. Men jeg tenker at det forsåvidt ikke har noen betydning for innholdet i boken da den tar for seg hennes historie som pasient, hennes kamp for livet.

Når jeg leser dagboknotatene hennes og disse tvangstankene som hun var slave under, så får jeg frysninger. Hun fikk ikke lov av seg selv å gå videre før hun hadde tatt et visst antall armhevninger først. For hvert plagg hun tok av seg så måtte hun ta 15 armhevinger, før hun gikk inn i dusjen, før andre runde med shampo osv…For den minste lille ting så måtte dette utføres. Det MÅ jo ha vært helt forferdelig å ha det slik og disse ritualene må jo ha tatt all verdens med tid.

Hun ble veldig besatt av dette med trening i tillegg til at hun omtrent ikke spiste noen ting. Mye ble også kastet opp underveis. Bestikket ble vasket godt med zalo og deretter skylt godt fordi hun var livredd  for bakterier. Og hun kunne bli helt i fra seg om en av pleierne hadde tatt opp is til henne som hun hadde forestilt seg at hun skulle gjøre selv. Alle disse tingene måtte gjøres på «riktig» måte ellers ble det vanskelig å håndtere.

Jeg ble mildt sagt overrasket over hvilket regime som rådet på disse institusjonene som er der for å hjelpe de som sliter med disse tingene. Men når de kunne risikere å bli sendt hjem fordi det var ferietider, eller om de ikke hadde oppnådd «riktig» vektøkning inneværende uke så er det meg totalt ubegripelig. Nå er jeg på ingen måte fagperson men i følge min logikk så høres det mildt sagt horribelt ut at de kan risikere å bli sendt hjem for noe de er innlagt for i utgangspunktet- at man ikke klarer å gå opp i vekt på egen hånd. For Ingeborg var det lenge en seier i seg selv å ikke kaste opp maten igjen i det hele tatt.
Nå hadde heldigvis Senneset et godt nettverk med venner og familie rundt seg som stilte opp, men hva med de som ikke har det? Jeg tenker at vi har et godt helsesystem i Norge som fungerer godt, men så kan det virke som man har en lang vei å gå på enkelte områder likevel. For de som er i den situasjonen Senneset var i er det livsnødvendig at man har et system som fungerer godt nok. Da er paradokset at Senneset opplevde å bli sykere heller enn friskere på to av stedene hun var innlagt, da er det tydelig at ikke alt fungerer som det burde når de i tillegg ikke så at hun hadde OCD-tvangstanker i tillegg. Jeg tenker at her er det viktig at man får en individuell behandling for det er like mange historier som det er pasienter innlagt. Det som passer for den ene passer nødvendigvis ikke for den neste.

Alle feilene jeg gjorde, dempet angsten.

Men det at jeg føler at jeg nå burde være i stand til å unngå disse handlingene i større grad enn tidligere i år, forsterket den.
Endelig skulle jeg være en datter som var en glad julemiddagsgjest. En søster som var avslappet og koselig å feire julaften sammen med. Ei jente som ikke trengte gråte over ikke å klare å bidra til en kveld som liksom skal være en av de varmeste i året.

I stedet var jeg fortsatt den syke datteren, den nevrotiske søsteren, den spiseforstyrrede jenta. Alt jeg ikke vil være. Alt jeg ikke skal fortsette å være.

Jeg må jobbe hardere. Den dårlige samvittigheten over at familien igjen måtte lide under denne groteske dritten, knuger meg, men kun nok til at jeg kjenner jeg vil sparke tilbake. Kjempe for at det neste år ikke bare vil bli med håpet.

S.238/239

 

Når jeg tenker på at Senneset var på sitt aller sykeste når hun skrev notatene som boken er bygget på så er det ikke mindre enn fantastisk gjort for det levner ingen tvil om at hun vet hvordan hun skal formulere seg og ikke minst sette ord på de vonde følelsene og tankene hun satt med. Det er bare å bøye seg i hatten for dette står det stor respekt av og jeg håper at Senneset er stolt over det hun har oppnådd. For et mot og pågangsvilje hun må ha hatt for å orke å stå i det, og i etterkant få det ned på papiret enda en gang slik at det ble en bok av det. Det er ingen tvil om at hun er en viktig stemme i denne kampen og forhåpentligvis kan hennes åpenhet omkring hennes egne erfaringer hjelpe andre i samme eller lignende situasjon.

Det er et lys i tunnelen her for det går an å bli frisk(ere), det er forfattteren et godt eksempel på. Men man MÅ få den hjelpen som trengs for å komme dit!

Jeg må berømme Ingeborg Senneset for at hun har orket å skrive denne boken, orket å være et ansikt utad i en slik viktig kamp som dette er. Så gjør hun det på en slik god måte!All honnør til henne!

Dette er en vond bok, aldeles hjerteskjærende og grusom, det er en personlig bok men samtidig er den ikke for privat, jeg syntes hun har balansert dette på en veldig bra måte. Dette er èn historie av mange og jeg håper at den kan bidra til at andre som lider under det samme kan se at det finnes håp og at det er hjelp å få der ute.

 

Boken anbefales på det aller sterkeste!

 

Jeg håper at Senneset kommer til å skrive flere bøker i fremtiden for med denne boken og andre ting jeg har sett hun har skrevet så er det ingen tvil om at hun har en formidabel penn.

Moshonista hadde ansvaret for samlesingen i februar og på bloggen henner finnes det mange linker til ulike blogginnlegg  om denne boken.

 

 


Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Anorektisk
Forfatter: Ingeborg Senneset
Format: Innbundet
Sideantall:301
Utgitt:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

ingeborg senneset
Foto: Maja Hattvang

 Ingeborg N. Senneset er journalist i Aftenposten, styremedlem i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, meddommer i Oslo tingrett, utdannet sykepleier, foredragsholder, og tidligere blogger og redaktør. Hun jobber med debatt, kommentar og nyheter. Senneset har markert seg innenfor tema som psykiatri, helse, menneskerettigheter, kritisk tenkning, vitenskap, religion, antisemittisme, vaksinemotstand, monarki, humanisme og mediekritikk.( Kilde: Cappelendamm.no)

Anorektisk er hennes første sakprosabok.

 

 

HILSEN BEATHE

Bokbloggerprisen 2017- Dette er langlisten

FEM ÅRS JUBILEUM FOR BOKBLOGGERPRISEN!

Til høsten er det femte gang at bokbloggerprisen blir delt ut, det er litt stas altså.

 

Langlisten 2017 BBP roman

Årets roman:

 

I år som i fjor så har jeg lest tre av romanene på langlisten, men kun èn av de romanene jeg nominerte kom med, det var Tante Ulrikkes vei, så jeg er glad for at den er med på listen i hvert fall.

En moderne familie av Helga Flatland var en bok jeg likte godt og det har vært kjekt å overvære flere arrangementer hvor hun har snakket om boken. Likevel så var det flere romaner jeg leste i fjor jeg likte bedre enn den.

Som nevnt over så er jeg glad for at Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei kom med, det er en god bok som jeg holder som favoritt av de jeg har lest på listen så langt.

Når det gjelder Olaug Nilsens Tung tids tale så var det en god bok som gjorde inntrykk på meg, den var til tider hjerteskjærende å lese. For meg så minner dette mer om en sakprosa bok enn en roman og derfor  ble ikke den nominert av meg, men det betyr ikke at jeg ikke syntes den fortjener plassen på listen.

Sånn umiddelbart ble jeg litt skuffet over langlisten, men samtidig er den ikke veldig overraskende når jeg får tenkt meg litt om, de tre jeg ikke har lest ennå har fått gode tilbakemeldinger – den mest overraskende boken på listen for min del er Skada gods.

Det gjenstår å se om jeg leser de tre som står igjen, det tviler jeg heller på siden den ene, Skada Gods, er siste boken i en trilogi og tiden strekker ikke til å lese de to foregående bøkene.

 

LANGLISTEN 2017 bbp ÅPEN KLASSE.jpg

Åpen klasse:

 

I åpen klasse har jeg også lest tre og skrevet om to av dem, også her er kun èn av de jeg nominerte kommet med. Den tredje jeg har lest er Anorektisk men den har jeg ikke rukket å skrive om ennå men da passer det godt å få lest den og skrevet om den nå.

Jeg har levd i dette landet i tusen år av Kristin Brandtsegg Johansen var en bok jeg likte godt, men jeg nominerte den ikke fordi jeg hadde lest så mange andre bøker i denne klassen som jeg om mulig likte hakket bedre.

Derimot så var det VELDIG GLEDELIG å se at favoritten min Så faller jeg av Rebecca Wexelsen kom med og MÅTTE den bare komme seg videre til kortlisten, og da SKAL jeg og Eli ha ansvaret for samlesingen, hører dere?VI SKAL. Da håper jeg at dere andre er klar for en ny måned med SKAM -MEMES og det som verre er, det er bare å spenne seg fast. Jeg nominerte hele tre diktsamlinger i år.

En sånn jente og Grensen har jeg liggende på vent og siden sistnevnte er på over 600 sider så er det vel bare å sette i gang.

Jeg er så glad for så faller jeg at jeg glemmer å være skuffet fordi jeg ikke fikk flere av «mine» med, men likevel så er langlisten i åpen klasse veldig overraskende. For det første så er det veldig mange sakprosabøker med, vel og bra det altså men ta Grensen for eksempel, jeg har lest èn omtale av den og det var nå i helgen! Det samme med Anorektisk,lest èn omtale av den og det er samme bloggeren som har skrevet om Grensen.

Det er vel og bra at listen ikke er så forutsigbar, det ville vært kjedelig men igjen blir jeg litt overrasket over at flere av bøkene  knapt nok vært skrevet om av bokbloggere, det er litt rart men tanke på at man ja, blogger om bøker.
Dette ble jo diskutert i fjor også og jeg ser den at man ikke kan tvinge folk til å blogge om bøker de tenker å nominere, og det er slett ikke alle som blogger om alt de leser, jeg gjør heller ikke det selv om det alltid er planen.
Dette er vel noe man bare er nødt til å bli vant med og la seg overraske av også i årene som kommer.

Ellers så var det litt synd at ingen barne-og ungdomsbøker kom med, der var det jo flere som var veldig gode, men kanskje det ikke er nok folk som leser det? ikke at jeg leser så mange men jeg nominerte likevel to i år.

Det gjelder tydeligvis å bli flinkere til å framsnakke bøker man har lest og likt, så kanskje det blir litt mer variert igjen til neste år?
Nå høres jeg kanskje litt «surmaget» ut og det er ikke meningen og jeg tror nok at alle bøkene på listen fortjener å være der. Er ikke skuffet bare veldig overrasket.

Uansett,det blir spennende å se hvilke bøker som har gått videre når Kortlisten blir presentert den 22 januar.

Hva tenker du om årets langliste, og fikk du noen av «dine» med?

 

 

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering #9:September 2017

Meme bokbloggerprisen 2016

Det har vært bokbloggertreff og ikke minst så er to verdige vinnere av Bokbloggerprisen 2016 kåret. Nicolai Houm vant i kategorien årets roman med boken «Jane Ashlands gradvise forsvinning» og Åsne Seierstad vant i åpen klasse med boken «To søstre». Gratulerer så mye til begge to!
Neste år skal treffet være i Stavanger og jeg må se å få kommet meg avgårde. Jeg har ikke vært på et eneste treff ennå så det er på høy tid.

Det er ikke all verden å skrive hjem om denne måneden, få bøker lest -men det har skjedd litt likevel.

 

BØKER LEST

Med 18 påbegynte bøker(14 av dem ferdiglest) forrige måned så ble det heller en stusselig september for min del hva lesing angår. Jeg har ikke lest ferdig de fire bøkene som gjensto heller og begynte i stedet på andre bøker. JA DA, for det hjelper jo veldig på leselysten å lage seg store hauger med halvleste bøker.  Litt sånn har det vært nå i september også med fem påbegynte bøker utenom de tre tynne flisene av noen bøker jeg faktisk har klart å bli ferdig med. Oktober kan bare bli bedre. Månedens NOTE TO SELF må være at jeg ikke skal begynne på så mange bøker om gangen og risikere at ingen blir lest ferdig, max to bøker samtidig heretter.

Det er plan Noora.png

 

  1. Krigeren på fanget av Hege Woxen- dikt-norsk2017-Leseeks
  2. Noen må være i’en under prikken også av Kaia Huuse – Visdomsord/sitater- norsk2017-Leseeks
  3. En liten bok om kjærlighet av Kaia Huuse- dikt/rim/sangtekster- Leseks

 

Som dere ser så har jeg «oppdaget» Kaia Huuse denne måneden og jeg skal definitivt høre mer av henne fremover, og skulle hun komme på å skrive flere bøker så leser jeg gjerne.

 

BØKER KJØPT

Denne måneden har jeg snopt meg de tre første bøkene i serien om Dina, og ser frem til å ta fatt på dem. Har såvidt begynt på den første.

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIER & FILMER

 

jævla homo

Den 18 september ble hele «Jævla homo» serien lagt ut på nrktv, og jeg måtte bingewatche hele sesongen på 5 episoder samme dag. En god og viktig serie for alle egentlig og ikke bare for dem som av ulike grunner måtte ha problemer med å komme ut. Serien viser  blant annet programleder Gisle Agledahl sin egen kamp mot egne fordommer. Serien finner du her.

 

Det var ikke bare «Jævla homo» som hadde premiere nå i september, det hadde også serien MELK som handler om to nybakte mødre som blir alene med barna sine. Serien er veldig artig, og ikke minst var det kjekt når det dukket opp noen kjente «Skam-fjes». Dr.Skrulle som er omtrent like skrullete her som hun var i Skam, og  Tarjei Sandvik Moe som er med i et par minutter i den ene episoden. Hege Skøyen er også med i serien.Vel verd å få med seg.

 

 

I kveld skal jeg se «The dressmaker» på Netflix, dette er en filmatisering av boken med samme navn skrevet av Rosalie Ham og er  med Kate Winslet i hovedrollen.

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

De litterære arrangementene har formelig stått i kø denne måneden og først ute var høstmøte med Cappelen Damm som ble holdt på Litteraturhuset. Få dager senere var både meg og Tine på plass på Litteraturhuset igjen og denne gangen var det en samtale med selveste Herbjør Wassmo som  fant sted. Her snakket hun om Dina og hvorfor det ble viktig for henne å fortsette historien mange år etter at den forrige boken kom ut.

herbjørg.jpg
Foto:Tine Sundal

Dette arrangementet skrev jeg ikke om men les gjerne Tine sitt referat fra kvelden.

Forlagene Stenersen og Kagge var de neste forlagene som hadde høstmøte og denne gangen tok vi turen til Verftet i Bergen, en idyllisk og fin plass ved sjøen. Jeg og Tine har vært her flere ganger og spist lunsj. Møte ble imidlertid holdt innendørs.

norway-bergen-restaurants-usf-verftet_tone_dsc01497b
Foto: TeamBjordal

Deretter var det forlagene Vega og Juritzen sin tur og denne gangen havnet vi på Hotel Terminus for anledningen. Her fikk vi blant annet slå av en prat med Jørgen Jæger som jeg kjenner best som kunde der jeg jobbet før siden jeg ikke har lest en eneste èn av bøkene hans -ennå. Når turen kom til cecilia Samartin sviktet motet helt og jeg fikk knapt hvisket hva jeg heter, og jeg som hadde planer om å slå av en liten prat med henne, neste gang Cecilia, neste gang.

Juritzen bilde 4

 

SER FREMOVER MOT OKTOBER

Jeg har erfart at for mange planer når det gjelder lesing er et stort NO GO her i gården. Da forsvinner leselysten med det samme og alt føles som et slit i stedet. MEN jeg vil gjerne lese ferdig de påbegynte bøkene og har satt opp en plan for hvordan jeg skal få gjennomført det på en skikkelig måte i løpet av høsten.

Når det gjelder arrangementer så er det noen av dem i oktober også. Forlagene Gyldendal og Aschehoug skal ha sine høstmøter kommende måned og først ute er Gyldendal med «Forfatterne kommer» allerede neste uke. Der får vi blant annet møte Herbjørg Wassmo igjen, jeg gleder meg.

Bloggen min fyller 5 år om en ukes tid og jeg nærmer meg snart 1500 innlegg, det skulle bli ca 300 innlegg pr år det. Ikke så gæli!

Har planer om å bli litt flinkere til å besøke andre blogger og legge fra meg noen spor i form av noen ord, der har jeg sviktet i lengre tid og savner det å prate med andre bloggere.

Natt til mandag er det 1 år siden første klipp av sesong 3(SKAM) kom ut og lite ante vi hvilket inntrykk disse to skulle gjøre på oss den høsten!

i&e

Jeg sov ikke på nesten to måneder, Isak gikk rett under huden på meg og jeg ble med ham på denne berg-og dalbanen som sesong 3 var. Jeg ble nesten en 17 år gammel gutt som ble forelsket i 19 år gamle Even( egentlig liker jeg Isak best, betyr det da at jeg ble forelsket i meg selv? :-D)

Siden vi er i September så passer det fint å avslutte med sangen fra Gabrielle(Åh ja, den spilte de i SKAM )

 

 

ØNSKER ALLE EN FIN LESEMÅNED I OKTOBER!

 

 

HILSEN BEATHE

Samlesing August:60 damer du skulle ha møtt av Marta Breen og Jenny Jordahl

Jeg var en av dem som ble meget overrasket når jeg så at denne boken var kommet med på langlisten når de nominerte til bokbloggerprisen ble lagt ut i slutten av januar, og grunnen var at jeg ikke hadde lest en eneste omtale av boken noen sted. Så hvor i all verden kom alle stemmene fra, nok til at den kom med videre som årets joker?

Det er selvsagt ikke et «must» å skrive om bøkene man leser, men det kunne kanskje vært en idè å formidle leseopplevelsen på en eller annen måte, et eller annet sted slik at folk faktisk fikk det med seg. Hadde den ikke havnet på denne listen er jeg stygt redd for at denne hadde gått meg hus forbi, mye fordi at tegneserier er ikke akkurat det jeg leser mest av for å si det sånn.

60-damer-du-skulle-ha-moett_product_full

6o damer du skulle ha møtt- Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt er en sakprosa som starter med noen argumenter om hvorfor en slik bok er nødvendig. For det har seg nemlig slik bare for å nevne noen eksempler at hele 8 av 10 biografier handler om menn. De fleste gatene blir oppkalt etter menn.  I skolebøker nevnes for eksempel nazister oftere enn kvinner(!) En skulle nesten tro at vi kvinner var en form for tilbehør skal man lytte til hvordan historien om mennesket har blitt fortalt.  Dette ville de gjøre noe med  og sånn ble denne hisorieboken i tegneserieform til.

Du får ikke treffe de 60 damene her hos meg nå, men jeg skal love deg at du skal få hilse på et par av dem. Jeg vet at mange har skrevet om boken og jeg har ikke lest omtalene jeg har linket til lenger nede i innlegget  ennå så dere får ha meg unnskyldt om jeg skulle komme til å trekke frem noen dere allerede har snakket om.

Det var ingen ringere enn Camilla Collett som åpnet ballet, men jeg vil heller prøve å konsentere meg om noen av de som for meg ikke var så kjent.

 

60 damer bilde 1

Cathinka Guldberg er kvinnen som innførte moderne sykepleie i Norge og hun ble tildelt Ridderkorset av 1.klasse St.Olavs orden på sin 75 års dag.

 

BILDE 5 60DAMER OK

Oda Krogh drev med musikk og billedkunst,hun og mannen Christian Krog var en del av det radikale kunstermiljøet i Kristiania. De likte å leve fritt og ekte løsrevet fra samfunnets moralregler, og kanskje nettopp derfor hun er med i boken. Oda Krogh er forøvrig søster av Bokken Lasson som grunnla revyscenen Chat Noir.

 

BILDE6 60 DAMER OK

Katti Anker Møller jobbet blant annet for at abort skulle avkriminaliseres og hun ville at «uekte barn» skulle likestilles med barn født i ekteskap og hun stiftet i 1902 Norges første hjem for ugifte mødre og deres barn. I en del miljøer mente de at den beste måten å unngå å få barn var gjennom avholdenhet mens Katti gikk inn for bruk av prevensjon.

 

BILDE4 60DAMER OK
Gerda Grepp var den første skandinav som rapporterte  fra borgerkrigen i Spania, ofte med fare for sitt eget liv. Hun ble også nevnt i romanen Parfymehagen av Kate Lord Brown som blant annet tar for seg denne perioden i spansk historie. Det er også skrevet flere bøker om henne, blant annet en som heter Ved fronten – Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen som du kan lese om her.

 

BILDE 3 60DAMER OK

Jeg måtte bare ha med Kim Friele som var den aller første i Norge som stod frem som homofil under sitt eget navn. Hun har vært sterkt medvirkende til at loven som kriminaliserte homofili ble opphevet.

 

Jeg har bare tatt med disse fem og det var helt tilfeldig at det ble akkurat disse. Felles for dem alle sammen er at de har i mer eller mindre grad fremmet kvinner og kvinners roller i samfunnet og ikke minst kjempet for kvinners rettigheter.

Her finner man blant annet Aasta Hansteen som blir regnet som norges første profesjonelle kunstmalerinne. Eller hva med «Bikkje-Lisa» Kristoffersen som engasjerte seg for dyrenes rettigheter og var med å startet norges første forening for dyrebeskyttelse.
Lise Lindbæk var norges første kvinnelige krigsreporter og hun led en tragisk skjebne hvor hun 56 år gammel hoppet fra kaikanten i Kiel fordi hun savnet datteren sin så mye at hun drakk mye for å døyve savnet men også for å glemme alle krigstraumene hun hadde vært gjennom.

Av kjente navn er Cora Sandel, Amalie Skram, Anna Munch,Gina Krog ( som var en ivrig forkjemper for kvinners stemmerett og var med å stiftet hele fire ulike kvinneorganisasjoner) Eller Bergljot Hobæk Haff som regnes for å være en av vår tids fremste romanforfattere for å nevne noen.

Det var ikke alle som var like interessante å lese om og jeg er sikker på at det fantes andre de heller kunne hatt med, men så er det nå slik at det ikke er plass til alle kvinner som av ulike grunner «burde» vært med i en bok som denne.

Flere skriver at boken burde vært pensum på skolen og det kan jeg være enig i, men samtidig skulle jeg da ønske at det forelå enda mer informasjon om disse kvinnene enn det det var plass til i denne boken. Samtidig tenker jeg at dette er en viktig bok og jeg har lært veldig mye på disse timene det tok meg å lese boken. Det var i grunnen artig å lese en tegneserie og det passet forsåvidt til innholdet. Illustratøren har som dere ser for det meste brukt sterke farger i sine illustrasjoner.

Jeg likte boken og det skal bli spennende å se om denne kommer helt til topps når bokbloggerprisen skal deles ut om få uker. Jeg er i hvert fall glad for at jeg fikk denne med meg.

BILDE 2 60DAMER OK

 

 

Mange bloggere har skrevet om boken:

Elida,Birthe,Tine,Kristin,Signe,Mari,Kathleen,Eli og Anita. Kleppanrova har også skrevet om boken.


Forlag: Manifest
Tittel: 60 damer du skulle ha møtt
Forfatter: Marte Breen
Illustratør: Jenny Jordahl
Format: Format
Sideantall:160
Utgitt: 2016
Kilde:  Lånt på Biblioteket

 

Forfatter

marta-breen-riktig

Marta Breen er født i 1976 og er en norsk sakprosaforfatter og journalist. Hun kom i 2006 ut med boken Piker, vin og sang: 50 år med jenter i norsk rock og pop og siden har det blitt flere, syv i tallet. Blant annet Født feminist – hele Norge baker ikke som om ut i 2014.

 

 

jenny-jordahl-riktig

Jenny Jordahl er født i 1989 og er en norsk illustratør,designer, blogger og forfatter. Hun står blant annet bak tegneserien Livet blant dyrene  som har vært publisert i Aftenposten. Hun har gitt ut flere bøker med Marta Breen( F-ordet – 155 grunner til å være feminist) Tidligere i år gav hun ut boken Samir og den lange reisa.

 

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering#5: Mai 2017

MAI begynte veldig bra og jeg fikk lest veldig mye de første ukene, men to uker med kraftig forkjølelse satte en demper for leselysten de to siste ukene. Nå er jeg heldigvis på bedringens vei og er klar for nye leseøkter i juni, men aller først er det dags att oppsummera måneden vi nå legger bak oss.

 

BØKER LEST

  1. Speil Speil Blink av Dorthe Nors – Roman- Oversatt – Leseeks
  2. Senteret av Victoria Durnak – Roman – Norsk 2017 – Leseeks
  3. Familien din av Nora Eide – Noveller – Norsk 2017 – Leseeks
  4. Judas av Amos Oz- Roman – Oversatt- Leseeks
  5. Fordi du ser meg av Jennifer Niven – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  6. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe – Dikt- Norsk 2016 – eBokbib
  7. Anorektisk av Ingeborg Senneset – Sakprosa- Norsk 2017- Leseeks
  8. Bandit av Martin Johannes Nordkvist – Ungdomsroman – Dansk – Leseeks
  9. Chicks O`hoi av A.N.P – Sakprosa(?)- Norsk 2017 – eBokBib
  10. Av jord av Kirsti Blom – Roman – Norsk 2017- eBokbib
  11. Blomstring av Elizabeth Craft & Shea Olsen – Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  12. Kantslag av Dorthe Nors – Noveller – Oversatt- Kjøpt

Tørre fakta

Kilde: 8 leseeks,3 lånt på eBokBib, 1 kjøpt.
Sjanger: 4 romaner, 3 ungdomsromaner, 2 novellesamlinger, 1 diktsamling og 2 sakprosa ( Skjønt jeg har mine tvil om at den Chicks O`hoi  boka har så mye med sakprosa å gjøre…..og har mest lyst til å finne på en helt ny sjanger for den boken…)
BBP: 5 norske anno 2017 og dermed nominèrbar til BBP.

Har kun fått lest to bøker som er på kortlisten til den internasjonale manbookerlisten denne måneden( Judas og Speil speil blink), jeg kjøpte to bøker gjennom Bokklubben men de har skiftet til PostNord og de klarte ikke  finne frem til postkassen min og bøkene ble bestilt to og tre ganger uten at de kom frem. Jeg fikk derimot tak i dem  til slutt gjennom en utenlandsk bokhandel. Jeg satser på at jeg får lest de to før vinneren blir kåret om to uker, så da gjenstår det èn bok som jeg ikke får lest.

 

BØKER PÅBEGYNT

    1.  Et sted på grensen av Emilie Edland
    2. Skinnet bedrar av Agnes L Matre

 

BØKER KJØPT

Fire bøker ble kjøpt denne måenden og en av dem er allerede lest.

    1. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson
    2. Kantslag av Dorthe Nors
    3. Fever dream av Samanta Schweblin
    4. A Horse Walks into a Bar av David Grossman

FRA BOK TIL FILM / TV-SERIER -FILMER

Jeg har ikke lest Anne fra Bjørkely bøkene og det burde jeg kanskje gjort før jeg bingewatched  de fem første episodene på netflix, men jeg får gjøre det i motsatt rekkefølge denne gangen. Veldig bra serie og senere i dag skal jeg se de to neste episodene. Anbefales!

 

LITTERÆRE & KULTURELLE ARRANGEMENT

Hadde planer om å delta på flere eventer i mai men forkjølelsen satte en stopper for planene, men kanskje jeg fikk med meg den aller viktigste – nemlig foredraget om Ibsens dramaturgi i SKAM, og det var førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein som holdt foredraget. Innlegget mitt om dette kan leses her.

Noora ikke et dukkehjem

 

SER FREMOVER MOT JUNI

Har ikke så mange konkrete leseplaner fremover, jeg skal lese to bøker fra kortlisten til MBPI før den 14 juni og  jeg skal lese bøkene jeg ikke har lest fra  kortlisten til BBP før det skal nominers om et par måneder. Ellers blir det å lese det som faller seg inn og forhåpentligvis får vi enda mer sommervarme slik at vi kan sitte ute og nyte en god bok. Akkurat i dag er det høstvær ute….brrrr. Om knappe to måneder blir langlisten til årets manbookerpris lagt ut og det er tid for nye leseøkter på engelsk.

Kryss i taket for flere slike fine dager!

kryss i taket

HA EN FIN LESESOMMER!

HILSEN BEATHE

Samlesing April: Um sakne springe blome – oppsummering

Um sakne springe blome bred

Da er April snart over og samlesingen av Um sakne springe blome nærmer seg slutten. Aller først vil jeg takke deg, kjære Eli for det fine samarbeidet vi har hatt denne måneden, det har vært utrolig kjekt å være med på og du er bare utrolig flink.
Jeg gjør det gjerne igjen, anytime!

Allerede før april begynte hadde vi bestemt oss for at vi skulle kjøre litt på denne måneden, virkelig gjøre denne boken synlig der ute og det tror jeg at vi har klart. Vi kan bare håpe at det har gitt resultater i form av flere lesere for det fortjener boken virkelig.

 

Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson en gang for lenge siden valgte seg april. Varme i luften, klukkende bekker og fuglekvitter – og i det herrens år 2017 også samlesing av Catherine Blaavinge Bjørnevogs Um sakne springe blome.

 

Forlaget om boken: I Um sakne springe blome ventar ei kvinne på ein mann. Er det ho sjølv som er skuld i fråværet hans, i at ho sit åleine med barna, og at ho også mistar dei, eitt etter eitt? Kva har ho gjort for å fortene denne straffa? Kvinna vev ei forteljing, utanfor tid, der håp kjempar mot sorg og undergang. 

 

Jeg skrev en omtale av boken i fjor men siden jeg har lest boken flere ganger siden den gang skrev jeg en ny omtale i går.

Eli sin rørende omtale kan leses her, det var den som fikk meg til å lese boken  i første omgang.

Vi har lest og analysert, mast og kjast i hele april. Vi har definitivt tatt desp til et helt nytt nivå og har du ikke fått med deg alle innleggene vi har hatt denne måneden,  så fortvil ikke for her er oversikten:

  1. Samlesing av Um sakne springe blome ( Beathe) og Samlesing av Um sakne springe blome (Eli)
  2. Forfatteren leser ( Eli)
  3. På biblioteket med Catherine Blaavinge Bjørnevog ( Beathe)
  4. Konkurranse ( Eli)
  5. 50 shades of kjedelig? ( Beathe)
  6. Om å dikte sitt eget språk ( Eli)
  7. Tale aut ti sum inkje les ( Beathe)
  8. Hvordan lese ordene? (Eli)
  9. Bout to step it up! (Beathe)
  10. Bjonn um dage Mann um natte (Eli)
  11. Fyrr de bi inkje mer SKAM (Beathe)
  12. Bloggeres bokbad med Catherine Blaavinge Bjørnevog (Eli) og Intervju med forfatter Catherine Blaavinge Bjørnevog (Beathe)

 

Dere kan ikke ha unngått å legge merke til at det er lagd en del SKAM-memes for anledningen for er det en tilfeldighet at også NRK med Julie Andem i spissen valgte å legge fjerde og siste sesong av SKAM til april? Neppe!
Det var jo en liten sjanse å ta for det kunne være at noen fikk en idè om at vi ikke trodde at boken stod støtt alene, det gjør den så absolutt, både boken og serien. Det var kun ment som humor og det var en rimelig stor sjanse for at det ble nettopp slik fordi både meg og Eli er fan av serien.

Det var stor stas med mail fra forfatteren hvor hun forteller at hun og datteren på 14 bare digger SKAM- memesene vi har laget!

Om du har lyst til å se alle SKAM-memesene så har jeg opprettet en egen facebookside som jeg har kalt SKAMmekroken og den kan du gå inn å «like» om du vil.

Vi har i tillegg boltret oss i diktutdrag på insta, og vi har opprettet egne samlesingshendelser på facebook, de finner du link til under her.

Samlesing  Um sakne springe blome del 1

Samlesing Um sakne springe blome del 2

Vi har saumfart nettet etter omtaler og arrangert konkurranse i samarbeide med Samlaget. Vinneren kåres 2.mai og vil bli behørig annonsert. Vi er allerede misunnelig på den heldige mottakeren av finfin bokpakke!

-Ja, vi har også fått selveste forfatteren i tale og ble skikkelig rørt av svarene hennes. Hun sa blant annet følgende over nyheten om at boken hennes var nominert til bokbloggerprisen: Da jeg fikk en melding om at boken stod på langlisten til Bokbloggerprisen skjønte jeg ingenting. Jeg googlet, og der stod den blant anerkjente forfatteres bøker. Noen, mange, hadde stemt inn min bok! Jeg ble så overveldet at jeg klappet sammen maskinen og bare stirret ut av vinduet .. lenge. Så googlet jeg igjen. Gjorde dette et pinlig antall ganger.
Det er en stor ære å bli nominert til denne prisen.

Det hører også med til historien at hun danset type 80-talls dans i pysjen!

Hun har også meddelt i mail om at hun er overveldet over innsatsen som har blitt gjort for å gjøre boken hennes synlig i media. Og hun er dypt takknemlig for at boken når ut til et publikum som kanskje ikke ville lest den om det ikke var for nominasjonen.  Så tusen takk til de av dere som var med å nominere boken.

 

Noen har latt seg besmitte av vår forelskelse i boken og det er alltid like hyggelig…

elsker umsakne

Chris da….det var

altfor drøyt

Tilbøyelig til å være enig med deg der Even….. men god stemning ble det i hvert fall…

steming kosegruppa

mens andre har latt seg friste til gjentatte negative irritasjonsutbrudd både på blogg og i alskens kommentarfelt……

ostesmørbrød um sakne

Og noen har forsøkt gjentatte ganger uten å klare å falle for boken….

vilde redd

eller….

ikke for katter

Det er en ærlig sak. Kanskje har vi også skapt en for stor fallhøyde, med vår ensidige positive hyllest. Gjort oss selv en bjørnetjeneste, for å adaptere litt av bokens terminologi. Tsk tsk.

IKKE SE 2.jpg

Samlesingen har i alle fall utvilsomt ført til at flere har lest boken og det er ikke å kimse av.  Så har det også vært vårt overordnede mål. Selvsagt.

 

Takk til hver og en av dere bokbloggere som har lest og skrevet om boken:

  1. Sissel på bloggen Lese og reiselystFikk sjokk da hun åpnet boka. Og tror at den beste opplevelsen er å høre bønnene lest av en som kan lese denne dialekten.Hele hennes omtale finner du her.
  2. Berit på bloggen Bøker & bokhyller: Følte seg lurt da hun åpnet boken og mener den gav en følelse av å ha fått kløpulver innenfor trøya.føle det du føler

Anti- kløpulver er herved sendt. Hele hennes omtale finner du her.

3. Gro på bloggen Groskro`s verden: Mener boken ikke er hennes «Cup of tea», og etterhvert mistet hun grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for henne. Dette til tross for at vi har nærmest holdt dere andre bloggerne i hånden og guidet dere  gjennom boken, og det gjennom bloggene våre, Facebook og Instagram. Tusen takk for fine ord, Gro.Hele hennes omtale kan du lese her.

4. Ingun på bloggen Kleppanrova: Hun likte den, men syntes den var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav henne mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling. Hele hennes omtale kan du lese her.

5. Åslaug på bloggen Med bok og palett: Syntes dette er ein spennande leik med ord, utruleg vakkert. Og er verkeleg glad for at hu oppdaga denne særeigne diktsamlinga. Hele hennes omtale kan du lese her.

6. Gothic Vamperstein på bloggen Lukten av trykksverte: Mener at dette var en diktsamling midt på treet og at noe av det som trakk opp var det særegne språket. Hele omtalen hennes finner du her.

7. Ann Helen / Lena på bloggen Lesmye:  Syntes det er mytisk og gåtefullt, og kvar gong hu les oppdagar hu nye lag av betyding. Hu blir ikkje lei, sjølv kor sterk lesnad det er. Tvert imot veks det i hennar. Dei kallar på hu og hu kjem etter. Vil ha meir.Ann helen

Hele omtalen hennes finner du her.

8. Belinda på bloggen Bokvrimmel: For henne ble dette dikt om en ganske usunn kjærlighet. Men hun påpeker at  Cathrine Blaavinge Bjørnevog har skapt et unikt stykke tekst som er mer kunst enn dikt. Og hun mener at diktsamlingen er god og at den fortjener både å bli lest og å bli nominert til Bokbloggerprisen 2016. Hele omtalen hennes finner du her.

Men det er ikke bare  bokbloggere som har skrevet om Um sakne springe blome, her er noen ord fra kritikere i mer tradisjonelle media også…

Dagens næringsliv: sier at boken er blant anmeldernes favoritter fra 2016 og skriver følgende – En gjenfortelling av «Kvitebjørn kong Valemon» formidlet på et brønndypt, hardt og samtidig urfeminint nesten-norrønt.

Morgenbladet: Skriver blant annet –  Diktet er satt til en mytisk verden av nær sagt bibelske dimensjoner, og fremkaller – med sitt fremmede språk og sin folkloristiske historie – en suggererende stemning. Selv om Bjørnevogs dikt er langt dunklere, kan stilen og drømmelogikken iblant minne om Ivar Mortensson-Egnunds nyromantiske, prosalyriske verk Or duldo. Draumkvæe (1895), der natur og fantasi bindes sammen i korte tekststykker.

Fædrelandsvennen: Skriver følgende i sin anmeldelse – Bjørnevog åpner sin diktsamling med strofene ”Det bi inkje sumar her/ De vårar inkje/ De bi haust u vintrar/ u haust att”. Med det er en kulde avsatt i leseren. Den blir liggende under alt, lidenskap, fødsel, moderskap og død.   Kjærligheten i diktet er rammet av en forbannelse, reglene som er satt opp for de elskende, nesten umulig å følge, konsekvensen av å bryte dem, fatal, og sorgen når kjærligheten er tapt, desperat.

 

 

Dessuten kan vi ikke, vil vi ikke, nekter å utelate Littkritt.no sitt eminente innlegg i denne bloggposten og her er et utdrag fra hennes innlegg:
Det spesielle med denne debuten er at Bjørnevog nyttar eit lydmalande nynorsk, konstruert av arkaiske nynorskformer og talemåtar frå dialekter som minner om setesdalsdialekt og sognedialekt.
Bjørnevog går også inn i trenden med dikt på dialekt, tidlegare i år representert ved Guri Sørumgård Botheims debutsamling Heime mellom istidene. Like slåande er formuleringar som gir assosiasjonar til den nynorske 1938-bibelomsetjinga.
Bjørnevog har skapt eit mjukt, klangfullt språk, og ho brukar gjentaking og setningsrytme fint og uttrykksfullt. 

 

Vi kommer til å fortsette å fremsnakke Um sakne springe blome i tiden fremover, til bloggere, venner, kolleger, alle som orker å låne oss et øye eller øre.

Helt til slutt: Hvem husker ikke scenen i «O,helga natt» – klippet da Nils Bech sang den nydelige sangen med samme navn? Isak sitter i kirken og mottar en sms fra Even hvorpå han stormer ut av kirken for å finne sin elskede. Denne scenen er nominert til et av «Årets tv-øyeblikk» i årets Gullruten-program. Hint hint,stem stem…

Isak sms kirke

Vi har laget vår egen versjon av meldingen til dere, kjære medbloggere. So here it goes!

umsakne avslutning

 

For oss er saken klar: Um sakne springe blome har den kvalitet, unikhet, sprengkraft og nytenkning som gjør den til soleklar vinner av Bokbloggerprisen 2016.

 

I våre hjerter har den allerede vunnet.
Eller som Evak ville sagt det: Et annet sted i universet har boken allerede vunnet!

 

 

Takk for følget så langt!

 

 

HILSEN ELI & BEATHE