På stedet mil av Ali Smith

Forfatteren bak denne boken har blitt en av mine favorittforfattere de siste årene, denne gangen ble det dog en noe spesiell leseopplevelse og det var en vanskelig bok å skrive om.

på stedet milPå stedet mil er en roman som (jeg tror) handler om kommunikasjon mellom mennesker eller snarere mangelen på sådan og om det å melde seg ut av samfunnet om enn for en stakket stund. Eller kanskje det handler om å protestere mot folks syn på ting som «faller» litt utenom det som betegnes som A4.
Miles Garth er middagsgjest hos familien Lee, invitert med av Mark, en homo han møtte på teateret noen uker tidligere og som han egentlig ikke kjenner så godt.

Midt i dette besøket, mens vertinnen Genevieve lager i stand dessert på kjøkkenet spør Miles hvor badet er. Men i stedet for å gå der låser han seg rett og slett inn på et av gjesterommene oppe i andre etasje og legger fra seg en lapp utenfor døren hvor det står han har vann for øyeblikket men kunne saktens trenge noe mat senere og da vegetarkost om de husket det. Han har tenkt å bli værende der på rommet. Og siden hovedpersonen for det aller meste er fraværende i denne romanen er det fire andre fortellerstemmer som skal fortelle historien til oss, eller i det minste gi oss et lite bilde av hvem denne Miles er og hva greia hans er.

Anna K som det stod i telefonlisten på mobilen hans, er en person som det blir sendt bud etter av vertinnen og hun skal prøve å få Miles ut  fra rommet han befinner seg i. Nå hører det med til historien at døren inn til dette rommet er fra 1700-tallet og derfor vil nødig vertinnen ødelegge denne og dermed blir Miles værende der inne. Sannheten er eller som det står i boken faktum er at Anna slett ikke er sikker på om hun husker Miles i det hele tatt, ikke til å begynne med. Men litt etter litt kommer hun på hvem han er og dermed blir vi tatt med tilbake til den gangen de var 17 år og møtte hverandre for første gang- nå var det over 20 år siden hun hadde sett ham.

En annen som får ordet er Mark, og her får vi et godt innblikk i hvordan de møttes, ble venner( ikke kjærester) og ikke minst hvordan dette middagsselsekapet forløp som endte med at Miles låste seg inne.

En eldre kvinne ved navn May Young sitter på sykehjemmet,hun minnes sin avdøde datter, hun er dement og når det en dag kommer en jente på besøk tror hun et øyeblikk at det er datteren som er der for å hente henne, og hun gjør seg klar til å dø. Ja, hun tror at datteren hennes er en engel som har kommet for å ta henne med på sin siste reise. Hennes avdøde datter var en bekjent av Miles når de var barn.

Den siste fortellerstemmen og kanskje den jeg likte aller best var ti år gamle Brooke, som var tilstede på denne middagen sammen med foreldrene sine. En klok og reflektert jente som var nysgjerrig av natur og ute etter å innhente ny kunnskap hele tiden. Hun hadde blant annet et ordspill på gang sammen med den godeste Miles Garth.

Disse fortellerstemmene utgjør kapitlene i boken som har fått navn som DetMenForFaktum,etter den engelske tittelen There but for the, en tittel som var nærmest umulig å oversette til norsk etter det jeg har forstått, skjønt nå som jeg har lest boken henger den norske oversettelsen litt mer på greip enn det den gjorde før jeg leste boken.

Men altså, ingen av disse fortellerstemmene kjenner denne Miles noe særlig godt, men på en eller annen måte har han påvirket livene deres ,i hverfall i den stunden han var i livene deres. Etter å ha lest slutten to ganger så mener jeg at jeg har forstått det jeg har lest, men helt sikker er jeg ikke. Denne var ganske så vrien altså, og kanskje det er en bok man bør lese flere ganger for å få med seg alt. Jeg skulle så gjerne blitt litt bedre kjent med ham for enda bedre å forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Selv om det ytre sett er et heller tynt plott så tar boken opp flere viktige temaer som blant annet rase, homofili  og den setter etter det jeg fikk med meg et noe kritisk blikk mot den engelske middelklassen. Det er tydelig at vertskapet har penger, likevel ser fruen i huset sitt snitt til å tjene penger ved å selge Miles-produkter til folkene som har samlet seg rundt eiendommen deres.

I tillegg til disse fire historiene så er det flettet inn en hel masse fakta, eller noe som jeg tolker som det. Jeg googlet i hvert fall noen navn og hendelser som viste seg å stemme, dette er forsåvidt interessant lesing altså,men for meg ble det veldig rotete og forvirrende. Jeg brukte veldig lang tid på å komme inn i boken om jeg i det hele tatt kom inn i den. Eller det gjorde jeg tildels og enkelte ganger var det riktig så fornøyelig lesing og jeg storkoste meg, men for meg ble totalopplevelsen heller noe skuffende.

Leste en anmeldese av denne boken i en avis hvor denne ble sammenlignet eller at den gav assosiasjoner til Innsirkling av Carl Frode Tiller, og det sies også at dette en en slags tvillingbok til en tidligere bok av Smith-Levende bilder. Dette kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har lest noen av de nevnte bøkene.

Men en dårlig opplevelse skremmer meg ikke fra å ta opp flere bøker fra denne kanten.
Er det noen av dere der ute som har lest boken? Fant nemlig ingen bloggomtaler av denne og jeg vet at det finnes flere Smith-fan der ute så kanskje noen av dere har lest?

 

 

1001 books


Forlag:Oktober
Original tittel:There but for the
Norsk tittel: På stedet mil
Forfatter:Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Innbundet
Sideantall:285
Utgitt: 2011
Min utgave: 2012
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

Smith-Ali (1)
Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

 

Det synger i gresset av Doris Lessing

det synger i gresset
Jeg har hørt mye bra om Doris lessing som forfatter men ikke lest noe av henne før nå, og når Line sparket i gang lesesirkelen sin igjen var det bare å hive seg med. Glimrende anledning til å få kryss i 1001-listen!

Jeg begynte like så godt med begynnelsen for dette er nemlig Lessing sin debutroman.

Det synger i gresset  er en fortelling om Mary og handlingen er lagt til sør- Rhodesia, dagens Zimbabwe på 1950-tallet. Romanen starter med slutten og Mary Turner ble funnet drept på sin egen veranda, og boyen er arrestert og siktet for ugjerningen og man mistenker at han har vært ute etter verdisaker. Og siden han «bare» var en stakkars slave regnes rettsaken mot ham kun for en formalitet og det forventes at han blir henrettet for det han angivelig har gjort.

Videre får vi vite hva folk i nabolaget syntes om dette underlige ekteparet Dick og Mary Turner som i årevis kun har holdt seg for seg selv, og hvordan de reagerer på det som har skjedd.

Mary Turner, gift med Richard Turner, en farmer fra Ngesi, ble i går morges funnet død på verandaen til sitt hus. Boyen, som er arrestert, har tilstått. Motivet er ennå uklart, men en antar han har vært ute etter verdisaker.

Det står ikke noe større i avisen. Folk som så notisen med den sensasjonelle overskriften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntruffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

S.7

Fra kapittel to og utover følger vi Mary fra hun var barn, og frem til det som skjer denne skjebnesvangre natten. Hun flyttet for seg selv som 16 åring, fikk seg en god jobb som stenograf, noe som gjorde henne selvstendig også økonomisk sett. Hun lever et godt og sorgløst byliv.
Hun arvet sin mors fiendtlige holdning for det annet kjønn, noe som ikke plaget henne før hun overhørte noen av venninnene si at hun antakelig aldri kom til å bli gift slik som hun var.

Dette gikk innpå Mary og hun endret oppfatning, etter en stund fant hun den fattige, hvite farmeren Dick Turner og giftet seg med ham. Snart befant hun seg ute i ødemarken og i et forsøk på å gjøre det trivelig rundt seg brukte hun alle pengene sine på oppussing og inventar. Det ble ganske fort tydelig at ekteparet hadde ulikt syn på tilværelsen, for mens Dick så for seg en fremtid der på farmen så Mary på tilværelsen der som noe midlertidig. De skulle bare tjene opp nok penger slik at de kunne flytte og bo et annet sted, og gjerne i en storby. Dick har alltid vært forfulgt av uflaks men når han blir syk og Mary må ta over driften oppdager hun at mannen i tillegg er helt udugelig i det han holder på med og hun kjenner at hun bare vil bort derifra.

Mary mister seg selv mer og mer, og siden kommunikasjonen med Dick ikke er den beste tiltrekkes hun etter hvert Moses, boyen som jobber for henne. Dette til tross for at Mary er rasist og ser på svarte som ekle dyr. Dette var heller ikke noe som var akseptert i Zimbabwe på den tiden. Mary blir mer og mer deprimert, og til slutt så går det skikkelig ille.
Moses på sin side er meget bevisst på sin egen verdi som menneske og dette fører til mang en «krangel» mellom han og Mary i de årene han jobber for dem.

Det var kommet noe nytt inn i forholdet mellom dem. Hun kjente seg fullstendig hjelpeløs, kjente seg liksom i hans makt, enda det ikke var noen grunn til det. Hun tenkte på ham hele dagen, enten han arbeidet inne eller sto ubevegelig i solveggen bak huset. Og hun var redd, redd, for uten at hun selv var klar over det, og enda hun heller ville dødd enn erkjenne det, følte hun seg tiltrukket av ham. Det var som om hun hadde gitt opp all autoritet den dagen hun gråt mens han så det.

S.161

For dere som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at temaer som omhandler raseskillet og slaveri er noe som interesserer meg veldig, å se hvordan folk blir behandlet bare på grunn av hudfargen de har engasjerer og irriterer meg veldig. Og nettopp forskjellen mellom hvite og svarte kom godt frem i denne romanen. Som når Charlie Slatter  og samfunnet ellers nærmest hadde bestemt seg for at Moses var skyldig i drapet uten at de hadde tenkt å gi ham noen rettferdig behandling i rettsystemet før de avsier noen dom.
Men her kommer det frem at de også behandler «fattige hvite» annerledes også, og når de ikke oppfører seg som folk flest, eller som det blir forventet av dem, at de valgte å holde seg for seg selv gjorde at de ble sett ned på av resten av samfunnet.

Lessing har et veldig godt språk, og hun tar noen fortellergrep som er fascinerende gjort med tanke på at dette er hennes debutroman. Jeg tok meg i å syntes synd på Mary for det kan ikke ha vært noen enkel situasjon hun kom i, for jeg tror hun valgte et liv hun i utgangspunktet ikke ville ha, men at hun ble merket av det venninnene hadde sagt. Hun blir mer og mer deprimert etter som årene går, og det kan jeg i grunnen forstå. For hun fikk det akkurat slik som moren hadde hatt det og det var nettopp et slikt liv hun ikke ville ha, et kaldt og ulykkelig ekteskap. Men jeg likte ikke måten hun oppførte seg mot arbeiderne sine på, og maktkampen hun hadde gående med Moses gjenspeiler vel slik det var mellom hvite og svarte på den tiden. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker henne eller ikke, men jeg følte veldig med henne mens jeg leste.

Selv om det er forskjellen mellom hvite og svarte som er hovedtema i boken så tar den også for seg ulikhetene det er mellom mann og kvinne og ikke minst den manglende kommunikasjonen det kan være ektefeller imellom. Språket, personskildringene og den stemningen i boken som Lessing har klart å skape gjorde dette til en fin og til tider gripende leseopplevelse. Når jeg skriver gripende så referer jeg til Marys situasjon og ikke raseskillet som til tider selvfølgelig var grusomt å lese om, men ikke det jeg ble mest grepet av denne gangen.

Jeg leser gjerne flere bøker av forfatteren for jeg fikk skikkelig sansen for henne. Jeg har bestilt meg Den gylne notatbok 1 og 2, men du har lest noen bøker av henne som du kan anbefale videre så gi meg gjerne tips om det i kommentarfeltet for jeg vil gjerne lese mer av henne.
Anbefales!

 


 

 

Forlag: Gyldendal
Original tittel: The grass is singing
Norsk tittel: Det synger i gresset
Forfatter: Doris Lessing
Oversetter: Eli Krog
Format: Innbundet
Sideantall: 218
Utgitt: 1950
Min utgave: 2007
Kilde: Kjøpt

Forfatter

doris lessing

Doris Lessing (1919- 2013) var en britisk forfatter født i Iran og oppvokst i Sør- Rhodesia ( Zimbabwe) Hun debuterte som sagt med denne romanen i 1950, og siden har hun skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og Essays. Hun har også skrevet bøker under pseudonymet Jane Somers. Hun har også fått noen priser for sitt arbeidet og i 2007 fikk hun Nobels litteraturpris.

HILSEN BEATHE