Diktlesesirkel#4: Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

Jeg hadde store forhåpninger om å få blogget om Halldis Moren Vesaas sin diktsamling før det var tid for diktlesesirkelen nå i juli, men det er tungt å ta fatt på skriving av bøker man har lest for to måneder siden. Diktsamlingen i seg selv er ikke noe vanskelig så jeg skal nok få gjort det, om litt.

Jeg mitt surrehue fikk tilsendt et leseeks av en diktsamling av Emily Dickinson for å ha noe å lese til denne utgaven av diktlesesirkelen vel vitende om at jeg hadde planer om å lese Margaret Atwood til samme formål som allerede lå klar i hyllen. Vel, Dickinson skal bli lest om ikke så lenge den også.

Selv om Atwood kanskje er mest kjent for sine romaner, så har hun ti diktsamlinger i bagasjen og kan  vel derfor kalles en lyriker også.
Susanna Moodies dagbøker er en samling dikt som kom til Atwood nærmest i drømmer etter at hun hadde lest Susanna Moodies to bøker om Canada, Roughing in the Bush (1852) og Life in the Clearings(1853). Bøker hun faktisk ble litt skufet over når hun endelig hadde lest dem for hun hadde hørt så mye om dem. Vel, ikke mer skuffet enn at hun har blitt inspirert til å skrive flere bøker i etterkant, men det skal sies at hun ble fascinert av personligheten til Moodie som kom frem gjennom de fragmenterte og springende tekstene hennes.
Romanen Alias Grace fikk hun inspirasjon til av å lese Moodies Life in the clearings hvor hun fikk høre om Grace Marks for aller første gang. I den boken forteller jo Moodie at hun var å besøkte henne på et sinnsykehus og fikk se en heller utagerende versjon av Grace og var overbevist om hun var skyldig. Carol Shields, en annen canadisk forfatter er totalt uenig med henne. Om Grace var skyldig eller ei får vi nok sikkert aldri vite.

susanna moodies dagbøkerSusanna Moodie( 1803-1885) var en engelsk forfatter som sammen med mann og barn flyttet til Canada i 1832. Hun skrev en rekke romaner, flere poesibøker og barnebøker men det er særlig memorarene hun gjorde suksess med og da særlig Roughing in the bush som hun ble bedt av sin forlagsredaktør om å skrive som en slags immigrasjons-guide for nykommere til Canada.

Susanna Moodies dagbøker beskrives som en slags mental dokumentarposi ettersom Moodie virkelig har levd. Og boken er delt inn i tre hvor Atwood tar for seg perioden 1832- 1840 i den første dagboken, perioden 1840-1871 i den andre mens den tredje og siste dagboken spenner seg fra 1871-1969. Ja, til lenge etter Moodie var død og begravet.

Den første tar for seg hvordan de hadde det som immigranter den første tiden i Canada med Moodies hat til både landet og menneskene der, det var et hardt og arbeidsomt liv langt ute i bushen med de farer som måtte true der. De ble heller ikke  alltid så godt mottatt av befolkningen.

Etterhvert flyttet de til Belleville hvor mannen fikk seg jobb som sheriff og Moodie følte mer tilhørighet til det landet hun var kommet til for mange år siden. Det kan virke som hun både elsket og hatet det på samme tid.
I den siste dagboken er Moodie en gammel dame og det er tydelig at hun har endret seg i løpet av alle disse årene. Og også her nevnes det at hun besøker et sinnsykehus i Toronto, og aller sist kommer det noen tanker fra under torven hvor Atwood tar for seg hvordan hun tror Moodie hadde taklet alle de endringene som ble gjort lenge etter hennes død og opp mot vår tid(1969, boken er fra 1970) og som på sett og vis ødelegger hennes egen fortid.

Etter at jeg leste Alias Grace ble jeg nysgjerrig på boken til Susanna Moodie hvor hun skriver om henne, og jeg hadde planer om å skaffe meg Carol Shields sin bok også siden de to tydeligvis var uenige om den godeste Grace Marks. Dette ble selvfølgelig ikke gjort, og det som ikke blir gjort sånn umiddelbart etter at man har lest en bok og liksom er «i det», vel, det blir ofte ikke gjort. Og jeg undrer meg på om jeg kanskje hadde fått et enda bedre utbytte av denne diktsamlingen om jeg hadde lest ord fra Moodies egen munn på forhånd. Jeg vet ikke. Samlingen var bra men samtidig følte jeg at jeg hadde hatt lyst å kjenne Moodie litt mer på forhånd for jeg kom vel ikke helt innpå henne her og følte med henne på samme måte som jeg kanskje skulle ønske.
Kanskje ikke et «must» men en fordel? Her kommer det jo tydelig frem hvordan livet som nybygger utartet seg og hvilket forhold Moodie hadde til landet som hun på en måte følte seg som en del av men som hun samtidig tok avstand fra. Og på en annen måte kan man kanskje bruke denne boken som en inngang til å bli bedre kjent med denne engelske middelklasse kvinnen som bosatte seg ute på prærien i Canada.
Jeg har avslutningsvis tatt med deler av det aller siste diktet  samlingen.

 

PÅ EIN BUSS LANGSMED ST.CLAIR: DESEMBER

Det skal meir til for å bli kvitt
meg: dette er enno mitt kongerike.

Snu deg, sjå opp
gjennom det sandete vindauget: eit uutforska
villniss av vaierar

Sjølv om dei gravla meg i monument
av betongheller og kablar
sjølv om dei dyngde i hop ei pyramide
med kaldt lys over hovudet mitt
sjølv om dei sa, Vi skal byggje
sølvfarga paradis med bulldosar

viser det kor lite dei veit
om å bli borte: eg har
mine måtar å komme igjennom på

 

 

S.68

 

Jeg elsker å lese bøker basert på mennesker som har levd og jeg får alltid lyst til å finne ut alt det er å finne ut om disse, så også Susanna Moodie. Så selv om bøkene hennes kanskje ikke blir noen «høydare» så vil jeg ha de med meg, for jeg har hørt nyss om at hun ikke alltid var nådig i sine uttalelser om landet hun liksom skulle «reklamere» for i sine guidebøker.
Anbefales!

 

Susanna Moodie & Margaret Atwood

AtwoodMoodie
Bilde har jeg stjelt av Ebokhyllami.

Les gjerne Mariannes bokomtale av den engelske utgaven!

 


Forlag:Cappelen Damm
Original tittel:The Journals of Susanna Moodie
Norsk tittel: Susanna Moodies dagbøker
Forfatter: Margaret Atwood
Oversetter:Anne Karin Torheim
Format:Heftet
Sideantall:77
Utgitt:1970
Min utgave:2013
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

margaret atwood
Foto: J.Allen

Margaret Atwood er født i 1939 og er en kanadisk forfatter. Hun har skrevet mer en 30 romaner, essays, barnebøker og har vunnet hele 60 priser for sitt arbeide, blant annet bookerprisen. Hun regnes som en av vår tids betydligste forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE

Første kjærlighet, siste olje av Ian McEwan

I fjor leste jeg min aller første McEwan bok, Nøtteskall som jeg falt pladask for og kalte meg fan etter å ha lest denne. Hovedpersonen i Nøtteskall er et barn som lå i mors mage og det var en ganske så «morsom» bok til McEwan å være. Er det èn ting debutboken hans ikke er så er det morsom for dette var ganske så mørk novellesamling. Boken kom ut i 1975 og er først nå oversatt til norsk.

første kjærlighet, siste oljeNovellesamlingen Første kjærlighet, siste olje er som sagt forfatterens debutbok og inneholder åtte noveller som alle mer eller mindre er ganske motbydelige for å si det helt mildt.

Første novelle ut er Romgeometri og handler om et gammelt ektepar. Han virker hyggelig mens konen er noe av det mest irriterende jeg har lest om på en god stund. Han har arvet noe etter oldefaren, blant annet hele 45 dagbøker han skal redigere og prøve å få gitt ut. Ja, og så må jeg ikke glemme glasset med en penis inni som oldefaren kjøpte på auksjon en gang i tiden.

Dette var egentlig en litt morsom novelle i all sin absurdhet men det ubehagelige er tilstede allerede her. Dette var en av novellene jeg likte aller best i samlingen.

Hjemmegjort handler om to ungdommer hvor den ene som heter Raymond nærmest er besatt av den andres, jeg-personens,  jomfrudom og prøver å få en villig jente til å flashe for penger. Om dette lyktes eller ikke spiller ingen rolle men senere i novellen får han plutselig en sterk trang til å voldta sin 10 år gamle søster for å få knullet for første gang.

Til tross for en motbydelig protagonist som burde vært undersøkt i alle ender og bauer så må jeg si at det er fantastisk hvordan forfatteren har klart å fange sinnstilstanden til denne ungdommen for den kom snikende og man satt hele tiden med en ubehagelig følelse av at noe kom til å skje.

Siste sommerdag var neste novelle ut og en av mine favoritter dette også. Her er det også en ung gutt som er hovedperson og vi ser ting gjennom hans øyne. Han og den ti år eldre broren har omgjort gården deres til et kollektiv etter at begge foreldrene deres omkom i en ulykke. Til kollektivet kommer Jenny, en feit lærerinne som virker å ikke like å ha folk rundt seg. En i kollektivet har en liten datter men moren ser ut til å være for opptatt av alt annet enn datteren. Jenny som virker å være veldig utilpass til å begynne med virker å gå inn en omsorgsrolle for dem alle sammen. Jeg-personen og Jenny får ganske snart et fint vennskap jeg likte å lese om, men heller ikke her kommer vi utenom det mørke som preger disse novellene.

Cocker på teateret kunne kanskje forfatteren spart seg for. En meget kort novelle som jeg ikke helt vet om jeg likte så godt, selv om jeg kan se at den kunne være morsom-ish. Altså, en teatergruppe skal spille inn sexscener og alle parene blir lagt rundt i en ring, hvor da et par faktisk knuller på ordentlig og ikke bare spiller. Regissøren vil at de skal stoppes men noen finner ut at de like gjerne kan gjøre seg ferdig. Tja, ikke vet jeg men jeg velger å se bort fra denne for den er ikke representativt for resten av samlingen etter min mening.

Heldigvis var dette en kort seanse og vi kan gå videre til Sommerfugler, hvor vi igjen blir presentert for en mørk og absurd fortelling. En ung gutt har for første gang sett et lik, en jente som havnet i kanalen og druknet. Siden han er eneste vitne så må han forklare seg for politiet. Etter hvert som novellen skrider frem får jeg en mer og mer uhyggelig følelse av hele opplegget og det går etterhvert kaldt nedover ryggen på meg.

Samtale med en skapmann, nei, dette er ikke en «komme ut» novelle men kanskje den mest grusomme fortellingen i hele samlingen. Til å begynne med trodde jeg det var en slags fortsettelse på den forrige novellen men deretter kom jeg til at det ikke kunne være likevel. Fortellingen handler om en ung mann som liker å leve livet sitt inne i et skap som tar mesteparten av det lille loftsrommet han leier. Når han vokste opp var faren fraværende og moren hans var mildt sagt forskrudd hele kjerringen. Og etter hvert som han fortalte om barndommen og oppveksten sin ble jeg helt satt ut for det var bare helt absurd.

Jeg er klar over at dette er satt voldsomt på spissen men  som vi alle vet  så blir slett ikke alle barn like godt tatt vare på av foreldrene sine eller andre omsorgspersoner, men dette tilfelle var helt groteskt. Og slett ikke rart at han ble som han ble. Og dette er det skumleste med måten forfatteren fremstiller protagonisten på for man får sympati og blir nesten glad i en barneovergriper.

Hvorfor jeg ikke stakk når jeg ble eldre? Du tror kanskje at det ikke var noe som hindret meg. Men hør, det falt meg ikke inn. Jeg kjente ikke til noe annet, jeg trodde ikke jeg var annerledes.Og hvordan kunne jeg stikke av så lenge  jeg dreit i buksa av redsel før jeg kom femti meter bort i gaten? Og hvor skulle jeg dra?

S.110/111

 

Tittelnovellen Første kjærlighet, siste olje handler om et ungt par og vi fulgte dem gjennom noen sommermåneder. I veggen deres bodde det en stor rotte som hele tiden krafset i veggene mens de lå på rommet og knullet. De virker å ha det bra i sin egen lille boble, men så snart de får inntrykk utenfra denne boblen sin oppstår det tvil.

Denne er ikke like creepy som de andre tenkte jeg før jeg hadde lest den ferdig med også her kom det en dose med ubehageligheter, men den har noe stillferdig over seg til den ikke hadde det likevel.

Sist ut er Forkledninger som er den aller lengste i samlingen med sine førti sider, og den handler om en ung gutt, Henry, som må bo hos sin tante, Mina, når moren hans dør. Mina er en slags teaterdiva som elsker å kle seg ut og fortelle historier. Hver eneste dag etter skolen drikker de te sammen og kler på seg kostymer før de skal spise middag, dette går Henry med på og syntes det er helt greit, helt til den dagen det ligger en kjole klar til ham. Tanten skjenker han og prøver seg på ham… Det begynner en ny jente i klassen og for første gang blir han interessert i en jente og det kan skimtes et håp i det fjerne for den godeste Henry…eller..

 

Etter leste andre bok av denne forfatteren så er jeg definitivt blitt en fan. Og det skal ikke bli lenge til neste gang jeg plukker opp noe fra denne kanten. Må si jeg fikk sansen for dette ubehagelige som kommer snikende nærmest umiddelbart, det groteske som aldri er langt unna og det er nesten som å lese en spenningsbok.  Selv om ikke alle novellene falt like godt i smak så var dette en aldeles brilliant debut og når han startet så bra som dette hvordan er ikke da resten av forfatterskapet. At jeg ikke likte et par av novellene betyr ikke at de ikke var godt skrevet.

Han har et fantasktisk språk og fanger i hvert fall denne leseren med sine absurde og til tider kvalmende fortellinger. Alle protagonistene er unge menn og det seksuelle er på en måte tilstedeværende selv om dette på ingen måte er en novellesamling om unge menn og deres sexliv. Det handler om hva det vil si å være menneske på godt og vondt, og forhold til andre mennesker. Forfatteren tar opp samtidsproblemer som overgrep, barnemishandling, incest,omsorgssvikt for å nevne noe.

 

ANBEFALES STERKT!

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: First Love,Last Rites
Norsk tittel:Første kjærlighet, siste olje
Forfatter:Ian McEwan
Oversettere: Einar Blomgren & John Erik Lindgren, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:187
Utgitt:1975
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

McEwan-Ian_Rettigheter-Eamon-McCabe

Rettigheter: Eamon McCabe

Ian McEwan er født i 1948 og er en engelsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen First Love,Last Rites og har siden utgitt 13 romaner,3  novellesamlinger og et par barnebøker, noen skuespill, manus. Han har vært nominert til Bookerprisen for flere av sine romaner.

 

 

HILSEN BEATHE

The Nobel Women

the nobel women collage OK.jpg

Nobelprisen i litteratur ble utdelt for første gang i 1901 og på de 117 årene som har gått siden den gang har bare 14 kvinner fått den jeve prisen. Nå skal det sies at prisen ikke har vært utgitt hvert eneste år, men jeg tviler på at det hadde vært så mange flere kvinner på den listen likevel og det er veldig synd. Forfattere som for eksempel Margaret Atwood burde kanskje vært på listen der. Nå er det visst ikke hundre prosent sikkert at prisen blir delt ut neste år heller, jeg håper den blir det selvfølgelig og om vi må vente helt til 2020 så håper jeg at de kårer tre vinnere siden det da har gått tre år siden forrige prisutdeling.

Jeg følger en del booktubere og det er fra en av dem jeg har blitt kraftig inspirert til å lage meg et lite leseprosjekt. JEPP,et nytt leseprosjekt! Hun spurte her om dagen om noen kunne tenke seg å være med på en read-along hvor man hver måned fremover skal lese en bok fra hver av de 14 kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur. Men i stedet for å bli med der tenkte jeg å kjøre mitt eget løp og lese noe av den forfatteren jeg vil hver måned. Prisen deles ut i oktober 2019, det er 15 måneder til og det skulle være akkurat tid for å få gjennomført dette.

Dette er de fjorten kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur:

 

Selma Lagerlöf (1858-1940)- svensk fikk prisen i 1909 og var den første kvinne noen gang til å vinne prisen. Her har jeg planer  lese Keisaren av Portugalia

Grazia Deledda(1871-1936)-Italiensk fikk prisen i 1926,det kan se ut til at ikke noen av bøkene hennes er oversatt til norsk så her må jeg ty til engelsk men det skal gå fint.

Sigrid Undset(1882-1949)-Norsk  fikk prisen i 1928. Her har jeg flere bøker av henne men ikke Kristin lavransdatter men kanskje den skal få vente og så begynner jeg heller på en annen bok av henne og derfor begynner jeg med Jenny.

Pearl Buck(1892-1973)-Amerikansk fikk prisen i 1938, noen av bøkene hennes er oversatt til norsk så her er det bare å lete til man finner noe av interesse. Handlingene i bøkene hennes er visst ofte lagt til Kina og levevilkår, motsetninger.

Gabriela Mistral(1889-1957)-Chilensk fikk prisen i 1945 og av henne har jeg sett meg ut en diktsamling som jeg har lyst til å lese.

Nelly Sachs(1891-1970)-Tysk fikk prisen i 1966 og hun skrev dikt og veldig ofte fra Holocaust. Her har jeg en diktsamling som jeg har planer om å lese.

Nadine Gordimer(1923-2014)- fra Sør-afrika fikk prisen i 1991, her har jeg en novellesamling (Beethoven var en sekstendedel svart) som jeg faktisk har lest flere ganger men ennå ikke skrevet om så det er godt mulig at det blir den.

Toni Morrison født i 1931, en amerikansk forfatter som fikk prisen i 1993. Her har jeg flere bøker liggende på vent.

Wislawa Szymborska( 1923-2012)- polsk fikk prisen i 1996. Hun har skrevet en rekke diktsamlinger og flere av dem er oversatt til norsk.

Elfride Jelinek født i 1946, en østerrisk forfatter som fikk prisen i 2004. Her har jeg tenkt til å lese en av hennes mest kjente romaner, Pianolærerinnen som også er å finne på 1001-listen, og den skal være filmatisert.

Doris Lessing(1919-2013)-Iransk fikk prisen i 2007. Her har jeg flere bøker av henne liggende på vent så det er bare å velge. Foreløpig har jeg kun lest en bok av henne, Det synger i gresset, en bok jeg likte veldig godt.

Herta Müller født i 1953, fra Romania og hun fikk prisen i 2009. Her har jeg en roman av forfatteren liggende,Reven var alt dengang jeger, og tenker at jeg leser den.

Alice Munro født i 1931, en Canadisk forfatter som fikk prisen i 2013. Hun skriver noveller og jeg har lest en del av dem, men ser så absolutt frem til å lese mer av henne.

Svetlana Aleksijevitsj født i 1948,er en Ukrainsk forfatter og journalist som fikk prisen i 2015. Hun skriver dokumentariske bøker, og jeg kommer til å lese en av de to jeg har liggende av henne.

Jeg har bøker fra åtte av disse forfatterne, det betyr at jeg må skaffe meg bøker fra seks av dem. Men heldigvis er sikkert de fleste å finne på biblioteket.

Edit: Både Lagerlöf,Undset, Gordimer, Morrison, Jelinek, Lessing og Munro har alle bøker på 1001-listen så her kan man slå flere fluer i èn smekk.

Om noen av dere har lest bøker fra noen av disse forfatterne som dere likte veldig godt så gi gjerne tips til meg i kommentarfeltet.
Har laget en egen fane øverst hvor jeg kommer til å linke til de ulike omtalene så fort de foreligger om noen har lyst til å følge med på prosjektet, eller så er det bare til å joine om du skulle føle for det.

 

HILSEN BEATHE

 

Sommerlesing#5: Nå skjer det av Sofia Nordin

Denne hadde jeg egentlig planer om å lese helt på tampen av forrige måned men det rakk jeg ikke og derfor skal jeg lese og forhåpentligvis skrive om et par «skeive» bøker nå i juli.
Sofia Nordin er en svensk forfatter som er mest kjent for sine barne- og ungdomsbøker, denne kom ut i sverige i 2010 og det tok hele syv år før den ble oversatt til norsk. For denne boken ble forfatteren nominert til Augustprisen i 2016, flere av bøkene hennes har blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

nå skjer detI Nå skjer det møter vi Stella, en av de mest populære jentene på skolen for hun er godt likt i venninnegjengen og guttene svermer ofte for henne.

Hun er bestevenninne med Sigrid og de to jentene deler alt, eller nesten alt da…. Stella bærer nemlig på en hemmelighet som hun ikke kan dele med noen og i hvert fall ikke Sigrid.
Fineste Sigrid som hun drømmer så mye om og som hun er så forelsket i, men som hun ikke tør å fortelle det til.
Hun er egentlig ikke så redd for hva andre skal si om de finner ut at hun liker jenter, eller hun er litt «redd» for å miste posisjonen sin i jentegjengen men aller mest er hun redd for at Sigrid ikke skal gjengjelde følelsene og det verste som kunne skjedd var om hun faktisk hadde mistet vennskapet til Sigrid.

Sigrid skal reise på ferie til syden med foreldrene og storebroren Hannes og stella får tilbud om å være med. Dette er en sjanse hun ikke lar gå fra seg og på turen blir det en god anledning til å teste ut om disse følelsene hun har for Sigrid forsvinner om hun prøver å flørte litt med gutter i stedet. Problemet med det er at hun velger nettopp storebroen til Sigrid til dette formålet for han er nemlig dødelig forelsket i Stella.

Med dette vikler hun seg inn i en fortvilet situasjon som ikke blir noe enklere av at hun overanalyserer hver eneste minste ting som skjer, et blikk eller et håndtrykk som muligens varte lenger enn «normalt», dette kjenner jeg meg veldig igjen i fra jeg selv var i tenårene. Det blir etter hvert en god del konflikter og misforståelser fordi man ikke snakker sammen,og som man vet så blir ingenting fikset om man ikke kommuniserer skikkelig med hverandre.

Stella bruker google flittig i et forsøk på å finne svar på det hun lurer på og gjennom et forum for lesbiske kommer hun i kontakt med en gammel dame som heter Agnes og begynner å maile med henne. Deres etter hvert fine vennskap var noe av det fineste med hele boken syntes jeg, og jeg likte veldig godt å få høre hennes historie som lesbisk i en tid hvor de aller fleste kvinner kanskje giftet seg med en mann og fikk barn og levde såkalte vanlige a4 liv til tross for sin legning- dette viser ganske tydelig at selv om man ikke har kommet i mål ennå så har man heldigvis kommet et stykke på vei for at de som er «skeive» skal ha de samme rettigheter og få være frie mennesker på lik linje som de heterofile.

Syntes at forfatteren har skapt et troverdig bilde av en ung jente som er forelsket for aller første gang. Denne usikkerheten som er vanlig at man har på denne alderen kommer tydelig frem, av og til oppfører man seg voksent og reflektert mens andre ganger kan man fremstå både litt barnslig og naiv. Selv om Stella tilfeldigvis er forelsket i bestevenninnen sin så er ikke dette en typisk «komme ut» fortelling selv om man kanskje støter på noen ekstra utfordringer om man skulle bli forelsket i en av samme kjønn.

Selv om boken kanskje til tider kunne føles litt for forutsigbar for meg var den også meget sterk til tider, og det hendte at tårene rant ved et par anledninger selv om jeg ikke er av den lettrørte typen. Jeg rakk også å bli forbanna så det er ingen tvil om at boken fikk frem flere emosjonelle aspekter hos meg.

Dette er ikke en ungdomsbok som bare handler om det å forelske seg for den tar opp andre aspekter med det å gå fra barn til ungdom, som det å finne seg selv og sin plass, på godt og vondt. Boken viser også veldig godt at det ikke nytter å bære på ting alene, for ting blir vanskeligere alene. Og akkurat det er det viktig å formidle til barn og unge for om vi ikke snakker sammen så blir vi bare noen ensomme øyer ruset på piller for å sitere den godeste Dr. Skrulle. https://www.nrk.no/embed/PS*291651?autoplay=true

Absolutt en slukebok med humoristiske innslag og jeg liker veldig godt den sarkastiske måten Stella er på. Kjærligheten mellom disse to jentene er skildret på en troverdig og fin måte, som sikkert de aller fleste kan kjenne seg igjen i.

En fin og velskrevet ungdomsbok jeg gjerne anbefaler videre!

 

Nå skjer det av Sofia Nordin, 240 s
Mangschou forlag,2018
Leseeks

 

HILSEN BEATHE

 

Sommerlesing#4: Som svaler kom de -To skritt frem ett tilbake.

Om svaler tar to skritt frem og ett tilbake vet jeg ikke, ei heller kan det virke som debutanten Melissa Helen Edvardsen Hekland har hatt noe videre problemer med å komme seg fremover mot veien til å bli forfatter – jeg kan røpe at debuten hennes er veldig fin.  Men først skal jeg si noen ord om den lille men akk så fine romanen til William Maxwell som var siste bok ut i juni. Ja, her ligger jeg litt bakpå med omtaler men de kommer om ikke som perler på en snor så i hvert fall etter hvert som jeg har skrevet dem.

SOM SVALER KOM DEI Som svaler kom de  er handlingen lagt til en liten småby i midtvesten i 1918 og vi møter brødrene Peter ( kalt Bunny) på åtte og Robert på 13. Det er brødrene som er fortellerstemmene hver sin gang før vi får faren James sine ord mot slutten. Sentralt i romanen står guttenes mor Elizabeth Morrison selv om hun ikke kommer til orde selv.

Først får Bunny komme til, han er for det aller meste opptatt av Robert og hvor stygg han er med ham. Og jeg må si at i denne delen av romanen likte jeg ikke Robert noe særlig. Bunny er knyttet til moren mens faren er mer i bakgrunnen og ikke så engasjert i det daglige, noe som jeg tenker var vanlig på denne tiden.
Når jeg leste Roberts sin del endret jeg syn på ham nærmest umiddelbart, jeg forstod ham litt bedre etter hvert som vi fikk ta del i hans hans perpektiv. Som liten var han utsatt for en ulykke som gjorde at han mistet deler av den ene foten, men likevel var han en aktiv gutt som blant annet drev med fotball.

På denne tiden herjet det en dødbringende influensaepidemi kalt spanskesyken og selv om den opptar store deler av romanen så er det ikke en bok om denne epidemien.

Romanen ble utgitt for første gang i 1937 og selv om den ytre sett handler om ting som skjedde på slutten av 1918, som at første verdenskrig var i ferd med å ta slutt samt denne spanskesyken, så er det først og fremst et familieportrett hvor vi får ta del i denne familiens liv på godt og vondt.

Leste i etterordet at forfatteren var fan av Virginia Woolf og flere sier at det vises på måten han skriver på. Dette kan jeg ikke uttale meg om for jeg har ikke kommet i gang med VW-prosjektet mitt ennå.  William Maxwell bruker visst mye selvopplevd i bøkene sine, og da særlig det at han mistet moren sin i den dødelige epidemien i 1918, da var han ti år gammel.

Forfatteren skriver veldig godt og måten han får frem hva som rører seg i disse to barnesinnene på er utrolig bra gjort.  Dette er en stillferdig bok hvor det ikke er noe plott som driver handlingen fremover men likevel opplevde jeg boken som en pageturner, dette er en perle av en roman om enn så klisjèaktig det var sagt.

Jeg skal definitivt lese flere bøker av denne forfatteren. Anbefales!

 

Som svaler kom de av William Maxwell,  182 s
Pax forlag, 2018
Leseeks

 

 

DIKTDEBUTANT

 

Det er ikke alltid jeg takker ja til henvendelser fra forfattere om jeg vil lese bøkene deres. Ikke at det er noe galt i det men har erfart at jeg selv blir «småstresset» av den «settingen» i forhold til å kjøpe boken selv eller få den gjennom et forlag. Men den godeste Hekland hadde meg @ Dikt & illustrasjon.

 

To skritt fremTO skritt frem ETT tilbake  med undertittelen Til kraften i mitt hjerte en en samling dikt og tekster. Jeg har mest lyst til å kalle den en selvhjelpsbok for på et vis så er den det også.

Samlingen er delt inn i seks kapitler hvor vi aller først får en tekst og deretter selve diktene etterfulgt av en ny tekst som har med kapittelet å gjøre og jeg må si at jeg likte måten boken var lagt opp på.

Det handler om å ta styringen i eget liv og være ansvarlig for sin egen lykke. Det handler om lidenskap, savn og håp, raseri og svik, humor og venner, selvinnsikt og valg,aksept og kjærlighet.

Vi følger ikke en bestemt person men vi går gjennom de ulike stadiene som følger om man for eksempel mister en man er glad i, det kan være en partner som har valgt å gå eller den man elsker har gått bort, sorgen er den samme.

Allerede på de første sidene i boken nikket jeg gjenkjennende til det som ble sagt, for det er sant det som står der og kanskje det er selvfølgelig også men akk så godt det er å få slike påminnelser som dette. Man må være glad i seg selv først for å kunne bli glad i en annen person, sånn er det bare.  Min datter har en tatovering som sier «Love yourself first» på arabisk,og jeg kunne ikke vært mer enig med henne.

Dette er ikke langdikt som henger sammen på noen måte men det er veldig oversiktlig lagt opp og om jeg skal sammenligne det med noen så må det være Rupi Kaur. Noen av diktene er skrevet på engelsk og diktene har ulike fonter og størrelser på disse. Dette gjør det veldig spennende for man vet liksom ikke hva man får på neste side.

Jeg kan heller ikke snakke om denne boken uten å ta si noe om illustrasjonene som forfatteren også har laget, se eksempel under her. Noen er fargerike mens andre er i svart/ hvitt.

 

Jeg har med vilje valgt å ikke dypdykke i denne samlingen her på bloggen for om du skal lese den så er det best å ikke vite for mye om den på forhånd. Men jeg håper at jeg på en eller annen måte har klart å gjøre deg nysgjerrig på den likevel og selv om man kanskje vet eller burde vite mye av dette så følte jeg at jeg lærte noe og kanskje fikk jeg enda flere påminnelser, og akkurat det er slett ikke å forakte. I Anitas diktlesesirkel  i september skal det leses en norsk diktsamling anno 2018, jeg bare nevner det. Sånn avslutningsvis har jeg lyst til å sitere Hekland: Det er viktig å minne deg på at livet ditt ikke handler om de andre, det handler om deg og ditt forhold til deg selv.
Viktige og  kloke ord fra forfatteren og kloke ord har hun mange av, og jeg hadde fine lesestunder med denne både i går og i dag, for som alltid blir diktsamlingen lest flere ganger. Tekstene i boken er skrevet i perioden 1995-2011.

 

Det er kun du alene som setter begrensninger for hva du kan utrette i livet ditt.

 

Jeg anbefales denne diktsamlingen, en spennende debut og jeg håper på mer.

 

To skritt frem ett tilbake-til kraften i mitt indre av Melissa Helen Edvardsen Hekland, 94s
Forglemmegei forlag, 2018
Leseeks tilsendt fra forfatteren

 

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering #6:juni 2018

Etter uker med nydelig sommervær fikk vi betalt i form av høststormer og mye grått vær en stund,men nå skinner solen igjen og alt er bare velstand. Vi er i ferd med å legge juni bak oss for denne gang, men aller først en aldri så liten titt på hva som er lest og skrevet om siden sist.

 

BØKER LEST

 

  1. Fuglekikkeren av William Shaw – oversatt krim – Leseeks
  2. Erindring om kjærlighet av Kirsten Thorup – oversatt roman – Leseeks
  3. Sommerlys,og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson – oversatt roman – Leseeks
  4. Minna mangler et øvingslokale av Dorthe Nors – oversatt roman – Leseeks
  5. En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv av Mari Kjos Hellum – roman- Norsk 2018-Leseeks
  6. Frihetens mødre av Magnus E. Marsdal – Sakprosa – Norsk 2018- Leseeks
  7. Oss av Mari Oseland – Dikt- Norsk 2018 – Lånt på eBokBib
  8. Nykommar av Nathaniel Farrell – Dikt- Oversatt – Lånt på eBokBib
  9. Idioten av Elif Batuman – oversatt roman- Leseeks
  10. Som svaler kom de av William Maxwell – oversatt roman- Leseeks

 

1 krim, 6 romaner,1 sakprosa, 2 diktsamlinger, 8 leseeksemplarer, 2 lånt på eBokBib, 3 norske anno 2018.

 

FRA BOK TIL FILM/ FILMER & TV-SERIER

De fleste har vel fått med seg at det er pridemåned nå i juni og den avsluttes med en parade i Oslos gater i dag. Her i Bergen var det parade i begynnelsen av måneden. Jeg hadde egentlig planer om å lese noen «skeive» bøker men på grunn av en nesten 2 ukers lesestopp så har jeg utsatt den lesingen til juli i stedet. Det betyr ikke at jeg ikke har markert pride på min måte – jeg så film/serie i stedet.

Jeg har sett sesong 1 av Greys Anatomy spinn-offen, Station 19 og jeg har fått meg et nytt favoritt tv-par i Travis og Grant. «Evak» er bare så 2017.

They are so cute and you know LOVE IS LOVE, eller ♥ Alterlove♥ sitat Julie Andem(Skam-dronningen)

 

Men det stopper ikke der, når sesong 3 av Skam, den beste sesongen, ja, Evak-sesongen, var ferdig rett før jul i 2016 så var jeg nødt til å lese noe som fikk tankene vekk fra Isak og Even, og da leste jeg Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli, det skulle vise seg å være et meget godt valg for den boken var veldig bra og her om dagen var jeg og min datter på kino og så filmatiseringen av boken, Love, Simon. En veldig bra adapsjon.

 

Sist men slett ikke minst så har jeg sett Call me by your name på nytt igjen, jeg var bare nødt til å kjøpe den når den kom ut på dvd/blu-ray i begynnelsen av juni. Historien om Elio og Oliver er bare helt fantastisk og jeg angrer på at jeg ikke har lest boken ennå, den kom ut for første gang i 1973 og er enda ikke oversatt til norsk, egentlig ganske utrolig at den ikke har blitt fanget opp av et eneste norsk forlag ennå.

 

 

pride.jpg

Vi fikk siste episode i sesong 1 av Blank denne måneden og til høsten kommer det en ny sesong, jeg er spent på om de gjør som de gjorde i Skam og velger en ny hovedperson eller om vi følger Ella videre. Noe sier meg at vi vil følge en ny person og da håper jeg at det blir en gutte-sesong,de har også issues på lik linje med jentene.

blank meme rl
Blank-meme er ærlig og helt redelig stjelt fra Blank-gruppa på facebook!

Var ikke trailer på denne men du finner serien på nrk-tv eller Blank.p3.no om du er nysgjerrig på hva dette er for en serie. Vg skrev en fin artikkel om serien her om du vil lese, hvor de skriver blant annet dette om Ella: Hun har ikke en venninnegjeng à la «Skam», hun smykker seg ikke med melodrama, har ikke en hårfrisyre eller klesstil som kjendiser vil etterligne. Hva Ella er engasjert i, blir glad for eller lei seg av, ønsker seg og drømmer om vet seerne lite om. Personligheten hennes er ikke sprudlende, hun leverer ingen kjappe replikker eller ord til ettertanke, hun gir lite til omgivelsene, men er heller ikke en krevende energivampyr.

Det er en stillferdig serie hvor det noen ganger ikke skjer noe som helst men så gjør det det likevel. Her er masse Munch-referanser og det som er så interessant med slike serier som dette er at de gir rom for tolkninger og analyser, folk prater og diskuterer etter hvert eneste klipp og det er veldig kjekt å være en del av.

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

I begynnelsen av måneden var jeg på to ulike arrangementer på litteraturhuset. Det første  var debutanttripp hvor det var samtale med forfatterne Marjam Idriss, Sarah Zahid og Zeshan Shakar, hvor de snakket om sine respektive bøker og utlendighet.

Debutanttripp

 

På det andre arrangementet var Kari Birkeland i samtale med den danske forfatteren Kirsten Thorup om hennes nyeste roman «Erindring om kjærligheten».

kirsten leser 2

Jeg har skrevet om disse arrangementene i et felles innlegg her om noen er interessert i å lese det.

 

HALVÅRSRAPPORT

Vi er halvveis i dette (bok)året og jeg tror jeg aldri har lest så mye som jeg har gjort i år. I fjor hadde jeg lest 51 bøker ved utgangen av juni, i år ble tallet 88! Jeg har også vært flink å skrive om alle bøkene jeg har lest sånn etter hvert men har fått etterslep fra mai med et par bøker samt halvparten av bøkene denne måneden men det er ikke verre enn at et par samleomtaler fikser dette.

Når det gjelder norske bøker anno 2018 så har jeg lest 39 bøker, 17 i roman-klassen og 22 i åpen klasse. I fjor var tallet totalt 22 på tilsvarende tid. Dette til tross for at jeg egentlig skulle bli noe flinkere til å lese eldre bøker/ klassikere og ikke bare nye utgivelser.

 

SER FREMOVER MOT JULI

 

Lesing står naturlig nok på agendaen for juli, og i tillegg blir det noe mer aktivitet på bloggen i og med at jeg har endel omtaler å gjøre ferdig. Satser på mange fine lesestunder ute i solen de kommende ukene.

Om en uke flytter min kjære datter ut og jeg er overhodet ikke klar, men det har jeg innsett at jeg bare må bli. Et lite plaster på såret blir jo at jeg skal lage bibliotek på rommet hennes og rigge meg til en leseplass der inne.

Langlisten til årets bookerpris  blir lagt frem om ca 3 uker, jeg datt fort av lasset i fjor, så også med årets manbooker international prize men jeg skal selvfølgelig følge med og lese de som virker interessante.

 

 

ØNSKER ALLE MINE LESERE EN STRÅLENDE SOMMER!

 

 

Sommerbøker
Noen av bøkene jeg skal lese i sommer, den øverste er nesten ferdiglest!

 

 

HILSEN BEATHE

Sommerlesing #3:Oss av Mari Oseland & Nykommar av Nathaniel Farrell.

 

Begge diktsamlingene jeg skal snakke om i dag er skrevet av debutanter og både Oseland og Farrell har valgt en heller mørk og dyster inngang på forfatterskapet sitt. Det er med andre ord ikke noe lystig lesing dette.

Mens Oseland sin samling handler om en kvinne som ikke har det så bra i det forholdet hun er i og opplever en stor sorg gir Farrell oss et fragmentarisk vitnesbyrd av en soldat som drømmer om hjemgården, søsteren og kjæresten sin mens krigshandlinger herjer rundt ham.

Oss I Mari Oselands Oss følger vi en kvinne jeg ikke klarer å tyde alderen på, men hun har mest sannsynlig gått gjennom flere svangerskap og fødsler om jeg har tolket første side i samlingen korrekt så jeg kan tenke meg at hun er i slutten av tjueårene, kanskje i begynnelsen av tredveårene – Ikke at det spiller noen rolle. Hun er gravid på det tidspunktet boken starter og allerede på første side kan man merke at dette er en kvinne i sorg.
Jeg har alle disse arrene
en kropp som husker fødsler
fortsatt får jeg hjertebank stolen
skriker når jeg setter meg

Jeg klemmer rundt brystvorten og
skyter morsmelk på veggene i dusjen
jeg er et maskingevær

kan ikke si at jeg gråter fordi
jeg er rasjonell

 

 

Deretter får vi hennes historie i et tilbakeblikk hvor vi får ta del i hvordan hun traff han som kalte seg kjæresten hennes. Jeg fikk ganske fort en dårlig følelse når det gjaldt han.  Han er tildels villig til å dele av sin historie når de skal bli kjent med hverandre men samtidig klarte han ikke å la henne se ham inn i øynene. Han kunne plutselig bare forsvinne for så å dukke opp igjen når det måtte passe ham.
Hun går veldig fort inn i en slags omsorgsrolle for ham, kanskje hun tror at hun kan redde ham ut av det veldige mørke han omgir seg med? Når han forsvinner tenker hun at han kanskje kommer tilbake om hun skulle bli syk, bli tvangsinnlagt eller noe… Det kan virke som dette forholdet er en gjenspeiling av foreldrene hennes sitt forhold.

Ting tyder etter hvert på at kvinnen selv kan slite med noe psykisk for når medisinen ikke lenger virker dukker det opp noen imaginære menn som enten er hennes egne demoner eller de er symbol på at hun ser hans mørke. Det kan godt være slik at hun ser det samme mørke som ham.

Jeg leste denne ferdig for nesten en uke siden men fremdeles går tankene mine til denne kvinnen og hennes sorg. Og i likhet med mange andre er også denne kvinnen villig til å strekke seg veldig langt for mannen hun har følelser for.

En veldig bra debut og jeg ser frem til flere bøker fra denne kanten.

Oss av Mari Oseland, 60 s
Tiden forlag, 2018
Lånt på eBokBib

 

Mari Oseland

 

Mari Oseland er født i 1986 og studerer kunst ved Kunstakademiet i Trondheim. Diktsamlingen Oss er hennes første bok.

 

 

 

 

Den andre samlingen jeg skal snakke om er Nykommar  skrevet av Nathaniel Farrell og er den første boken i Samlagets nye gjendiktningsserie av ny poesi.

 

nykommarDen handler også om en navnløs protagonist i likhet med Oseland sin. Vi følger denne unge soldaten hvor han ligger i skjul mens kulene hagler forbi ham. Tankene hans går tilbake til gården hjemme, til foreldrene, lillesøsteren og ikke minst kjæresten hans- hun som fletter håret mens det enda er vått slik at det skal holde seg fint lenger.

Etter første gangs lesing kunne jeg ikke med sikkerhet si hvor forfatteren ville med denne samlingen for det var vanskelig å fange opp alt og det var veldig fragmentarisk. Eller jeg skjønte jo at han ønsket seg vekk fra den krigen han var i og nettopp dette tok det fyldige etterordet opp. Krig spiller en stor rolle i den amerikanske selvforståelsen, og den amerikanske unionen har blitt formet av ulike kriger opp gjennom historien. Fortellinger om disse krigene preger amerikansk kulturindustri i høy grad, sett gjennom den unge soldatens øyne og det er nettopp dette som er essensen i dette langdiktet. Protagonistens stemme og fortolkning, om dette var en meningsfull eller meningsløs krig.

Jeg som leser kan ikke finne ut hvilken av disse krigene denne unge soldaten er med i, det spiller heller ingen rolle. Det som er litt sårt er at han tenker tilbake på det som har vært, samværet og familielivet hjemme på gården, men ikke et eneste sted kan jeg se at han legger planer for fremtiden. Men det finnes kanskje ikke noen fremtid og derfor velger han å ikke bruke tid på det. Det er sårt.

Eg ligg og lyttar til drivet som gnir seg mot brygga
i mørket, undrar på om vinden kan flytte ei bjølle

nok til at den ringer, eller om eg ville høyre den over lyden av bøljene

mot båtane.

S.19

Det blir aller mest tilbakeblikk til gårdslivet i dette langdiktet men stadig vender vi tilbake til hvor han er nå, slik at vi får en stadig påminnelse om at han faktisk for tiden ligger i skjul for beskytte seg mot kulene som til stadighet streifer rett over dem.

 

Nykommar av Nathaniel Ferrell, 47 s
Samlaget, 2018
Lånt på eBokBib

Nathaniel farrell 

Nathaniel Farrell er amerikansk og jobber som lærer.

 

 

Begge disse forfatterne har skrevet gode debutbøker og det skal bli spennende å følge dem videre. Selv om begge protagonistene var navnløse følte jeg likevel på en måte mer tilhørighet til Oseland sin hovedperson enn Farrells uten at jeg har noe god forklaring på hvorfor for jeg tror nødvendigvis ikke at det har noe med at hovedpersonen hennes er en kvinne å gjøre. Hva krig kan gjøre med en ung soldat både fysisk og psykisk er veldig interessant lesing og kanskje viktig å lese om.

Tommel opp ganger to fra meg.

 

 

HILSEN BEATHE