Sammen av Julie Cohen

 

sammen

Sammen er en kjærlighetsroman om Robbie og Emily som har vært sammen i over femti år.  Romanen er bygd opp på en noe spesiell måte som jeg ikke alltid har sansen for men her fungerte det veldig fint. Den begynner nemlig i september 2016 og tar oss med tilbake til 1962 hvor de møttes for aller første gang for deretter å ta oss med tilbake til oktober i 2016. På de aller første sidene kommer det tydelig frem at Robbie ikke husker alt lenger, mye er borte og jeg tenker at han lider av alzheimers. Han skriver et brev til Emily som han legger igjen på nattbordet hennes før han går mot sjøen og klippene, og den sikre død. Dette står på de aller første sidene i boken så jeg røper ikke for mye av handlingen med å si dette.

De har to sønner, William og Adam, samt noen barnebarn. Emily har vært fødselslege og Robbie båtbygger. Robbie har en fortid som alkoholiker, og det samme var faren hans også.

De bor i USA og det kommer frem at Emily har mistet kontakten med familien sin i England men vi får ikke vite hva denne konflikten er før helt på slutten men den kommer jeg tilbake til.

Etter hvert som romanen skrider frem blir vi veldig godt kjent med dem begge to og får kjennskap til deres feil og mangler, men også en hemmelighet som de har skjult for andre gjennom alle årene de har vært sammen. På en måte syntes jeg ikke at de passet så godt sammen fordi de var så vidt forskjellige,han var en eventyrer av rang og hun var opptatt av å planlegge det meste nærmest ned til hver minste detalj. Men slik de ble fremstilt og den tydelige kjærligheten som oppstod mellom dem hadde jeg ikke noe annet valg enn å heie på dem og nettopp derfor fikk jeg en vemmelig smak i munnen når jeg hadde lest siste side og den store hemmeligheten deres var avslørt.

Dette var såpass horribelt og hele det inntrykket jeg hadde opparbeidet meg underveis i lesingen falt i grus så jeg har rett og slett ikke noe annet valg enn å kommentere dette så det kommer en spoiler litt lenger nede i innlegget. Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvorfor forfattere skal sjokkere så mye at det mister all sin troverdighet. Jeg hadde også likt og visst  hva oddsen var for at noe sånt hadde skjedd i virkeligheten.
Dette er ikke en klissete kjærlighetsfortelling, selv om det finnes enkelte klisjèaktige sekvenser men de var bare fine, for dette er en til tider hjerteskjærende og sår roman med elementer av som nevnt Alzheimer(og selvmord som følge av dette) det er alkoholisme, utroskap, omsorgssvikt og illegal adopsjon så forfatteren hadde allerede puttet inn nok stoff til å romme både denne romanen og noen fler attpåtil.
Jeg syntes ikke det var behov for å putte inn enda en ting som da bare gjorde det hele uspiselig.

Nå kommer jeg til å spoile flere ting så om du har planer om å lese boken så anbefaler jeg deg å scrolle fort forbi.

SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER

 Jeg trodde først at den store hemmeligheten var at Adam var adoptert,men det forklarer jo ikke hvorfor hun skulle miste kontakten med foreldrene og søsteren sin. Men det viste seg altså at Robbie og Emily var halvsøsken og selv om de var fra hverandre og gift på hver sin kant en stund så fant de altså tilbake igjen til hverandre og giftet seg selv om de visste at de hadde samme far. Forfatteren følte altså behov for å blande inn incest og på denne måten ødelegge en ellers helt fantastisk kjærlighetshistorie. Snakk om å bli snytt helt på mållinjen! Jeg forståt tildels morens opprør mot datteren når hun da bestemmer seg for å være med ham selv om hun visste, men moren selv sviktet jo datteren sin med å holde det hemmelig hele denne tiden for det er jo ikke sikkert at hun hadde fått vite det om hun ikke hadde møtt Robbie. 

SPOILER SLUTT-SPOILER SLUTT-SPOILER SLUTT- SPOILER SLUTT- SPOILER SLUTT

 

Avslutningsvis må jeg bare si all honnør til forfatteren som har skrevet en fin roman og jeg kan tenke meg at det er vanskelig å skrive en historie som går baklengs på denne måten.  Jeg pleier ikke å oppgi terningkast inne i selve omtalen men gjør et lite unntak denne gangen. Før den store hemmeligheten ble avslørt var jeg innstilt å gi boken terningkast 5, for det var en fin fortelling, en perfekt sommerbok, men på grunn av den usmakelige slutten så har jeg valgt å gi den terningkast 3 – 1,5 for den fine fortellingen det tross alt var og 1, 5 for det nydelige coveret. Bare så synd at forfatteren fikk lov til å gjennomføre romanen på denne måten, det burde ikke være så vanskelig å finne en annen hemmelighet som hadde vært minst like sjokkerende men som samtid ikke var så ekkelt å svelge.

 

 


Forlag:Bazar
Original tittel:Together
Norsk tittel:Sammen
Forfatter: Julie Cohen
Oversetter:Kirsti Øvergaard,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:334
Utgitt:2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

smaller-567x850
Foto: Stewart Smith

Julie Cohen er en amerikansk forfatter som har gitt ut flere bøker.

 

 

HILSEN BEATHE

5 kommentarer om “Sammen av Julie Cohen

  1. Ja, den var det men samtidig hjerteskjærende også og derfor forstår jeg ikke forfatterens behov for å sjokkere på denne måten slik at det hele ble bare ekkelt i stedet. Normalt sett ville vel folk ha trukket seg unna om de hadde fått visst dette uansett hvilke følelser de måtte sitte med,ikke bare la seg rive med på denne måten- det ble bare helt feil. Aner ikke hvilke regler de har i USA men går ut i fra at et slikt ekteskap ikke blitt innvilget om det hadde kommet frem. Nei, jeg forstår virkelig ikke forfatterens valg her altså.

    Liker

  2. Søt og romantisk roman … også bang! Creepy! Eg kjenner eg trenger ikkje lese denne romanen, og det blir eit spørsmålsteikn for meg korleis det er greit å gi ut ein roman med den tvisten. I Noreg er til og med ekteskap mellom søskenbarn ulovleg. Om amerikanerne har andre regler veit eg ikkje, men det virker litt søkt. Er det verkeleg ingen andre tvister i litteraturen?

    Liker

  3. Spennende å lese omtalen din Beathe, skjønner godt at du ble sjokket. Romaner (og krim) som rommer for mange tema blir ofte litt «masete», så det holdt lenge med det du allerede hadde fordøyd. Ønsker deg en riktig fin helg Beathe, jeg har vært på din side av byen i dag da jeg gikk tur til Lyshornet, etter jeg hadde kjørt Sondre på Flesland 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.