Diktlesesirkel#4: Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

Jeg hadde store forhåpninger om å få blogget om Halldis Moren Vesaas sin diktsamling før det var tid for diktlesesirkelen nå i juli, men det er tungt å ta fatt på skriving av bøker man har lest for to måneder siden. Diktsamlingen i seg selv er ikke noe vanskelig så jeg skal nok få gjort det, om litt.

Jeg mitt surrehue fikk tilsendt et leseeks av en diktsamling av Emily Dickinson for å ha noe å lese til denne utgaven av diktlesesirkelen vel vitende om at jeg hadde planer om å lese Margaret Atwood til samme formål som allerede lå klar i hyllen. Vel, Dickinson skal bli lest om ikke så lenge den også.

Selv om Atwood kanskje er mest kjent for sine romaner, så har hun ti diktsamlinger i bagasjen og kan  vel derfor kalles en lyriker også.
Susanna Moodies dagbøker er en samling dikt som kom til Atwood nærmest i drømmer etter at hun hadde lest Susanna Moodies to bøker om Canada, Roughing in the Bush (1852) og Life in the Clearings(1853). Bøker hun faktisk ble litt skufet over når hun endelig hadde lest dem for hun hadde hørt så mye om dem. Vel, ikke mer skuffet enn at hun har blitt inspirert til å skrive flere bøker i etterkant, men det skal sies at hun ble fascinert av personligheten til Moodie som kom frem gjennom de fragmenterte og springende tekstene hennes.
Romanen Alias Grace fikk hun inspirasjon til av å lese Moodies Life in the clearings hvor hun fikk høre om Grace Marks for aller første gang. I den boken forteller jo Moodie at hun var å besøkte henne på et sinnsykehus og fikk se en heller utagerende versjon av Grace og var overbevist om hun var skyldig. Carol Shields, en annen canadisk forfatter er totalt uenig med henne. Om Grace var skyldig eller ei får vi nok sikkert aldri vite.

susanna moodies dagbøkerSusanna Moodie( 1803-1885) var en engelsk forfatter som sammen med mann og barn flyttet til Canada i 1832. Hun skrev en rekke romaner, flere poesibøker og barnebøker men det er særlig memorarene hun gjorde suksess med og da særlig Roughing in the bush som hun ble bedt av sin forlagsredaktør om å skrive som en slags immigrasjons-guide for nykommere til Canada.

Susanna Moodies dagbøker beskrives som en slags mental dokumentarposi ettersom Moodie virkelig har levd. Og boken er delt inn i tre hvor Atwood tar for seg perioden 1832- 1840 i den første dagboken, perioden 1840-1871 i den andre mens den tredje og siste dagboken spenner seg fra 1871-1969. Ja, til lenge etter Moodie var død og begravet.

Den første tar for seg hvordan de hadde det som immigranter den første tiden i Canada med Moodies hat til både landet og menneskene der, det var et hardt og arbeidsomt liv langt ute i bushen med de farer som måtte true der. De ble heller ikke  alltid så godt mottatt av befolkningen.

Etterhvert flyttet de til Belleville hvor mannen fikk seg jobb som sheriff og Moodie følte mer tilhørighet til det landet hun var kommet til for mange år siden. Det kan virke som hun både elsket og hatet det på samme tid.
I den siste dagboken er Moodie en gammel dame og det er tydelig at hun har endret seg i løpet av alle disse årene. Og også her nevnes det at hun besøker et sinnsykehus i Toronto, og aller sist kommer det noen tanker fra under torven hvor Atwood tar for seg hvordan hun tror Moodie hadde taklet alle de endringene som ble gjort lenge etter hennes død og opp mot vår tid(1969, boken er fra 1970) og som på sett og vis ødelegger hennes egen fortid.

Etter at jeg leste Alias Grace ble jeg nysgjerrig på boken til Susanna Moodie hvor hun skriver om henne, og jeg hadde planer om å skaffe meg Carol Shields sin bok også siden de to tydeligvis var uenige om den godeste Grace Marks. Dette ble selvfølgelig ikke gjort, og det som ikke blir gjort sånn umiddelbart etter at man har lest en bok og liksom er «i det», vel, det blir ofte ikke gjort. Og jeg undrer meg på om jeg kanskje hadde fått et enda bedre utbytte av denne diktsamlingen om jeg hadde lest ord fra Moodies egen munn på forhånd. Jeg vet ikke. Samlingen var bra men samtidig følte jeg at jeg hadde hatt lyst å kjenne Moodie litt mer på forhånd for jeg kom vel ikke helt innpå henne her og følte med henne på samme måte som jeg kanskje skulle ønske.
Kanskje ikke et «must» men en fordel? Her kommer det jo tydelig frem hvordan livet som nybygger utartet seg og hvilket forhold Moodie hadde til landet som hun på en måte følte seg som en del av men som hun samtidig tok avstand fra. Og på en annen måte kan man kanskje bruke denne boken som en inngang til å bli bedre kjent med denne engelske middelklasse kvinnen som bosatte seg ute på prærien i Canada.
Jeg har avslutningsvis tatt med deler av det aller siste diktet  samlingen.

 

PÅ EIN BUSS LANGSMED ST.CLAIR: DESEMBER

Det skal meir til for å bli kvitt
meg: dette er enno mitt kongerike.

Snu deg, sjå opp
gjennom det sandete vindauget: eit uutforska
villniss av vaierar

Sjølv om dei gravla meg i monument
av betongheller og kablar
sjølv om dei dyngde i hop ei pyramide
med kaldt lys over hovudet mitt
sjølv om dei sa, Vi skal byggje
sølvfarga paradis med bulldosar

viser det kor lite dei veit
om å bli borte: eg har
mine måtar å komme igjennom på

 

 

S.68

 

Jeg elsker å lese bøker basert på mennesker som har levd og jeg får alltid lyst til å finne ut alt det er å finne ut om disse, så også Susanna Moodie. Så selv om bøkene hennes kanskje ikke blir noen «høydare» så vil jeg ha de med meg, for jeg har hørt nyss om at hun ikke alltid var nådig i sine uttalelser om landet hun liksom skulle «reklamere» for i sine guidebøker.
Anbefales!

 

Susanna Moodie & Margaret Atwood

AtwoodMoodie
Bilde har jeg stjelt av Ebokhyllami.

Les gjerne Mariannes bokomtale av den engelske utgaven!

 


Forlag:Cappelen Damm
Original tittel:The Journals of Susanna Moodie
Norsk tittel: Susanna Moodies dagbøker
Forfatter: Margaret Atwood
Oversetter:Anne Karin Torheim
Format:Heftet
Sideantall:77
Utgitt:1970
Min utgave:2013
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

margaret atwood
Foto: J.Allen

Margaret Atwood er født i 1939 og er en kanadisk forfatter. Hun har skrevet mer en 30 romaner, essays, barnebøker og har vunnet hele 60 priser for sitt arbeide, blant annet bookerprisen. Hun regnes som en av vår tids betydligste forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE

9 kommentarer om “Diktlesesirkel#4: Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

  1. Godt å høre at vi har en Atwood-predikant blant oss! Det kan jeg like! 🙂 Jeg har lest 3 bøker av henne og ahr likt alle sammen har jo den trilogien av henne pluss et par andre, syv bøker tilsammen tror jeg det var. Jeg kunne også godt tenke meg å lese alt av henne.
    Moodie ble jeg veldig nysgjerrig på som person og som forfatter så det blir vel til at jeg kommer til å lese det hun gav ut.

    Liker

  2. Se her ja, Atwood’s Moodie igjen på en blogg. Det gledes i denne leiren, og takk for link! Som jeg skrev i omtalen så er det ikke et must å ha lest Roughing it in the Bush av Moodie først, men det hjelper på leseopplevelsen og oppfattelsen av Moodie selv som person. Hun må ha vært litt av ei dame! Og heller ikke så redd for å si og skrive akkurat hva hun mente om «utstasjoneringen» til villmarken. Atwood er allsidig, og jeg vil absolutt også kalle henne lyriker. Jeg syns det er noe lettere å relatere seg til og forstå seg på romanene hennes enn enkelte av lyrikksamlingene, men jeg har bestemt meg for å lese rubbel og bit av henne uansett…sa Atwood-predikanten 😉

    Liker

  3. Så flott at du har lest denne boka og er tidlig ute med diktsirkel. Jeg skal komme med innlegg litt senere, men det har vært så mye annet her en stund. Selv skal jeg lese Rupi Kaur, det er i alle fall planen.

    Ang Moodie- så leste jeg den også for en god stund siden og det ser ut som jeg er litt enig med deg, ang å ikke komme innpå hovedpersonen.
    Jeg sammenligne også med Lillegravens Sigd, som jeg også skriver om i samleinnlegget mitt her:
    https://artemisiasverden.blogspot.com/2016/09/4-x-dikt-og-noveller-sigd-dden-og-andre.html

    Linker inn ditt innlegg i samleinnlegget for diktsirkelen
    Ha fortsatt fin søndag!

    Likt av 1 person

  4. Vel, nå hoppet jeg over maiboken så så veldig ivrig føler jeg meg ikke, selv om jeg skal skrive om den andre etter hvert også. Ja, du mener Moodie? Ja, hun ble jeg nysgjerrig på også.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.