Oppsummering #7: Juli 2018

juli 2018

Siste dag i juli og det er tid for en aldri så liten oppsummering før vi tar fatt på august.

 

BØKER LEST

 

  1. To skritt frem ett tilbaketil kraften i mitt indre av Melissa Helen Edvardsen Hekland- dikt- norsk 2018- leseeks
  2. Nå skjer det av Sofia Nordin – oversatt ungdomsbok – leseeks
  3. Byer uten deg av Therese Aasvik – roman- norsk 2018 – leseeks
  4. Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood- Dikt-oversatt – Kjøpt
  5. Første kjærlighet, siste olje av Ian McEwan – roman-oversatt – leseeks
  6. Ha det, ser deg i morgen av William Maxwell – roman – oversatt – leseeks
  7. Vi skulle vært løver av Line Baugstø- Barnebok – norsk 2018- leseeks på Kindle
  8. De udødelige av Chloe Benjamin- oversatt roman- leseeks
  9. Keiseren av portugalia av Selma Lagerlöf – oversatt roman- Kjøpt
  10. Sammen av Julie Cohen – oversatt roman – leseeks
  11. Leksikon om lys og mørke av simon Stranger – roman- norsk 2018- leseeks
  12. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar- roman – norsk 2017 -leseeks på lydbok
  13. Skitne lille hjerte av Emily Dickinson- oversatte dikt-leseeks

 

3 diktsamlinger,1 barnebok, 1 ungdomsbok, 8 romaner, 4 bøker anno 2018, 11 leseesk, 2 kjøpt

 

I tillegg til disse så har jeg begynt på 4 bøker som kommer med på neste måneds oppsummering siden de ikke er lest ferdig ennå.

Det har blitt en del lesing denne måneden og jeg er kjempefornøyd med egen innsats. Dessverre så er det verre med bloggingen for tiden og jeg som var ajour for et par måneder siden ligger nå et godt stykke etter. Åtte bøker ligger i skrivebunken og det er mer enn jeg er komfortabel med. But as you know

In life, it’s good not to get too comfortable

 

book pile

 

 

FRA BOK TIL FILM/ FILMER OG TV-SERIER

Denne måneden har jeg omtrent ikke hatt tv på og har kun sett «Reba» sånn innimellom så jeg har ikke så mye å skrive hjem om her, men i forrige uke ble det klart at Justice Smith skal være Elle Fannings motspiller i filmen, Alle the bright places, eller Dager med blå himmel som boken het på norsk. Gleder meg veldig til filmen selv om det kommer til å drøye en stund før den blir ferdig. For dere som ikke har lest boken, vær så snill å les!

 

38071816_10212369529569579_3930897207674273792_n

 

SER FREMOVER MOT AUGUST

 

Med august følger også et nytt skoleår, ikke for meg heldigvis men for to av mine håpefulle. Ekstra spennende blir det for Victoria som har jobbet et år og skal ta fatt på Byggingeniør-studie på høyskolen her i Bergen.

Jeg skal selvsagt lese i august og forhåpentligvis får jeg litt fart på bloggingen også!  Eller blogging blir det jo for Eli og meg skal ha ansvar for samlesingen av Tante Ulrikkes vei  som starter i morgen så «et par» innlegg om dette må påregnes. Jeg sverger. Det blir sykt lættis ass.

 

blank-memes-2018 ok

Nå når sommerferien er over for de aller fleste så er det også snart tid for arrangementer igjen både på litteraturhuset og biblioteket, for ikke å snakke om forlagenes bokmøter og forløpig er det kun ett av de bokmøtene som kræsjer med andre planer jeg har. Det blir en tettpakket høst hvor arrangementene formelig står i kø og jeg gleder meg!

 

HA EN FIN LESEMÅNED I AUGUST!

 

 

HILSEN BEATHE

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

MESTERLIG & GENIALT!

 

leksikon om lysTil tross for at jeg har lest en god del romaner med handling fra 2. verdenskrig og Holocaust så er dette den første romanen jeg leser hvor handlingen er lagt til Norge. Holocaust tok livet av et sted mellom 9 og 11 millioner mennesker og av dem var ca 6 millioner jøder. Det er uhorvelig mange, men egentlig var det enda flere liv som «gikk tapt» for enn om disse menneskene hadde fått leve i fred og fordragelighet slik de burde, fått barn og etter hvert mange etterkommere. Hva med alle dem som ikke ble født som følge av dette? Når slikt skjer så blir alt endret for alltid.

I Simon Stranger sin nyeste roman Leksikon om lys og mørke er handlingen lagt til Norge og Trondheim, og vi får høre om Henry Oliver Rinnan,skomakersønnen som skulle bli en av norges mest forhatte personer.

Parallelt med Henrys historie får vi også Komissar-familiens, Strangers jødiske svigerfamilie, som kun få år etter krigen flyttet inn i villaen i Trondheim også kalt Bandeklosteret og var tidligere hovedkvarteret til Rinnanbanden.

Helt til å begynne med får vi Henrys historie som liten hvor han og broren var satt litt på utsiden av de andre, og i et par sekvenser syntes jeg nesten synd på ham. Her var det noen episoder hvor han måtte forsvare lillebroren sin og jeg kan forstå sinne hans der og da. Selv hadde han komplekser fordi han var kortvokst. Men det finnes ingen unnskyldning for hva han utsatte mange mennesker for i etterkant og jeg undrer meg på om han rett og slett bare var født ond.

Hirsch Komissar og konen Marie drev en motebutikk i Trondheim. De hadde tre barn, Lillemor som var i Sverige samt sønnene Gerson og Jacob(som blant annet ble gift med Vera Komissar) og en dag mens Marie lå på sykehus ble Hirsch oppringt med beskjed om å komme til Misjonshotellet, hvor han skulle inn til avhør. Hans første tanke var å rømme men siden Marie lå på sykehuset slo han det fra seg. Han ble sendt til Falstad fangeleir og satt der i to år før han ble henrettet.

A for anklagen.

A for avhøret.

A for arrestasjonen.

A for alt som skal forsvinne, og gli inn i glemselen. Alle minner og følelser. Alle eiendeler og gjenstander. Alt det som har utgjort rammene for et liv.

S.5

 Slik begynner romanen som er bygget opp som et leksikon hvor vi følger alfabetet fra A til Å og i hver av disse kapitlene får vi aller først noen ord som begynner på den gitte bokstav og deretter får vi ta del i noen grusomme hendelser som Rinnan og folkene hans utsatte motstandsfolk for under krigen, vi får også ta del i  det som skjer med Komissar-familien etter hvert presentert gjennom Gerson og Ellen som flyttet inn i villaen i Trondheim etter krigen og vi får et godt innblikk i hvordan det var å leve der med den grusomme historien huset tross alt hadde, og kanskje aller verst var det for Ellen. Sekvensene med henne ble etter hvert ganske såre syntes jeg.
Noen ganger gir forfatteren oss små innblikk fra nåtiden, om barna hans som kom med spørsmål mens han holdt på å skrive boken eller han forteller om når han og konen Rikke( Hirsch Komissars oldebarn) møttes for første gang for mange år siden. Innimellom snakker han også direkte til Hirsch, noe jeg vanligvis ikke liker så godt i romaner men her fungerer det veldig fint og passer inn med resten.

Måten romanen er bygget opp på gir leseren en nødvendig pustepause for det er ikke til å stikke under en stol at det er tildels grusomme beskrivelser av den torturen folk ble utsatt for, som for eksempel når Rinnan og en av hans medsammensvorne hadde skytekonkurranse hvor de skrek ut høyre eller venstre hvorpå fangen måtte hive seg til høyre eller venstre for å unngå å bli skutt. Skutt ble fangen til slutt uansett, men det må ha vært helt forferdelig å bli utsatt for både psykisk og fysisk terror. Nå vet ikke jeg om dette er fiksjon eller fakta men jeg skulle ikke forundre meg om de lekte seg på denne måten. En annen grusomhet er når de skjøt to uskyldige bønder fordi de måtte straffe noen for en «forbrytelse» kanskje begått av noen andre.
Samtidig som det er grusomt er det også veldig lærerrikt for jeg fikk se en side av norsk krigshistorie som jeg ikke var fullt så kjent med på forhånd. Når man i tillegg får en slektshistore flettet inn på denne måten som er gjort her så er det ikke mindre enn helt mesterlig utført. Stranger har gjort en formidabel jobb med å sy dette sammen til en helhet.
Jeg elsker bøker som på en eller annen måte er basert på virkeligheten og som får meg til å google som besatt i etterkant, blant annet så nevner romanen Carl Fredriksens transport, en organisasjon som under krigen reddet 1000 mennesker i løpet av seks uker og i 2013 ble disse hedret med en park samt et monument utført av kunsteren Victor Lind. Dette minnet meg på at jeg egentlig hadde planer om å lese en bok om denne organisasjonen som kom ut i fjor, og det må jeg se å få gjort noe med. Faktisk så ble både Hirsch sin kone og svigerdatter reddet av denne organisasjonen.

Stranger fikk ideèn om å skrive denne romanen når han for noen år siden fikk fortalt svigermoren Grete sin historie om barndommen i denne villaen i Trondheim hvor det bare noen år før hadde skjedd de mest grufulle ting nede i kjelleren. Kort tid etterpå var han og familien i Trondheim og så snublesteinen med Hirsch Komissars navn på som ble nedsatt i 2012 utenfor leiligheten hvor han bodde. Disse snublesteinene finnes det nesten 70 000 av rundt omkring i Europa.

Ble veldig engasjert underveis i lesingen og merker at jeg blir engasjert når jeg nå skal skrive om boken for jeg har nesten ikke lyst til å stoppe, men jeg skal la det være igjen noe til dere som ennå ikke har lest den. Romanen er velskrevet og medrivende, genialt skrudd sammen, den er fin og vond på samme tid. Disse innblikkene i «nåtid» gjorde underverker for meg som leser, og ikke minst så var den veldig skjønn den delen hvor forfatteren forteller om den gangen han og konen Rikke møttes.

 

 Etter endt lesing satt jeg igjen med et spørsmål- Leste jeg nettopp vinneren av bokbloggerprisen 2018?

 

DETTE ER EN STERK ROMAN SOM ANBEFALES VARMT OG INDERLIG!

Selv om det er skrevet mange bøker om de grusomme hendelsene under 2.verdenskrig så håper jeg at det blir skrevet flere bøker om dette. Det er viktig at disse grusomhetene blir beskrevet og vi må aldri glemme. Men dessverre så ser vi i dagens samfunn en tendens til at ikke alle har tatt lærdom av historien og vi har fått et noe kaldere samfunn de senere årene. En tendens jeg håper snart snur.

Jeg har tidligere lest(og likt) to bøker av denne forfatteren og dette er den desidert beste av dem, heldigvis så har jeg flere bøker liggende på lur til neste utgivelse. Ja, for det kommer vel mer  fra denne kanten?

Jeg pleier å være forsiktig med å si hvilke bøker jeg tenker å nominere til bokbloggerprisen og det er ennå mange måneder igjen av året og vi har en bokhøst som ligger foran oss som denne boken er en del av- men denne er en meget sterk kandidat for nominering, just saying!

 

BOKBLOGGERE OG ANDRE – DENNE ROMANEN BLIR ET «MUST» DENNE HØSTEN!


Forlag: Aschehoug
Tittel: Leksikon om lys og mørke
Forfatter: Simon Stranger
Format:Kindle/ Papir
Sideantall: 392
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Simon Stranger.
Foto:Andre Løyning

Simon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden og har siden den gang skrevet en rekke bøker både barn, ungdom og voksne.  Han ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen De som ikke finnes.

 

 

HILSEN BEATHE

Read- a- thon #2 -A reverse readathon

julyreadaton1

I april var jeg med på Dewey’s 24 hour readathon for aller første gang og det gav skikkelig mersmak. Denne gangen har de laget en tvist og begynner kl 02 norsk tid i stedet for kl 14 som de pleier. Det skal bli spennende å se hvordan dette slår ut på antall timer jeg får lest.

Jeg har en del påbegynte bøker og håper jeg får lest litt i dem men jeg starter gjerne på nye bøker i stedet om det faller seg sånn.

Kommer til å oppdatere innlegget her underveis i morgen, skal også prøve å oppdatere litt på instagram men har en tendens til å glemme det ut litt i «kampens hete».

 

Lørdag 28.juli:

Kl. 08.40 – God morgen! Det er litt over 6 timer siden readathonet startet og jeg har lest i 40 minutter i en ny bok jeg begynte på litt tidligere i morges. Mørke dyr av Janne-Camilla Lyster.
Jeg må straks gå en liten tur, samt på butikken for å handle litt. Da kommer jeg til å ha Tante Ulrikkes vei på øret.

Kl.14.00- Da har jeg lest ferdig Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, veldig bra bok! Jeg har lest litt i Winter av Ali Smith, en bok jeg liker godt foreløpig.
Nå skal jeg lese videre i Mørke dyr før jeg mest sannsynlig tar fatt på booker-boken In the mad and furious city igjen før det er tid for å lage middag om noen timer.

 

 

 

Elida skal også delta og du kan følge hennes oppdateringer her.

 

GOD LESING!

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Sammen av Julie Cohen

 

sammen

Sammen er en kjærlighetsroman om Robbie og Emily som har vært sammen i over femti år.  Romanen er bygd opp på en noe spesiell måte som jeg ikke alltid har sansen for men her fungerte det veldig fint. Den begynner nemlig i september 2016 og tar oss med tilbake til 1962 hvor de møttes for aller første gang for deretter å ta oss med tilbake til oktober i 2016. På de aller første sidene kommer det tydelig frem at Robbie ikke husker alt lenger, mye er borte og jeg tenker at han lider av alzheimers. Han skriver et brev til Emily som han legger igjen på nattbordet hennes før han går mot sjøen og klippene, og den sikre død. Dette står på de aller første sidene i boken så jeg røper ikke for mye av handlingen med å si dette.

De har to sønner, William og Adam, samt noen barnebarn. Emily har vært fødselslege og Robbie båtbygger. Robbie har en fortid som alkoholiker, og det samme var faren hans også.

De bor i USA og det kommer frem at Emily har mistet kontakten med familien sin i England men vi får ikke vite hva denne konflikten er før helt på slutten men den kommer jeg tilbake til.

Etter hvert som romanen skrider frem blir vi veldig godt kjent med dem begge to og får kjennskap til deres feil og mangler, men også en hemmelighet som de har skjult for andre gjennom alle årene de har vært sammen. På en måte syntes jeg ikke at de passet så godt sammen fordi de var så vidt forskjellige,han var en eventyrer av rang og hun var opptatt av å planlegge det meste nærmest ned til hver minste detalj. Men slik de ble fremstilt og den tydelige kjærligheten som oppstod mellom dem hadde jeg ikke noe annet valg enn å heie på dem og nettopp derfor fikk jeg en vemmelig smak i munnen når jeg hadde lest siste side og den store hemmeligheten deres var avslørt.

Dette var såpass horribelt og hele det inntrykket jeg hadde opparbeidet meg underveis i lesingen falt i grus så jeg har rett og slett ikke noe annet valg enn å kommentere dette så det kommer en spoiler litt lenger nede i innlegget. Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvorfor forfattere skal sjokkere så mye at det mister all sin troverdighet. Jeg hadde også likt og visst  hva oddsen var for at noe sånt hadde skjedd i virkeligheten.
Dette er ikke en klissete kjærlighetsfortelling, selv om det finnes enkelte klisjèaktige sekvenser men de var bare fine, for dette er en til tider hjerteskjærende og sår roman med elementer av som nevnt Alzheimer(og selvmord som følge av dette) det er alkoholisme, utroskap, omsorgssvikt og illegal adopsjon så forfatteren hadde allerede puttet inn nok stoff til å romme både denne romanen og noen fler attpåtil.
Jeg syntes ikke det var behov for å putte inn enda en ting som da bare gjorde det hele uspiselig.

Nå kommer jeg til å spoile flere ting så om du har planer om å lese boken så anbefaler jeg deg å scrolle fort forbi.

SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER-SPOILER

 Jeg trodde først at den store hemmeligheten var at Adam var adoptert,men det forklarer jo ikke hvorfor hun skulle miste kontakten med foreldrene og søsteren sin. Men det viste seg altså at Robbie og Emily var halvsøsken og selv om de var fra hverandre og gift på hver sin kant en stund så fant de altså tilbake igjen til hverandre og giftet seg selv om de visste at de hadde samme far. Forfatteren følte altså behov for å blande inn incest og på denne måten ødelegge en ellers helt fantastisk kjærlighetshistorie. Snakk om å bli snytt helt på mållinjen! Jeg forståt tildels morens opprør mot datteren når hun da bestemmer seg for å være med ham selv om hun visste, men moren selv sviktet jo datteren sin med å holde det hemmelig hele denne tiden for det er jo ikke sikkert at hun hadde fått vite det om hun ikke hadde møtt Robbie. 

SPOILER SLUTT-SPOILER SLUTT-SPOILER SLUTT- SPOILER SLUTT- SPOILER SLUTT

 

Avslutningsvis må jeg bare si all honnør til forfatteren som har skrevet en fin roman og jeg kan tenke meg at det er vanskelig å skrive en historie som går baklengs på denne måten.  Jeg pleier ikke å oppgi terningkast inne i selve omtalen men gjør et lite unntak denne gangen. Før den store hemmeligheten ble avslørt var jeg innstilt å gi boken terningkast 5, for det var en fin fortelling, en perfekt sommerbok, men på grunn av den usmakelige slutten så har jeg valgt å gi den terningkast 3 – 1,5 for den fine fortellingen det tross alt var og 1, 5 for det nydelige coveret. Bare så synd at forfatteren fikk lov til å gjennomføre romanen på denne måten, det burde ikke være så vanskelig å finne en annen hemmelighet som hadde vært minst like sjokkerende men som samtid ikke var så ekkelt å svelge.

 

 


Forlag:Bazar
Original tittel:Together
Norsk tittel:Sammen
Forfatter: Julie Cohen
Oversetter:Kirsti Øvergaard,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:334
Utgitt:2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

smaller-567x850
Foto: Stewart Smith

Julie Cohen er en amerikansk forfatter som har gitt ut flere bøker.

 

 

HILSEN BEATHE

De udødelige av Chloe Benjamin

De udødelige er forfatterens andre bok og har visstnok blitt en New York Times bestselger.

 

de udødeligeDet er ingen av oss som vet når det er vår tur til å gå ut av tiden.  Om man eventuelt hadde visst det – hvordan ville det ha påvirket måten vi levde på. Hadde vi levd som om vi ikke visste og overlatt alt til skjebnen som var bestemt for oss, eller hadde vi gjort alt vi kunne for at spådommen ikke skulle bli en realitet?

Sommeren 1969 i New York, like etter at faren deres døde gikk Gould-søsknene, Simon, Klara, Daniel og Varya til en omreisende klarsynt som kunne «se» når folk skulle dø. Alle fire fikk datoen for deres bortgang og den yngste av dem var da bare syv år gammel. Dette skulle bli en spådom som skulle forfølge disse i mange tiår fremover. Etter dette gikk vi ni år frem i tid og romanen blir delt inn i fire deler hvor vi får hver og en av disse søsknenes historie fortalt og ikke minst deres oppfatning av å vite når deres tid på denne jord var over.

Simon  var 16 år når faren døde og var ment til å skulle overta farens skredderi men dette var noe han ikke syntes han passet for. Når Klara som er noen år eldre forteller at hun skal reise til San Fransisco blir han spurt om å være med. Noe han ganske snart bestemmer seg for, uten å gi beskjed til andre enn hun han reiste sammen med. Ung som han er lever Simon livet og får jobb som danser på en gay-klubb og etter en noe vill periode treffer han Robert som han flytter sammen med. Deler av hans historie er lagt til 80-tallet hvor aids-epidemien begynner å herje. Dette var en av de sekvensene i boken jeg likte aller best.

Deretter følger vi Klara  som vil bli tryllekunstner akkurat som bestemoren var. Hun treffer Raj og sammen reiser de etter hvert til Las Vegas slik at hun kan opptre. Jeg likte på en måte den entusiasmen og ståpå viljen hennes, men ellers var det egentlig lite med henne som engasjerte meg som leser, jeg er overhodet ikke interessert i magi og slike ting. Det var likevel flere sekvenser der som var interessante, blant annet dette med at hun ville være en slags bro mellom fantasi og virkelighet. Hun sliter etter hvert med sine ting og disse var såre å lese om.

Deretter var det Daniel sin tur og han var kanskje de av søsknene som levde et  «normalt» eller skal jeg si et a4 liv. Han utdannet seg til lege og fikk jobb i det millitære hvor han skulle undersøke soldater som skulle ut i krig og bedømme om de var kompetent til dette eller ikke. Han blir etter hvert kjent med Mira som studerer jødisk kunsthistorie og de to blir et par. Det er sekvenser i hans historie som er meget interessante, blant annet samtaler han har med Raj når han kommer på besøk.

Til slutt er det Varya sin tur og hun har viet livet sitt til vitenskapen,hun holder på med et 20 årsstudium for å finne ut hva som skal til for at vi skal leve litt lenger og hvordan vi kan senke eller få aldringsprosessen til å gå roligere ved et såkalt begrenset kosthold. Og dette blir gjort ved dyreforsøk og her får vi høre om apen Frida og hennes triste historie.

Vi har gjennom disse fire perspektivene fått tatt del i livene deres og hvordan de alle ble påvirket av å vite datoen for når de kom til å dø. Vi blir også kjent med andre familiemedlemmer og andre som de hadde forbindelse med samt et innblikk i deres jødiske tradisjoner. Vi følger dem fra den skjebnesvangre dagen i 1969 frem til 2010.

Det var Simon og Varyas fortellinger som berørte meg aller mest men alle fire historiene hadde noe interessant ved seg. Til tider var det hjerteskjærende å lese om hvordan denne «spådommen» påvirket livene deres og hvordan de forholdt seg til den.

Romanen har et flytende og greit språk,det eneste jeg reagerte på er når det allerede i andre setning står at Varya har en mørk pelsflekk mellom bena….eller når det senere i boken beskrives en scene hvor en mann står naken på kjøkkenet for å lage mat og det må kommenteres at pikken hans henger mellom bena på ham…Ja,om det er en mann så får jeg inderlig håpe at det henger en pikk mellom bena hans. Djeeses.

Vel, det var uansett en underholdene roman selv om det ikke var alle sekvenser jeg falt like godt for, og sånn sett må det være en perfekt bok for late sommerdager.


Forlag: Kagge
Original tittel: The Immortalists
Norsk tittel:De udødelige
Forfatter: Chloe Benjamin
Oversetter:Knut Johansen
Format:Forhåndsseksemplar
Sideantall:380
Utgitt:2018
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

chloe benjamin
Foto: Kagge.no

Chloe Benjamin er en jødisk- amerikansk forfatter som i 2014 debuterte med boken The Anatomy of dreams.

HILSEN BEATHE

The man booker prize 2018: Dette er langlisten

MBP 2018 longlist.jpg

 

Her er de 13 bøkene på årets langliste:

 

Belinda Bauer (UK)                      Snap (Bantam Press)

Anna Burns (UK)                          Milkman (Faber & Faber)

Nick Drnaso (USA)                       Sabrina (Granta Books)

Esi Edugyan (Canada)                 Washington Black (Serpent’s Tail)

Guy Gunaratne (UK)                    In Our Mad And Furious City (Tinder Press)

Daisy Johnson (UK)                     Everything Under (Jonathan Cape)

Rachel Kushner (USA)                The Mars Room (Jonathan Cape)

Sophie Mackintosh (UK)              The Water Cure (Hamish Hamilton)

Michael Ondaatje (Canada)         Warlight (Jonathan Cape)

Richard Powers (USA)                 The Overstory (Willian Heinemann)

Robin Robertson (UK)                  The Long Take (Picador)

Sally Rooney (Ireland)                  Normal People (Faber & Faber)

Donal Ryan (Ireland)                    From A Low And Quiet Sea (Doubleday Ireland)

 

Denne gangen fikk jeg bare en av «mine» med, Warlight. Ellers så slår det meg at det var veldig liten geografisk spredning denne gangen, de har holdt seg i Storbritania, Usa og Irland. Ved en sniktitt på Ann Helens innlegg fra i går kveld ser jeg at to av bøkene ennå ikke utgitt,Washington Black og Normal People. Jeg håper at nomineringen gjør at det blir en fortgang i utgivelsene, jeg er særlig nysgjerrig på Washington Black.

Snap av Belinda Bauer er en krimbok så den prioriterer jeg ikke sånn med det samme.  Jeg har allerede lastet ned In our mad an furios city på Kindle og kommer til å starte med den. Så har jeg bestilt The water cure,The long take som er skrevet som en diktbok om jeg har fortstått det riktig, samt Everything under, Milkman,From a low and quiet sea, Sabrina og Warlight.

Jeg har satt meg på venteliste på biblioteket på The overstory og The mars room.

Da skulle alle bøkene være nevnt og det er første gang jeg har kjøpt åtte av bøkene på listen så kjapt, jeg har tydeligvis høye ambisjoner om å rekke gjennom hele langlisten denne gangen. Det skal være en førstegang for alt tydeligvis.

Tror dette kan bli en spennende liste og jeg gleder meg veldig til å ta fatt på lesingen.

Har du lest noen av bøkene, eller har du planer om å gå gjennom årets liste, i såfall hvilken bok planlegger du å starte med?

 

Kortlisten blir lagt ut 20.september!

 

Andre om årets langliste:
Elida
Ann Helen
Marianne

 

MBP-Longlist-FullStack 2

HILSEN BEATHE

The Nobel Women #1: Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf

Ja, når en først skal ta for seg de fjorten kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur så hvorfor ikke starte med den aller første kvinnen som noensinne fikk den- svenske Selma Lagerlöf for Gösta Berlings saga. Den hadde jeg ikke i hyllen så valget falt på Keiseren av Portugalia i stedet og det må jeg si var et godt valg for jeg kan røpe med det samme at jeg ble bergtatt fra aller første side.

KEISEREN AV PORTOGUALIADet var ingen lykkens dag for den godeste Jan Andersson på Skrolycka der han satt forvist til vedskjulet i høljende regnvær. Ikke var det av kjærlighet han hadde giftet seg med Kattrina, det var helst for å slippe å være tjenestefolk for Erik på Falla, og noe barn var det ikke snakk om at han ville ha. Likefullt var hun der inne og skulle føde deres barn, jordmoren og hjelperne hennes hadde vært der inne med henne i timevis.

Han var fortvilet for at Kattrina skulle slutte i arbeid og passe på den lille i stedet, dette var det verste som kunne skje og han var inne på tanken om at det slett ikke hadde gjort noe om den lille hadde forulykket på et eller annet vis. Jeg må nesten le litt for han var en veldig selvmedlidende type og kunne ri av seg fraser som: Min kjære Jan Andersson, sa han, hva er det for noe feil med deg? Hvorfor går alt så ille for deg? Hvorfor har du det alltid så leit?Og hvorfor fikk du ikke gifte deg med en pen ungjente i stedet for den gamle budeia hos Erik på Falla?s.9

Men når han fikk se den lille jenten og bylten ble lagt i armene hans endret alt seg for alltid og det var nesten som han ikke ville gi henne fra seg i det hele tatt. Han ble en skikkelig hønefar som ikke visste hva godt han skulle gjøre for sin kjære datter som fikk navnet Klara Fina Gulleborg. Hun var foreldrenes solstråle og tilværelsen deres ble mye bedre etter at hun kom til verden. Kanskje aller best forhold har hun til faren sin.

Hun vokser opp til å bli en flink og pen ung kvinne den godeste Klara Gulla som hun blir kalt til vanlig. De er fattige og  en dag kommer det en kar til gårds som har lyst til å selge dem noe rødt kjolestoff, han er så overbevist om at Klara kommer til å bli helt nydelig i denne rødfargen men de syntes at det blir altfor dyrt, men han insisterer og gir dem kjolestoffet uten å betale for dette.  Han fikk rett, hennes skjønnhet ble fremhevet av denne fargen, men det falt ikke i god jord hos presten på stedet som var redd for at dette kunne bære galt av sted for henne.

En dag dør Erik på Falla i en arbeidsulykke og Lars Gunnarsson overtar gården og siden den lille stua på Skrolycka, viss navn forresten kan ligne både på lykke og ulykke i følge etterordet, ligger på eiendommen hans forlanger han 200 riksdaler for eiendommen slik at de kan få beholde stua.
De prøvde flere løsninger uten å lykkes og slik gikk det til at deres elskede datter tilbød seg å reise vekk for å søke tjeneste hos andre for å få betalt gjelden til foreldrene. Ikke for at hun nødvendigvis elsket dem så høyt men fordi hun lengter etter å komme vekk fra dem.

Hennes fravær gikk veldig inn på Jan som stod på bryggen hver eneste dag for vente på at dampbåten skulle komme tilbake med hans kjære Klara. Hans lengsel etter datteren fikk ham sakte men sikkert til å gå til grunne. Han hadde fått en flosshatt og en stav med sølvhåndtak av den eldre kona på Falla og han begynte å sprade rundt i bygden med hodet hevet og påstod at Klara var blitt keiserinne av Potugalia, hvorpå han som faren hennes følgelig måtte være keiseren. Men sannheten var en helt annen og folk i bygden hadde fått nyss i hvor ille det var stilt med Klara men han ville ikke ta inn over seg dette. Virkeligheten blir altfor vond å bære for hans farshjerte.

Handlingen i denne romanen fra 1914 er lagt til Värmland hvor de aller fleste av romanene hennes er lagt til og hvor hun selv kom fra. Her får vi et solid innblikk i hvordan det svenske bondelivet var på midten av 1800-tallet.  Den handler også om den kjærligheten som det er mellom foreldre og barn, og gir oss et godt bilde på hvor altoppslukende den kan være. Den tar naturligvis også opp psykisk sykdom for jeg tolket det som Jan allerede før Klara var født slet med depresjon og mørke tanker, som så ble forsterket av hans lengsel etter datteren de årene hun var borte. Når livet butter så til de grader i mot som det gjør her så er det kanskje ikke unaturlig at man tyr til en fantasiverden i stedet som en overlevelsestaktikk når virkeligheten ikke er til å leve med.

Korte kapitler som syntes avsluttende men som likevel hang sammen som en rød tråd gjennom det hele gjorde dette til en fin, vakker men også vond leseopplevelse for det er en trist bok dette. Jeg både lo og gråt om hverandre mens jeg leste. Den lengselen Jan hadde etter sin datter var til å ta og føle på. Språket er bare helt nydelig og tidvis så poetisk at jeg måtte stoppe litt opp og ta inn over meg flere av setningene èn gang til. Som for eksempel denne- Sola svarte overhodet ingenting på dette. Den bare skinte opp stor og rød enda en gang, men så trakk den sløret av skyer over seg og forsvant. Klara er selvfølgelig oppkalt etter solen. Denne skal definitivt leses på nytt for dette var ikke mindre enn helt fantastisk og jeg ble helt forelsket i denne boken og er de andre verkene hennes bare en brøkdel av dette så ser jeg frem til mange fine lesestunder.

 

 Anbefales på det aller sterkeste!

 

nobelprisen

 


Forlag:Oktober
Original tittel:Kejsarn av Portugallien
Norsk tittel:Keisenen av Potugalia
Forfatter: Selma Lagerlöf
Oversetter:Per Qvale
Etterord: Agneta Taube
Format:Pocket
Sideantall:237
Utgitt:1914
Min utgave:2006
Kilde: Kjøpt

Forfatter

250px-Selma_Lagerlöf
Foto: Wikipedia

Selma  Lagerlöf( 1858-1940) eller Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf som hun egentlig het  var en svensk forfatter. Hun debuterte i 1891 med Gösta Berlings saga som hun også fikk nobelprisen i litteratur for. Hun var også den første kvinne som ble tatt opp som medlem av Svenska akademien. Hun skrev en rekke romaner og er også internasjonalt kjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige.

 

 

HILSEN BEATHE