I de beste sirkler av Lene Lauritsen Kjølner

Like før påske leste jeg den nyeste boken om den godeste Olivia Henriksen, og det er ikke til å stikke under en stol at vi har hatt et såkalt «on and off» forhold i løpet av disse årene som har gått siden første bok kom ut i 2014.  Første og fjerde bok er de desidert beste med den andre boken  hakk i hæl, så skjærte det seg litt ved den tredje boken som leverte langt under pari etter min mening.
Boken kommer ut 22 .mai og jeg var i utgangspunktet tenkt å vente med omtalen siden det er lenge til boken kommer ut, men tar sjansen siden det allerede har kommet omtaler av denne.

 

I de beste sirklerForlagets omtale: Privatdetektiv Olivia Henriksen har fått i oppdrag å løse et helt spesielt mysterium: Hvem lager kornsirkler i åkeren til Erling og Vigdis Svingen? På sin nattlige spaning finner Olivia ikke bare en kornsirkel, men også en død mann. Olivias jobb er å etterforske kornsirkelen, men hun klarer selvsagt ikke å holde seg unna drapssaken. Mannen som ble drept, hadde mange fiender, så Olivia må spane blant lokalpolitikere, miljøvernere, fallskjermhoppere og UFOmenigheten i sin jakt på morderen.

En spennende krim der bloddrypp er erstattet med boblende Prosecco.

Denne gangen har Olivia tatt på seg jobben med å være stand-in vertinne på Monas hotell siden hun er i England med loverboyen sin. Men det hindrer ikke den godeste Olivia å ta på seg oppdrag som privatdetektiv og det er når hun er ute på oppdrag for Erling og Vigdis Svingen og overnatter ute i kornåkeren deres at hun om morgenen finner liket av en mann. Selvfølgelig er Olivia i nærheten når det har skjedd noe slikt.

Politikjæresten Torstein er på ferie med sønnen sin og dermed må hun forholde seg til sjefen hans, førstebetjent Evert Karlsen. Og som vanlig er Olivia veldig nysjerrig på utviklingen i mordsaken, og hun prøver etter beste evne å fritte ut Karlsen eller andre som har med den saken å gjøre.

Oppdraget hennes hos Erling Svingen førte henne inn til en UFO meninghet og  hun fikk kontakt med såkalte treklemmere. Og den situasjonen når Olivia havnet inn i kottet på denne meningheten var noe av det mest morsomme med hele boken, da lo jeg godt.
Som vanlig har Kjølner flettet inn politiske saker og denne gangen var det blant annet motstanden mot kommunesammenslåing som ble tatt opp.  Likeså tema som doping i treningsmiljø.

Slutten hadde noe klassisk krim over seg akkurat som den forrige boken og jeg fikk litt Christie-vibber et øyeblikk der. Et absolutt pluss ved boken.

Koste meg med deler av boken og et par morsomme hendelser, men det ble litt vel mange «teite» ordspill og alt skulle på død og liv være så morsomt hele tiden at det ble bare irriterende og kjedelig til slutt. Nå er jeg kanskje litt pirkete men jeg la merke til at den samme setningen står flere ganger med få siders mellomrom,jeg hadde visst blitt litt poetisk med tiden,det var lovende for skriveprosjektet mitt, men siden jeg har lest et manus som ikke ennå er korrekturlest så regner jeg med at dette blir rettet opp i før den  ferdige boken blir sluppet ut på markedet. Disse bøkene har alltid vært lettlest, men jeg føler at språket har tapt seg noe i forhold til de andre bøkene hennes, det  kan kanskje komme av alle disse ordspillene som det var så mye av, har det virkelig vært slik i de andre bøkene? Jeg har ikke gått sånn til det før, og undrer meg på om det kan ha med skifte av forlag å gjøre uten at jeg kan vite noe om dette, men det kan jo hende at dette har vært tatt tak i før men denne gangen har de latt det gå? Dette blir bare spekulasjoner fra min side selvfølgelig og bare en tanke.
Hadde vel også forventet meg at Olivia skulle utvikle seg litt mer som person etter som vi har kommet til den femte boken, men jeg føler at hun har stagnert litt.

Med den forrige boken var Kjølner tilbake på «Høyt henger de» nivå, med en historie som engasjerte fra start til slutt, men dessverre så syntes jeg at denne falt litt gjennom og jeg ble ikke så særlig engasjert i fortellingen, men det kan selvfølgelig ha med nevnte ordspill å gjøre, at man ikke ser skogen for bare trær for å si det sånn.

Så gjenstår det å se om jeg vil møte Olivia igjen over et glass Prosecco i fremtiden, det har vært litt stang ut  et par ganger nå men det kan jo være at hun kommer sterkere tilbake slik hun har gjort før.
Boken passer så abolutt om du er ute etter å bli underholdt en solrik dag på terrassen, og er du av de som ikke kan få nok av ordspill så får du sikkert en noe bedre leseopplevelse enn det jeg fikk denne gangen.

Tine har også lest boken.

 


Forlag: Juritzen
Tittel: I de beste sirkler
Forfatter:Lene Lauritsen Kjølner
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:317
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Lene lauritsen kjølner
Foto: Juritzen.no

Lene Lauritsen Kjølner er født i 1962 og er en norsk forfatter og skribent. Hun debuterte som forfatter i 2013 med Novellen Armer og bein, som er å finne i boken Døden ved verdens ende som er en samling på 18 krimnoveller skrevet av ulike forfattere. I 2014 kom  krimboken Høyt henger de som er den første i serien om Olivia Henriksen. Deretter kom Hvorfor spurte de ikke Evensen? i 2015 og Dakota rød i 2016 samt Ingen til bords i 2017.

 

HILSEN BEATHE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.