Lewismannen av Peter May

I forrige uke leste jeg ferdig Svarthuset for andre gang og kastet meg sporenstreks over oppfølgeren Lewismannen, og er allerede i gang med den siste boken i trilogien om etterforsker Fin Macleod. Men før jeg fortsetter lesingen må jeg skrive noen ord om denne og jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at  første del av denne omtalen inneholder spoilere fra den første boken så om du ikke har lyst til å få vite deler av slutten på den så vil jeg anbefale deg å ikke lese de første avsnittene i omtalen som jeg har bleket litt ut.

lewismannenNår Lewismannen begynner har det gått  ca ni måneder siden vi forlot dem sist og som vi husker så reiste Fin til fastlandet igjen etter at oppdraget hans var ferdig i forrige bok men har nå nettopp kommet tilbake til Lewis etter at skilsmissen fra konen Mona ble et faktum. Han har sagt opp stillingen sin som etterforsker ved Edinburgh- polititet og har planer om å bygge opp igjen det som en gang var hadde vært bardomshjemmet hans.  I mellomtiden bor han i et lite telt på denne mildt sagt forblåste plassen.

På slutten av den forrige boken avdekket et DNA-funn at den unge sønnen til Marsaili, Fionnlagh, er hans sønn også og han vil prøve å etablere et forhold til ham. Sønnen på sin side har rukket å bli pappa selv siden sist Fin var på Lewis, ettersom kjæresten Donna var gravid når vi forlot dem sist. Donna er datteren til presten på stedet og en tidligere kamerat av Fin.  Marsaili har begynt på utdannelse og pendler ofte mellom Edinburgh og Lewis.

Fins planer om restaurering av hus må legges på is da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Slike myrlik som dette kan holde seg godt selv om de har lagt der i flere hundre år, men når de finner en tatovering av Elvis heartbreak hotel så forstår man at liket ikke kan ha lagt der lenger enn fra 1950-årene. Det blir snart klart at liket er en slektning av Tormod Macdonald, faren til Marsaili, noe som komer som et sjokk på henne og  blir et mysterium siden Tormod verken hadde søsken eller annen slekt på denne kanten og som kunne passe til beskrivelsene.

I likhet med den første boken så har også denne en todelt fortelling, en som foregår i nåtid og en i fortid. Det er Tormod som er jeg-personen og han har blitt dement på sine eldre dager og går ut og inn i tåka. Tilbakeblikkene hans viser at han husker alt nærmest ned til minste detalj når det gjelder barndommen mens han fremstår for det aller meste helt forvirret når vi møter ham i nåtid.

I tillegg til den spennende krimgåten som skal rulles opp blir vi vitne til en helt grusom oppvekst for Tormod, han var foreldreløs og ble sendt på barnehjem hvor det befant seg en nonne og en prest fra helvete for å si det helt mildt. Den behandlingen han og andre barn fikk var helt grusomt og ofte ble disse barna sendt videre ut til øyene utenfor fastlandet med en lapp rundt halsen som det stod familienavnet på de som skulle hente dem på kaien. Mobbing, overgrep og mishandling var en del av disse barna sin hverdag og det var helt grusomt og vondt å lese om dette, helt hjerteskjærende.  Det stod et sted at disse foreldreløse barna som ble sendt til øyene, til en plass som var helt ukjent for dem og hvor de ikke kjente noen, ble kalt en homer, jeg prøvde å google det men fant ikke ut som dette faktisk skjedde i virkeligheten.

 

Atter en gang en velskrevet krim fra Peter May og i likhet med den første boken er også denne full av nydelige miljøskildringer og til tross for at jeg aldri har vært der så kan jeg nærmest se for meg både landskap og det hardføre været som råder der ute. Krimplottet er skrudd sammen på en utmerket måte og igjen måtte vi til fortiden for å finne svaret på nåtidens krimgåte.  Og hvem er den drepte og hvilken forbindelse har han til Tormod?

Jeg liker så godt hvordan forfatteren kombinerer krimgåten med historie fra en svunnen tid og hvor man må gå tilbake litt for å finne svarene. Disse sekvensene opplevdes minst like spennende å lese om som selve krimgåten. Forfatteren har en så levende måte å formidle på som fascinerer meg veldig og jeg syntes denne var minst like god som den første. Jeg ble vel så grepet av Tormods historie som av Fins om ikke mer for det var veldig interessant å få det fra perspektivet til en som er dement og jeg fant det troverdig, for det kan vel være slik at man likevel husker ting fra langt tilbake selv om man ikke lenger har det samme begrepet på det som skjer her og nå.

Etter hvert som slutten på boken nærmet seg jo mer intenst og nervepirrende ble det, og den aller siste puslebiten kom ikke på plass før på de aller siste sidene.

Jeg er i gang med siste bok og det er synd det snart er over for jeg har en mistanke om at jeg kommer til å savne disse folkene vi har blitt kjent med ute på denne øya.

Har du ikke oppdaget denne serien ennå så er det på høy tid at du gjør nettopp det for dette vil du rett og slett ikke gå glipp av! Denne er så bra at selv Atwood og Alias Grace måtte finne seg i å vente litt her hos meg.

Andre bloggere har lest og de fleste liker den (minst) like godt som meg: Anita, Rose-Marie, Ann Christin.

 

ANBEFALES STERKT!

 

 


Forlag: Goliat
Original titttel:L’Homme de Lewis
Engelsk tittel: The Lewis man
Norsk tittel:Lewismannen
Forfatter:Peter May
Oversetter: Ragnhild Aaasland Sekne
Format:Innbundet
Sideantall: 311
Utgitt:2011
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Peter May
Foto: Vincent Loisin

Peter May er født i 1951 og er en skotsk forfatter og tv-manusforfatter. Han debuterte som forfatter i 1978 med romanen The Reporter som senere ble en tv-serie på BBC. Etter dette begynte han å skrive for tv. I tillegg har han skrevet en rekke romaner. Forfatteren har vunnet en rekke priser for Lewis- trilogien.

 

 

HILSEN BEATHE

10 kommentarer om “Lewismannen av Peter May

  1. Flott skrevet Beathe, jeg begynner å føle meg «tvunget» til å lese disse bøkene. Har nummer 3 liggende, så kanskje jeg kjøper de to første i pocket når jeg er i London (må jo ha noe å se etter når jeg tråler bokhandlere)

    Liker

    1. Takk for det,Tine! 🙂 Ja, du må strengt tatt ikke lese bøkene men jeg tror kanskje at du kan like disse selv om det ikke er så veldig mye blod og gørr og sånn her. Du kan eventuelt låne de to første av meg om du vil lese de på norsk, men dette bestemmer du selv.

      Liker

  2. Jeg leser Svarthuset, eller det vil si at jeg har lagt den litt til side. Jeg leser krim på sengekanten og strevde litt med å komme inn i Svarthuset. Jeg tror kanskje den krever mer oppmerksom lesning. Etter å ha lest dette du skriver om Lewismannen er jeg hvertfall helt sikker på at jeg skal fortsette å lese 🙂
    (Beklager at jeg var for sen med ukesinnlegget. Nå er det på plass).

    Liker

    1. Hehe…det går fint ang ukesinnlegget! Jeg la til sides Atwood for denne da kan ikke du under noen omstendigheter(utenom skolearbeid) ligge Svarthuset til side. Jeg håper du plukker opp igjen boken snart og tar fatt på denne serien, den er et «must»

      Liker

  3. Det er SÅ kult at også du er helt hektet på disse bøkene! Peter Mays trilogi har faktisk fått meg til så smått å revurdere mitt forhold til krim (dvs til kvalitetskrim – jeg kommer aldri til å prioritere å lese mengder med krimbøker). Jeg har dessverre allerede lest den siste boka (sukk!), og kommer nesten ikke over at det ikke er flere bøker … Beskrivelsen av naturen, værforholdene og miljøet er svært autentisk. Jeg har vært på Lewis og Harris – også på en søndag, slik at jeg fikk oppleve hvor stengt alt var på sabbaten. Det var meget spesielt!

    Liker

    1. Ja, jeg har blitt helt hektet og er nesten halvveis i siste boken allerede! Det må være ekstra kjekt for deg å lese disse når du faktisk har vært på stedene som blir omtalt, Ja, det er spesielt dette med at alt er stengt i helgen, nå er vi vant med at det alltid er steder som er åpent også i helgene.

      Jeg leser lite krim men det er kjekt av og til, samtidig er det så mange andre bøker som også frister meg. Men jeg skal holde utkikk om det er krimbøker du liker for ofte har jeg likt bøker som jeg har lest etter tips fra deg.

      Jeg liker disse beskrivelsene hans av naturen og værforholdene, det føltes nesten som jeg er tilstede og akkurat den biten må føles enda sterkere for deg som faktisk har følt det på kroppen.

      Vi får håpe at det ikke blir så lenge til det dukker opp flere bøker av Peter May!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s