Ensom planet av Birgit Alm

For to år siden leste jeg Birgit Alms debutroman, Endelig skal vi le, en roman som tok for seg hvordan det var å leve som fattig i dagens Norge og i denne nye har hun atter en gang satt søkelyset på de mindre privilgerte i dagens samfunn.

ensom planet

I Ensom planet treffer vi Karianne, en ensom dame som holder på å rydde ut av en kommunal leilighet på Sandaker. Leiligheten tilhører den tidligere naboen hennes Boris.

Boris falt død om på vei hjem etter en tur til Kina og som hans «nærmeste» pårørende blir det hennes oppgave å rydde opp i etterlatenskapene hans og gjennom hennes opprydding blir vi som lesere kjent med ham.

Karianne på sin side føler ikke en utpreget sorg over bortgangen til Boris, det er mer et ubehag ved situasjonen hun føler. Det er tydelig at hun har betydd mer for ham enn omvendt.

Etter hvert som denne korte fortellingen skrider frem blir vi relativt godt kjent med Boris. Han har til tider hatt det tøft og i løpet av to korte år mistet han hele fire familiemedlemmer. Han var vel det man kaller en stereotype av en middelaldrende mann på uføretrygd som likte å tilbringe dagene med å sitte i sofaen og drikke øl. Ikke var han interessert i å gjøre det koselig rundt seg og leiligheten bar preg av hans forsømmelse. Det samme gjaldt den personlige hygienen hans, og det kan virke som han hadde gjort denne Kinaturen som sin livs oppgave.  Jeg fikk veldig vondt av ham etter hvert som jeg fikk et godt innblikk i hvordan livet hans hadde fortonet seg, samtidig er ikke det noen grunn for at man skal sitte seg ned og gi helt opp heller. Men den ensomheten han tydeligvis har følt på var veldig vondt å lese om.

Karianne har alltid sett på Boris som mye mindre vellykket enn det hun selv er, hun er tross alt i jobb og har en noe bedre leilighet enn det han har. Men hun er en person som sliter med dårlig selvbilde og er en ensom person på lik linje med Boris, så selv om hun fremstår som mer vellykket enn ham utad så er det tydelig at de er mer like som personer enn det hun liker å tro. Hun trekker seg unna kollegaene og er ikke helt fornøyd med livet hun lever hun heller, men samtidig virker det ikke som hun gjør så veldig mye for å endre det heller. Ensomheten hun føler på får henne til å gå på en online datingside og blir etter hvert utsatt for en catfish.

 Ennå har jeg ikke møtt noen i trappa, til tross for at oppgangen etter postkassene å dømme er fullt av folk, i hvovedsak ikke-norske. Den eneste jeg har sett er den somaliske jenta. De andre ligger vel i de lurvete sengene sine og sover bort sommerdagen. Dormer bort livet sitt. Mulighetene de kunne ha grepet når de først har klart å kare seg opp hit, i det kalde nord, hvor vi for ikke lenge siden overlevde på rein og lav,ifolge Norwegian Travel Dude, og hvor alle prinsippet har like store muligheter, men i virkeligheten ikke de samme forutsetningene.

S. 70

Alm har igjen skrevet en fin roman om de som på en eller annen måte er litt på siden av samfunnet og syntes det er fint at noen velger å bruke sin litterære stemme på noen som ikke er så veldig priveligerte. Nå er jo Karianne i jobb men hun sliter med sitt likevel, og har kanskje ikke så veldig stort nettverk rundt seg når alt kommer til alt. I løpet av romanen får vi et godt innblikk i Boris sitt liv og mulig grunner for at han sliter slik han gjorde, men jeg savnet i grunnen å høre litt mer om Kariannes fortid eller i hvert fall noen grunner for at hun sliter – det eneste som blir nevnt er at foreldrene en gang valgte å feire jul i utlandet så hun tilbrakte  høytiden med Boris( noe hun forgjeves har forsøkt å fortrenge) men etter det jeg forstod så var dette noe som skjedde når hun var voksen så det kan jo ikke vært det som gjorde utslaget. Kunne i grunnen jeg tenke meg at Karianne hadde fått litt mer kjøtt på beina og blitt enda mer tydelig i romanen enn det hun er.

Under den siste delen av oppryddingen får Karianne en mildt sagt ubehagelig overraskelse som fører til at hun vil hevne seg, og selv om det hun gjorde kom andre tilgode så forstår jeg ikke valget hennes. Jeg syntes rett og slett det var altfor drøyt og respektløst ovenfor Boris og er noe man bare ikke gjør ovenfor et menneske som er død. I mine øyne satte hun seg selv i en slags «offer-rolle»og overhodet ikke noe jeg hadde sansen for i det hele tatt. Jeg skulle også ønske at jeg kom litt mer innunder huden på Karianne for jeg merket at jeg ikke klarte å ta inn over meg det som skjedde med henne, jeg klarte rett og slett ikke å engasjere meg noe særlig i henne og det var veldig synd.
Da hadde jeg mye mer sansen for Boris og syntes det var dumt at man ikke bli kjent med ham før det var for seint.

Nå det er sagt så er det en skjør roman, når man tenker på at det er mange mennesker der ute som er i nettopp disse situasjonene. Det er dessverre mange som er ensomme der ute og som ikke har all verden med nettverk rundt seg og som sliter psykisk. I tillegg til disse to skjebnene så får vi et lite innblikk i hvordan det er å være innvandrer i Norge men strengt tatt så kunne den delen vært utelatt etter min mening, for den lille biten fremstod som noe overflødig og romanen hadde stått godt uten også. Følte enkelte ganger at Karinne hadde en litt nedlatende holdning til utlendinger på samme måte som hun hadde til Boris også, og når man tenker at hun jobber NAV så syntes ikke jeg noe om det. Men godt mulig at dette også gjenspeiler samfunnet slik det er.

Dette er forfatterens såkalte vanskelige andre bok(roman) og jeg syntes hun har klart det fint selv om jeg følte at den ikke nådde helt opp mot den forrige romanen hennes.
Samtidig er det viktig med romaner som viser hvordan livet fortoner seg for de som er litt på siden om ikke akkurat utenfor samfunnet. Ensomhet må være en vond ting å måtte forholde seg til, og dessverre så er det mange der ute som føler på dette hver eneste dag.  Selv om ikke denne nådde helt til topps hos meg så  håper jeg at forfatteren har mer på lager og at hun fortsetter å tale de «svake» sin sak.

 

Tine har også skrevet om boken, innlegget hennes finner du her.


Forlag:Tiden
Tittel:Ensom planet
Forfatter:Birgit Alm
Format:Innbundet
Sideantall: 108
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

birgit alm
Foto: Paul Audestad

Birgit Alm er født i 1967 og er en norsk forfatter. Hun er utdannet litteraturviter.
  Hun debuterte som forfatter i  1993 med  ungdomsromanen Det tause språket og i 2016 kom hun ut med den sosialrealistiske romanen Endelig skal vi le. Ensom planet er forfatterens tredje bok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

3 kommentarer om “Ensom planet av Birgit Alm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.