Oppsummering #2:februar 2018

Grease

Med et par timer igjen av februar er det på tide med en liten oppsummering av hva som er lest og skrevet om denne måneden. Det er en kort måned men har likevel kommet opp i 15 bøker i februar og det er slett ikke verst tatt i betraktning at det nettopp har vært vinter OL også. I følge leseutfordringen min inne på Goodreads ligger jeg 5 bøker foran skjema- det er jeg fornøyd med.

 

BØKER LEST

 

  1. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake av Naja Marie Aidt – oversatt bok- Lånt på ebokbib
  2. Høst av Ali Smith- oversatt roman- manbookerbok- Leseeks
  3. Ute av skog av Rebecca Kjelland-dikt-Lånt på eBokBib
  4. Lempi av Minna Rytisalo- oversatt roman- Leseeks
  5. Anorektisk av Ingeborg Senneset – sakprosa- norsk 2017- Leseeks
  6. Klør av Ida Frisch – roman- norsk 2018- Leseeks
  7. jonathan og sailor j av Jonathan August Lengali – dikt-norsk 2018-Leseeks
  8. Ensom planet av Birgit Alm-roman-norsk 2018 – Leseeks
  9. Hun ba om det av Louise O`Neill  -oversatt roman-Lånt på eBokBib
  10. Graven av Monika N. Yndestad – krim-Norsk 2018-Leseeks
  11. Arr av Audur Ava Òlafsdottir – oversatt roman – Leseeks
  12. Sitt hos meg av Kristian Bergquist – dikt-norsk 2018-Leseeks
  13. Huset på prærien av Tora Seljebø – roman – norsk 2018 – Leseeks
  14. Barføtt over isen av Ingebjørg Berg Holm- historisk krim- norsk 2018 – Leseeks
  15. Vi spring ikkje slik vi sprang av Gjertrud Langva-roman-norsk 2018-Leseeks

 

11 romaner,1 sakprosa,3 diktsamlinger, 8 av bøkene er norsk anno 2018,1 manbooker,2 debutanter,3 bøker lånt på eBokBib og 11 leseeksemplarer.

Er strålende fornøyd med at jeg har fått skrevet om nesten alle bøkene jeg har lest, de tre som mangler kommer fortløpende så fort omtalene er skrevet ferdig.

 

FRA BØKER TIL FILM/ FILMER  & TV-SERIER

Har jo Netflix og jeg finner stadig nye serier og filmer som jeg vil se der.
Nå i februar har jeg begynt å se på en serie som heter Orphan black, Serien handler om en foreldreløs jente som oppdager at hun har flere dobbeltgjengere som i virkeligheten er kloner.

Så er sesong 3 av  UNGE LOVENDE lagt ut og den MÅTTE jeg bare se, jeg har 3 episoder igjen. Serien ligger på nrk-tv.

 

LITTERÆRE & KULTURELLE ARRANGEMENT

Februar har bydd på flere litterære arrangement og et show på Chat Neuf i Oslo.
* Kagge forlag åpnet ballet med sitt vårmøte hvor de presenterte vårens bøker, det ble et veldig hyggelig bokmøte.
*Deretter skulle det være en boksamtale mellom Niels Fredrik Dahl og Anne Bitsch på Litteraturhuset hvor de skulle fortelle om sine respektive bøker, Mor om natten og Går du nå, er du ikke lenger min datter. Dahl ble forhindret fra å være med og beklageligvis var ikke forfatteren som var der særlig villig til å snakke til salen men derimot inn i håret sitt og kun vendt mot intervjueren. Men jeg klarte å knipse et bilde hvor hun tilfeldigvis snudde seg slik. Det ble ikke til at jeg orket å skrive noe referat om det.

Anne Bitsch

 

*Deretter gikk turen til Oslo hvor jeg tilbrakte en helg sammen med mine tre barn. Jeg møtte også tre facebookvenninner hvor to av dem for aller første gang. Vi MÅTTE besøke Hartvig Nissen, skolen hvor SKAM ble spilt inn og Evakbenken må selvfølgelig med! ❤

 

evakbenken

Grease-showet på Chat Neuf var veldig kjekt og jeg kunne glatt reist bort igjen for å få det med meg en gang til.

 

grease tarjei

grease 1

 

SER FREMOVER MOT MARS

Selv om en ikke skulle tro det når man ser på gradestokken nå om dagene så nærmer det seg faktisk vår og det har begynt å lysne ute. Jeg ser virkelig frem til å sitte ute og lese selv om jeg forventer å måtte vente til det nærmer seg april før det blir aktuelt.

Jeg er i skikkelig flyt med lesingen for tiden og jeg håper det fortsetter i mars måned også.
Neste måned skal jeg blant annet på boklanseringen til «Barføtt over isen» av Ingebjørg Berg Holm som jeg allerede har lest, og deretter er det en temakveld med Jan Kristoffer Dale hvor han blant annet skal snakke om novellesamlingen sin «Arbeidsnever».

Om knappe to uker blir langlisten til årets Manbooker international prize lagt ut og jeg er spent på hvilke bøker som er på listen.

 

 

ØNSKER ALLE EN FIN LESEMÅNED I MARS!

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Barføtt over isen av Ingebjørg Berg Holm

For snart tre år siden leste jeg forfatterens debutbok Stjerner over, mørke under en historisk krimbok som fikk mange gode skuddsmål og som jeg likte veldig godt.  Jeg hadde derfor ganske så høye forventninger til denne på forhånd men den stod så absolutt til forventningene så ingen grunn til «bekymring».

Barføtt over isenI Barføtt over isen møter vi igjen Hurum-lensmannen Thomas Tinnvik, han har bosatt seg i Holmsbu hvor handlingen i romanen finner sted. Han lever et heller ensomt liv og har ikke mye kontakt med folkene rundt seg.

Når romanen begynner er det vinter og bitende kaldt. Julen nærmer seg med stormskritt og til stadighet dukker det opp kattelik, drept på den mest grusomme måte.

Fra vinduene sine har han utsikt til en praktfull villa som blir kalt «Palasset», og der bor gamle jomfru Parelius sammen med familien sin. Parelius ligger i tårnværelset sitt og er meget syk og har vært det en stund. Man regner ikke med at hun har så lenge igjen. Tinnvik ser på henne som en god venninne og er ofte på besøk. Da leser han gjerne for henne og de diskuterer blant annet litteratur som de begge er meget opptatt av. Den eldre kvinnen er omgitt av en enorm boksamling i værelset sitt, og omtaler gjerne forfatterne ved fornavn som om de skulle være gamle bekjente.

Særlig er boken Annaler av den romerske forfatteren Tacitus viktig for den gamle jomfruen og står følgelig også sentralt  i romanen.
På nyttårsaften er det fest på «Palasset» og Tinnvik er blant gjestene, der møter han blant annet igjen Herr Blom som han straks kjenner igjen fra sin fortid i Kristiania, og dette møte skal sette ham helt ut i tiden fremover.
Senere på kvelden fremfører Herr Blom sangsyklysen Vinterreise skrevet av komponisten Franz Schubert, en sangtekst som bokens tittel er hentet ut i fra, og hvor døden kommer i form av en gammel lirekassemann. Samtidig ebber Parelius liv ut i etasjen over, og når Tinnvik dagen etter blir tilkalt til stedet blir det snart klart at det er flere ting ved dette dødsfallet som virker mistenkelig. Blant annet er  den gamle og verdifulle Tacitus-boken forsvunnet, men samtidig som Tinnvik skal oppklare tyveriet og finne ut av omstendighetene rundt dødsfallet må han hanskes med sine egne demoner fra fortiden som ser ut til å innhente ham.

Det aller viktigste blir å trene  meg opp. Forbrytelsen fordrer  stor selvovervinnelse,men jeg vet at jeg kan klare det. Jeg har dressert meg selv før, den gang jeg gradvis overkom min blodangst slik at jeg nå tåler blod sånn i det alminnelige. Om det jeg har satt meg fore nå, er verre, så er det ikke vesensforskjellig. Jeg har allerede bestått svenneprøven, dette skal bli mitt mesterstykke.
Herregud, det slår meg først nå med full kraft: Det er et mord jeg planlegger.

S.94

Denne boken likte jeg veldig godt og den er nesten helt på høyde med debutboken etter min mening. Forfatteren har uttalt at hun ønsker å sprenge grensene mellom ulike sjangere og det syntes jeg at hun klarer fint med bøkene sine. Dette er vel kanskje først og fremst en historisk roman men også en kjærlighetshistorie, og siden man etterforsker et mistenkelig dødsfall så er det defintivt krimelementer å spore og jeg fikk litt klassisk krim vibrasjoner mens jeg leste og det kan nok det noe «gammeldagse» språket ta sin del av æren for.
Romanen tar for seg i alt fire lovbrudd sett med datidens øyne som var mot slutten av 1870- tallet, i dag hadde bare halvparten av disse blitt sett på som lovbrudd.

Romanen får godt frem hvordan det var å leve på den tiden, blant annet hvilket  kvinnesyn som rådet, selv den gamle og kloke Purelius trodde at hun hadde vært med på å bryte ned sin egen kropp fordi hun leste så mye! Kvinner kunne ikke lese så mye om de for eksempel ville ha barn for det kunne gjøre dem sterile. Man måtte altså velge mellom klokskap og fruktbarhet.

Homofili er et sentralt tema i romanen og det settes søkelys på hvordan samfunnet så på de som var homofile, på den tiden var homofili forbudt i Norge og de kunne dermed ikke leve åpent med sin legning. Ofte hadde menn både kone og barn, men var sammen med andre menn i det skjulte. Tinnviks kamerat, Oscar, som vi såvidt møter i romanen har flere likhetstrekk med virkelighetens Ebbe Hertzberg, en diplomat og akademiker som underviste ved universitetet og som i 1886  stod frem som homofil, noe som slett ikkefalt i god jord og man fant ham uegnet til å undervise unge menn.

Handlingen drives frem av Tinnviks dagboknotater og noen brev den gamle jomfru Parelius etterlot seg, og igjen har Berg Holm skapt noen troverdige karakterer. Ikke minst gjelder det Tinnvik og det han gikk gjennom, men også de andre karakterene fremstod som troverdige og «riktig» i forhold til tiden de levde i. Likte at man fikk vite enda litt  mer om personen Tinnvik og det er aldri noe minus når bøker innehar litterære referanser og de finnes det flere av her også med både Frankenstein og Keiser Nero og noen av Shelleys hjertevers, og ikke minst filosofen Seneca.

Måtte det komme enda flere bøker om lensmannen Thomas Tinnvik for jeg liker å tre inn i dette universet som Berg Holm skaper og hvor hun blander sammen sjangere, noe hun gjør på glimrende vis og jeg vil ha mer. For meg som har sansen for historiske romaner og ikke er av veien for verken  kjærlighet eller en dæsj med krim så ble dette rene kinderegget slik jeg ser det. Med Helt Ramms «Klæbo Gump»- sketsj friskt i minne må jeg bare si: Skriv Ingebjørg, skriiiiiv!

Anbefales!

Med bok og palett har skrevet om boken og jeg tipper at flere bokbloggere og andre lesere kommer til etterhvert.

 


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Barføtt over isen
Forfatter: Ingebjørg Berg Holm
Format:Innbundet
Sideantall:250
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

skodvin_ingebjorg_berg_holm_03
Foto:Vbforlaget

Ingebjørg Berg Holm er født i 1980 og bor i Bergen. Hun er utdannet interiørarkitekt. Hun debuterte som forfatter i 2015 med den historiske kriminalromanen Stjerne over, mørke under. Dette var en bok hun vant Maurits Hansen-prisen  for og den ble nominert til Riverton. Barføtt over isen er forfatterens andre bok.

 

HILSEN BEATHE

Arr av Audur Ava Òlafsdottir

Leste forfatterens roman Stiklingen for noen år siden, en roman jeg likte veldig godt. Forfatteren fikk sitt internasjonale gjennombrudd med nettopp den romanen som i likhet med Arr ble nominert til Nordisk Råds litteratur pris.

arrArr handler om den snart 49 år gamle Jònas Ebeneser, fraskilt, heterofil,som står helt uten noe makt og har ingen sexliv what so ever.
Han er dog en nevenyttig kar som mer enn gjerne fikser på ting som er ødelagt og hjelper de som ber ham om det.

Han har tre kvinner i sitt liv og alle heter Gudrùn. Moren, ekskonen og datteren.

Han har også kameraten og naboen Svanur som han prater med, eller det vil si at det for det meste er Svanur som står for pratingen der i gården.

Jònas er deprimert og har mistet helt livsgnisten, for ikke lenge siden fikk han også vite at hun han trodde var datteren slett ikke er det likevel.
Han går med seriøse planer om å gjøre ende på livet sitt for han ser ingen lysning på det mørke han befinner seg i, men han innser fort at han ikke kan gjøre det hjemme hos seg selv i frykt for at datteren skal finne ham.

Han bestemmer seg for å reise langt bort og hvorfor ikke velge et land som ligger i ruiner etter flere år med krig og elendighet når han først er i gang? Han kan jo være så heldig at han blir tatt av dage der han kommer så slipper han å bale seg opp med det selv?

Han sjekker inn på  Hotel Silence som etter lang tid uten gjester plutselig nå opplever å få tre stykker som sjekker inn samtidig. Med seg i kofferten har han blant annet dagbøkene sine, en skjorte og en drill. Han inngår en avtale med seg selv om at innen en uke skal han ha gjort ende på alt.
Hotellet drives av en ung gutt og søsteren hans og det er tydelig at hotellet trenger en del vedlikehold og det varer ikke lenge før han får oppdrag både fra de på hotellet og andre.

Etter hvert som Jònas ser hvordan befolkningen har det etter år med krig og  elendighet, og hvordan de  så desperat forsøker å bygge opp igjen landet sitt og  fortsette med sine egne liv ser han med litt andre øyne på sin egen situasjon. Han får også så mye oppdrag at han ikke får tid til å planlegge selvmordet sitt.

Så står hun plutselig borte ved meg med utstrakt hånd. Det er på tide å presentere seg.
-Mai.
Jeg rekker hene hånden tilbake.
-Jònas.
Dermed er kontakten vår blitt personlig.
Det betyr at jeg ikke lenger kan belaste henne med å ta livet av meg mens hun har vakt.

S.110

 

Ja,dette kan unektelig høres veldig mørkt og dystert ut men det er det ikke. Den har en lun og litt underfundig humor. I likhet med Anita så syntes jeg at den kunne minne litt om En mann ved navn Ove som har noen av de samme temaene ved seg.

Det er selvfølgelig trist at noen ikke finner glede med livet sitt lenger og har lyst til å gjøre ende på alt fordi de føler at de ikke har noen verdi, og kanskje tenker at de rundt en har det bedre uten. Da er det fint å få et litt annet perspektiv på ting for på den måten å se ting litt annerledes enn det man gjorde i utgangspunktet. Det må på ingen måte bagatelliseres når man har slike tanker som det Jònas gikk med og man skal heller ikke sette ulike menneskeskjebner opp mot hverandre, men samtidig kan det være nødvendig å se ting fra en litt annen vinkel. Så er det noe med dette at man er en del av et fellesskap som er så viktig for alle mennesker, føle at man hører til en plass og at folk trenger en.

Forfatteren skriver så godt og romanen har et godt driv. Jeg syntes at forfatteren er flink til å skrive fra en manns POW(point of view) og to av de tre bøkene hennes som har kommet ut på norsk hittil har mannlige hovedpersoner. Jeg likte selvfølgelig å følge de endringene Jònas gikk gjennom og likte ham som karakter, det samme med dette søksenparet. Men minst like mye så likte jeg beskrivelsene av hvordan befolkningen i et krigsherjet land er så full av pågangsmot og ikke er redd for å ta i et tak og bygge opp landet sitt igjen, og ikke minst  så er det litt vondt å lese om tapene de har lidd og hvordan de savner de som ble revet bort fra dem på den mest grusomme måte. I et krigsherjet land er de så livsglade og full av optimisme. Absolutt en bok til ettertanke dette.

Anbefales!

 

Av andre bloggere så har Anita lest og likt, hennes innlegg finner du her!

 

 


Forlag:Pax
Original tittel: Ör
Norsk tittel: Arr
Forfatter: Audur Ava Òlafsdottir
Oversetter:Tone Myklebost,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:209
Utgitt:2016
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

Forfatter

audur ava
Foto: Anton Brink

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger.  Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut fire romaner til. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007. Romanen ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.

 

HILSEN BEATHE

 

Huset på prærien av Tora Seljebø

For nesten fire år siden leste jeg forfatterens debutbok Om kvelden blir namna ropa heim, en diktbok jeg har innbilt meg at jeg likte godt men når jeg nå ser tilbake på omtalen så viser det seg at sannheten er en litt annen – jeg forstod den nemlig ikke. Men gjett hvem som skal finne frem igjen diktsamlingen etter å ha lest forfatterens nye bok som er en ganske så poetisk roman.

huset på prærienHuset på prærien er en fortelling om to søstre som bor sammen med moren sin i et heller falleferdig hus ute på prærien, de har heller ikke mye å rutte med etter det jeg forstår og begynnelsen setter tydelig standard for hvordan resten av romanen er og jeg får et slag i magen allerede på første side og det skulle komme flere…

Fortellerstemmen som forblir navnløs gjennom hele fortellingen er den yngste av  to søstre og er ikke like vakker som den eldre Gloria. Ingen av søstrene får den kjærligheten de så sårt trenger og lengter etter av moren sin, men likevel har Gloria glimtvis en bedre kontakt med moren da de har stunder sammen som ikke den yngste får ta del i. Jeg mistenker at moren, Margot, som sover en del  på grunn av migrene også lider av en depresjon eller noe, jeg tror hun har et mørke inne i seg. Moren ser på hjemmet deres som et åsted, at de alle sammen er der for å lære  å bli elsket. Jeg mistenker at moren ikke har fått den kjærligheten og oppfølgingen hjemme som hun trengte da hun var liten.

Søstrene ligger ute på gresset på dagtid og ser på arbeiderne som måtte befinne seg ute på jordene til enhver tid og de er tydelig kontaktsøkende og har vært med på ting som de strengt tatt ikke skulle tatt i betraktning deres veldig unge alder. Det er også små antydninger til at de gjør ting som søsken slett ikke skal gjøre med hverandre…

 

Alt som skal breste og gjere oss annleis, ein lengt i ansiktet etter grimer og herjingar, eg vaknar om morgonen og kjenner skaden innvortes.

S.12

En dag flytter det en mann inn til dem, en hestetemmer, og da er vi inne på selve kjernen i romanen som er å skildre hvordan disse to unge jentene nærmer seg denne eldre mannen i en desperat lengsel etter å bli sett, få kjærlighet og nærhet de så sårt trenger. De søker kontakt og får det, og det skal etter hvert få katastrofale konsekvenser for den ene av søstrene…

 

Alt vi ville var å bli elska. Det er der eg tek til. Dei raude leppene smurde utover ansiktet, eller noko som blir knust, ein lyd inne i hovudet, ei billykt eg sparkar,unnskyld, om forlatelse, kjærleik skal gjere vondt, seier han, held om kroppen min slik at eg gjev slepp, tek imot trøysta, igjen og igjen.

S.91

 

Denne romanen slo meg rett i bakken. Jeg skulle egentlig bare finne frem en ny bok og ha klar til jeg var ferdig med den jeg holdt på med, men når jeg begynte å bla i denne klarte jeg rett og slett ikke å legge den fra meg før den var lest ferdig.

Boken er skrevet i diktform med realtivt korte avsnitt på hver side og det er flere blanke sider mellom noen av tekstene som er med på å skape luft.  Den er delt inn i  syv kapitler hvor flere har samme navn.
Til vanlig stusser jeg litt over en slik oppsetning men her følte jeg at det passet inn og man fikk et sårt tiltrengt pusterom mellom tekstene for det er ingen tvil om at det er hard kost.

Det er forferdelig vondt å lese om fortellerstemmen som jeg vil si er hovedpersonen i denne romanen, hun har det om mulig enda verre enn sin storesøster som sporadisk får sin tiltrengte tid og oppmerksomhet av sin mor.  At hun ikke blir navngitt i boken er også med på å skape en viss avstand til de to andre kvinnene i huset, nesten som hun er en slags askepott som står utenfor deres fellesskap. Men ingen av dem blir noe særlig godt behandlet av den personen som skulle gitt dem den omsorgen og kjærligheten de så sårt trenger. Sånn sett handler denne romanen også om omsorgssvikt og er ikke «bare» en roman som skildrer hvordan et forhold mellom yngre kvinne( i dette tilfelle barn!?) og en eldre mann utvikler seg. Litt usikker på hvilket tidsrom denne romanen er lagt til men jeg vil tippe at vi skal tilbake til en tid hvor det var vanlig at jentene var veldig unge når de debuterte seksuelt.

Romanen er både vakker og vond på samme tid, den er vakkert og poetisk skrevet men inneholder som dere ser mest vonde og såre ting. Det skal gjøre vondt og det gjør vondt å lese om «barn» som ikke får den omsorgen og kjærligheten de trenger hjemme, av og til er det vel kanskje også slik at foreldrene, i dette tilfelle moren, ikke har fått de nødvendige verktøyene med seg hjemmefra så hun vet rett og slett ikke bedre. Jeg tenker hun at tror det er slik det skal være, selv om døtrene glimtvis ser at det er noe som er galt så gjør de det de «må» fordi de savner og lengter slik etter at noen ser dem og når noen  endelig gjør det blir det bare så feil.

 

Jeg anbefaler boken på det aller sterkeste!

 

 


Forlag:Samlaget
Tittel: Huset på prærien
Forfatter: Tora Seljebø
Format:Innbundet
Sideantall: 112
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Tora-SeljebOE
Foto: Benedikte Skarvik

Tora Seljebø er  født i 1973, oppvokst på Nordmøre og bor nå i Trondheim. Seljebø har tidligere vært avdelingsleder i Midt -Norge for Norsk forfatterforum. Hun debuterte som forfatter i 2014 med diktboken Om kvelden blir namna ropa heim.

 

HILSEN BEATHE

Hun ba om det av Louise O`Neill

Ble gjort oppmerksom på denne boken når jeg var på bokmøte med Kagge for noen uker siden og syntes boken virket interessant og har et langt mer alvorlig tema enn det  coveret kanskje skulle tilsi.

hun ba om det I Hun ba om det treffer vi de 18 år gamle Emma fra den lille irske byen Ballinatoom. Hun er den peneste jenten i gjengen og meget populær. Hun er ikke av de rikeste i venninnegjengen og kan virke å være litt småsjalu på venninnen Ali fordi familien hennes er søkkrik.
I helgene går det mest i festing og puling rundt.
Verken hovedpersonen Emma eller familien hennes fremstår så veldig sympatiske at det gjør noe og jeg må si at jeg holdt på å gi opp hele boken før de første hundre sidene var lest ferdig for makan til makkverk skal man lete lenge etter.

Det er greit at dette en en ungdomsroman men det får likevel være grenser for hvor fjasete det skal være – her var det bare overfladisk snakk om hår,sminke,klær og sko, og annet svada om helt uinteressante ting.

MEN…så skjer det endringer som gjør at jeg fatter litt mer interesse for boken. På en fest hos en kamerat får Emma noen piller som senere viser seg å være ecstasy, og hun havner til køys med denne karen. Dagen etter våkner hun utenfor sin egen gatedør og husker ikke hvordan hun har havnet der. Hun husker heller ikke det siste som skjedde kvelden før.
Ganske snart blir det spredd både filmer og bilder over hele nettet som viser at hun har sex med fire gutter. På bildene ser det ut som hun sover, men sannheten er at hun er neddopet og derfor ikke får med seg hva som skjer med henne.

Men tro ikke at hun får særlig sympati av de rundt seg, venninnene hennes vender henne ryggen og andre mener at hun omtrent hadde bedt om det slik hun lå rundt med alt og alle og ikke minst med tanke på hvor lettkledd hun var når hun var på fest. Som om man fortjener å bli utsatt for en gruppevoldtekt fordi man ønsker å kle seg sexy!

Emma blir  helt ødelagt av denne episoden og isolerer seg, må gå til psykolog og familien ser ikke ut til å takle påkjenningen heller.  Deler av boken går for seg et år etter at det skjedde men likevel blir  hun daglig kalt for hore på nettet og det renner inn med hatmail fra alle kanter fremdeles. Det er skremmende å se hvor stor makt internett og sosiale medier har. Det så man blant annet med håndballspilleren Nora Mørk som like før jul fikk spredd private bilder på nett, det må være tøft å stå i noe som dette.

Hvordan samfunnet i den irske byen reagerte tror jeg er representativt for resten av verden, man ser noe på nett og dømmer ut i fra det man ser. Men alltid i slike situasjoner så sitter det en part som blir berørt av dette og det var rart at ikke bildene ble gransket litt mer nøye, folk MÅ jo ha sett at hun var neddopet på bildene. Og det er vel heller ikke ok å ha sex med en som er bevisstløs/ eller sover.
Det verste er at disse guttene kom fra «de beste familier» og hvordan våger hun å ødelegge guttas fremtid på denne måten? Emma kapitulerer tilslutt, det var synd at hun ikke klarte å stå i det hele veien, men samtidig tror jeg at det er mange som hadde gjort det samme som henne, det er tøft å stå i det tilsynelatende alene og man skal være meget sterk for å kunne stå oppreist i en slik situasjon. Det var hjerteskjærende å lese hvordan hun og resten av familien ble frosset ut og satt på siden av lokalsamfunnet.

Dette er ting som dessverre  skjer i virkeligheten, alle husker sikkert den saken fra noen år tilbake hvor den unge jenten ble neddopet og tatt med til en campingvogn av tre litt eldre menn hvor de hadde en etter en forgrepet seg på henne.Hun fikk massiv støtte heldigvis, noe Emma også får gjennom noen støtteerklæringer online men jeg tror hun hadde trengt at de nærmeste «venninnene» hadde støttet henne, og ikke minst trodd på henne.

Det er viktig at slike bøker blir skrevet og forfatteren tar så absolutt opp et aktuelt tema som det MÅ snakkes om og diskuteres men jeg er usikker på om denne boken er et «must» å lese i så måte, til det er det språklige altfor rotete og dårlig i tillegg til den altfor fjasete begynnelsen. Det ble dessverre veldig ødeleggende selv om bokens tema er veldig viktig. Det er litt forbausende at dette skal være en «bestselger»! Jeg er sikker på at det finnes flere og ikke minst bedre bøker om temaet der ute og da hadde jeg heller satset på en av de andre skal jeg være helt ærlig.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: Asking for it
Norsk tittel: Hun ba om det
Forfatter:Louise O`Neill
Oversetter: Line Almhjell,MNO
Format:Ebok
Sideantall: 267
Utgitt: 2015
Min utgave: 2018
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Louise O'Neill (c) Ronan Lang
Foto: Ronan Lang

Louise O`Neill er født i 1985  og er en irsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2014 med romanen Only Ever yours og har siden den gang skrevet ytterligere tre romaner for unge voksne, såkalt young adult, blant annet Asking for it, som dette er en oversettelse av. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeide og de to nevnte bøkene er det solgt rettigheter til og kan bli filmatisert.

 

 

HILSEN BEATHE

Graven av Monika N.Yndestad

Har lest og likt Jentene fra Balletten og Gapestokk som er de to foregående bøkene i serien om BA journalist Alice Bratt og etter fire år er endelig ventetiden slutt. Og den som venter på noe godt osv…..

GravenDet meste av handlingen i Graven er lagt til 2010, men aller først oppholder vi oss litt i 1993 og Alice Bratt er såvidt er i gang med sin karriere i BA og skal lage en sak som fører  henne rett inn i et innspillingsrom for pornofilmer! Studioet ligger like ved lokalene til «Levende ord» på Bønes.

I Fyllingsdalen blir barnevernsleder Kristin Strand oppsøkt av en ung jente, Pia Espeland, som besøker kontoret hennes ved flere anledninger. Pia ber om hjelp, hun vil vekk i fra familien sin, men hun oppgir aldri grunnen for dette og blir rett og slett ikke hørt. Like etter forsvinner hun sporløst….

Deretter hopper boken 17 år frem i tid og vi har kommet til 2010. Alice Bratt har nettopp gått gjennom et samlivsbrudd og har flyttet til en liten kjellerleilighet og skaffet seg en hund, Charlie. Hun har nå blitt en mye mer erfaren journalist og er meget opptatt av jobben sin.

Denne delen starter med at Alice Bratt er ute og går tur med hunden sin Charlie og ekssamboer Jone da de hører et kraftig smell da en arbeidsbrakke går i luften. Ikke langt unna, på knappenfjellet så høres det plutselig et skrik. Og ikke lenge etter blir det funnet levninger  av en kvinne i et tilfluktsrom….og utenfor er det flere tente gravlys formet som et hjerte.

Til barnevernet i Fana så kommer det flere bekymringsmeldinger til barnevernsleder Kristin Strand angående Eline Grimseid som går på Sandsli Videregående skole, og like etter forsvinner jenten sporløst. Samtidig som det spekuleres i om det kan være den savnede Pia Espeland som er blitt funnet så kan det virke som historien er i ferd med å gjenta seg….

Det lå tett frostrøyk over Sælevannet. Politiets lyskastere forsterker følelsen av uhygge. Alice hadde en tykk ullgeser under en slitt duffelcoat, men måtte likevel bevege seg rundt for ikke å fryse. Hun så at fotograf Cato Ryen gjorde det samme.
Det var allerede flere gummibåter på vannet med vannkikkerter og dykkere. Noen steder knaskte det i rester av is. Det var ingen som hadde hastverk. Hvis Pia Espeland virkelig lå i vannet, ville det ikke være en redningsakjon, men et likfunn.

S.45

 

Yndestad har atter en gang skrevet en pageturner av en krim og det er både drama og action som driver fortelligen fremover. Utrolig spennende fra start til slutt. Det aller meste fremstår som troverdig og kunne skjedd, eller skjer faktisk i virkeligheten men det var et par ting jeg stusset litt over og som jeg ikke fant særlig troverdig, blant annet og dette er kanskje for pirking å regne men jeg reagerte på at brødrene til den forsvunne jenten først fikk beskjed etter at det var gått ut en offentlig etterlysning etter henne, det ville vel vært naturlig å gi beskjed til nær familie før en eventuell etterlysning?
Når det gjelder gjerningspersonen så hadde jeg egentlig litt tidlig en mistanke, men som vanlig så er det  flere mulige kandidater og ledetrådene er flere  så man kan ikke være helt sikker på hvordan forfatteren har tenkt.

Igjen har Yndestad satt fokus på ungdommer som av ulike grunner havner i vanskeligheter og det er ikke til å stikke under en stol at dette er ting som gjør inntrykk. Det samme er det å lese om barn som ikke blir sett slik de bør bli sett.  Familier kan bli utsatt for mye traume og bli ødelagt fordi andre (med rett eller urett) setter en i disse situasjonene.

Yndestad er ikke redd for å ytre seg i bøkene sine og denne gangen gjør hun er opprør med både barnevern men også andre godt voksne som har med ungdom å gjøre, denne gangen i form av en viss innsamlingsleder for å nevne noe. Den tidligere frimenigheten «Levende ord» nå Credokirken er også med i handlingen.  Jeg er ikke med der selv men vet om flere som har vært med der.

Det er veldig kjekt å lese bøker med handling fra min egen by og denne gangen skjer det noe bare en liten kjøretur unna der jeg bor, snakk om kortreist krim.  Yndestad skrev et sted at hun finner inspirasjon når hun er ute og går tur med hunden sin, blant annet går hun mye på tur på Knappenfjellet som står sentralt i denne boken. Hun «advarte» meg her om dagen at hun ofte går tur med hunden i området der jeg bor, så kanskje den fjerde boken i serien om Alice Bratt skal handle om en viss middelaldrende bokblogger fra Sandsli?(!) Neida, men det hadde jo vært litt kult med en aldri så liten birolle da bare jeg ikke blir tatt av dage liksom…det hadde vært kult eller litt creepy om et eller annet spennende «skjedde» i umiddelbar nærhet!

Tradisjonen tro når man har et todelt plott så blir disse flettet sammen til en helhet før siste ord er sagt. Personlig kunne jeg tenkt meg å vite litt mer om Alice som privatperson, ikke noe «must» men kanskje vi får vite litt mer i neste bok? Jeg gleder meg i hvertfall.

Tine har også lest boken og tipper at flere av bokbloggerne/ andre lesere kommer til sånn etterhvert.

 

Anbefales!

 


Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Graven
Forfatter: Monika N Yndestad
Format:Innbundet
Sideantall:392
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Monika yndestad
Foto: Astrid Waller

Monika N. Yndestad er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun har lang erfaring innen nyhets- og krimjournalistikk. Hun debuterte som forfatter i 2003 med boken Overdose som er en bok  som delvis er basert på hennes opplevelser omkring tapet av sønnen. Boken Drapsmysterier fra Bergensområdet kom ut i 2005. Første bok om journalisten Alice Bratt, Jentene fra Balletten kom ut i 2013, det var en bok hun mottok Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for. Året etter, i 2014 kom bok nummer to ut,Gapestokk. I tillegg har Yndestad skrevet en serie som heter Fyrstikkpiken som ble utgitt på Aller forlag.

 

 

HILSEN BEATHE

Klør av Ida Frisch

Ida Frisch er en av vårens debutanter og som leser og bokblogger syntes jeg det er ekstra spennende med nye stemmer og ikke minst er det viktig at man leser debutanter – og denne er jeg defintivt glad jeg fikk med meg.

klør Romanen Klør handler om et forhold mellom en navnløs veterinærstudent og en fremadstormende sanger. Og det er kvinnen i forholdet, studenten, som er fortellerstemmen og hovedperson(?).

Jeg hadde ikke lest mange sidene før det ble klart at forholdet mellom dem ikke var av det beste. Enkelte ganger kunne det virke som hun ikke var helt fornøyd med ham og kunne tenke seg å endre ting ved ham hun ikke likte.

Andre ganger virket det som hun var fortvilet fordi hun ikke nådde helt inn til ham slik hun så sterkt ønsket. Det var med andre ord ikke lett å bli helt klok på henne og det er tydelig at hun sliter med et eller annet.

Han på sin side virker egentlig ikke så veldig interessert i verken henne eller forholdet deres og han virker som han har problemer med å være to. Når han reiser til landstedet for å drive med sangen sin i fred og ro får hun problemer med sin egen hverdag og det hun skal gjøre.

Etterhvert kommer hun i kontakt med en dame, en narkoman som hun tidvis viser omsorg for, ihvertfall for en stakket stund. En hun kaller Tomorrow. Hun «treffer» vi flere ganger underveis og jeg får veldig medlidenhet med henne og hennes situasjon.

Det blir flere ganger også nevnt en kvinne i lang kjole som hun kaller «sangen» og jeg tolket det som hun kunne være en av hovedpersonens personligheter og jeg lurer meg på om de delene av tekstene som står i kursiv kan være hennes stemme, den eietrange siden uten at jeg vet dette med sikkerhet.

Du skal bo her,
jeg skal spikre deg opp på veggen,
slå nagler inn i håndflatene dine,
heng på veggen,
heng der og bo med meg,
vær der når jeg kommer hjem
og når jeg går igjen.

S. 64

Klør var egentlig en noe vanskelig roman å skrive om uten å røpe for mye av boken. Dette er en roman som har en setningsoppbygging og språk som minner mer om et dikt enn en roman, men i grunnen så passet det fint inn her så jeg tenkte ikke noe mer over det. På en måte tror jeg kanskje at oppsetter er med på å forsterke innholdet om det gir et snev av mening.

Det skinner tydelig gjennom at hovedpersonen er veldig syk og hadde trengt hjelp til å takle både hverdag og livet ellers. Hun er slett ikke frisk. Romanen handler også om det å være sjalu og ikke minst tar den for seg skillet mellom kjærlighet til noen og det å være besatt av noen.Dette er definitivt ikke en kjærlighetsroman aka feelgood, til det er den altfor dyster og mørk uten noe snev av håp noen sted.

Frisch har gjort en god jobb når hun har jobbet med denne romanen for hun har skapt noen meget troverdige karakterer og det som skjer kunne godt ha skjedd i virkeligheten selv om det creepye som skjedde mot slutten kanskje var litt «over the top», men til å få gåsehud av var det så absolutt.

Det er ingen tvil om at Frisch er en dyktig skribent og har så absolutt naila denne debuten og jeg ser virkelig frem til mer fra denne kanten. Dette er en debutbok å være stolt over. Anbefales!

 

Tine har lest og likt, hennes innlegg om boken finner du her.


Forlag:Tiden
Tittel:Klør
Forfatter:Ida Frisch
Format:Innbundet
Sideantall:143
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ida frisch
Foto: Paal Audestad

Ida Frisch er født i 1990 og er en norsk forfatter. Klør er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE