Hun ba om det av Louise O`Neill

Ble gjort oppmerksom på denne boken når jeg var på bokmøte med Kagge for noen uker siden og syntes boken virket interessant og har et langt mer alvorlig tema enn det  coveret kanskje skulle tilsi.

hun ba om det I Hun ba om det treffer vi de 18 år gamle Emma fra den lille irske byen Ballinatoom. Hun er den peneste jenten i gjengen og meget populær. Hun er ikke av de rikeste i venninnegjengen og kan virke å være litt småsjalu på venninnen Ali fordi familien hennes er søkkrik.
I helgene går det mest i festing og puling rundt.
Verken hovedpersonen Emma eller familien hennes fremstår så veldig sympatiske at det gjør noe og jeg må si at jeg holdt på å gi opp hele boken før de første hundre sidene var lest ferdig for makan til makkverk skal man lete lenge etter.

Det er greit at dette en en ungdomsroman men det får likevel være grenser for hvor fjasete det skal være – her var det bare overfladisk snakk om hår,sminke,klær og sko, og annet svada om helt uinteressante ting.

MEN…så skjer det endringer som gjør at jeg fatter litt mer interesse for boken. På en fest hos en kamerat får Emma noen piller som senere viser seg å være ecstasy, og hun havner til køys med denne karen. Dagen etter våkner hun utenfor sin egen gatedør og husker ikke hvordan hun har havnet der. Hun husker heller ikke det siste som skjedde kvelden før.
Ganske snart blir det spredd både filmer og bilder over hele nettet som viser at hun har sex med fire gutter. På bildene ser det ut som hun sover, men sannheten er at hun er neddopet og derfor ikke får med seg hva som skjer med henne.

Men tro ikke at hun får særlig sympati av de rundt seg, venninnene hennes vender henne ryggen og andre mener at hun omtrent hadde bedt om det slik hun lå rundt med alt og alle og ikke minst med tanke på hvor lettkledd hun var når hun var på fest. Som om man fortjener å bli utsatt for en gruppevoldtekt fordi man ønsker å kle seg sexy!

Emma blir  helt ødelagt av denne episoden og isolerer seg, må gå til psykolog og familien ser ikke ut til å takle påkjenningen heller.  Deler av boken går for seg et år etter at det skjedde men likevel blir  hun daglig kalt for hore på nettet og det renner inn med hatmail fra alle kanter fremdeles. Det er skremmende å se hvor stor makt internett og sosiale medier har. Det så man blant annet med håndballspilleren Nora Mørk som like før jul fikk spredd private bilder på nett, det må være tøft å stå i noe som dette.

Hvordan samfunnet i den irske byen reagerte tror jeg er representativt for resten av verden, man ser noe på nett og dømmer ut i fra det man ser. Men alltid i slike situasjoner så sitter det en part som blir berørt av dette og det var rart at ikke bildene ble gransket litt mer nøye, folk MÅ jo ha sett at hun var neddopet på bildene. Og det er vel heller ikke ok å ha sex med en som er bevisstløs/ eller sover.
Det verste er at disse guttene kom fra «de beste familier» og hvordan våger hun å ødelegge guttas fremtid på denne måten? Emma kapitulerer tilslutt, det var synd at hun ikke klarte å stå i det hele veien, men samtidig tror jeg at det er mange som hadde gjort det samme som henne, det er tøft å stå i det tilsynelatende alene og man skal være meget sterk for å kunne stå oppreist i en slik situasjon. Det var hjerteskjærende å lese hvordan hun og resten av familien ble frosset ut og satt på siden av lokalsamfunnet.

Dette er ting som dessverre  skjer i virkeligheten, alle husker sikkert den saken fra noen år tilbake hvor den unge jenten ble neddopet og tatt med til en campingvogn av tre litt eldre menn hvor de hadde en etter en forgrepet seg på henne.Hun fikk massiv støtte heldigvis, noe Emma også får gjennom noen støtteerklæringer online men jeg tror hun hadde trengt at de nærmeste «venninnene» hadde støttet henne, og ikke minst trodd på henne.

Det er viktig at slike bøker blir skrevet og forfatteren tar så absolutt opp et aktuelt tema som det MÅ snakkes om og diskuteres men jeg er usikker på om denne boken er et «must» å lese i så måte, til det er det språklige altfor rotete og dårlig i tillegg til den altfor fjasete begynnelsen. Det ble dessverre veldig ødeleggende selv om bokens tema er veldig viktig. Det er litt forbausende at dette skal være en «bestselger»! Jeg er sikker på at det finnes flere og ikke minst bedre bøker om temaet der ute og da hadde jeg heller satset på en av de andre skal jeg være helt ærlig.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: Asking for it
Norsk tittel: Hun ba om det
Forfatter:Louise O`Neill
Oversetter: Line Almhjell,MNO
Format:Ebok
Sideantall: 267
Utgitt: 2015
Min utgave: 2018
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Louise O'Neill (c) Ronan Lang
Foto: Ronan Lang

Louise O`Neill er født i 1985  og er en irsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2014 med romanen Only Ever yours og har siden den gang skrevet ytterligere tre romaner for unge voksne, såkalt young adult, blant annet Asking for it, som dette er en oversettelse av. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeide og de to nevnte bøkene er det solgt rettigheter til og kan bli filmatisert.

 

 

HILSEN BEATHE

Graven av Monika N.Yndestad

Har lest og likt Jentene fra Balletten og Gapestokk som er de to foregående bøkene i serien om BA journalist Alice Bratt og etter fire år er endelig ventetiden slutt. Og den som venter på noe godt osv…..

GravenDet meste av handlingen i Graven er lagt til 2010, men aller først oppholder vi oss litt i 1993 og Alice Bratt er såvidt er i gang med sin karriere i BA og skal lage en sak som fører  henne rett inn i et innspillingsrom for pornofilmer! Studioet ligger like ved lokalene til «Levende ord» på Bønes.

I Fyllingsdalen blir barnevernsleder Kristin Strand oppsøkt av en ung jente, Pia Espeland, som besøker kontoret hennes ved flere anledninger. Pia ber om hjelp, hun vil vekk i fra familien sin, men hun oppgir aldri grunnen for dette og blir rett og slett ikke hørt. Like etter forsvinner hun sporløst….

Deretter hopper boken 17 år frem i tid og vi har kommet til 2010. Alice Bratt har nettopp gått gjennom et samlivsbrudd og har flyttet til en liten kjellerleilighet og skaffet seg en hund, Charlie. Hun har nå blitt en mye mer erfaren journalist og er meget opptatt av jobben sin.

Denne delen starter med at Alice Bratt er ute og går tur med hunden sin Charlie og ekssamboer Jone da de hører et kraftig smell da en arbeidsbrakke går i luften. Ikke langt unna, på knappenfjellet så høres det plutselig et skrik. Og ikke lenge etter blir det funnet levninger  av en kvinne i et tilfluktsrom….og utenfor er det flere tente gravlys formet som et hjerte.

Til barnevernet i Fana så kommer det flere bekymringsmeldinger til barnevernsleder Kristin Strand angående Eline Grimseid som går på Sandsli Videregående skole, og like etter forsvinner jenten sporløst. Samtidig som det spekuleres i om det kan være den savnede Pia Espeland som er blitt funnet så kan det virke som historien er i ferd med å gjenta seg….

Det lå tett frostrøyk over Sælevannet. Politiets lyskastere forsterker følelsen av uhygge. Alice hadde en tykk ullgeser under en slitt duffelcoat, men måtte likevel bevege seg rundt for ikke å fryse. Hun så at fotograf Cato Ryen gjorde det samme.
Det var allerede flere gummibåter på vannet med vannkikkerter og dykkere. Noen steder knaskte det i rester av is. Det var ingen som hadde hastverk. Hvis Pia Espeland virkelig lå i vannet, ville det ikke være en redningsakjon, men et likfunn.

S.45

 

Yndestad har atter en gang skrevet en pageturner av en krim og det er både drama og action som driver fortelligen fremover. Utrolig spennende fra start til slutt. Det aller meste fremstår som troverdig og kunne skjedd, eller skjer faktisk i virkeligheten men det var et par ting jeg stusset litt over og som jeg ikke fant særlig troverdig, blant annet og dette er kanskje for pirking å regne men jeg reagerte på at brødrene til den forsvunne jenten først fikk beskjed etter at det var gått ut en offentlig etterlysning etter henne, det ville vel vært naturlig å gi beskjed til nær familie før en eventuell etterlysning?
Når det gjelder gjerningspersonen så hadde jeg egentlig litt tidlig en mistanke, men som vanlig så er det  flere mulige kandidater og ledetrådene er flere  så man kan ikke være helt sikker på hvordan forfatteren har tenkt.

Igjen har Yndestad satt fokus på ungdommer som av ulike grunner havner i vanskeligheter og det er ikke til å stikke under en stol at dette er ting som gjør inntrykk. Det samme er det å lese om barn som ikke blir sett slik de bør bli sett.  Familier kan bli utsatt for mye traume og bli ødelagt fordi andre (med rett eller urett) setter en i disse situasjonene.

Yndestad er ikke redd for å ytre seg i bøkene sine og denne gangen gjør hun er opprør med både barnevern men også andre godt voksne som har med ungdom å gjøre, denne gangen i form av en viss innsamlingsleder for å nevne noe. Den tidligere frimenigheten «Levende ord» nå Credokirken er også med i handlingen.  Jeg er ikke med der selv men vet om flere som har vært med der.

Det er veldig kjekt å lese bøker med handling fra min egen by og denne gangen skjer det noe bare en liten kjøretur unna der jeg bor, snakk om kortreist krim.  Yndestad skrev et sted at hun finner inspirasjon når hun er ute og går tur med hunden sin, blant annet går hun mye på tur på Knappenfjellet som står sentralt i denne boken. Hun «advarte» meg her om dagen at hun ofte går tur med hunden i området der jeg bor, så kanskje den fjerde boken i serien om Alice Bratt skal handle om en viss middelaldrende bokblogger fra Sandsli?(!) Neida, men det hadde jo vært litt kult med en aldri så liten birolle da bare jeg ikke blir tatt av dage liksom…det hadde vært kult eller litt creepy om et eller annet spennende «skjedde» i umiddelbar nærhet!

Tradisjonen tro når man har et todelt plott så blir disse flettet sammen til en helhet før siste ord er sagt. Personlig kunne jeg tenkt meg å vite litt mer om Alice som privatperson, ikke noe «must» men kanskje vi får vite litt mer i neste bok? Jeg gleder meg i hvertfall.

Tine har også lest boken og tipper at flere av bokbloggerne/ andre lesere kommer til sånn etterhvert.

 

Anbefales!

 


Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Graven
Forfatter: Monika N Yndestad
Format:Innbundet
Sideantall:392
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Monika yndestad
Foto: Astrid Waller

Monika N. Yndestad er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun har lang erfaring innen nyhets- og krimjournalistikk. Hun debuterte som forfatter i 2003 med boken Overdose som er en bok  som delvis er basert på hennes opplevelser omkring tapet av sønnen. Boken Drapsmysterier fra Bergensområdet kom ut i 2005. Første bok om journalisten Alice Bratt, Jentene fra Balletten kom ut i 2013, det var en bok hun mottok Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for. Året etter, i 2014 kom bok nummer to ut,Gapestokk. I tillegg har Yndestad skrevet en serie som heter Fyrstikkpiken som ble utgitt på Aller forlag.

 

 

HILSEN BEATHE

Klør av Ida Frisch

Ida Frisch er en av vårens debutanter og som leser og bokblogger syntes jeg det er ekstra spennende med nye stemmer og ikke minst er det viktig at man leser debutanter – og denne er jeg defintivt glad jeg fikk med meg.

klør Romanen Klør handler om et forhold mellom en navnløs veterinærstudent og en fremadstormende sanger. Og det er kvinnen i forholdet, studenten, som er fortellerstemmen og hovedperson(?).

Jeg hadde ikke lest mange sidene før det ble klart at forholdet mellom dem ikke var av det beste. Enkelte ganger kunne det virke som hun ikke var helt fornøyd med ham og kunne tenke seg å endre ting ved ham hun ikke likte.

Andre ganger virket det som hun var fortvilet fordi hun ikke nådde helt inn til ham slik hun så sterkt ønsket. Det var med andre ord ikke lett å bli helt klok på henne og det er tydelig at hun sliter med et eller annet.

Han på sin side virker egentlig ikke så veldig interessert i verken henne eller forholdet deres og han virker som han har problemer med å være to. Når han reiser til landstedet for å drive med sangen sin i fred og ro får hun problemer med sin egen hverdag og det hun skal gjøre.

Etterhvert kommer hun i kontakt med en dame, en narkoman som hun tidvis viser omsorg for, ihvertfall for en stakket stund. En hun kaller Tomorrow. Hun «treffer» vi flere ganger underveis og jeg får veldig medlidenhet med henne og hennes situasjon.

Det blir flere ganger også nevnt en kvinne i lang kjole som hun kaller «sangen» og jeg tolket det som hun kunne være en av hovedpersonens personligheter og jeg lurer meg på om de delene av tekstene som står i kursiv kan være hennes stemme, den eietrange siden uten at jeg vet dette med sikkerhet.

Du skal bo her,
jeg skal spikre deg opp på veggen,
slå nagler inn i håndflatene dine,
heng på veggen,
heng der og bo med meg,
vær der når jeg kommer hjem
og når jeg går igjen.

S. 64

Klør var egentlig en noe vanskelig roman å skrive om uten å røpe for mye av boken. Dette er en roman som har en setningsoppbygging og språk som minner mer om et dikt enn en roman, men i grunnen så passet det fint inn her så jeg tenkte ikke noe mer over det. På en måte tror jeg kanskje at oppsetter er med på å forsterke innholdet om det gir et snev av mening.

Det skinner tydelig gjennom at hovedpersonen er veldig syk og hadde trengt hjelp til å takle både hverdag og livet ellers. Hun er slett ikke frisk. Romanen handler også om det å være sjalu og ikke minst tar den for seg skillet mellom kjærlighet til noen og det å være besatt av noen.Dette er definitivt ikke en kjærlighetsroman aka feelgood, til det er den altfor dyster og mørk uten noe snev av håp noen sted.

Frisch har gjort en god jobb når hun har jobbet med denne romanen for hun har skapt noen meget troverdige karakterer og det som skjer kunne godt ha skjedd i virkeligheten selv om det creepye som skjedde mot slutten kanskje var litt «over the top», men til å få gåsehud av var det så absolutt.

Det er ingen tvil om at Frisch er en dyktig skribent og har så absolutt naila denne debuten og jeg ser virkelig frem til mer fra denne kanten. Dette er en debutbok å være stolt over. Anbefales!

 

Tine har lest og likt, hennes innlegg om boken finner du her.


Forlag:Tiden
Tittel:Klør
Forfatter:Ida Frisch
Format:Innbundet
Sideantall:143
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ida frisch
Foto: Paal Audestad

Ida Frisch er født i 1990 og er en norsk forfatter. Klør er hennes debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Ensom planet av Birgit Alm

For to år siden leste jeg Birgit Alms debutroman, Endelig skal vi le, en roman som tok for seg hvordan det var å leve som fattig i dagens Norge og i denne nye har hun atter en gang satt søkelyset på de mindre privilgerte i dagens samfunn.

ensom planet

I Ensom planet treffer vi Karianne, en ensom dame som holder på å rydde ut av en kommunal leilighet på Sandaker. Leiligheten tilhører den tidligere naboen hennes Boris.

Boris falt død om på vei hjem etter en tur til Kina og som hans «nærmeste» pårørende blir det hennes oppgave å rydde opp i etterlatenskapene hans og gjennom hennes opprydding blir vi som lesere kjent med ham.

Karianne på sin side føler ikke en utpreget sorg over bortgangen til Boris, det er mer et ubehag ved situasjonen hun føler. Det er tydelig at hun har betydd mer for ham enn omvendt.

Etter hvert som denne korte fortellingen skrider frem blir vi relativt godt kjent med Boris. Han har til tider hatt det tøft og i løpet av to korte år mistet han hele fire familiemedlemmer. Han var vel det man kaller en stereotype av en middelaldrende mann på uføretrygd som likte å tilbringe dagene med å sitte i sofaen og drikke øl. Ikke var han interessert i å gjøre det koselig rundt seg og leiligheten bar preg av hans forsømmelse. Det samme gjaldt den personlige hygienen hans, og det kan virke som han hadde gjort denne Kinaturen som sin livs oppgave.  Jeg fikk veldig vondt av ham etter hvert som jeg fikk et godt innblikk i hvordan livet hans hadde fortonet seg, samtidig er ikke det noen grunn for at man skal sitte seg ned og gi helt opp heller. Men den ensomheten han tydeligvis har følt på var veldig vondt å lese om.

Karianne har alltid sett på Boris som mye mindre vellykket enn det hun selv er, hun er tross alt i jobb og har en noe bedre leilighet enn det han har. Men hun er en person som sliter med dårlig selvbilde og er en ensom person på lik linje med Boris, så selv om hun fremstår som mer vellykket enn ham utad så er det tydelig at de er mer like som personer enn det hun liker å tro. Hun trekker seg unna kollegaene og er ikke helt fornøyd med livet hun lever hun heller, men samtidig virker det ikke som hun gjør så veldig mye for å endre det heller. Ensomheten hun føler på får henne til å gå på en online datingside og blir etter hvert utsatt for en catfish.

 Ennå har jeg ikke møtt noen i trappa, til tross for at oppgangen etter postkassene å dømme er fullt av folk, i hvovedsak ikke-norske. Den eneste jeg har sett er den somaliske jenta. De andre ligger vel i de lurvete sengene sine og sover bort sommerdagen. Dormer bort livet sitt. Mulighetene de kunne ha grepet når de først har klart å kare seg opp hit, i det kalde nord, hvor vi for ikke lenge siden overlevde på rein og lav,ifolge Norwegian Travel Dude, og hvor alle prinsippet har like store muligheter, men i virkeligheten ikke de samme forutsetningene.

S. 70

Alm har igjen skrevet en fin roman om de som på en eller annen måte er litt på siden av samfunnet og syntes det er fint at noen velger å bruke sin litterære stemme på noen som ikke er så veldig priveligerte. Nå er jo Karianne i jobb men hun sliter med sitt likevel, og har kanskje ikke så veldig stort nettverk rundt seg når alt kommer til alt. I løpet av romanen får vi et godt innblikk i Boris sitt liv og mulig grunner for at han sliter slik han gjorde, men jeg savnet i grunnen å høre litt mer om Kariannes fortid eller i hvert fall noen grunner for at hun sliter – det eneste som blir nevnt er at foreldrene en gang valgte å feire jul i utlandet så hun tilbrakte  høytiden med Boris( noe hun forgjeves har forsøkt å fortrenge) men etter det jeg forstod så var dette noe som skjedde når hun var voksen så det kan jo ikke vært det som gjorde utslaget. Kunne i grunnen jeg tenke meg at Karianne hadde fått litt mer kjøtt på beina og blitt enda mer tydelig i romanen enn det hun er.

Under den siste delen av oppryddingen får Karianne en mildt sagt ubehagelig overraskelse som fører til at hun vil hevne seg, og selv om det hun gjorde kom andre tilgode så forstår jeg ikke valget hennes. Jeg syntes rett og slett det var altfor drøyt og respektløst ovenfor Boris og er noe man bare ikke gjør ovenfor et menneske som er død. I mine øyne satte hun seg selv i en slags «offer-rolle»og overhodet ikke noe jeg hadde sansen for i det hele tatt. Jeg skulle også ønske at jeg kom litt mer innunder huden på Karianne for jeg merket at jeg ikke klarte å ta inn over meg det som skjedde med henne, jeg klarte rett og slett ikke å engasjere meg noe særlig i henne og det var veldig synd.
Da hadde jeg mye mer sansen for Boris og syntes det var dumt at man ikke bli kjent med ham før det var for seint.

Nå det er sagt så er det en skjør roman, når man tenker på at det er mange mennesker der ute som er i nettopp disse situasjonene. Det er dessverre mange som er ensomme der ute og som ikke har all verden med nettverk rundt seg og som sliter psykisk. I tillegg til disse to skjebnene så får vi et lite innblikk i hvordan det er å være innvandrer i Norge men strengt tatt så kunne den delen vært utelatt etter min mening, for den lille biten fremstod som noe overflødig og romanen hadde stått godt uten også. Følte enkelte ganger at Karinne hadde en litt nedlatende holdning til utlendinger på samme måte som hun hadde til Boris også, og når man tenker at hun jobber NAV så syntes ikke jeg noe om det. Men godt mulig at dette også gjenspeiler samfunnet slik det er.

Dette er forfatterens såkalte vanskelige andre bok(roman) og jeg syntes hun har klart det fint selv om jeg følte at den ikke nådde helt opp mot den forrige romanen hennes.
Samtidig er det viktig med romaner som viser hvordan livet fortoner seg for de som er litt på siden om ikke akkurat utenfor samfunnet. Ensomhet må være en vond ting å måtte forholde seg til, og dessverre så er det mange der ute som føler på dette hver eneste dag.  Selv om ikke denne nådde helt til topps hos meg så  håper jeg at forfatteren har mer på lager og at hun fortsetter å tale de «svake» sin sak.

 

Tine har også skrevet om boken, innlegget hennes finner du her.


Forlag:Tiden
Tittel:Ensom planet
Forfatter:Birgit Alm
Format:Innbundet
Sideantall: 108
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

birgit alm
Foto: Paul Audestad

Birgit Alm er født i 1967 og er en norsk forfatter. Hun er utdannet litteraturviter.
  Hun debuterte som forfatter i  1993 med  ungdomsromanen Det tause språket og i 2016 kom hun ut med den sosialrealistiske romanen Endelig skal vi le. Ensom planet er forfatterens tredje bok.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Bjørnejegerskens bekjennelser av Berit Hedemann

Dette er Berit Hedemanns såkalte «vanskelige» andrebok, eller nå stemmer det ikke helt siden hun har både en barnebok og to fagbøker bak seg i tillegg. Men det er forfatterens andre roman og i likhet med den første, All min forakt. En kjærlighets historie, skriver hun også her om hvor utfordrende det kan være å leve i et parhold. Om kjærlighet i godt voksen alder, eller snarere mangelen på sådan.

bjørnejegerskens bekjennelserI Bjørnejegerskens bekjennelser blir vi godt kjent med den 60 år gamle Birgit Bergemoen som er skuffet over livet og hvordan det har blitt. Ikke minst så er hun lei av svik og av menn som  gang på gang svikter henne. Hun selger til slutt villaen sin på Oslos vestkant og bestemmer seg for å flytte tilbake til skogsbygden svartelvdal, bygden hun vokste opp i. Som tittelen tilsier så stammer altså Birgit fra en bjørnejegerslekt som har vært bosatt i området.
Ikke nok med at hun selger alt hun eier for å flytte hjem igjen men som hevn over alle svikene planlegger hun å bygge et tempel som hun ser for seg skal være en miniutgave av Pantheon, bare at dette skal være utført i rød kvartsitt stein som bygden har mye av.

Hennes intensjon er at dette tempelet skal være et sted for godhet og kvinnelig seksualitet.

Hjemstedet har ikke vært bebodd på mange år og det er mye å ta tak i når hun kommer frem, og bare det å komme frem er ikke bare bare heller, det er ikke vei helt frem og det siste stykke må hun nemlig ro over en elv for å komme til den nedlagte lille gården som ennå ikke har eget toalett innendørs. Det er store kontraster til hvordan hun har levd livet i storbyen.

Vi blir gjennom Birgit noe kjent med bygdens frisør som Birgit kaller Profetinnen som utenom det å være frisør også driver med healing.

Bonden Per Gålåstuen er en annen Birgit etterhvert får god kjennskap til, det er nemlig han som kan skaffe steinen til tempelet og han får et godt øye til Birgit.

Ja, hun får gjennom planene sine om tempelbygging selv om de ulike innbyggerne har noe forskjellige tanker for hva dette tempelet kan brukes til.

Vi som lesere får også et godt innblikk i hvordan de ulike forholdene til Birgit har utviklet seg og etterhvert kommer det også frem at det er slett ikke bare mennene som har sviktet. Birgit selv har også vært den som har sveket, både mennene i sitt liv men også sin kjære datter i sin søken etter å finne kjærligheten. Det var perioder av livet hvor det var viktigere for henne å ha lidenskapelige forhold til menn enn å faktisk ta seg av sin egen datter. Romanen tar med andre ord også opp et mor- og datter forhold som blir satt på prøve og skildrer godt hvordan relasjoner på tvers av generasjoner kan forholde seg.

Jeg er ikke den samme gamle dama. Jeg er den gamle dama du ikke kjenner. En som syntes det er blitt vanskeligere å leve.

Det skjedde stadig oftere at Birgit strakte hjernen ut mot en tanke, en setning som sto på nettet, hun strakte hjernen ut,og så forsto hun det likevel ikke. Var det alderen? Hun hadde alltid vært motstander av alderdom, sykdom og død.

S.84

Birgit er en kvinne som liker å skrive, skrive for å prøve forstå dette med kjærlighet og relasjoner mellom mennesker og notatboken har hun med seg overalt hvor hun ferdes. Men det er en annen som også er meget sentral i denne romanen og som vi stadig får sitater fra og det er en yppersteprestinne som levde over 2000 år før kristus, nemlig Enheduanna.  Hun er den aller første poeten vi kjenner ved navn og hennes diktning om personers bevissthet om sitt eget indre liv  og ikke minst hennes tildels lidenskapelige dikt er med på å forsterke romanens feministiske tema.

Denne boken likte jeg veldig godt og jeg syntes at forfatteren har et veldig godt språk. Hun har vært flink å skape karakteren Birgit og det hele virker trodverdig i mine øyne, kanskje med unntak av denne tempelbyggingen som jeg tviler på at man hadde fått gjennom i virkeligheten og det skal sies at akkurat den delen er ganske så spesiell.

Birgit blir etter mange svik gjennom tidene noe hevngjerrig og en smule sint kan man si, hun er så opptatt med å forholde seg til disse tidligere svikene at hun ikke evner å se at hun som alle andre fortjener å bli elsket for den hun er, og selv om man har blitt sveket før så betyr ikke det at alle som kommer ens vei er ute etter å såre en.
Samtidig prøver hun å forstå hva som skjer og selv om hun kan fremstå litt sint til tider, eller kanskje noe bitter….så føler jeg ikke at hun er en person som syntes synd på seg selv heller, hun prøver bare å finne ut av hvem hun er og hva som skjer. Det var ganske så befriende.

Forfatteren har en original tilnærming til romanens tema, noe jeg fant både forfriskende og litt morsomt. Jeg kjente meg litt igjen i Birgit på en måte, selv om jeg kanskje ikke er så opptatt av tidligere svik som det hun er. Men samtidig er de delene meget troverdig fortalt og det er kjekt å se at det også skrives om kjærlighetsforhold mellom «eldre» mennesker og denne romanen viser vel at den er like kompleks som den bruker å være uansett om man er ung eller » gammel». Jeg fikk sansen for Birgit selv om jeg ikke alltid var enig med henne eller forstod valgene hun tok til enhver tid.

I tillegg til sitatene fra Enheduanna som vi får servert i en annen skrifttype enn romanen ellers har så får vi ta del i noen andre tekster som kommer i kursiv, disse sitatene finner man en oversikt over bakerst i boken så sånn sett er de ulike sitatene lett å skille fra hverandre.

Jeg liker så godt romanen som gjør at man finner veien frem til andre litterære verk og jeg har gjennom sitatene fra profetinnen Enheduanna blitt nysgjerrig på tekstene hennes og må undersøke om de kan skaffes på et vis. Det er heller ikke noe minus at romanen til tider er både lun og morsom. Det kunne i grunnen vært kjekt å se denne filmatisert for jeg innbiller meg at hun bor i et naturskjønt område.
Ble nysgjerrig på dette forfatterskapet og skal garantert få med meg forfatterens forrige roman og håper hun har mer på lager også.
Anbefales!

 


Forlag:Gyldendal
Tittel:Bjørnejegerskens bekjennselser
Forfatter:Berit Hedemann
Format:Innbundet
Sideantall:365
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Hedemann-Berit_-Foto-Julie-Pike
Foto: Julie Pike

Berit Hedemann er født i 1949 og er en norsk journalist, radiodokumentarist, foredragsholder og forfatter. Hun er cand. philol. fra Universitetet i Oslo med psykologi, historie og norsk. Hun debuterte som forfatter i 1990 med barneboken Melindas Mystiske Mysterium og gav deretter ut et par fagbøker før hun ga ut sin første roman,All min forakt. En kjærlighets historie, i 2014. Bjørnejegerskens bekjennelser er forfatterens andre roman og hennes femte utgivelse.

 

 

HILSEN BEATHE

jonathan og sailor j av Jonathan August Lengali

Jonathan August Lengali er en av vårens debutanter og  dette er min tredje norske diksamling anno 2018 og jeg må bare si at dette er en desidert beste av dem så langt.

jonathan

jonathan og sailor j handler om den unge jonathan som møter en annen ung gutt som han gir navnet sailor j og blir hodestups forelsket i,noe de aller fleste diktene bærer preg av.

Men som vi vet så var ikke Adam lenge i paradis ei heller sailor j for den saks skyld for ganske så snart blir diktene fylt av en lengsel så vond og sår at jeg fikk vondt langt inn i sjelen.

Jeg fikk  litt assosiasjoner til filmen Call me by your name når jeg leste, det er noe med at den første kjærligheten kanskje aldri varer? Det er vakkert og fint men akk så vondt og sårt også.

 

 

hva er det du finner så vakkert
hva er det som er så vanskelig

jeg ser på bilder av pene blomster
tenker på
deg

at det skulle være så lett
det forvirret meg

og jeg er ikke et lite nattevesen, jeg står ved treet i solen
vil ha alle solstrålende på
meg

jeg vil falme i solen

og jeg vil falme etter deg

S.21

Hele diktsamlingen er som en berg- og dalbane av følelser for best som de er sammen og har det fint så er det noe som holder dem adskilt. Det kan på en måte virke som den godeste sailor j ikke kan være helt ærlig om hvem han er og hvem han er glad i, men det kan også være at han holder sin sanne kjærlighet skjult på grunn av omgivelsene. Det kan være at han har en familie også, men siden dette er en diktsamling om to unge menn så velger jeg å tro at han ikke er helt klar selv til å vise sin kjærlighet offentlig. Samtidig virker det som de ikke klarer å holde seg unna hverandre når de møter hverandre.
Dette er bare noe jeg antar siden sailor j aldri kommer til orde og ikke får fortalt sin versjon av dette så jeg tolker det utifra jonathans beskrivelser.

 kuken min  smaker sjokolade,mandler, jeg bryr meg ikke om blodårene
du er the fuckboi of my dreams
i bar overkropp og en stram, svart polocaps
du blunker til meg, en vits

happy hungry horny

vi gjør det sammen, du elsker meg

gresset er grønt

og strandsommeren

ditt ansikt

S.55

 

Diktene er fylt med kjærlighet og lengsel men er til tider også svært kroppslig. Vi får hele tiden bruddstykker av møtene deres og diktene er ispedd en rekke vakre og til tider ganske så dramtatiske naturbeskrivelser. Forfatteren  kombinerer klassisk mytologi med populærkulturen og jeg må si at jeg digger at han blander inn engelske uttrykk i tekstene sine. Jeg liker den råheten som er å finne innimellom i diktene som samtidig er fylt med en lengsel så sår, en lengsel til den kjærligheten som er «forbudt» eller ikke kan finne sted. Bare leker sailor j med ham eller er følelsene ekte? Som så ofte blir det et tøft møte med «den første kjærligheten» for jonathan.

Har flere ganger skrevet «jeg digger dette» i notatboken min så da gjør jeg vel det da, jeg digger denne diktsamlingen og at jeg fikk assosiasjoner til den Oscarnominerte filmen Call me by your name er slett ikke noe minus for den filmen likte jeg veldig godt. Jeg føler at deler av temaene er de samme, en av partene er trygg på seg selv og det han står for mens den andre kanskje ikke er det.

Jeg har ikke kommet over noen bloggomtaler av denne ennå men jeg håper at flere vil lese denne diktsamlingen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det blir også spennende å se hvordan andre har tolket denne.

Dette var en berg-og dalbane av en diktsamling og jeg ser frem til å lese mer fra denne kanten!

Anbefales!

 

Jeg hadde hjertesorg fra første gang jeg så deg.

 


Forlag:Oktober
Tittel: jonathan og sailor j
Forfatter: Jonathan August Lengali
Format:Heftet
Sideantall:94
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Lengali-Jonathan-August
Foto: Pernille Marie Walvik

Jonathan August Lengali er født i 1993, og jonathan og sailor j er hans debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE

Høst av Ali Smith

Jeg leste den engelske utgaven,Autumn, i fjor men fikk aldri skrevet om den da, og derfor har jeg skumlest den litt innimellom mens jeg leste den norske utgaven som kom ut i år. Boken er skrevet av en av mine favorittforfattere,Ali Smith, og er lest i forbindelse med at den var på kortlisten til fjorårets manbookerpris.

høstHøst eller Autumn som den heter på originalspråket er første bok i en serie hvor alle bøkene har fått tittelen etter en årstid, en såkalt seasons Quartet.

Romanen starter med at den gamle mannen Daniel Stuck drømmer at han blir skylt i land på en strand, kroppen hans er ung igjen  men han tenker selv at han må være død. Han ser etterhvert andre mennesker som ligger nakne og døde på den samme stranden- det er en tydelig referanse til flyktningekrisen vi opplever i våre dager.

Daniel Gluck er en meget gammel mann, minst 100 år gammel og han ligger på gamlehjemmet og svever mellom liv og død gjennom store deler av romanen. Han får besøk av den mye yngre Elisabeth Demand som jeg tenker er romanens hovedperson. De har hatt et nært vennskap helt siden hun var liten og flyttet inn i nabohuset sammen med moren sin. Tankene hans går ofte tilbake til både barndommen sin og sin søster som han ikke husker navnet på, men også til tiden da han ble kjent med den lille nabojenten Elisabeth.

Elisabeth blir vi veldig godt kjent med og vi får ta del i et par morsomme episoder, som da hun skulle prøve å fornye passet og det var slett ingen enkel affære skal sies. Her ble både hår, ansikt og ikke minst øyne funnet for lett( for ikke å si for smått 😀 )

 I Elisabeths sekvenser er det mange referanser til en kunstner som kanskje er litt glemt, Pauline Boty, som døde i 1966 bare 28 år gammel. Hun var grunnlegger av den britiske popkulturbevegelsen,og hennes malerier viser visst en glede i selvsikker femininitet og kvinnelig seksualitet. Maleriene hennes ble sist stilt ut i 2014.

Kunst og tildels bøker, har en stor plass i denne romanen, vi får også noen hint om hvordan Breixt har påvirket det engelske samfunnet og ikke minst synet på innvandrere. Dette er likevel ingen politisk roman, men en roman om et nært vennskap mellom Daniel og Elisabeth til tross for at det er nesten 70 år mellom dem. Romanen tar også for seg mor-og datter forhold og om hvordan forholdet Elisabeth får til moren som voksen kvinne kontra det forholdet de hadde når hun var liten.

Gamle Queen, sa moren til Elisabeth lavt.
Hvorfor ham? sa hun med mer normal stemme.
Fordi han er naboen vår, sa Elisabeth.
Det var en tirsdagskveld i april 1993. Elisabeth var åtte år gammel.
Men vi kjenner ham ikke, sa moren.
Det er meningen at vi skal snakke med en nabo om hva det vil si å være nabo, og så lage et portrett med ord av en nabo, sa Elisabeth. Det er meningen at du skal bli med, jeg skal tenke ut noen spørsmål og stille dem til en nabo som jeg skal skrive om, og du skal følge meg. Jeg sa jo det, Jeg sa det på fredag. Du sa det var greit. Vi har det i lekse.

S.45

Det ble ikke noe vanlig handlingsreferat fra meg denne gangen, til det hopper boken litt for mye frem og tilbake i tid, og ikke noe føles kronologisk på noen måte. Dette høres kanskje noe forvirrende ut men det er ikke det altså, den er enkel å følge hele tiden.

Jeg fikk skikkelig sansen for både Elisabeth og Daniel, og da særlig Elisabeth som vi kanskje ble aller mest kjent med. Og ikke minst så var det så fint å lese om det fine vennskapet deres. Det er også takket være ham at hun begynte å interessere seg for å lese bøker. En skulle jo tro at folk med så stor aldersforskjell ikke skulle ha så mye til felles, men her tenker jeg at forfatteren vil illustrere hva som kan skje bare man legger litt godvilje til, aka både i forhold til immigranter og eventuelle politiske forskjeller det måtte være ute blant folk.

Moren virker noe tafatt og ikke minst så fremstår hun meget dømmende, særlig da Elisabeth var yngre. Nå bruker hun det meste av dagene til å se på gamle tv-show.

Jeg liker bøker som  gjør meg oppmerksom på enten andre bøker eller personer som jeg blir nysgjerrig på. Denne kunstneren har jeg ennå ikke funnet noen av maleriene til så jeg må sikkert google litt mer senere.

Mitt forrige møte med Smith ble ikke all that, men nå er hun tilbake igjen der jeg liker henne.  Denne er både interessant, morsom og litt vond til tider. Jeg forstår godt at denne havnet på kortlisten til fjorårets manbookerpris. Må si at jeg liker Smith veldig godt og ser frem til neste bok i serien, den har jeg faktisk liggende og det blir ikke lenge før jeg plukker den opp. Hver gang jeg leser en bok av Smith vil jeg alltid plukke opp en ny umiddelbart. Anbefales!

 

It was the worst of times, it was the worst of times.

 

 

manbooker

 

Den jeg har lest og Labbens bokblogg har også skrevet om den engelske utgaven av boken.

 

autumn høst ok

 


Forlag:Oktober
Original tittel:Autumn
Norsk tittel:Høst
Forfatter:Ali Smith
Oversetter:Merete Alfsen, MNO
Sideantall:263 (engelsk utgave) og 238 ( norsk utgave)
Utgitt:2016
Min norske utgave:2018
Kilde: Kjøpt / Leseeks

 

Forfatter

 

Smith-Ali (1)
Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.