Hu av Aasne Linnestå

Første norske bok anno 2018 ble en diktsamling skrevet av en forfatter jeg ikke hadde hørt om før, eller det vil si at jeg hadde hørt om den ene boken hennes, Mamma er et annet sted som hun gav ut for et par år siden. En bok jeg godt kunne tenke meg å lese.

 

Huher er diktet / her er barnet / her er diktet og barnet / hand i hand
de puster / de puster fram
bruene/ bristene

Slik begynner denne diktsamlingen eller diktsyklusen som den kalles og vi følger dette barnet eller jentungen som vi aldri får vite navnet på.

Samlingen er delt inn i tre deler hvor vi først får opphav hvor denne jenten er liten og hun minnes mormoren sin som alltid sang og satte pris på naturen. Ikke minst så ble jenten «sett» av henne. Mormoren ser også at deler av naturen endrer seg, blir ødelagt.

 

De gylneste fargene vansirer du ikke,men det som finnes, hviska mormora
er skoger fulle av svarte bær
runde som pukkelen på brente kameler
og hu falt sammen på alle tuer
snakka mormora sånn
utafor alle,utafor
alt

Deretter får vi sorgtavler hvor jenten har vokst litt opp og begynner å stille spørsmål om både livet og omgivelsene, og naturen. Her blir hun også introdusert for sorg da faren blir syk og senere dør. Når hun er i sorg så ser hun heller ikke den vakre naturen som er rundt henne. Etter hvert er det en mor som er ute i den bråvakre sjøen og ror, hun må ta ansvar når som mannen ikke er der lenger.

 

hu hogger ut kister i alle trær

det finnes vakkert
hu ikke ser

i trekrona.Greinverket,bladene.
fall.

 

I oppløpen kan det virke som jenten er ute etter å finne seg en mann og stifte familie, men hun er en jente som ikke lar seg pille på nesen og gjør omtrent  som hun vil og er slett ikke redd for å ta i et tak.  Hun er vel det vi kaller for en driftig dame.

hu er jentungen
nei
jenta
hu
eies ikke
av noen
ingen eier
når hu er
hu
der oppe
hu
hu
oppover
fjellsida
hu
som ikke kryper
hu oppover

Jeg tolker det som at karakteren ser tilbake på en tid som var, minnes mormoren sin i barndommen og vi får et tilbakeblikk til den gangen når faren hennes lå for døden, men også en lillesøster som mistet livet. Vi skal nok helt sikkert tilbake til en tid hvor det var vanskelige kår, og man hadde ikke de samme godene på noen som helst måte som det vi har i dag.

Vi følger denne jenten gjennom livet og fortiden flettes inn i nåtiden. Det er mange beskrivelser av landskap og omgivelser, og til tider nydelige beskrivelser av disse.

Dette er en «circle of life» samling hvor både planteliv og ikke minst mennesker går inn og ut av tiden. Jenten møter både glede og sorg slik som alle gjør gjennom et liv.

Minnene av mormoren og at hun «så» hele jenten tolker jeg kanskje som at hun  ikke ble det av foreldrene sine. Hun er også en jente som har behov for å trekke seg tilbake noen ganger og gjør det, men hun er ikke en type som gir opp.

Her er det mye landskap, og ikke minst vær og vind som til tider er like røft som livet ellers.

En fin diktsamling hvor ikke alle sekvenser gjorde like mye inntrykk på meg, men jeg ble defintivt nysgjerrig på forfatterskapet.

 


Forlag: Aschehoug
Tittel:Hu
Forfatter:Aasne Linnestå
Format:Ebok
Sideantall papirbok:88
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeksemplar (Kindle)

 

Forfatter

Aasne Linnestå
Foto: Adrian Nielsen

Aasne Linnestå er født i 1963 og er en norsk romanforfatter, dramatiker og lyriker. Hun debuterte som forfatter i år 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner og har siden skrevet både dikt, skuespill, librettoer, romaner og noveller. I 2015 debuterte hun som ungdomsbokforfatter med ungdomsromanen Mamma er et annet sted. I 2017 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap.

 

HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Hu av Aasne Linnestå

  1. Du er så flink til å lese og skrive om lyrikk. Jeg lest mye mer av denne typen før enn det jeg gjør og innrømmer at mye av grunnen til at jeg leser mindre dikt er at det krever så mye av deg. Defror er jeg også så imponert over din lesing.

    Liker

    1. Tusen takk for fine ord, Astrid Terese 🙂

      Det går kanskje noe fortere å lese en diktsamling men det er mer krevende å skrive om merker jeg. Det kreves av en på en helt annen måte enn ved annen lesing helt klart og jeg er slett ingen reser på lyrikklesing ennå selv om det har blitt en del de siste årene.

      Liker

  2. Du er kjapp på avtrekkeren:;) Selv skal jeg lese dikt fra 2017 som Arne Hugo Stølan har satt toppkarakter på og som jeg ble veldig nysgjerrig på; Karin Hauganes sonetter.

    Jeg har tenkt en del på om jeg skal starte opp diktlesesirkel som jeg snakket med noen ok i fjor. Jeg synes det virker som poesi har fått en kraftig rennesseanse de siste par årene.. mye muligens pga instagram og de Ren Poesi-samlingene, kanskje.. Det er gøy å se at det også reflekteres i blogglandia.:)
    Blir du med da? Kanskje en gang annenhver måned holder.. som vi gjør det i biosirkelen.

    Jeg har forøvrig lest Krakow- en roman, av Aasne Linnestå. den var fin, tror jeg har blogget om den, sjekker …japp. Her: https://artemisiasverden.blogspot.no/2015/03/krakow-av-aasne-linnesta.html

    Liker

    1. Takk! 🙂
      Ja, det hadde vært kjekt, Anita! jeg blir med! 🙂

      Du er nok sikkert inne på noe der når det gjelder diktlesing, og kanskje er det flere som skriver og kanskje flere som skriver mer «tilgjengelig» uten at jeg nødvendigvis vet hvordan det var før.

      I år har jeg ikke satt meg noen mål i det hele tatt, begynte på et innlegg som ikke ble ferdig. Men tenkte på Labbens lesesirkel på Goodreads og kanskje Bioen til Ingalill, jeg skulle jo det i fjor også, det gikk ikke så bra jeg kom ikke i gang.

      Leste 10 diktsamlinger i fjor så en lesesirkel hver annen måte er så absolutt noe som er gjennomførbart.

      Liker

      1. Så bra. Skal prøve å få til noe, lavterskel tenker jeg.
        Jeg har lest 13 diktsamlinger i 2017, så vi ligger ganske jevnt. Den beste var Wunderkammer av Niels Chr-Repstad. Den er lang og krever en del, men utrolig spennende og god. Men den var 2016-bok, så den er ikke med i nomineringen i år.

        Det kan godt hende flere skriver mer tilgjengelig, i form av mer konkrete diktfortellinger. Jeg husker ikke at det var særlig utbredt før i tiden da jeg leste mye dikt. Spesielt på 70- og 80-tallet leste jeg mye dikt, og også inn på 90-tallet. Jeg skrev faktisk selv en del dikt før og på midten av 90-tallet skrev jeg en del som jeg tenkte skulle bli en slags dikthistorie med rød tråd, da var ikke det vanlig i det hele tatt. Men den ble ikke ferdig, og nå er energien på det temaet litt borte.. Egne krav til at det skal bli godt nok er nok også en høy terskel.

        Å lese det som rører seg i tiden, samt gode gamle dikt, kan nok få frem lysten til å skrive mer dikt igjen.:)

        Liker

  3. For en spennende start du har hatt på leseåret. Jeg er glad du skrev så fint og utfyllende om denne boken, så fikk jeg «prøvd meg litt». Ha en fin søndag Beathe!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.