The reading habits tag

Holder på med siste innspurt av juleforberedelsene som ble nesten 2 uker forsinket på grunn av fallet mitt og jeg ble sofasliter en stund. Det har gjort at det ikke akkurat går radig unna med lesingen om dagene men nå ser jeg lys i julestri-tunnelen og regner med at det blir litt mer tid til lesing igjen fra neste uke en gang. Vel, det er litt skisesongen sin skyld at det ikke blir lest så mye også- det er ikke bare vaskingen sin skyld.

Det blir jo ikke omtaler annen hver dag på bloggen når det ikke blir lest noe særlig men det er  litt kjekt å ha andre ting enn bare omtaler på bloggen også. Jeg liker veldig godt å være med på slike «reading tags» og denne kom jeg over inne hos Elida. Hun hadde funnet den inne på Siljes youtube kanal og oversatt spørsmålene fra engelsk til norsk. Jeg har helt ærlig og rederlig stjelt fra Elida og for anledningen gjort spørsmålene om til bokmål. So here we go.

1. Har du en spesiell leseplass hjemme?
Jeg leser som oftest i sofaen med et pledd på meg og jeg tenner gjerne noen lys også. Jeg pleier også å lese på sengen om kvelden.

2. Bokmerke eller tilfeldig papirbit?
Jeg bruker alltid bokmerker, og du finner ikke et eneste eseløre i bøkene mine. Jeg får nesten litt vondt inni meg om jeg skulle være så uheldig og revne en bok pittelitt.

3. Kan du stoppe og lese midt i eller må du vente til kapittelet er slutt/x antall sider?
Jeg liker best å avslutte et kapittel før jeg legger fra meg boken men når jeg leser på sengen så hender det at jeg stopper midt på siden også, da pleier jeg som regel å lese den siden om igjen når jeg tar fatt på boken igjen.

4.Spiser eller drikker du mens du leser?
Jeg drikker som regel enten te eller brus( Cola Zero), jeg spiser som regel aldri når jeg leser fordi jeg er «livredd» for å grise til boken. Det hender jeg spiser noe chips men da har jeg en våt klut klar som jeg vasker meg med for ikke å få fettflekker i boken – dette blir så stress at det er bedre å la det være.

5. Hører du musikk eller ser på TV mens du leser?
Nei, ingen av delene. Jeg er avhengig av å ha det helt stille rundt meg når jeg leser hjemme vel og merke, da hender det ganske så ofte at jeg må ty til øreplugger for å få det musestille.

6. En bok om gangen eller flere på en gang?
Liker egentlig aller best å holde meg til èn og èn bok, men så hender det at det blir både to og tre samtidig.

7. Leser du hjemme eller alle andre steder?
Leser helst hjemme men det hender at jeg har bok med meg på kafè også, men det er ikke mye jeg får lest for jeg blir veldig lett distrahert.

8. Leser du høyt eller stille inni deg?
Leser som oftest inni meg men av og til hender det at jeg leser høyt for meg selv, som når jeg leser dikt for eksempel.

9. Leser du flere avsnitt om gangen eller hopper over sider?
Jeg liker å lese alt når jeg først leser en bok og kan ikke huske at jeg noen gang har hoppet over sider i en bok, da hadde jeg heller bare lagt den til sides til senere eller droppet helt å lese den i det hele tatt.

10. Knekker du bokryggen eller behandler boka som om den var ny hele tiden?
Jeg liker at bøkene ser nye ut hele tiden og har faktisk prestert å kjøpt en ny utgave av samme boken om den har revnet litt eller fått en eller annen skade på seg. Bøkene skal leses men behandles med omhu er vel mitt motto.

11. Skriver du i bøkene dine?
NEI,bare NEI! Man skriver ikke i bøkene sine, jeg får vondt når jeg ser bilder av bøker som er skrevet i, de er da ikke notatbøker?? Jeg noterer mye når jeg leser så jeg har alltid penn og notatbok ved siden av meg når jeg leser. Men verken eselører eller skiverier hører hjemme i en bok, får nesten angst bare ved tanken, hehe.

 

 

Hvordan er dine lesevaner?

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik

folk jeg huskerDenne boken dukket opp i postkassen min som en overraskelse fra forlaget her i forrige uke og jeg begynte på den nærmest umiddelbart. Dette er forfatterens tredje bok og mitt aller første møte med  Joakim Kjørsvik.

Denne boken inneholder en del tekster, nitti i tallet og noen spenner seg over flere sider mens de korteste er på en knapp linje.

Personene som blir omtalt i de ulike tekstene har alle på en eller annen måte hatt noe med samlingens jeg-person å gjøre, det være seg ekskjærester, familie og venner, folk han har jobbet sammen med eller vært i millitæret med. Det kan også være helt en helt random person som har vært inne i livet hans for en stakket stund.

Forlaget nevner at denne samlingen kan oppfattes som selvbiografisk gjennom andres øyne og nå vet jo ikke jeg hva som er virkelighet og hva som er fiksjon, men uansett så følte jeg at vi gjennom disse tekstene, om ikke alle så i hvert fall en del av dem så fikk vi et bilde av hvordan samlingens jeg-person kan være.

Jeg har ingen planer om å gå gjennom alle de nitti tekstene men gi dere et par smakebiter fra teksten. Som denne om Catherine fra kollektivet.

Jeg husker Cathrine. Hun hadde en diamant i den ene hjørnetanna. Hun gikk alltid i joggedress når hun var hjemme i kollektivet. Hun fortalte at faren hennes hadde dødd i en helikopterulykke. Hun betalte aldri husleien i tide, vasket ikke når det var hennes tur. Hun viste oss et bilde hvor hun sugde ekskjæresten sin. Hun passet en diger hund og lot den sitte i et bur inne i stua i nesten et døgn mens hun var andre steder. Jeg slapp løs bikkja og holdt den i halsbåndet ned trappene. Den pisset og pisset. Cathrine klødde seg i skrittet og luktet på fingrene når hun trodde ingen så det. Hun vasket vibratoren sin i oppvaskmaskinen. Hun ble overvåket av en fyr i en sølvgrå Audi som stod parkert over gata for leiligheten. Hun smilte ofte. Da blinket det i diamanten. En dag var hun bare borte.

S.9

Det hele startet med en fortelling om en som heter Tom som jeg-personen stakk en spiker i rumpa på for å skremme en hest som var i nærheten og når han blir konfrontert med dette raser det noe gjennom ham, og han kom til å tenke på brønnen i hagen deres hvor det lå et hundekadaver….

 

Jeg husker Moseid. Han presset forsiktig en finger opp i rumpa mi. Vi var helt stille, som for ikke å vekke noen. Formiddagslyset siltes som gull gjennom de beige gardinene. I det fjerne hørtes lav musikk. Han hadde grønne øyne. Så dro han ut fingeren igjen, og sa: Sånn, nå kan du sette deg opp og ta på deg buksene. Han kastet engangshanskene i søpla og satte seg foran tastaturet for å skrive ut en resept.

S.86

 

Jeg lo godt av den som heter spion hvor han er på tur med hunden sin og den sitter og driter mens han titter inn gjennom et vindu og ser på et gammelt ektepar som danser med hverandre på kjøkkenet.

 

 Jeg husker den iranske familien som bodde ved siden av oss i noen måneder, før vi flyttet videre fra den lille, svarte brakka av et slitent rekkehus omkranset av hullete asfalt, til et stort gult hus med hage,epletrær,ripsbusker,lekestue og huske. Iranerne holdt seg stort sett innendørs,vinduene var dekket til med lilla gardiner, men nå og da stod et av de fire barna deres, en gutt, ute i gata med buskene på knærne og pissa rundt seg, uten å holde i tissen, mens han flirte og ga fra seg noen gutturale lyder. Ole Pizza sa at de var spioner som hadde rømt fra Iran etter at en falsk prest hadde blitt president. Nå ville presidenten ha tak i dem, for å hente ut en mikrofilmrull som lå inne i blindtarmen på den rare gutten som pleide å tisse i gata mens han skreik. Onde Ove nikket. Det stemmer,sa han.

S.111

Det er et par dager siden jeg leste denne ferdig men har ikke klart å skrive omtale før nå fordi jeg klarte rett og slett ikke å bestemme meg for om jeg likte denne samlingen eller ikke. Noen av tekstene var bare helt råe, andre var kjempefine, noen hysterisk morsomme mens andre var både småtrist og litt sår. Noen fikk jeg rett og slett bakoversveis av og andre bare litt rar! Hovedinntrykket mitt noen dager etter endt lesing beskrives veldig godt under her. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg skrev «wtf?» underveis mens jeg leste.

 

giphy.gif

Men altså, det er en god ting! Dette var en merkelig samling tekster men av og til er merkelig og rar en bra ting! Det er ikke alt man tror skal være mulig men tydeligvis så går det an. Det var ikke absolutt alt i samlingen som var like interessant, og jeg er usikker på om jeg virkelig forstod alle, men jeg har også kost meg med denne samlingen og ledd godt ved flere anledninger. Forfatteren skriver godt og jeg må si at jeg blir jo nysgjerrig på det andre han har skrevet før. Han har absolutt en særegen stemme  og dukket denne boken opp hjemme hos deg også så fortvil ikke, det er bare å lese! Bli kjent med Svenske-Laura og Onde Ove, og alle de andre i «Weirdo-town» du også!
Anbefales!

Jeg fant ingen omtaler av denne, ingen andre som har lest eller….?

 


Forlag: Kolon
Tittel: Folk jeg husker
Forfatter: Joakim Kjørsvik
Format: Innbundet
Sideantall: 148
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

 

KjorsvikjoakimNY__jpeg
Foto:Tove Sivertsen

Joakim Kjørsvik er født i 1978 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med boken Åpenbart ingen nabo som er en samling tekster.  I 2013 gav han ut romanen I fjor var en lang natt. Folk jeg husker er forfatterens tredje bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Bokvåren 2018

aaron-burden-149692.jpg

Med ett par uker igjen til jul så vil nok noen si at det er for tidlig å snakke om bøkene som kommer til våren, vel, det er bare tre små uker til bokvåren er i gang og de ukene kommer til å fly avgårde.

Det er ikke alle forlag som har boklisten for våren helt klar ennå så det dukker helt sikkert opp flere bøker etter hvert. Men jeg har funnet noen bøker som jeg kunne tenke meg å lese. Noen av dem  er Manbooker-bøker jeg allerede har lest på engelsk men kunne tenke meg å lese dem på norsk også.

 

 Ildhjerter av Kamila Shamsie (Gyldendal, april 2018) 

Ildhjerter_productimageIldhjerter eller Home fire som den heter på engelsk var å finne på årets Manbooker-langliste og når det gjelder handlingen så er det er en slags moderne versjon av  den greske mytologien Antigone av Sofokles og  inngår i den delen av de greske tragediene som kalles Theben-kretsen, det vil si tragedien rundt den mytiske herskerslekten i det antikke kongeriket Theben. Det samme gjorde forøvrig Colm Tòibìns House of names som er en gjenfortelling av Orestien.

 

Vinneren av årets Manbookerpris, Lincoln in the Bardo av George Saunders, kommer også ut på norsk til våren. Det samme gjør  Swing time av Zadie Smith som var å finne på årets langliste.

 

Med blodig forsett av Graeme Macrae Burnet ( Forlaget Press, Januar 2018)

med blodig forsettMed blodig forsett  eller His bloody project som den heter på engelsk havnet på kortlisten til fjorårets manbooker. Denne leste jeg på engelsk i fjor men fikk ikke har skrevet om den.

August 1869: En søvnig landsby i det skotske høylandet rystes av et brutalt trippelmord. Syttenåringen Roderick Macrae blir raskt arrestert og det er ingen tvil om at han har begått ugjerningen. Men hva får en stille og intelligent ung mann til å utføre en så brutal og nådeløs voldshandling? Og kan Roderick allikevel reddes fra galgen? 

 

For noen uker siden vant danske Kirsten Thorup Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Erindring om kjærligheten, denne kommer ut på norsk i mai.

Jennifer Egan, forfatteren bak Bølle på døra kommer med en ny bok på norsk, Manhatten Beach heter den. Denne har jeg bitt meg merke i inne på Goodreads og på insta. Det samme med John Greens nye ungdomsbok Skilpadder hele veien ned.

Jeg skal  straks i gang med romanen En ulastelig mann av Jane Gardam, det er første bok i en trilogi,bok nummer to er allerede å finne på norsk og den tredje og siste boken i serien, Venner til sist kommer til våren.

Jeg har ikke glemt at det kommer ut norske bøker også, men foreløpig var det ikke all verdens mange titler å velge mellom men jeg fant da noen.

 

Graven av Monika Yndestad ( Cappelen Damm, februar 2018)

gravenGraven er  tredje bok i serien om BA-journalisten Alice Bratt.

For sytten år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland. Men foreldrene har ikke gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Men det er ikke alle i barnevernet som er tilliten verdig. Hva som skjedde med Pia er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningen av en kvinne. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pia? Og hvem har visst om henne i alle disse årene? 

Jeg gleder meg veldig til denne!

Agnes Matre kommer også med ny krimbok, den har fått navnet Iskald.

Eli Fossdal Vaage gav for et par år siden ut diktsamlingen Hekla Myter som jeg nominerte til bokbloggerprisen samme år, til våren kommer hun ut med en ny diktsamling, Herlege lærarar. Det er bare å glede seg. Denne skulle etter planen komme ut i høst men den ble utsatt.

Det samme gjelder danske Dorthe Nors bok Minna mangler et øvingslokale, men jeg finner den ikke inne på nettsiden til forlaget men jeg krysser fingrene for at den også er klar til våren.

Parinoush Saniee, forfatten bak bøker som Det som ventet meg og Den stumme gutten, kommer med ny bok og den heter De som dro, og de som ble igjen.

I fjor sommer leste jeg En vakker dag av Colleen Hoover, en bok som er med meg ennå, rett over nyttår kommer hun ut med en ny bok på norsk,Det ender med oss.

Barna fra elven av Lisa Wingate( Cappelen Damm,januar 2018)

barna fra elvenBarna fra elven eller Before we were yours ble nettopp kåret til en av årets beste bøker inne på Goodreads, da blir jeg så klart nysgjerrig på hva det er for noe.

Selv om veiene i livet kan føre oss til mange steder, glemmer hjertet aldri hvor det hører til. Memphis, 1939: Tolv år gamle Rill og hennes fire søsken lever et fritt og ubekymret liv om bord på familiens husbåt på Mississippi-elven. Men når faren i all hast må frakte moren deres til sykehuset, må Rill ta ansvaret for søskenflokken. Plutselig dukker en fremmed mann opp, og barna blir tatt vekk fra alt som er kjent og levert til et barnehjem. De blir forsikret om at de vil få komme tilbake til foreldrene, men snart oppdager de den mørke sannheten. Sør-Carolina, nåtid: Når Avery vender hjem for å hjelpe faren som er blitt syk, fører et tilfeldig møte til at hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Hun legger ut på en reise gjennom familiens glemte historie – en vei som til slutt vil føre enten til ødeleggelse eller forsoning.

Forfattere som Lucinda Riley, Elena Ferrante og Katrine Webb kommer alle med bøker i løpet av våren.

Det kommer ut flere bøker enn dette, jeg har kun tatt med de jeg har kommet over til nå og som jeg selv kan tenke meg å lese. Det skulle ikke forundre meg om det dukker opp et tilsvarende innlegg på nyåret en gang.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

Keeperen og havet av Maria Parr

For et par uker siden vant forfatteren Brageprisen i kategorien for barne- og ungdomsbøker med denne boken og da måtte jeg sjekke ut hva dette var for noe. I tillegg hadde den allerede fått gode skussmål hos flere bokbloggere inne på Goodreads og på insta. Boken er en oppfølger til Vaffelhjarte som kom ut for 12 år siden.

 

keeperen og havetHandlingen i denne boken går for seg i den lille fiktive bygden Knert-Matilde på vestlandet, og mens karakterne var 9 år gamle i Vaffelhjarte så er de nå ca 12 år siden vi følger dem gjennom syvende klasse.

Det er Trille som er hovedperson og han bor sammen med søsknene sine og foreldrene. Farfaren bor i kjellerleiligheten i samme hus.

Hans beste venn er nabojenten Lena, hun er enebarn og bor sammen med moren Ylva og samboeren hennes, Isak.

Hun er keeper på fotballaget i den lille bygden og virker å være en skikkelig hardhaus.

Når boken begynner er det like før skolen starter igjen etter ferien og Lena er i fyr og flamme og prater nærmest ustoppelig om turen hun og foreldrene har hatt til Kreta. Trille har aldri vært på ferie for de må alltid være hjemme å passe på dyrene på gården.

Trille og Lena setter ut en flaskepost hvert eneste år og denne gangen er det den nye jenten Birgitte som plukker den opp. Hun er fra Nederland og de må alltid snakke engelsk til henne.

-Mamma. Skal du ikkje gå til legen og sjekke overgangsalderen din?
-Hæ?
Eg skulle ønske Lena var her til å forklare, men det var ho ikkje.
-Du driv jo og forandrar kroppen din og blir litt tjukk og lei deg, sa eg ulukkeleg, -og det er sikkert overgangsalderen. Men…
Mamma sette kakaoen i vrangstrupen så det spruta utover halve salongbordet.
-Tjukk?ropte ho.
Eg svelgde.
-Ja, eller ikkje tjukk akkurat då, men….
Mamma såg på meg.
-Kva er det, Trille?
Eg pirka i sofaputa.
-Går du og er redd for det?
Eg greide ikkje anna enn å nikke, for no stod gråten i halsen på meg.

S.96/97

Trille og de andre har kommet i en pree-teen alder med alt det fører med seg av både ukjente og nye følelser for ikke å snakke om småforelskelser og tilløp til sjalusidrama.
Lena som alltid har vært Trilles beste venn føler seg litt truet av denne nye Birgitte som Trille virker å være betatt av, dessverre så er det ikke bare han som har et godt øye til henne..

Men nå er det ikke bare sjalusidrama ute og går, for her skjer det en rekke spennende ting når de blant annet legger ut på en flåte som skal vise seg og ikke være så trygg som de først antok.
I en periode er ikke ting helt som de pleier å være hjemme hos Trille, huset flyter, så mye at han syntes det er pinlig å be folk inn og han er redd for at moren har blitt syk siden hun ligger så mye på sofaen og sover, Lena er fast bestemt på at morens hans har kommet i overgangsalderen- det viser seg at foreldrene venter enda et barn.

Det var ikkje meninga å vere mindre på sjøen saman med farfar. Det berre vart slik. Det var ikkje meininga å vere mindre saman med Lena heller. Det berre vart slik, det også.
Medan hausten stramma grepet og eg sveva rundt oppe i Bakkane saman med Birgitte, dreiv farfar sjøen aleine. Eg såg han gå dei venlege løypene sine, frå huset til naustet, frå naustet til moloen. Nokre dagar sprang eg ned til han og sette meg på ei fiskekasse for ein liten prat, men eg var aldri så lenge om gongen. Farfar sa ingenting om det. Men av og til merka eg at han såg etter meg når eg hadde gått.

S.122

For en skjønn bok dette var! Jeg forstår godt at denne forfatteren vinner priser for sitt arbeide for hun har noe helt eget ved seg som jeg ikke ser så ofte når jeg leser barnebøker. Det virker som forfatteren klarer å dra ut det lille ekstra som gjør det hele så bra. Til tider er det forutsigbart så det holder men så legger hun inn en liten tvist så man blir tildels overrasket likevel. Hun er god på karakteroppbygging for alle sammen fremstår troverdige. Her kommer Trilles sårbarhet godt frem når han føler seg oversett  av både farfaren som han egentlig har et godt forhold til, og Lena som alltid har vært hans beste venn.
Favoritten min er nok Lena som utad er den barske som ikke lar noen ting gå innover seg og som alltid har en kjapp replikk på lager, men som både er ensom og veldig sårbar når det kommer til stykke.
Språket er rikt og variert, et fint nynorsk språk.
Leste et sted at Vaffelhjarte er filmatisert av Nrk, jeg håper at det finnes planer for denne også etter hvert. Jeg har ikke sett forgjengeren til denne så jeg har ikke fått med meg utviklingen til karakterene, men  det er jo lett å få gjort noe med.
Det var så fint å lese om livet i denne lille bygden og fikk meg til å tenke tilbake da jeg som liten bodde noen år på et lite sted, det var koselig, jeg husker at vi var bare to stykker i første klasse, meg og en kusine av meg, det var to klasserom på hele skolen så 1- 3 var på et rom og 4 – 6 var på et rom. Skoleklokken var en bjelle som ordenseleven ringte med ut vinduet.

Jeg vet at flere bokbloggere har lest og likt denne selv om den ikke har blitt skrevet om, Åslaug derimot har både lest, likt og skrevet om den. Hennes innlegg finner du her.

Med 38 leste bøker i åpen klasse, og 2 barnebøker på rappen som jeg faktisk kunne tenke meg å nominere ( denne og Jenta som ville redde bøkene)så blir det en tøff oppgave når det skal nomineres til bokbloggerprisen om noen uker.
Eg tilrår!

 

Til dere som ennå ikke har lest, så les da vel!

 

 

 

 

 


Forlag: Samlaget
Tittel:Keeperen og havet
Forfatter:Maria Parr
Format:Ebok
Sideantall:246
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

 

Forfatter

parr_grande
Foto: Agnete Brun

Maria Parr er født i 1981 og er en norsk skribent og barnebokforfatter. Hun har mastergrad i nordisk litteratur fra universitetet i Bergen, og jobber til daglig som lærer. Hun debuterte som forfatter i 2005 med boken Vaffelhjarte. Deretter gav hun ut boken Tonje Glimmerdal i 2009, Keeperen og havet er forfatterens tredje bok og er en oppfølger til Vaffelhjarte. Parr har vunnet en rekke priser for sitt arbeide, blant annet Teskjekjerringprisen, og hun har to ganger vunnet både Brageprisen og Ole Vig-prisen.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Jølster Hotell av Katrine Sele

Det leses norsk om dagene og når jeg strengt tatt skulle ha lest flere romaner så dukker det opp den ene sakprosaboken etter den andre som jeg føler jeg bare må lese. Og selv om jeg får med meg mye av det som rører seg av nye bøker i bokverden så hender det både titt og ofte at bøker glir under raderen her hos meg likevel, da er det godt å kunne plukke opp tips hos andre bokbloggere.

jølster hotellJølster Hotell er en fin om enn noe nedslitt bygning liggende i Vassenden i Jølster. Det har vært hotelldrift der helt siden 1880-tallet. I 2010 ble det et asylmottak og det var det like til februar nå i år da det ble bestemt at det skulle nedlegges.

I boken med det samme navnet med undertittelen historier frå eit asylmottak stifter vi bekjentskap med flyktninger fra blant annet Syria, Etiopia,Somalia, i tillegg til et par ansatte ved mottaket.

Da forfatteren skulle begynne på denne boken var hun selv på en plass i livet hvor hun følte seg som en fremmed, eller som om hun befant seg i en knust drøm etter noe. Hun hadde nettopp flyttet fra mannen sin men bodde fremdeles i samme bygd, likevel føltes det som langt borte.

Hun lurte på hvordan det var for flyktningene ved mottaket å komme til Norge og til Jølster. Ikke at hun har måtte flyktet på samme måte som dem men under oppveksten hennes flyttet de mye og bare i de årene hun gikk på barneskolen skiftet hun skole hele fire ganger. Ikke at det kan sammenlignes helt men hun vet hvordan det er å komme til et nytt sted, et nytt land…

Det er ikke til å stikke under en stol at alle de hun intervjuet kommer med sterke historier, dette er mennesker som har gjennomgått mye. En del vet ikke en gang hvor kone og barn befinner seg i øyeblikket. Jeg har lyst til å trekke frem Shaban sin historie, hun er like gammel som min datter, 19 år. I hjemlandet Somalia blir storesøsteren hennes nærmest tvangsgiftet bort til en mye eldre mann , hun blir gravid ganske fort og får en jente. Dette er noe ikke mannen hennes blir begeistret for og slår henne. Hun kommer hjem til foreldrene og sier hun ikke lenger kan være gift med ham, men et somalisk ordtak sier at ei kvinne må anten vere i ektemannens hus eller i ei kiste, og hun blir dermed sendt tilbake til ham. Hun blir gravid igjen og når hun er åtte måneder på vei setter hun fyr på seg selv, og legene klarer ikke å redde henne. Der Shaban kommer fra er det også en tradisjon at ugifte kvinner må gifte seg med søsterens enkemann. Dette nekter hun og faren truer henne på livet. Hennes eneste mulighet er å flykte når svogeren klarer å komme seg inn i fengselet hvor hun befinner seg og voldtar henne.

-Etter valdtekta sa mor mi: «Ikkje fortel nokon om kva som skjedde,elles mistar du æra di.» Far min sa:» Ho er ikkje jomfru lenger. Valtekta er ikkje problemet, men at ho har gått på skulen. Difor trur ho at ho kan liggje med kven ho vil før ekteskapet.»

S.21

Det er en sterk historie hun forteller og det er nesten uvirkelig at hverdagen faktisk er slik for noen. Det er så fjernt fra det vi er vent med. Men dette er bare èn av mange skjebner.  Alle her har sterke historier å fortelle og det er til å få vondt av.

Det kommer også tydelig frem at folk som  har måtte flykte fra hjemlandet sitt har mange sår de bærer med seg, og når de kommer hit tar det lang tid å få avgjort søknaden sin og mye tid går dermed  med til å vente. Livene deres er delvis satt på vent, de kan selvfølgelig treffe en de blir glad i og noen stifter familie mens de venter, men framtiden får de på en måte ikke begynt på før de vet om de kan bli her eller om de blir sendt tilbake igjen. I mellomtiden bor de sammen med andre mennesker de ikke kjenner og som kanskje er fra en litt annen kultur enn dem selv. Det blir ikke mye privatliv for å si det sånn. Usikkerheten rundt avgjørelsen om de får opphold her eller ikke  gjør at folk som til vanlig kanskje er stille og rolig av seg plutselig kan bli utagerende- jeg tror jeg kan forstå frustrasjonen deres men samtidig har jeg full forståelse for at folk rundt dem også blir ekstra utrygge av slike episoder.

Flere av de som vi treffer i boken hadde gode jobber med gode inntekter og levde et godt liv i hjemlandet. Man har flere ganger hørt om flyktninger som kommer hit som har gode utdannelser i hjemlandet men får ikke praktisert yrke sitt her, eller de må vente i flere år før de kan komme i gang med nødvendig «etterutdanning» her. Jeg forstår til en viss grad at man må behandle en søknad før man kan koste på en utdanning til en person som kanskje ikke blir værende her, men ting burde strengt tatt ikke ta så lang tid som det kan virke som det gjør i mange tilfeller. Det burde også vært rom for at de kunne jobbe i påvente av ferdigbehandlet søknad slik at de ikke bare får penger fra NAV. De får tilbud om et norsk kurs, men det er det hele. Mye av tiden går til å henge rundt på mottaket, og fellesområdene ble for det meste brukt av menn. Kvinner og barn holder seg for det meste på rommene sine. Ofte er det enkle kår på disse mottakene.

Jeg kan heller ikke si at det virker som om noen av de flyktningene  vi treffer i boken er såkalte lykkejegere som enkelte vil ha det til at de fleste flyktninger er. De har heller ikke blitt båret inn på en gullstol,  men har av ulike og ofte hårreisende hendelser måtte flykte fra alt de eide for å komme seg i sikkerhet. Jeg har litt vanskelig for å tro at mesteparten av de millioner av menneskene som har vært og er på flukt  har reist fra hjemlandet sitt og forlatt både gård og grunn, familie og venner kun med det for øyet at de skal få det bedre i et annet land. Noen gjør kanskje det, men da må vi heller ikke glemme vår egen utvandring til Amerika, og her trekker Sele frem bøkene til Edvard Hoem som blant annet handler om folk i slekten hans som reiste til Amerika.
Under andre verdenskrig var det norske som flyktet til Sverige, hva da om de hadde stengt landet sitt slik mange vil at man skal gjøre her?

Sele setter søkelyset sitt på den norske asylpolitikken og  hvordan den har endret seg bare siden 2015, det blir snakket om disse mindreårige guttene som kommer til Norge og som blir kastet ut den dagen de er 18, en politikk som ble innført fordi man var så redd for at foreldrene til disse barna skulle komme etter. I samme slengen ble «rimelighetsvilkåret» fjernet slik at enkelte ble sendt tilbake til en høyst usikker fremtid og langtifra trygt sted.

Jeg tror det er viktig at slike bøker som dette blir skrevet slik at man ikke bare ser et tall men at man ser menneske bak tallene og får ta del i dens historie. Ta innover oss hva andre mennesker  har gått gjennom og går gjennom.

Et sted i boken har han ene mannen blitt gjenforent med kone og barn,i hjemlandet levde de et godt liv og hadde et fint hus. Når konen og datteren kommer til Norge er hun først misfornøyd med hvordan tingene var- de manglet litt ting og hun syntes ikke standarden var noe særlig på det lille som var der. Jeg tok meg i å dømme henne et lite sekund men når jeg fikk tenkt meg om har hun kanskje like mye rett til «å klage» som det vi har. Det var nok sikkert en blanding av at hun hadde måtte forlate alle sine ting i hjemlandet og etter en måned på flukt er det kanskje lov å være både sliten og litt misfornøyd om ting ikke holdt samme standard som det hun hadde vært vant til hjemme. Hun var nok sikkert innerst inne glad for å være i sikkerhet tross alt.

Sele har skrevet en god bok og hun har et godt språk. Hun setter søkelys på mye viktig  i asylpolitikken og på måten vi ser på dem som av ulike grunner kommer hit. Sele har brukt samme taktikk som nobelprisvinner i litteratur Svetlana Aleksijevitsj  gjorde når hun dybdeintervjuet tidsvitnene  til sine bøker. En meget interessant og lærerrik bok som jeg anbefaler!

 

Andre bloggere om boken: Bokbloggberit, Rose-Marie

 

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Jølster Hotell
Forfatter: Katrine Sele
Format:Innbundet
Sideantall: 175
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

katrine sele
Foto:Bent Are Iversen

Katrine Sele er født i 1972 i København og er en norsk journalist og forfatter. Hun har tidligere jobbet som kulturjournalist-og kritiker. Hun debuterte som forfatter i 2000 med artikkelsamlingen  Månen er så liten som ein katt. Hun har etter det gitt ut flere biografier blant annet en om Kenneth Sivertsen.

 

HILSEN BEATHE

http://www.frokenflink.com/

En blogg om bøker

Forlagsliv

En blogg om bøker

Kristin forteller

- om ting hun har sett, hørt, lest og tenkt

Lesejenta

bøker

Med hodet i en bok.

En blogg om bøker

Tanker om sproget

En blogg om bøker

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Gro prøver å tenke

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Going sustainable and zero waste

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint