Oppsummering#11:November 2017

aaron-burden-123584

November er snart over for denne gang og det er på tide å gjøre opp status for årets nest siste måned. Jeg har hatt en god lese-og skrivemåned, noe jeg er godt fornøyd med og måtte det fortsette.

 

BØKER LEST

  1. Jeg trodde klitoris var en selskapsdans av Marta Breen og Jenny Jordahl – Sitater – norsk2017-Leseeks
  2. Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen – roman-norsk2017-Leseeks
  3. Pornomania av Eirik Husby Sæther – roman – norsk2017-Leseeks
  4. Du er sterkere enn du tror av Bjørg Thorhallsdottir – biografisk – norsk2017- Leseeks
  5. Gullracet av Lars Backe Madsen – Sakprosa – norsk2017- Leseeks
  6. Kan vi bare late som av Camilla Sandmo – ungdomsroman – norsk2017-eBokBib
  7. The Hills av Matias Faldbakken – roman-norsk2017-eBokbib
  8. Nike av Caspar Eric – dikt-oversatt- Leseeks
  9. Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar – roman-norsk2017-Leseeks
  10. Mor om natten av Niels Fredrik Dahl – roman -norsk2017-Leseeks
  11. Skeivt ut-reiser i homofobiens land av Pål Vegard Hagesæther – sakprosa-norsk2017-Leseeks
  12. Tung tids tale av Olaug Nilssen-roman-norsk2017-Leseeks
  13. Korte meisterverk av Gaute M. Sortland- kortprosa-norsk2017- Leseeks
  14. Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup/ Lisa Aisato – Barnebok- norsk2017-Leseeks
  15. Fra a til nå av Ellisiv Lindkvist – roman-norsk2017-Ebokbib
  16. Jølster Hotell av Kristine Sele-Sakprosa – norsk2017-Leseeks
  17. Langrennsboka av Inger Honerød(redaktør)- sakprosa-norsk217-Leseeks

 

14 leseeks, 3 eBokbib, 16 av 17 er norske av året,7 romaner og resten tilhørende åpen klasse, og 1 oversatt diktsamling.

 

BØKER KJØPT

Ingen bøker kjøpt i november, *klapper meg selv på skulderen*

 

FRA BOK TIL FILM/TV-SERIER & FILMER

For noen år siden  leste jeg boken Mudbound eller Mississippi som den het på norsk, skrevet av Hillary Jordan.  Nå i november ble filmatiseringen av boken lagt ut på Netflix og jeg måtte naturligvis se den.

 

 

LITTERRÆRE ARRANGEMENT

Skulle egentlig på en rekke arrangementer denne måneden men har måtte avlyse en hel del, men har fått med meg tre ulike arrangement likevel. Jeg har skrevet et samlet referat fra disse arrangementene.

  1. Boksamtale med Matias Faldbakken
  2. Boksamtale med Helge Flatland
  3. Sammen om skammen

 

 

SER FREMOVER MOT DESEMBER

 

I morgen er det 1. desember og dermed klart for julekalender her hjemme, i fjor var jeg seint ferdig  pga SKAM, i år har jeg ikke det å skylde på. Men jeg klarte å falle på kjøkkenet og skadet den ene foten med det til følge at jeg har nærmest vært sengeliggende/ sofasitter i nesten en uke- det passet jo ikke når jeg  hadde mange juleforberedelser å ta meg av. Men jeg skal bli ferdig til i morgen så kalender blir det,julevasken blir det verre med, enn så lenge..

Derimot blir det ingen julekalender her på bloggen i år men både Bokvrimmel og Tulleruskas world  skal ha for de som har lyst til å følge med.

Med ca 4-5 uker igjen til fristen for nominering til årets bokbloggerpris går ut blir det fremdeles vektlagt norske bøker anno 2017 i ukene fremover, men jeg har et par oversatte bøker jeg skal kose meg med også.

 

HA EN FIN FØRJULSTID!

 

HILSEN BEATHE

Langrennsboka av Inger Honerød(redaktør)

Årets langrennssesong er såvidt i gang til stor glede for meg som er litt over gjennomsnittet interessert i sporten fra sofaen vel og merke da jeg ikke er fan av å lage kø i løypene;-)
Denne boken var jeg så heldig å vinne når forlaget hadde en konkurranse for en liten stund siden.

langrennsboka Langrennsboka er skrevet av flere journalister som alle har lang erfaring innen langrenn og ikke minst sportsjournalistikk.

Etter forordet skrevet av Erik Røste, president i Norges Skiforbund blir vi tatt med tilbake til begynnelsen av 1900 tallet når det å gå på ski først og fremst var et fremkomstmiddel.

Fra 1920-tallet begynte skikulturen slik vi kjenner den i dag og utvikle seg, og på fem- milen var det påbudt å ta pause, og løperne satt seg faktisk ned og spiste middag under løpet!

Til å begynne med fikk ikke kvinner lov å delta i konkurranser, og det var ikke før etter 1935 at det ble opprettet et kvinneutvalg. I 1966 opplevde norsk kvinnelangrenn en revolusjon når de vant sølv i VM på hjemmebane.

I tillegg til skihistorien i perioden 1952 og frem til i dag med sine oppturer og nedturer får vi blant anne vite  hvor Birkebeinerrennet har sitt utspring fra og det var interessant lesing. For det er slett ikke bare dette skirennet som har fått navnet sitt fra birkebeinerne, det er også et sykkelritt med det navnet i tillegg til brød og skinke.

Etter OL i Calgary som ble litt stang ut for norsk langrenn var tiden inne for å gjøre endringer for å bli bedre, samme året ble det klart at Lillehammer skulle ha OL i 1994,da ble det bevilget mer penger til all vinteridrett i Norge. Året etter ble Olympiatoppen opprettet, og man begynte med høydeprosjekt, trening i høydehus og etter hvert reiste hele landslaget flere ganger i året for å trene i høyden nede i Italia.

Langrennsporten har endret seg veldig og i de ti siste årene har det blitt færre og færre intervallstarter fordi man syntes det er mer publikumsvennlig samt at det gir mer spenning med fellesstart og jaktstart. Også teknisk har langrenn endret seg i forhold til tidligere, nå er det ofte staking i klassiske skirenn men for å minke stakingen har man i enkelte renn innført stakefrie soner. Jeg syntes det er bra for diagonal er så fint å se på, se  bare på Didrik Tønset når han går klassiske renn, han går så elegant!

I «alle» år har man hørt om utlendinger som har blitt tatt for doping og enkelte nasjoner har til og med drevet systematisk doping. I fjor fikk Norge to dopingssaker når Martin Johnsrud Sundby ble tatt for brudd på dopingreglene og Therese Johaug testet positiv etter å ha brukt en salve som inneholdt anabole steorider.
Med disse sakene og når man vet at halve landslaget har fått astmamedisin uten at de har påvist astma så er det vel ikke noen grunn for at vi nordmenn lenger skal være naive og tro at doping ikke skjer i Norge. Om ikke dette med astmamedisin er direkte forbudt så vil jeg personlig si at de beveger seg mildt sagt i grenseland. Jeg syntes også det er litt mistenkelig at det nettopp er disse to som har blitt tatt for brudd på reglene, de som har vært i en helt egen nesten umenneskelig klasse når de i enkelte fellesstarter kun etter få minutter har en så stor ledelse at konkurrentene ikke har nubbesjanse til å ta dem igjen. Jeg forstår at utenlandske løpere er skeptisk til den norske dominansen,og personlig så syntes jeg ikke det er kjekt å se på selv om det er norske som er i front- det kan være ødeleggende for sporten i lengden.
Når man først er inne på dette med doping, i 1910 mistenkte man at noen løpere sniffet kokain før start, men den gangen hadde de ikke dopingkontroller slik de har i dag.

Jeg kan ikke skrive om en langrennsbok uten å trekke frem helten over alle helter- Petter Northug. Han har vært i klabeit med Norges skiforbund helt siden han ikke fikk være med til OL i Torino i 2006, og jeg forstår han veldig godt. De siste ukers hendelser om hvorvidt han skal være med til OL og det at han må bevise så tidlig i sesongen at han er verdig en plass i troppen som skal til Sør- Korea, vitner vel om at vi har et skiforbund som er sutrete fordi  Northug i 2013 valgte å stå utenfor landslaget. Så mye som han har betydd for idretten så burde han ha friplass til hvilket som helst renn han vil stille opp på, det være seg VM, Verdenscup eller OL så lenge han er aktiv. Men det er nå bare min personlige mening.

Jeg kan heller ikke glemme Johannes Høsflot Klæbo som kom som en komet i fjor, det er all grunn til å være optimistisk for fremtiden i norsk langrenn, for en idrettsmann.

Jeg har storkost meg med denne boken og har lært en god del. Noe visste jeg fra før men fint med en repitisjon.  De ulike forfatterne kommer med fakta men man får ikke vite deres personlige mening om ulike hendelser.
Vi har mange flotte idrettsfolk i Norge og jeg bare håper at vi har hatt vår del av dopingsaker for en god stund fremover. Boken er et «must» for den som er interessert i skisport og den inneholder mye mer enn det jeg har lagt frem her. Vi får blant annet medaljeoversikt i mesterskap helt fra 60-tallet og frem til i dag,intverjuer med flere av skistjernene og vi får vite hvordan Tour de ski ble til.
En perfekt julegave!

 

 «DÆM HAR ITJ SJANS» DET E SÅ LETT! BARNESKIRENN!»

Petter Nothug
Foto: Hentet fra boken

 

 

Forlag: Goliat- Forfattere:Tor Kise Karlsen,Rolf Arne Odiin,Øyvind Godø,Simen Lønning,Gustav Obring,Ingrid Vinje Storheil, Berith Eva Lamøy  – Redaktør: Inger Honerød-Format:Innbundet-Sideantall: 323 – Utgitt: 2017-Kilde: Gave fra forlaget.

 

 

HILSEN BEATHE

Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup og Lisa Aisato

Siden alle barna mine er voksen er det ikke ofte jeg leser barnebøker lenger men det hender jeg kommer over noen jeg bare MÅ lese, og dette var en slik. Det var Elida som tipset meg et par ganger og når jeg så at selveste Lisa Aisato hadde illustrert den så var det bare å snu seg rundt.

 

jenta som ville redde bøkeneJenta som ville redde bøkene handler om snart 10 år gamle Anna som gruer seg til hun blir 10 år. Hun har nemlig hatt mareritt om at hun var gammel og visnet som et blad om høsten, og ble borte i vinden.

Anna elsker å lese, og leser omtrent hele tiden.  Hun har fått mange nye venner gjennom bøkene og et par uvenner.

Hun har ikke mange venner på sin egen alder og hennes beste venn er Fru Monsen som er bibliotekar og snart 50 år.

En dag Anna kommer til biblioteket er Fru Monsen veldig lei seg og Anna spør naturlig nok hvorfor. Da får hun vite at det finnes mange bøker som aldri blir lånt bort og fordi det ikke er plass til alle blir disse bøkene ødelagt.
Anna som elsker bøker vil selvfølgelig hjelpe til og låner et helt lass av de bøkene som ingen låner lenger og begynner å lese.

Etter noen uker får hun låne en bok som heter «Den forheksede skogen» men når hun leser så viser det seg at siste side i boken mangler og dermed får man ikke vite hva bestemoren til han lille gutten boken handlet om skulle fortelle barnebarnet sitt. Det verste var også at forfatteren var helt ukjent, ingen visste hvem det var.

redd bøkene 1

 

 

redde bøkene 0

redde bøkene 3

redde bøkene 4

redde bøkene 6

Fru Monsen og ikke minst Anna begynner å lete etter andre eksemplarer av denne boken for å få vite slutten men det skal vise seg å bli veldig vanskelig men ikke helt umulig…

Dette var en skjønn bok  som passer for alle som elsker bøker og biblioteket. De mange og fargerrike illustrasjonene til Lisa Aisato er bare så fantastiske. En nytelse for øyet rett og slett.

Dette må jo være en perfekt julegave til både små og store barn som er glad i bøker!

Elida har skrevet om boken her.

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Jenta som ville redde bøkene
Forfatter: Klaus Hagerup
Illustratør:Lisa Aisato
Format:Innbundet
Sideantall: 56
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Hagerup-Klaus
Foto: Morten Krogvold

Klaus Hagerup er  født i 1946 og er en norsk forfatter,skuespiller og regissør. Han debuterte som forfatter i 1969 med diktsamlingen Slik tenker jeg på dere. Han har siden skrevet en hel haug med  barne-og ungdomsbøker, romaner og noveller, skuespill. Han har også mottatt en rekke priser for sitt arbeide, blant annet Bokhandlerprisen og Brageprisen. Han er sønn av Inger Hagerup og far til Hilde Hagerup.

HILSEN BEATHE

Korte meisterverk av Gaute M Sortland

For andre gang holdt Sortland på å gli helt under raderen her hos meg og for andre gang var det Ingalill som måtte komme på banen for at jeg skulle få den med meg. Det skal liksom ikke være mulig, men det viktigste er tross alt at jeg fikk den med meg. Om noen er i tvil, ja, dette er forfatteren bak Fotturar i Norge– den lille gule boken som kom på kortlisten til bokbloggerprisen for 2 år siden.

korte meisterverkKorte Meisterverk  – eller den lille rosa boken som jeg har døpt den er i likhet med forfatterens forrige bok(Fotturar) en kortprosabok bestående av hele 30 ulike tekster på snaue 130 sider. Noen er korte og kan minne mer om små essays eller dikt og noen ligner mer på noveller.

Jeg skal på ingen måte prate om alle fortellingene men trekke frem noen som jeg likte veldig godt. Felles for den alle er at de på en eller annen måte handler om livet og døden.

I målarkostar overalt møter vi småbarnsfaren som sammen med konen venter barn nummer tre og det gjelder å få ferdig huset de har kjøpt før den nye babyen kommer. Han har holdt på å ordne på huset i tre år, det begynner å haste med å bli ferdig og komme seg i hus. Når han står på stigen med nesten fem meter ned til nederste etasje ringer telefonen i lommen hans….

Jeg kan ikke prate om denne boken uten å ta med fortellingen Ei åtvaring siden det er ikke hver dag vi bokbloggere blir nevnt, men så er det også snakk om en forfatter som klarer å skrive en hel roman på en sommer.

Den tekniske og språklige briljansen fekk berre dei eldre kollegaene hans å måpe av dette ungdommelige overmotet, «ungfole»,tenkte dei og lo imponert. For ein menneskekjennar, skreiv bloggarane og bokhandlarane. «Det var berre umogleg å legge denne frå seg.» «Ein klassikar er fødd», skreiv avisene( på bokmål,sjølvsagt). Han blei samanligna med italo Calvino, men også med ameriakanske novellekunstnarar. For ei framtid.

S.60

 

Vel, det gjenstår jo å se om denne forfatteren fikk den briljante fremtiden han ble spådd.

I en stol, denne sommaren handler om en eldre kar som tenker tilbake på sin egen barndom og sitt forhold til faren, deretter tenker han tilbake på den gangen når sønnen hans var liten og sammenligner hans barndom med sin egen. Om tiden som har gått…
Og han undrer seg om han noen gang i fremtiden kommer til å sammenligne seg med ham? Det handler om å ta vare å øyeblikkene og huske å leve i nuet. Livet er nå!

I  fortellingen som heter Tittelen får vi også svaret på hvor han har korte meisterverk i fra og her måtte jeg flire godt.

Skaking er en veldig sår fortelling om en kar som tenker tilbake på barndommen hvor han og lillebroren ble forlatt av sin egen mor på en parkeringsplass utenfor et kjøpesenter, faren var heller ikke så snill med dem. Han har alltid tatt seg av lillebroren, men èn gang klarer han det ikke.

Slaktarblues handler både om elgjakt og ikke minst om all denne plasten som folk forsøpler naturen vår med. Til tross for en noe trist utfall så likte jeg denne godt.

I Viktige episodar, enkel utgang ser en kar tilbake på viktige hendelser i livet,eller som han den gang syntes var viktige og hvordan han så på den nå. Blant annet husker han en episode han var på fest hos en som heter Bjarte som han egentlig ikke kjente så godt.

Då han skulle ut på kjøkenet for å hente meir øl, møtte han Bjarte der.
-Hei, sa han.-Skal du ha ein øl?
-Ja, kanskje det, svare han.
Så opna dei flaskene og drakk nokre slurkar.
-Vil du sjå noko? sa Bjarte etter ei stund.
-Ja?sa han. Og følge etter Bjarte til ei tv-stove som låg mørklagd på andre sida av huset. Bjarte stilte seg framfor glasdørene som vende ut mot hagen. Han stilte seg ved sida av. Det var litt kaldt.
-Ser du treet der ute?
-Ja.
-Det var der bror min hengde seg.

S.118

 

Flere av fortellingene har handling fra Bergen og som bergenser så var det jo veldig kjekt. Blant annet den fortellingen som heter Tico-Tico som handler om en eldre kar som bor på Mannsverk etter det jeg forstår. Han lever et liv hvor han for det meste observerer andre folk, både fra altanen sin eller på butikken når han er der. Han har noen interessante observasjoner som blant annet går ut på at han gjetter hvordan folk lever livene sine ut i fra hva de har i handlevognene sine.

Et par av fortellingene mistenker jeg at forfatteren har hentet fra sitt eget liv, og skriving. Noen er litt småmorsomme mens andre er vonde å lese. Noen av novellene har også den klassiske åpne slutten og særlig den som jeg nevnte aller først kunne jeg tenkt meg en fortsettelse på. Det var ikke alt som falt like godt i smak her hos meg, et par av dem vet jeg ikke helt om jeg forstod heller. Men de aller fleste gikk rett hjem her hos meg. De fleste har en noe trist undertone i seg selv om jeg trakk på smilebåndet ved et par anledninger. At det er skrevet på fin nynorsk trekker også opp.

Jeg fant ingen bloggomtaler eller anmeldeser av denne boken, kjære bloggarar- denne bør lesast!
Oppdatert 27/11- Ingalill har lest og likt,les hennes herlige omtale av boken her.

 

 


Forlag:Samlaget
Tittel: Korte meisterverk
Forfatter: Gaute M. Sortland
Format: Innbundet
Sideantall:127
Utgitt: 2017
Kilde: Leseks

 

Forfatter

Gaute-M-Sortland
Foto: Herborg Pedersen

Gaute M. Sortland er født i 1980 og er en norsk forfatter, låtskrivar og vokalist i country- og bluegrassbandet Bergen Mandolinband. Sortland har mastergrad i nordisk litteraturvitenskap.Han debuterte som forfatter i 2009 med romanen Johan.
I 2011 kom kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandra  i 2015 kom han ut med kortprosaboken Fotturar i Norge.

 

 

HILSEN BEATHE

Fra a til nå av Ellisiv Lindkvist

fra a til nåFra a til nå møter vi Eva, en ung kvinne som flytter fra bygden for å bosette seg i storbyen, Oslo. Hun bor i et kollektiv sammen med to andre jenter, Hilde og Vilde. Hun studerer kunsthistorie og jobber deltid i et hybelhus for rusmisbrukere. Hverdagen går sin gang men hun savner noe, eller noen.

På jobb har hun et godt øye til en som heter Alexander. Han er kunstner.
Hun tenker hele tiden at hun ikke har sjans på ham og derfor opptrår hun ganske så selvsikkert og tør hun mer enn det hun egentlig gjør.
Det er tydelig at det fascinerer ham for han inviterer henne med ut. De møtes for både kaffe, øl og sex, og etter en stund får hun treffe venninnene og kameratene hans som alle er kunstnere på en eller annen måte, forfatter, journalist, regissør. Når venninnene hans spør henne om de er venner eller kjærester så dukker tanker om å definere forholdet opp i hodet hennes..

Jeg kjenner en tyngde i kroppen,
som om han har etterlatt seg noe
inni meg.
Noe godt,
et avtrykk.

S. 22

Etter møte med vennene hans så blir det stille fra den kanten  en god stund og når de endelig får kontakt igjen så skjer det noe og Eva endrer seg i måten å oppføre seg på. Hun klarer ikke lenger å gi ham motstand og det kan virke som hun er redd for å miste ham og hun fremstår som veldig lydig- det de eventuelt  hadde på gang til rakner så det synger. Da gjør Eva noe som jeg hater at noen gjør men kanskje det er lett for, jepp, hun blir besatt og fremstår som veldig needy for å si det på godt norsk. Hun ringer, møter opp hos ham midt på natten, litt sånn – den som ikke vil, den skal! Jadda, for det er jo deeeriiit  sjarmerende liksom og har positiv effekt-NOT!

 

Hun treffer en som heter Bjørn som er litt i samme situasjon som henne med tanke på at han også kommer fra en liten plass og skal prøve å finne ut av dette med å bo i en storby. Til tross for at det ikke var noe galt med ham så ville hun ikke og like etter treffer hun en som heter Chris og jeg tenkte at hun nå skal knulle seg gjennom hele alfabetet før hun blir fornøyd men så ille blir det ikke.

Det er Alexander som har knust hjertet mitt.
Chris er bare en fyr som aldri har gått på teater.
Som ikke leser bøker.
Som ikke kan noe om kunst.
Som ikke passer for meg.
Som jeg ikke forslker meg i.
Alle sanger er skrevet for meg.
En lett omskriving og alle passe til livet mitt.
Mine forelskelser.
Forelskelsen.
Den eneste.
Hvorfor er du ikke her?
Alexander.

S.68

 

At forfatteren er dikter det merket jeg veldig fort for denne er skrevet som lange dikt, med fem kapitler så skulle det bli som fem lange dikt. I begynnelsen av hvert dikt er det oppsummert hvorda ståan er, i begynnelsen er hun ny og spent på byen og hva den har å by på og etter hvert er hun selvfølgelig litt mer kjent med byen og har fått merke på kroppen hvordan bylivet, eller livet generelt kan være.

Den handler vel om hvordan det er å finne sin plass og den forteller vel også at man ikke trenger å møte en spesiell for å ha et godt liv, av og til holder det lenge med gode venner i kollektivet eller å møte en gammel venninne igjen. Det er ingen som går gjennom livet uten å oppleve kjærlighetssorg en gang eller to, og det tar tid å komme videre- denne romanen forteller vel også at det er ikke alltid det hjelper med en rebound.
En fin liten bok om et tema som jeg har lest en del bøker av, jeg ble nysgjerrig på forfatteren så jeg kommer definitivt til å plukke opp flere bøker fra denne kanten.

 

 


Forlag: Solum
Tittel:Fra a til nå
Forfatter:Ellisiv Lindkvist
Format:Ebok
Sideantall:101
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokBib

 

 

Forfatter

 EllisivLindkvist2
Foto: Solum.no

Ellisiv Lindkvist er født i 1973 og er en norsk dikter og dramatiker. Hun debuterte som forfatter i 2007 med kortprosaboken Alt jeg skriver er sant.  Hun har siden skrevet flere romaner bidratt til flere tekster i ulike anotologier. Tidligere i år utgav hun diktsingelen Oh, mann.  Hun har tidligere jobbet som skribent i Klassekampen og som kulturredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett. Hun ble belønnet med Havmannprisen for romanen Ditt røde hår, Unn som kom ut i 2013.

 

HILSEN BEATHE

Årets Brageprisvinner: Tung tids tale av Olaug Nilssen

Forfatter Olaug Nilssen vant Brageprisen i år i klassen for skjønnslitteratur for romanen «Tung tids tale» som handler om hennes sønn Daniel. Tittelen på romanen er forøvrig hentet fra  diktsamlingen med samme navn av Halldis Moren Vesaas som ble utgitt i 1945.
TUNG TIDS TALE

Tung tids tale handler om en familie hvor den eldste sønnen i huset er sterkt funksjonshemmet men kanskje aller mest handler den om forholdet mellom mor og sønn og ikke minst morens kamp for sønnen.

Når romanen begynner er Daniel 9 år og foreldrene er midt i en kamp med forskjellige etater. Det søkes om flere avlastningsdøgn for ham og de ber om pleiepenger, men ingenting av dette kan de få før de får han vurdert som psykisk utviklingshemmet – dette er ikke noe foreldrene ønsker for de mener bestemt at han ikke er det og dermed står ting fast.

Frem til sønnen var 2-3 år har han hatt en vanlig utvikling og på enkelte områder lå han faktisk lenger fremme enn andre barn på hans alder. Men når han er rundt 3 år så endrer han seg, han begynner å slite med språket og blir utagerende og sint. Han får etter hvert diagnosen autisme.

 

Eg blei liggande under dyna på dagtid med auga anspent lukka og med knytte hender. Pusten inn mmed nasen, ut med munnen. Sov då. Sov.

S.22

 

I romanen som er selvbiografisk får vi mange skildringer fra deres hverdag  og det er tøffe tak for å si det mildt. Jeg ble imponert over at moren skrev handleliste ut i fra hvor tingene lå i butikken slik at hun skulle spare mest mulig tid og være mest mulig effektiv. Jeg fikk vondt av henne i de sekvensene som omhandler at hun blir slått av sin egen sønn.  Og jeg forstår godt at de blir sliten, sliten av å møte et byråkrati som nærmest motarbeider en,i hvert fall er det et tungrådd system som ikke syntes å fungere optimalt for de som må innom der. I tillegg koster det mye krefter å faktisk ta seg av sønnen som krever veldig mye til enhver tid.  I møter med ulike leger, pedagoger og psykologer viser de frem videoer av sønnen slik han var før, før han «forsvant» for dem, de som  tar seg tid til å se nærmest bare overser det etterpå og kommenterer knapt det de har sett og noen leger er ikke en gang interessert i å se, det kan virke som de allerede har bestemt seg for hva han lider av. Det er ikke vanskelig å forstå at slike ting er frusterende for foreldrene. De får hele tiden beskjed om å stå i det, at de er resurssterke, men det betyr vel ikke at de ikke trenger hjelp, trenger avlastning?De blir jo trøtt og sliten, og har to mindre barn å ta seg av også.

 Du spring framfor meg,snur og spring mot meg,vil hoppe opp og ha beina rundt livet mitt. Du får framleis lov, sjølv om det er så vidt jeg klarer det. Du tar brillene mine og slenger dei i bakken, held hardt i skuldrene mine og lener ansiktet mot mitt, prøver å sjå forbi auga mine og innover, det trur eg i alle fall, at det er det du vil,heilt inn til meg, inn i hovudet. Ein augneblink er eg redd du skal skalle meg ned, men det gjer du ikkje, held berre ansiktet mitt heilt tett inntil mens du knurrar.

S.91

 

Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg tenkte, for en sterk mor, for et sterkt menneske,at hun orker,men selvfølgelig orker man, som mor, som far og kanskje blir man sterk og finner uante krefter når en ikke har noe annet valg. De aller fleste foreldre vil det beste for sine barn, men noen ganger er det slik at man trenger litt ekstra hjelp. Jeg forstår ikke helt hvorfor alt på død og liv skal være så vanskelig, som at en søknad på en bilstol kan ta flere måneder.
Jeg satt med tårer i  øynene i de sekvensene hvor han er «våken» og sier  jeg tror jeg elsker deg til moren, det er til å få helt gåsehud av. Tenk hvor godt det må være for moren å høre de ordene.
Nilssen har et flytende og godt språk og hun skriver dønn ærlig. Hun formidler på en slik måte at en ikke kan la være å få sympati med henne, og andre som måtte være i en lignende situasjon. Samtidig faller hun ikke for fristelsen til å innta en offerrolle, det er fakta vi får på bordet. Dette er en sår fortelling og den er så absolutt til ettertanke. Leste hos Anita at forlaget hadde sendt  eksemplarer av boken til politikere, det er bra, de som styrer  og bestemmer burde alle sammen lese denne.
Dette var mitt første møte med forfatteren men det blir ikke det siste selv om jeg kan tenke meg at denne er mye mer personlig enn andre ting hun har skrevet.
Anbefales!

 

Andre bloggere:
Elise Cathrin
Anita
Åslaug
Tine

 


Forlag:Samlaget
Tittel:Tung tids tale
Forfatter:Olaug Nilssen
Format:Innbundet
Sideantall: 158
Utgitt:2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Olaug_2017
Foto: Bent R. Synnevåg

Olaug Nilssen er født i 1977 og er en norsk dramatiker og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen Innestengt i udyr og har siden skrevet en rekke bøker i ulike sjangere. Gjennombruddet fikk hun i 2005 med romanen Få meg på, for faen som senere ble filmatisert. Boken brøt med tabu knyttet til ungdom og seksualitet. Hun har  mottatt priser for sitt arbeide, blant annet Bergensprisen og Sunnmørsprisen, og i år altså Brageprisen.

 

HILSEN BEATHE

 

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar

Zeshan Shakar er en av høstens debutanter og har skrevet en roman om hvordan det kan være å tilhøre en minioritet i Norge.

tante ulrikkes vei

Lars Bakken er seniorforsker i NOVA og skal kartlegge hverdagen for ungdom i Groruddalen, et forskningsprosjekt som starter i 2001 og varer i fem år, frem til 2006. I denne romanen får vi møte to av de som er med i prosjektet, Mo(hammed)og Jamal. De to bor i samme blokk men i ulike oppganger i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. De er ikke nære kompiser men hvet hvem hverandre er. Prosjektet går ut på at de skal fortelle hvordan hverdagen deres er og siden Mo liker å skrive så sender han alltid mail, mens Jamal som ikke orker å skrive sender inn lydfiler i stedet. Disse to guttene vokser jo opp på samme sted men det er to vidt forskjellige ungdommer vi får møte.

Mo kommer fra en familie som ønsker at han skal få seg en utdannelse og etter hvert en god jobb. Han er veldig skoleflink selv om han  påstår at han er dritlei skolen. Han er målrettet og i forbindelse med at kommunen skal ruste opp bydelen på alle mulige måter får han et stipend som sender ham på universitetet. Her treffer han sin norske kjæreste Maria, og selv om han lever som ungdommer flest og tar seg en fest i ny og ne så oppstår det utfordringer i ly av at de har vokst opp i ulike miljøer.

Jeg har tenkt mye på det. På hvordan hun lo da hun skled litt, liksom kokett og leken samtidig, litt som de pene damene i gamle filmer, med ord som uttales sakte, som om det å gi for raskt slipp på dem betyr å gi for raskt slipp på spenningen, og seg selv. Så de drar på dem lenge. Som hennes «jaaaa….» da jeg spurte om jeg kunne få telefonnummeret hennes.
Jeg blir nervøs nå, bare av å tenke på at jeg spurte. Jeg har lurt på om jeg egentlig gjorde det, eller om jeg innbiller meg ting. Men jeg var sulten, og da hånda kom, ble jeg så overraska at jeg glemte alt og tok hele armen. Jeg vet hun la til rette for det, men det føles som en seier likevel.

S. 216

 

Jamal kommer fra en fattig familie hvor faren stakk fra dem til fordel for en annen kvinne og etterlot han og lillebroren Suli sammen med en psykisk syk mor som for det meste ligger på sofaen. Det er for det meste Jamal som må hente og bringe lillebroren i barnehagen, og det blir sjelden og aldri laget middag. De i barnehagen reagerer på ting som ikke fungerer så godt, for eksempel har ikke lillebroren skikkelig med klær på seg eller med seg til enhver tid. Når de innkaller til møte er det Jamal som møter opp og videreformidler beskjeder til moren. På et tidspunkt blir det truet med å kontakte barnevernet. Han er forbanna på NAV fordi de ikke vil gi moren uføretrygd, han mener de hadde klart seg bedre om det hadde kommet inn mer penger. De strekker overhodet ikke til og han vegrer seg for å oppsøke sosialkontoret. Han er også bekymret for lillebroren som tisser på seg enda han nærmer seg skolealder.

Det går som det må gå og Jamal dropper etter hvert ut  av skolen og tar seg strøjobber men klarer ikke å holde på en jobb særlig lenge. Han og kompisene røyker hasj eller keef som Jamal ville ha sagt på sin «kebab-norsk», det er tydelig at han er i en posisjon hvor det fort kan bære litt galt av sted.

Nå er ikke alt fryd og gammen for Mo selv om han ikke sliter med de samme tingene som Jamal. Men særlig èn gang ble han skikkelig satt på prøve. De blir begge to, om enn på noe ulike vis påvirket av ting som skjer både ute i verden, som 11. september, og karikaturtegningene som vi alle kjenner til, men også i nærområdet  skjer det ting som på en måte får konsekvenser for dem da en ung muslimsk jente ble drept av sin egen familie fordi hun var kjæreste med en familien ikke godtok. De blir begge påvirket fordi hendelsene gjør noe med hvordan de etnisk norske ser på de med en utenlandsk bakgrunn. Det var interessant hvor ulikt disse to ungdommene ble påvirket av dette og ikke minst Jamal siden han slet med tilknytning på en litt annen måte enn det Mo gjorde, og man fikk se hvor lett det kan være å bli med i grupperinger som kanskje ikke er av det beste for en fordi man ikke føler tilhørighet andre steder.
Sånn sett er dette også en politisk roman.

Det kan ikke være lett for noen med bakgrunn fra andre kulturer selv om de er født og oppvokst her i Norge, det viste vel også Sana oss også. Med en fot i hver leir er det ikke alltid like enkelt å ta hensyn til de ulike kulturene man er en del av.  Og hendelser man ikke har noen kontroll over kan få konsekvenser for en selv fordi man tilhører samme trossamfunn.

 

Klarer ikke sove ass.Hele natta jeg bare tenker.
Liksom, alt sammen ass, det får meg til å tenke sånn, det her går ikke. Jeg kan ikke leve sånn liv jeg lever mere, skjønner du hva jeg mener? Det ghettolivet her, det er så hardt nå ass, mann. Det er for mye fucka ting på samma tid, skjønner du? Det går ikke.
Og nå dem jævla korpsfolka har starta å spille sånn tromme eller no, nå får jeg hvert fall ikke sove.

S.328

 

Dette var en fin og ikke minst til tider ganske så sterk oppvekstroman.  Det var mye å ta innover seg her. Det var særlig vondt å lese om Jamals situasjon, han fikk mye mer ansvar enn det en på hans alder skal ha. Dette er selvfølgelig noe andre opplever i dagens Norge også dessverre, men han hadde andre utfordringer i tillegg fordi  han tilhører en minioritet. Det var fint å se ting fra dette perspektivet og ikke minst så er det veldig viktig! Shakar har skapt to troverdige og høyst ulike hovedpersonger, og man blir rimelig godt kjent med dem.

Slet i grunnen litt med denne romanformen til å begynne med fordi denne forskeren ikke kommer mer på banen enn det han gjorde, nå var det selvfølgelig guttenes perspektiv som skulle være i fokus  og ikke forskeren per se men det kunne virke litt kunstig til tider likevel. Jeg slet også litt med språket når Jamal hadde ordet for han snakket veldig mye feil og brukte en god del «kebab-norsk» jeg først ikke skjønte bæret av, som avor, bausers,flus, keef, sjofe og tæsje for å nevne noen. Det var egentlig litt overraskende at jeg slet med det i grunnen fordi jeg leste en bok for noen år siden som var skrevet på «kebab-norsk», Alle utlendinger har lukka gardiner, og den likte jeg veldig godt. Men her brukte jeg lang tid å komme inn i det ass, jeg kødder ikke. Samtidig var det også med på å forsterke ulikhetene mellom guttene for det hadde ikke vært naturlig at de to snakket på samme måte.
Etter hvert gikk det seg til og jeg tok meg i å ta etter Jamal ved et par anledninger 😀
Til tross for mine små innvendinger har Shakar skrevet en god og ikke minst viktig roman Jeg håper Mange der ute vil lese.
Anbefales!

 

Når jeg googler finner jeg bare èn blogger som har lest denne og det er Åslaug, hennes omtale finner du her.
Men kjære bloggere, her må det komme flere på banen altså!Helt seriøst!

 

 


Forlag: Gyldendal
Tittel:Tante Ulrikkes vei
Forfatter: Zeshan Shakar
Format: Innbundet
Sideantall: 430
Utgitt: 2017
Kilde:Leseeks

 

 

Forfatter

Shakar-Zeshan_Foto-Julie-Pike-
Foto: Julie Pike

Zeshan Shakar er født i 1982 og oppvokst på Stovner i Oslo og er utdannet statsviter. Han har i tillegg studert økonomi på BI. Han jobber til daglig på Oslo Rådhus. Tante Ulrikkes vei er forfatterens debutbok.

 

 

HILSEN BEATHE