The sun and her flowers av Rupi Kaur

Jeg leste Rupi Kaurs debutbok Melk og honning for litt over en måned siden og den anbefaler jeg deg å lese om du ikke allerede har lest den. En fin, sår og vond diktsamling som traff meg som et slag i magen. Jeg leste også boken Mensen i fjor hvor en del av bildene hennes var med. Hun hadde en kampanje på Instagram i 2015 hvor hun brukte noen av de samme bildene men de ble fjernet fordi de viste mensblod! Vel, hun har nettopp kommet ut med en ny diktsamling og jeg kastet meg over med det samme jeg fikk den inn dørene.

sun-and-flowers  The sun and her flowers er en fin samling dikt og visdomsord ispedd forfatterens herlige illustrasjoner akkurat som i debutboken.
this is the recipe of life

said my mother
as she held me in her arms as i wept
think of those flowers you plant
in the garden each year
they will teach you
that people too
must wilt
fall
root
rise
in order to bloom

Og det er nettopp denne oppskriften boken følger når den er inndelt i disse fem kapitlene: wilting, falling,rooting,rising and blooming. Syklusen som plantene følger kan også overføres til oss mennesker. Akkurat det er ikke noe nytt, for vi alle har hørt frasen «Gresset er ikke grønnere på den andre siden, gresset er grønnest der man vanner».

I Wilting handler diktene som oftest om forhold eller relasjoner som har tatt slutt, visnet vekk av ulike grunner og det er som regel mannen som har gått og hun sitter igjen å lurer på hva som kunne blitt om de begge hadde gjort den innsatsen som skulle til for å få det til å fungere. Noen av diktene er korte mens andre er som en liten fortelling, ta for eksempel det som het What love looks like, hvor hun er hos en terapeut og hun fikk spørsmålet om hvordan kjærlighet ser ut og hun svarte med å beskrive eksen sin….til å begynne med i hvert fall.

I  kapittelet som heter falling var det mange sterke dikt og jeg satt for det meste og nikket for jeg var så enig med henne i mye av det hun skriver.  Mange kvinner ( og sikkert menn også) blir opphengt i den som har gått og klarer ikke å komme seg videre i livet.

you are waiting for someone
who is not coming back
meaning
you are living your life
hoping that someone will realise
they can`t live theirs without you

S.63

Det var også fokus på hvordan vi ser på kroppen vår, og hvordan mange av oss ikke er fornøyd med oss selv, og hvordan vi tror at kroppen definerer oss som mennesker.
Ett av dem fikk meg til å tenke på en artikkel jeg leste tidligere i uken om hvordan det er så moderne for unge mennesker å se ut som de er pre teen selv om de kanskje er 18- 20 år eller eldre.

…..(….)….
When the auntie calls me in
i walk into the room
and make small talk
she leaves for a moment
while i undress my lower half
i slide my pants and underwear off
lie down om the spa bed and wait
when she returns she positions my legs
like an open butterfly
soles of feet together

…..(….)….

why do i do this
why do i punish my body
for being exactly as it`s meant to be
i stop myself halfway through the regret
when i think of him and how
I`m too embarrassed to show him
unless it`s clean

I bite down on my lip
and ask if we`re almost finished.

S.80/81

 

I rooting var det mange sterke og hjerteskjærende dikt som gjorde dypt inntrykk på meg og  særlig de diktene som hadde med flyktninger å gjøre. Dette er dagsaktuelle dikt som mange skulle ha lest og kanskje fått noe  annet å tenke på i stedet for å være så redd for at Norge skal miste sine verdier og tradisjoner fordi man skal åpne dørene for folk i en dyp krise.

they have no idea what it is like
to lose home at the risk of
never finding home again
to have your entire life
split between two lands and
become the bridge between two countries.

S.119

Her kunne jeg sikkert sitert veldig mye for det er et hav å ta av og det er bare å velge og vrake, men dette gjorde spesielt inntrykk på meg.

sitat the sun

 

 

I kapittelet som heter rising begynner vi å øyne et håp, man ser etter hvert lysere på tilværelsen. I dette kapittelet finner vi titteldiktet som jeg liker å kalle det.

sitat-2-the-sun.jpg

 

Det siste kapittelet heter blooming og ting begynner virkelig å ta seg opp, her er selvtilitten mye bedre enn den var til å begynne med. I notatboken min går ord som «Så sant» og «Fint» på repeat hele tiden.  Nå er det ikke nødvendigvis slik at det er kjærligheten til en partner som blomstrer mest men at personen har det bedre med seg selv uavhengig av om man er i et forhold eller ikke. Man har større tro på seg selv som menneske og there is nothing left to worry about the sun and her flowers are here.

 

Jeg håper flere får øynene opp for denne forfatteren, hun skriver så ekte om alle de tingene de fleste av oss kjenner oss så godt igjen i. Det er rått og til tider helt hjerteskjærende å lese, og det er nesten ikke til å unngå å bli berørt på et eller annet vis.

Det er ikke slik at absolutt alle diktene berører men veldig mange, og andre må man bare nikke gjenkjennende til. I denne samlingen ble jeg mest berørt av diktene som omhandlet båtflyktningene, men også de som beskrev andre som av ulike grunner har bosatt seg i et annet land. Det må være tøft å ha en fot i hver leir, ta vare på sine egne tradisjoner samtidig som man skal ta til seg nye der man bosetter seg, og alt dette skal harmonere på et eller annet vis. Om man ikke blir like rystet av som man blir av de andre diktene så var det interessant å lese om hvordan vi kvinner og da kanskje unge kvinner ser på seg selv og i hvor stor grad man definerer seg som menneske ut i fra hvordan kroppen ser ut. Og det kan være ille nok det for jeg vil tro at det er et enormt press på dagens unge jenter om at man skal te seg sånn og sånn, og se ut på en bestemt måte. Forfatter Raghild Yndestad har skrevet en artikkel om den nye trenden blant unge jenter her i Norge, sende nakenbilder til venner og kjente som sprer dette videre på nett. Dette gjøres kanskje i andre land også.

Dette er ikke en fortellende diktsamling men en samling  bestående av korte og noen lengre dikt og visdomsord. Noen av diktene går over flere sider og minner mer om en liten fortelling.  Det går en slags rød tråd gjennom samlingen likevel for det er de samme temaene som går igjen, som blant annet kjærlighet,kjærlighetssorg, selvhat, kroppsbilde, usikkerhet, feminisme og seksuelle overgrep for å nevne noen. Men det handler også om familie og forfedre, om det å akseptere hvor man kommer fra og om å sette seg selv først av alt. Love yourself first.

Syntes forfatteren har en særegen stemme og måten hun formidler på får meg til å tenke at hun har hentet en del fra sitt eget liv og sin egen familie på samme måte som hun gjorde det i debutboken. Og i et intervju jeg kom over på YT  bekrefter hun at store deler av denne boken er hentet fra virkeligheten og er blant annet hentet fra hennes egen familie. Likevel sitter jeg ikke med følelsen av at hun utleverer seg selv  så mye av den grunn.
Hørte i samme intervjuet at hun lekte med tanken om å skrive en roman en gang også, det håper jeg hun prøver seg på, om ikke så leser jeg gjerne en diktsamling til – jeg er ikke vond å be.
Anbefales!

 


Forlag: Simon and Schuster
Tittel: The sun and her flowers
Forfatter: Rupi Kaur
Format:Heftet
Sideantall: 253
Utgitt: 2017
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Rupi-Kaur-aboutFoto: Forfatterens hjemmeside

Rupi Kaur  er født i 1992 i India og er en kanadisk poet, illustratør og forfatter. Hun deburterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen Melk og Honning.

 

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s