La meg bli med deg av Rita Paramalingam

la meg bli med degFortellerstemmen i La meg bli med deg er Lara på femten år. Hun bor sammen med lillebroren Felix, den alkoholiserte moren og kjæresten hennes Lars. De bor i barndomshjemmet til moren.

I begynnelsen av romanen blir hun og venninnen Signe angrepet av en guttegjeng når de er på tur i skogen. Det var helst Signe de gikk på fordi hun så ut som en gutt, Lara valgte å ikke gripe inn. Noe hun skulle angre på for etter denne hendelsen ble ikke forholdet mellom dem det samme lenger. Kort tid etterpå flytter Signe.

Hjemme går Lara og Felix for lut og kaldt vann, moren bryr seg ikke noe særlig og ligger for det meste og sover. De gangene hun ikke er oppe og drikker eller krangler med kjæresten. Middagene disse to barna får er brødskiver. Ofte får de ikke nok penger av moren til mat og Lara må ty til stjeling for at de i det hele tatt skal ha nok mat.  Dette fører til at hun blir kjent med nabokonen Ly, og hun blir en Lara kan støtte seg til. Hun lærer Lara å lage mat.

De gangene jeg stjal, var jeg redd. Jeg så for meg at de på butikken ville ringe mamma og be henne komme og hente meg.

S.12

I sommerferien reiser moren bort på ubestemt tid og legger fra seg 200 kr og noen småmynt som barna skulle klare seg med. 200 kr.
Felix drar på hyttetur sammen med en kamerat og foreldrene hans, noe som gjør at Lara blir værende igjen i byen alene.
Det er tydelig at hun ikke liker å være alene selv om det er stille i huset for en gangs skyld, hun vandrer hvileløst rundt og tenker mye. Hun orker egentlig ikke å spise, men hun må spise for da tenker hun mindre, tankene får henne trist og hun orker ikke å være så mye trist.
Tankene går blant annet tilbake på den gangen hun sviktet Signe,og det gjør vondt.

På et tidspunkt blir hun utsatt for overgrep.

Jeg unngår å bruke kjøkkenet når jeg høer at de er der inne. Jeg har begynt å stå opp halv sju for å spise, smører en brødskive til Felix og tar den med inn til ham. Kler på meg, hører at mamma og Lars har gått inn på kjøkkenet. Når jeg hører pipet fra vannkokeren, da vet jeg at de blir der inne til de har drukket opp kaffen, jeg slipper å møte dem i gangen.

S.43

 

Først vil jeg si at dette er en bra debut. Forfatteren skriver godt, hun har et fint språk som går fra å være poetisk til å bli rått og skjært helt ned til benet.
Det er alltid vondt å lese om barn som ikke har det bra, som ikke får den omsorgen de så sårt trenger og som blir utsatt for det verst tenkelige. Like ille er det når utenforstående får nyss om hva som skjer men velger å ikke gjøre noe med det, selv ikke politiet når de kommer inn i bildet. Den innstillingen moren har til barna sine og da særlig datteren er hjerteskjærende.

Romanen fremstår ikke som en sammenhengende roman i den forstand, men mer som bruddstykker av det som skjer og har skjedd. Noe skjedde for lenge siden mens noe foregår i nåtid. I bunn ligger den daglige omsorgssvikten, men minst like mye så handler det om Laras forhold til Signe, det fine samholdet og vennskapet hun har med lillebroren sin.  Den omsorgen de søsknene viser for hverandre kommer veldig godt frem. Det skakkjørte forholdet til moren likeså.
Det er mange tilbakeblikk på en sommer som var bra, den sommeren de ble kjent med Signe og hun lærte dem å svømme.

Av en eller annen grunn så klarer jeg ikke å bli helt grepet av det som skjer selv om det i seg selv er rystende lesing. Men jeg tror det kan ha med at romanen er litt «all over the place» og det virker litt ødeleggende. For meg hadde det fungert bedre om den konsentrerte seg om et hovedtema og heller hadde fylt på med noe av det andre den tok opp, og ikke hatt like mye fokus på alt. Vi kommer ganske tett på Lara og hun fremstår som troverdig mens noen av de andre karakterene kunne med fordel fått noe mer kjøtt på bena.
Likte måten forfatteren skriver på og det skal bli spennende å følge forfatteren fremover selv om det ikke ble full klaff for oss denne gangen.

 

Elise Cathrin har også lest og likte den bedre enn meg, innlegget hennes finner du her.

 


Forlag: Oktober
Tittel: La meg bli med deg
Forfatter: Rita Paramalingam
Format: Ebok
Sideantall: 79
Utgitt:2017
Kilde: eBokbib

 

Forfatter

rita para
Foto: Oktober.no

Rita Paramalingam er født i 1993 I Oslo. La meg bli med deg er hennes første roman.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Innlegg nummer 1500: Oppsummering #10: Oktober 2017

For 3 uker siden fylte bloggen min 6 år og i den forbindelse så jeg at jeg nærmet meg 1500 innlegg og da måtte jeg finne ut når jeg hadde innlegg nummer 1000 og det var for akkurat 3 år siden med oppsummeringsinnlegget for oktober det også. Jeg har kommet 500 innlegg videre på de 3 årene som har gått siden den gang,noe som betyr at jeg blogget dobbelt så mye de 3 første årene enn det jeg gjør nå. Ikke at det betyr noe men et litt artig sammentreff var det.

 

Men over til det som har skjedd på bokfronten nå i oktober.

 

BØKER LEST

  1. Om og menn av Tor Martin Leines Nordaas- noveller -norsk2017-Leseeks
  2. Thelma av Eskil Vogt & Joachim Trier-filmmanus – norsk2017-Leseeks
  3. Dumme,dumme hjarte av Linda Klakken- barne-og ungdomsbok- norsk2017- eBokbib
  4. Jeg har levd i dette landet i tusen år av Kristin Brandtsegg Johansen – sakprosa-norsk2017-Leseeks
  5. The sun and her flowers av Rupi Kaur – dikt – engelsk- kjøpt
  6. Så lenge ingen ser oss av Anders Totland – ungdomsroman- norsk2017-eBokBib
  7. Glem meg av Alex Schulman – roman – oversatt – Leseeks
  8. Han av Atle Håland – dikt/lyrikk-norsk- eBokbib
  9. Feberdrøm/ Fever dream av Samanta Schweblin – roman – norsk og engelsk utgave – Kjøpt/ Leseeks.
  10. Den andre kvinnen av Therese Bohman – roman-oversatt-Leseeks
  11. Det jeg leter etter, finnes ikke her av Mari Tveita Stagrim- roman-norsk2017-Leseeks
  12. Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky – noveller – norsk2017-Lesseks( Kindle)
  13. Ankomst av Gøhril Gabrielsen-roman-norsk2017-Leseeks
  14. La meg bli med deg av Rita Paramalingam- roman-norsk2017-Ebokbib

 

9 av 14 bøker er norsk av året, 3 oversatte romaner, 1 diktsamling på engelsk, 1 diksamling på norsk fra 2015.  9 leseeks, 4 ebokbib, 1 kjøpt.

I tillegg så har jeg begynt på en rekke bøker som jeg for øyeblikket bare har lagt til side igjen, ikke for at bøkene var dårlige på noe vis – men det er ikke alltid jeg klarer å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese og dermed begynner jeg  på flere samtidig. Disse har foreløpig blitt lagt tilbake i TBR-bunken.

 

BØKER KJØPT

Klarte ikke å holde meg helt unna shoppingen denne måneden og tre små bøker ble kjøpt, og den ene har jeg allerede lest.

  1. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro
  2. The sun and her flowers av Rupi Kaur
  3. Winter av Ali Smith

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIER & FILMER

Etter en lang pause begynte endelig Riverdale igjen nå i oktober med sesong 2.
Veldig bra serie som jeg anbefaler – Det er en ungdomsserie og litt «krim-ish»…

Jeg har fulgt tv-legen Meredith Grey helt fra starten av og  nå er de i gang med sesong 14.

Jeg er også såvidt i gang med Netflix-serien Mindhunter og har sett 2 episoder så langt. Den handler om to FBI agenter som skal fordype seg i morderes psykologi ved å reise rundt og intervjue mange fanger og på den måten prøve å forstå hva som gjør at de er slik de er.

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

 

To litterære arrangementer har jeg fått med meg denne måneden, og det er alltid like kjekt å overvære disse bokmøtene.

  1. Forfatterne kommer / Høstmøte med Gyldendal på Ole Bull Scene
  2. Aschehoug

 

SER FREMOVER MOT NOVEMBER

 

Det har gått mye i norske bøker den siste tiden og det kommer det til å fortsette med de to neste månedene også. Jeg skal selvfølgelig lese andre ting innimellom, blant annet en ny roman av Dorthe Nors som kommer ut i begynnelsen av november, samt Winter av Ali Smith. Jeg likte veldig godt den forrige som het Autumn som jeg leste i forbindelse med Manbooker (omtale kommer) og ser frem til denne nye.

I November kommer det en ny miniserie på Netflix basert på en av Margaret Atwoods romaner, denne gangen er det Alias Grace som står for tur. Jeg har store planer om å få lest boken før jeg tar fatt på serien.

 

Arrangementene står formelig i kø den kommende måneden og det gjenstår å se hvor mange av dem jeg faktisk får med meg. Allerede på tors er det en samtale med Matias Faldbakken angående skandinavias anstendighet og forfall, hvor han blant annet skal snakke om sin nyeste roman, The Hills.
Biblioteket i Strømgaten her i Bergen fyller 100 år og i den forbindelse skal de ha en tre dagers jubileumsfestival og jeg har plukket ut et par arrangementer jeg skal delta på.
I mai var meg og Tine på et foredrag angående Ibsens dramaturgi i tv-serien Skam, på fredag skal jeg på et arrangement med medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen hvor de har tatt for seg SKAM- fenomenet og hvorfor det ble så populært. De mener at et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. De  har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken type offentlighet de etablerte i fellesskap.
Jeg oppdaget i forrige uke at Skarsbø Lindtner kontaktet meg tilbake i januar angående å bli intervjuet om dette, hun spurte på grunnlag av min aktivitet i de ulike SKAM-gruppene på facebook 😀
Her må jeg meddele at jeg ikke lenger er med i så mange grupper, ei heller driver jeg å stalker skuespillerne slik mange (utenlandske)fans gjør, ei heller var jeg med på å kjøpe et manus til èn skam-episode til nesten 120 000 selv om det var til inntekt for UNICEF. Jeg kunne heller ikke tenke meg å gå bort og kysse en av de unge guttene i serien slik andre på min alder kan prestere å gjøre. Det jeg vil frem til er at noen fans er verre enn andre, selv er jeg heldigvis utstyrt med en naturlig sperre som hadde stoppet meg lenge før jeg hadde tenkt tanken en gang.

Men før Sammen om skammen som arrangementet heter skal Helga Flatland ha en samtale hvor hun skal snakke om den nye boken En moderne familie,det også på biblioteket.
Det skal også være samtale med Jan Kristoffer Dale på Litteraturhuset ang novellesamlingen hans Arbeidsnever fra i fjor. Fredag neste uke skal meg og Tine på et foredrag om prostitusjon i Bergen i perioden 1521-1876, foredraget blir holdt på Vestindien, et av byens tidligere bordeller.
Senere i november skal jeg på boklansering av Juleroser med blant annet Bjørn Eidsvåg og Herbjørg Kråkevik, noe jeg ser skikkelig frem til.
November betyr også sesongstart for langrenn og vintersport, og i den anledning har jeg fått tak i to langrennsbøker som jeg skal kose meg med fremover. Postkassen fylles til stadighet opp med bøker om dagene og det er bare å rigge seg til med koseteppe, telys og tekopp.

 

HA EN FIN LESEMÅNED I NOVEMBER!

 

 

HAPPY HALLOWEEN

books-hallovin

 

HILSEN BEATHE

 

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

Til tross for at dette er forfatterens femte utgivelse og  mange av bøkene hennes er kritikerroste har jeg ikke hatt gleden av å lese noe av henne før nå. Og etter å ha lest denne er jeg glad jeg har Din,alltid på lur for jeg skal definitivt lese mer fra denne kanten.

ANKOMST

Den unge kvinnelige biologen og forskeren skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge.

Hytten ligger så øde til at det  ikke kommer nye forsyninger til stedet oftere enn hver femte uke.
Da jeg så lysene fra båten forsvinne i mørket bak odden, var isolasjonen fra omverden en uomtvistelig realitet.

Den eneste kontakten hun skal ha med omverden er en noe ustabil telefonlinje og en heller dårlig nettilgang. Hun og kjæresten Jo har satt opp faste avtaler for å skype, og dessuten er det ikke lenge til han kommer etter…

Den kvinnelige forskeren skal ta ferdig en doktorgrad som blant annet viser hvordan klimaendringer påvirker bestanddelen av sjøfugl, og dette er noe hun har fått økonomisk støtte til å gjøre.

Det er vær, vind, kulde, snø og is, men ganske snart skal det vise seg at hun får mer enn naturens krefter å bryne seg på.

En av de første dagene på hytten finner hun et lokalhistorisk hefte og kommer over en artikkel som omhandler akkurat det området hvor hun befinner seg. I 1870 blir en familie på syv rammet av en stor sorg når hele hytten deres brenner ned og den lille sønnen på to år omkommer – og året etter blir familien rammet av nok en tragedie.

Jeg kjører sakte forbi hytteveggen, kaster et blikk mot vinduet til stuedelen,skvetter når jeg innimellom frostrosene får øye på gjenskinnet av meg selv. Maskert og fordekt. Som på vei til en forbrytelse. Eller: Jeg er allerede en forbryter, forbrytelsen er begått;jeg har gjort meg skyldig i en ulovlig handling og må flykte, rømme vekk. Jeg kjenner det helt ut i fingrene på styret, ennå tregt og umedgjørlig av kulda: Bildet er sant. Uansett hvor klart livet rundt meg fremstår, er det en skurring i bunnen, en visshet om at jeg i min overbevisning om å være her på grunn av en bestemt oppgave, også er drevet av andre årsaker. Årsaker like skjult som livet i havdypet utenfor.

S.34/35

Det kommer etter hvert frem at den kvinnelige forskeren har vært gift og at hun har en liten datter hun har reist fra. Det kommer også frem at hun slett ikke stoler på eksen sin og han fremstår som både utilregnelig og truende. Kjæresten hennes har også en datter, og stadig er det ting med henne som gjør at han må utsette reisen oppover.  Han stiller spørsmål om hvordan hun så lett klarte å reise fra sin egen datter og skulle være så lenge borte fra henne. Det er tydelig at han slett ikke kommer til å reise og hun må belage seg på å være alene der oppe hele tiden.

Dagene består for det meste av å sloss med vær og vind som ofte gjør arbeidet med målingene vanskelig, men disse strabasene takler hun fint. Verre er det at hun må forholde seg til denne ensomheten hun sliter med og ikke minst tankekjøret. I sin ensomhet dikter hun videre på historien om denne familien som levde der for over 140 år siden og til slutt blander hun inn sin egen historie. Hun må også snart erkjenne at hun har flyktet, flyktet fra problemene sine og overlatt sin egen datter til en mann hun slett ikke stoler på.

De er to motpoler som forsterker det forskjellige i hverandre, og etter hvert som dette motsatte blir stadig mer fremtredende, skyver de den andre enda lenger ut i sin egen ensomme bane. Et tett mørke og et overveldende lys, det er dèt de er blitt, der de sitter ved hver sin ende av plankebordet med barna i gråsonen mellom seg.

S.117

Jeg må ærlig innrømme at en bok om en forsker som for en tid skulle bosette seg langt ute i et isøde alene ikke fristet så veldig å ta fatt på i utgangspunktet, hvor interessant er dèt liksom, for en som ikke er såååå interessert i fuglelivet. Vel, jeg må innrømme at jeg likte boken mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd.

Jeg likte kanskje aller best de sekvensene som omhandlet denne familien som levde der for over 140 år siden, men det var selvfølgelig grusomt å være vitne til at denne unge kvinnen var på vei til å gi opp alt,som til slutt ikke finner noen vits i å vaske seg en gang.
Hun var så nedkjørt av både lengsel og savn og kanskje skyldfølelse ovenfor det lille barnet hun har forlatt. Snart klarer hun ikke å se hva som er virkelighet og hva som ikke er det. Hva gjør egentlig en slik ensomhet og isolasjon med mennesker? Jeg er en person som trenger mye alenetid men jeg tror jeg hadde gått på veggene eller blitt paranoid jeg også om jeg skulle vært ute i villmarken alene over lengre tid.

Forfatteren har et meget godt språk og for det meste sitter jeg engasjert, men det hender jeg kjeder meg litt når det etter min mening blir  for lange sekvenser som har med selve forskningsarbeidet hennes å gjøre. Når det er sagt så veier den creepy følelsen jeg sitter med noen ganger godt opp for dette.

De mange og nydelige naturbeskrivelsene og ikke minst nordlyset, de er så bra og det føltes nesten som om jeg var der ute i villmarken med henne, noe jeg gjerne skulle vært om det ikke var for den følelsen av uhygge  som er på stedet…
Dette er en spennende men også gripende og sterk roman som jeg anbefaler deg å lese, årets beste? Nja…ei..

En del bloggere har lest boken og noen likte den like godt som meg og noen likte den litt bedre…

Andre bloggere som har lest boken: Tone,Åslaug,Tine,Eli,Solgunn, Kleppanrova og Ina.


Forlag:Aschehoug
Tittel:Ankomst
Forfatter:Gøhril Gabrielsen
Format:Innbundet
Sideantall: 170
Utgitt:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Gabrielsen-Goehril

Gøhril Gabrielsen er født i 1961 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2006 med romanen Unevnelige hendelser,i 2008 gav hun ut romanen Svimlende muligheter, ingen frykt, deretter Skadedyr i 2011 mens romanen Din, alltid ble utgitt i 2015. Ankomst er forfatterens femte roman. Hun ble tildelt Amalie Skram -prisen i 2015, og alle romanene hennes sies å være kritikerroste.

 

 

HILSEN BEATHE

Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky

Det var på forlagets høstmøte tidligere i uken at jeg kom over denne novellesamlingen av Koritzinsky og syntes den virket interessant så jeg lastet den ned på Kindle min når jeg kom hjem. Samlingen består av seks noveller.

jeg har ennå sett verdenIngenting om kjærlighet er første novelle ut og handler om en ung kvinne som stadig møter nye menn, knuller dem og forteller om fortiden sin. Hun har generelt sett en likegyldig innstilling til mennesker og lar seg ikke frastøte av snus under leppen eller manglende hygiene-satt med en følelse av at hun søker etter kjærlighet, tilhørighet og nærhet til andre mennesker men at hun ikke helt vet hvordan hun skal få det til. Dette var en av de novellene jeg likte best i samlingen og etter det jeg har skjønt så er dette den eneste av novellene som har en tilknytning  til en av de andre i samlingen- den siste novellen. Og etter å ha lest den leste jeg denne på nytt.

En enkel rynke i pannen – Handler tilsynelatende om syv valper som har forsvunnet og hundemoren er helt fra seg over tapet. Den eldre kvinnen som eier hundene får sin voksne datter på besøk – og sammen skal de lete etter valpene. Det er tydelig at det er et anstrengt forhold mellom mor og datter. Moren klarer ikke helt å godta datterens valg av yrke uten at hun egentlig forstår hvorfor. Moren på sin side kan virke som hun har begynt å rote litt og ting er ikke helt som hun tror de er. Det er tydelig at moren savner datteren sin. Dette var en av de bedre novellene i samlingen etter min mening. En sår fortelling.

På veien tilbake forsøkte moren å sette i gang en samtale, men jenta var knapp i svarene, ikke direkte uvennlig, mest som at hun hadde dratt gardinene for og sunket ned i lenestolen, trukket beina innunder seg og latt haken falle til brystet. Hun var alene med seg selv, det var et valg, tenkte moren. Det var et valg hun tar og tar.

Tittelnovellen Jeg har ennå ikke sett verden  handler om en kvinnelig behandler som forelsker seg i klienten sin, og redder ham fra et rushelvete. Denne novellen var kanskje den som traff meg minst, jeg klarte liksom ikke å ta noe av dette innover meg eller engasjere meg på noen måte.

Det samme blir det med neste novelle ut, Fra den andre siden, som handler om en ung jente som begynner på ballettskole i Stocholm og et møte med en eldre ballettdanser får henne til å endre fremtidsplanene sine.

Bønn og anklager  handler om en kvinne som løper gjennom byen, hun har nettopp reddet en pen mann, en rusmisbruker, fra den sikre død. Hun skjelver som bare det og hun får mange skrekkelige bilder i hodet. Hun begynner å tenke på alle forholdene hun har hatt oppgjennom  og lurer på hvorfor ingen av dem varte. Hun kommer til at hun ikke orker å dele hverdagen sin med noen. Denne var til tider litt creepy, men samtidig sår.

Hun visste at hun ikke kunne reddes av et annet menneske, men likevel hadde hun gått inn i alle forholdene sine med en trang til å bli reddet, og når det etter en stund viste seg å være umulig, foreslo hun bestandig å flytte ut igjen(«så kan vi møtes når vi har overskudd til det, gi hverandre det beste av oss selv»), men da var denne deprimerte, langkjakede figuren som var henne allerede blitt støpt inn i den andre, hun kunne knuse figuren- vri på seg, være strålende og glad og nydelig – men støpeformen lå fremdeles intakt inni den andres bryst og bare ventet på å bli fylt på nytt.

Historien om hendene er siste novelle ut og den lengste i samlingen. Den handler om en ung kvinne som forteller om faren sin på godt og vondt.Om hvordan en feil som ble gjort når han var liten var med på å skape ham til det menneske han ble. Dette var den desidert beste novellen i samlingen.

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og selv om jeg ikke fikk det helt til med et par av novellene så har jeg lyst til å lese mer av denne forfatteren, og hun har skrevet en novellesamling og en roman før denne så heldigvis trenger det ikke bli så lenge til neste møte.

Forfatteren har et veldig godt språk og det er til tider poetisk, og novellene tar for seg  mellommenneskelige relasjoner og hvordan man blir påvirket av dem. Det er søken etter kjærligheten de aller fleste drømmer om. Tar opp spørsmål som hvorfor mennesker handler som de gjør. Kort sagt om hvordan det er å være menneske.  Og vi alle vet at det er ikke alt som er like godt å forstå seg på. De aller fleste novellene har en tristhet ved seg men ikke slik at jeg tok til tårene, men berørt ble jeg av flere.
Til tross for at flere noveller ikke gjorde inntrykk på meg så vil jeg gjerne anbefale samlingen likevel fordi flere av de andre og da særlig den siste er nesten et «must» å få med seg, den er veldig bra!

 

Kleppanrova har også lest novellesamlingen og hennes innlegg finner du her.

 

 


Forlag: Aschehoug
Tittel:Jeg har ennå ikke sett verden
Forfatter: Roskva Koritzinsky
Format:Ebok
Sideantall:94
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks på Kindle

 

Forfatter

Foto: Håkon Borg
Foto:Aschehoug.no

Roskva Koritzinsky er født i 1989 og er en norsk forfatter.Hun debuterte som forfatter i 2013 med novellesamlingen Her inne et sted en bok hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for. Hun ble hedret med Aschehougs debutantpris. I 2015 gav hun ut romanen Flammet og mørket.

 

 

HILSEN BEATHE

Det jeg leter etter finnes ikke her av Mari Tveita stagrim

Her om dagen etterlyste jeg skjulte bokskatter i form av norske romaner anno 2017 med tanke på at nominering til bokbloggerprisen nærmer seg med stormskritt. Eli tipset meg ganske kjapt om denne lille rosa boken og etter en titt på omtalen hennes ble det klart at dette var en bok som kunne passe for meg. Jeg fikk boken inn dørene i går og jeg kastet meg over den med det samme.

DET JEG LETER ETTER

Det jeg leter etter, finnes ikke her blir fortalt gjennom en ung kvinnes minner når hun ser tilbake til den gangen hun var 12-13 år og det begynte en ny jente i klassen midt i skoleåret. Begge jentene var opptatt med svømming.

De ble umiddelbart bestevenner og ganske snart var det helt andre ting enn svømming som stod i fokus for disse to.

Dette er noe man kjenner seg igjen i for vi har jo alle vært der. Ting man har brent for og vært interessert i er plutselig ikke det viktigste lenger for det er noe annet, noe nytt og spennende som lokker andre steder.

For meg kan det virke som fortellerstemmen så veldig opp til venninnen sin og var kanskje den som bare slengte seg med på det venninnen fant på. Men er det ikke ofte slik i et venninneforhold, at den ene er mer pådriver enn den andre?Og kanskje kommer det tydelig frem i akkurat den alderen som de er i, den vanskelige og ikke minst forvirrende tiden mellom barn og ungdom. Det er alltid noen som er eller fremstår litt mer erfaren enn det en selv er.

 

……(…….)……
Det var som om du kjente alle, en gjeng med gutter samla seg rundt oss, en av dem lente seg mot deg, kyssa deg og holdt rundt deg. Du hadde alltid en gutt nær deg, hender rundt magen, en kropp inntil din. Jeg hadde fortsatt ikke kyssa, sola steikte, svetten silte, spyttet lå i klyser på asfalten, kvisene i et mønster jeg prøvde å skjule med gulaktig foundation.

S.12

 

Med disse glimtene av minner tar hun oss med tilbake til en tid hvor man skal løsrive seg fra hjemmet for å søke etter noe annet som finnes der ute. Utforske både seg selv og andre, teste grenser. Dette er en tid hvor mye er forvirrende og det er mange slags følelser i sving, både på godt og vondt. En sårbar tid hvor man trenger både nærhet fra de rundt såvel som å få lov til å skape den avstanden man trenger for å løsrive seg for en gang å bli selvstendige voksne.

Man aner at det ikke kommer til å gå så bra med hun ene, men man har alltid et håp om at ting skal snu. Mange av disse glimtene er fylt med en slags sorg og lengsel at jeg får helt vondt inni meg. Og forfatterens gjentagende ord var med på å forsterke disse følelsene.

 

Du reduseres kanskje i minnene mine. Det blir mindre igjen av hva du var, kroppen din blir nærmere en gjennomsnittskropp, ansiktet ditt et gjennomsnittsansikt. Når minnene konstruerer deg på nytt mange år etterpå: Er det deg jeg ser,eller er det et bilde av meg?

S.44

 

 

Dette var både sørgmodig og vakkert på en gang, og allerede etter første side fikk jeg en ekkel fornemmelse av at ting ikke kom til å gå så bra, noe det heller ikke gjør.
Romanen er kort men forfatteren får fortalt mye med forholdsvis lite tekst, og teksten med disse dryppene av minner kan nesten se ut som dikt slik de fremstår. På enkelte sider står det kun en liten linje med tekst, men den treffer noe i meg likevel. Det er vondt og sårt.

Dette er nesten som en oppvekstroman med en til tider veldig dramatisk tekst. Om barn som kanskje ble litt vel fort voksne og om voksne som ikke var tilstede der de burde, med og for barna sine. Men dessverre så er det ofte slik, noen foreldre har mer enn nok med seg selv. Den handler også om overgrep forkledd som omsorg, og om barn som tyr til rus.

Denne vitner også om hvor lett det er å trå feil og det er nesten litt skremmende å se hvordan valg man tar kan slå så forskjellig ut, selv innenfor  det samme miljøet. Her er det  tilfeldighetene som rår og ting kunne like gjerne endt på en annen måte for dem begge.
En stor roman i et lite format må denne sies å være, og jeg er helt på lag med Eli denne gangen også. Helt seriøst, jeg satt med gåsehud nesten hele tiden og forfatterens måte å formidle på var bare helt rå! En sterk og gripende fortelling.
Dette var forfatterens såkalte vanskelige andrebok, jeg vil si  hun naila den.
Anbefales på det varmeste!

 

Ord mot ord,hånd mot hånd, hjerte mot hjerte.

 

 

 


Forlag: Kolon
Tittel: Det jeg leter etter, finnes ikke her
Forfatter: Mari Tveita Stagrim
Format:Innbundet
Sideantall: 95
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

StagrimMariTveitaSTOr
Foto: Ingrid Pop/Kolon forlag

Mari Tveita Stagrim er født i 1989 og er en norsk forfatter. Hun er også en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M. Hun debuterte som forfatter i 2015 med boken Alle nyanser av sinne. Det jeg leter etter, finnes ikke her er forfatterens andre bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Høstmøte med Aschehoug på Clarion Hotel Admiral i Bergen.

høstens

Aschehoug var siste forlag ut  til å ha bokmøte denne høsten og de avsluttet sin turnè med stil for i går ble det nemlig kjent at hele 6 av 10 bøker som ble nominert til bokhandlerprisen kom nettopp fra Aschehoug. Tre av forfatterne var på plass i går, Helga Flatland, Maja Lunde og Trude Teige. Jeg har kun lest èn av de seks bøkene som er nominert og jeg skal i hvert fall lese et par til.

bokhandlertine ok

Før selve presentasjonen fikk vi deilig lasagne med god drikke til. Og presentasjonen av høstens bøker fra katalogen ble  gjennomført av en dyktig og engasjert trio bestående av  Vegard Bye,Asbjørg Engebø Rystad og Kjersti Myre.

Første forfatter ut var Gudrun Skretting som debuterte som forfatter i fjor med boken Anton og andre uhell og i år kommer hun ut med andre boken om Anton og årets utgivelse heter Anton og andre flokkdyr. Begge bøkene er beregnet på barn- og ungdom. Forfatteren leste litt fra boken til stor fornøyelse for de i salen, dette var morsomt.

anton forfatter

Skretting er bare en av mange forfattere som gir ut barne-og ungdomsbøker i år, andre er Maja Lunde,Jørgen Brekke, Jo Nesbø for å nevne noen.
Ingrid O. Volden gav i 2016 ut barne-og ungdomsboken Alt som teller, og i år har hun gitt ut boken Hjertet er en knytteneve, og etter det inntrykket jeg har fått er denne ganske populær blant en del av de jeg følger på instagram og etter at forlaget snakket om boken i går ble jeg enda mer nysgjerrig.

Jeg var på kino i sommer og så filmen Verden er en boble, en filmatisering av boken med samme navn skrevet av Nicola Yoon, og en ny oversettelse av forfatteren har nettopp kommet ut og denne boken har fått tittelen Sola er også en stjerne på norsk.

Unni Lindell har kommet med en ungdomsbok i år, den har fått navnet Kjærestehjerte.

De fleste har vel fått med seg de to nordmennene som satt i flere år i fengel i Kongo, han ene døde dessverre for noen år siden men 17.mai i år kom endelig Joshua French tilbake på norsk jord og nå har moren,Kari Hilde Hodne French, skrevet bok .

kongo

Dette er en en meget sterk bok men absolutt en jeg kan tenke meg å lese!

Etter at Anita snakket så varmt om både boken( Du er sterkere enn du tror) og damen som har skrevet den så gledet jeg meg veldig til å treffe selveste Björg Thorhallsdottir, men så viste det seg at hun ikke kunne være der i går,  til min store skuffelse for jeg hadde sett frem til å slå av en liten prat med henne mens hun skrev en sånn fin autograf som hun har gjort til flere andre. Men ok, nå skal jeg ikke sutre mer for jeg fikk boken i bokposen vi fikk med oss hjem så jeg får nå lest boken.

bjørg.JPG

Anita har forøvrig lest og blogget om boken allerede og hennes innlegg finner du her.

Neste forfatter ut var Helga Flatland og hennes bok var den eneste av de som ble presentert i går jeg allerede hadde lest. En moderne familie er en bok jeg likte godt.

helga

I likhet med de andre forfatterne som var tilstede så leste Helga Flatland fra sin nyeste roman.

Jan Kjærstad sin roman Berge er også en av de som er nominert til bokhandlerprisen og han ble naturligvis nevnt.

Forfatter Lars Petter Sveen var med oss via en video hvor han snakket om boken sin Fem stjerner som er en bok om flyktninger, om de som mister alt og flykter til ingenting. Dette er første av flere bøker om temaet. Dette er en bok jeg kunne tenke meg å lese.

 

Carl Frode Tiller er en forfatter je gikke har lest noen som helst av ennå, men det har jeg planer om å få gjort noe med og jeg begynner like godt med den siste, Begynnelser som jeg har lastet ned på Kindle og skal leses før fristen for nominasjonen til BBP 2017 går ut. Dette er også en av de nominerte til bokhandlerprisen.

Deretter var det Maja Lunde sin tur til å snakke om den nye romanen sin, Blå, som også er nominert til bokhandlerprisen. Jeg har ikke lest Bienes historie ennå, men det skal jeg sånn etter hvert. Her i samtale med Kjesti Myre.

maja.JPG

Det skal i følge Lunde bli fire bøker om tema som har med klima og miljø å gjøre. Jeg har kun lest èn bok av henne og det er Battle som forøvrig skal bli film og innspillingen foregikk i sommer. Det går rykter om at noen skam-skuespillere skal medvirke men det har ikke blitt offentliggjort noen castingliste ennå.

Forfatter Roskva Koritzinsky har fra før en novellesamling og en roman bak seg og er i høst ute med en ny novellesamling, Jeg har ennå ikke sett verden, dette er en bok jeg kunne tenke meg å lese og har allerede lastet den ned på Kindle.

novellesamling

Her er noe av det novellesamlingen handler om:
En ruskonsulent forelsker seg i klienten sin. 
En ballettstudent slutter å møte opp til dansetimene. 
En ung kvinne manipulerer elskerne sine. 
Et nyfødt valpekull forsvinner sporløst fra et hus på landet. 

Jeg følger instakontoen «Ren poesi» og har visst om at det er gitt ut bøker med diktene og poesien som finnes der, og i går leste Kjesti Myre fra den nye boken i serien, Skitten poesi, og jeg må si at smakebiten gav mersmak.

Sist ut av forfatterne som var tilstede var Trude Teige, hun snakket om sin nye krimbok i serien om Kajsa Coren,Pasienten,hvor deler av handlingen er lagt til det for lengst nedlagte Dikemark psykiatriske sykehus.

trude

Når Trude Teige skulle gjøre research til boken besøkte hun sykehuset og under er det et bilde av et pasientrom. I kjelleren fantes det et rom med hyller på hyller med flasker hvor det fantes både urin og avføring fra pasienter helt tilbake til 1920-tallet.

pr.JPG

Jeg har ikke fulgt denne krimserien så denne gangen skal jeg gjøre noe jeg ikke  pleier å gjøre, begynne med slutten.

Unni Lindell har skrevet en bok om sitt vennskap med katten Knut som dessverre ikke finnes lenger. Og hun var med oss via videosnutt. Dene boken fikk jeg også lyst til å lese og har lastet den også ned på Kindle.

unni.JPG

Det var flere bøker som ble presentert, blant annet Ankomst av Gøhril Gabrielsen som jeg holder på med det nå faktisk. For nærmere informasjon om bøkene jeg har tatt med i innlegget her eller de andre bøkene forlaget har gitt ut så kan du lese nettkatalogen deres her.

Det er alltid kjekt å være med på disse bokmøtene, det er helt noe eget å få presentert bøkene på denne måten. Før vi gikk fikk med oss en stor bokpose med hele fem bøker i, det var stor stas.

Før jeg avslutter vil jeg gjerne  få ordne opp i tyverirekken for det er nemlig sånn at det  øverste bildet har jeg stjelt av Tine.

For en fantastisk bokhøst dette er, kos dere med lesingen fremover!

Tine har også skrevet en innlegg fra gårdsdagen, innlegget finner du her.

 

HILSEN BEATHE

Den andre kvinnen av Therese Bohman

Jeg hørte om boken på forlagets bokturnè tidligere i høst og tenkte at dette var en bok litt i samme gate som Rettstridig forføyning og handlet om en som hengte seg opp i en fyr som ikke var bra for henne. Siden jeg har hatt min dose med bøker i denne «sjangeren» for en stund så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så kom jeg over en «omtale» av boken på Linn Strømsborgs insta- konto og når hun nevnte at hun fikk litt Helle Helle feeling når hun leste denne boken så ble jeg ikke vond å be. Boken ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris det året den kom ut i Sverige.

 

DEN ANDRE KVINNENDen andre kvinnen handler om en kvinne i midten av 20 årene som egentlig ikke har noen planer for hva hun skal gjøre med livet sitt. Det vil si at hun bærer på en drøm om å bli forfatter, og i mellomtiden er hun ringevikar på en sykehuskantine i Norrköping. Der må hun ha på seg en uformelig og ikke det minste sexy uniform, men hun drømmer om at den kjekke og noe eldre legen Carl Malmberg skal se forbi det og se henne for den hun egentlig er. Se at hun egentlig ikke hører hjemme der.

På fritiden er hun med Emilie, en venninne fra videregående som hun egentlig ikke liker så veldig godt og hun føler ikke seg hjemme blant  vennene hennes som lever et typisk studentliv, men hun har ikke så mange venner og Emilie er bedre enn ingenting.

På en av Emilies vorspiel blir hun kjent med Alex, en ung kvinne på hennes egen alder, som hun syntes  er spennende og helt annerledes enn andre jenter hun kjenner. De to blir ganske snart gode venner.

 

 

Det er  masse folk i studentpuben, og et band jeg aldri har hørt om har akkurat sluttet å spille, jeg er blitt full av vinen. Jeg er i et merkelig humør som gjør at jeg veksler mellom å finne situasjonen utholdelig og motbydelig, og så tenker jeg at denne kvelden kanskje er en metafor for lovet mitt:I beruset tilstand virker et slik miljø rimelig, at det egentlig er selve livet mitt som enten er utholdelig eller motbydelig, litt avhengig av hvordan man ser på det,men hva slags liv er det, tenker jeg, om det på sitt beste er utholdelig.

S.24

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at hun og Carl møtes og innleder et lidenskapelig forhold. Hun på sin side drømmer om et annet liv og håper at Carl skal bli hennes inngangsbillett til dette livet mens han er gift og har barn, og har ingen umiddelbare planer om å forlate konen til fordel for henne.
Venninnen Emilie har advart henne mot å innlede et forhold til en som er gift og hun  snakker derfor lite om Carl til henne, mens til Alex forteller hun alt….

Jeg våkner nær ham, det er første gangen vi har sovet sammen. Han er varm og puster jevnt og rolig og ser samtidig både trygg og sårbar ut, det er så vakkert at det gjør vondt i hjertet mitt. Nå kommer han til å forstå det, akkurat slik som jeg har forstått det. Han kommer til å forstå at det er slik det skal være, at det er meg han skal ha hverdagen sin med. At det ikke lenger holder med stressende møter i den lille leiligheten min, hvor vi har sex og kanskje rekker å drikke en kopp kaffe før han må gå; til jobben, til familien, til butikken for å handle middag som han skal lage til kona og barna sine på det store,lyse kjøkkenet. Det er med meg han må ha hverdagen sin, for jeg gjør ham gladere enn kona gjør ham, jeg gjør alt bedre enn henne.

S.111

 

Denne boken var ikke helt som jeg først trodde, en historie om en ung jente som forelsker seg hodestups i en eldre kar og forventer at han skal forlate det livet han har til fordel for henne. Den er så mye mer enn det. Den handler like mye om det å ha nådd en viss alder hvor de fleste har staket ut kursen for livet sitt og kanskje allerede er etablert med fast jobb og mulig familie. Vår kjære protagonist er ikke helt der ennå. Hun har søkt på et fordypningskurs i litteraturvitenskap for hun har dette ønske om å skrive, bli forfatter men det kan virke som hun har store problemer med å bestemme seg og virkelig ta tak i voksenlivet. Hun kan til tider fremstå noe naiv, særlig i forhold til Carl og deres fremtid(?)

Dette er en stillferdig bok hvor det kanskje ikke skjer all verden sånn egentlig men den er spennende likevel. Vi får ta del i protagonistens tanker og meninger om forskjellige ting, og hun er veldig opptatt av klasse og hva det gjør med folk om man kommer fra en familie med mye penger eller ikke. Hun kan virke noe dømmende ovenfor folk med mye penger og går utifra at de er på en bestemt måte, og da særlig ovenfor de som ikke har like mye. I romanen vises det i hennes misnøye med personer som Niklas, en av Emilies rike kamerater, og her kommer også et av forfatterens mange feministiske innspill frem. Av og til har jeg tenkt at hele jeg er vulgær, at jeg er sammensatt av komponenter som hver for seg er litt for mye:Kroppen min er litt for yppig, munnen litt for kjøttfull,ingenting ved meg er nedtonet eller yndig, jeg liker høye hæler og mye sminke og tettsittende klær. Det er som om noe med holdningen min, eller utstrålingen,er mer påtakelig seksuell enn man ser hos nesten alle jenter jeg har møtt på festene til Emilie, på universitetet,på studentpuben, og det provoserer gutter som Niklas,eller frastøter dem, kanskje det egentlig skremmer dem, som om det er noe ved meg de ikke kan håndtere. Jeg har merket at det er gutter som ham,de opplyste, moderne,de som er mest bevisst på det forkastelige i å dele kvinner i madonnaer og horer,likevel er de som synes det er viktigst å være kjærester med en jente som aldri kan tas for det sistnevnte.

Første halvdel av boken fremstår som en typisk kjærlighetshistorie hvor den unge elskerinnen tror at om hun bare gjør som han sier og ikke stiller egne krav så vil han forlate kone og barn til fordel for henne. Men så skjer det noe høyst uventet når hun skal be Carl å velge mellom henne eller konen, og romanen skifter helt karakter. Til tross for at hun er den andre kvinnen så liker jeg henne umiddelbart og kanskje enda bedre mot slutten av boken.

Jeg liker bøker  hvor karakterene leser bøker og i dette tilfelle  leser hun bøker av forfattere som Dostojevskij( da særlig får vi små sitater fra Opptegnelser fra et kjellerdyp) og Thomas Mann.

Fikk også litt Helle Helle følelse når jeg leste for det er mye hverdagsrealisme å spore her,og i likhet med sin danske kollega får Bohman det til å høres interessant ut å rydde på kjøkkenet eller  få en utførlig beskrivelse av fukten på veggene. Det er ikke alle forfattere som klarer det altså.

Denne korte romanen er både lettlest og velskrevet, og er til tider noe poetisk. Den har et godt driv og hovedpersonen utviklet seg veldig gjennom fortellingen, noe jeg likte særs godt. Det var et par ting som skjedde underveis som jeg har vanskelig for å tro kunne skjedd i virkeligheten, men bortsett fra det var dette en god roman som man tildels kan kjenne seg igjen i.
Anbefales!

Kristin forteller har skrevet en veldig god omtale av boken.

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Den andra kvinnan
Norsk tittel:Den andre kvinnen
Forfatter: Therese Bohman
Oversetter: Monica Aasprong
Format:Innbundet
Sideantall: 174
Utgitt:2014
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

 

therese bohman
Foto: Cappelen Damm

Therese Bohman er født i 1978 og er en svensk kulturjournalist og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2010 med romanen Den druknade, deretter kom Den andra kvinnan i 2014 som hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for. I 2016 gav hun ut romanen Aftonblad. Den andra kvinnan er den eneste av bøkene hennes som er oversatt til norsk.

 

HILSEN BEATHE