House of names av Colm Tòibìn

For få uker siden leste jeg en roman av Ali Smith som var basert på myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt for å kunne gifte seg med den hun elsket. Den var basert på metamorfoser som blir regnet som den romeske dikteren Ovids hovedverk.  Colm Tòibìns nye roman er en gjendikting av Orestien, en trilogi bestående av verkene AgamemnonSonofferet og Eumenidene, skrevet av den greske dramatikeren  Aiskhylos fra det antikke Hellas.

house of nameHouse of names er altså en gjenfortelling av historien om kong Agamemnon som ofret sin eldste datter,Iphigenia,til gudene for å få riktig vindretning og ikke minst sterk vind før de skulle legge ut med flåten som skulle bringe dem ut i krig.

Agamemnon lurte både Iphigenia og konen, dronning Clytemnestra til å komme dit hvor flåten lå under påskudd at datteren skulle gifte seg med en ung mann ved navn Achilles. Når de fant ut at dette ikke stemte gjorde Clytemnestra det som stod i hennes makt for å forhindre at datteren ble ofret men hun kom ingen vei og datteren ble drept.

 

The bargain was simple, or so she belived, or so his troops belived. Kill the innocent girl in return for a change in the wind. Take her out of this world, use a knife on her flash to ensure that she would never again walk into a room or wake in the morning. Deprive the world of her grace. And as a reward, the gods would make the wind blow in her father`s favour on the day he needed wind for his sails.

S.7

Romanen er delt inn i tre fortellerstemmer, Clytemnestra, yngste datteren Electra og sønnen Orestes. Og det er Clytemnestras stemme vi hører aller først og jeg må si at jeg fikk veldig sympati med henne og kan godt forstå hennes ønske om hevn. Når Agamemnon og hans menn la ut med flåten etter Iphigenias død skulle de være borte i fem år og like mange år hadde hun på å pønske ut sin søte hevn ovenfor mannen. Den dagen eldstedatteren døde sluttet hun å tro på at gudene kunne utrette noe som helst.

Dagen for Agamemnons hjemkomst kom omsider men han var ikke alene når han kom, han hadde med seg den synske Cassandra som han hadde tatt til fange, enda en god grunn for Clytemnestra til å gjøre alvor av sine planer om å ta mannen av dage.

Orestes er neste stemme ut og til tross for at han var vitne til farens drap på søsteren bærer han aldri nag til faren, kanskje fordi han var ganske så ung da det skjedde eller så kan det være at han tror mer på gudene enn det hans mor gjør. Under  omstendighetene som skjer den dagen faren kommer tilbake til palasset blir Orestes kidnappet og ført bort til et avsidesliggende sted sammen med andre barn som var blitt kidnappet tidligere. Etter en stund klarte han og et par andre å rømme og de kom til en hytte hvor det bodde en gammel dame, de ble der i flere år før de en dag bestemte seg for å prøve å reise hjemover igjen. Dette lyktes de med men situasjonen ved palasset var blitt en helt annen enn det den var da de forlot det.
Må si jeg likte veldig godt denne sekvensen med Orestes og jeg følte at vi ble godt kjent med ham, det gjorde vi forsåvidt med Clytemnestra også, men hun endret seg veldig i løpet av romanen og til slutt forstod jeg meg ikke helt på henne og de valgene hun tok.

 

Electra er siste stemme ut og kanskje den av karakterene jeg ikke helt forsto meg på. Hun bærer et voldsomt hat mot moren  uten at jeg fikk vite hvorfor, men samtidig næret hun ikke noe hat ovenfor  faren som faktisk godkjente at hans eldste datter skulle ofres. I mine øyne burde hun hate begge foreldrene like mye. Hun er ikke en sympatisk person og hun irriterte meg fra første stund.

Alle tre sliter med tapet av sin kjære søster og datter om enn på noe forskjellig vis, og det er vondt å lese om hvordan hele den lille familien blir oppløst som følge av det som skjedde med Iphigenia.

 

He wondered, as Leander stirred, if there would ever be a future when he would remember nights when he and Leander had been alone with each other, when they spent time whispering to each other, with the dog asleep beside them,…..(……)
He lay in bed as Leander got up. He watched him dressing, getting ready for the day. He too would have to get himself busy packing food. In his mind, he began to list the things they would need for their journey.

S.137

 

Jeg har kun lest èn bok tidligere av denne forfatteren og det var Marys testamente, den likte jeg veldig godt så Tòibìn er en forfatter jeg så absolutt skal lese mer av fremover.
Her var det mye spenning og intriger, og en del groteske ting som skjer, men heldigvis så er det også noen vakre øyeblikk innimellom.

Begynte å lytte til boken uten at jeg visste noe særlig om den men når det ble klart at det var en gjenfortelling av noe hentet fra gresk mytologi så måtte jeg bare kjøpe den. Kan ikke skryte på meg at jeg har fått helt dreisen på dette med lydbok ennå, det er en vanesak og jeg har en tendens til å glemme å høre etter for jeg er mest vant med å ha musikk på øret. Men jeg har både lyttet og lest, samt gjort begge deler samtidig og det gikk som det suste.

Har ikke lest den «opprinnelige» myten ennå men den går det heldigvis  an å få tak i både i nettbokhandel og på Storytel. Det er ikke noe «must» å lese myten på forhånd, jeg tenker kanskje at det kan være en fordel å ikke ha lest den men eventuelt lese den i etterkant slik jeg har tenkt å gjøre. Liker så godt at bøker bygger på noe som har hendt før eller en myte som denne, det er så kjekt å gå amok på google i etterkant for å finne ut av den originale historien.

På wikipedia står det at kong Agamemnon ved et uhell hadde slaktet en hjort og som straff hadde gudinne Artemis forstyrret vinden slik at kongen ikke kom seg avgårde for å kjempe i krig og dermed måtte han ofre sin eldste datter for å blidgjøre henne igjen.

Tòibìn har atter en gang skrevet en engasjerende bok og han skriver veldig godt.
Boken anbefales og jeg håper at denne blir oversatt til norsk, men helt overkommelig å lese på engelsk også.

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  neste uke.

 

Elida og Ann Helen har også skrevet om boken.


Forlag:Viking
Tittel: House of names
Forfatter: Colm Tòibìn
Format: Innbundet / Lydbok
Utgitt:2017
Sideantall: 263
Tid: 8t 46 min
Lest av: Juliet Stevenson, Charlie Anson og Pippa Nixon
Kilde: Kjøpt / Storytel

 

Forfatter

 

colm toibin

Colm Tòibìn er født i 1955 og er en irsk journalist, litteraturkritiker, poet og forfatter. Han er professor i engelsk litteratur ved Columbia University. Han debuterte som romanforfatter i 1990 med romanen The South og har senere gitt ut en rekke romaner. Han har fått flere priser for sitt arbeide og har flere ganger vært på shortlist til manbookerprisen.

 

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

6 thoughts on “House of names av Colm Tòibìn

  1. Du har fått med deg masse som har gått meg hus forbi, men det kan og ha med interesse å gjera, og ikkje naudsynt formatet. Tóibín er ein kjent mann i Booker-miljøet, og eg håper denne er på longlist neste veke – både fordi eg har lest den og fordi denne er så mykje betre enn hans forrige bok, «Nora Webster».

    Lik

    1. Det hjalp nok godt på at jeg satt tidvis med boken foran meg tenker jeg. Og jeg liker slike fortellinger som dette. Nora Webster har jeg ikke lest, men har Brooklyn liggende på norsk så det blir vel til at jeg leser den først neste gang Colm Tòibìn kommer på leseplanen.

      Lik

  2. Jeg hadde også lest The Testament of Mary før jeg leste denne og husker det var en bok jeg synes var nydelig skrevet, men som jeg følte jeg burde likt bedre enn jeg gjorde. Denne synes jeg var veldig god, tross noen svake punkt som du også påpeker. Er usikker på om den vil komme med på longlist, men blir ikke lei meg om den gjør det.

    Ser du er godt i gang med Bookerlesing. Den forrige du skrev om, The Underground Railroad, har jeg liggende klar og gleder meg veldig til å lese. Den har jeg tippet vil komme med på listen selv om det er umulig å si på forhånd.

    Lik

    1. Jeg likte veldig godt The Testament of Mary og har planer om å lese den på nytt om ikke så lenge, men det er jo så mange bøker man ikke har lest og da blir det ofte med planene.

      Så at vi begge ikke likte Electra noe særlig og at vi ikke helt forstod hvorfor hun hadde et så sterkt hat mot moren, men som du skrev…de var jo like hverandre de to.

      The underground railroad likte jeg veldig godt, det er en bok helt i min gate for jeg elsker å lese om slaveri og raseskillet. Men underlig nok så har jeg ikke vært borte i bøker som har beskrevet den underjordisk jernbanen noe særlig så det var en kjærkommen forandring til det typiske plantasjelivet jeg er vant å lese om.

      Blir spennende å se hvilke av bøkene som kommer på listen torsdag,

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s