Monthly Archives: juli 2017

House of names av Colm Tòibìn

For få uker siden leste jeg en roman av Ali Smith som var basert på myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt for å kunne gifte seg med den hun elsket. Den var basert på metamorfoser som blir regnet som den romeske dikteren Ovids hovedverk.  Colm Tòibìns nye roman er en gjendikting av Orestien, en trilogi bestående av verkene AgamemnonSonofferet og Eumenidene, skrevet av den greske dramatikeren  Aiskhylos fra det antikke Hellas.

house of nameHouse of names er altså en gjenfortelling av historien om kong Agamemnon som ofret sin eldste datter,Iphigenia,til gudene for å få riktig vindretning og ikke minst sterk vind før de skulle legge ut med flåten som skulle bringe dem ut i krig.

Agamemnon lurte både Iphigenia og konen, dronning Clytemnestra til å komme dit hvor flåten lå under påskudd at datteren skulle gifte seg med en ung mann ved navn Achilles. Når de fant ut at dette ikke stemte gjorde Clytemnestra det som stod i hennes makt for å forhindre at datteren ble ofret men hun kom ingen vei og datteren ble drept.

 

The bargain was simple, or so she belived, or so his troops belived. Kill the innocent girl in return for a change in the wind. Take her out of this world, use a knife on her flash to ensure that she would never again walk into a room or wake in the morning. Deprive the world of her grace. And as a reward, the gods would make the wind blow in her father`s favour on the day he needed wind for his sails.

S.7

Romanen er delt inn i tre fortellerstemmer, Clytemnestra, yngste datteren Electra og sønnen Orestes. Og det er Clytemnestras stemme vi hører aller først og jeg må si at jeg fikk veldig sympati med henne og kan godt forstå hennes ønske om hevn. Når Agamemnon og hans menn la ut med flåten etter Iphigenias død skulle de være borte i fem år og like mange år hadde hun på å pønske ut sin søte hevn ovenfor mannen. Den dagen eldstedatteren døde sluttet hun å tro på at gudene kunne utrette noe som helst.

Dagen for Agamemnons hjemkomst kom omsider men han var ikke alene når han kom, han hadde med seg den synske Cassandra som han hadde tatt til fange, enda en god grunn for Clytemnestra til å gjøre alvor av sine planer om å ta mannen av dage.

Orestes er neste stemme ut og til tross for at han var vitne til farens drap på søsteren bærer han aldri nag til faren, kanskje fordi han var ganske så ung da det skjedde eller så kan det være at han tror mer på gudene enn det hans mor gjør. Under  omstendighetene som skjer den dagen faren kommer tilbake til palasset blir Orestes kidnappet og ført bort til et avsidesliggende sted sammen med andre barn som var blitt kidnappet tidligere. Etter en stund klarte han og et par andre å rømme og de kom til en hytte hvor det bodde en gammel dame, de ble der i flere år før de en dag bestemte seg for å prøve å reise hjemover igjen. Dette lyktes de med men situasjonen ved palasset var blitt en helt annen enn det den var da de forlot det.
Må si jeg likte veldig godt denne sekvensen med Orestes og jeg følte at vi ble godt kjent med ham, det gjorde vi forsåvidt med Clytemnestra også, men hun endret seg veldig i løpet av romanen og til slutt forstod jeg meg ikke helt på henne og de valgene hun tok.

 

Electra er siste stemme ut og kanskje den av karakterene jeg ikke helt forsto meg på. Hun bærer et voldsomt hat mot moren  uten at jeg fikk vite hvorfor, men samtidig næret hun ikke noe hat ovenfor  faren som faktisk godkjente at hans eldste datter skulle ofres. I mine øyne burde hun hate begge foreldrene like mye. Hun er ikke en sympatisk person og hun irriterte meg fra første stund.

Alle tre sliter med tapet av sin kjære søster og datter om enn på noe forskjellig vis, og det er vondt å lese om hvordan hele den lille familien blir oppløst som følge av det som skjedde med Iphigenia.

 

He wondered, as Leander stirred, if there would ever be a future when he would remember nights when he and Leander had been alone with each other, when they spent time whispering to each other, with the dog asleep beside them,…..(……)
He lay in bed as Leander got up. He watched him dressing, getting ready for the day. He too would have to get himself busy packing food. In his mind, he began to list the things they would need for their journey.

S.137

 

Jeg har kun lest èn bok tidligere av denne forfatteren og det var Marys testamente, den likte jeg veldig godt så Tòibìn er en forfatter jeg så absolutt skal lese mer av fremover.
Her var det mye spenning og intriger, og en del groteske ting som skjer, men heldigvis så er det også noen vakre øyeblikk innimellom.

Begynte å lytte til boken uten at jeg visste noe særlig om den men når det ble klart at det var en gjenfortelling av noe hentet fra gresk mytologi så måtte jeg bare kjøpe den. Kan ikke skryte på meg at jeg har fått helt dreisen på dette med lydbok ennå, det er en vanesak og jeg har en tendens til å glemme å høre etter for jeg er mest vant med å ha musikk på øret. Men jeg har både lyttet og lest, samt gjort begge deler samtidig og det gikk som det suste.

Har ikke lest den «opprinnelige» myten ennå men den går det heldigvis  an å få tak i både i nettbokhandel og på Storytel. Det er ikke noe «must» å lese myten på forhånd, jeg tenker kanskje at det kan være en fordel å ikke ha lest den men eventuelt lese den i etterkant slik jeg har tenkt å gjøre. Liker så godt at bøker bygger på noe som har hendt før eller en myte som denne, det er så kjekt å gå amok på google i etterkant for å finne ut av den originale historien.

På wikipedia står det at kong Agamemnon ved et uhell hadde slaktet en hjort og som straff hadde gudinne Artemis forstyrret vinden slik at kongen ikke kom seg avgårde for å kjempe i krig og dermed måtte han ofre sin eldste datter for å blidgjøre henne igjen.

Tòibìn har atter en gang skrevet en engasjerende bok og han skriver veldig godt.
Boken anbefales og jeg håper at denne blir oversatt til norsk, men helt overkommelig å lese på engelsk også.

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  neste uke.

 

Elida og Ann Helen har også skrevet om boken.


Forlag:Viking
Tittel: House of names
Forfatter: Colm Tòibìn
Format: Innbundet / Lydbok
Utgitt:2017
Sideantall: 263
Tid: 8t 46 min
Lest av: Juliet Stevenson, Charlie Anson og Pippa Nixon
Kilde: Kjøpt / Storytel

 

Forfatter

 

colm toibin

Colm Tòibìn er født i 1955 og er en irsk journalist, litteraturkritiker, poet og forfatter. Han er professor i engelsk litteratur ved Columbia University. Han debuterte som romanforfatter i 1990 med romanen The South og har senere gitt ut en rekke romaner. Han har fått flere priser for sitt arbeide og har flere ganger vært på shortlist til manbookerprisen.

 

HILSEN BEATHE

Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead

De av dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg brenner for bøker som har med slavetiden og raseskillet  å gjøre og selv om jeg har lest en del bøker om emnet etter hvert så er det alltid kjekt å stifte nye bekjentskaper med forfattere man ikke har lest noe av tidligere.

den underjordiske jernbanenHandlingen  i «Den underjordiske jernbanen» begynner i 1812 og vi følger for det meste Cora,som er tenåring når vi møter henne for første gang,men  vi får også høre om moren Mabel som rømte fra bomullsplantasjen Randall når Cora var 10 år samt mormoren Ajarry. Ajarry var bare en ung jente når hun og resten av familien hennes ble kidnappet og solgt som slaver og tatt med til USA. Under overfarten ble hun voldtatt og prøvde flere ganger å ta sitt eget liv. Faren hennes omkom på veien over til USA. Ajarry ble solgt flere ganger med det samme hun kom til statene men til slutt havnet hun på Randall- plantasjen i Georgia og i slavekvarteret eide hun en liten jordflekk på ca 3 kvadrat,den var et av få lyspunkt i en ellers mørk tilværelse preget av hard jobbing og ikke minst vold. Denne jordflekken ble etter hennes død også meget viktig for Mabel, det var dit hun gikk når hun hadde behov for å tenke gjennom ting og ikke minst ble den veldig viktig for Cora etter morens forsvinning. Hun voktet flekken så pass mye at hun fikk rykte på seg å være en gal person, noe som førte til at hun ble satt enda mer utenfor fellesskapet enn det hun allerede var, og det hjalp heller ikke at hun måtte tidvis bo på hob, en liten hytte som huset de syke, både de som var fysisk og psykisk syk.

Prisen hennes svinge opp og ned. Når du blir solgt så mange ganger, lærer erfaringen deg å følge nøye med. Hun lærte raskt å tilpasse seg de nye plantasjene og å skille niggertemmerne fra dem som bare var onde, dagdriverne fra sliterne, angiverne fra dem som kunne holde på hemmeligheter. Herrer og fruer delt inn i grader av ondskap, plantasjer etter forskjeller på rikdom og ærgjerrighet. I noen tilfeller ønsket ikke plantasjeeierne annet ennå klare seg sånn noenlunde, og så var det menn og kvinner som ønsket å eie hele verden, som om det var et passende areal.

S. 14

Etter gamle Randalls død ble plantasjen på en måte delt i to hvor Terrance styrte den ene delen mens broen James hadde ansvaret for den andre delen, der Cora bodde. Når James ble syk overtok Terrance ansvaret for hele plantasjen og han  styrte plantasjen med en mye hardere hånd enn broren og de minste forteelser ble straffet på de mest grusomme måter.

Cora slet i flere år med morens forsvinning og tanken på at hun hadde reist uten å ta henne med seg. Hun hadde veldig vondt for å forstå hvordan moren hadde hatt hjertet til det å gjøre det.
Cora streifet aldri innom tanken på å flykte selv, Ikke før unge Caesar dukket opp på plantasjen.

Han og familien hadde vokst opp på en plantasje  eid av en gammel dame som hadde lært ham både å lese og skrive. Dette var noe de fleste plantasjeeiere og hvite generelt så på som en stor fare, og for slavene var det farlig å vise at man kunne denne kunsten.
Den gamle damen hadde lovet familien at de skulle bli satt fri den dagen hun døde. men familien som overtok etter henne solgte dem og de ble sendt for alle vinder, borte fra hverandre alle sammen.
Første gangen han spurte om hun ville være med svarte hun nei, men etter en stund forsøkte han seg igjen og denne gangen sa hun ja.

 

Caesar har forbindelser til den underjordiske jernbanen og på denne måten kommer de seg vekk fra Georgia, men det er flere haker ved dette, den ene er slavejegeren Ridgeway.
Ridgeways far var smed men den unge mannen hadde aldri hatt noen planer om å følge i farens fotspor. Når han var fjorten år ble han for første gang med en patrulje når de skulle jakte på rømte slaver, noe som gav han mersmak. Han var en fryktet mann.

Løkken senket seg rundt halsen på Louisa, og hun ble geleidet opp trinnene. Med en presisjon som skyldtes lang øvelse, kastet en nattrytter tauet over den tykke, sterke grenen med ett kast.
En av dem som hadde kommet til for å skubbe plattformen bort, ble avvist – han hadde vært med på det før ved en tidligere festival. En ung brunette i en rosa pileprikket kjole kom springende til for å ta plassen hans.
Cora snudde seg bort før jenta hang der. Hun kravlet bort til den andre siden av loftsrommet, i hjørnet av det siste buret hennes. De neste månedene, når det ikke var for kvelende varmt om natten, foretrakk hun å sove i den kroken. Det var så langt unna parken, byens ulykksalige bankende hjerte, som hun kunne komme.

S.184

Jeg likte første del av boken selv om det var noe som var veldig godt kjent fra før, det som handler om hvordan livet på plantasjen var for slavene med sine sadistiske eiere og oppsynsmenn som elsket å undertrykke dem og ikke minst gjøre de mest grusomme ting med dem.  Men vel så godt likte jeg den delen vi går inn i nå, den som har med flukten å gjøre og hvordan livet fortonte seg for dem som var på rømmen med slavejegere etter seg til enhver tid og som kunne dukke opp når som helst.
Det var også høyst interessant å lese om hvordan dette med den underjordiske jernbanen fungerte. Det er også i denne delen vi får høre om hvordan Cora i over fire måneder måtte bo på et lite loft hvor hun ikke engang kunne stå skikkelig oppreist. Dette var veldig vondt og sårt å lese om selv om det kanskje ikke var det mest groteske en kunne lese om, det var derimot de som ble hengt opp langs veien til alles spott og spe for ting som kanskje ikke var så ille. Ofte var det vel slik at straffen på langt nær sto til forbrytelsen.

I romanen blir den underjordiske jernbanen fremstilt som en helt konkret jernbane med både damplokomotiv, togstasjoner  styrt av stasjonsmestre som satte både sitt eget og familiens liv på spill for å hjelpe slavene til frihet, og romanens hovedperson var innom flere av disse på sin flukt.  Virkelighetens underjordiske jernbane var et heller uformelt og hemmelig nettverk av hemmelige ruter  og trygge hus som slaver på flukt kunne benytte seg av, alt  styrt av folk som var motstandere av slaveriet, såkalte abolisjonister.

route of the underground railroad

Foto: Wikipedia

Selv om jeg har lest en del romaner med disse temane har jeg ikke vært borte i en roman som har tatt for seg dette med den underjordiske jernbanen på samme måte som Whitehead her har gjort, og det var høyst interessant lesing. I en periode hvor Cora og Caesar bosatte seg i Indiana gikk Cora en del til legen og ble undersøkt og der ble det nevnt at de rådet svarte kvinner til å sterilisere seg, og når kvinnene hadde fått to barn ble de tvunget til å gjøre det – jeg har ikke klart å finne ut om dette stemmer eller om dette er fiksjon fra forfatterens side. Jeg har ikke hørt om akkurat dette før og derfor ble jeg litt nysgjerrig, men de drev jo en slags utryddelsestaktikk så det er vel kanskje ikke utenkelig at det forekom.

Forfatteren har et fint og godt språk og han faller ikke for fristelsen til å skrive på en slags dialekt som vi tidvis finner i denne type romaner. Av og til er språket både vakkert og poetisk, og det blir en fin kontrast til det han faktisk formidler for det er temmelig mørkt det meste av tiden, selv om man sitter med en følelse av at Cora alltid sitter med et håp om at fremtiden hennes en gang skal bli god. Og det var interessante tanker hun av og til gjorde seg for det var ikke nødvendigvis slik at det bare var de fysiske lenkene som bandt en fast til et bestemt sted.

Romanen blir for det meste fortalt av Cora men av og til overlater forfatteren ordet til andre karakterer, da særlig når vi har passert første halvdel av romanen. Dette er karakterer som på ulik vis hadde betydning for Cora under hennes flukt og i tiden etter. Disse kom hyppig en stund og kanskje var noen av dem overflødig(?), i hvert fall tok det litt fokus vekk fra Cora og jeg ble ikke overbegeistret for denne måten å gjøre det på selv om de aller fleste forsåvidt hadde interessante ting å fortelle. Det var Cora jeg aller helst ville høre om, ikke karakterer som såvidt var med i handlingen.

Selv om handlingen i denne romanen er lagt til en helt annen tid enn vår så er den på en måte ganske aktuell selv i dag, dessverre må jeg nesten si. For med folk som er på flukt fra krig og elendighet så tipper jeg at situasjonen for dem ikke er så ulik den vi kan lese om i Whiteheads roman.

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  neste uke og det skulle ikke forundre meg om nettopp denne kommer med på den listen.

Som dere kanskje har skjønt så likte jeg boken veldig godt. Anbefales!

Forøvrig skal boken bli en miniserie på Amazon med manus og regi av Barry Jenkins
( som blant annet står bak  filmen Moonlight)

 

Andre om boken:

Bokelskerinnen har lest den engelske versjonen og skrev om boken i fjor høst.
Det snakkes om boken i denne podcasten.
Aftenposten skrev en fin anmeldelse av boken i går.
VG har anmeldt den i dag.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: The underground railroad
Norsk tittel: Den underjordiske jernbanen
Forfatter: Colson Whitehead
Oversetter: Knut Johansen
Format: Innbundet
Sideantall: 346
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Colson Whitehead_Foto Madeline Whitehead

Colson Whitehead er  født i 1969 og er en av USAs mest anerkjente skjønnslitterære forfattere. Han debuterte som forfatter med romanen The Intuitionist  i 1999 og har siden den gang skrevet tilsammen seks romaner. Han ble i 2002 nominert til pulitzerprisen for romanen John Henry Days. For romanen The underground railroad har han vunnet både Pulitzerprisen og The national Book Award.

 

HILSEN BEATHE

Et sted på grensen av Emilie Edland

Det er ikke ofte jeg leser erotiske romaner og de eneste bøkene jeg har lest foruten denne er tre bøker i serien «Crossfire» av  Sylvia Day og de har vært ikke vært så aller verst. Etter å ha lest denne boken ble jeg derimot påminnet om hvorfor det ikke blir lest så mange bøker av akkurat denne typen. Ikke at jeg er prippen på noe vis men det er en grense for hvor mange fantastiske orgasmer jeg orker å lese om før jeg går litt….tja….matlei?

et sted på grensen

 Et sted på grensen handler om Nora Adler- Ruud, en 24 år gammel student som nettopp har startet på sitt tredje studie. Hun er ikke kjent for å fullføre noe som helst og hun blir sett på som familiens «sorte får» på et vis. Hun er verdensvant til tusen og opptrer ganske så selvsikker og ikke minst søkende. Jeg glemte nesten å fortelle at Nora er vakker og har en veldreid kropp og pupper til å dø for, sånn omtrent.

Når hun endelig møter opp i klasserommet og får øye på læreren, kjekkasen Nicholas West, vet hun at hun bare MÅ ha ham. Helst med det samme.

Dette går som det gjøre, han er selvfølgelig like seksuelt tiltrukket av henne som hun i ham og de innleder snart et seksuelt forhold til tross for at han er forlovet. Sa jeg at han har den perfekte kroppen og en diger penis?

Se på meg,se på meg, se på meg!
Han lar øynene gli over rommet mens han gestikulerer og forklarer. Så skjer det. Endelig. Blikkene våre møtes i en ladet eksplosjon.
Jeg holder pusten, så opphisset at lysten min gløder ut av meg, og jeg vipper ham da også ut av spill. Perfekt. Han mister tråden, slutter å snakke og holder blikket mitt i flere sekunder. Det lyner mellom oss i lange elektriske støt.Å, fy faen, han er vakker.

S.9

Mellom all denne fantastiske sexen, både oppetter og nedetter og sidelengs og jeg vet ikke hva, så bli man kjent med Nora og etter hvert kommer det frem at hun slett ikke har det så bra, egentlig. Jeg får litt sympati med henne. Det blir heller ikke bedre når hun som har så stålkontroll hele tiden faller for Nicholas. Det MÅTTE jo skje.

Han trekker meg inntil seg etterpå, stryker meg over håret og kysser meg ømt. Jeg klarer ikke slutte å se på ham, på kroppen hans.
«Det sykeste, Nora», mumler han, «er at det er akkurat like sterkt nå som første gang.»
«Jeg vet.»
«Når skal vi roe oss, liksom?»
«jeg vet ikke.»
«Nora, hvis du bare visste, hvor absolutt gal du gjør meg.»

S.146

I en erotisk roman følger det naturlig nok med noen sexscener og de er det mange av her. Så mange at jeg til slutt hoppet galant over dem fordi det ble kjedelig å lese om den samme fantastiske sexen for n`te gang på rad. Det er ikke akkurat realistisk at sexen er like god absolutt hele tiden, og at man får de orgasmene hver eneste fuckings gang. Det virker heller ikke særlig troverdig at ingen av dem gjør noe «feil», de vet uten å kjenne hverandre fra før akkurat hva den andre vil ha og mestrer det som om de ikke har gjort annet hele livet. For ikke å snakke om energien de begge må ha, de kan go on and on and on and…….

Det ble for mange gjentakelser til at dette ble veldig underholdene for jeg tok meg i å småkjede meg underveis.

Men jeg må trekke frem de sekvensene med Lars, de likte jeg veldig godt og de hadde et aldri så lite snev av virkelighet i seg. For slik som de scenene ble beskrevet kan minne mer om virkeligheten, det kan ofte bli litt keitete første gang en har sex med en ny, før man blir kjent med hverandre og vet hva man liker.

Må si jeg likte godt hvordan vennskapet mellom de to oppstod og ikke minst så var det morsomme sekvenser,særlig når hun skulle lære ham opp litt. I tillegg til disse så var øyeblikkene mellom Nora og mormoren de jeg likte aller best i hele boken.

I likhet med forfatteren bak sakprosa(?)boken «Chicks O`hoi» har også denne forfatteren valgt å være anonym og det virker rart, som om de ikke tør å stå frem. Men det skal hun ha, Emilie Edland, hun brakte ikke frem noe «unormale» eller ekle sexgreier slik den andre boken gjorde selv om mye av den sexen som foregikk her ikke fremstår som særlig realistisk. Så er jeg litt deeeeritlei av at alle skal være så perfekte hele tiden, går det ikke an å skrive en bok hvor det finnes helt vanlige mennesker og ikke bare greske guder og gudinner?

Forfatteren hadde visst lest Fifty shades bøkene og ikke likt dem og derfor bestemte hun seg like godt for å skrive en bok selv. Om denne er bedre enn 50 shades bøkene vet jeg ikke men jeg må si at Crossfire-serien er mye bedre enn denne. Jeg syntes ikke at forfatterens forsøk på å skape en viss dybde lyktes i det hele tatt, selv om jeg  fikk sympati for Nora underveis. Det blir også skrevet inn en masse karakterer som ikke fikk noe særlig kjøtt på beina og som fint kunne vært utelatt, eller i det minste jobbet litt mer med.
Boken er lettlest med muntlig språk, men kunne med fordel vært strammet inn litt.
Er du ute etter ren underholdning og liker å lese om dampende og perfekt sex så er dette boken for deg, krever du litt mer av en bok, styr unna.

 

 

Andre om boken:

 

Elise Cathrin
Julie Eilèn
Julie Karoline

Her finner du et intervju med forfatter Emilie Edland.


Forlag: Juritzen
Tittel: Et sted på grensen
Forfatter: Emilie Edland
Format: Innbundet
Sideantall: 349
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

emilie edland

Emilie Edland er et pseudonym for en norsk kvinne født i 1985, hun har en master i litteratur. Et sted på grensen er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn er en forfatter jeg har hørt om men ikke lest noe av før jeg fant denne boken inne på Storytel. Så vakker du er er forfatterens fjerde bok og den første ungdomsromanen hans, en bok han vant brageprisen for i 2013.

SÅ VAKKER DU ER.jpg

Henrik er snart ferdig med 10.klasse, han er med andre ord i en alder hvor han er midt mellom barn og voksen. Dette er en tid som er utfordrende nok for de aller fleste, og for Henrik skal det bli ekstra krevende denne sommeren. Han bor til vanlig sammen med moren sin, men denne sommeren flytter onkelen hans Simon inn og alt blir annerledes. Simon er 31 år og dødssyk. Han har uhelbredelig kreft og har ikke lenge igjen å leve. Simon har vært både som en far og storebror for Henrik.

Eg hugsar aller best dei gule tennene hans. Kleda som hang som store gardiner på kroppen. Med disse ordene starter Henriks tilbakeblikk til den tiden onkelen hans visnet rett foran øynene på ham.
Men dette er ikke bare en trist fortelling om en ung gutt som mister en som står han veldig nær, Henrik er også opptatt av en jente i klassen som han er veldig interessert i. Kjersti som for tiden er i Italia og han klarer nesten ikke å vente på at hun skal komme hjem igjen. Når onkelen spør sier Henrik at han har kysset enda det ikke var sant, fordi han turde ikke når han hadde sjansen.

Så stod hun der.
Kjersti.
Med det vakraste håret av dei alle.
Med den vakraste, lysegule kjolen av dei alle.
Med den brunaste brunfargen av dei alle.
Ho stod der i døråpninga.
Og jeg hadde på meg den styggaste badekåpa av dei alle.

S.81

Etter hvert som teksten skrider frem får vi mer og mer forståelsen av at det nærmer seg slutten for Simon samtidig som vi får flere tilbakeblikk som viser hvor nært disse to sto hverandre. Julefeiring på hytten som de pleide, og ikke minst en teltur han og Simon hadde vært på. Men vi får også ta del i hvordan onkelen gradvis forsvinner for dem.
Samtidig får vi hilse på kameraten hans Sverre og  ikke minst Kjersti når hun kommer tilbake fra ferie.

 

Han heldt hendene sine framfor ansiktet.
Kva er det? spurte eg.
Eg er en idiot, sa Simon.
Kva meiner du? spurte eg.
Eg drikk meg full og kjeftar på deg.
Kva er det med meg? Vart du redd meg?
Simon såg på meg, det rann tårer ut av auga hans.
Litt, kanskje, sa eg.
Simon rista på hodet.
Eg er lei meg for det.
Eg meinte det ikkje.
Eg er bare så langt nede akkurat nå.
Skjønar du?
Det er jo sanninga.
At eg kjem til å dø.
Og det er vanskeleg å leve når ein veit ein skal dø.

S.102

 

Denne boken hørte jeg aller først på lydbok, men heldigvis hadde de den også som e-bok slik at jeg fikk lest og ikke bare hørt det nydelige  nynorske språket boken er skrevet i.
Forfatteren skriver i en kort og antydende form, og ved første øyekast ser teksten nesten ut som dikt.

Jeg kom innunder huden på Henrik umiddelbart og følte med ham i det han gikk gjennom denne tiden. Selv om boken for det meste har et trist tema så forteller den også fint om forelskelse og ikke minst klarer forfatteren å balansere triste og fine ting, men så er det vel også slik livet er for de fleste av oss,fullt av kontraster, det finnes både glede og sorg.

En klisjè å si men dette var en utrolig vakker bok og jeg er imponert over at forfatteren klarer å få så mye innhold inn på så få sider uten at man sitter igjen med følelsen av at det er noe mangler.

Boken er til tider meget sår og jeg satt flere ganger med tårer i øynene, og midt oppe i dette triste så finnes det er fin kjærlighetshistorie. Dette var en liten med akk så stor bok som jeg anbefaler deg å lese. Jeg forstår godt hvorfor forfatteren vant brageprisen for denne boken og jeg skal definitivt lese mer fra ham.

 

Silje, Isabella og Julie har også blogget om boken!


 Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Så vakker du er
Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Format:Lydfil
Sideantall/Tid: 114 sider / 1 t 5  min
Utgitt: 2013
Kilde: Storytel

 

 

Forfatter

jung_1

Brynjulf Jung Tjønn er født i 1980 i Seoul i Sør-Korea og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske. Så vakker du er er hans fjerde bok og den fikk han brageprisen for i 2013.

 

 

HILSEN BEATHE

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Veien mot et bærekraftig liv

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!