Oppsummering #7: Juli 2017

Juli 2017 er snart historie og bokmessig er den langt bedre enn det juni var. Til tross for dager med sol og varme så har jeg enda ikke fått den skikkelige sommerfølelsen. Og nå er høsten like om hjørnet.

Ved siden av litt lesing så har jeg brukt tid på Youtube og fulgt med på Skam-reactions fra utenlandske seere og det har vært utrolig kjekt.

 

 

BØKER LEST

  1. Miniatyrlesingar av Gunnhild Øyehaug – Essays – Norsk 2017 – Kjøpt
  2. Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn – ungdomsbok – Norsk 2013 – Storytel
  3. House of names av Colm Tòibìn- roman- engelsk- Storytel / Kjøpt
  4. Et sted på grensen av Emilie Edland – erotisk roman – Norsk 2017 – Leseeks
  5. Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead – roman – oversatt MB2017 – Leseeks
  6. Den lille prinsen av Antoine de saint-Exupèry  – Barnebok / 1001bok- oversatt – Storytel
  7. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson   – ungdomsroman – engelsk – Kjøpt
  8. Tørke av Jane Harper – krim – oversatt – Leseeks
  9. Ut i vannet av Paula Hawkins – krim – oversatt – Leseeks
  10. En moderne familie av Helga Flatland- roman – Norsk 2017 – Leseeks

 

I juli forsøkte jeg meg på lydbøker igjen og bestilte abonnement på Storytel, men dette er et format jeg ikke blir så fortrolig med så jeg har bestemt meg for å legge inn håndkle en gang for alle. Det gikk forsåvidt greit med House of names for der hadde jeg boken å støtte meg til innimellom. Ellers gikk det greit å lytte til norske bøker og jeg kom meg gjennom et par bøker. Jeg har i tillegg til nevnte bøker også lyttet til Orestien av Aiskylos, som er den trilogien House of names er en gjenfortelling av men velger å ikke føre dem opp siden jeg kunne tenke meg å lese de på papir før jeg skriver om de.

 

Tørre fakta:
4  romaner
2 Ungdomsbøker
1 Essay
2 Krim
1 Barnebok

3  Norske 2017
1 MB2017
1 1001-bok

3 Kjøpte
3 Storytel
5 Leseeks

 

 

BØKER KJØPT

 Langlisten til årets manbookerpris er lagt ut og det betyr at det måtte shoppes litt engelske bøker denne måneden. Fire av disse er med andre ord manbookerbøker.

  1. Dam av Claire- Louise Bennett
  2. House of names av Colm Tòibìn
  3. Elmet av Fiona Mozley
  4. History of wolves av Emily Fridlund
  5. Autumn av Ali Smith
  6. Exit West av Moshin Hamid

 

 

FRA BOK TIL FILM/ TVSERIER- FILMER

 

Har sett dokumentaren «Barneraneren», ikke om han fra boken «Barneranerne» av  Anne Britt C S Harsem som jeg skrev om i dette innlegget  men  det er samme sak – 19 ungdommer som i løpet av våren 2013 ranet og utøvde vold mot andre barn og ungdommer i Oslo-området. Så mange som 13 av de 19 var selv under 18 år når dette skjedde.

 

«Halvbroren»  av Lars Saabye Christensen ble filmatisert i  2013.  Jeg har ikke lest boken ennå, men jeg ble så nysgjerrig på serien når jeg fikk vite at Henrik Holm ( Even fra Skam) medvirket i denne ( som den unge Peder) at jeg bare måtte sjekke det ut. Likte serien veldig godt. Den ligger ute på nrk-tv.

 

 

 

 

SER FREMOVER MOT AUGUST

 

Jeg er såvidt i gang med Manbooker langlisten 2017 og skal avgårde på biblioteket i morgen for å hente 2 bøker og står på venteliste for 2 andre som jeg håper er klar innen morgendagen. Jeg har laget meg en plan og skal klare å komme meg gjennom hele langlisten før 13.september, kanskje med unntak av Paul Auster sin som jeg vurderer å droppe siden den er på nesten 900 sider.

August går nok for det meste med til booker-bøker men jeg kommer sikkert til å lese litt annet innimellom også.

Det skal også stemmes til Bokbloggerprisen den kommende måneden.

Det er også noen arrangement jeg kunne tenke meg å gå på i august, både programslipp på Litterturhuset og ikke minst Samlagets høstlansering. Bokhøsten i like om hjørnet.

 

 

HA EN FIN LESEMÅNED I AUGUST!

 

 

HILSEN BEATHE

En moderne familie av Helga Flatland

For to år siden leste jeg Vingebelastning av samme forfatter, en bok jeg likte til tross for noen «kjedelige» partier midtveis og derfor var det med en viss spenning jeg satte i gang med denne som er den første av høstens bøker jeg leser.

en moderne familieEn moderne familie er en fortelling om ekteparet Sverre og Torill som begge har fylt 70 år og som bestemmer seg for å gå hver til sitt etter 40 års ekteskap. «Bomben» blir sluppet på en ferietur til Italia hvor hele storfamilien er samlet. Handlingen  i romanen spenner seg fra denne ferieturen og to år frem i tid og historien blir fortalt gjennom de voksne barnas ståsted.

Først slipper eldste datteren til, Liv er over 40 år og er gift med Olaf som hun har vært sammen med i over 20 år. Sammen har de barna Agnar og Hedda. Hun er kanskje den av barna som tilsynelatende tar dette med foreldrenes skilsmisse aller tyngst men kanskje det er fordi hun er den av søsknene som har en livssituasjon som ligner mest på den foreldrene hadde.

Foreldrenes skilsmisse får Liv til å tenke over sin egen situasjon og sitt eget ekteskap, noe jeg tenker er naturlig at man gjør når en skilsmisse skjer i nær familie.  Liv er en karakter jeg liker umiddelbart, og hun er kanskje den som jeg mest kan identifisere meg med, ikke at det nødvendigvis er et «must» for at jeg skal like karakteren eller ikke.

Ellen er 38 år, hun og kjæresten Simen har vært sammen i litt over 1 år og har nesten hele denne tiden prøvd å få barn. Ellen som hele sitt voksne liv har tenkt at det ikke haster med å få barn, innser plutselig at det begynner å haste. Ellen virker som en person som er litt misunnelig på storesøsteren sin , og hun fremstår til å begynne med litt «barnslig» og kanskje litt selvopptatt men etter hvert gror hun på meg og jeg får sansen for henne.

De to søstrene får ta til orde flere ganger før det blir lillebror Håkon sin tur helt til slutt. Han er et svært etterlengtet barn og når han endelig kom så ble han født med hjertefeil og det gjorde at foreldrene viet ham veldig mye  tid til han naturlig nok, tid som kanskje gikk litt på bekostning av samvær med Ellen, eller i hvert fall føler hun det slik av og til. Håkon bodde hjemme til han var 23 år, og han har så lenge søstrene kan huske alltid snakket om hvordan han elsker frihet og kunne aldri tenke seg å leve i et monogamt forhold eller inngå et ekteskap i dets «vanlige» normer. Kanskje han, som den yngste og den av søskenflokken som har hatt mest alenetid med foreldrene siden han bodde hjemme såpass lenge,virkelig har sett hvordan foreldrenes forhold har vært og at det er derfor han omfavner såkalte åpne forhold, eller er det kanskje så enkelt at han slett ikke har møtt «den rette» ennå?

Prøve å følge Olafs råd om ikke hele tiden å følge med på alle andre, kjenne på andres stemninger, prøve å holde oversikten over hvem som føler hva når, det er ingenting som blir bedre av det, og han har selvsagt rett. Det er en vanskelig vane å bryte, for jeg følger alltid med på mamma, kjenner hver minste bevegelse i ansiktet hennes, kan se på en rynke i munnviken om hun er frustrert eller oppgitt, på den lille bevegelsen i panna om hun blir lei seg, på øynene hennes om hun er glad.Jeg har ofte tenkt at jeg ville være den eneste som kunne kommuniserer med henne, forstå henne, om hun fikk slag og mistet evnen til å prate,for så innøvd er tolkningen, så automatisk, at jeg trenger knapt å se henne føe jeg føler stemningen hennes i rommet.

S.30/31

Gjennom disse ulike fortellerstemmene føler jeg at vi blir rimelig godt kjent med de tre søskene og gjennom dem får vi et relativt godt innblikk i hvordan foreldrene er og vi får et glimt av hvordan ekteskapet deres har vært. De har alle tre forskjellige minner fra barndommen og har ulik oppfatning av foreldrene og deres ekteskap. Vi får også et godt innblikk i de tre søskenes livssituasjon og ikke minst  deres tanker om foreldrenes skilsmisse og hvordan den har påvirket dem både i forhold til foreldrene men også  til hverandre innad i søskenflokken  og i de relasjonene de har til sine respektive partnere.

Til å begynne med syntes jeg det fungerte fint med ulike fortellerstemmer for på denne måten kommer vi veldig tett på hver enkelt av dem men når man etter hvert får vite ting som så til de grader angår en av de andre søskene blir det litt feil for meg å få vite det gjennom andres øyne. Som for eksempel når vi får vite gjennom Håkon hvilket drastisk steg Olaf tok for å bli «sett» av Liv så føles det ikke like sterkt som det kunne gjort om det kom fra Liv selv.
Derfor undrer jeg meg på om ikke romanen hadde tjent på å ha en fortellerstemme i stedet for tre. Når man har gjort det på denne måten er det heller ikke til å unngå at noen av de samme tingene blir fortalt flere ganger og jeg merket at jeg gikk litt «smålei» mot slutten.

Flatland har skrevet en veldig fin roman om en hvilken som helst familie og hun er god til å formidle de nære og mellommenneskelige relasjonene. Vi blir ganske godt kjent med hele denne familien og  karakterene hun har skapt fremstår alle som en troverdige. Det er tre høyst ulike søsken vi blir kjent med og man ser godt hvordan de oppfatter hverandre, vi blir vitne  til søskenrivalisering men også at det er tre søsken som tross alt bryr seg om hverandre og de har et godt samhold til tross for ulikhetene.

En kan jo kanskje undre seg på hvorfor en velger å gå fra hverandre i så moden alder for å bruke det utrykket, og dette er et av spørmålene søsknene stiller seg selv og hverandre.
Hvorfor ikke tenker jeg, de er alle sammen voksne og foreldrene trenger ikke lenger ta hensyn til barna, men så er det heller ikke slik at barn nødvendigvis er best tjent med at foreldrene bare holder ut med hverandre på grunn av dem. Av og til er skilsmisse beste utvei for alle parter.

Jeg er selv skilsmissebarn og var ikke så gammel når mine foreldre skilte seg, og jeg ble selv skilt når han minste bare var 4 år. Uansett om  man er voksen eller barn så vil jeg tro det er vondt når ens foreldre velger å gå hver til sitt.

Flatland har skrevet en roman som det er lett å relatere til og ikke minst så er det en høyst aktuell roman for så lenge det er folk som gifter seg så vil noen av dem (dessverre) skille seg etter hvert. Om det er så mange som er 70 år før de går til det skritt  å gå hver til sitt vet jeg sannelig ikke, men spørsmålene som dukker opp og  ikke minst konsekvensene av en skilsmisse er jo stort sett de samme tenker jeg.
Til tross for mine små innvendinger så likte jeg romanen godt og har ingen problemer med å anbefale den videre. Jeg vil gjerne anbefale bokbloggere spesielt med tanke på bokbloggerprisen, men også andre lesere bør få denne med seg i høst.

 

 


Forlag: Ashehoug
Tittel: En moderne familie
Forfatter: Helga Flatland
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 239
Utgitt: 2017
Kilde: Leseks

 

Forfatter

Flatland-Helga

Helga Flatland er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun har gått på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication, og har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2010 med boken Bli hvis du kan. Reis hvis du må som ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris og Ungdommens kritikerpris. I 2011 kom  Alle vil hjem. Ingen vil tilbake som er bok nummer to i en trilogi.  Det finnes ingen helhet kom ut i 2013 og det er tredje og siste bok i trilogien. Hun gav også ut romanen Vingebelstning i 2015. En moderne familie er  med andre ord hennes femte roman. Nasjonaltheateret skal til neste år sette opp forestilling av trilogien hennes.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

Miniatyrlesingar av Gunnhild Øyehaug

I slutten av juni var jeg på boklanseringen av denne essaysamlingen og hørte forfatteren selv lese fra boken. Det fikk meg såpass nysgjerrig at jeg kjøpte med meg et eksemplar og begynte å lese på veien hjem. Fra før av har jeg lest en roman ( Undis Brekke) og en novellesamling (Draumeskrivar) av samme forfatter. Denne boken brukte jeg flere uker på å lese fordi jeg valgte å lese den litt innimellom andre bøker men nå har den lagt ferdiglest i flere uker og det var på høy tid at den fikk noen ord.

 

minityrlesingarMinityrlesingar er en samling på 19 korte essays som inneholder små utdrag av skjønnslitterære tekster av ulike forfattere, deriblant min danske heltinne Helle Helle. I tillegg har forfatteren selv skrevet et lite forord hvor hun blant annet siterer et dikt av Olav H Hauge.

Jeg har ingen planer om å gå gjennom alle de 19 ulike tekstene men trekke frem et par, felles for dem alle er at de tar for seg temaet litteratur. I essayet Innovasjon frå rommet blir spørsmålet om hvilken litteratur vi kan  forvente oss i fremtiden tatt opp og ordet Biografifantasy dukket opp. Det er et ord jeg aldri har hørt før, men kanskje ikke en kombinasjon mellom biografi og fantasy er å forakte og hva da med en oppvekstroman fra mars? På et seminar om nordisk samtidslitteratur i Wien tilbake i 2010 ble det hevdet at trender innen litteraturen varer i åtte år før de da blir erstattet av  en ny trend.

Sitatet under er hentet fra essayet Skru på alle bryterne og det er hentet fra Sissel Solbjørg Bjugns diktsamling Depp.

alle damer må jo dø(…)
Kauffman, Dickinson, Curie
måtte dø. Ta mère aussi.
Mère av,mère auusi.
Princess, Princess Di.

S.68

 

I essayet Maksimalistisk mimesis blir Helle Helles bøker nevnt, og vi får høre ordet «lesekrise» for første gang, i hvert fall er det første gangen jeg hører det ordet. Det handler om en dame som ikke lenger fullførte bøkene hun begynte på selv om hun likte boken. Når hun fikk denne lesekrisen så viste det seg at hun holdt på med en bok av Helle Helle og for de som leser bøkene hennes vet at i hennes bøker skjer mye mellom linjene eller for å si som det norske forlaget Oktober sier om skrivemåten hennes: «Forfatteren iakttar og registrerer, men fortolker ikke det som skjer.»
NN hadde i årevis, ja så lenge ho kan hugse, hatt eit problem( det var gigantisk) med det som blir kalla mimesis, altså etterlikning, som grunnlag for litteraur, og særleg den litteraturen som hermar livet utan å vise fram at han er ei herming, då kom både lese- og skrivekrisene.

Vel, om hun kom over disse krisene eller ikke sier jeg ingenting om, men veldig interessant lesing.

 

I essayet Realisme som magi blir en tekst av Lydia Davis analysert og dette var uhyre interessant lesing. Her er teksten som sier veldig mye mer enn det det kanskje kan se ut ved første øyekast.

Beyond the hand holding this book that I`m reading, I see another hand lying idle and slightly out of focus – my extra hand.

Det er flere av tekstene hennes som blir snakket om og delvis analysert og jeg blir nysgjerrig på henne som forfatter.

Jeg har bare nevnt et par tekster og ikke minst forfattere men i denne boken finner man både Sharon Olds, Kjartan Hatløy, Gro Dahle, Gustave Flaubert for å nevne noen. Og jeg fikk en masse lesetips med meg på veien. Dette er ikke en bok man rusher gjennom merket jeg, men er fin å lese innimellom andre bøker, det er jo tross alt «miniatyrlesingar» dette 😉 . Den tar også opp tema som har vært oppe før, nemlig når forfattere blir (for) personlig, hvor går den grensen? Men ikke nok med det, her får vi også høre om de kjedelige postkortene.

Det er ikke alle tekstene som er like interessante( etter min smak) men jevnt  over så var dette veldig bra og jeg fikk plukket opp mange boktips og tips til forfattere som jeg fikk lyst til å stifte nærmere bekjentskap med. Følte også at jeg lærte en del underveis og det er jo alltid bra.
Anbefales!

 

I essayet som heter Eksamen i den nynorske kvinna blir denne sangen nevnt flere ganger, og teksten skal visstnok minne veldig om Sissel Solbjørg Bjugns tekster, blant annet å skrive om noe så trivielt som en vaskemaskin.

 

 


Forlag: Kolon
Tittel: Minityrlesingar
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Format: Innbundet
Sideantall: 108
Utgitt: 2017
Kilde: Kjøpt

 

 

Forfatter

gunnhild øyehaug

Gunnhild Øyehaug er født i 1975 og er en norsk forfatter. Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitenskap, og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret og siden kom det en novellesamling i 2004 som heter Knutar, hennes første roman Vente, Blinke kom i 2008. Etter dette har hun skrevet et filmanus, flere novellesamlinger og romanen Undis Brekke. Øyehaug har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE

The Man Booker Prize 2017: Dette er langlisten

the manbooker prize 2017

 Her er de 13 bøkene på årets langliste:

  1. 4 3 2 1 by Paul Auster (US) (Faber & Faber)
  2. Days Without End by Sebastian Barry (Ireland) (Faber & Faber)
  3. History of Wolves by Emily Fridlund (US) (Weidenfeld & Nicolson)
  4. Exit West by Mohsin Hamid (Pakistan-UK) (Hamish Hamilton)
  5. Solar Bones by Mike McCormack (Ireland) (Canongate)
  6. Reservoir 13 by Jon McGregor (UK) (4th Estate)
  7. Elmet by Fiona Mozley (UK) (JM Originals)
  8. The Ministry Of Utmost Happiness by Arundhati Roy (India) (Hamish Hamilton)
  9. Lincoln in the Bardo by George Saunders (US) (Bloomsbury)
  10. Home Fire by Kamila Shamsie (UK-Pakistan) (Bloomsbury
  11. Autumn by Ali Smith (UK) (Hamish Hamilton)
  12. Swing Time by Zadie Smith (UK) (Hamish Hamilton)
  13. The Underground Railroad by Colson Whitehead (US) (Fleet)

 

manbooker2017 ok

Jeg har kun lest èn fra listen og det er Colson Whiteheads roman The Underground Railroad, gledelig å se at han kom med.

Jeg hadde gjerne sett at Colm Tòibìn kom inn på listen med  House of names, en gjenfortelling av Orestien som en gammel gresk tragedie men når så ikke skjedde er jeg glad for å se at Kamila Shamsies bok Home Fire som kommer ut i august er en moderne gjenfortelling av en annen gresk tragedie skrevet av Sofokles, nemlig Antigone – datter av kong Ødipus og hans kone Lokaste( som egentlig var hans mor uten at han visste det)  uansett så var Antigone kjent for sin usvikelige kjærlighet og lojalitet ovenfor sin far.
Fortellingen om Antigone inngår i den delen av de greske tragediene som kalles Thebenkretsen, altså tragedier under den mytiske herskerslekten i det antikke kongeriket Theben. Det samme gjør forøvrig Orestien. Forfatter Kamila Shamsie har blant annet også skrevet romanen Brente Skygger som jeg har hatt liggende i flere år uten at den har blitt lest.

Både Sebastian Barry og Ali Smith har jeg lest bøker av tidligere og særlig Smith seiler opp som en favorittforfatter hos meg, Barry og Smith er på listen med henholdsvis Days without end og Autumn.

Det er to debutanter med i år, Emily Fridlund med sin bok History of wolves og Fiona Mozley med Elmet, sistnevnte bok kommer ikke ut før i august.

Sebastian Barry, Ali Smith, Zadie Smith og Arundhati Roy har alle vært nominert til bookerprisen tidligere.

I går laget jeg min egen langliste og det var gledelig  å se at fire av dem faktisk var på den originale langlisten. Det ble selvfølgelig ren gjetting fra min side men litt moro var det likevel.

Ut i fra det jeg kan se så er det kun Colson Whiteheads roman som  er oversatt til norsk foreløpig. Paul Austers roman 4 3 2 1 kommer på norsk i august mens Arundhati Roy sin roman The Ministry Of Utmost Happiness må vi vente med til september.

Lincoln in the Bardo er jeg spent på, jeg har ikke lest noe av denne forfatteren men ser boken får gode skussmål hos Ann Helen. Bøker om amerikanske presidenter har jeg ikke lest for mye av så hvorfor ikke?

Jeg gleder meg til å lese meg gjennom listen, mulig jeg dropper Auster pga sideantallet, nesten 900 sider….. virker ikke særlig fristende å begynne med den med det første…..

Har ikke gått amok ennå, men har kjøpt Exit West og Autumn, førstnevnte har jeg begynt på inne på Storytel men der går abonnementet mitt snart ut og jeg har ikke tenkt å fornye det- jeg har prøvd meg så mange ganger på lydbok nå uten noe særlig hell fordi jeg glemmer rett og slett å høre etter og da er det ingen vits.

Jeg skal kjøpe Home fire og Elmet  når de kommer ut og deretter får jeg se hva det blir – Sebastian Barry sin bok mest sannsynlig.
Mulig jeg burde sjekke hva biblioteket har inne også, kanskje noen av bøkene på listen er å finne der.

Det blir en travel tid fremover med både manbooker og norske bøker anno 2017- bokhøsten er like om hjørnet.

Håper at mange hiver seg med på bookerlesing nå fremover.

Om du er på goodreads så finnes det er norsk Bookerforum hvor bøkene skal diskuteres fremover.

 

 

KORTLISTEN BLIR LAGT UT  13.SEPTEMBER!

 

Andre innlegg om årets langliste:

Elida

 

BookStack mb2017

 

GOD BOOKERLESING!

 

 

HILSEN BEATHE

Mens vi venter på langlisten til årets Manbookerpris- her er «min» langliste!

longlist announcement

I natt klokken 01.01 norsk tid blir altså langlisten til årets manbookerpris offentliggjort og inspirert av Ann Helen og tildels Elida har jeg nå laget min egen «drømmeliste» over bøker jeg håper kommer med.

De fire første er bøker jeg har lest og likt veldig godt og derfor håper jeg at de kommer med, de to neste bøkene på listen har jeg tatt med fordi jeg har lest andre bøker forfatterne har skrevet tidligere  mens resten av listen er bøker jeg har lyst til å lese, både etter tips fra Elida og Ann Helen men også ved å lese litt om bøkene som  alle er å finne på  Godreads eligible liste.

 

  1. House of names av Colm Tòibìn ( Irland)
  2. Tørke av Jane Harper ( Australia)
  3. Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead ( USA)
  4. Another Brooklyn av Jacqueline Woodson (USA)
  5. Autumn av Ali Smith (Skottland)
  6. Days without end av Sebastian Barry (Irland)
  7. The Ministry of utmost happiness av Arundhati Roy (India)
  8. Himself av Jess Kidd ( Irland)
  9. Cove av Cynan Jones ( Wales)
  10. The story of a Brief Marriage av Anuk Arudpragasam ( Sri Lanka)
  11. The twelve lives of Samuel Hawley av Hannah Tinti (USA)
  12. The power av Naomi Alderman (England)
  13. One of the boys av Daniel Magariel ( -)

 

Det blir spennende å se om jeg får noen av «mine» med og blir glad om bare èn er å finne på langlisten. Mine topp tre er: Colm Tòibìn, Colson Whitehead og Ali Smith.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Ut i vannet av Paula Hawkins

Jeg har ikke lest forfatterens bestselger «Piken på toget» som kom ut for et par år siden så dette var mitt første møte med forfatteren. Min andre krimbok på under en uke, det må nesten være ny rekord.

ut i vannet

«I dagene før hun døde ringte Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika … «

 

Til vanlig ville jeg nok nå ha skrevet et slags handlingsforløp i kronologisk rekkefølge her men sannheten er at jeg nesten ikke fikk plottet med meg for det druknet( pun intended) i de mange, mange….mange fortellerstemmene forfatteren har valgt å ta med. Når jeg var kommet til side 31 var jeg allerede begynt å bli lei av de ulike fortellerstemmene og lurte på hvor hen dette bar, lite visste jeg da at forfatteren ikke hadde  begynt å varme opp en gang. 15 er det magiske tallet og mange av dem er viktige for handlingen.

Jeg hadde mest lyst til å gi opp, men jeg kunne ikke  gjøre det  uten kamp så jeg skrev opp alle navnene og litt om hvem de var, dette var i tillegg til mine vanlige notater så det ble litt å holde styr på etter hvert.  Det var alltid godt merket hvem det var som snakket men jeg hadde problemer med å finne ut hvilken relasjon eller betydning de hadde til den eller de boken handler om.

Boken starter med Libby som vi får vite senere levde på 1600 tallet, hun er en av mange kvinner som gjennom flere århundre  enten druknet seg selv eller ble drept i denne elven, på stedet som de kaller Døvika. Hun var en av «de brysomme kvinnene» fra dette samfunnet. Kvinner som turte å stå opp for seg selv. Og gjennom alle tider hadde det eksistert fortellinger om disse kvinnene, om hva de var og hvorfor de druknet der. Det var nettopp dette Danielle Abbott, for det meste kalt Nel skrev om i sin bok, og det var mange som ikke likte prosjektet hennes.

I nåtid er det Nel som blir funnet druknet i elven, Jules søster og tenåringsjenten Lena sin mor. De bodde i det huset hvor Nel og Jules hadde vokst opp, et sted hvor Jules hadde sverget hun aldri skulle tilbake til.

Bare få måneder før hadde Lenas bestevenninne Kathie lidd samme skjebne, endt sine dager i elven i Døvika..

 

Blant fortellerstemmene finner vi politifolk, lærere, mødre i bunnløs sorg etter tap på sine kjære bare for å nevne noen. Men felles for dem alle er at de lyver om et eller annet, og har hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, og nesten  alle kunne stått bak hendelsene de siste månedene.

Vi får også vite en del om Jules og Nels fortid, fra de var barn og senere ungdom, og det var til tider både sårt og vanskelig å lese om. På en måte kunne jeg forstå Jules oppførsel ovenfor Nel, men så er det dette med at vår sannhet er ikke alltid den hele og fulle sannhet.

 

Det var synd at forfatteren valgte  løsningen med å slippe omtrent hele denne lille landsbyen til på talerstolen, selv om alle tilsyntelatende hadde sin rolle i det som skjedde, enten nå eller tidligere. For meg hadde det holdt i massevis med Jules, Lena og kanskje toppen et par andre. Det var interessant å lese om Libby og det som skjedde med disse kvinnene i det sagnet eller de historiene som gikk, det var de som gjorde at jeg valgte å fortsette lesingen. Samt at jeg ville vite om Nel og Kathie hadde gjort ende på seg selv eller om de ble tatt av dage.

Alle fortellerstemmene er skrevet i 3 person med unntak av Jules sine, som omtrent hele tiden snakker til sin døde søster og sier du hele tiden, det var litt forvirrende til å begynne med.

Jeg gikk inn i det som var blitt atelieret ditt. Det var fullt av kamerautstyr, skjermer,lamper og lyskasser, en skriver, papirer og bøker og mapper i stabler på gulvet, og arkivskap langs veggen. Og selvfølgelig bilder. Fotografiene dine dekker hver centimeter av murpuss. For et utrent øye kunne det se ut som du var veldig opptatt av broer: Golden Gate, Yangtzibroen i Nanjing, Prins Edward-viadukten. Men se en gang til. Det handler ikke om broer, det er ikke en kjærlighet til disse ingeniørkunstens mesterverker. Se en gang til, så ser du at det ikke bare er broer, det er Beachy Head, Aokigaharaskogen,Preikestolen. Steder fortvilte folk drar til for å gjøre ende på det hele, fortvilelsens katadraler.

S.20

 

Egentlig er dette en god historie også plottmessig, bare man finner det igjen mellom alle disse ulike stemmene. For mysterier som sakte men sikkert blir nøstet opp i er jo litt spennende og ting skjedde i nåtid som til tider var nervepirrende. Boken gav også et godt innblikk i det kvinnesynet som rådet i dette lille samfunnet, og kanskje samfunnet ellers også?

Alt i alt ble ikke dette en supergod leseopplevelse selv om den hadde sine øyeblikk ,for det meste satt jeg og lengtet til boken var ferdig og det frister ikke å plukke opp en ny bok av forfatteren i fremtiden.

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på The Man Booker longlist 2017 som blir offentliggjort  kl 01.01 i natt.

 

Andre om boken:

Åslaug
EliseCathrin

 


Forlag: Bazar
Original tittel: Into the water
Norsk tittel: Ut i vannet
Forfatter: Paula Hawkins
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Format: Innbundet
Sideantall: 351
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

paula hawkins

Paula Hawkins er født i 1972 og er en britisk forfatter. Hun debuterte i 2015 med boken Piken på toget som blant annet er filmatisert med Emily Blunt i hovedrollen. Men før det skrev hun en rekke romantiske komedier under navnet Amy Silver.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Tørke av Jane Harper

Forfatter Jane Harper vant i 2015 en manuskonkurranse med denne romanen og den har allerede blitt solgt til 20 land. Filmrettighetene er også solgt og jeg må si at jeg håper at det blir en film av denne boken.

TØRKE

Handlingen i denne krimboken foregår i den lille byen Kiawarra i Australia, en by som i de to siste årene har vært rammet av en forderlig tørke. Når de aller fleste innbyggerne er bønder som er avhengig av vann til både dyr og avlinger sier det seg selv at de fleste nå er på bristepunktet på grunn av vannmangelen som råder.

Bedre blir det ikke når tre medlemmer av Hadler familien blir funnet drept. Alle er overbevist om at Luke skjøt sin kone og seks år gamle sønn før han tok selvmord. Kun deres lille datter overlevde.

Politimannen Aaron Falk er tilbake i byen  han er oppvokst i for å delta i begravelsen til barndomskameraten Luke og hans familie. Han prøver å gjøre besøket i hjembyen så kort som mulig men politimannen som nå jobber i økonomiavdelingen til det føderale politiet blir ganske så snart kastet inn i etterforskningen.

Men for første gang siden Falk kom tilbake til Kiewarra, kjente han et nålestikk av oppriktig tvil.
«Men det skal liksom være et budskap, ikke sant? Sånt som dette. Det er personlig. Han drepte familien sin. Det er det man vil at folk skal si. Lukes kone gjennom sju år ligger og blør i hjel på gulvet i gangen, og han har brukt- tja, to minutter,tre? – på å endevende gutterommet for å drepe sin egen sønn. Han planlegger å ta livet sitt mår det er gjort. Så hvir det var Luke som gjorde det» – han betonte ordet hvis en anelse – «hvorfor lot han datteren få leve?»

S.59

 

Aaron Falk er fullt klar over at det er tøffe tider for alle i den lille byen, både bønder og andre næringsdrivende, men likevel han klarer ikke helt å begripe at det er de tøffe tidene som drev Luke til å gjøre det alle mistenker ham for å ha gjort. Utslette nesten hele familien sin og seg selv.

Det er mange i byen som ikke liker at Aaron blir værende mer enn høyst nødvendig og når han i samarbeid med byens nyansatte politisjef, Raco, begynner å forhøre seg litt rundt omkring er de ikke sen om å vise ham at han ikke lenger er ønsket der. Og det har ikke bare å gjøre med at de er på bristepunktet på grunn av den voldsomme tørken.

Når sant skal sies så ble han og faren omtrent drevet vekk fra byen tyve år tidligere, når dem begge to var mistenkt for å ha noe å gjøre med dødsfallet på Aarons venninne, Ellie, som ble funnet druknet i elven. Og dette er noe som fremdeles ikke er glemt blant befolkningen.

Etter hvert som de undersøker saken rundt det tragiske dødsfallet til Luke og familien klarer ikke Aaron la være å tenke på om det som har skjedd kan ha noe med det som skjedde med Ellie for tyve år siden, og at både han og Luke løy om noe viktig den gangen..

 

Lyset hadde kanskje skint i Luke Hadlers hjem, men noe annet fra dette bedrøvelige, fortvilte lokalsamfunnet hadde sivet gjennom den inngangsdøra og inn i huset. Og det hadde vært råttent og tykt og svart nok til å slukke det lyset for bestandig.

S.174

 

Denne boken var veldig godt skrevet og jeg må si at plottet også var skikkelig bra. Det var et godt driv gjennom hele boken som fikk meg til å fortsette og fortsette til jeg plutselig hadde lest ferdig boken.  Jeg gjettet som alltid på hvem som kunne være gjerningsmann, ja om ikke det var Luke som stod bak da, og som vanlig dukket det opp flere potensielle  kandidater underveis.

Dette er ikke en krim hvor du finner en hel masse blod og gørr og sånn, noe man strengt tatt heller ikke trenger for å lese en god krimbok. Ja, det sier jeg som kan telle på en hånd antall krimbøker jeg leser i løpet av et år. Her ligger det spenning i luften hele tiden og til tider veldig ubehagelige stemninger, og det er som om jeg bare går å venter på at noe ekkelt skal skje. Her finnes hemmeligheter i fleng men ikke flere enn at det går fint å følge dem uten at det blir for rotete av den grunn.

Syntes også at karakterene fremstod som troverdige og ikke minst den stemningen det kan være i en liten småby som har vært utsatt for noe så tragisk som denne har, det kan godt tenkes at det er slik at deres «sannhet» ikke nødvendigvis er den hele og fulle sannhet, og at det kan være vanskelig å få dem til å endre meninger og synspunkter som er godt plantet i befolkningen.

Nå er det ikke sikkert at Aaron Falk er en «typisk» politimann man ofte finner i krimbøker, en som er sid på flasken og er skilt, men han liker i hvert fall å gå på pub og han var tidligere samboer. Jeg undrer meg litt på hvorfor «alle» er litt sånn samme type..
Jeg ble litt overrasket over slutten og hadde ikke helt sett for meg det som skjedde, og ikke klarte jeg å gjette riktig heller.
Hypet bok eller ikke, dette er en skikkelig pageturner som ble lest i løpet av noen timer ute i solen på søndag, og jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok, ja, det er allerede bestemt at forfatteren skal skrive to bøker til om politimannen Aaron Falk.
Anbefales!

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på manbooker listen  senere denne uken.

 

Andre bloggere om boken:

Elida
BenteBing
Bjørnebok
Bokelskerinnen

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: The Dry
Norsk tittel: Tørke
Forfatter: Jane Harper
Oversetter: Tore Aurstad
Format: Innbundet
Sideantall: 384
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

jane harper

Jane Harper er  en britisk forfatter men har store deler av livet bodd i Australia men er nå bosatt i Skottland. Hun er journalist. The Dry er hennes debutbok.

 

 

 

HILSEN BEATHE