Monthly Archives: april 2017

Samlesing April: Um sakne springe blome – oppsummering

Um sakne springe blome bred

Da er April snart over og samlesingen av Um sakne springe blome nærmer seg slutten. Aller først vil jeg takke deg, kjære Eli for det fine samarbeidet vi har hatt denne måneden, det har vært utrolig kjekt å være med på og du er bare utrolig flink.
Jeg gjør det gjerne igjen, anytime!

Allerede før april begynte hadde vi bestemt oss for at vi skulle kjøre litt på denne måneden, virkelig gjøre denne boken synlig der ute og det tror jeg at vi har klart. Vi kan bare håpe at det har gitt resultater i form av flere lesere for det fortjener boken virkelig.

 

Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson en gang for lenge siden valgte seg april. Varme i luften, klukkende bekker og fuglekvitter – og i det herrens år 2017 også samlesing av Catherine Blaavinge Bjørnevogs Um sakne springe blome.

 

Forlaget om boken: I Um sakne springe blome ventar ei kvinne på ein mann. Er det ho sjølv som er skuld i fråværet hans, i at ho sit åleine med barna, og at ho også mistar dei, eitt etter eitt? Kva har ho gjort for å fortene denne straffa? Kvinna vev ei forteljing, utanfor tid, der håp kjempar mot sorg og undergang. 

 

Jeg skrev en omtale av boken i fjor men siden jeg har lest boken flere ganger siden den gang skrev jeg en ny omtale i går.

Eli sin rørende omtale kan leses her, det var den som fikk meg til å lese boken  i første omgang.

Vi har lest og analysert, mast og kjast i hele april. Vi har definitivt tatt desp til et helt nytt nivå og har du ikke fått med deg alle innleggene vi har hatt denne måneden,  så fortvil ikke for her er oversikten:

  1. Samlesing av Um sakne springe blome ( Beathe) og Samlesing av Um sakne springe blome (Eli)
  2. Forfatteren leser ( Eli)
  3. På biblioteket med Catherine Blaavinge Bjørnevog ( Beathe)
  4. Konkurranse ( Eli)
  5. 50 shades of kjedelig? ( Beathe)
  6. Om å dikte sitt eget språk ( Eli)
  7. Tale aut ti sum inkje les ( Beathe)
  8. Hvordan lese ordene? (Eli)
  9. Bout to step it up! (Beathe)
  10. Bjonn um dage Mann um natte (Eli)
  11. Fyrr de bi inkje mer SKAM (Beathe)
  12. Bloggeres bokbad med Catherine Blaavinge Bjørnevog (Eli) og Intervju med forfatter Catherine Blaavinge Bjørnevog (Beathe)

 

Dere kan ikke ha unngått å legge merke til at det er lagd en del SKAM-memes for anledningen for er det en tilfeldighet at også NRK med Julie Andem i spissen valgte å legge fjerde og siste sesong av SKAM til april? Neppe!
Det var jo en liten sjanse å ta for det kunne være at noen fikk en idè om at vi ikke trodde at boken stod støtt alene, det gjør den så absolutt, både boken og serien. Det var kun ment som humor og det var en rimelig stor sjanse for at det ble nettopp slik fordi både meg og Eli er fan av serien.

Det var stor stas med mail fra forfatteren hvor hun forteller at hun og datteren på 14 bare digger SKAM- memesene vi har laget!

Om du har lyst til å se alle SKAM-memesene så har jeg opprettet en egen facebookside som jeg har kalt SKAMmekroken og den kan du gå inn å «like» om du vil.

Vi har i tillegg boltret oss i diktutdrag på insta, og vi har opprettet egne samlesingshendelser på facebook, de finner du link til under her.

Samlesing  Um sakne springe blome del 1

Samlesing Um sakne springe blome del 2

Vi har saumfart nettet etter omtaler og arrangert konkurranse i samarbeide med Samlaget. Vinneren kåres 2.mai og vil bli behørig annonsert. Vi er allerede misunnelig på den heldige mottakeren av finfin bokpakke!

-Ja, vi har også fått selveste forfatteren i tale og ble skikkelig rørt av svarene hennes. Hun sa blant annet følgende over nyheten om at boken hennes var nominert til bokbloggerprisen: Da jeg fikk en melding om at boken stod på langlisten til Bokbloggerprisen skjønte jeg ingenting. Jeg googlet, og der stod den blant anerkjente forfatteres bøker. Noen, mange, hadde stemt inn min bok! Jeg ble så overveldet at jeg klappet sammen maskinen og bare stirret ut av vinduet .. lenge. Så googlet jeg igjen. Gjorde dette et pinlig antall ganger.
Det er en stor ære å bli nominert til denne prisen.

Det hører også med til historien at hun danset type 80-talls dans i pysjen!

Hun har også meddelt i mail om at hun er overveldet over innsatsen som har blitt gjort for å gjøre boken hennes synlig i media. Og hun er dypt takknemlig for at boken når ut til et publikum som kanskje ikke ville lest den om det ikke var for nominasjonen.  Så tusen takk til de av dere som var med å nominere boken.

 

Noen har latt seg besmitte av vår forelskelse i boken og det er alltid like hyggelig…

elsker umsakne

Chris da….det var

altfor drøyt

Tilbøyelig til å være enig med deg der Even….. men god stemning ble det i hvert fall…

steming kosegruppa

mens andre har latt seg friste til gjentatte negative irritasjonsutbrudd både på blogg og i alskens kommentarfelt……

ostesmørbrød um sakne

Og noen har forsøkt gjentatte ganger uten å klare å falle for boken….

vilde redd

eller….

ikke for katter

Det er en ærlig sak. Kanskje har vi også skapt en for stor fallhøyde, med vår ensidige positive hyllest. Gjort oss selv en bjørnetjeneste, for å adaptere litt av bokens terminologi. Tsk tsk.

IKKE SE 2.jpg

Samlesingen har i alle fall utvilsomt ført til at flere har lest boken og det er ikke å kimse av.  Så har det også vært vårt overordnede mål. Selvsagt.

 

Takk til hver og en av dere bokbloggere som har lest og skrevet om boken:

  1. Sissel på bloggen Lese og reiselystFikk sjokk da hun åpnet boka. Og tror at den beste opplevelsen er å høre bønnene lest av en som kan lese denne dialekten.Hele hennes omtale finner du her.
  2. Berit på bloggen Bøker & bokhyller: Følte seg lurt da hun åpnet boken og mener den gav en følelse av å ha fått kløpulver innenfor trøya.føle det du føler

Anti- kløpulver er herved sendt. Hele hennes omtale finner du her.

3. Gro på bloggen Groskro`s verden: Mener boken ikke er hennes «Cup of tea», og etterhvert mistet hun grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for henne. Dette til tross for at vi har nærmest holdt dere andre bloggerne i hånden og guidet dere  gjennom boken, og det gjennom bloggene våre, Facebook og Instagram. Tusen takk for fine ord, Gro.Hele hennes omtale kan du lese her.

4. Ingun på bloggen Kleppanrova: Hun likte den, men syntes den var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav henne mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling. Hele hennes omtale kan du lese her.

5. Åslaug på bloggen Med bok og palett: Syntes dette er ein spennande leik med ord, utruleg vakkert. Og er verkeleg glad for at hu oppdaga denne særeigne diktsamlinga. Hele hennes omtale kan du lese her.

6. Gothic Vamperstein på bloggen Lukten av trykksverte: Mener at dette var en diktsamling midt på treet og at noe av det som trakk opp var det særegne språket. Hele omtalen hennes finner du her.

7. Ann Helen / Lena på bloggen Lesmye:  Syntes det er mytisk og gåtefullt, og kvar gong hu les oppdagar hu nye lag av betyding. Hu blir ikkje lei, sjølv kor sterk lesnad det er. Tvert imot veks det i hennar. Dei kallar på hu og hu kjem etter. Vil ha meir.Ann helen

Hele omtalen hennes finner du her.

8. Belinda på bloggen Bokvrimmel: For henne ble dette dikt om en ganske usunn kjærlighet. Men hun påpeker at  Cathrine Blaavinge Bjørnevog har skapt et unikt stykke tekst som er mer kunst enn dikt. Og hun mener at diktsamlingen er god og at den fortjener både å bli lest og å bli nominert til Bokbloggerprisen 2016. Hele omtalen hennes finner du her.

Men det er ikke bare  bokbloggere som har skrevet om Um sakne springe blome, her er noen ord fra kritikere i mer tradisjonelle media også…

Dagens næringsliv: sier at boken er blant anmeldernes favoritter fra 2016 og skriver følgende – En gjenfortelling av «Kvitebjørn kong Valemon» formidlet på et brønndypt, hardt og samtidig urfeminint nesten-norrønt.

Morgenbladet: Skriver blant annet –  Diktet er satt til en mytisk verden av nær sagt bibelske dimensjoner, og fremkaller – med sitt fremmede språk og sin folkloristiske historie – en suggererende stemning. Selv om Bjørnevogs dikt er langt dunklere, kan stilen og drømmelogikken iblant minne om Ivar Mortensson-Egnunds nyromantiske, prosalyriske verk Or duldo. Draumkvæe (1895), der natur og fantasi bindes sammen i korte tekststykker.

Fædrelandsvennen: Skriver følgende i sin anmeldelse – Bjørnevog åpner sin diktsamling med strofene ”Det bi inkje sumar her/ De vårar inkje/ De bi haust u vintrar/ u haust att”. Med det er en kulde avsatt i leseren. Den blir liggende under alt, lidenskap, fødsel, moderskap og død.   Kjærligheten i diktet er rammet av en forbannelse, reglene som er satt opp for de elskende, nesten umulig å følge, konsekvensen av å bryte dem, fatal, og sorgen når kjærligheten er tapt, desperat.

 

 

Dessuten kan vi ikke, vil vi ikke, nekter å utelate Littkritt.no sitt eminente innlegg i denne bloggposten og her er et utdrag fra hennes innlegg:
Det spesielle med denne debuten er at Bjørnevog nyttar eit lydmalande nynorsk, konstruert av arkaiske nynorskformer og talemåtar frå dialekter som minner om setesdalsdialekt og sognedialekt.
Bjørnevog går også inn i trenden med dikt på dialekt, tidlegare i år representert ved Guri Sørumgård Botheims debutsamling Heime mellom istidene. Like slåande er formuleringar som gir assosiasjonar til den nynorske 1938-bibelomsetjinga.
Bjørnevog har skapt eit mjukt, klangfullt språk, og ho brukar gjentaking og setningsrytme fint og uttrykksfullt. 

 

Vi kommer til å fortsette å fremsnakke Um sakne springe blome i tiden fremover, til bloggere, venner, kolleger, alle som orker å låne oss et øye eller øre.

Helt til slutt: Hvem husker ikke scenen i «O,helga natt» – klippet da Nils Bech sang den nydelige sangen med samme navn? Isak sitter i kirken og mottar en sms fra Even hvorpå han stormer ut av kirken for å finne sin elskede. Denne scenen er nominert til et av «Årets tv-øyeblikk» i årets Gullruten-program. Hint hint,stem stem…

Isak sms kirke

Vi har laget vår egen versjon av meldingen til dere, kjære medbloggere. So here it goes!

umsakne avslutning

 

For oss er saken klar: Um sakne springe blome har den kvalitet, unikhet, sprengkraft og nytenkning som gjør den til soleklar vinner av Bokbloggerprisen 2016.

 

I våre hjerter har den allerede vunnet.
Eller som Evak ville sagt det: Et annet sted i universet har boken allerede vunnet!

 

 

Takk for følget så langt!

 

 

HILSEN ELI & BEATHE

Oppsummering # 4: April 2017

GOODBYE APRIL

Det er uten tvil Um sakne.…. som har stått i fokus her hos meg denne måneden men siden jeg skal publisere et eget oppsummeringsinnlegg for samlesingen senere i dag så skal dette innlegget være (nærmest) helt fritt for Um sakne.….., SKAM – memes og samlesing. Det skal derimot handle om de andre tingene jeg har fått gjort denne måneden.

BØKER LEST

Det ble ikke lest så veldig mange bøker nå i april,men det skal sies at den ene boken leste jeg tre ganger og jeg skal ikke nevne navn….gjett tre ganger liksom 😀

  1. Dette skjer ikke av Ida Lòrien Ringdal – Dikt – Norsk 2017- Leseeks
  2. Baby doll av Hollie Overton – Krim/thriller- Oversatt- Leseeks
  3. Tubaluba- Tulledikt for barn av Pernille Sørensen – Barnebok- Norsk 2017-Leseeks
  4. Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog – Dikt- Norsk 2016- Leseks
  5. Svarthuset av Peter May- Krim – Oversatt – leseeks
  6. Du bestemmer deg for at dette er et minne av Marianne Teie- Dikt- Norsk2017- Leseks
  7. Leons hemmelighet av Tor Fretheim – Ungdomsbok – Norsk 2016 – Lånt på eBokBib

 Tørre fakta: 3 norske av året, 2 diktsamlinger og 1 barnebok, 2(!) krimbøker, og 2 norske anno 2016 –  1 diktsamling  og 1 ungdomsbok, tilsammen 3 diktsamlinger denne måneden – det er ikke verst da, 6 leseeks og 1 bok lånt på ebokbib.

MANBOOKER/ 1001-BØKER

Satt på pause denne måneden – Mai kan bare bli bedre!

BØKER OMTALT

Jeg har tatt fatt på etterslepet mitt og omtalt en bok som jeg leste tilbake i februar. Det gjenstår 7 bøker i bunken, flere av dem er bokhyllelesing som jeg ligger laaaangt etter på.

BØKER KJØPT

Denne måneden har jeg vært veldig flink med bokkjøp og kun to bøker er kjøpt, begge er på kortlisten til den internasjonale Man Bookerprisen.

  1. Fever dream av Samanta Schweblin
  2. A Horse Walks into a Bar av David Grossman

FRA BOK TIL FILM /  FILMER & TV-SERIER

Jeg har flere guilty pleasures som jeg ikke har nevnt før, og den ene er at jeg har siden i sommer sett på Gossip Girl og for et par uker siden så jeg aller siste episode.

Jeg har også sett  Netflix serien 13 gode grunner som handler om en jente som tar selvmord hvor hun etterlater seg 13 kassetter med 13 ulike navn hvor alle på en eller annen måte er involvert i hennes selvmord. Serien har fått mange til å reagere med at den glamoriserer selvmord og at den ikke bør sees av folk som ikke tåler det. Jeg syntes at serien er god og ikke minst viktig.  Jeg har sett hele den første  sesongen denne måneden. Serien bygger på  Jay Asheres bok med samme navn. Anbefales!

For noen år siden gikk det en norsk krimserie på NRK som heter «Øyenvitne» den fikk jeg aldri sett men nå er det laget en amerikansk versjon av denne,  Eyewitness som nå går på NRK. Serien handler blant annet om et ungt homofilt par hvor den ene sliter med fordommer mot sine egne følelser for en annen gutt. Det er foreløpig gått 2 episoder av serien og jeg liker den veldig godt så langt.

For mange år siden gikk serien Prison Break på tv og jeg ble (som vanlig) ganske fort hekta. Nå har de spilt inn en ny sesong av serien  og jeg må selvfølgelig følge med.

SER FREMOVER MOT MAI

Kom mai du skjønne milde og det er ikke mange dagene siden det snødde mange steder, og det gjør det nok ennå. Men i går kunne jeg sitte ute og lese i flere timer og det var kjekt. Jeg håper på mange slike dager fremover! Jeg har ingen konkrete planer for mai enn at jeg skal lese  bøker, og fortsette å skrive omtaler på bøker jeg ikke har skrevet om ennå.  Skal ta fatt på kortlisten til den internasjonale bookerprisen, bokhyllelesingen og kortlisten til BBP, ellers blir det å lese det som måtte falle seg inn.

 

HA EN FIN LESEMÅNED I MAI

 

HILSEN BEATHE

Leons Hemmelighet av Tor Fretheim

De som følger bloggen min vet at jeg har hatt et aldri så lite «Homo-prosjekt» på bloggen min,vel, det prosjektet ble forlenget med  noen bøker etter hvert som jeg kom over flere bøker med homofili som tema. Denne boken som kom ut i fjor har jeg lest i den forbindelse.

Leons hemmelighetJeg fant ut at jeg rakk å lese en bok til før april blir til mai og hadde lastet denne ned på ebokbib allerede og begynte på denne i går kveld. Vel, den ble lest ferdig på et blunk for dette er et tema som engasjerer meg veldig.

I Leons Hemmelighet er det 16 år gamle Leon som er hovedperson og fortellerstemme. En kveld han går på kino treffer han Bendik, en jevnaldrende gutt som gir han en kinobillett. De sitter ved siden av hverandre uten at noen av dem sier noe, men albuene deres kom inntil hverandre flere ganger på armlenet. Etterpå fulgte Leon Bendik nesten helt hjem. I dagene som fulgte tenkte Leon mer og mer på Bendik, så mye at han oppsøkte området der han bodde til tross for at han bodde på motsatt side av byen. Han tenker på Bendik hele tiden.

Jeg så på bildet av ham denne kvelden også.
Skolefest.
En klassefest.
Eller bare en alminnelig fest sammen med venner.
Jeg strøk en finger over ansiktet hans.

S.21

Han stalker Bendik på facebook også, og det går etter hvert opp for ham at han liker gutter, han forelsker seg i gutter, han er forelsket i Bendik.
Hva vil foreldre hans si, han kan ikke fortelle dem noe, de forventer at det er han som skal føre slekten videre…

Jeg ble stående i midtgangen iten å ha noe å holde meg fast i. Måtte stole på dem som sto tettpakket rundt meg på alle kanter, Falt en av oss, falt alle sammen.

Da kjente jeg en kropp som presset seg tettere mot meg.
En arm som strøk inntil armen min.
Og en hånd mot min.
En finger strøk over hånden min, og en lillefinger lenket seg sammen med min.
Jeg klare ikke å snu meg.
Jeg hadde aldri kjent det så tydelig før.
Den urolige pirringen i kroppen.

S.46

De reaksjonene som Leon og tildels Bendik sitter med tror jeg kanskje at mange der ute kan kjenne seg igjen i. Mye usikkerhet både for egen del når man for første gang oppdager at man liker noen av det samme kjønn og det kan ta tid å akseptere dette ovenfor seg selv. Men også med tanke på hva andre rundt en skal si.

Man skulle kanskje tro at man i dagens samfunn hadde kommet så langt at man  kan være den man er uten at noen skal bry seg, men det er ikke flere enn et par dager siden jeg delte en post på facebook-veggen min av en ung gutt som forrige helg ble slått rett ned bare fordi han er homofil. Så det er ikke det minste rart at mange sliter med «å komme ut av skapet» og er redd for å vise omverden sitt sanne jeg. Leon hadde en bok på rommet sitt som han gjemte noen av sine hemmeligheter i, blant annet kinobilletten han hadde fått fra Bendik.

Derfor er det bra at bøker som dette blir skrevet for det er hele tiden ungdommer som oppdager at de liker en av det samme kjønn. Det er tøft nok å være barn og ungdom og hvorfor er det slik at noen skal få denne ekstrabelastningen fordi det er folk der ute som ikke liker at noen liker noen av det samme kjønn, hvorfor skal de egentlig bry seg?

Det var kjekt å bli litt kjent med Leon og jeg kjenner igjen de følelsene og tankene som han satt med  fra andre bøker jeg har lest om emnet. Språket er veldig enkelt. Noen av sekvensene i boken var fine og såre, men jeg følte at det manglet en slags rød tråd i selve handlingen og da særlig de sekvensene som omhandler Leon og Bendik. Jeg likte heller ikke den åpne og noe bråe slutten, vet ikke helt om jeg trodde på det som står på siste side i boken. Dette gjør at helhetsinntrykket mitt av boken faller noen hakk, dessverre.

Gro har  også lest boken og hun var litt mer positiv til den.


Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Leons hemmelighet
Forfatter: Tor Fretheim
Format:Ebok
Sideantall: 98
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

tor fretheim

Tor Fretheim er født i 1946 og er en norsk journalist, Oversetter og forfatter. Han debuterte som forfatter i 1982 med barneboken Markus kjenner ikke Supermann, siden har det blitt mange barne- og ungdomsbøker Leons Hemmelighet som er den siste han har skrevet er bok nr 20. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

Samlesing: Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

Som de fleste av dere helt sikkert har fått med dere så samleses altså  Um sakne springe blome denne måneden siden den er på kortlisten til Bokbloggerprisen. Jeg leste den for første gang i fjor høst og har skrevet om den før, det innlegget kan leses her. Jeg  likte den veldig godt, så godt at når det skulle nomineres  til bokbloggerprisen havnet den øverst på min liste i åpen klasse.

Um sakne springe blome

Siden jeg har skrevet om den tidligere og i tillegg skal skrive et oppsummeringsinnlegg for denne boken i morgen så blir det ingen lang omtale denne gang. Men jeg har lyst til å dele noen smakebiter med dere som ennå ikke har gjort dere opp en mening om dere skal lese den eller ikke i håp om at dere bestemmer dere for å lese den. Gi den en sjanse selv om språket ved første øyekast kan virke veldig utilgjengelig.

Jeg har gjennom april måned hatt denne boken med meg nær sagt hele tiden og lest i den innimellom andre bøker og det har gjort at jeg har lest boken tre ganger og jeg nyter det, i den grad man kan nyte denne mørke fortellingen. Jeg oppdager nye sekvenser og linjer som gjør dypt inntrykk på meg for hver eneste gang jeg leser den, og denne opplevelsen unner jeg andre også, og det er eneste grunnen til at jeg maser om denne boken.

Jeg vet at det er delte meninger om denne men det kommer jeg tilbake til i oppsummeringsinnlegget mitt i morgen, her er noen smakebiter om hvor vakker og mørk denne fortellingen er. Jeg liker å kalle det en sørgesang, for det levner ingen tvil om at denne kvinnen sørger over tapene hun lir.

O ongen tog tak kring skjorta hinna

vetle handi so sterk dinn drog

fyrr hi va svolten efte ferda    o hi fann byste    o saug kvor ein draupe ur dinn

so raude blome stråla se aut i andlete hinna

S.34

 E ber onga te fjelle

E ber onga te have

E ber o ber

E held daum freimst framfer me

E kalla pau ti

Me lokk u hiss

O hi kjem

Skuggeborne

Me sorte fjør

tek hi syskna i klo

S.73

Bonne ske rivast

rivast i tu

rivast

ifre ti

Kløyvast

Bonne ske kløyvast

Klyftmerke ske inkje reinast

ske inkje gro

Klyftmerke ske bi havet

Sorga di ske bi myrker

aup skrike ti ske inkje høyrast

maule ti ske inkje tydast

deu ske inkje finde frid

S. 80

Det hender at jeg leser en bok to ganger men det er ikke ofte, nå har jeg lest boken tilsammen fem ganger, den kommer til å følge meg i lang tid fremover.  Jeg har latt meg fortrylle av dette mektige for ikke å snakke om lyriske språket til Bjørnevog, uten noen antydninger til verken allergier eller kløe heldigvis vil jeg si for denne opplevelsen ville jeg ikke vært foruten.

Så var det denne kvinnen da, som venter og venter på sin elskede, denne sørgende kvinnen som jeg tolker mister alle barna sine og dette er ikke noe hun vil selv. I mitt hode var det kun èt av barna som overlevde….en stund i hvert fall. Mange dødfødsler. Hun har gjort noe hun ikke burde gjøre og hun blir på denne måten straffet for sin ugjerning, både med at hun mister barna sine men også at hun ikke skulle gjøre seg forstått rent språklig. Sånn sett er denne måten å skrive på et genialt trekk fra forfatterens side.

Når jeg leste denne boken første gang så jeg ikke referansene til eventyret om «Kvitebjørn Kong Valemon» for det var lenge siden jeg hadde lest det og hadde vel nesten helt glemt ut av hele eventyret. Nå som jeg har lest det igjen ser jeg det jo, bare at dette naturlignok er mye mørkere enn eventyret siden hun mistet sine barn for alltid.

Deler av teksten får meg til å tenke at handlingen kan ha vært lagt til en tid hvor svartedauen herjet landet, fordi det blir nevnt om gårder som blir lagt brakk og alle dyrene blir avlivet og store landområder ligger øde. Ingenting grodde der lenger. Vi får ikke svarene i klar tekst så dette er opp til hver leser å tolke selv tenker jeg.

Ok, så ble jeg litt revet med her, det er vanskelig å snakke om boken uten å bli engasjert merker jeg.

Tale aut ti sum inkje les – les.  E stend inkje ut um dek inkje les.


Forlag: Samlaget
Tittel: Um sakne springe blome
Forfatter: Catherine Blaavinge Bjørnevog
Format: Innbundet
Sideantall: 137
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

CBB

Catherine Blaavinge Bjørnevog er født i 1975 og oppvokst på Tjøme utenfor Tønsberg. Hun er utdannet kunstner med keramikk og foto som hovedfelt. Hun har også studert med Skriveakademiet i Hordaland. Um sakne springe blome er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Du bestemmer deg for at dette er et minne av Marianne Teie

Du bestemmer deg for at dette er et minne er vårens femte diktbok for min del, da har jeg ikke tatt med Um sakne… som er lest et par ganger denne måneden. Forfatteren bak denne diktboken er en av vårens mange debutanter og i sin debutbok forteller hun om en av forfedrene sine.

Du bestemmer deg for at dette er et minneDet er oldefaren sin Martinus Mathisen forfatteren forteller om i sin debutbok som for over 100 år siden måtte forholde seg til det som de fleste måtte på den tiden, fattigdom, tuberkulose og barnedød. Og i sitt åpningsdikt beskriver hun oldefaren sin hvor han lener seg mot en søyle med en urne på toppen. Først trodde jeg at hun besøkte graven hans og at hun så ham for seg i et slags syn eller en drøm, men når jeg var ferdig med boken tok jeg av omslaget og der fant jeg et bilde av oldefaren hennes hvor han lener seg til denne søylen og  brikken falt dermed på plass.

 

 

farmor er overalt
en skygge
fattige farmor
med de svarte sjalene skjørtene og skoene
farmor i kroken
med bibelen mellom hendene
farmor tror
at Gud er overalt
kan se alt
er alt
vil deg vondt
…(……)….

Vet
det du tenker
at farmor burde dø snart
hun ser på deg
hver gang du tenker det
hun vet

S.30

Selv om man får sekvenser fra noens liv, noen små og noen litt større så er det en slags rød tråd gjennom samlingen likevel. Blant annet en trehest som går i arv og som har betydd mye for mange. Akkurat som arvegods de fleste av oss har og som gjør at vi blir bundet opp mot mennesker som levde lenge før oss og som vi aldri har møtt.
Dette er en diktsamling preget av mye sorg og elendighet. Det er ikke rart med tanke på at det meste av handlingen er lagt til perioden 1835 – 1921. Dette er en tid hvor det var stor fattigdom og nød her til lands, mange opplevde å miste barna sine, mange av dem…til sykdom… Det ble store savn av disse tapene, og mistet de ikke barna sine til sykdom så mistet de dem når de bestemte seg for å utvandre til Amerika i et forsøk på å skaffe seg et bedre liv der. Noen måtte bli igjen mot sin vilje, blant annet han som opplevde at faren døde og dermed var det han som måtte overta ansvaret hjemme på gården.
Martinus Mathisen opplevde også at sin kjære Annette gikk bort, 36 år gammel og hun var helt avmagret på slutten. Enkelte av sekvensene er veldig sår lesing.

 

Helga gråter ofte
hun klemmer de små hendene mot hoftene
de vonde beina
som lever sitt eget liv
som får deg til å se Lisabeths forsikte gange
og forsøkene på å smyge seg rundt smertene
….(…..)…

dessuten er reisen snart slutt
kåpa snart borte
og Helga snart bare et barn ved havet
ett av mange
ikke lenger din

S.78-84

Dette må jeg si var en veldig fin debutbok, en slektshistorie som fikk meg til å tenke på mine egne forfedre og hva jeg visste om dem. Jeg fikk plutselig lyst til å ta opp igjen slektsgranskingen min, det er mange år siden jeg holdt på med det.

Denne samlingen er nær og fin, meget sår å lese, og den kan nærmest ligne på en slags minnebok over forfedrene som nå er borte. Ved noen av diktene står det navn og dato når de gikk inn og ut av tiden, nesten som en gravskrift. Dette og disse gjentatte tapene av liv og all den sorgen disse menneskene gikk gjennom minnet meg veldig om Um sakne…. uten noe mer sammenligning forøvrig, men jeg fikk frysninger på samme måte.

Det er mye savn og store sorger i disse diktene, det er hjerteskjærende lesing men ingenting vi ikke har lest før, men likevel så blir jeg grepet av det.
Selv om man egentlig bare får såvidt hilse på dem gjennom disse sekvensene så føler jeg på deres tap og smerter, man kommer nært dem likevel. Vi blir presentert for veldig mange personer i denne samlingen, noen blir bare noen måneder gammel, mens andre dør av sykdom og andre opplever å dø av alderdom.
Noen sekvenser gjorde mer inntrykk på meg enn andre uten at jeg kan forklare hvorfor, men blant annet den lange sekvensen om Helga som jeg gav smakebit fra lenger oppe. Kanskje fordi vi ble værende hos henne en god stund…. ikke godt å si.

Diktene er skrevet i et fint språk og det flyter lett, på noen sider står det mye tekst mens andre sider har mye luft mellom teksten- dette gjør at man blir tvunget til å stoppe opp og tenke litt underveis. Ta inn teksten før en går videre.
Forfatteren skriver «du» i teksten ganske mange ganger, jeg tenkte først at hun snakket til oldefaren sin, men jeg tror hun også henvender seg til leseren. Det kan kanskje virke forvirrende men det er ikke det, på den måten kom man tett på personer man knapt fikk høre om. Og det er som om hun sitter ved siden av deg og forteller sin slektshistorie direkte til deg.

Dette var en lovende debutbok og jeg venter spent på forfatterens neste prosjekt. Anbefales!

 

 

MM OK


Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Du bestemmer deg for at dette er et minne
Forfatter: Marianne Teie
Format:Innbundet
Sideantall: 124
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Marianne teie

Marianne Teie er født i 1978 og bor i Oslo hvor hun jobber som lærer. Du bestemmer deg for at dette er et minne er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

Samlesing: Intervju med forfatter Catherine Blaavinge Bjørnevog

Um sakne springe blome bred

Catherine Blaavinge Bjørnevog er forfatteren bak boken, Um sakne springe blome, som vi samleser denne måneden i forbindelse med at den er på kortlisten til årets bokbloggerpris i åpen klasse. Men smak på det navnet, Catherine Blaavinge Bjørnevog, det er et dikt i seg selv – som Line Tideman sa. Hun måtte jo bare begynne å skrive. Bjørnevog er utdannet billedkunstner og keramiker, men jobber for tiden kun med skriving.

CBB

Det er som dere vet meg og Eli som har ansvaret for samlesingen og vi fant ut at vi ikke kunne ha en samlesingsmåned uten å ha et intervju med forfatteren bak boken vi holder på med. Vi ville ikke stille så mange spørsmål som forfatteren allerede hadde fått før, og jeg tror vi har klart det ganske så bra.

Bokens omslag er unikt og sørgmodig vakkert, akkurat som historien selv. Sjeldent ser vi utforming som denne med assosiasjoner både til gullkranser og gravstøtter. Med din kunsterniske bakgrunn mer enn aner vi at du har hatt en solid finger med i spillet rundt utformingen. Hvordan var denne prosessen?

Jeg visste tidlig i prossessen hvordan jeg ønsket at boken skulle se ut. Idéen ble formidlet til redaktør og videre til grafisk utformer Magnus Osnes, som lagde et nydelig utkast. Etter kun noen ørsmå justeringer var boken blitt akkurat slik jeg så den for meg.

Det skal ganske stor overbevisning til for å troppe opp hos et forlag uten andre utgivelser å vise til og når du først tar steget viser du frem lyrikk skrevet på et – ved første øyekast- uforståelig språk. Ble det likevel napp på første forsøk?

Jeg møtte på Samlagets manus-seminar med utdrag fra tre helt ulike tekster.
En av disse var et utdrag av “Um sakne springe blome”.
Det var et mildt sagt krevende manus, som jeg nesten var litt redd for å vise fram. Ikke bare pga språket, men også fordi det lå så hardt arbeid bak.
Det var et uvirkelig øyeblikk da det ble klart at forlaget ønsket å gi den ut, men jeg var så glad på tekstens vegne. Som om vi var to personer. «Um sakne» og jeg, og vi holdt hender over målstreken.

Når det ble klart at boken skulle utgis, hvordan så du for seg at den kom til å bli mottatt? Eventuelle forventninger?

Jeg husker godt øyeblikket da David Aasen i Samlaget spurte om jeg kunne tenke meg å gi ut “Um sakne springe blome”.
Det var rett etter den siste dagen av manus-seminaret. Det tok litt tid før jeg skjønte at det var sant.
Tilbake i Trondheim gikk jeg inn i skrivetranse. Utkast på utkast gikk i skytteltrafikk mellom redaktøren min og meg, så til korrektur (all ære til min korrekturleser, hun hadde ingen lett jobb) og etter mange intense måneder ble det ferdigstilt.
Jeg forsøkte å ikke tenke på mottagelsen av boka underveis i skrivingen, for da ble jeg livredd. Min indre kritiker er alltid den mest nådeløse.
Skriveprosessen med “Um sakne ..” var helt annerledes enn de andre skriveprosessene jeg har hatt. Alt kom med en voldsom kraft, og jeg følte meg så hudløs.
Hovedpersonen bodde i meg, skrek, hylte, klorte. Hun ble i meg, og hun flytter nok aldri helt ut.
Nå skulle hun ut til mange. Jeg håpet at noen kom til å høre henne, men hadde jeg formidlet det godt nok? Hadde jeg fortalt historien hennes slik den skulle fortelles?
Til slutt måtte jeg stole på teksten, stole på henne. Da jeg lot teksten styre kunne jeg puste friere, så fikk det bære eller briste med mottagelsen. At den ville bli blandet var forventet. Var nok forberedt på slakt. Den positive mottagelsen var jeg mer uforberedt på, og jeg blir like forundret og rørt hver gang.

For noen måneder siden ble der kjent at «Um sakne springe blome» hadde fått nok stemmer til å havne på langlisten til Bokbloggerprisen. Noen dager senere ble det klart at boken til overmål var blant de utvalgte til kortlisten. Hvilke tanker har du gjort deg rundt dette, og hva slags forhold har du til bokblogging?

Da jeg fikk en melding om at boken stod på langlisten til Bokbloggerprisen skjønte jeg ingenting. Jeg googlet, og der stod den blant anerkjente forfatteres bøker. Noen, mange, hadde stemt inn min bok! Jeg ble så overveldet at jeg klappet sammen maskinen og bare stirret ut av vinduet .. lenge. Så googlet jeg igjen. Gjorde dette et pinlig antall ganger.
Det er en stor ære å bli nominert til denne prisen.

Da kortlisten ble publisert turte jeg nesten ikke se. Da jeg så at den utrolig nok var med, tok jeg en spontan gledesdans i pysjen, vi snakker heftige 80talls moves.
Etter nominasjonen ble jeg mer oppmerksom på bokblogging.

Jeg ante ikke at det fantes så mange norske bokblogger der ute! Ble sittende å lese om bøker og hva bloggerne likte og ikke likte ved dem.
Jeg elsker at folk leser og deler sin opplevelse. Bokbloggere inspirerer til lesning, og det er befriende å lese kritikker skrevet av mennesker som ikke jobber som profesjonelle kritikere, men drives av ren leselyst.
Det at “Um sakne springe blome” nå også når ut til et publikum som kanskje ikke ville ha lest den om det ikke var for nominasjonen, er jeg utrolig takknemlig for.

I tillegg til å komme på kortlisten til Bokbloggerprisen fikk du i høst tildelt et kulturstipend. Hvor viktig er det for deg som forfatter å få en god start med tanke på å jobbe videre med nye prosjekter, og kan du si noe om eventuelle prosjekter du holder på med?

Det å bli tildelt et kulturstipend var en flott bekreftelse på at flere tror på det jeg driver med. Det gir pågangsmot og muliggjør at jeg i en periode kun kan fokusere kun på manus.
Sånn sett er det med på å gi en god start til nye prosjekter, men ikke avgjørende for å fortsette å skrive. Skrivingen slipper jeg ikke unna, for ord og historier svirrer rundt i hodet mitt hele døgnet.
Jeg jobber med tre prosjekter, alle i forskjellige sjangre. Den jeg jobber med akkurat nå er en 3 akter, et kammerspill.
Teksten er basert på en personlig og avgjørende hendelse i livet mitt, som jeg må skrive ut før jeg kan fordype meg i de andre prosjektene. Det er ubehagelig å skrive så personlige ting, det er så mye mer komfortabelt å kamuflere det i fiksjonen. Så du kan trygt si at jeg befinner meg langt utenfor komfortsonen i nåværende skriveprosess.

Har du noen favorittforfattere eller favorittbøker? Hvor henter du inspirasjonen din fra?

Jeg leser mye, og hjemme er det bøkene som dominerer de fleste rom. Kunne nevnt en lang liste med forfattere og bøker jeg stadig vender tilbake til, men her kommer et lite utvalg skjønnlitteratur basert de bøkene som sjelden forlater nattbordet, eller vesken (for jeg drasser alltid rundt på bøker).

På nattbordet:

Emily Brontë : Stormfulle høyder
Ann Jäderlund : I en cylinder i vattnet av vattengråt
Anne Carson: Biography of Red og Glass, ironi og Gud (oversatt av Tone Hødnebø)
Jeffrey Eugenides: The virgin suicides
Banana Yoshimoto: Kitchen

I vesken:

Mare Kandre : Bübins unge
Arthur Schopenhauer: Det gode og det slette

Forfattere jeg alltid vender tilbake til:

Tarjei Vesaas, Tor Ulven, Jon Fosse, Inger Christensen, Kjell Askildsen, Gorge     Luis Borges, Sylvia Plath, Signe Gjessing, Miranda July, Hannah Arendt og Alice Hoffman.

Jeg leser selvfølgelig ikke bare de nevnte ovenfor, men dette er forfattere og bøker jeg leser om og om igjen, som om de er et hjem hvor stadige nye rom dukker opp.

Inspirasjonen min kan komme fra alt, der finnes det ingen begrensninger, men henter mye fra drømmer. Utformingen av “Um sakne springe blome” er et slikt eksempel.

Fanny og Alexander er min yndlingsfilm, den ser jeg ofte.
Av serier troner Twin Peaks, Freaks and Geeks (am.serie fra 1999) og Stranger Things øverst.
Har jeg mulighet går jeg på kinomatiné mandager kl.13.
Ofte er det kun pensjonister og meg i salen, det er litt komisk men veldig koselig.

Takk for at du tok deg tid til å svare på våre spørsmål, Catherine. Det er bare en liten ting vi må spørre deg om……….. Ser du på SKAM? Er svaret ja, hvilken av  karaktene ville du ha skrevet en bok om og hvorfor?

Jeg har ikke sett alle episodene av SKAM, men mange.
Om jeg skulle skrevet en bok om en av karakterene ville det vært Even.
Det er så mange lag i den karakteren, mye usagt.
Jeg har også gjennomlevd noe av det han sliter med, så gjenkjennelses faktoren er høy.
Det må også nevnes at skuespilleren gjør en formidabel jobb som Even.

even bok

Jeg kan ikke svare for Eli men jeg er enig med Bjørnevog, Henrik Holm, som spiller Even Bech Næsheim er en formidabel skuespiller som jeg håper at vi får se mye til i fremtiden. Men jeg kan ikke la være å trekke frem Tarjei Sandvik Moe som spiller Isak, det er min favorittskuespiller.

Syntes det var utrolig kjekt å bli litt bedre «kjent» med forfatteren og jeg håper at dere syntes det samme. Håper også at dere som ennå ikke har plukket opp boken fikk lyst til å gjøre nettopp det.
Forfatteren skriver lenger oppe at hun håper at noen hører henne, altså kvinnen i Um sakne... og JA, jeg hører henne og jeg får frysninger hver eneste gang….det er som om jeg kan føle det hun føler. Og DEN opplevelsen har jeg så lyst til at DU også skal føle, det gjør vondt men det gjør ingenting for det skal gjøre vondt.

Det er interessant å lese hvilke forfattere og bøker andre forfattere setter pris på og jeg skal definitivt sjekke ut noen fra Catherines liste.

En liten bønn til deg som ennå ikke har tatt sjansen på å lese Um sakne…..

sana tg meme 2

Les gjerne ferdig boken du holder på med men jeg håper at du plukker opp denne boken for den er bare så fin!

TUSEN TAKK TIL CATHERINE BLAAVINGE BJØRNEVOG!

Eli har skrevet et veldig fint intervju-innlegg som du kan lese her. Anbefales!

HILSEN BEATHE

Morsdag av Graham Swift

Har endelig kommet i gang med omtalene av de bøkene jeg leste tidligere i år og denne leste jeg treffende nok på morsdagen i år så det er over to måneder siden allerede. Swift var for meg en ny forfatter men etter denne leseopplevelsen kommer jeg garantert til å plukke opp flere bøker for dette var absolutt en skjønn bok.

morsdag_productimage
I Morsdag er det Jane Fairchild som er fortellerstemme og romanen er et tilbakeblikk til den gangen hun var tjenestepike for en rik familie ved Beechwood-godset. Ja, vi er i England. Handlingen er for det meste lagt til slutten av mars 1924 og den siste gangen hun er med elskeren sin,Paul Sheringham, arvingen til Upleigh-godset. Han skal gifte seg med en kvinne som er av samme samfunnsklasse som han selv og det ligger dermed i kortene at disse to skal slutte å møtes slik de har gjort i lang tid.

Det er morsdag, det vil si at alle tjenestepiker får fri fra herskapet for å besøke mødrene sine. Jane har ikke foreldre og vokste opp på et barnehjem så hun syklet bort til Paul i stedet. Om skikken var slik på den tiden at tjenstefolket fikk en fridag for å besøke mødrene sine er jeg meget usikker på.

 

Det var bare mars, men så varmt at en flue summet og dunket noe iherdig mot vinduet. Og med ett fikk hun øye på den, på den andre siden av skrivebordet: en liten enklave med bøker, svært lik den hun kjente og hadde tilgang til på Beechwood. Hun drog til og med kjensel på velkjente titler, bøker hun faktisk hadde lest. Så hun var ikke en fremmed eller en inntrenger her. På en måte hørte hun til og med hjemme.

S.43

 

Det skjer i grunnen ikke så veldig mye i denne boken og det er sånn sett en vanskelig bok å skrive om uten å si for mye, men det meste av handlingen er lagt til denne siste dagen i mars 1924 og dette er på en tid hvor det er nærmest mangel på unge gutter fordi mange av dem mistet livet under første verdenskrig. Dette og klasseforskjellene som var på denne tiden danner et bakteppe for romanen.

 

Jeg liker stillferdige bøker og dette var en slik. Likevel var det noe spenning i luften som gjorde at historien ble drevet fremover. Språket var veldig godt og det samme var oppbyggingen av selve historien. Den var også litt morsom på den måten at Jane lagde sine egne «historier» om hvordan folk rundt henne reagerte på gitte situasjoner. Jane er en gammel dame på langt over 90 år når hun gjennom denne romanen ser tilbake til den gangen hun var 22 år og tjenestepike, og ikke minst om sitt forhold til Paul. Yrke som tjenstepike hun kom seg fort ut av da hun ble en annerkjent forfatter og skrev en rekke romaner i løpet av sitt lange liv. Boken inneholder også referanser til flere bøker og forfattere og som bokelsker er det alltid et stort pluss ved en roman. Denne beskrev tydlig hvilke forskjeller det var mellom de ulike samfunnsklassene på denne tiden og det er alltid like interessant å lese om, selv om det kanskje ikke kom frem noe nytt i den forstand. Dette var en liten skjønn bok som anbefales!

 

Tine har også skrevet om boken.

 

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Mothering Sunday
Norsk tittel: Morsdag
Forfatter: Graham Swift
Oversetter:Merete Alfsen, MNO
Format:Ebok
Sideantall: 78
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

© Harry Borden / IPG 2002 Graham Swift

Graham Swift er født i 1949 og er en engelsk forfatter. Han debuterte i 1980 med romanen The Sweet-Shop Owner, han har skrevet ti romaner og flere av dem har senere  blitt filmatisert. I tilelg har han skrevet en sakprosabok og to novellesamlinger. I 1996 vant han bookerprisen for romanen Last orders.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

elisemundal.com

Blomster, Bobler & Bøker

En blogg om bøker

Alettesbokverden

En blogg om bøker

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

Engeline snart 50 - ærlig, uredd og imperfekt <3 Drømmer om min bok i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

Stine Friis

Veien mot et bærekraftig liv

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!