Charlotte av David Foenkinos

For noen år siden leste jeg romanen Nathalie, en bok jeg beskrev som en sjarmerende hyllest til kjærligheten og som jeg likte veldig godt. Det var knyttet en viss spenning til denne nye romanen Charlotte  som jeg har hatt liggende en stund men når det viser seg at forfatteren skal på litteraturhuset her i Bergen senere denne uken var det på høy tid å få lest den. Romanen er basert på maleren Charlotte Salomons liv og forfatterens viktigste kilde er Charlotte Salomons eget selvbiografiske verk Liv? eller teater?   David Foenkinos ble for denne boka belønnet med Concourt de Lycéens-prisen og den prestisjetunge Renaudout-prisen. 

charlotte

I romanen Charlotte møter vi  som nevnt den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon som ble født i 1917. Hun er oppkalt etter sin tante som bare 18 år gammel tok sitt eget liv, noe søsteren Franziska, Charlottes mor, tok veldig tungt, og hun tok selv sitt eget liv noen år etterpå. Dette  fikk Charlotte ikke greie på før hun var voksen. Dette med selvmord lærer vi er noe som går igjen i denne slekten.

Faren til Charlotte er en streng akademikertype, en kirurg som etter tapet av sin kone fordyper seg enda mer i sitt arbeide og er mer opptatt av det enn sin egen datter. Charlotte på sin side går og venter på brev fra sin avdøde mor. I en periode bor Charlotte hos mormoren, som blir forvirret av å ha henne der da hun tror det er hennes avdøde datter som har kommet tilbake.

 

Nå må hun lære hva ensomhet er.
Charlotte deler ikke følelsene sine med andre.
Faren begraver seg, flykter inn i arbeidet.
Hver kveld setter han seg ved skrivebordet.
Charlotte ser ham sitte bøyd over bøkene.
Bokstabler høye som tårn.
Han virker helt besatt og momler alskens formler.
….(……….)…
Det virker ikke som om Charlotte er glad for det.
Sant å si er det blitt vanskelig for henne å uttrykke følelser.

S.31

Etter noen år treffer faren sangerinnen Paula og de blir snart et par. Charlotte er til å begynne med veldig begeistret for Paula, det kan av og til virke som Paula er den eneste som virkelig ser henne. Paulas tilstedeværelse i Wielandstrasse 15 bringer mange berømtheter dit, Man kan nevne Albert Einstein,Erich Mendelsohn og Albert Schweitzer.
Etter som tiden går får Charlotte et mer elsk/hat forhold til stemoren.

I 1933  kommer hatet til makten(Hitler får mer makt) og det blir vanskeligere for jøder å gå på skole. Charlotte har lyst til å søke på Kunstakademiet, noe som egentlig skulle vært umulig for henne som jøde, men hun klarte utrolig nok å få dispensasjon til dette.

Forholdene ble etter hvert verre og snart fikk ikke Paula lenger lov til å synge offentlig, og faren Albert ble nektet å praktisere som lege, ei heller får han lov å undervise.
Paula ansetter med tid og stunder en sangpedagog, Alfred, som Charlotte ganske så snart får et godt øye til. Hun viser ham tegningene sine og han forteller henne at hun er meget talentfull. De innleder et forhold men ting ble slett ikke som Charlotte hadde forestilt seg da Alfred er en type mann som ikke nøyer seg med bare en kvinne.
Da Charlotte vant en konkurranse på skolen fikk hun ikke motta prisen fordi de skolen ikke ville ha blest rundt seg fordi de lot en jøde studere ved skolen. For ikke å snakke om konsekvensene det ville fått for henne selv, hun kunne risikere å bli arrestert.

 

På grunn av forholdene i Tyskland bodde Charlotte en periode i Franrike sammen med besteforeldrene hos en Mrs.Moore som opprinnelig kom fra USA. Charlotte måtte flykte fra både Alfred og familien, og det var her hun malte historien sin som skulle bli et livsverk med flere hundre malerier.
Med tid og stunder ble det heller ikke trygt for jødene i Franrike, både Charlotte og bestefaren ble sendt til konsentrasjonsleiren Gurs i pyreneene. Av en eller annen grunn redder en av soldatene henne, og hun blir satt fri.

Hun treffer senere Alexander som hun gifter seg med, og hun er gravid med hans barn når hun blir drept, 26 år gammel. Siste del av boken tar naturlig nok for seg krigens dager, og vi får vite hvordan det gikk med faren Albert og stemoren Paula.

Hun vil ikke fatte det underforståtte
Man han har rett likevel.
Hun ble slått av det innlysende.
Charlotte er utrolig lik Franziska.
I ansiktstrekkene, naturlig nok, men også i holdning.
De har den samme tristheten.
Det som skulle ha vært en glede er det ikke lenger.
Det er til og med en spirende frykt.

S. 142

Dette er en forholdsvis kort roman men den rommer likevel en god del for mye er skrevet mellom linjene. Forfatteren utbroderer ikke når han forteller men heller skriver på en slik måte at man som leser lett kan se det for seg. Romanen er skrevet nærmest som lange dikt, dette var noe jeg raskt bet meg merke i men jeg syntes det passet med innholdet i historien og reflektere ikke noe mer over det mens jeg leste. Forfatteren påpeker også skrivemåten litt ut i boken, Jeg greide ikke å skrive to sammenhengende setninger. Jeg følte at jeg gikk i stå ved hvert punktum. Umulig å komme videre. Det var en kroppslig sansing, en kvelninsfornemmelse. Jeg følte jeg måtte skifte linje for å få puste.  I likhet med Rose-Marie syntes jeg at denne måten å skrive på på ingen måte gjorde at jeg brukte noe kortere tid på lesingen, men heller at jeg  som leser fikk de naturlige pausene innimellom for det er ikke til å stikke under en stol at dette er til tider sterk lesing.

Selv om de fleste av oss sikkert har lest flere bøker hvor de grusomme handlingene fra andre verdenskrig har vært tema så gjør de fremdeles inntrykk, i hvert fall på denne leseren.Nå blir det ikke detaljert beskrevet i denne boken, men når det står at folk ble ført bort og aldri sett igjen så vet vi jo hva som har skjedd med dem. Vi har lest de grusomme fortellingene flere ganger før men vi må aldri glemme.

Jeg elsker bøker basert på virkelige personer og hendelser, og selv om denne romanen først og fremst er fiksjon så vil jeg tro at mye er hentet fra Charlottes liv. Det å lese denne type bøker gjør meg engasjert på en helt annen måte enn om det er skrevet om fiktive karakterer. Jeg får alltid så lyst til å finne ut så mye som mulig om denne personen.
I slutten av intervjuet jeg har lagt ut link til lenger nede sier blant annet Mrs. Moore som Charlotte bodde hos i Franrike at Charlotte var en meget introvert type selv om hun smilte ganske mye i perioder. Både stemoren og faren gikk i Charlottes fotspor, det samme har forfatter Foenkinos gjort og det er han som er fortellerstemmen i denne romanen.

 

 

Rose-Marie og Tine har også skrevet om boken, og de er minst like begeistret for denne romanen som det jeg ble. Om du vil vite mer om Charlotte Salomon og hennes liv så finnes det blant annet et intervju fra 1963 med Paula og Albert Salomon på youtube (Se link under) Ellers så er verket hennes Liv? eller teater? å få kjøpt i hvert fall på engelsk.

 

Boken anbefales!

Intervju med Paula og Albert Salomon, samt Mrs. Moore


Forlag: Solum/ Bokvennen
Original tittel:Charlotte
Norsk tittel: Charlotte
Forfatter:David Foenkinos
Oversetter: Agnete Øye. MNO
Format:Innbundet
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foenkinos Mindre Catherine Hélie_0

David Foenkinos er født i 1974 og er en fransk forfatter og manusforfatter. Han har gitt ut 15 romaner etter at han debuterte som forfatter i 2001. Romanen Delicacy (La délicatesse) fra 2009 som på norsk fikk navnet  Nathalie er en bestselger i Frankrike og den ble senere filmatisert.

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

7 thoughts on “Charlotte av David Foenkinos

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s