Monthly Archives: mars 2017

Charlotte av David Foenkinos

For noen år siden leste jeg romanen Nathalie, en bok jeg beskrev som en sjarmerende hyllest til kjærligheten og som jeg likte veldig godt. Det var knyttet en viss spenning til denne nye romanen Charlotte  som jeg har hatt liggende en stund men når det viser seg at forfatteren skal på litteraturhuset her i Bergen senere denne uken var det på høy tid å få lest den. Romanen er basert på maleren Charlotte Salomons liv og forfatterens viktigste kilde er Charlotte Salomons eget selvbiografiske verk Liv? eller teater?   David Foenkinos ble for denne boka belønnet med Concourt de Lycéens-prisen og den prestisjetunge Renaudout-prisen. 

charlotte

I romanen Charlotte møter vi  som nevnt den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon som ble født i 1917. Hun er oppkalt etter sin tante som bare 18 år gammel tok sitt eget liv, noe søsteren Franziska, Charlottes mor, tok veldig tungt, og hun tok selv sitt eget liv noen år etterpå. Dette  fikk Charlotte ikke greie på før hun var voksen. Dette med selvmord lærer vi er noe som går igjen i denne slekten.

Faren til Charlotte er en streng akademikertype, en kirurg som etter tapet av sin kone fordyper seg enda mer i sitt arbeide og er mer opptatt av det enn sin egen datter. Charlotte på sin side går og venter på brev fra sin avdøde mor. I en periode bor Charlotte hos mormoren, som blir forvirret av å ha henne der da hun tror det er hennes avdøde datter som har kommet tilbake.

 

Nå må hun lære hva ensomhet er.
Charlotte deler ikke følelsene sine med andre.
Faren begraver seg, flykter inn i arbeidet.
Hver kveld setter han seg ved skrivebordet.
Charlotte ser ham sitte bøyd over bøkene.
Bokstabler høye som tårn.
Han virker helt besatt og momler alskens formler.
….(……….)…
Det virker ikke som om Charlotte er glad for det.
Sant å si er det blitt vanskelig for henne å uttrykke følelser.

S.31

Etter noen år treffer faren sangerinnen Paula og de blir snart et par. Charlotte er til å begynne med veldig begeistret for Paula, det kan av og til virke som Paula er den eneste som virkelig ser henne. Paulas tilstedeværelse i Wielandstrasse 15 bringer mange berømtheter dit, Man kan nevne Albert Einstein,Erich Mendelsohn og Albert Schweitzer.
Etter som tiden går får Charlotte et mer elsk/hat forhold til stemoren.

I 1933  kommer hatet til makten(Hitler får mer makt) og det blir vanskeligere for jøder å gå på skole. Charlotte har lyst til å søke på Kunstakademiet, noe som egentlig skulle vært umulig for henne som jøde, men hun klarte utrolig nok å få dispensasjon til dette.

Forholdene ble etter hvert verre og snart fikk ikke Paula lenger lov til å synge offentlig, og faren Albert ble nektet å praktisere som lege, ei heller får han lov å undervise.
Paula ansetter med tid og stunder en sangpedagog, Alfred, som Charlotte ganske så snart får et godt øye til. Hun viser ham tegningene sine og han forteller henne at hun er meget talentfull. De innleder et forhold men ting ble slett ikke som Charlotte hadde forestilt seg da Alfred er en type mann som ikke nøyer seg med bare en kvinne.
Da Charlotte vant en konkurranse på skolen fikk hun ikke motta prisen fordi de skolen ikke ville ha blest rundt seg fordi de lot en jøde studere ved skolen. For ikke å snakke om konsekvensene det ville fått for henne selv, hun kunne risikere å bli arrestert.

 

På grunn av forholdene i Tyskland bodde Charlotte en periode i Franrike sammen med besteforeldrene hos en Mrs.Moore som opprinnelig kom fra USA. Charlotte måtte flykte fra både Alfred og familien, og det var her hun malte historien sin som skulle bli et livsverk med flere hundre malerier.
Med tid og stunder ble det heller ikke trygt for jødene i Franrike, både Charlotte og bestefaren ble sendt til konsentrasjonsleiren Gurs i pyreneene. Av en eller annen grunn redder en av soldatene henne, og hun blir satt fri.

Hun treffer senere Alexander som hun gifter seg med, og hun er gravid med hans barn når hun blir drept, 26 år gammel. Siste del av boken tar naturlig nok for seg krigens dager, og vi får vite hvordan det gikk med faren Albert og stemoren Paula.

Hun vil ikke fatte det underforståtte
Man han har rett likevel.
Hun ble slått av det innlysende.
Charlotte er utrolig lik Franziska.
I ansiktstrekkene, naturlig nok, men også i holdning.
De har den samme tristheten.
Det som skulle ha vært en glede er det ikke lenger.
Det er til og med en spirende frykt.

S. 142

Dette er en forholdsvis kort roman men den rommer likevel en god del for mye er skrevet mellom linjene. Forfatteren utbroderer ikke når han forteller men heller skriver på en slik måte at man som leser lett kan se det for seg. Romanen er skrevet nærmest som lange dikt, dette var noe jeg raskt bet meg merke i men jeg syntes det passet med innholdet i historien og reflektere ikke noe mer over det mens jeg leste. Forfatteren påpeker også skrivemåten litt ut i boken, Jeg greide ikke å skrive to sammenhengende setninger. Jeg følte at jeg gikk i stå ved hvert punktum. Umulig å komme videre. Det var en kroppslig sansing, en kvelninsfornemmelse. Jeg følte jeg måtte skifte linje for å få puste.  I likhet med Rose-Marie syntes jeg at denne måten å skrive på på ingen måte gjorde at jeg brukte noe kortere tid på lesingen, men heller at jeg  som leser fikk de naturlige pausene innimellom for det er ikke til å stikke under en stol at dette er til tider sterk lesing.

Selv om de fleste av oss sikkert har lest flere bøker hvor de grusomme handlingene fra andre verdenskrig har vært tema så gjør de fremdeles inntrykk, i hvert fall på denne leseren.Nå blir det ikke detaljert beskrevet i denne boken, men når det står at folk ble ført bort og aldri sett igjen så vet vi jo hva som har skjedd med dem. Vi har lest de grusomme fortellingene flere ganger før men vi må aldri glemme.

Jeg elsker bøker basert på virkelige personer og hendelser, og selv om denne romanen først og fremst er fiksjon så vil jeg tro at mye er hentet fra Charlottes liv. Det å lese denne type bøker gjør meg engasjert på en helt annen måte enn om det er skrevet om fiktive karakterer. Jeg får alltid så lyst til å finne ut så mye som mulig om denne personen.
I slutten av intervjuet jeg har lagt ut link til lenger nede sier blant annet Mrs. Moore som Charlotte bodde hos i Franrike at Charlotte var en meget introvert type selv om hun smilte ganske mye i perioder. Både stemoren og faren gikk i Charlottes fotspor, det samme har forfatter Foenkinos gjort og det er han som er fortellerstemmen i denne romanen.

 

 

Rose-Marie og Tine har også skrevet om boken, og de er minst like begeistret for denne romanen som det jeg ble. Om du vil vite mer om Charlotte Salomon og hennes liv så finnes det blant annet et intervju fra 1963 med Paula og Albert Salomon på youtube (Se link under) Ellers så er verket hennes Liv? eller teater? å få kjøpt i hvert fall på engelsk.

 

Boken anbefales!

Intervju med Paula og Albert Salomon, samt Mrs. Moore


Forlag: Solum/ Bokvennen
Original tittel:Charlotte
Norsk tittel: Charlotte
Forfatter:David Foenkinos
Oversetter: Agnete Øye. MNO
Format:Innbundet
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foenkinos Mindre Catherine Hélie_0

David Foenkinos er født i 1974 og er en fransk forfatter og manusforfatter. Han har gitt ut 15 romaner etter at han debuterte som forfatter i 2001. Romanen Delicacy (La délicatesse) fra 2009 som på norsk fikk navnet  Nathalie er en bestselger i Frankrike og den ble senere filmatisert.

HILSEN BEATHE

Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie

På kvinnedagen leste jeg Vi burde alle være feminister som kom ut i 2015 og det var mitt aller første møte med forfatteren, og i år kom hun med et nytt essay som er et svar på et spørsmål en venninne av hennes stilte i forhold til hvordan hun kunne oppdra sin ufødte datter til å bli en feminist. Svaret kom i form av dette essayet og forfatteren har selv rukket å bli mor i mellomtiden.

kjære
Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag er en kort bok på drøye 50 sider som rommer utrolig mye  informasjon og jeg har notert like mye som jeg pleier å gjøre når jeg leser en roman på flere hundre sider. Det er tydelig at dette er noe som engasjerer meg.

Forfatterens femten forslag bygger først og fremst på hennes egne erfaringer fra hjemlandet Nigeria, hvor kvinner ikke har de samme rettigheter som her og likestillingen ikke har kommet like langt.

I Nigeria blir det å bli godt gift noe av det viktigste for en jente og blir sett på som litt av en prestasjon. Noe forfatteren påpeker at det ikke er og fraråder venninnen sin å gi det rådet til sin datter. Dette er heller ikke relevant her i Norge.

Videre gir hun blant annet venninnen råd om å lære datteren at «Kjønnsroller» er tullete. Det er aldri noe hun skal gjøre eller ikke gjøre «bare fordi hun er jente»- dette er jeg helt enig i.  I det siste har det vært en debatt på sosiale medier i Nigeria om kvinner og matlaging, om at koner må lage mat til mennene sine. Matlagingskunnskap er ikke forhåndsinnstallert i en vagina. Matlaging er noe man lærer. Dette passer kanskje heller ikke inn i Norge lenger da jeg tror at menn også lager mat hjemme. Uten at jeg vet dette sikkert så er det vel kanskje slik at med begge i arbeid så er det vel førstemann inn dørene som starter med middagen. Noe som er kjent også her hjemme er dette med typiske «gutte» og «jente»-farger på babyklær, blått til gutt og rosa til jente. Det samme er det med leker, biler& toger til gutter, dukker til jenter. Og hun nevner et godt eksempel på dette med kjønnsroller i sitatet under.

 

Har jeg fortalt deg om da jeg var i et kjøpesenter i USA med en sju år gammel nigeriansk jente og moren hennes? Hun så et lekehelikopter, et sånt som flyr ved hjelp av en fjernkontroll, og ble fascinert og spurte om å få et sånt. «Nei,» sa moren hennes, «du har dukkene dine.» Og jenta svarte: «Får jeg bare leke med dukker, mamma?»
jeg har aldri glemt det. Moren hennes hadde selvsagt gode intensjoner. Hun var vel bevandret i forestillingen om kjønnsroller – at jenter leker med dukker og gutter med helikoptre. Nå lurer jeg, med vemod, på om den lille jenta hadde blitt en revolusjonerende ingeniør hvis hun hadde fått sjansen til å utforske det helikopteret.

S.19

Hun nevner også dette med Feminisme Light som man bør se opp for, det er forestillingen om betinget likhet for kvinner. For eksempel kan de si ting som: «La kvinnen gjøre det hun vil, så lenge mannen hennes tillater det.» –her var vel strengt tatt ikke kvinnen likestilt med mannen på noen som helst måte.  Det er som å si at man kan ha en gitt jobb fordi man har valgt rett mann, en som tillater kvinnen å ha nettopp den jobben.

Videre sier hun at kvinner ikke trenger å æres eller forsvares; de trenger bare å bli behandlet som jevnbyrdige mennsker, og hun mener at det er noe nedlatende i å si at kvinner bør «æres og forsvares» fordi de er kvinner.

 

For å forsikre deg om at hun ikke arver skam fra deg, må du frigjøre deg fra din egen nedarvete skam. Og jeg vet hvor fryktelig vanskelig det er. I enhver kultur i verden er kvinnelig seksualitet knyttet til skam. Selv innenfor kulturer – sånn som så mange i vesten – der det forventes at kvinner skal være sexy, forventes det likevel ikke at de skal være seksuelle.

S.49

 

Selv om ikke alt var like relevant for oss  vestlige kvinner så var det mye å kjenne seg igjen i, og mye av det vi tar for en selvfølge er ikke det for kvinner andre steder i verden. Jeg har aldri egentlig sett på meg selv som en feminist men det er tydelig at jeg er det likevel, for hvorfor skal ikke vi ha de samme rettighetene som menn?  Og jeg er enig med forfatteren at vi heller ikke skal ha noen fortrinn fordi vi er kvinner, men ha de samme rettigheter.

Fikk mange aha opplevelser underveis, hun påpeker ting som jeg egentlig ikke tenker på til dagen, og det var godt å få påminnelser. Jeg undret meg på hvorfor venninnen søkte råd ang oppdragelsen av datteren men strengt tatt burde vel gutter også fått en innføring i feminisme for å forstå at de ikke er mer verd enn kvinner, at vi er likestilt, eller burde være det. Dette gjelder både gutter her i den vestlige verden men kanskje vel så viktig i land og kulturer hvor de har et annet kvinnesyn enn det vi har.Ingen skal defineres utifra kjønn alene.

Forfatteren mener at kunnskap er makt ( og det stemmer jo)og råder venninnen til å lære barnet sitt å lese, både biografier og skjønnslitteratur kan hjelpe henne til å uttrykke seg og stille spørsmål til verden, og forfatteren har gått så langt som å betale datteren sin for å lese.

Forfatteren skriver på et enkelt og lettfattelig språk, og hun er personlig. Hun faller ikke for fristelsen til å sette kvinner i noen offerrolle eller snakker nedlatende om menn som måtte gjøre det med kvinner.

Nå har jeg tatt for meg forfatterens to essays og nå er det på tide å bli kjent med romanene hennes og heldigivs har jeg to av dem liggende på lur.

Både denne og Vi burde være feminister anbefales!

 

 


Forlag: Gyldendal
Original tittel: Dear Ijeawele, or A feminist manifesto in fifteen suggestions
Norsk tittel: Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag
Forfatter: Chimamanda Ngozi Adichie
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Format:Heftet
Sideantall:58
Utgitt: 2017
Min utgave:2017
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Adichie-Chimamanda-Ngozi_productimage

Chimamanda Ngozi Adichie  er født i 1977 og er en nigeriansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen Dyprød Hibiskus (Purple Hibiscus) og i 2006 gav hun ut romanen En halv gul sol ( Half of a yellow sun)  for disse to romanene vant hun en rekke priser. Hun har etter dette skrevet en roman, en novellesamling, før hun altså skrev essayet Vi burde alle være feminister i 2015.

HILSEN BEATHE

Første person og andre historier av Ali Smith

I fjor leste jeg romanen Begge deler av samme forfatter  og den ble jeg så begeistret for at  jeg fant ut at jeg ville stifte nærmere bekjentskap med denne forfatteren. Nå har jeg lest en novellesamling av henne og selv om denne ikke nådde helt opp til den forrige romanen hennes så skal jeg definitivt lese mer av henne.

forste-person
Første person og andre historier er forfatterens fjerde novellesamling og inneholder tolv noveller.

Med unntak av den første novellen får vi aldri vite hvem hovedpersonen eller fortellerstemmen er men jeg tenker at det kan være forfatteren selv i noen av de andre novellene også.

I Når er en novelle? overhører Ali det hun tror er en far og hans sønn når de diskuterer hvorvidt en roman er som en kvapsete hore  eller ikke i forhold til novellen. Hun ringer en venninne om dette og det blir en del argumenter frem og tilbake om dette, hvor vi som lesere får ta del i hvordan ulike forfattere syntes om noveller som sådan, og her får vi også litt av historien om Ekho og Narkissos fra gresk mytologi.

 

Grace Paley sier at hun valgte bare å skrive noveller i sitt liv fordi kunsten er for lang og livet for kort, og at noveller ifølge sin natur handler om livet, og at livet selv alltid er å finne i dialog og diskusjon.
Alice Munro sier at enhver novelle er minst to noveller.

S.25

john-william-waterhouse-echo-and-narcissus-c-1903

Barnet er neste novelle ut og her finner den kvinnelige fortellerstemmen et barn i handlevognen sin når hun er på et supermarked. Det er et nydelig barn men det er ikke hennes og hun aner ikke hvordan barnet havnet der. Hun meldte fra til butikkansatte men ingen savnet barnet, noe som gjorde at hun tok barnet med seg. I bilen begynner barnet å snakke om politikk og andre voksne ting. Det uskyldige lille barnet viste seg å være skikkelig kvinnefiendtlig.

I Gode gaver har hovedpersonen, som jeg slett ikke har funnet ut av er den samme i hver historie, funnet veien til en pub og mens hun sitter der og venter på maten hun har bestilt overhører samtalen mellom den kvinnelige bartenderen og den mannlige gjesten.

Tredje person er neste novelle ut og her får vi servert små sekvenser fra ulike liv, blant annet et par som har gått til sengs for første gang, eller om kvinnen som nettopp har slått ned en mann på gaten.

Fidelio og Bess er neste novelle ut og her møtes Beethovens Fidelio og George Gershwins Porgy and Bess og den handler om et kjærlighetsforhold mellom to kvinner.

Ikke lenge etter at vi hadde truffet hverandre, da jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe særlig av og ikke visste jeg noe særlig om Beethoven, spilte du Beethoven for meg på ipoden din. Da jeg sa at jeg syntes det lød som Jane Austen kysset med Daniel Liebeskind, så du perpleks ut, som om jeg var et veslevoksent barn. Da jeg sa at det jeg mente, var at det var som ulike typer arkitektur, som om klassisk syttenhundretallsrom plutselig endret form til et postmorderne tilbygg, ristet du på hodet og kysset meg for å få meg til å tie stille. Jeg lukket øynene og nøt kysset. Jeg elsker kyssene dine.

S.85

I Historien om historien møter vi en jente som fortvilet prøver å få gjort leksene sine mens moren hennes nekter å gjøre noe som helst i huset og er på vei til å få et nervøst sammenbrudd.

Neste novelle ut er Ingen utgang og her møter vi en kvinne som er på kino men som velger å gå ut nødutgangen hvor hun blir fanget og ikke funnet på flere dager.

Annen person er novellen om et par som ligger og diskuterer hverandres personligheter og dette gjør de ved hjelp av både noveller, kjøp av instrument og ikke minst tolkningen Ella Fitzgeralds gjorde av barnerimet «A- tisket – A tasket», det er forøvrig også en tittel på en av episodene av Gilmore Girls.

Jeg vet noe som ikke du vet er en novelle om en gutt som lider av en mystisk sykdom og i fortvilelsen kontakter moren flere healere i håp om at noen av dem kan finne ut hva som feiler gutten og gjøre ham frisk.

Neste novelle ut er Writ og den handler om en kvinne som møter sitt 14 år gamle jeg og som mer enn gjerne advare henne om ting som kan skje, men opplever at hun sliter med å kommunisere skikkelig med henne.

Skarpsindig lidenskapelig luksuriøs er nest siste novelle ut og den handler om en hjemmeværende kvinne som venter på at mannen skal komme hjem fra jobb. En dag mottar de en mystisk pakke i posten og de diskuterer frem og tilbake seg imellom til hva de kan gjøre med pakken.

I første person treffer vi et par som beskriver for hverandres virkelighet. De forteller hverandre at den andre ikke er den første personen de gjør ditt og datt sammen med, men akkurat nå så er det dem – det er det de vet.

 

Dette var absolutt ingen enkel novellesamling å ta for seg, verken å lese eller å skrive om. Opplever samlingen som noe ujevn, noen er helt absurde mens andre skildrer ting som kunne skjedd med de fleste av oss. Det er en god blanding av virkelighet, fiksjon og det helt absurde. Noen av novellene forstod jeg ikke helt mens andre gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte. Som Writ for eksempel, hvor absurd er det ikke å møte på sitt 14 år gamle jeg? Men den var en av novellene jeg endte opp med å like best i samlingen. Annen person er en annen novelle jeg likte godt selv om det var absurde ting som skjedde der også, men der fikk jeg vondt av ham for det kunne virke som kjæresten hans ville stille han i et dårlig lys, han kjenner seg overhodet ikke igjen i hennes beskrivelse av ham selv.

I flere av novellene var det livet på godt og vondt som ble skildret, og her var det mye å kjenne seg igjen i.
Forfatteren har et godt språk og selv om man i de fleste novellene ikke får vite hva fortellerstemmen heter så får jeg en slags forbindelse til dem likevel.
Selv om det var et par av novellene jeg ikke fikk helt taket på så var dette alt i i alt en fin og tankevekkende novellesamling.

 

 


Forlag:Oktober
Original tittel: The first person and other stories
Norsk tittel: Første person og andre historier
Forfatter: Ali Smith
Oversetter:Meree Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt:2008
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

Forfatter

ali smith

 Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

HILSEN BEATHE

Papirfly av Liv Gulbrandsen

Har visst kommet inn i en norsk 2017- boble om dagene, sånn er det når det kommer en  inn en del nye bøker på eBokbib, og jeg har nå lest 12 bøker utgitt i år så jeg er godt i gang. Denne forfatteren hadde jeg ikke hørt om før jeg leste boken, og det var det fargerike coveret som gjorde at jeg ble oppmerksom på den. Noe jeg er glad for fordi det ble en artig leseopplevelse til tross for at den handler om en jente som nettopp har mistet faren sin og romanen omhandler hennes sorgprosess. Og som flere dere sikkert har gjettet allerede, det er en ungdomsbok men som dere vet så kan ungdomsbøker fint leses av voksne også.
papirfly
I Papirfly er det June på 15 år som er hovedperson og når faren hennes dør brått begynner hun å skrive brev til forskjellige mennesker. Både politiet, psykologen,sjefen på et kjøpesenter og farens elskerinne som kupper hele begravelsen, er blant dem hun senere sender brev til og det er sistnevnte hun velger å starte med.

Jeg skulle ønske Olav fulgte bedre med da han stoppa og så utover alle oss som hadde kommet for å ta farvel med pappa. Men greia var at ingen visste at du hadde tenkt å holde tale. Det sto liksom ikke på programmet.

Så da du plutselig sto der, altså ved siden av kista, tok det litt tid før han, altså Olav, skjønte hva som skjedde. Han var ikke aleine om det. jeg skjønner at du blei utålmodig, men det er ikke greit å dytte, sjøl om han sto der du ville stå. Samma det, det kunne gått verre. Litt synd med brillene hans bare.

S.8

Når hun i brev nummer to skriver brev til sin kjære mamma så forstår vi fort at hun har gjort noe hun ikke skulle- hun er nemlig forvist til skjulet i hagen og der er det både begrenset med plass og ikke minst skrivesaker. Måtte le av historien hun fortalte om to marsvin hun hadde kjøpt, som fort ble til syv, til 11 og tilslutt 16, og hvordan hun strevde med å holde dette skjult for moren og det var pga disse marsvinene at hun ble kjent med naboen Harald Nilsen som moren av en eller annen grunn tror er pedofil. Hun blir også kjent med rusmisbrukeren Laffi og neste sitat er fra møte med ham og er skrevet i et brev hun sender til politiet.

 

Da de skrella bort de svidde bukserestene, åpenbarte det seg noe som så ut som om det nettopp hadde blitt født. I et bål. Synet var så groteks at det var umulig å ta øya fra det. Det var da jeg tenkte ( og nå kan du som leser dette høyt for dem som hører på, som sikkert nå ha lagt fra seg politimatpakkene sine, lese tydelig og sakte): DETTE VAR RUSENS SANNE BALLE!

Den som har sett en sånn balle har bare to valg: Enten stikke ut øya sine, eller bruke resten av livet på å prøve å glemme synet!

Legen var skikkelig snill mot meg. Etter at jeg svimte av, fikk jeg ligge på en bank og drikke små slurker rød saft tilnjeg hadde kommi meg. Da legen sa. «Nå får dere komme dere videre og passe godt på hverandre!», orka jeg ikke protestere. Jeg var altfor sliten.

S.57

June har mye hun vil forklare for disse hun skriver brev til, ikke for å unnskylde seg selv på noe vis, men for at mottakeren skal forstå. Vi som lesere forstår ut i fra disse brevene at dette er en jente litt ut av balanse,selvfølgelig er hun det siden hun nettopp har mistet faren sin og gjennomgår en sorgprosess. Hun går til skolepsykologen for å få hjelp til å sortere tankene omkring farens død. Og selv om det ligger mye alvor i bunn så er det skrevet på en morsom og ikke minst sarkastisk måte. Gjennom disse brevene blir vi godt kjent med June og får ta del i hennes noe til tider utagerende sorgprosess. For det er ikke til å stikke under en stol at hun roter seg opp i eller havner i  uheldige situasjoner og det er slett ikke alltid like troverdig alt som skjer heller.

Romanen er skrevet på et lettfattelig språk og det er et godt driv, og vi som lesere får ikke særlig motstand underveis. Noen ganger reagerte jeg på det hun skrev i brevene, enkelte ting kunne virke som hun skrev for leseren sin del og ikke nødvendigvis for mottakeren av brevet. Men jeg valgte å overse dette når jeg leste for denne boken koste jeg meg skikkelig med og jeg liker brevromaner veldig godt. Avslutningsvis vil jeg si at det er bra gjort av forfatteren å skrive en morsom og sarkastisk bok om en sorgprosess, måten det er gjort på tar bort mye av det triste selv om vi som lesere ser at June slett ikke har det godt, det skal hun ikke heller når hun sørger over tapet av faren. Anbefales!

 


Forlag: Aschehoug
Tittel: Papirfly
Forfatter: Liv Gulbrandsen
Format:Ebok
Sideantall: 133
Utgitt: 2017
Kilde:Lånt på eBokBib

Forfatter

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen er født i 1974 og er en norsk forfatter samt programleder i radio og tv. Hun debuterte som forfatter i 2006 med barneboken Rebekka-den natta jeg ble født og i 2007 kom hennes andre barnebok Jubalong,rød,gul,god morgen!  Fra 2011 har hun vært leder av Leser søker bok.

HILSEN BEATHE

The Man Booker International Prize 2017 – Dette er langlisten.

The manbooker inter 2017

DETTE ER LANGLISTEN TIL ÅRETS INTERNASJONALE BOOKERPRIS!

 

  • Compass by Mathias Énard (France), oversatt av Charlotte Mandell og utgitt hos Fitzcarraldo Editions
  • Swallowing Mercury by Wioletta Greg (Poland), oversatt av Eliza Marciniak og utgitt hos Portobello Books
  • A Horse Walks Into a Bar by David Grossman (Israel), oversatt av  Jessica Cohen og utgitt hos  Jonathan Cape
  • War and Turpentine by Stefan Hertmans (Belgium), oversatt av David McKay og utgitt hos Harvill Secker
  • The Unseen by Roy Jacobsen (Norway), oversatt av Don Bartlett og utgitt hos MacLehose Press
  • The Traitor’s Niche by Ismail Kadare (Albania), oversatt av  John Hodgson og utgitt hos Harvill Secker
  • Fish Have No Feet by Jón Kalman Stefánsson (Iceland), oversatt av Philip Roughton og utgitt hos MacLehose Press
  • The Explosion Chronicles by Yan Lianke (China), oversatt av Carlos Rojas og utgitt hos Chatto & Windus
  • Black Moses by Alain Mabanckou (France), oversatt av  Helen Stevenson og utgitt hos Serpent’s Tail
  • Bricks and Mortar by Clemens Meyer (Germany), oversatt av Katy Derbyshire og utgitt hos Fitzcarraldo Editions
  • Mirror, Shoulder, Signal by Dorthe Nors (Denmark), oversatt av Misha Hoekstra og utgitt hos Pushkin Press
  • Judas by Amos Oz (Israel), oversatt av Nicholas de Lange og utgitt hos Chatto & Windus
  • Fever Dream by Samanta Schweblin (Argentina), oversatt av Megan McDowell og utgitt hos Oneworld

 

Det er gledelig å finne flere nordiske forfattere på årets liste. Av de 13 bøkene som er med på årets langliste har jeg lest èn ( Roy Jacobsen) og flere av dem er allerede oversatt til norsk. Dette gjelder bøkene til Jòn Kalman Stefànsson, Stefan Hertmans og Amos Oz. Danske Dorthe Nors sin bok kommer på norsk i april.

Jeg har ingen ambisjoner om å få lest alle på listen den neste måneden men jeg har plukket meg ut et par titler som jeg kunne tenke meg å lese.

 

judasJudas av Amos Oz – Vi befinner oss i Jerusalem i 1959. Av økonomiske grunner må den unge bibelforskeren Shmuel Ash fortvilet forlate universitetet og ta seg jobb som samtalepartner hos en eldre, intellektuell herre ved navn Gershom Wald. I hans tilbaketrukne hus bor også den mystiske Atalia Abarbanel, en kvinne i førtiårene som Shmuel raskt nærer en attraksjon mot.

 

fever dreamFever dream av Samanta Schwebling– A young woman named Amanda lies dying in a rural hospital clinic. A boy named David sits beside her. She’s not his mother. He’s not her child. The two seem anxious and, at David’s ever more insistent prompting, Amanda recounts a series of events from the apparently recent past. As David pushes her to recall whatever trauma has landed her in her terminal state, he unwittingly opens a chest of horrors, and suddenly the terrifying nature of their reality is brought into shocking focus.

swallowing mercury Swallowing Mercury av Wioletta Greg – Swallowing Mercury is about the ordinary passing of years filled with extraordinary days. In vivid prose filled with texture, colour and sound, it describes the adult world encroaching on the child’s. From childhood to adolescence, Wiola dances to the strange music of her own imagination.

Set in rural south Poland in the 1980s, this novella follows a young girl’s passage to adulthood in her village, where folklore lives alongside religious belief and peculiar personal metamorphoses are the norm.


tecThe Explosion Chronicles av Yan Lianke-
With the Yi River on one side and the Balou Mountains on the other, the village of Explosion was founded a thousand years ago by refugees fleeing a volcanic eruption. But in the post-Mao era, the name takes on a new significance as the rural community grows explosively from a small village to a town to a city to a vast megalopolis. Behind this rapid expansion are three rival clans linked together by a web of ambition, madness and greed. The four Kong brothers; Zhu Ying, the daughter of the former village chief; and Cheng Qing, who starts out as a secretary and goes on to become a powerful political and business figure in her own right, transform their hometown into a Babylon of modern times – an unrivalled urban superpower built on lies, sex and thievery. Brimming with absurdity, intelligence and wit, The Explosion Chronicles considers the high stakes of passion and power, the consequences of corruption and greed, the dynamics of love and hate, as well as the seemingly boundless excesses of capitalist culture.

 

I tillegg skal jeg få med meg den danske boken når denne foreligger på norsk  rundt den 20 april og Black Moses av Alain Mabanckou som ikke er tilgjengelig før 20 april men jeg håper at den kommer litt før på grunn av nominasjonen.

Det kan godt være at jeg får lest de andre som er oversatt til norsk, jeg får rett og slett se hvor langt jeg kommer.

 

KORTLISTEN KOMMER 20. APRIL!

Ann helen har  skrevet et innlegg om årets langliste og det kan du finne her, og Elida har skrevet  også skrevet om årets langliste og hennes innligg finner du her.

 

Er det noen bøker fra listen du kunne tenke deg å lese?

 

 

HILSEN BEATHE

Unngå øyekontakt av Nora Aschim

Bokvåren er i gang for fullt og jeg har allerede rukket å lese et par av vårens 20 debutanter, forfatteren bak denne sterke diktsamlingen, Nora Aschim er bare 18 år og dermed vårens yngste debutant. Hun presiserer i dette intervjuet at diktsamlingen ikke på noen måte er selvbiografisk.

unngå øyekontakt
Unngå øyekontakt er en veldig sterk diktsamling om en ung kvinne på 24 år som planlegger å ta sitt eget liv.

Velkommen til Hufsa

glir mellom trærne

i søken etter varme

alle hun elsker

har andre å være glad i

S.5

Slik starter Aschim sin diktsamling og det blir allerede tydelig at den unge kvinnen er ensom og savner noen å være glad i og som er glad i henne.

Ikke langt ute i samlingen blir det klart at hun lider av en eller annen spiseforstyrrelse og hun er under behandling for dette. Hun har et dårlig selvbilde og føler seg ikke god nok.  Da hun var liten hadde hun ingen venner og når barn og voksne var samlet ble hun stående å snakke med de voksne mens de andre barna lekte.

Til tross for alt hun sliter med kan det virke som hun likevel klarer å vise en viss omsorg for andre.

En mann sitter

ved siden av meg

og hulker

legger fra meg avisa

tenker jeg må si noe

ettersom jeg er

noenlunde dannet

gjort noe spennende i det siste?

S.23

Innimellom kan vi skimte at denne unge kvinnen har planer for framtiden så forhåpentligvis slår hun fra seg planene om å gjøre slutt på alt.

Det er enklere

å besøke en stein

når jeg er eviggjort

av navn og årstall

med sirlig skrift

ute av stand til å

forstyrre

S.70

Denne diktsamlingen slo meg nesten i bakken, en utrolig sterk, vond og sår samling som gjorde utrolig inntrykk på meg. Jeg gråt meg gjennom deler av samlingen. Diktene traff meg midt i magen og jeg led sammen med denne unge kvinnen. Dette er enkle og tilgjengelige dikt, samtidig som de slett ikke er ukompliserte av den grunn. Forfatteren forteller mye med få ord og hun skriver som om hun har årevis med livserfaring langt utover det hennes 18 år skulle tilsi. Aschim har vært veldig inspirert av Tove Jansson når hun arbeidet med denne boken og det merkes underveis i lesingen.

Vil finne ut hvordan

jeg ser ut

på innsiden

kan benytte frikortet

dra ned sykepleieren

be henne

klippe meg opp

røske ut tarm blære

eggstokker

legge det i en konvolutt

sende til

mummimamma

vise henne hvor stor

jeg har blitt

S.40

 

De fleste av dere som leser bloggen min fast har sikkert fått med dere at jeg noterer alltid når jeg leser, og ord som gikk igjen denne gangen var hjerteskjærende og grusomt, jeg får vondt, og det gjorde jeg. Dette er vond lesing.

Jeg vil gjerne få anbefale denne diktsamlingen videre til alle, også til de som ikke leser så mye dikt til vanlig. Og jeg ser frem til flere diktsamlinger fra Aschims penn for dette var veldig bra.

 


Forlag: Flamme
Tittel: Unngå øyekontakt
Forfatter: Nora Aschim
Format:Ebok
Sideantall:78
Utgitt:2017
Kilde:Lånt på eBokbib

 

Forfatter

nora-web

Nora Aschim er født i 1998 og kommer fra Hamar. Unngå Øyekontakt er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

Ollis av Ingunn Thon

Nrk-programleder Ingunn Thon er en av årets mange debutanter og var helt ukjent for meg siden mine barn ikke ser på barne-tv lenger, men når dette gule coveret dukket opp inne på ebokbib måtte jeg bare finne ut hva det dreide seg om. Og det angrer jeg slett ikke på for dette ble en meget fin leseopplevelse.

OLLIS
Barneboken Ollis handler naturlig nok om Ollis eller Oda Lise Louise Inger Sonja Haalsen som hun egentlig heter. Hun er 10 år gammel og i mange år har det kun vært henne og mamma, men slik er det ikke lenger for Einar har flyttet inn og  Ollis har fått en liten bror, Ian, som er 5 måneder.

Leseren skjønner ganske fort at Ollis ikke er komfortabel med den nye situasjonen, hun liker ikke Einar som den nye samboeren heter og mamma har ikke så mye tid til henne lenger,men Ian er søt da.

Ollis er en jente som ikke kan sove med lukka dør eller hoppe frå ei huske i fart. Men ho kan bygge om ein hjulvisp til ei tannbørstemaskin. Hun er venninne med Gro på 11 år og Ollis skulle ønske at de hjemme hos henne var mer som Gro sine foreldre. De kunne ha det litt rotete rundt omkring men de hadde god tid til å snakke med Gro, sånn var det ikke hjemme hos Ollis for Einar likte å ha det veldig ryddig rundt seg og de var så opptatt med Ian.

En dag gikk Gro og Ollis en tur ut i skogen  hvor de fant en stor gul postkasse og i denne forbindelse ble de kjent med en gammel og mildt sagt skrullete dame med en noe uvanlig hobby. Og det var nettopp denne hobbyen som skulle få Ollis til å sette ut på en jakt etter sin biologiske far, som moren ikke ville si så mye om og Ollis visste ikke om han levde lenger en gang.

Ollis veit at Gro er litt misunneleg på Ollis fordi hun har Borgefar. Gro klagar ofte over at hennar foreldre er dørgande kjedelege og vanlege. Ollis syntes ikkje det. Ho syntes dei er fine. Så av og til er Ollis litt misunneleg på Gro på grunn av hennar foreldre òg. Og så er det ikkje heilt sant det Ollis har sagt om Borgefar. Ikkje det med avisene, ikkje det med brødristaren. Eigentleg er ingenting av det sant, så ho skundar seg å prate om noko anna.

S.25

Det blir mer og mer spennende jo lenger ut i boken man kommer og Ollis er ute på et eventyr som nesten er for utenkelig til at det kunne gått an i virkeligheten men bare nesten for forfatteren haler det hele i land på en utmerket måte uten det blir for dumt. Og det er ikke til å stikke under en stol at både forfatter og Ollis har fantasi så det holder!

Jeg har ikke lest så mange barnebøker de siste årene men har fått med meg at dette med nye familiekonstellasjoner er et klassisk tema som går mye igjen i barnebøker,og Thon utførte denne oppgaven på en aldeles strålende måte. Hun har vært utrolig flink til å skape karakterene og da særlig Ollis og Borgny( den gamle skrulla i skogen)hvor sistnevnte er et kapittel for seg selv, en meget sær dame som oppførte seg som en liten drittunge til tider, om det skyldes at hun har levd hele livet sitt alene i huset sitt i skogen vites ikke. Men om du ikke syntes at Ollis virker spennende i seg selv så er Borgny definitivt verd lesingen alene.

«Eg må lese. det er jobben min. det er mine brev. Alle. Absolutt alle!»

«Det er ikkje diiiine brev…..»protesterer Gro.

«Det er ikkje diiiine brev,» hermar Borngy med pipestemme, og så geipar ho til Gro. Ollis stirer forbausa på Borgny. Ho er den raraste vaksne ho har møtt nokon gong. Det kan verke som Gro er einig. Ho himlar oppgitt med auga. Så klappar Borgny hardt i hendene.

S.84

Ollis kom innunder huden på meg med det samme og jeg følte med henne i det hun gjennomgikk. Hun føler at hun ikke blir sett, at de voksne er opptatt med den lille babyen og ikke har så god tid til henne, hun er ensom. Ollis savner den tiden hvor det bare var henne og moren.
Det er vondt og sårt, og når Ollis en periode ser ut til å ståhelt alene igjen så klarte jeg ikke lenger å holde tårene tilbake, så grepet ble jeg.

Det som også er fint med denne boken er at den er strippet for moderne teknologi og det er herlig å se Ollis som den litt «Petter smart» typen hun er. Forfatteren har et usedvanlig godt  nynorsk språk og hun er god på skildringer av både miljø og landskapet rundt. Innimellom er det noen illustrasjoner som er med på å gi oss små innblikk i Ollis verden sett gjennom Nora Brechs blyantstreker. En meget bra debut om vennskap som blir satt på prøve og en familie som ikke ser hverandre slik de burde. Dette er en bok begregnet på de mellom 9-12 år men som med mange andre barnebøker kan denne fint leses av voksne også. Anbefales!


Forlag: Samlaget
Tittel: Ollis
Forfatter: Ingunn Thon
Illustratør:Nora Brech
Format:Ebok
Sideantall: 202
Utgitt: 2017
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Ingunn Thon

Ingunn Thon er født i 1986 og jobber i NRK super, blant annet som dukkespiller. Hun jobber også med barne-tv. Hun er utdannet ved tekst-og skribentlinjen ved Westerdals. Ollis er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.