Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen

I 2015 debuterte Eirin Gundersen som forfatter med diktsamlingen Du er menneske nå, en bok jeg likte så godt at jeg nominerte den til bokbloggerprisen samme år. I dag er det lansering for hennes nye diktsamling, og jeg kan si med det samme at dette var sterk lesing.

alt-som-ikke-har-blitt-tjoret-fast
Alt som ikke har blitt tjoret fast er en diktsamling i tre deler fordelt på 73 sider.

Diktene handler om en kvinne som sammen med det jeg antar er mannen hennes reiser tilbake til en øy langt uti havgapet oppe i nord, en øy hvor forfedrene hennes holdt til i gamle dager.

Gjennom minnene hennes fra somrene hun tilbrakte her som barn hvor hun besøkte mormoren og gjennom ting hun mest sannsynlig har blitt fortalt får vi som lesere et meget godt innblikk i hvordan det var å leve på denne øya i den tiden jeg anslår spenner seg fra slutten av 1800 tallet og frem til i dag. Det vil si at på 30-tallet begynte folk å flytte fra øya.

I gamle dager var mennene i dette området som oftest fiskere og kvinnene var hjemme og stelte med hus og hjem, ofte med en stor ungeflokk selv om det slett ikke var alle som fikk vokse opp.
Kvinnene satt hjemme og ventet på at mennene skulle komme hjem fra sjøen, og av og til var det slik at de slett ikke kom hjem i det hele tatt og kvinnene ble sittende igjen alene. Dette er noe jeg-personen undrer seg over, hva om det var henne som mistet mannen sin på sjøen? Ville hun har gjort de samme valgene som sine formødre om så hadde skjedd?

Jeg bøyer meg over den gamle gravsteinen;skriften er ikke lenger synlig.
Jeg legger blomstene ned. Et lite barn springer ut fra den hvite kirka, fra tankene,
fra hendene mine – jeg gir henne et navn, en barndom, en historie, et ansikt.

S.26

Her får vi høre om en av forfedrene som mistet kameratene sine på havet, og hvor han når det var bra vær reiste ut med båten for å lete etter dem. Eller han stod og ventet  langs sjøkanten i håp om at noen skulle skylle i land. Flere genrasjoner senere leser jeg-personen i dagbøkene hans hvor han skriver om kameratene  han ikke finner.
Det er hjerteskjærende og gripende lesing. For det var jo mange som mistet livet sitt til sjøs på den tiden.

Som nevnt over så  begynte folk å flytte fra øya på 1930 tallet for å bosette seg på fastlandet men jeg-personens forfedre valgte å bo der og de var de aller siste som forlot øya.

Så blåser det opp til storm. Radioen melder om skip som loses til nødhavner, båter som tar seg inn i fjorder for å slippe unna den verste vinden.Fra langt ute på havet kommer den drivende, i orkan styrke. Den river med seg sand,sjø, kaster seg mot land, fortsetter opp skjæret, mot husveggene, tar tak i alt som ikke har blitt tjoret fast – og fortsetter, oppslukt i sin egen grådige drift, til den når hjertet.

S.30

 Når denne kvinnen går rundt på øya og ser på husene, så tar hun seg i å titte inn vinduet i noen av dem, de er fraflyttet men ikke tomme. Husene er fremdeles møblert som om det bare venter på at eieren skal komme hjem fra jobb og slik har de stått i mange år.
Hun ser opp på fjellsiden hvor hennes formødre har gått, og hun undrer seg over hvordan hennes liv hadde vært om hun ikke hadde møtt han som er mannen hennes, hvordan det hadde fortonet seg om hun hadde levd alene i stedet.

Noen av de døde får i denne diktsamlingen et slags spøkelsesaktig liv, som i et slags minnealbum står det på forlagets sider. Og jeg kom til å tenke på noe som mormoren til jeg-personen hadde fortalt henne.

Hun tråkket feil, satte foten utenfor stien og falt. Det kunne hendt hvem som helst, et øyeblikk med oppmerksomheten rettet et annet sted. De fulgte henne med blikket de første nettene, så henne krafe med fingrene i fjellveggen. Et sekund klarte en gresstue å stanse henne, men hun fikk ikke tak og falt videre. Det var alltid små variasjoner i detaljene når mormor forlate om nabojenta:en gang hadde hun mosedotter i hendene da de fant henne, en annen gang hørte de henne skrike hele veien ned. I dag er det ingenting som tyder på at hun levde.

S.65

Jeg sitter alltid og noterer når jeg leser,og i dag måtte jeg telle over hvor mange ganger jeg hadde skrevet ned ordet sterkt, og det var slett ikke få. Men det er nok det ordet som beskriver denne samlingen best, det var sterk lesing dette.

Jeg ble ikke like mye grepet av jeg-personen for så vidt for det var minnene og de tingene hun var blitt fortalt jeg syntes kom aller best frem og som var det sterkeste å lese om.
De trange kårene, den værbitte øya som farte hardt og brutalt med både mennesker og bygninger, kvinnene som ventet forgjeves på sine menn som ble borte på sjøen, om barn de mistet.Det var harde bud.
Mesteparten av dette har jeg-personen blitt fortalt for det skjedde lenge før hun ble født, men likevel kjenner hun det litt på kroppen, det er en del av hennes historie.Og i de dagene hun er der ute på øya må hun forholde seg til en verden som ikke lenger finnes, men jeg syntes det skinte gjennom at hun satt med en frykt for å bli alene og det ble jeg litt grepet av.
Måten forfatteren beskriver naturen på fra dette kystsamfunnet får meg til å tro at jeg sitter ute på den øya og fryser vettet av meg og ikke under et varmt pledd mens jeg leser. Jeg kan tydelig se for meg hvordan det er ute på denne øya, og hvordan de harde værforholdene har satt sitt preg.
Det er en fin blanding mellom nåtid og fortid og alle overgangene gikk knirkefritt for seg. Forfatteren har et meget godt språk og jeg vil si at dette er en forholdsvis lettfattelig diktsamling. Hun får til tider sagt mye med få ord, og enkelte av diktene slo meg som et slag i midt i magen. Måten forfatteren skriver på gjør at det føltes veldig nært, og ikke minst sårt. Det går selvfølgelig en rød tråd gjennom diktene og de hører sammen selv om det hopper frem og tilbake i tid. På enkelte sider står det en del tekst mens på andre sider er det bare en linje eller to. Det var veldig mange både såre og hjerteskjærende dikt og det var ingen lett oppgave å plukke ut noen for her var det masse å ta av. Jeg likte denne samlingen like godt som hennes første, og siden dette er forfatterens såkalte «vanskelige» andre bok så vil jeg si at hun klarte de brasene med stort hell.
Anbefales!

På radiogyldendal ligger det en lydfil hvor forfatteren leser fra boken, den er vel verd å høre på om du kunne tenke deg å lese boken  selv også, du finner den her.


Forlag: Gyldendal
Tittel: Alt som ikke har blitt tjoret fast
Forfatter: Eirin Gundersen
Format: Innbundet
Sideantall: 73
Utgitt: 2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

gundersen-eirin_productimage

Eirin Gundersen er født i 1990 og er en norsk forfatter. Hun har gått på forfatterstudiet ved Høyskolen i Bø samt ved universitetet i Tromsø. Hun debuterte som forfatter i 2015 med diktsamlingen Du er menneske nå, Alt som har blitt tjoret fast er hennes andre diktsamling.

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

17 thoughts on “Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen

  1. Jeg lot meg rive med av dine ord om diktsamlingen og forfatterens opplesing på Radio Gyldendal. Dette blir nok en av diktsamlingene jeg må få med meg. Det virker forresten som det er mange med slekt nordfra i landet som i disse tider gjerne vil skrive fram historien til det nordnorske folket og det harde livet mange der levde. Jeg leste «Nordnorsk julesalme» av Hild Haaheim i forrige uke, den var fin. På mange måter handler den om mye av det samme som denne diktsamlingen, virker det som, bare at det er en roman.

    Tusen takk for at du delte tankene dine om denne diktsamlingen med oss 🙂

    Likt av 1 person

    1. Bare hyggelig, Mari! 🙂
      Jeg håper mange fanger opp denne diktsamlingen for den fortjener å bli lest. Hørte litt snakk om boken du nevner og nå ble jeg enda mer nysgjerrig siden den handler om noe av det samme som denne diktsamlingen – skal sjekke på ebokbib om de har den inne, så tusen takk for at du gjorde meg oppmerksom på det!

      Lik

      1. Det gjør den nok. Den ble anmeldt i Klassekampens Bokmagasin sist lørdag. Jeg abbonnerer på Lørdagsavisa der pga det fyldige Bokmagasinet de har. Anbefales. Jeg kan ta bilder av den og sende deg på face-melding, så du får lest den hvis du vil. Debutboka har jeg ikke lest, men har fått med meg at mange snakket varmt om den tidligere.

        Likt av 1 person

  2. Etter jeg leste omtalen din, tenkte jeg å skrive at jeg ville låne den av deg, men på en innskytelse snudde jeg meg til ulestbunken min, og gjett hva? der lå den! Takk for spark bak til å ta den frem, det blir min første norske av 2017 🙂

    Lik

  3. Anita: Åh, hadde du orket det? Når du har tid og anledning? Det hadde vært veldig kjekt å lest en anmeldelse av den. Sikkert ikke dumt å abonnere på noen av disse, det må jeg se litt på, blir lite lesing av bokanmeldelser fra aviser for min del men det kan jo være greit å få med seg.

    Lik

    1. Skal prøve å huske å gjort det i morgen, har vært på kino i kveld, og er helt kaputt etter lite søvn i natt, så nå er det køia på meg. Har funnet frem avisen… 🙂

      Lik

  4. Så fin anmeldelse. Har bestilt boka og venter på å få den i posten, gleder meg veldig til å lese siden jeg virkelig elsket «Du er menneske nå» 🙂 Ha en fin dag og igjen, fin omtale, det høres ut som givende og ettertenksom lesning.

    Lik

    1. Tusen takk for det, Karoline! 🙂 Denne kan du glede deg til, den er minst like god som den første. Gi gjerne en lyd når du har lest den, blir spennende å høre hva du syntes! En fin dag ønskes deg også! 🙂

      Lik

  5. Det er sååå fortæranes med alle disse nye fristelsene som dukker opp- jeg skal jo lese fra hylla nå i begynnelsen av året! Kan dere ikke bare vente litt med omtaler av årets bøker, da??? Alternativt får jeg gå på med dødsforakt og nilese «gamle» bøker slik at jeg får «rydda» plass til noen nyheter innimellom ;o)
    Likte veldig godt smakebitene du gir her!

    Lik

    1. Ja, kunne jeg ikke ha ventet litt da? Makan altså, hihi! 😀 Jeg skal jo også lese litt fra hyllen i år og holder på å velge ut hvilke bøker jeg skal lese til Heddas bokhyllelesing, men det er alltid fristende med nye bøker også, så en lett blanding må bli årets «oppskrift» tenker jeg.
      Det er flust av gode smakebiter i boken og det er lov å la seg friste! 🙂

      Lik

  6. Det var altså ei 2017 boka, lurte på dette etter du nevnte den. Skal absolutt lese. Må bare vente litt. Har nettopp avsluttet Nordnorsk Julesalme og syntes som Mari, lenger opp i feltet, at de hørtes likt ut. Lyrisk versus selvbio (ja, jeg vet det står roman).
    Likte godt hennes forrige (selv om jeg kun rakk jokerlesinga).

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s