Monthly Archives: november 2016

Oppsummering for november 2016

HALLA

Serr? Ja, sånn har det blitt!Jeg har begynt å snakke skamsk siden jeg har blitt kidnappet og tatt med til dette fantastiske landet Skamania og blitt forvandlet til 17 år gamle Isak som er dødelig forelsket i Even på 19.Jeg regner med å bli løsrevet og tatt med tilbake til virkeligheten en eller annen gang etter den 16 desember og forhåpentligvis – eller forhåpentligvis blir litt feilt ord å bruke siden det bare er helt skamtastisk å være her, men alle gode ting må ta slutt en gang forråsirresånn så derfor går jeg (under sterk tvil) med på å bli brakt tilbake til reality i god tid før pinnekjøttet skal settes på  koking julaften. Jeg er spent på om det er mulig å la seg avskamifiseres av seg selv eller om jeg må innom en Skam-rehab på veien hjem igjen.

Men altså serr? Gikk ikke november VELDIG  fort over, as in at det var over før det i det hele tatt hadde begynt? For meg føles det i hvert fall slik, og det er ikke for det at jeg har hatt det så forbasket travelt (om du ser bort i fra å trykke på refresh inne på skam.p3.no hvert 10 min døgnet rundt)  jeg ligger laaaangt etter med juleforberedelsene og har enda ikke begynt å pakke inn kalendergavene, 72 i tallet, som skal være klart til i overmorgen! Jeg har mest lyst til å gi dem 24 glass hver med kardemomme og si ♥ Feel the love ♥  i stedet ( og for de som ikke ser på Skam så er altså kardemomme = kjærlighet på Isak og Evens språk.) LÆTTIS!

Det er synd at de har valgt å gi denne utrolig viktige for ikke å snakke om den BESTE sesongen av Skam mye mindre spilletid enn de to foregående sesongene, med tanke på at den er med å knuse fordommer både mot seksualitet,religion og psykisk sykdom. Julie Andem er fantastisk flink manusforfatter, og til dere som ikke ser på skam – dere går glipp av noe stort,ass!

isak

 

Har ikke bare sett på skam må vite, jeg har faktisk fått lest litt, om ikke så mye som jeg egentlig hadde planer om. Tallet stoppet på 11 og det er sånn passe greit tall med tanke på at det var over 1 uke jeg ikke leste noe som helst.

 

BØKER LEST

  1. Kloster av Trine Vollan – roman – Norsk 2016, leseeks
  2. Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang Goethe -1001bok, kjøpt
  3. Hålke av Helene Uri – roman – Norsk 216 , leseeks
  4. Historier om trøst av Ida hegazi Høyer-noveller – Norsk 2016, eBokbib/leseeks
  5. Draumeskrivar av Gunnhild Øyehaug – noveller – Norsk 2016, leseeks
  6. Elskere av Mattis Øybø    – roman – norsk 2016, eBokbib
  7. Fjällräven av Tiril Broch Aakre – roman – norsk 2016, leseeks
  8. Du er så lys av Tore Renberg – roman -Norsk 2016,leseeks
  9. Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris – Oversatt roman,leseeks
  10. Et godt liv av Jens M. Johansson – roman – Norsk 2016,leseeks
  11. Blodskraft av Lise Forfang Grimnes – roman- Norsk 2016, leseeks

 

9 leseeks, 1 ebokbib, 1 kjøpt, og av disse var 9 norske anno 2016 og av disse igjen var 6 romaner,1 ungdomsbok og 2 novellesamlinger,1 1001-bok,1 oversatt.

 

BØKER  KJØPT

Har snopt med tre nye bøker denne måneden, sånn går det når en glemmer å avbestille månedens bok, og får byttet den inn i flere bøker, sånt kan jeg like ass.

  1. Frédéric Moreau: en ung manns historie av Gustave Flaubert
  2. Madame Bovary av Gustave Flaubert
  3. Andrea D av Margareth Skjeldbreid

 

 

FRA BOK TIL FILM / TV-SERIER – FILMER

 

BESTE TV-SERIEN EVER! NB!SPOILER! (Om du ikke ser klippene etter hvert som de blir lagt ut!)

Forrige helg var jeg en tur i Stars Hallow og hilste på damene i Gilmorefamilien. Det var kjekt å se de igjen, MEN jeg håper inderlig på enda èn oppdatering derifra, kanskje i form av en spillefilm på et par timer? Hadde vært noe det.

 

 

Ser også på den nye serien om dronning Victoria som går på nrk for tiden.

 

 

 

SER FREMOVER MOT DESEMBER

 

Om litt over et døgn takker november for seg for denne gang og ønsker velkommen til desember, en travel men akk så koselig måned. Jeg håper at jeg får lest litt mer enn det jeg pleier i desember særlig med tanke på at det er en del bøker jeg har lyst til å lese i forbindelse med bokbloggerprisen.

Til nå har jeg lest 53 norske bøker fordelt på begge klassene, men enda så ligger det noen godbiter( forhåpentligvis) igjen på vent.

Jeg skal ha julekalender på bloggen min i år også og første luke åpnes i overmorgen!
Marianne fra «ebokhyllami» har en adventsgave på lur, du kan vinne et lesebrett inkl mange bøker, og for å melde deg på der så gå inn på bloggen hennes hvor du finner infoen du trenger! Trykk på julenissen under her.

 

nissealf

 

ØNSKER DEG EN FIN LESEMÅNED  OG EN FIN FØRJULSTID!

 

luke-til-julekalender

 

 

HILSEN BEATHE

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

hatet-mitt-far-dere-ikke

For litt over en uke siden var det ett årsdagen for terrorangrepet i Paris som skjedde 13 novemer i fjor og hvor IS gikk til angrep 6 ulike steder, og drepte tilsammen 130 mennesker. Det ene stedet var Batclan-teateret hvor det den kvelden var en rockekonsert, og hvor Antoine Leiris sin kone Hèlène befant seg. Terrorangrepet blir regnet som det mest dødelige som har skjedd i Frankrike siden andre verdenskrig.

Hatet mitt får dere aldri var opprinnelig et åpent brev Leiris skrev til terroristene på facebook tre dager etter de grusomme hendelsene, hvor han nektet dem å få det som de ville, nektet å gi dem hatet sitt til tross for at de drepte konen hans og sønnens mor. Innlegget ble hyppig delt på facebook og etter kort tid hadde så mange som over 230 000 delt innlegget hans.

Det kunne ha vært en råkjører som glemte å bremse, en svulst litt mer ondartet enn de andre eller en atombombe, det eneste som teller, det er at hun ikke lenger er her. Våpen,kuler, vold, alt det er bare rekvisitter i scenen som faktisk utspiller seg, fraværet.

S.32

I boken følger vi denne lille familien fra det fatale skjer denne fredagen som Antoine kaller en natt i helvete og de to neste ukene av livene deres.
Han var hjemme med lille Melvil på 17 mnd mens konen var på konserten, og det tikker inn meldinger på mobilen han først ikke orker å svare på, men når det ikke gav seg tok han den, og ble møtt av meldingen » Er dere i sikkerhet?»han forstod først ingenting, han slo på nyhetene på tv som kunne bekrefte at det var et attentat på Bataclan hvor hans kone befant seg. Han ringer henne men får ikke svar, han prøver igjen og igjen og etter en stund har han prøvd hundre ganger uten å få noe svar.

Sammen med broren sin kjører han rundt i byen på det han kaller for en spøkelsesjakt på leting etter sin kjære kone. Og det er gripende lesing, Selv da det ikke fantes noe igjen å lete etter, fortsatte vi. Jeg  trengte å komme meg vekk. Flykte helt til der veien slutter, for å se om det fantes en slutt, en ende på alt dette. Jeg har sett den, veiens ende.

Og tre dager etter postet han følgende på facebook..

Fredag kveld tok dere livet til et enestående menneske, mitt livs kjærlighet, min sønns mor, men hatet mitt får dere ikke. Jeg vet ikke hvem dere er og jeg vil ikke vite det, dere er døde sjeler. Om den guden dere dreper så blindt for, har skapt oss i sitt bilde, vil hver kule i min kones kropp være et sår i hans hjerte.

Så, nei, jeg gir dere ikke mitt hat i gave. Det er jo det dere er ute etter, men å svare på hat med raseri ville være å gi etter for den samme ignoransen som har gjort dere til dem dere er. Dere vil at jeg skal være redd, at jeg skal se på mine medborgere med et mistenksomt blikk, at jeg skal ofre friheten min for sikkerheten. Dere har tapt. Spillet er ikke over.

…(…….) …og hele livet vil denne lille gutten krenke dere ved å være lykkelig og fri. For nei, dere får ikke hans hat heller.

S.53-54

Det er utrolig gripende lesing når denne mannen som er totalt knust skal både trøste seg selv og sønnen, og ikke minst fortelle denne lille gutten at mamma ikke kunne komme hjem igjen. Samtidig er han opptatt av at de skal ha en mest mulig normal hverdag, gjøre de tingene som de hadde pleid å gjøre når de var tre. Han skal plutselig måtte takle de tingene han hadde overlatt til henne,ting som han følte han ikke fikk til eller som han syntes hun gjorde best, dette var ting som hadde med lille Melvil å gjøre.

Foreldrene  til de andre barna i barnehagen viste stor omsorg med å komme med hjemmelaget middag til dem, noe de gjorde på skift i flere uker. Han hadde ikke hjertet til å si at det ikke ble spist, at Melvil ikke likte maten de lagde. Den gikk rett i bosset.

Vi får også et kort innblikk fra den tiden da dette paret møtte hverandre og hvordan han mente at hun var for vakker for ham, og hvor glad han var i henne.

Siden alle rundt ham visste om hva som hadde skjedd så ble det etter hvert tungt å få spørsmål som «Hvordan går det…?» for begge parter visste jo at man ikke bare kunne svitsje over til å snakke om været etterpå… og det var tøft å lese om hvor preget han ble for å få nettopp dette spørsmålet fra omgivelsene.

For sønnen sin del så prøver han å holde sorgen inne når han er i nærheten av ham, men det er ikke alltid like lett å holde gråten tilbake når han ser hvordan den lille gutten savner mammaen sin. Det er til å få gåsehud av, så gripende lesing er det.

Dette var en av de sterkeste bøkene jeg har lest i år, og jeg er nesten glad at det var en såpass kort bok for det var ikke til å unngå og bli følelsesmessig engasjert av dette og tårene satt aldri langt unna.

Det er grusomt å tenke på at det finnes mennesker der ute som velger å utsette andre for det enorme tapet det er å få den man er glad i revet vekk på denne måten. Samtidig er det viktig at slike personer aldri må få vinne uansett hvor mye frykt de prøver å spre rundt seg. Mennesker må fortsette å leve i frihet og vi kan ikke la den frykten de prøver å så i oss styre hvordan vi skal leve.
Boken er veldig godt skrevet og jeg anbefaler deg å lese den.

Andre bloggere om boken: Rose-Marie og My criminal mind


Forlag:Solum
Tittel: Hatet mitt får dere ikke
Forfatter: Antoine Leiris
Format:Innbundet
Sideantall: 124
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

antoina-leiris

Antoine Leiris (34) er journalist og tidligere kronikkforfatter i radiokanalen France Inter og France Bleu. Hatet mitt får dere ikke er hans debutbok og ble til som følge av et facebook-innlegg hvor han skrev til terroristene som drepte hans kone under angrepet i Paris den 13 novemer i 2015.

 

HILSEN BEATHE

Du er så lys av Tore Renberg

du-er-sa-lysMed skam å melde så har jeg ikke lest en eneste bok ført i pennen av Renberg- før nå, og etter dette møte blir det neppe den siste heller.

Var noe usikker på om jeg skulle prioritere denne boken,nettopp fordi jeg ikke hadde lest noe av ham og visste sådan ikke hva jeg kunne forvente meg og det er mange bøker som skal og «bør» leses for nominasjon til årets bokbloggerpris  på nyåret – kan bare konkludere med at jeg er sjeleglad for at denne ble lest.

Mange bloggere har allerede skrevet om boken i den senere tid så dere får ha meg unnskyldt men det blir vanskelig å skulle omtale boken uten å ta med litt av hva boken handler om. Jeg skal derimot prøve  å fatte meg i korthet.

Du er så lys handler altså om ekteparet Jørgen og Vibeke, de bor i en liten bygd, har to sønner. Vibeke jobber som rektor ved barne- og ungdomsskolen og er en driftig dame som resten av kvinnene i slekten.Hun engasjerer seg med mye av det som foregår i bygden, og hun er ateist på sin hals. Jørgen jobber som miljøterapeut i et bokollektiv med ungdommer som sliter psykisk, og han er en noe tregere type enn det konen er.  Samtidig er han typen som klyper seg i armen hver eneste dag fordi han føler seg så heldig som har kapret Vibeke. Dette er med andre ord et velfungerende ektepar.

Uten å gå nærmere inn på det må jeg bare si at jeg ble veldig fascinert av omsorgen Jørgen viser til de guttene han jobber med i bofellesskapet og at det var veldig interessant å få et lite innblikk i hvordan den type jobb kan fungere.

Vi såg ellers ikkje så mykje til Liv Merete i starten. Det var liksom Steinar som tok all plassen, det var han som var synlig rundt huset der borte, til alle tider, med dei store armane sine, som av og til verka som tentaklar, men den rungande stemma si, med det ville nærvære. Ingen av oss reflekterte særlig over det i starten, at ho heldt seg i – kva skal eg kalle det – skuggane.
Vi har ikke tilgang til det som står like framfor oss.

S.19

Det er ikke lenge siden  de opplevde at naboene i huset ved siden av skilte lag og huset ble lagt ut for salg. Nå har det flyttet inn et nytt ektepar en med liten gutt, Steinar som er den nye fastlegen i bygden, og konen Liv Merete.
En dag de er ute i hagen og jobber kommer Steinar inn til dem gjennom en stor åpning i Tujahekken og presenterer seg. Både Vibeke og Jørgen ble litt slått ut av måten Steinar oppførte seg på, utstrålingen hans som det skulle vise seg han alltid omgav seg med.

Steinar er en sånn type som tar veldig mye plass, og de aller fleste blir på en eller annen måte preget av nærværet hans, både kvinner og menn.
Til tross for at de aldri får skikkelig taket på Liv Merete så blir de to parene  venner og når kameraten til Jørgen blir syk akkurat når de skal til London for å gå på fotballkamp inviterer  han med seg Steinar i stedet. Noe skjer på denne turen som forsterker mistanken de allerede har fått, at det er et eller annet med Steinar som ikke helt stemmer.

De får mange «rare» ideer om at han kan være en konemishandler eller kanskje han banker  guttungen opp? Og når den yngste sønnen deres blir invitert med på hyttetur om sommeren så gjør de noen valg som de kanskje ikke skulle eller vanligvis ville gjort.

 

DEN SYNKANDE SOMMARSOLA  sende lyset sitt rett på skikkelsen hans og gav Steinar ein oransje glorie. Han hadde eit spesifikt ansiktsutrryk, eit eg først ikkje tenkte tilhøyrde han, men ein annan han likna på, ein skodespelar, ein politikar, ein frå mediebildet. Det tok meg nokre sekund å plassere uttrykket: Det var det same draget eg hadde sett dei to nettene i London.

S.114

Romanen fortelles av Jørgen og han ser tilbake på den perioden som har gått siden Steinar kom inn i livet deres. Og allerede fra første stund kan vi ane at det er noe som ligger å ulmer som forfatteren selv sa i intervjuet (Brenner og bøkene) og med åpningssetningen Han KOM HARDT inn i livet vårt,det er slik eg tenker på det. Det var ikkje greitt,alt i alt, det har skapt mykje uro og like mylje vondt, og vi står mørkare igjen, ikkje lysare, siden det heile begynt så setter han standaren for den uroen jeg følte på meg hele tiden mens jeg leste.

For det første så likte jeg  veldig  godt at forfatteren har valgt å skrive boken på nynorsk, og den er meget godt skrevet. Dette var en spennende roman og jeg likte den uhyggelige følelsen jeg satt meg under lesingen, og jeg likte godt at forfatteren valgte å gi ordet til Steinar mot slutten av boken. Ser at flere ikke var så begeistret for den løsningen, men jeg ser ikke hvordan han kunne gjort det på noen annen måte og samtidig beholde resten av romanen som den var, og hvorfor fikse på noe som ikke trenger å fikses på. Dessuten får vi her svar på de spørsmål som man måtte ha underveis, og dette partiet fikk meg til å sitte med tårer i øynene flere ganger for dette ble jeg veldig grepet av.

Jeg ble noe overrasket over det som skjedde når romanen gikk over i en ny fase mot slutten, men samtidig ikke. For hvor godt kjenner man egentlig alle folkene man omgir seg med? Og hvor mange kan med hånden på hjertet si at de aldri har konkludert med at en person er sånn og sånn, satt de i en bås uten at man egentlig  vet så mye om personen, tror de fleste av oss har trukket slike konklusjoner om mennesker vi egentlig ikke kjenner. Og så viser vel romanen at det slettens ikke alltid ting er slik som vi tror.

Dette var en roman som gjorde veldig inntrykk på meg og som jeg føler vokser på meg ennå.Det er definitivt en sterk og gripende roman, og så absolutt til ettertanke.
Det var et godt driv gjennom hele romanen og jeg følte på karakterenes bekymring underveis. Det er mye hverdagsliv som blir beskrevet her, og til tider var det litt småmorsomt, dette var en fin balanse til det ubehagelige som lå og ulmet gjennom hele romanen. De som ikke har lest denne ennå «bør» gjøre det med tanke på bokbloggerprisen og for meg personlig ble dette en av de beste bøkene jeg har lest i år. Jeg ser allerede frem til neste møte med forfatteren.

Boken var nominert til Bokhandlerprisen tidligere i høst, og er på langlisten til P2-lytternes romanpris, og jeg krysser fingrene for at den går videre.

Andre bloggere om boken: BokbloggBerit, Tine, Rose-Marie, Anita,Medbokogpalett ,Bjørnebok og Tones bokmerke.


Forlag: Oktober
Tittel: Du er så lys
Forfatter: Tore Renberg
Format: Innbundet
Sideantall: 269
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

renberg-tore

Tore Renberg er født i 1972 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1995 med kortprosaen Sovende floke, og har siden gitt ut en rekke barnebøker, romaner og prosa. Blant annet romanene Mannen som elsket Yngve (2003)  og Kompani Orheim( 2005) som også er filmatisert.  Han har vært nominert og ikke minst vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Fjällräven gul av Tiril Broch Aakre

fjellreven-gul
I forfatterens debutroman Redd barna som kom ut i fjor møtte vi en mor som bar på en stor sorg etter tapet på sin eldste datter,og et privat traume blir det denne gangen også.

I Fjällräven gul er det 17 år gamle Sjur Tangen som er fortellerstemmen og det er tydelig helt fra start at det er noe han går og bærer på.Noe han gruer seg for å snakke om og som han ikke er klar for å fortelle om helt ennå.

Ved en anledning står han utenfor Henkes soveromsvindu og ser på mens kameraten ser om igjen det klippet hvor Petter Northug ber hele Norge om unnskyldning for fyllekjøringen han gjorde. Sjur kunne ikke begripe at Henke som selv hadde sluttet med langrenn skulle være så opphengt i Petter,selv likte han ikke Petter noe særlig, men hadde tenkt mer og mer på ham i den senere tid. Blant annet kunne han tenke seg å reise med Petter til India å redde barna der fra barnearbeid.

Sjur som før har gjort det godt på skolen sliter med å henge med og forstår kanskje ikke helt vitsen med skolearbeid. Han har trukket seg unna kameratene sine, eller kanskje det er de som har trukket seg vekk. Frede som fremdeles ligger på sykehus mener at det er Sjur sin feil det som skjedde den kvelden da venninnen deres Pjotr ble drept.

En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den.

S.56

Dessverre for Sjur så er ikke denne traumen han bærer på tilsyndelatende alene det eneste han har å tenke på, for midt oppi dette så bærer han preg av å komme fra en familie som har gått i oppløsning. Faren har de ikke kontakt med lenger,moren er sid på flasken, og den nye samboeren hennes virker ikke å være av den aller hyggeligste sorten heller. Han kan fare opp og skrike for den minste lille ting, og Sjur blir den som lillebroren Jesper ofte henvender seg til for å få trøst og omsorg.

Etterpå tar jeg med meg Jespers tannbørste ut i hagen og spiller «Baby» en gang til, og det er stjerneklart, himmelen er stille og ute er det kaldt, og jeg tenker at Pjotr er her ute i det kalde, at ingen tok henne med inn igjen, og jeg syntes det er vanskelig å gå inn og la henne være igjen ute, men jeg må, jeg må gå inn.

S.59

Dette er jo den såkalte «vanskelige andreboken», men etter min mening er den helt på høyde med den første boken. Forfatteren har et godt språk og til tider er det veldig poetisk.

Syntes hun får fint frem Sjur sin innvendige kamp med det som har skjedd, læreren Roger tar seg bra av ham, og samtidig vil han at Sjur skal ta fatt på skolearbeidet sitt,begynne å skrive på oppgaven om Peer Gynt. Moren prøver på sitt vis å trøste ham, dette gjør hun ved å lese opp diktet Det er den draumen  av Olav H. Hauge – dog noe usikker på om det er til hjelp. Vi treffer såvidt et par som har tre barn hvor Sjur har passet det eldste når han var litt yngre, og han følte seg hjemme der hos dem, det er både rørende og varmt samtidig som jeg blir trist av at han måtte ut til andre for å få den trygghetsfølelsen han så gjerne skulle hatt hjemme.

Men Sjur bærer på noe fra den natten, noe han ikke har fortalt til noen. Og han prøver å bli venner igjen med kameraten  Frede ved å gjøre noen ærend for ham, noe han skal levere rundt omkring i byen i den gule Fjällräven sekken hans,blander seg med en gjeng han helst burde holde seg langt unna.

Kudos til  Aakre for at hun har gitt skihelten min en såpass stor plass i romanen som hun har gjort, sånt kan jeg like! Og om noen lurer på hvorfor jeg har et PN-klipp nederst i innlegget så har det en betydning for en vending romanen tar mot slutten. Og litt morsomt med disse Northug sekvensene underveis i boken, ikke det med fyllekjøringen med de andre.

Romanen er bygget opp på en slik måte at vi får mange tilbakeblikk og i disse tilbakeblikkene får vi vite hva som har skjedd, mens det tar lang til før Sjur selv er klar til å fortelle om det som skjedde med sine ord.Vi får tilbakeblikk fra den tiden Sjur var liten og faren fremdels bodde hos dem, fra tiden rett før ulykken og rett etter. Dette kan kanskje høres rotere ut men jeg kom i hvert fall fort inn i det selv om det føltes litt uvant til å begynne med denne hoppingen- og kanskje det må være slik for det er sånn tankene hans er akkurat nå, litt svevende frem og tilbake.

Syntes at Sjur fremstår meget troverdig og jeg følte jeg kom innunder huden hans med det samme og godt å se den varmen og omsorgen han viste både ovenfor barn han hadde passet før og ikke minst sin egen lillebror, veldig rørende å lese.
Han har mye å stri med tenker jeg, og det er det dessverre mange som har, en skulle tro at det var tøft nok «bare» det å vokse opp, og ikke minst overgangen fra barn til voksen kan være en prøvelse for de aller fleste vil jeg tro, om man ikke skal ha mange andre ting å stri med i tillegg.

Siden protagonisten er ungdom  så satt jeg med en følelse av at dette var en ungdomsroman, men samtidig ikke. Ser at forlaget betegner den som en «Coming-of- age»-roman, og ved nærmere googlesøk så fant jeg ut hva det betydde, har ikke hørt om den betegnelsen før,men det er alltid kjekt å lære noe nytt. Boken er på litt over 200 sider men den er skrevet med liten skrift, likevel så brukte jeg ikke så veldig lang tid på den fordi det var veldig vanskelig å legge boken ned.
Håper at Broch Aakre allerede er i gang med en ny roman for dette er en stemme jeg gjerne vil høre mer av.


Forlag: Flamme
Tittel:Fjällräven gul
Forfatter: Tirirl Broch Aakre
Format:Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

tiril-broch-aakre

Tiril Broch Aakre er født i 1976  og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Kniplinger i 2013, i 2015 kom hennes første roman, Redd Barna, ut. Dette er en roman som hun fikk ungdommens kritikerpris for i 2016. Fjällräven gul er hennes tredje bok. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som redaktør hos Tiden forlag.

 

HILSEN BEATHE

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

historier-om-trost
Etter fire romaner på like mange år har Hegazi Høyer skrevet sin aller første novellesamling.

Det ligger vel i tittelen på samlingen, Historier om trøst, at dette handler om mennesker som av ulike grunner søker trøst hos andre.

Samlingen består av tre lange noveller og de har ingen navn men foran hver av novellene finner vi et sitat fra ulike forfattere,W.B. Yeats,Sylvia Plath og Keith Waldrop.

I den aller første novellen som jeg fikk bakoversveis av så treffer vi en navnløs kvinne som er på en kjedelig date i Lisboa. Hun flørter nærmest hemningsløst med en annen mann og  jeg bare digget den måten hun sjekker ham opp på. Det er ingenting i veien med selvtilliten til denne damen.
Hun har nettopp kommet til byen og skal bare være der mens hun studerer språk mens han er derifra. På deres første date viser han henne hvor han lekte som barn, hvor han fikk sitt første kyss. Han er noe eldre enn henne og hun føler at det merkes godt, på måten han snakker og er på i forhold til henne. Hun mener at han er altfor fin for henne men hun lar aldri slike ting stoppe seg. Forholdet deres utvikler seg veldig raskt og snart får hun se noen sider ved ham som hun reagerer på. Dere forstår ikke noe av dette nå men Bloody Mary slurp,slurp sier jeg bare! Fytt i katta,dette er rått og ekkelt.

 

En mann uten humor,hva slags mann er det? Bare en pikk? Bare et blikk?

S.28

I den neste novellen har hovedpersonen forflyttet seg til Berlin og i jobben som journalist skal hun skrive en artikkel om flyktninger og derfor er hun på denne sentralen hvor frivillige  gir ut mat,klær, leker osv til mennesker i nød. Og mens hun står der møter hun Kimmy, en afrikansk jente som jobber der og som selv var flyktning for bare et par år siden. Kimmy tror først at hun som i hovedpersonen er en av de som trenger hjelp, men så snart det ble oppklart at så ikke er tilfelle tilbyr hun seg å være frivillig sammen med henne til tross for at hun egentlig skal skrive en artikkel om disse flyktningene.
Disse to innleder snart et forhold og snart flytter hun, som Kimmy kaller for Tiger, inn til henne. De får ganske så snart et meget nært forhold.
Kimmy forteller historier fra hjemlandet som er utrolig sterke og som jeg ble veldig grepet av. Dette var den lengste og den av novellene som gjorde mest inntrykk på meg.

 

Ser du hvor tilsynelatende glad du gjør meg? Legger du merke til vår utilsiktede effekt?Ord er bare ord, er bare ekko. Er du klar over hvordan du treffer meg – nå, i et knapt påbegynt bekjentskap- hvor hardt, hvor ubetenksomt intensjonsløst?

S.100

I den siste novellen befinner vi oss i Brussel og den kvinnelige hovedpersonen har blitt innlosjert i en stor leilighet for den perioden hun skal være der. Hun holder på å skrive et eventyr og skal kun være i Brussel i noen få uker. På en bar treffer hun en yngre og meget pen og velstelt mann som hun raskt innleder et forhold til.
Også han ser ut til å ha hemmeligheter for henne som ikke kommer frem i lyset, men siden hun egentlig ikke er ute etter en kjæreste så prøver hun og ikke bry seg så mye om det, eller hvordan var dette igjen?
Dette var den korteste og den av novellene jeg ble minst grepet av.

 

Han stryker henne over kinnet, over øyebrynet,nesebeinet, leppene. Som om han memorerer med fingrene, fargelegger med nysgjerrigheten. Han er ikke redd, er ikke flau, enda alt ved ham er kantete og guttete. Enda alt ved ham er yngre enn det kanskje burde vært.Hvordan han studerer brystene hennes.Måten han tar for seg på. Det er noe egenrådig over ham, en trassig hastig ydmykhet.

S.171

Dette var tre meget gode og sterke noveller om mennesker som mer eller mindre møtes ved tilfeldigheter og som søker og får trøst hos hverandre for en stakket stund. Jeg ble derimot ikke like grepet av den siste novellen som i de andre uten at jeg kan forklare hvorfor det ble slik. Den første novellen var grotesk og litt ekkel på en erotisk måte, mens den andre var sterk på grunn av menneskeskjebnene som ble beskrevet, men også fin med den vakre lesbiske kjærligheten som ble beskrevet.
Jeg sitter med en følelse av at det er den samme kvinnen som er hovedperson i alle tre novellene, i hvert fall i de to første fordi det er hentydninger i den andre novellen som tyder på at det er slik. Da blir det litt merkelig at den siste novellen skulle få ny hovedkarakter, og dessuten minner de sånn om hverandre at det godt kan være samme person. I første novelle er hun yngst, i den andre kommer det ikke frem hvor ulik de er i alder, mens i den siste er hun en god del eldre enn fyren hun treffer. Kanskje dette er skildringen av en ensom(?) kvinnes liv? Bare en tanke jeg har naturligvis.

I alle novellene ligger det en lengsel etter nærhet hos alle karakterene, som til tider var til å ta og føle på. Men det ligger også et slags ubehag i bunn i alle novellene  som jeg ikke helt klarer å definere,og mulig det kommer av at vi ikke får vite så mye om verken hovedpersonen eller de andre karakterene, selv om det er noe som kommer opp til overflaten etter hvert som novellene drives fremover og vi får et noe mer innblikk i hvordan de ulike karakterene er som person og kan ane noe av det de går gjennom.
De er på søk etter noe,men det kommer ikke tydelig frem hva det er de søker etter, bortsett fra nærheten og trøsten de finner i hverandres kropper den stunden forholdet varer.
Hovedpersonen er ikke ute etter en kjæreste men likefullt har hun behov for nærhet og kjærlighet fra andre mennesker, og hun vet hvordan hun skal få de på kroken. Og det er ikke bare de andre karkaterne som har sine særpreg, det har hun også, blant annet kan hun ikke fordra å leie kjæresten i hånden ute på gaten.
Av og til føler jeg at hun «sliter» med ett eller annet, at hun ikke har helt troen på seg selv, mens andre ganger fremstår hun som en meget selvsikker kvinne som vet hva hun vil.

Hegazi Høyer har et meget godt språk, og til tider skriver hun helt rått i denne samlingen, det grenser til grotesk, og jeg bare digger det.Syntes det er godt gjort å skape dette ubehagelige som ligger til grunn i alle fortellingene, er det noe med henne(om det er samme hovedperson) eller er det noe med de ulike karakterene  hun treffer på sin vei? Er det ubehagelig fordi personene ikke kjenner hverandre, og at de dermed kan være hvem som helst? Troende til hva som helst?
Samtidig er det vakre og fine fortellinger om mennesker som finner hverandre, det er kjærlighet men ingen romanse som blir beskrevet her. Ingen forhåpning om at det skal bli disse i fremtiden, det er her og nå som teller. At disse får den nærheten og trøsten de har behov for og hva fremtiden bringer  er det ingen som vet og det er heller ikke viktig. Og kanskje er det slik i virkeligheten også.

Jeg håper at Hegazi Høyer holder samme tempo i fremtiden som hun har gjort hittil i sin karriere som forfatter, da ser jeg frem til neste bok til neste år på denne tiden.
Anbefales!

Anita har også skrevet om samlingen.


Forlag: Tiden
Tittel: Historier om trøst
Forfatter:Ida Hagazi Høyer
Format:Ebok / Innbundet
Sideantall:203
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokbib/Leseeks

 

Forfatter

ida-hegazi-hoyer

Ida Hegazi Høyer er født i 1981 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2012 med romanen Under verden, deretter kom Ut i 2013, Unnskyld i 2014 som hun ble nominert til bokbloggerprisen for og den endte opp på kortlisten. Hun har mottatt Bjørnsonstipendet for sitt arbeide og mottok EUs Litteraturpris i 2015.

HILSEN BEATHE

Hålke av Helene Uri

halke
Om en uke deles Bokhandlerprisen 2016 ut og Hålke er en av de nominerte. Det skal bli spennende å se om den holder helt inn.

Dette er for øvrig mitt aller første møte med forfatterskapet til Uri, jeg ble nysgjerrig når forfatteren snakket om boken på bokmøte med Gyldendal her i Bergen tidligere i høst. Det ble sikkert snakket om der også uten at jeg fikk det med meg før jeg begynte å lese boken -at noen betegner denne som en psykologisk thriller – vet ikke om jeg er helt enig i den beskrivelsen.

Men altså, Hålke, er fortellingen om et gammelt ektepar, Ebba og Karl, begge i 70 årene, som har vært gift i snart 46 år. Når vi møter dem er de innestengt i leiligheten sin på grunn av værforholdene, Hålke, det er i slutten av januar og det er ingen som strør ute og i fare for å pådra seg både lårbensbrudd og det som verre er ser de ingen annen utvei enn å holde seg inne  og vi følger dem i den uken de sitter værfast hjemme.

Ved første øyekast kan dette virke som en triviell fortelling hvor det er mye hverdag som beskrives, de ser over matbeholdningen i skuffer og skap, prøver å orientere seg om hva de har og eventuelt hvor lenge de kan klare seg før de må ut og handle igjen – det er ingen som vet hvor lenge det er til noen strør. De spiller ulike spill, ser filmer og prøver som best de kan å få tiden til å gå. Men det er også noe uhyggelig som ligger og ulmer, og allerede i første setningen av boken får vi vite at Ebba mener leiligheten er forbannet.

…(…) Så knepper hun opp blusen, hun løfter den til nesen og snuser under det ene ermet, en svak lukt av svette, ikke ubehagelig, men slikt kjenner man ikke selv. Hun ser nedover, ser på seg selv i behå og skjørt. Under det ene kravebenet er skyggene av et blåmerke. Det er gulnet nå, de siste blodplatene er i ferd med å løsne opp, bli ført bort. Hun er en gammel dame, og hun vet nøyaktig hvor lang tid det tar før blåmerker forsvinner, blir usynlige – eller når i forløpet de lar seg skjule, ved hjelp av sminke og pudder.

S.31

Når man har levd sammen i et helt liv som disse to har så sier det seg selv at alt kan ikke ha gått knirkefritt hele veien.  Om det er den manglende friheten de har denne uken eller hva som gjør det er ikke godt å si men de slenger dritt til hverandre nesten hele tiden og det kommer frem at han har vært og er fremdeles voldelig av seg. Hun på sin side har vært utro for mange år siden , han lar henne aldri glemme dette og bruker det titt og ofte som våpen i konflikten dem imellom.
Mange spørsmål dukket opp mens jeg leste og vi får nødvendigvis ikke svar på alt.
Er Ebba og Karl likestilte i denne relasjonen? Er den ene egentlig bedre enn den andre? Der hvor han bruker knyttenven bruker hun ordene mot ham. Hun syntes han kunne gjort mer ut av livet sitt, tatt mer utdannelse og ikke bare vært fornøyd med å være lærer. Selv hadde hun en høyere utdannelse enn det han hadde.
Hvorfor velger noen å være i forhold hvor det er vold inne i bildet? Hva er det som gjør at noen velger å bli, og er det en svakhet eller styrke? Kan det tenkes at de begge to var avhengig av og ha det slik?De har alltid hatt det slik, de både elsker og hater hverandre kan det virke som.
Av og til satt jeg med en følelse av at han skulle styre henne, som når hun ikke fikk gå ned i postkassen, eller fikk dra ut med venninner som avtalt,samtidig fikk han jo virkelig høre det av henne og hun tok igjen på sin måte.

 

Jeg har lyst til å dra deg i det lille du har igjen av hår. Jeg har lyst til å spenne ben på deg så du brekker lårhalsen. Gubbjævel.

S.122

 

Jeg liker stillferdige bøker, og denne som hadde en noe dramatisk tvist på slutten ble intet unntak. I mine øyne var dette et psykologisk drama som utspant seg mellom ektefellene og ikke det jeg forbinder med en thriller.Og jeg syntes det var interessant å se dynamikken mellom disse to, og de var begge like oppspilte på å vinne,ikke bare i brettspillet – men også  i kampen som stadig utspinner seg mellom dem.
Selv om det til tider kunne bli litt vel mye drittslenging frem og tilbake så var det mange sekvenser hvor dialogen mellom dem var morsomme – og denne språkbruken er vel med på å skape mer liv til karakterene.
Jeg opplever at det er Ebba som er hovedpersonen  her og det er hun vi kommer tettest på av dem, og det syntes jeg fungerte veldig fint.Vi blir godt kjent med begge karakterene og de fremstår som troverdige.  Selv om dette for det meste går rolig for seg så var det et godt driv her likevel, jeg opplevde aldri å kjede meg – og på en måte satt jeg med en slags forventning om at noe kom til å endre seg underveis og det gjorde det jo.
I tillegg til ekteparet får vi såvidt hilst på en av naboene deres, som ved et par anledninger kommer og banker på hos dem.
Likte godt språket til Uri og jeg syntes hun gjorde en god jobb når det gjaldt å skildre dette ekteparet, på godt og vondt, og kanskje aller mest vondt? Eller?
Vil si at dette ble et vellykket første møte og jeg kommer nok til å plukke opp flere bøker av henne i fremtiden.
Anbefales!

Andre bloggere om Hålke: Anita, Tine, Med bok og palett,Reading -Randi, Berit,Lena og Av en annen verden


Forlag: Gyldendal
Tittel: Hålke
Forfatter:Helene Uri
Format:Innbundet
Sideantall: 234
Utgitt:2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

fk6

Helene Uri er født i 1964 og er en norsk forfatter, språkforsker og professor. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1995 med ungdomsboken Anna på fredag. Hun har siden gitt ut en rekke barne- og ungdoms bøker, romaner i tillegg til faglitteratur.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kloster av Trine Vollan

kloster
Det var litt artig at jeg skulle velge meg ut nettopp denne boken rett etter  Å lytte til hakkespetter – naturen som terapeut for denne boken tar nettopp for seg noe av det den andre boken pratet om – ønske om  å komme seg vekk fra alt jag og mas, ha det stille rundt seg. Bry seg om de viktige tingene i livet og slippe taket i de tingene som ikke betyr noe, sånn egentlig.

I Kloster møter vi hovedpersonen Eline, hun er arkitekt og holder for tiden på å planlegge kulturhus i flere kommuner,  hun er kjæreste med gode og snille Arne. De bodde sammen tidligere men bor nå hver for seg.
I tillegg har hun noen venninner hun er med av og til.

Det kan virke som hun har det meste, ikke sant? Likevel føler hun en voldsom tomhet inne i seg, og stiller seg spørsmål om hun har tatt de rette valgene her i livet. Det fjerde budet : Du skal hedre din far og mor, er et bud Eline gjerne vil diskutere med de rundt seg – men det er ingen som vil og dette forstår ikke Eline. Selv mener hun at det er foreldrene som skal hedre barna sine og ikke omvendt. Dessuten er det mange foreldre som ikke tar vare på barna sine slik de skal.

Nå er det ikke slik at det er mangelen på diskusjon om det fjerde budet og da særlig fra Arnes side som får Eline til å komme på tanken om å gå i kloster, det er mer den berømte dråpen som får begeret til å flyte over. Og flyter over det gjør det  for den godeste Eline, for hun har fått nok  –   det blir rett og slett for mye for henne å takle at de rundt henne ikke er interessert i å diskutere de store spørsmålene her i livet.

Selvfølgelig forstår ikke Arne,tenkte jeg, hvordan skulle han? Den blodfattige familien hans. Alt på det jevne. Selvfølgelig var Hamsun opptatt at det fjerde bud, han som ble satt bort til en slavedriver av en onkel da han bare var guttungen. Han hadde ikke noen å hedre.

S.10

Etter hvert som historien skrider frem kommer det for en dag at Eline mistet foreldrene sine når hun var ungdom og hun har bodd hos en gammel tante på Hamar. Hos tante Gerd har alltid historien om  Kristin Lavransdatter skrevet av Sigrid Undset stått høyt i kurs, og  hun har alltid sagt til Eline at hun burde lese disse bøkene men Eline har aldri orket å følge tantens råd. Men en helg tar hun tanten på ordet, murer seg inne i leiligheten og leser. Hun lever seg sånn inn i historien at etter dette blir Kristin og Maria en viktig del av livet hennes. Og hennes tanker om å gå i kloster blir stadig nærmere en realitet….hun vil gjøre det som Kristin gjorde,så får det heller stå sin prøve at hun ikke er spesielt religiøs av seg.

Jeg hadde gledet meg til å se det igjen, løpe hele runden, jeg hadde ikke gjort det på årevis. Det var som jeg skulle treffe en gammel venn. Og så var det helt forandret. Glenna var et krater, trær var veltet, opprevne stubber overalt.Som om en tornado hadde feiet forbi, dradd med seg det som var. Det var som hele barndommen lå i ei revne foran meg. Først om kvelden, på hotellrommet, slo det meg. Det var riktig. Det var sånn det var, det var ikke idyll. Kanskje det var derfor jeg alltid hadde stoppet der. Et sted jeg kunne komme til med sorgen.

S.157

Denne boken likte jeg veldig godt, en bok til ettertanke og forfatteren skriver med et lett og flytende språk. Hun har valgt å gi Eline en jeg-stemme og det fungerer helt fint. Jeg fikk god kontakt og digget Eline allerede fra første side. Boken har også en god porsjon humor særlig i første del – andre del følte jeg var mer alvorspreget, og av måten forfatteren skriver på så merkes det at hun er en dramatiker og filmskaper fordi jeg så lett kunne se de ulike scenene for meg.

Boken tar opp høyst aktuelle tema for i dagens samfunn  settes det utrolig høye krav til oss,  både fra samfunnet og oss selv,  det er et evig jag. Alle har vi vel godt av å stoppe opp litt og tenke over hva vi vil ha ut av dette livet, kjenne på hva som egentlig betyr noe -hvilke verdier vi syntes er viktige. Men det å ville gå i kloster er vel kanskje i det drøyeste laget for de fleste av oss vil jeg tro.

Hun tenker ofte på foreldrene og vi får noen tilbakeblikk og hentydninger i teksten som tyder på at det har skjedd dramatiske ting i oppveksten hennes som følger henne i voksen alder.En sorg hun bærer på.

Eline ser ved en anledning faren ute i bakgården og hun springer ut etter ham enda hun vet at han har vært død i mange år, jeg tar meg i å undre på om Eline kanskje sliter litt psykisk på en eller annen måte. Noen av valgene hun tar etter hvert som disse tankene dukker opp i hodet hennes, er ganske så irrasjonell i mine øyne. Og hun setter jo spørsmåltegn ved disse nye valgene hele tiden selv også, så til tider virker hun litt usikker på hva hun vil. Det eneste hun vet at det må en endring til i livet hennes, noe som gjør at hun kan finne mer glede med tilværelsen igjen,om hun så må gå i kloster for å få det til.
Men må det være slik at man ikke kan finne glede i de små tingene lenger, må alt måles i hva du får til?

En tanke dukket opp hos meg mens jeg leste, nei, jeg har ingen planer om å gå i kloster med det aller første – men Kristin Lavransdatter altså, den har jeg ikke lest!

Med bok og palett har også skrevet om boken og hennes omtale finner du her.


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Kloster
Forfatter: Trine Vollan
Format: Innbundet
Sideantall: 198
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

trine-vollan

Foto:@vbforlaget

Trine Vollan er en norsk dramtiker, filmskaper og forfatter. Hun underviser i drama og dramatikk ved Nansenskolen på Lillehammer. Hun har tidligere vært leder for Norsk Litteraturfestival. Hun debuterte som forfatter i 2013 med den kritikerroste romanen Stockholm.

HILSEN BEATHE

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.