Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

um-sakne-springe-blome
Dette er en av høstens debutanter og det er alltid ekstra spennende å lese nye stemmer – og dette må sies å være en særegen ny stemme.

Jeg leste såvidt om den tidligere i høst men det var først etter å ha lest Eli sin omtale av boken at jeg fant ut at denne måtte jeg prøve meg på. Eli oppfordret den som skulle lese boken til å høre forfatteren selv lese fra boken, og da gjorde jeg selvfølgelig det, og videoen kan du se lenger nede i innlegget. Og har du ikke lest Eli sin omtale av denne boken så anbefaler jeg deg å gjøre det – den fikk jeg rett og slett gåsehud av.

Det som er så spesielt med denne diktsamlingen er at den er skrevet på en blanding av nynorsk, gammelnorsk og kanskje ispedd en rekke dialekter i tillegg. Who knows?

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg skjønte hver eneste ord som ble lest, men jeg forstod at det var en mørk, akk så mørk historie om en kvinne full av sorg og lengsel.

Deu leve for nere sola      kviskra e

ein plass ingeting ke leva     utenom de

minn deu leve

 

Deu kjemst attum me um natta

e he lova at inkje sjå

S.18

Hun sørger over tapet på sin mann, som hun ofte lå og lyttet etter. Hun hadde flere ganger en voksende mage som han lå og strøk over, men jeg forstod det slik at hun mistet alle barna sine, også den som var levende født.
Havet blir også nevnt så det er usikkert på om hun har mistet sine kjære der, men det kan også være svartedauen slik Eli også var inne på i sin omtale. Jeg holder kanskje en knapp på det siden gården også etter hvert lå brakk og alle husdyrene ble avlivet – for det var nettopp slik at mange gårder etter hvert lå øde under svartedauen.

 

De bi inkje sumar her

De vårar inkje

 

Gardi ligg aud o kold

Meist innuti me veks ei plomme af eld

S.22

Litt usikker på om vi følger kvinnen gjennom en viss periode av livet hennes, men jeg tror ikke det spiller noen rolle for denne diktsamlingen er åpen for mange slags tolkninger. Kanskje hun drømte eller satt alene tilbakemed alle disse triste minnene. Hun spurte også gud ved en anledning om hva hun hadde gjort galt som fortjente slik en grusom straff. Det er høst og det er vinter men aldri vår eller sommer – det er aldri noe som vokser og gror.

Smerta e kjend

Den e lik blotsmerta

De brenn u verke

Imst støyta sum kjem lest e sjå hi sum fyrste gonge

S.29

Dette var en spesiell diktsamling som jeg brukte flere dager på å komme gjennom for dette er ikke en bok du reser gjennom.Bolker på 20 sider ad gangen følte jeg var passelig for meg,både for å kunne prøve å tolke språket men også ta inn over meg denne sorgtunge kvinnens bunnløse sorg og ikke minst lengsel etter sine kjære.

Det er mørkt og dystert uten noe særlig lyspunkt å spore, det er en sørgesang  fylt av mystikk og den har som sagt sitt helt særegne lyriske språk. Jeg håper at flere tar utfordringen med å lese den for den er så absolutt verd det.
Anbefales!

I tillegg til Eli så har Littkritikk.no skrevet om boken.

 

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Um sakne springe blome
Forfatter: Catherine Blaavinge Bjørnevog
Format: Innbundet
Sideantall: 137
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

catherine-b-bjornevog

Catherine Blaavinge Bjørnevog er født i 1975 og er en norsk billedkunstner. Hun har studert ved Skriveakademiet i Hordaland. Um sakne springe blome er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

13 thoughts on “Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog

  1. Fin omtale Beathe, men jeg er usikker på om dette er en bok for meg. Skjønner ikke helt vitsen med å skrive i et så vanskelig språk. Vil ikke det dekke for innholdet? Tåkelegge det? Gjøre boka mer mystisk enn den hadde vært med et riksmål eller nynorsk? Er språket det viktigste/beste med boka? Jeg aner ikke, bare spør..

    Lik

    1. Takk for det, Anita! 🙂 Godt spørsmål, ikke godt å si hvorfor hun har valgt å skrive den på denne måten!
      Jeg syntes både det var språket( selv om jeg som sagt ikke forstod alt) men også det som kom gjennom til meg- den sorgen denne kvinnen bærer på, var meget gripende lesing. Det er mytologi inni her også men det fikk jeg ikke helt frem i omtalen min ser jeg- men jeg skal legge inn en artikkel jeg leste om boken. Jeg bet meg merke i at noen av barna ikke var helt som de skulle, den ene hadde bjørneklo og en annen hadde hårete rygg. Jeg syntes det er spennende at en kan lese den på så mange forskjellig vis ( kanskje mer her enn i andre bøker?)og derfor håper jeg at flere kommer til å plukke den opp.

      Lik

  2. Ja, det er jo sånn når noe treffer en, så er det heller ikke alltid så lett å si hva, man bare liker det..
    Høres ut som noe saga, folketro- elementer inni her..
    Skal ikke si at jeg aldri vil plukke den opp, men ikke nå i alle fall.
    Hvis jeg ser den på bib nærmere jul, så kan det hende..

    Lik

  3. Takk for fin omtale av denne spesielle boka, og videosnutten, som var fin å lytte til. Ellers er jeg mest enig med Anita, som stiller spørsmål ved å bruke et slikt språk. Har ikke behov for å lese den, men skjønner at den gir sterkt inntrykk på grunn av innholdet.

    Lik

    1. Takk for det Åslaug! 🙂 Spesiell bok er det men jeg er glad jeg har lest den og jeg tror dette kan være en bok hvor man oppdager nye ting om man hadde lest den en gang til. Dette med det overnaturlige glemte jeg å ta med i omtalen men sånn er det. Jeg håper at flere plukker denne opp, det hadde vært moro og hørt hva andre fikk ut av den!

      Lik

  4. Ang «nytt» språk = Betimelig spørsmål verdt å gruble litt over. Jeg mener det vanskelige språket beriker historien, gjør den mer troverdig, gjør det lettere å leve seg inn i situasjonen -og selvsagt- tidsepoken. Uansett, det ER jo på norsk, bare litt (mye) annerledes enn vi har sett det før. – Ikke så veldig annerledes enn bøker skrevet på sosiolekt, egentlig. Eksempelvis Lukka gardiner-boka ble jo tidvis hyllet for sitt språk?

    Lik

    1. Hun har gjort et tøft valg når hun har gitt ut boken i denne språkdrakten og jeg er enig med deg at språket beriker historien. Lukka gardiner med sin kebabnorsk var en bok jeg likte godt nettopp på grunn av språket.
      Dette er en bok som man med fordel kan lese flere ganger for jeg tror du oppdager nye ting for hver gang. Jeg ble så opphengt i denne sorgen hennes at jeg overså det overtroiske aspektet boken har.
      Jeg håper at flere tar sjansen på å plukke opp denne boken og ikke blir skremt av språket.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s