Tilbake til Tall Oaks av Kathleen Grissom

tilbake-til-tall-oaks
Denne boken har lagt  urørt i bokhyllen min i flere år til tross for at den har et tema jeg interesserer meg veldig for nemlig slavetiden og raseskillet. Men når jeg fikk vite at forfatterens nye bok skal komme ut på norsk nå i høst, er en slags oppfølger av denne var det bare i kaste seg rundt å lese.

Tilbake til Tall Oaks  er fortellingen om Lavinia som 7 år gammel ankommer tobakksplantasjen for første gang sammen med kapteinen i 1791. Foreldrene hennes kom opprinnelig fra Irland men de bestemte seg for å søke lykken i USA. Noe skjer på veien og foreldrene hennes dør, mens hun og broren overlever. Kapteinen ombord i skipet tok seg av de foreldreløse barna. Det vil si at broren ble solgt som slave mens Lavinia ble tatt med hjem til kapteinens plantasje. Der skulle hun arbeide og bo som eneste hvite blant de andre farvede slavene. Hun bodde i kjøkkenhuset sammen med Mamma Mae, pappa George og husholdersken Belle, som for øvrig er kapteinens uekte datter,det er det ikke mange som vet og konen hans tror Belle er elskerinnen hans….

Jeg gikk rett bak Belle langs den mursteinsbelagte stien som førte til bakdøren. Onkel Jacob holdt døren åpen og nikket alvorlig. «Tørk av føttene,»sa han.
Jeg stanset og børstet støvet og sanden av de nakne føttene og kjente hvor glatte de polerte gulvbordene var da jeg steg over terskelen. Langt der fremme sto hoveddøren åpen, og en lett vind strøk gjennom den lange gangen, forbi meg og ut gjennom bakdøren. Den første morgenen la jeg ikke merke til chiffonnieren av mahogni som sto som en vaktpost i hallen. Jeg så heller ikke den høye blå og hvite vasen, den siste, kostbare ervervelsen hentet over havet. Jeg husker imidlertid godt hvor redd jeg var da jeg ble ført inn i spisestuen.

S.14

Når Lavinia først kommer dit har hun hukommelsestap, er underernært og svak, og de er usikker på om hun i det hele tatt vil overleve. Siden det er hun som er romanens hovedperson så ligger det vel i kortene at hun gjør det. Hun knytter etter hvert veldig sterke bånd til de andre slavene og ser på dem som sin familie, men siden hun er hvit så får hun etter hvert innpass i de hvites verden og lærer seg hvordan hun skal oppføre seg i sosiale settinger. Hun får gå på skole flere år  lengre enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun  hadde med andre ord fordeler som slaver normalt sett ikke hadde.

Vi følger Lavinia fra hun er 7 år og frem til hun blir voksen, og vi får ta del i hvordan livet på plantasjen fortonte seg gjennom flere tiår. Både hvordan de utførte arbeidet, og hvordan de prøvde å leve livene sine  ble godt skildret.

 

Belle kikket opp på kapteinen, og det vakre ansiktet hennes hadde fått ekstra farge av brennevinet. Kapteinen så stolt på henne, og mens de danset rundt bålet, var det lett å se hvor glad han var i henne.
Jeg så etter Ben, men kunne ikke finne ham. Da fikk jeg øye på Marshall. Huslæreren hadde gått, og Marshall sto alene og stirret på det dansende paret.
Det gikk kaldt ned over ryggen min da jeg så hatet i ansiktet hans

S.62

Det kommer vel ikke som et sjokk på noen at jeg elsket denne boken,det var en skikkelig pageturner for å si det på godt norsk. Det var for det meste Lavinia som fikk ordet men innimellom fikk Belle også komme til, det gav historien en ekstra dybde. Når jeg hørte navnet Belle og at hun var en uekte datter av kapteinen kunne jeg ikke la være å tenke på filmen Belle som er basert på en sann historie, og handler om Dido Elizabeth Belle som var en uekte datter av en kaptein og som vokste opp hos sine hvite slektninger mot slutten av 1700-tallet. Men jeg fant ingen steder som indikerte at forfatteren var inspirert av henne på noen måte for å gi liv til karakteren Belle i romanen.Men jeg tok meg i å se karakteren fra filmen for meg mens jeg leste, om det var negativt eller positivt er jeg ikke sikker på.

Forfatteren har vært veldig flink når hun skapte karakterene og man ser at de utvikler seg etter hvert som historien skrider frem. Jeg syntes  Lavinia virket noe naiv store deler av romanen, men jeg syntes hun kom seg mot slutten og hun har en herlig personlighet som man bare må bli glad i. Foruten henne så er vel Marshall den av karakterene som ble best skildret etter min mening.

Det er alltid mye negativt som skjer i en roman som handler om raseskillet og slavetiden, og enkelte syntes kanskje det kan bli i overkant. Det forstår jeg i grunnen veldig godt og ofte er det slik at man ønsker at disse karakterene man får sympati med og blir glad i skal ha noe godt i livet sitt også.Det skjer dessverre sjelden. Den ene tragedien etter den andre skjer også her, unge jenter blir misbrukt av både oppsynsmenn og plantasjeeiere, og det var helt vanlig at plantasjeeierne satte barn på de kvinnelige slavene for å sikre seg enda mer arbeidskraft i fremtiden. Selv om det selvfølgelig er grusomt å lese så tror jeg det er  helt nødvendig for å skape en troverdig historie og jeg tror  at virkelighetens slaver hadde det mye verre dessverre. Det er grusomt å tenke på at de hadde ingenting de skulle sagt om ting som så absolutt angikk dem, og jeg får frysninger ved tanken på at andre eide dem og hadde fullt herredømme over dem.For oss er dette helt utenkelig.
Jeg syntes forfatteren skriver godt og  når man tenker på at dette er forfatterens debutbok, så vil jeg si at jeg gleder meg til å lese den neste romanen som er en slags oppfølger av denne og hvor vi møter igjen en av karakterene som blir født i denne romanen.

Jeg har lest en del romaner om dette emnet og derfor kom det ikke frem noe nytt som jeg ikke har hørt om før, likevel blir jeg ble jeg veldig berørt av det som skjedde og de over 450 sidene føk ganske fort unna. Det spesielle med denne romanen er at det er en hvit slave det handler om og det er første gang jeg opplever.
Har prøvd å finne ut om boken er filmatisert og det kan se ut som det er på gang noe i følge Imdb.com, jeg håper i hvert fall at det blir en realitet.

 

 

Andre som har skrevet om boken:Knirk,Bokelskerinnen, Bok-karete, Lesmye, Jane Mysen

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel:  The kitchen house
Norsk tittel: Tilbake til Tall Oaks
Forfatter: Kathleen Grissom
Oversetter: Elisabeth Sætvedt
Format:Heftet
Sideantall: 464
Utgitt: 2010
Min  utgave: 2012
Kilde: Kjøpt

Forfatter

kathleen-grissom
Foto:Erin Plewes

Kathleen Grissom er en kanadisk forfatter oppvokst i Annaheim.  Hun har skrevet to bøker. The kitchen house  i 2010, og Glory over everything i 2016.

 

 

HILSEN BEATHE

Sendt av

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

One thought on “Tilbake til Tall Oaks av Kathleen Grissom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s