Monthly Archives: september 2016

Oppsummering- September

september-utenfor

Det er ikke ofte jeg har kunne sitte på uteplassen min ved inngangsdøren denne måneden, men det  nye utearealet begynner i hvert fall å ta form og det er da noe.
September er forbi om noen timer og det er på tide å ta en liten oppsummering på hva som er lest og skrevet om denne måneden.

 

BØKER LEST

  1. Alltid tilgivelse av Anne B Ragde – Norsk 2016
  2. Døden og andre tiggere av Anne Helene Guddal – Norsk 2016
  3. Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm – Norsk 2016
  4. Tilbake til Tall Oaks av Kathleen Grissom
  5. Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven – Norsk 2016
  6. Godt for magen -Lavfodmap av Julianne Lyngstad – Norsk 2016
  7. Glassklokken av Sylvia Plath – 1001bok /Lest i Lines lesesirkel
  8. Henrettelse med elefant av Per Schreiner – Norsk 2016
  9. Akuttbjellen av Karin Brunk Holmqvist
  10. Bekymringsmelding for Hanna Tidemann av Jon Krog Pedersen -. Norsk 2016
  11. Paris for èn av Jojo Moyes
  12. Lars er LOL av Iben Akerlie – Norsk 2016
  13. Winter i verdens rikeste land av Janne S Drangsholt – Norsk 2016
  14. Brevet til Rosalin av Øystein Orten – Norsk 2016 
  15. Lukta av våt jord om natta av Maria B. Bokneberg – Norsk 2016 

 

7 leseeks, 5 lånt på ebokbib, 3 kjøpte og av disse er 11 norske anno 2016, 1 1001-bok, 2 oversatte romaner.

 

Jeg er godt fornøyd med å ha lest hele 11 norske bøker anno 2016 med tanke på å lese seg opp før nominering til bokbloggerprisen 2016. Syntes det var kjekt å lese om Neshov-folkene igjen og ser frem til neste bok i serien. Det har vært et par bøker som ikke har falt særlig i smak blant de norske jeg har lest, men jeg må si at den jeg ble mest skuffet over var Jojo Moyes sin bok, Paris for èn. Det var en søt men akk så tynn historie men den største skuffelsen var nok likevel formatet forlaget har gitt ut boken på. Utgir den som en roman når den egentlig først var utgitt som en novelle, blåser opp teksten slik at den minner mest om en barnebok,mange sider var helt blanke mens andre var fylt opp med tegninger. Alt dette bare for å kunne utgi den som en «fullverdig»roman!

Fire av bøkene har skilt seg ut i positiv forstand,  Tilbake til Tall Oaks som har et tema som jeg interesserer meg veldig for, raseskillet og slavetiden.Glassklokken av Sylvia Plath som jeg skal skrive omtale på i helgen og som jeg har lest i forbindelse med Lines lesesirkel. To av de norske er også med på topp fire listen og det er de to siste bøkene jeg leste denne måneden, Brevet til Rosalin og ikke minst Lukta av våt jord om natta. Når jeg nevner disse betyr det ikke at de andre var dårlige eller ikke falt i smak hos meg, kanskje med unntak av Lars er LOL og Winter i verdens rikeste land som ikke ble noen høydare hos meg.

Denne måneden har jeg nesten overgått meg selv med å skrive om nesten alle bøkene jeg har lest,  bare 2 bøker gjenstår og de kommer det omtale på i løpet av helgen.

 

BØKER KJØPT

Klarer visst aldri å ha kjøpefrie måneder når det gjelder bøker, men det ble ikke så veldig mange denne gangen.

  1. Orlando av Virginia Woolf
  2. Eileen av Ottessa Moshfegh
  3. Do not say we have nothing av Madeleine Thien
  4. Paris for èn av Jojo Moyes

 

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIER-FILMER

Jeg var på kino tidligere denne måneden og så den nyeste Bridget Jones filmen, og skal si jeg fikk trimmet lattermusklene! Filmen er som vanlig basert på en bok av Helen Fielding.

 

 

Jeg har også sett «Purfurfargen» for den hadde jeg ikke sett på mange år, og den er basert på boken med samme navn av Alice Walker.

 

 

Ellers så har jeg vært på et bokmøte i september i regi av Cappelen Damm, og et referat fra dette kan du lese her.

 

SER FREMOVER MOT OKTOBER

 

Denne måneden har skrivelysten kommet litt tilbake og jeg satser på at det fortsetter fremover også.
I oktober blir vinneren av årets Manbooker kåret, men jeg har falt litt av lasset når det gjelder denne prisen på grunn av den «norske bøker anno 2016» basillen jeg har blitt bitt av og jeg har funnet ut at det viktigste for meg er å få lest, og da er det ikke så nøye om det er manbooker bøker eller norske, jeg må lese det jeg føler for der og da.
Idag er det akkurat en uke til bloggen min blir 5 år men jeg vet ikke om det blir «feiret» på noen måte!

Ellers så er det duket for flere bokmøter den kommende måneden og den første kommer allerede neste uke i regi av Vigmostad  og Bjørke hvor vi også skal få se filmen «Miss Peregrine`s home for peculiar children»og den gleder jeg meg til.

Ashehoug og Gyldendal er de andre forlagene som skal ha bokmøte den kommende måneden.
Jeg skal også på poesikonsert med Ruth Lillegraven og Benedicte Maurseth på Siljustøl Museum som ligger i nærheten av der jeg bor, men jeg har faktisk aldri vært der så det gleder jeg meg til – ikke minst å få høre mer av Sigd.
Selvfølgelig ser jeg også frem til mange fine lesestunder  også neste måned og kanskje får jeg skrevet litt om andre bøker som har lagt lenge i «skrive-bunken».

 

ØNSKER DEG EN FIN LESEMÅNED I OKTOBER!

 

HILSEN BEATHE

Lukta av våt jord om natta av Maria B. Bokneberg

lukta-av-vat-jord-om-natta

Denne vakre lille boken fikk jeg inn dørene i dag og jeg satte meg rett ned i stolen og leste. Når jeg sier vakker så mener jeg både utvendig og inni, et utrolig nydelig cover som står godt til det fine innholdet.

Maria B Bokneberg er en av høstens debutanter og med Lukta av våt jord om natta har hun skrevet om hvordan det er å være etterlatt etter at et familiemedlem har valgt å ta sitt eget liv og det har hun gjort på et nydelig nynorsk språk.

 

Det er Mie som er bokens jeg-person og  det er moren hennes som har valgt å ta sitt eget liv. På hytten hvor moren valgte å avslutte livet finner hun en lapp hvor det står «Tilgi meg»- denne holder hun skjult for de andre en god stund. Sammen med faren og lillesøsteren Rakel bestemmer de seg for å bo på hytten en periode,for å komme nærmere moren vil jeg tro.

Det er så godt å kome hit og dykke ned i alt det tyngste, seier eg, då Olav spør kva eg syntes om sorggruppa. Det er difor ein går hit, for å dvele i sorga og høyre at andre òg skammer seg.
Kvifor skammar de dykk, seier Olav.
Korleis kan eg ikkje skamma meg, seier han som har mista kona si, eg burde skamma meg, eg skjønte jo ikkje noko.

S.45

Det er vel naturlig at man har ulike måter å sørge på, og det er vel ikke èn måte som er mer «riktig»enn en annen. Mens Mie har behov for å gruble, lage tegninger av moren med kullstift, henge alle morens kjoler i taket i stuen og gå i en sorggruppe virker det ikke som de andre har noe særlig behov for å vise sorgen sin utad.
Det kan virke som disse tre er i ferd med å gli fra hverandre fordi de ikke finner en måte å snakke sammen på for å kunne komme nærmere hverandre igjen.

Vi trur vi har meir tid, at vi kan snakke meir om det vanskelege ein annen gong, at vi kan rette opp i det som har blitt sagt, eller ikkje sagt, men det er ikkje slik, det er for seint, for alltid for seint.

S.80

Fortellingen er veldig «oppstykket» og hopper veldig i tid men det fungerer utmerket her. Mie tenker ofte tilbake på tiden når moren levde og vi får en god del tilbakeblikk fra den tiden Mie og søsteren var barn, men også tilbake til tiden rett før moren døde. Jeg tror det er vanlig at man begynner å kjenne på skyldfølelse når noe slikt skjer, fordi man så gjerne skulle ønske at man hadde sett hva som var i ferd med å skje, personlig så tror jeg at om en person har bestemt seg for å avslutte livet så ser de ingen annen utvei og det er slett ikke sikkert at familie eller andre som står dem nær kan gjøre noe for å stoppe dem.

De tre etterlatte sliter virkelig med å komme i gang med den nødvendige kommunikasjonen seg i mellom for å starte prosessen med å komme seg videre i livet

Jeg nevnte at dette var forfatterens debutbok, ikke sant? Utrolig bra skrevet og  hun har skapt noen meget troverdige karakterer som jeg ikke så noen grunn til å ikke tro på. En meget sterk og rørende bok som jeg anbefaler på det sterkeste.

Tror dette er en forfatter vel verd å merke seg først som sist og jeg sier som Gro sa i sin omtale av boken, denne forfatteren fortjener mange lesere! Så les,les og les.

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Lukta av våt jord om natta
Forfatter: Maria B. Bokneberg
Format: Innbundet
Sideantall: 122
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

maria-b-bokneberg

Maria B Bokneberg er født i 1982 og er en norsk bokhandler og forfatter. Hun har studert ved Skriveakademiet i Hordaland. Lukta av våt jord om natta er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Godt for magen- Lavfodmap av Julianne Lyngstad

lyngstad-godtformagen

Jeg har tidligere lest flere bøker om lavfodmap-dietten men siden denne også hadde en 6- ukers kostholdplan i tillegg til 90 oppskrifter så kunne den være grei å ha.

Vet at mange med diagnosen Fibromyalgi også sliter med IBS i tillegg men heldigvis så er ikke jeg plaget med spesiell sensitiv mage.
Derimot gjør 2 av mine barn det og det kan være en prøvelse å få laget mat som skal passe for alle fire i familien. Den ene tåler verken spelt,meieriprodukter eller soya, og skal helst holde seg unna det meste av kjøtt. Den andre tåler meieriprodukter men må velge den laktosefrie varianten. Så skal jeg prøve å holde meg til et lavkarbo kosthold for å gå ned i vekt samt få litt mer energi, mens den fjerde i familien er så heldig at hun kan spise det meste. Vel, man må jo bare prøve å få til et kosthold som fungerer for alle men det er helst middagene som kan by på problemer innimellom. Tenk om en kokk bare kunne kommet hjem til oss og laget middag- det hadde vært noe det.

Lavfodmap-diett skal man helst ikke gå på om man ikke har behov for det for den går for det meste ut på å eliminere de matvarene som inneholder høy fodmap, eller de man har funnet ut at man reagerer på. Ved å følge en strikt diett i 4 til 6 uker for deretter å reintrodusere èn og èn matvare så finner man ut hva man kan spise litt av uten å få vondt i magen og hvilke man bør holde seg helt unna.

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler og dette er karbohydrater som er tungt fordøyelige i tynntarmen og går nærmest intakt gjennom tarmsystemet. Noen typer mat  har ikke så høy fodmap i seg selv men fordi vi bruker mye av det i kostholdet kan noen reagere på det. Eksempel på dette er hvete og løk.

I boken får vi en kort innføring og basiskunnskap om hva Lavfodmap er for noe, det er også en utfyllende liste over hvilke produkter som er trygt å bruke, hva man kan bruke litt av og hvilke typer mat man må holde seg helt unna, i hvert fall for en periode.

Ofte er det slik at de fleste kan spise det de kunne før, men i mindre mengder mens andre matvarer bør kuttes ut for å få bukt med mageproblemene.

Som sagt så inneholder boken 90 ulike oppskrifter og jeg har på langt nær testet ut alle men et par stykker har jeg fått testet.

Foreløpig er favoritten i huset spanske kjøttboller med spicy tomatsaus som alle fire syntes smakte kjempegodt.

spanske-kjottboller-ok

 

Jeg ser frem til å teste ut flere av oppskriftene i boken og kanskje oppdage en ny favoritt?

Lyngstad har en egen blogg som du finner her, og der har hun også gratis nettkurs om lavfodmapdietten.

.


Forlag: Gyldendal
Tittel:Godt for magen
Forfatter: Julianne Lyngstad
Format:Innbundet
Sideantall: 267
Utgitt: 2016
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

lyngstad

Julianne Lyngstad er 29 år og bor i Oslo, men er opprinnelig fra Molde.Hun er utdannet ernæringsfysiolog og har en master i samfunnsernæring. Hun driver foretaket «Lyngstad ernæring». For  litt over 1  år siden gav hun ut boken» LAVFODMAP – En komplett håndbok for deg med sensitiv mage»

 

HILSEN BEATHE

Tilbake til Tall Oaks av Kathleen Grissom

tilbake-til-tall-oaks
Denne boken har lagt  urørt i bokhyllen min i flere år til tross for at den har et tema jeg interesserer meg veldig for nemlig slavetiden og raseskillet. Men når jeg fikk vite at forfatterens nye bok skal komme ut på norsk nå i høst, er en slags oppfølger av denne var det bare i kaste seg rundt å lese.

Tilbake til Tall Oaks  er fortellingen om Lavinia som 7 år gammel ankommer tobakksplantasjen for første gang sammen med kapteinen i 1791. Foreldrene hennes kom opprinnelig fra Irland men de bestemte seg for å søke lykken i USA. Noe skjer på veien og foreldrene hennes dør, mens hun og broren overlever. Kapteinen ombord i skipet tok seg av de foreldreløse barna. Det vil si at broren ble solgt som slave mens Lavinia ble tatt med hjem til kapteinens plantasje. Der skulle hun arbeide og bo som eneste hvite blant de andre farvede slavene. Hun bodde i kjøkkenhuset sammen med Mamma Mae, pappa George og husholdersken Belle, som for øvrig er kapteinens uekte datter,det er det ikke mange som vet og konen hans tror Belle er elskerinnen hans….

Jeg gikk rett bak Belle langs den mursteinsbelagte stien som førte til bakdøren. Onkel Jacob holdt døren åpen og nikket alvorlig. «Tørk av føttene,»sa han.
Jeg stanset og børstet støvet og sanden av de nakne føttene og kjente hvor glatte de polerte gulvbordene var da jeg steg over terskelen. Langt der fremme sto hoveddøren åpen, og en lett vind strøk gjennom den lange gangen, forbi meg og ut gjennom bakdøren. Den første morgenen la jeg ikke merke til chiffonnieren av mahogni som sto som en vaktpost i hallen. Jeg så heller ikke den høye blå og hvite vasen, den siste, kostbare ervervelsen hentet over havet. Jeg husker imidlertid godt hvor redd jeg var da jeg ble ført inn i spisestuen.

S.14

Når Lavinia først kommer dit har hun hukommelsestap, er underernært og svak, og de er usikker på om hun i det hele tatt vil overleve. Siden det er hun som er romanens hovedperson så ligger det vel i kortene at hun gjør det. Hun knytter etter hvert veldig sterke bånd til de andre slavene og ser på dem som sin familie, men siden hun er hvit så får hun etter hvert innpass i de hvites verden og lærer seg hvordan hun skal oppføre seg i sosiale settinger. Hun får gå på skole flere år  lengre enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun  hadde med andre ord fordeler som slaver normalt sett ikke hadde.

Vi følger Lavinia fra hun er 7 år og frem til hun blir voksen, og vi får ta del i hvordan livet på plantasjen fortonte seg gjennom flere tiår. Både hvordan de utførte arbeidet, og hvordan de prøvde å leve livene sine  ble godt skildret.

 

Belle kikket opp på kapteinen, og det vakre ansiktet hennes hadde fått ekstra farge av brennevinet. Kapteinen så stolt på henne, og mens de danset rundt bålet, var det lett å se hvor glad han var i henne.
Jeg så etter Ben, men kunne ikke finne ham. Da fikk jeg øye på Marshall. Huslæreren hadde gått, og Marshall sto alene og stirret på det dansende paret.
Det gikk kaldt ned over ryggen min da jeg så hatet i ansiktet hans

S.62

Det kommer vel ikke som et sjokk på noen at jeg elsket denne boken,det var en skikkelig pageturner for å si det på godt norsk. Det var for det meste Lavinia som fikk ordet men innimellom fikk Belle også komme til, det gav historien en ekstra dybde. Når jeg hørte navnet Belle og at hun var en uekte datter av kapteinen kunne jeg ikke la være å tenke på filmen Belle som er basert på en sann historie, og handler om Dido Elizabeth Belle som var en uekte datter av en kaptein og som vokste opp hos sine hvite slektninger mot slutten av 1700-tallet. Men jeg fant ingen steder som indikerte at forfatteren var inspirert av henne på noen måte for å gi liv til karakteren Belle i romanen.Men jeg tok meg i å se karakteren fra filmen for meg mens jeg leste, om det var negativt eller positivt er jeg ikke sikker på.

Forfatteren har vært veldig flink når hun skapte karakterene og man ser at de utvikler seg etter hvert som historien skrider frem. Jeg syntes  Lavinia virket noe naiv store deler av romanen, men jeg syntes hun kom seg mot slutten og hun har en herlig personlighet som man bare må bli glad i. Foruten henne så er vel Marshall den av karakterene som ble best skildret etter min mening.

Det er alltid mye negativt som skjer i en roman som handler om raseskillet og slavetiden, og enkelte syntes kanskje det kan bli i overkant. Det forstår jeg i grunnen veldig godt og ofte er det slik at man ønsker at disse karakterene man får sympati med og blir glad i skal ha noe godt i livet sitt også.Det skjer dessverre sjelden. Den ene tragedien etter den andre skjer også her, unge jenter blir misbrukt av både oppsynsmenn og plantasjeeiere, og det var helt vanlig at plantasjeeierne satte barn på de kvinnelige slavene for å sikre seg enda mer arbeidskraft i fremtiden. Selv om det selvfølgelig er grusomt å lese så tror jeg det er  helt nødvendig for å skape en troverdig historie og jeg tror  at virkelighetens slaver hadde det mye verre dessverre. Det er grusomt å tenke på at de hadde ingenting de skulle sagt om ting som så absolutt angikk dem, og jeg får frysninger ved tanken på at andre eide dem og hadde fullt herredømme over dem.For oss er dette helt utenkelig.
Jeg syntes forfatteren skriver godt og  når man tenker på at dette er forfatterens debutbok, så vil jeg si at jeg gleder meg til å lese den neste romanen som er en slags oppfølger av denne og hvor vi møter igjen en av karakterene som blir født i denne romanen.

Jeg har lest en del romaner om dette emnet og derfor kom det ikke frem noe nytt som jeg ikke har hørt om før, likevel blir jeg ble jeg veldig berørt av det som skjedde og de over 450 sidene føk ganske fort unna. Det spesielle med denne romanen er at det er en hvit slave det handler om og det er første gang jeg opplever.
Har prøvd å finne ut om boken er filmatisert og det kan se ut som det er på gang noe i følge Imdb.com, jeg håper i hvert fall at det blir en realitet.

 

 

Andre som har skrevet om boken:Knirk,Bokelskerinnen, Bok-karete, Lesmye, Jane Mysen

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel:  The kitchen house
Norsk tittel: Tilbake til Tall Oaks
Forfatter: Kathleen Grissom
Oversetter: Elisabeth Sætvedt
Format:Heftet
Sideantall: 464
Utgitt: 2010
Min  utgave: 2012
Kilde: Kjøpt

Forfatter

kathleen-grissom

Foto:Erin Plewes

Kathleen Grissom er en kanadisk forfatter oppvokst i Annaheim.  Hun har skrevet to bøker. The kitchen house  i 2010, og Glory over everything i 2016.

 

 

HILSEN BEATHE

Winter i verdens rikeste land av Janne S Drangsholt

winter-i-verdens-rikeste-land
For litt over ett år siden leste jeg Ingrid Winters makeløse mismot en bok jeg likte veldig godt og tidligere denne uken kom den frittstående oppfølgeren Winter i verdens rikeste land ut

I Winter i verdens rikeste land møter vi naturlig nok igjen Ingrid Winter, hennes advokatmann Bjørnar, og de tre barna deres. Og i denne boken vil forfatteren vise hvordan det er å leve i et av verdens rikeste land og igjen tar hun pulsen på middelklassen.

Ingrid jobber fremdeles på universitetet, en jobb hun ikke akkurat trives i, og hun er på vei til å sende søknad om et forskningsprosjekt hun håper å få gjennom slik at hun kan sikre seg flere års forskningspermisjon.

Det er travle tider med et stort hus som tydelig trenger flere dyre reparasjoner,tre barn som skal følges opp på barnehage, skole og fritidsaktiviteter, og i tillegg skal en ferietur til Italia planlegges.

Som om hun ikke har det travelt nok fra før ber moren henne om å ta seg mer av den 99 år gamle morfaren som er på sykehjem, og på jobben blir hun stadig mer presset og de mener hun ikke er dyktig nok i jobben sin.

Nå som jeg visste hva studentene egentlig syntes om undervisningen min, skjønte jeg også at aktivitetene deres egentlig var verktøy ment for å holde meg på avstand. Strikking, avislesing og mobiltasting var alle skytsverger som skulle beskytte dem mot desperantens kyss.

S.26

 

Bedre blir det heller ikke når naboene bestemmer seg for å selge huset og flytte og de nye naboene fremstår som den perfekte familien hvor alt går på skinner. Ekteparet Steinar og Katti med barna Sne og Svale , men som Ingrid konsekvent kaller Smitt og Smule, har alt på stell og som par opptrer de som nyforelskede turtelduer. For Ingrid som føler at hun og Bjørnar er i en down periode blir hun virkelig satt på prøve når det virker som hele familien hennes heller vil være sammen med de nye naboene.

Som om ikke alt dette var nok så sliter Ingrid med indre demoner og gjør alle disse mer eller mindre kompliserte situasjonene om mulig enda verre. Det er vel heller ikke ingen som har sagt at ting skal være enkelt.

Likevel var det slik at sa jeg slettet mindfulness-appen og deretter råkjørte gjennom de undersjøiske tunnelene med musikk på full styrke, var det en liten gnist av frihetsfølelse. Jeg kom jo ikke til å miste jobben. Helt sikkert ikke. Folk hadde skremt studenter og dukket opp halvfulle på forelesninger i årevis uten at det hadde fått èn eneste konsekvens. Slik oppførsel fant man riktignok helst hos mannlige akademikere, men det var jammen på tide at det kom en kvinne inn i den rekken.

S.144

 

Dette er en morsom bok og forfatteren tar mange ting på kornet. Det er en god del ting å kjenne seg igjen i fra hektiske hverdager med småbarn i hus som mange av oss har vært gjennom. Skynde seg fra jobb for å rekke barnehagen, og haste videre til middagslaging og fritidsaktiviteter og you name it. Forfatteren har vært flink å skape karakterene og de fremstår som troverdige. Likte så godt den gamle bestefaren. I likhet med Ingrid så kunne heller ikke jeg fordra de nye naboene, hvor alt skulle være på stell til en hver tid og det virker som det ikke er en eneste ting de ikke kan takle.Særlig Katti hadde et veldig «flink pike»- syndrom og slike folk har jeg lett for å irritere meg på.

Leste et sted at Ingrid Winter ble kalt Bridget Jones norske kusine, og  det er en karakteristikk jeg kan si meg enig i. Jeg fikk litt «Bridget Jones» følelse når jeg leste denne, men jeg vet ikke om det er så positivt denne gangen. Det er som sagt en morsom bok, og jeg tok meg i å flire og le flere ganger underveis, men for meg ble det altfor mye. Jeg ble til tider stresset av å lese, og jeg tok meg i å irritere meg på Ingrid flere ganger. Det kunne med fordel vært tonet noe ned enkelte ganger for min del. Jeg forstår at ting sikkert er satt litt på spissen for å fremme poeng her og der men  likevel. Dette ble en veldig heseblesende og «masete» leseopplevelse og  jeg ble dessverre skuffet over denne. Dette er også en bok jeg kommer til å glemme ganske fort.

Det sies at forfatteren holder på med enda en bok om Ingrid Winter, jeg kommer nok til å lese den selv om det ikke ble en «høydare» denne gangen.

 


Forlag: Tiden
Tittel: Winter i verdens rikeste land
Forfatter: Janne S. Drangsholt
Format: Ebok
Sideantall: 296
Utgitt: 2016
Kilde:Lånt på ebokbib

 

Forfatter

jannedrangsholt

 Janne S Drangsholt er født i 1974 og er en norsk forfatter. Hun jobber til daglig som litteraturforsker i Stavanger. Hun debuterte som forfatter i 2011 med romanen Humlefangeren  og i 2015 ga hun ut Ingrid Winters makeløse mismot.

 

HILSEN BEATHE

Brevet til Rosalin av Øystein Orten

brevet-til-rosalin
Når jeg først hørte om denne boken kom jeg til å tenke på at den kunne minne om «Svar på brev frå Helga» av Bergsvein Birgirsson som jeg leste for et par år siden, og som den gangen var helt ulikt noe annet jeg hadde lest.Og den kan til tider minne litt om den men jeg vil si at bøkene har flere ulikheter enn likheter.

I Brevet til Rosalin treffer vi gamle Johannes som gjennom et helt år skriver brev til en mye yngre kvinne, Rosalin. Han skriver mye om vanlig hverdagsliv hvor han får besøk av hjemmehjelpen Marianne, som er sammen med dataingeniøren som vi aldri får vite navnet på men som hjelper Johannes med å betale regninger via pcèn. Vi får også høre om den 40 år gamle Asle som er som et barn i sinnet til tross for den relativt høye alderen. Etter hvert får vi vite at han slett ikke har hatt det kjekt i barndommen da han kom fra et alkoholisert hjem, men Johannes og konen tok seg av og til av ham. Siden har de hatt god kontakt de to, den gamle læreren og eleven.

Barndomen min var forresten ikkje berre mor og far og sysken, men også farfar, som passa på meg når dei andre i huset var oppteken med arbeid. Den gamle mannen var blitt tom for ord. Nokon seier at ein kan misse språket av ulukker. Andre hevdar at visse lydar kan gjere ein stum. For farfar stemde begge delar.

S.12

Johannes vil at Rosalin skal vite hele historien og han tar dermed henne og oss lesere tilbake til den tiden når bestefaren var ung. Og etter hvert  kommer vi til 2. verdenskrig som vi stadig vender tilbake til gjennom hele boken. Men det som gjør aller mest inntrykk er når det blir klart at han sliter med tapet av datteren sin.  Johannes er som sagt en gammel mann og han har det klart for seg at hans time snart er kommet – og han vil gjøre opp status innen den tid.

Tida går og tankane fer så vide. Dagen eller natta. Natta eller dagen. Korleis kan vi skilje godt frå vondt. Det vakre frå det frastøytande. Korleis kan vi forklare det. Minnet om eit dødt barn er den vakreste diamanten. Men ingen vil eige han.

S.74

Må bare si det med det samme, for en skjønn bok dette var. Skrevet på et aldeles nydelig nynorsk språk, noe som gjorde at jeg ofte satt med klump i halsen mens jeg leste. Når man har levd et langt liv så er det klart at man har opplevd både glede og sorg, og det er til tider veldig sår og gripende lesing men av og til tok meg i å flire litt for denne boken er skrevet med en liten dose humor også. Det er godt med litt balanse. Man kunne heller ikke la være å lure på hvem denne Rosalin var, og det får vi selvfølgelig svar på før den knappe 100 siders fortellingen er over. Ikke at jeg leser så veldig sakte men jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid på en så kort bok før, det var noe med både språket og selve fortellingen som gjorde at det tok tid å komme gjennom – fordi man måtte fordøye litt underveis.

Jeg skal så definitivt lese mer av denne forfatteren, og heldigvis har han både romaner, diktsamlinger og noveller på samvittigheten.
Anbefales – og til andre bokbloggere som ikke har lest denne ennå: les,les og les!

Eli har lest og skrevet om boken her.

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Brevet til Rosalin
Forfatter: Øystein Orten
Format: Innbundet
Sideantall:
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

oystein-orten

Øystein Orten er født i 1962 og er en norsk lektor og forfatter. Han debuterte som forfatter i 1995 med diktsamlingen Havflammen. Han har etter den tid gitt ut en rekke romaner, diktsamlinger og noveller.I tillegg til å være forfatter underviser han ved Ulstein videregående skole.

 

HILSEN BEATHE

Akuttbjellen av Karin Brunk Holmqvist

akuttbjellen
Det er ganske nøyaktig ett år siden forrige  Holmqvist bok og nu var det dags att tre inn i de eldre menneskers verden igjen.

I Akuttbjellen treffer vi de to søstrene Elsa og Julia Nilsson, begge i syttiårene og lever det enkle liv på landet utenfor et sted som heter Smedstorp. Rett ovenfor dem bor den eldre ungkaren Ragnar, og han støtter søstrene i nesten hva det måtte være og de har hengt opp en kubjelle utenfor kjøkkendøren som de ringer i om de skulle trenge hjelp av ham – derav navnet på boken.

Søstrene har alltid bodd sammen og det har vært lite krangling dem imellom. Kun litt små diskusjoner ala om de skal ha lettrøkt eller bare kokt juleskinke til jul.

En dag fikk de innkalling til advokat Jörgensson som opplyste at de hadde arvet en stor villa med svømmebasseng i Ystad og en rådyr BMW samt en god del kontanter, av kusinen deres Ulla Axelsson.
Søstrene som alltid hadde levd et enkelt og veldig spartansk liv visste ikke helt hva de skulle gjøre med alt dette som var tredd ned over dem, og for aller første gang hadde de en skikkelig krangel.

Søstrene Julia og Elsa Nilsson satt på venterommet til advokat Jörgensson i Ystad, preget av stundens alvor. Den svarte skinnsofaen var dyp, og  ingen av dem nådde ned til gulvet med føttene. Beina hang som magre pendler over setekanten. De satt tett sammen med et hardt grep om håndveskene på fanget. Julia hadde kraftig, grått og kortklippet hår, mens håret til Elsa var pistrete, nesten som sukkerspinn. Hun hadde på seg et tynt hårnett for å holde det på plass.

S.5

Bedre ble det ikke at det dukket opp folk fra flere kanter og vil ha tak i enten penger eller noe i huset, og kanskje aller helst hele huset om de hadde kunne.
En av disse er Ove som hadde et forhold til Ulla for en god stund siden og hun etterlot seg et brev hvor hun skrev at han skulle få noen eggeglass,  men han ser helst at han kan overta bilen da det viser seg at ingen av søstrene har lappen. Og han tenker at det må være mulig å kunne innynde seg hos en av dem og kanskje etter hvert innlede et forhold…

Selv om Ove var litt av en sleiping syntes jeg at han var en morsom karakter, en skikkelig gniten kar som aldri unnet seg selv eller andre noe.

I tillegg til uoverensstemmelsene mellom søstrene havner naboen Ragnar i krangel med noen av de andre naboene, Lennart og Yvonne, angående tomtgrensen.

Søstrene grublet lenge og vel på hva de skulle gjøre med dette store huset som er verd mer enn 4 millioner kroner, og en dag vet de nøyaktig hva de skal gjøre…

Det ble en merkelig natt på Klyngegårdene. Ragnar sov tungt, og duften av 21 år gammel whisky spredde seg i det lille rommet han pustet.
Hos Elsa og Julia  hadde stillheten endelig senket seg. I putevaret til Elsa lå postkortet fra Ove, og ute i mørket kunne en skimte Lennart Björk som flyttet grensepinner. Men han hadde problemer med å ta øyene bort fra bilen til Ragnar. Det eneste som var som det pleide, var sirissens sang, suset fra skogen og raslingen fra pinnsvinene på sin nattlige vandring.

S.115

Dette er jo lettlest til tusen med ganske så forutsigbar handling, men jeg digger de eldre menneskene forfatteren skaper og da gjør det liksom ingenting at man nærmest vet hva som skjer på neste side.
Landskapet som blir beskrevet minner meg om sommer på sørlandet, og det er slett ikke å forakte når høsten har gjort sitt inntog. Skjønt været har minnet litt om sommer nå i det siste.
Det er mange morsomme episoder underveis og en del vittige kommentarer som jeg lo godt av.Jeg håper jeg får det slik som dette når jeg blir gammel, og derfor er det så kjekt å tre inn i denne» Holmqvist- verden»av mange herlige eldre mennesker. Det er nesten som å være på sommerferie hos en gammel bestemor  ute på landet. Veldig klisjèaktig sagt men det er sånn det oppleves.

Boken virket noe langdryg i enkelte partier men for det meste koste jeg meg med boken, og dette er på ingen måte «stor» litteratur og ingen motstand er å finne men av og til er det godt med slike bøker også. Litt lun humor og bygdesjarm er ikke å forakte innimellom.

 


Forlag: Vigmostad og Bjørke
Original tittel:Akutbjällran
Norsk tittel: Akuttbjellen
Forfatter: Karin Brunk Holmqvist
Oversetter: Anlaug Lia
Format:Innbundet
Sideantall: 239
Utgitt: 2015
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

karin-brunk-holmqvist

Karin Brunk Holmqvist  er født i 1944 og er en svensk forfatter. Ved siden av å være forfatter har hun jobbet som magiker,sosialarbeider og politiker. Hun debuterte som forfatter i 1996 med diktsamlingen Nær Virkeligheten og siden har hun skrevet 10 romaner, et par krøniker og en novellesamling.

 

HILSEN BEATHE

Mellom bokstablene

En blogg om bøker

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live