Togdrømmer av Denis Johnson

togdrømmer

Det var Rose-Maries omtale av boken som gjorde meg oppmerksom på denne, og når jeg leste inne på The Man Booker prize  sin nettside at boken A whole life av Robert Seethaler som jeg leste akkurat da ble sammenlignet med både Togdrømmer og Stoner av John Williams så var det ikke tvil i min sjel – dette var en bok jeg bare MÅTTE lese.

Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før men så viser det seg at et par av forfatterens tidligere bøker har vært utgitt i Norge på 80- tallet en gang så her må jeg på leting, men håper at forlaget som har gitt ut denne vil gi ut andre bøker han har skrevet. også.

Hovedpersonen i Togdrømmer er Robert Grainier og vi treffer han for første gang i 1917 hvor han  jobber for Spokane International Railway i Panhandle,Idaho. Arbeidet med utviklingen av jernbanen krevde at de som jobbet med den også jobbet som skogsarbeider for disse to yrkene hang veldig tett sammen. Dette var et meget tungt arbeide og det kreves at mennene var mye borte fra familiene sine. I denne boken får vi et godt innblikk i hva det ville si å ha dette yrke, og hvordan det var i USA på denne tiden.

Og i en av åpningsscenene så har han og noen av kollegene tatt en kinesisk arbeider i å stjele fra arbeidsgiveren og det er rett før de tar livet av ham, men han kom seg unna og ettertid er  Grainier  helt sikker på at kineseren har kastet en forbannelse over dem for denne hendelsen skal følge Grainier for resten av livet. Ikke lenge etter mistet Grainier konen Gladys og deres lille datter Kate,som bare er noen måneder gammel i en brann…

Som barn var Grainier blitt sendt alene til Idaho. Akkurat hvor han var blitt sendt fra visste han ikke, for det eldste søskenbarnet hans sa èn ting og det nest eldste noe annet, og selv husket han ikke. Det nest eldste søskenbarnet påsto dessuten at de ikke var søskenbarn, mens den første sa jo, de var søskenbarn – moren deres, som Grainier tenkte på som sin egen mor like mye som deres, var faktisk tanten hans, søster av hans far. Alle tre søskenbarna var enig om at Grainier var kommet med toget. Hvordan hadde han mistet sine egentlige foreldre? Det var det aldri noen som fortalte ham.

S.25

 

Grainier er helt knust etter denne forferdelige tragedien og blir i den første tiden etter hendelsen tatt vare på av familie. Et øyeblikk angret han på at han ikke tok  kverken på kineseren før han rakk og kaste en forbannelse over ham. Grainier bosetter seg nede ved en elv ikke langt unna stedet hvor han tidligere bodde med den lille familien sin, men etter hvert bestemmer han seg for å bygge en ny hytte akkurat hvor den gamle stod.

Årene gikk og etter hvert ble Grainier plaget av vonde ledd men han jobbet nesten like mye som han alltid har gjort, og klarte etter hvert og bygge seg et nytt liv. Ved et par anledninger drømte han rare drømmer hvor han så konen Gladys og den vesle jenta som materialiserte seg for ham, og han var sikker på at den vesle jenta hans var kommet tilbake.Men det var ikke bare slike drømmer han hadde, ofte drømte han om tog, og særlig den togturen han hadde hatt når han som foreldreløs gutt kom til onkelen og tanten for å bo der.

Det var kanskje noen som lurte på hva det var som trakk ham tilbake til dette utilgjengelige stedet, men Grainier brydde seg aldri om å si det. Sannheten var at han hadde lovet å bli, og han var blitt rystet til å avgi dette løfter av noe som skjedde omtrent ti år etter at området hadde brent.

S.91

Hva er det med meg og slike herlige stillferdige bøker? Jeg ELSKER det, og det var nesten litt sånn at jeg umiddelbart fikk lyst til å snu om boken og følge Grainier gjennom livet på nytt. Denne boken var altfor kort, og når jeg først er inne på det så er dette en såkalt kortroman, noe lengre enn en novelle men samtidig ikke lang nok til å være en fullverdig roman.
Selv om jeg skulle ønske at boken var lengre satt jeg ikke med en følelse av at det var noe som manglet, for på samme måte som i A whole life klarer også forfatteren av denne boken og formidle denne mannens liv og virke på få sider. Og det er godt gjort for Robert Grainier får et langt liv og han lever til lenge etter at Elvis Presley ble kjent.
Selv om jeg også ser noen likhetstrekk med Stoner så har denne boken mye mer tilfelles med A whole life etter min mening. Begge mennene mister den lille familien sin, begge mister huset sitt, og begge bøkene har et aldri så lite snev av noe overtroisk i seg.
I alle disse tre bøkene velger mennene å leve store deler av livet i ensomhet, og selv om de for en stakket stund opplever stor lykke, så søker de ikke etter den på nytt når den blir borte for dem. De tar til takke med den lille lykken de blir tildelt her i livet og faller ikke for fristelsen til å søke etter den på nytt.

Forfatteren formidler på en slik måte at det føles nesten som å sitte å se på en film,og jeg syntes det er fint å se at han ikke faller for fristelsen til å sette hovedpersonen i noen offerrolle til tross for all motgangen han har hatt her i livet. Han beskriver tøffe miljøer og det er ikke vanskelig å tenke seg at disse levde under meget harde kår til tider, som da Grainier skulle kjøre en mann til legen fordi han hadde blitt skutt av sin egen hund( hvordan gikk det til egentlig?),eller når han som ung traff den døende mannen ved elveleiet, og gav han vann i den ene skoen.

 

Dette var en sår og samtidig vakker roman som jeg anbefaler deg på det varmeste å lese fordi både du og boken fortjener det. Kanskje litt klisèaktig sagt akkurat det, men jeg mener det.

 

 

Boktrailer!

 

 

 

 


Forlag: Pelikanen
Original tittel: Train dreams
Norsk tittel: Togdrømmer
Forfatter:Denis Johnson
Oversetter: Bjørn Alex Herrman
Format: Innbundet
Sideantall: 107
Utgitt: 2002
Min utgave: 2016
Kilde: Kjøpt

Forfatter

DenisJohnson_NewBioImage_Credit-CindyJohnson
Foto: Cindy Johnson

 

Denis Johnson eller Denis Hale Johnson som han egentlig heter er født i 1949 og er en amerikansk forfatter.Han er født i Tyskland. Han skriver både skuespill, sakprosa, dikt og noveller. Han er kanskje aller mest kjent for novellesamlingen Jesu`s son fra 1992, og romanen Tree of smoke fra 2007. Han debuterte som forfatter i 1969.

 

HILSEN BEATHE

5 kommentarer om “Togdrømmer av Denis Johnson

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s