Monthly Archives: april 2016

Oppsummering – April

mai 2016

Månedene bare fyker avgårde og snart står festglade mai klar til å ønske oss velkommen, men før vi kommer så langt er det på tide med en liten oppsummering over måneden vi snart legger bak oss. Hva er lest og skrevet om, og har det lurt seg inn noen nye bøker siden sist?

 

BØKER LEST

April har vært en fin lesemåned, og når jeg tenker på at to av bøkene har vært mursteiner på 600(+) sider så er jeg strålende fornøyd med egen innsats denne måneden.

 

  1. Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin
  2. Veien ved Boolavaun av Anne Enright
  3. Adresse Alberta av Victoria Bø
  4. Glassjenta av Thomas Ergo
  5. Kvit katt i snøen av Sigurd Helseth
  6. Kvinnen på Wildfell Hall av Anne Brontë
  7. Marias testamente av Colm  Tòibìn
  8. Katten av Takashi Hiraide
  9. Tanta til Roald Dahl av Sven Kærup Bjørneboe
  10. The vegetarian av Han Kang
  11. Ulvetid av Hilary Mantell
  12. Mysteriet Lisandra P av Hèlène Grèmillon
  13. Begge deler av Ali Smith
  14. Alt som teller av Ingrid Ovedie Volden
  15. Fie Faller av Therese Aasvik
  16. Prosjekt Rosie av Graeme Simsion
  17. Menn uten kvinner av Haruki Murakami

 

Tørre fakta

  • 3 kjøpte, 10 leseeksemplarer, 4 ebokbib
  • 5  norske utgitt i år og dermed nominèrbar til Bokbloggerprisen 2016
  • 1 er fra 1001-listen
  • 5 er på Manbooker/ Manbooker internasjonal-listen

 

Jeg er godt innenfor lesemålet mitt med at ca hver 3 bok jeg leser skal være enten 1001 eller fra Booker!

Jeg må ha vært god å plukke ut bøker denne gangen for de fleste bøkene var veldig gode, bare noen få havnet litt over «midt på treet», og det var kun Mysteriet Lisandra P jeg ble skikkelig skuffet over.

 

BØKER OMTALT

13 av de 17 bøkene er omtalt og de resterende  kommer så snart de er skrevet ferdig. I tillegg gjenstår 4 omtaler fra bøker jeg har lest tidligere i år – jeg jobber med de men jeg har litt lett for å miste litt piffen når det er en stund siden boken er lest.

 

BØKER PÅBEGYNT

  1. Vi som hadde en familie av Bill Clegg,en Manbooker bok jeg skal lese sammen med Elida.

 

BØKER KJØPT

Det ble en liten snoperunde denne måneden også , og 3 nye bøker fikk lov til å flytte inn.

  1. Ladvine av Marie NDiaye
  2. Frokost på Tiffany av Truman Capote
  3. Togdrømmer av Denis Johnson

 

Jeg var så heldig å vinne et gavekort hos Elida i forbindelse med Verdens bokdag forrige helg og da var det bare å hive seg inn i nettbutikken å plukke med meg en bok. Jeg har mange bøker på ønskelisten, men denne gangen stod valget mellom den siste boken til Jhumpa Lahiri, In other words  og Togdrømmer av Denis Johson, og denne gangen var det Johnson som trakk det lengste strået.  Boken blir sammenlignet med både A whole life av Robert Seethaler og Stoner av John Williams. Det MÅTTE bare bli den, Lahiri får vente litt.

 

 

I tillegg har jeg fått et par leseeksemplarer fra ulike forlag.

 

FRA BOK TIL FILM / FILM

Everest

Tidligere denne måneden så jeg dokumentarfilmen «Everest», og den anbefales! på det sterkeste!

 

Kvinnen på Wildfell Hall

Har lest boken denne måneden og ser frem til å se filmatiseringen. Dette er en miniserie i tre episoder og finnes i sin helhet på youtube.

 

 

 

 

KOM MAI DU SKJØNNE MILDE

Herlig å tenke på at de glade mai-dager er her hvert øyeblikk  og her i Bergen har vi hatt noen nydelige vårdager den siste uken og måtte det bare fortsette! Merker at det begynner å krible litt i fingrene etter å plante litt blomster i krukker og bed, men siden altanen ikke er klar ennå så får jeg nøye med med et par krukker utenfor gatedøren.

Jeg håper at leselysten holder seg på samme nivå som den har gjort denne måneden for jeg har mange bøker jeg gleder meg til å lese og vil så gjerne gjøre et skikkelig innhogg i bunken som står og venter.

Jeg har sovet dårlig i natt for mine tanker har gått til de 13 menneskene som mistet livet i den tragiske ulykken på Turøy i går, og ikke minst så går mine tanker til de som nå har mistet en av sine kjære <3. Det minner oss om hvor skjørt livet egentlig er og hvor fort alt kan være over, og jeg håper inderlig at de finner de to som fortsatt er savnet slik at familien kan få en grav å gå til.

 

 

ØNSKER DEG EN FIN LESEMÅNED I MAI !

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Begge deler av Ali Smith

Når du ikke har noe, så har du i hvert fall alt som er av det.

begge deler
«Begge deler» eller «How to be both» har jeg lest i forbindelse med mitt «Booker-prosjekt» og denne  var på kortlisten i 2014. Denne inngår også i mitt prosjekt om å lese  Baileys women`s prize for fiction vinnere.

Dette er overhodet ingen lettlest bok, men opplevde at det var enda vanskeligere å skrive om den i ettertid. Ikke fordi boken i seg selv gjorde det vanskelig men fordi jeg ble veldig engasjert og det var så mye jeg ville hatt med, så jeg har virkelig prøvd å fatte meg i korthet her.

Boken består av to historier som på en eller annen finurlig måte vrir seg om og i hverandre og hvor karakterene på en måte eksisterer i hverandres fortellinger til tross for at de levde med over 500 års mellomrom. Ja, man kan trygt kalle Ali Smith en leken forfatter, og er hun slik i de andre bøkene også så har jeg virkelig mye godt i vente for dette er nemlig mitt aller første møte med forfatteren som etter kun denne boken er i ferd med å bli en ny favoritt hos meg.

Den ene historie finner sted i nåtid mens den andre på 1400-tallet.
Nå vet ikke jeg om dette er tilfellet også i den norske oversettelsen men i den engelske utgivelsen så finnes det to ulike utgaver, en hvor den nyere historien kommer først og den eldste sist,og en utgave hvor det er omvendt. Hvorfor de har gjort det slik er høyst usikkert, men uansett så har jeg lest en utgave hvor den nyeste historien, den om George kommer først. Men kanskje det rett og slett har med tittelen på boken å gjøre, dette med how to be both eller begge deler som man finner igjen flere steder i løpet av romanen, at ting ikke alltid trenger å være slik man tror ved første øyekast.

Georgia eller George som hun kalles er en 16 år gammel pedantisk jente som har nettopp mistet moren sin når boken starter og er i stor sorg. George går til Mrs. Rock, en rådgiver på skolen for å snakke om det hun går gjennom. Hun har en mindre bror hun tar seg av, og faren valgte å slukke sorgen etter tapet med alkohol. Moren,Carol Martineau, hadde økonomi utdannelse og jobbet blant annet som journalist, og var en nettgeriljaaktivist. Hun var overbevist om at hun ble overvåket på grunn av jobben hun gjorde. Hun var også over gjennomsnittet interessert i kunst, og da særlig fra renessansen og en viss Francesco del Cossa fra Italia.

George tenker mye tilbake på den tiden da moren levde og ikke minst tenker hun tilbake på den siste ferien de hadde til Italia og til byen Ferarra for å besøke det freskodekorerte palasset  Palazzo Schifanoia, hvor blant annet nevnte Francesco del Cossas April -allergori er å finne.

George får etter hvert  en ny venninne i medeleven Helena, og i forbindelse med et skoleprosjekt bestemmer de seg for å skrive om denne renessansemaleren som moren var så hektet på. I London henger maleriet St.Vincent Ferrer(se bilde under) og i forbindelse med dette prosjektet vil George finne ut hvor mange som stopper opp for å se på dette verket og hvor lenge de eventuelt blir stående, for å finne dette ut setter hun seg  et sted i galleriet hvor hun har utsikt til verket hans. Når hun sitter der dukker en venninne av hennes avdøde mor opp, en Lisa Goliard. Og akkurat denne historien om Lisa likte jeg veldig godt uten at jeg skal utdype dette noe nærmere nå.

Faren til George er ute. Det er bedre enn at han er hjemme og står dritings på kjøkkenet og slår av og på ting. Henry sover. Hun har akkurat vært inne og sett til ham;han var død for denne verden, men ikke så død som ordet død betyr når det betyr, altså, død.
Dette blir det første året moren ikke er i live siden det året moren ble født. Det er så opplagt at det er teit bare å tenke på det, og likevel å forferdelig at man ikke kan la være å tenkte på det. Begge deler på en gang.

S.3-4

Den andre historien handler som du sikkert har gjettet om freskomaleren  Francesco del Cossa,sønn av en steinhugger fra Ferrera, og som man regner med levde fra ca 1436-1477.
I dette kapittelet som også heter «En» får vi Francesos historie fra han var barn og frem til han var voksen. Kapittelet begynner med at han ser George der hun sitter foran St Vincent Ferrer i galleriet og han prøver å ta kontakt med henne.

En del av historien som forfatteren forteller her er sann, men hun har tydeligvis tatt seg kunstneriske friheter for hun har nemlig gjort Francesco om til en jente som kledde seg ut som en mann for på den måten å kunne arbeide med det eneste hun ville jobbe med, malerier. Foreldrene samtykket til dette, og faren ordnet med et sted til henne i hagen hvor hun kunne jobbe med kunsten sin når hun ikke hjalp faren på hans jobb. At hun kledde seg ut som en gutt bød etter hvert på flere både overraskelser og prøvelser for Francesco når en han jobbet for bestemte seg for å spandere en dame på ham i et gledeshus så ble det vel bare et tidsspørsmål hvor lenge hemmeligheten kunne forbli nettopp det- en hemmelighet. Francesco ble ikke anerkjent som den store maleren han tydeligvis var, og han klaget på lønnen sin og forlangte å få bedre betalt, dette gjorde Francesco i virkeligheten også og valgte av den grunn å flyttet fra Ferrera til Bologna hvor han mest sannsynlig bodde til han døde.

Disse to fortellingene er vidt forskjellige, men jeg likte dem godt begge to, for der George sin historie var noe vond og sår,men høyst interessant var Fransceco sin både spennende og fascinerende og i denne delen av boken var jeg ikke kommet langt av gårde før jeg måtte google for å få et visuelt bilde av maleriene hans.

Disse to karakterene har en del til felles med hverandre. De mistet begge to moren sin som veldig ung. George, en jente med et guttenavn som kallenavn, og kanskje er hun en litt  guttejente også. Francesco trodde første gang han så henne at hun var en gutt. Francesco på sin side er en jente som kler seg ut som en gutt og har tatt seg et guttenavn.Begge har drømmer og kunstneriske evner.

Jeg lurer på hvor den er, grava til far, og hvor min egen grav, da gutten setter seg opp, stiller seg opp foran huset til kvinna, løfter den hellige votivtavla si med begge hender liksom mot himmelen, opp i høyde med hodet som en prest som løfter brødet, for dette stedet er fullt av folk som har øyne men velger ikke å se, som snakker inn i hånda si mens de peripaterer med disse votivene, noen så store som ei hånd, andre så store som et ansikt eller et helt hode, viet til helgener kanskje, eller til hellige, og de ser på og prater til eller ber til disse tavlene eller ikonene hele tida ved å holde dem inntil hodet eller stryke på dem med fingrene og stirre bare på dem, noe som må bety at de er i djup vånde, når de vender seg bort fra verden og hengir seg til ikonene.

S.181

Det er så fascinerende med fortellinger hvor man underveis eller i etterkant blir sittende å søke på internett i et forsøk på å finne ut litt mer om det som blir fortalt. Prøve å finne ut hva som er fiksjon og hva som er sannhet. Selv om maleren Fransesco del Cossa  har levd, tviler jeg heller meget sterkt på at han opprinnelig var en kvinne kledd ut som en mann for å kunne gjøre det han likte aller best her i verden – å male. Men et originalt fortellerknep av forfatteren og forsterker vel bare hva hun prøver å formidle til leserne, at man kan være litt begge deler på mange måter. At ikke alt er som man først tror, at det er mer enn bare det man kan se med det blotte øye, og historien om Lisa, morens venninne er også et godt eksempel på det.

Min første tanke var at historien om Francesco rett og slett er skoleprosjektet til George og  Helena, de skulle jo skrive om ham. Etter hvert som jeg leste løp fantasien min nesten litt løpsk og èn av tankene var at Francesco kunne være George, og på en måte kan det jo det, om hun har skapt ham i form av fortellingen. Moren hennes hadde stor tro på at datteren er en kunstner og denne setningen går igjen flere steder: Tenk litt på denne moralske nøtten, Forestill deg det. Du er kunstner.
Så kanskje var George en ukjent men flink kunstner i et tidligere liv?

Det er ikke ofte bøker engasjerer meg på akkurat denne måten som denne har gjort, jeg ble utrolig fascinert av både fortellerkunsten ,språket og måten hun har lagt opp handlingen på.

At denne boken har vært nominert til Bookerprisen tidligere og vant Baileys women`s prize for fiction i fjor er ikke det minste rart for dette var en meget bra bok. Liker godt når de blander litt historie og folk som har levd inn i fiksjonen og lager noe helt eget ut av det.
Ali Smith er en forfatter jeg definitivt skal lese mer av og jeg vil gjerne ha tips til andre bøker av henne som det er verd å ta en titt på, så SKRIK gjerne ut i kommentarfeltet.

Boken anbefales!

Edit : Få gjerne med deg Har du lest sin fine omtale av den engelske utgaven!

Francesco-del-Cossa-XX-St-Vincent-Ferrer-1473-XX-National-Gallery-London

St. Vincent Ferrer

 

man2014


Forlag: Oktober
Original tittel: How to be both
Norsk tittel: Begge deler
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen MNO
Format: Innbundet
Sideantall:295
Utgitt:2014
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Smith-Ali

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. How to be both er hennes sjette roman.  Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

HILSEN BEATHE

Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin

håndbok for vaskedamerForfatteren Lucia Berlin eller Brown som hun egentlig het skrev 76 noveller i sitt liv og i denne samlingen  finner man 28 av dem. Når jeg leste Rose -Marie sin fine omtale for en tid tilbake så bet jeg meg merke i at hun anbefalte å lese etterordet før man tok fatt på novellene fordi man her får et godt inntrykk av forfatterens liv og hva hun slet med, noe som gjenspeiles veldig i novellene hun skrev. Og jeg kan ikke annet enn å anbefale det videre så om du skal lese denne samlingen så anbefaler jeg deg å lese etterordet like etter at du har lest forordet som er skrevet av Lydia Davis og tar for seg forfatterskapet til Berlin.

Lucia Berlin ble født i 1936 i Alaska, faren hennes jobbet som gruvearbeider, og Lucia tilbrakte dermed store deler av sin tidlige barndom i gruvebyer og leire i Idaho, Kentucky og Montana. Når faren hennes dro i krigen i 1941  flyttet moren med barna, Lucia og den yngre søsteren hennes, til El Paso for å bo hos bestefaren deres som var en anerkjent men dog alkoholisert tannlege.
Som tiåring utviklet Lucia skoliose som hun slet med resten av livet og som ofte gjorde det nødvendig for henne å gå med korsett.
Det var mye alkoholisme i denne familien og Lucia slet også med dette gjennom store deler av livet. Hun  har jobbet som high school-lærerinne, sentralbordoperatør, helsesektretær, vaskedame, dette er yrker som karakterene i denne samlingen også har.
Lucia Berlins yngre søster døde av kreft og i flere av novellene har karakteren en søster  som har kreft. Jeg kommer ikke utenom å tenke at forfatteren har tatt med mye fra sitt eget liv inn i novellene, noe jeg vil tro er vanlig at forfattere gjør.Men jeg syntes det kom veldig tydelig frem her.

Novellen Uhåndterlig handler om en alkoholisert alenemor som er full av abstinenser og som stikker fra barna sine midt på natten for å kjøpe flere spritflasker. I sørgetid jobber hun som vaskedame og en av kundene hennes har nettopp gått bort, og hun skal naturlig nok være med å vaske og tømme huset.Mannens voksne barn som ikke har vært noe flink til å besøke faren etter morens død, begynner å mimre tilbake til den tiden de alle bodde der og  kommer etter hvert frem at de sliter litt med dårlig samvittighet for ikke å ha besøkt faren så mye.

I det siste har jeg vasket hus der noen nettopp har dødd. Vasket og hjulpet med å sortere de eiendelene folk skal ha eller som skal til Fretex. Arlene spør alltid om de har noen klær eller bøker til Hjem for jødiske foreldre der moren Sadie bor. Det er deprimerende oppdrag. Enten  vil alle slektningene ha alt og krangler om selv den minste lille ting, et par fillete bukseseler eller en kaffekopp. Eller så vil ingen av dem ha noe å gjøre med hele huset, så jeg bare pakker ned alt sammen. Det stusselige i begge tilfeller er hvor liten tid det tar. Tenk deg om. Hvis du skulle dø….jeg kan bli kvitt alt du eide på to timer, maks.

S.175

De fleste novellene gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte men jeg har lyst til å trekke frem den som heter Tigerbitt og handler om en kvinne som drar til en klinikk for å ta abort, og jeg fikk en helt ekkel følelse av det stedet som ble beskrevet. En gammel lege gikk rundt i sovesalen og undersøkte alle jentene som var der for å få utført abort og metodene han brukte virket både skremmende og ikke etter boken for å si det mildt.

I Carpe Diem opplever hun å komme til vaskeriet med haugevis av klær som skal vaskes og fyller i tre maskiner fulle, og når hun kommer tilbake til maskinene  etter at hun har vekslet putter hun penger på andre  maskiner, med det til følge at hun ikke fikk vasket sine  klær mens en annen kunde måtte vente på at klærne hans ble vasket en gang til. Hun hadde ikke mer penger til såpe og havnet sånn sett i en lei situasjon. Kunden som fikk klærne sine vasket for andre gang blir sur og lei seg, og ikke vet jeg hvem det egentlig ble verst for av dem.

 

Jeg har atter en gang gjort den tabben med å vente med og skrive omtale, slik at når jeg skriver dette har jeg ikke den følelsen i kroppen som jeg hadde når jeg leste disse novellene og det skulle jeg ønske at jeg hadde for jeg vil og håper jeg  får frem hvor fantastisk bra disse novellene er.

Uansett så var det ingen dans på roser for noen av disse kvinnene i novellene, forfatteren skildrer verken landskap eller miljø noe særlig, her er det flat pedal og det er bare å henge med, og hun legger ingenting i mellom. Det er rått og brutalt, akkurat slik jeg har på følelsen at hennes eget liv også var.

Måten hun formidler på og ikke minst det hun formidler forsterker min teori om at veldig mye av dette er selvopplevd. Hun begynte tidlig å skrive og fikk sin første publisering i et magasin når hun var 24 år gammel.  Men det var først i fjor høst at novellene hennes ble anerkjent,11 år etter hennes død. Det var synd  forfatteren selv ikke fikk oppleve å se hvor populære novellene hennes har blitt. Novellene skrev hun i perioden 1977- 1999.

Jeg håper inderlig at forlaget som har gitt ut denne samlingen har planer om å gi ut resten av novellene hennes også.For jeg vil ha mer!

Lydia Davis skriver blant annet dette om forfatterens noveller i forordet: Lucia Berlins noveller er elektriske, de summer og spraker som når strømførende tråder møtes. Og de ordene er jeg helt enig i!
Novellesamlingen anbefales både varmt og inderlig!

 


Forlag: Oktober
Original tittel: A manual for cleaning
Norsk tittel: Håndbok for vaskedamer
Forfatter: Lucia Berlin
Oversetter: Vibeke Saugestad,MNO
Format: Leseeksemplar
Sideantall: 300
Utgitt: 2017
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

lucia-berlin-death-dave-cullen

Lucia Berlin ( 1936-2004) var en amerikansk novelleforfatter, som dessverre ikke fikk oppleve at hennes noveller nådde ut til så mange som de har gjort det siste året.

 

HILSEN BEATHE

Fie faller av Therese Aasvik

fie faller
Boken ble lansert tidligere denne uken og jeg var så heldig at de hadde den ledig på eBokBib, da var det ikke annet å gjøre enn å laste ned et eksemplar.

 

Hovedpersonen i «Fie Faller» er naturlig nok Fie, som er godt gift med Håvard og sammen har de to barn, Amanda på 13 og Bastian på 4.
Hun er utdannet  innen interiør og når de tok over huset etter hans foreldre ute på Snarøya fikk hun ansvaret for å innrede huset.

Hun jobber deltid i en interiørbutikk som en av hennes venninner driver, forøvrig er venninnene hennes stort sett koner av kameratene til Håvard og som han har kjent siden barndommen.

Det er disse venninnene Fie streber etter å nå opp til, være like god som, og i sin iver etter å gjøre dette så kan man vel trygt si at det hele tar litt vel mye av.
Fie er en person som retter på barnetegningene før hun henger dem opp slik at de skal ta seg litt bedre ut, og barneselskapene hun holder hjemme så en nesten tro var et større arrangement.Når de har vinklubb i venninnegjengen underholder hun dem med på – kanten- historier som naturligvis er oppdiktet.
Enda hun kun jobber to dager i uken så har hun sett seg nødt til å ansette en aupair som hjelper henne med huset og barna.

Det er ikke der den skal stå. Sånt skjer jo, men det var ikke der den skulle stå. Fie hadde forklart, laget skisse av kakeflaten, plassert alle elementene i rett avstand til hverandre med eksakte mål. Selve marsipanballerinaen er nydelig, virkelig forseggjort med tutuen og det lille ansiktet, akkurat som på forsiden av Carlos Lischettis sukkerkunstbok, den ligner faktisk på Amanda.

S.5

 

Når alt virker nesten for godt til å være sant så er det som oftest det, for man merker fort at det er noe som skurrer her.  Det går ikke lang tid før fasaden sprekker. Håvard ser henne ikke lenger, og Amanda henvender seg som oftest til faren når det er noe, og er oppgitt på moren. Fie på sin side forstår ikke hvorfor de ikke ser at hun prøver så godt hun kan å «please» alle uten at det ser ut til å være godt nok.

Fie finner  etter hvert ut at Håvard har en annen kvinne og når hun finner en lapp med navn og telefon nr bestemmer hun seg for å søke det opp på internett, og til sin forbauselse så hadde han ikke funnet seg en mye yngre blondine, men en som var eldre og den totale motsetningen av Fie.

 

Du må akseptere at ting går opp og ned, sier han. -Du kan observere se forskjellige følelsene i deg med kjærlighet. Ikke vær så redd for noe som gjør vondt.
Fie smiler svakt, kjenner tyngden i brystet lettet litt. Det Natta sier, minner om ting Håvard har sagt, men dette virker mer fornuftig. Mer forståelig.

Du er heldig, sier hun og begynner å plukke opp skårene fra gulvet.
Nei!utbryter han. Ikke heldig. Men ikke dum nok til å henge lykken min på sånne små knagger, sier han, plukker opp knaggrekken og gir den til henne.

Den veier nesten ingenting.

S.167

 

Jeg kjente meg veldig igjen i Fie selv om jeg ikke har gjort de samme valgene som henne, men vi alle er vel ute etter å gjøre en god nok jobb, både som ektefelle og mor. Vi vil alle skape et hyggelig hjem for familien og av og til er det slik at noen streber litt mer etter perfeksjon enn andre, det er lett å la seg rive med.

Selv om jeg syntes at Fie var litt vel opphengt i at alt skulle være så perfekt så fikk jeg tidlig sympati med henne, og kjente igjen mange av de følelsene hun etter hvert satt med

Det er herlig å se  hvordan forfatteren har satt ting på spissen og så til de grader på kornet, og karakteren fikk gjennomgå til tusen. Samtidig så er det troverdig for jeg vet at det finnes  slike som Fie der ute, de som blir så opphengt i den perfekte fasaden at de et øyeblikk glemmer hva som egentlig er viktig her i livet. Det var noen rørende scener med mor og barn og da satt ikke tårene langt unna her. Så forfatteren var god til å få frem følelsene her hos meg i hvert fall.
Boken er lettlest og det var et godt driv i handlingen uten et eneste kjedelig øyeblikk, jeg skulle bare begynne på boken en kveldsstund men plutselig var klokken 0230 og siste side var lest.
Meget fornøyelig lesing og en fin debut av forfatteren.
Anbefales!

 

 

 


Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Fie Faller
Forfatter: Therese Aasvik
Format: Ebok
Sideantall: 215
Utgitt: 2016
Kilde: eBokBib

Forfatter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Therese Aaasvik  er født i 1974 og bor i Oslo. Hun har studert kommunikasjon ved University of North Dakota, og har bodd og jobbet sju år i USA. Hun har bakgrunn som Art Director, designer og tekstforfatter, og er også billedkunstner. Fie Faller er hennes debutroman. (Bilde har jeg lånt på forfatterens nettside.)

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Prosjekt Rosie av Graeme Simsion

prosjekt rosie
Det er verdens bokdag i dag og jeg har brukt deler av dagen til å lese romanen Prosjekt Rosie.

Forfatteren skrev den opprinnelig som et filmmanus men gjorde den senere om til en roman.

Hovedpersonen i Prosjekt Rosie er den 39 år gamle professoren i genetikk ved universitetet i Melbourne, Don Tillman. Han er strengt opptatt av at hele livet skal styres av fastlagte rutiner ned til minste detalj og har skjemaer for det meste. Ved bokens begynnelse skal han holde et foredrag om Aspergers syndrom og selv om han tydeligvis har kunnskap om emnet som genetiker og professor så streifer det ham ikke at han har mange av de typiske symptomene selv.

Han liker seg ikke i sosiale settinger og har få venner, og slik har det vært i hele oppveksten. Nå som han nærmer seg 40 og fremdeles er singel så kjenner han på savnet etter en kjæreste og dette vil han gjøre noe med, dermed har han bestemt seg for at han vil gifte seg men han vet bare ikke med hvem ennå.

Gene og Claudia prøvde en stund å hjelpe meg med koneproblemet. Men tilnærmingen deres var dessverre basert på det tradisjonelle datingparadigmet, som jeg tidligere hadde gått bort fra på basis av at sjansen for å lykkes sto i et misforhold til anstrengelsen og alle de negative erfaringene. Jeg er trettini år gammel, høy, intelligent, og i god form, med relativt høy sosial status og en inntekt over gjennomsnittet som assisterende professor. Logikken tilsier at jeg burde ha virket tiltrekkende på et bredt spekter av kvinner. I dyreriket ville jeg utvilsomt ha klart å forplante meg.

S.9

«Prosjekt kone» er et faktum og for ikke å bruke unødig tid på kandidater som ikke egner seg har han laget et  spørreskjema på hele 16 sider som hver av kandidatene må fylle ut. Han stiller listen meget høyt og de aller fleste ser ut til å falle gjennom…
Men en dag dukker Rosie opp uanmeldt på kontoret hans og trenger hjelp til sitt eget prosjekt- hun er nemlig på leting etter sin biologiske far og siden han  går med på å hjelpe henne tilbringer de mye tid sammen.
Don oppdager snart at hun gjør mange av de tingene som i følge listen hans ikke «kvalifiserer»som noe koneemne, hun røyker, drikker, kommer for seint til avtaler for å nevne noe…

Jeg fant ut at ti stillinger ville være nok i første omgang. Jeg kunne lære meg flere hvis det første møte var  vellykket. Det tok ikke lang tid – mindre tid enn å lære seg cha-cha-cha. Målt i belønning for strevet ville sluttresultatet utvilsomt gå dansingen en høy gang, og jeg gledet meg veldig til å sette treningen ut i live.

S.181

Min «guilty pleasure» her i livet er at jeg elsker å se på romantiske filmer og jeg kan se de opp igjen mange ganger etter hverandre, jeg blir aldri lei. Akkurat nå er det en som heter Paul Greene som er «helten» min og han har spilt i 3 ulike romantiske filmer det siste året og jeg skal ikke si hvor mange ganger jeg har sett de filmene de siste ukene så hver snill og ikke spør.
Å lese «Prosjekt Rosie» var nesten som å se en slik romantisk film, den følger den samme malen som filmene pleier og det er forutsigbart til tusen men det er liksom helt greit likevel.

Jeg har storkost meg med boken og ledd godt mange ganger, et godt tegn for at boken har god underholdningsverdi, men denne boken har mer enn det. For det er nemlig et alvor i bunn her også som er interessant og til tider litt sårt å lese om.

For selv om forfatteren aldri setter Don i noen bås, eller gir ham aspereres diagnosen så kommer det tydelig frem at han har symptomer som er forenelig med syndromet og jeg følte at jeg fikk et godt innblikk i hvordan det ville være å leve med denne diagnosen.
Samtidig så syntes jeg at Don takler endringer i rutinene sine bedre enn det jeg hadde forventet meg av en person med asperges men kanskje dette er individuelt? Og strengt tatt er jeg ikke noen fagperson innenfor område heller.
Forfatteren har vært flink å skape troverdige karakterer og romanen består av masse lun humor akkurat som jeg liker det. At den har denne alvorlige undertonen gjør den bare enda mer troverdig i mine øyne, og jeg tenkte underveis at denne hadde gjort seg som film. Ikke ante jeg da at den opprinnelig hadde vært et filmmanus. Sony har kjøpt rettighetene og jeg håper den dukker opp på  lerretet snart.
Jeg kunne ikke unngå å bli glad i Don, for et herlig menneske.

Boken anbefales!

Autismeforeningen har anmeldt boken og det var interessant lesing, og Kari har skrevet en bloggomtale om boken her.

 

 


Forlag: Aschehoug
Original tittel: The Rosie project
Norsk tittel: Prosjekt Rosie
Forfatter: Graeme Simsion
Oversetter: Alexander Melli
Format: Innbundet
Sideantall: 333
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Graeme_Simsion

Graeme Simsion er  født på New Zealand men bor i Australia. Han er dramatiker, manusforfatter og forfatter, og har tidligere jobbet i IT-bransjen. Han har skrevet bøker om datamodellering og har skrevet en rekke novellesamlinger, og manus. Prosjekt Rosie er hans debutroman.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Tre på rappen med eBokbib

Ebokbib er fint å bruke, men for meg som enkelte ganger  ligger etter med omtalene av bøkene jeg leser, så er det kjedelig når de plutselig er borte fra brettet når jeg endelig finner ut at nå skal jeg skrive omtale!
På to av bøkene finner jeg ikke igjen notatene mine så her blir det synsing ut i fra hva jeg husker, og eventuelt lenke til en mer utfyllende omtale fra en annen blogger.

 

glassjenta

Glassjenta hørte jeg på lydbok i begynnelsen av april og det er en dokumentar om «Ida», en 15 år gammel jente som i 2 år er under omsorg av barnevernet. Dette er en utrolig rystende fortelling som jeg anbefaler deg å høre, og dessverre så er det ikke en enestående sak. Jeg vil tro at de aller fleste i barnevernet og på institusjoner gjør en viktig og bra jobb, men der som andre steder vil jeg tro at det blir gjort feil.
Det er grusomt å lese om barn og unge som ikke har det bra og som på en eller annen måte trenger litt ekstra hjelp. Men hva da når den hjelpen de får, eller skal ha ikke føles som det? Dette er et tung og vanskelig tema å snakke om, og jeg vil tro at de som jobber med dette slett ikke har noen enkel jobb.

Med bok og palett har skrevet en noe mer utfyllende omtale av denne og ikke minst så anbefales dette blogginnlegget.

 

kvit katt i snøen

 

Kvit katt i snøen – består av Haikudikt, som er en japansk diktform som skal følge et spesielt mønster. Jeg syntes at dette var en helt grei og tilgjengelig diktsamling hvor vi følger mennesker og det norske landskapet gjennom alle de fire årstidene. Lattermild har mye mer kunnskap når det gjelder denne diktformen enn det jeg har og hennes innlegg kan du lese her.

Diktsamlingen er utgitt på Cappelen Damm og kom ut nå i år.

 

alt som teller

Alt som teller- er forfatterens debutbok  og er en ungdomsroman. Vi treffer 12 år gamle Petra som nettopp har begynt i syvendeklasse. Hun bor sammen med moren sin som hun velger å kalle Malin i stedet for mamma.

Petra lider av tvangstanker og må utføre visse ritualer for at alt skal bli «riktig», og for det meste klarer hun å takle hverdagen.  Hun hater for eksempel primtall, og hun fordrar ikke vann, eller at sko rører hverandre når de står oppstilt.
Hun må etter hvert gå til en psykolog i PP-tjenesten for disse utfordringene sine, og han hjelper henne å møte frykten sin.

Det går fint helt til hun møter Thomas på 13 og blir forelsket, eller får «bruspulver i hjertet» som hun sier.

Jeg syntes forfatteren har en særegen stemme og hun skriver godt. Jeg ble glad i Petra og jeg tror på henne. Det er en kort og fin bok om vennskap og kjærlighet.

Boken anbefales!

 

Særlig to av bøkene hadde «fortjent» å få et eget innlegg og det er det jeg liker aller best selv, samtidig må det være lov og helt greit å ty til denne type nødløsning også.

 

HILSEN BEATHE

Mysteriet Lisandra P av Hèlène Grèmillon

mysteriet lisandra p
For et par år siden leste jeg forfatterens debutbok Den fortrolige som var en roman jeg likte veldig godt og derfor hadde jeg høye forventninger til hennes nye roman som er basert på en sann historie.

Handlingen er lagt til Buenos Aires i 1987 med andre ord i årene like etter de «mørke årene» i latinamerikansk historie. I 1976 kuppet den militære juntaen landet og over en periode på 7 år forsvant så mye som over 30 000 mennesker. De ble bortført, torturert og drept under diktaturet. Disse menneskene ble kalt Desaparecidos ( forsvunnet) fordi de millitære makthaverne forsøkte å skjule sine ugjerninger ved å si at disse menneskene rett og slett hadde forlatt Argentina.

Mange av disse ble fløyet ut til åpent vann hvor de over Rio del la Plata ble kastet levende ut av flyet.
Mødre av disse mange ofrene krevde å få vite hva som hadde skjedd med deres barn, og hver eneste uke møtte det opp en gruppe mødre opp foran presidentpalasset i et forsøk på å få svar, samt å få trøst hos hverandre.
«Mødrene på maiplassen» er et faktum og så sent som i 2009, møtes de fremdels foran palasset hvor de har fredelige demonstrasjoner. Etter hvert ble det kjent for disse mødrene at de hadde ukjente barnebarn der ute. Så mange som 500 gravide torturofre ble drept i fangenskap og barna deres ble gitt vekk til politi og offiserer. 82 av disse barna er blitt funnet, og det arbeides fremdeles for at resten skal komme til rette.

Med dette som bakteppe er det duket for en gripende og spennende roman, eller hva?

Mysteriet Lisandra P er fortellingen om Lisandra som i bokens begynnelse blir funnet drept utenfor blokken hvor hun bor sammen med mannen sin, psykoanalytikeren, Vittorio P, som umiddelbart blir arrestert mistenkt for ugjerningen. Han hevder hele tiden sin uskyld, og Eva Maria, en av pasientene hans tror heller ikke at han kan ha drept sin egen kone, og bestemmer seg for å hjelpe ham.

Lisandra var vakker, merkverdig vakker, og det skyldtes verken øyefargen, hårfargen eller huden, hun var barnlig vakker, ikke i kroppen som var så feminin, men i blikket, i gestene, i den sorgtyngede furtenheten, jeg visste med en gang at barnet i denne kvinnen ikke var dødt, jeg var lamslått over hennes måte å elske på, ut over hennes kjærlighet til denne mannen, hun var en elskende kvinne, hun elsket kjærligheten, jeg hørte på henne, mannen hun elsket, virket helt vidunderlig.
«Ikke snakk om ham, Lisandra, snakk om deg selv.»

S.12

Eva Maria har i fem år gått i terapi etter at juntaen kidnappet og drepte datteren hennes, i dyp sorg over tapet på sin datter «ser» hun ikke lenger tenåringssønnen sin og er sid på flasken for å si det mildt. Det kommer tydelig frem at hun sliter med et stort mørke inne i seg.
Hun har det for seg at det må være en av Vittorios andre pasienter som har drept konen hans, og i den forbindelse tar hun med seg noen lydkassetter hvor Vittorio har spilt inn den siste samtalen han har hatt med hver og en av pasientene. Vi får møte tre av dem i hver sitt kapittel i boken, og først er det Alicia som skal skilles fra mannen fordi han har vært utro og hun er forbanna fordi han ikke vil ligge med henne lenger.
Deretter er det Felipe som har vært i juntaen, og som sliter med sorg etter broren.
Sist ut er Miguel, en pianist som blir torturert av juntaen og som sliter etter tapet av kona.
Det viser seg at alle tre kunne hatt motiv for å ta Vittorios kone ad dage, så hvem av dem er det?
Lisandra får etterhvert også ordet og den delen var det mest interessante i hele boken, og her fikk vi servert mysteriet knyttet til henne.

 

Dette er jo den berømte «andreboken», den som ofte er vanskelig for en forfatter å få helt til. Og det merkes for jeg syntes ikke at hun fikk det til, denne boken skuffet meg rett og slett. For det første så virket det usannsynlig at psykologen skulle gi en av pasientene tilgang til andre pasienters lydbånd,selv om han var i en desperat situasjon. For det andre var det veldig mye frem og tilbake både i tid og fortellerstemmer, og dermed vanskelig å orientere seg om hvem som snakket til enhver tid.

For det tredje så kjøpte jeg rett og slett ikke slutten, og selv om det var tildels en gripende forhistorie her så ble det rett og slett bare for dumt at det endte på den måten det gjorde.
Her stod de logiske bristene i kø, og det kunne nesten virke som forfatteren plutselig hadde veldig hastverk med å bli ferdig. Jeg kjedet meg mens jeg leste men jeg undrer meg på om forfatteren også begynte å kjede seg mens hun skrev.

For det fjerde ble det litt vel mange gjentakelser underveis slik at jeg flere ganger satt med følelsen av at dette har jeg lest før. De samme setningene om igjen to-tre ganger i løpet av samme side forekom også.

Dette kunne vært en god historie for potensiale ligger egentlig der med det bakteppet og temaene som ligger til grunn, og legger jeg godviljen til så var det et par sekvenser som var gripende. Men langt i fra nok til å redde inntrykket mitt av boken, nei, dette ble dørgende kjedelig. Jeg ble mest grepet av det jeg leste når jeg googlet om temaene i etterkant og fant ut hva juntaen gjorde i virkeligheten. Ser at noen betegner denne som en psykologisk thriller men den betegnelsen er ikke jeg helt enig i.

Jeg vet av erfaring at forfatteren kan bedre enn dette, så om hun skriver en bok til så kommer jeg sikkert til å lese den, og heller sette denne på kontoen for «feilskjær».

 

 


Forlag: Aschehoug
Original tittel: La garconnière
Norsk tittel: Mysteriet Lisandra P
Forfatter: Hèlène Grèmillon
Oversetter: Agnete Øye
Format:Innbundet
Sideantall:329
Utgitt:2013
Min utgave: 2016
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Gremillon-Helene

 

Hèlène Grèmillon er født i 1977 og er en fransk  forfatter. Hun har studert litteratur og historie, og jobber nå som journalist. Mysteriet Lisandra P er hennes andre roman.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Nye Muriel

Farger og fugler, fantasi og frihet

Marta Breens blogg

Hele Norge baker ikke

Sukkerrør

En blogg om bøker

Alureliterature

En blogg om bøker

Labbens bokblogg

There is no surer foundation for a beautiful friendship than a mutual taste in literature - P.G. Wodehouse

amylin's book chatter

En blogg om bøker

The Girl Who Reads

En blogg om bøker

Stjernekast

En blogg om bøker

Tjuetre 06.Com

En Bergenser leser bøker

rettfrahjerteblog.wordpress.com/

Straight from my heart

Kulturbloggen til guffen

En blogg om bøker

ebokhylla mi

En blogg om bøker

Bokelskerinnen

Med blikket på aktuelle bokutgivelser i inn-og utland

forfatterwannabe

drømmen om min roman i din bokhylle

Tea, Books & Gilmore Girls

En blogg om bøker

Forfatterfrue

Der ting som kyss og nyslått gress, sveler og nakne netter får plass. Men også motet til å kjempe, reisen fra syk til friskere og evnen til å "leve med".

Astri utan D

Film. Bøker. Musikk. ++

Alt du vet er feil

En blogg om bøker

Heges bokverden

En blogg om bøker

Endast Eböcker ...

En blogg om bøker

koffiehart

En blogg om bøker

Lesenyter

En blogg om bøker

✰ Skorpionen's hjørne

En blogg om bøker

Ariel

En blogg om bøker

Tones bokmerke

En blogg om bøker

Kort møte

Run mad as often as you choose, but do not faint

Les! Lue!

Norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk - Norjalaista kirjallisuutta suomeksi ja suomalaista kirjallisuutta norjaksi

Huset ved sjøen

Tanker om laust og fast

Hilsen fra Muscat!

En blogg om livet mitt i Oman

Lottens Bokblogg

Lottens tankar och funderingar om berättande i litteratur och film

lesehestkokken

bøker, vin & mat

My Criminal Mind

~En Bokblogg

Elise Cathrin

Alltid på eventyr med ei bok i handa!

EllenGry

Write - Laugh - Love -Cry - Smile and Live

Läsa och Skriva

Ett personligt bloggiversum om litteratur och skapande.